Familieintegrering samarbeid med familiene i PPU trine lise bakken Ph.d. Cand.san. / forsker

Transkript

1 Familieintegrering samarbeid med familiene i PPU trine lise bakken Ph.d. Cand.san. / forsker 1 trine bakken 2012

2 Psykiatrisk avdeling for personer med utviklingshemning / autisme Psykiatrisk spesialistavdeling OUS Primært i helseregion Sør-Øst. Samarbeid med habiliteringstjenestene, bydelene i Oslo, DPS og andre avdelinger ved OUS To poster / 10 døgnplasser Enhet for ambulante tjenester Avdelingen deltar i forskningssamarbeid med Autismeenheten Avdelingen samarbeider med en rekke fagmiljøer i Norge, og i Danmark og Sverige

3 Kultur : Vekt på autonomi og mestring. Miljøbehandling og medikamenter. Svært stabil personalgruppe. Lite familiesamarbeid, bortsett fra besøk fra pårørende : Nyorientering. Beboer eller korte utredningsopphold? Vedtak om nedleggelse fører til nytenkning omkring kjerneoppgaver. Økt interesse for samarbeid med familiene. Julebord familiekvelder à Behandlingskultur overtar for beboerkultur. Fra 30 døgnplasser til 10 døgnplasser. Ambulante tjenester utvikles gjennom autismesatsningen. Markant økt interesse for samarbeid utad, og kliniske kompetansehevingsprosjekter. Langt tettere samarbeid med familiene, som integreres i utrednings- og behandlingsprosedyrene.

4 Familiesamarbeidet i Pasientforløpet Under Oppgaver : Løpende kontakt med bolig og pårørende Flerfamiliegrupper FFG: 2-årig behandlingstilbud for pasient og familie / nærpersoner samtidig. Psykoedukasjon - Vist god effekt på tilbakefall i internasjonale studier Familiene kunne vært nevnt flere steder på hjemmesidene. trine bakken

5 Hva er spesielt i PPU? Pasientene har i de fleste tilfellene ikke mulighet (både praktisk og juridisk) til å samtykke eller motsette seg behandling Pasientene vil i svært ulik grad kunne delta aktivt i utredningen gjennom for eksempel intervjuer Pasientene vil i nesten alle tilfellene ha behov for bistand i daglige gjøremål også etter avsluttet behandling (utskrivning) 5 trine bakken 2012

6 Å vite eller ikke vite Intervjuer med 8 familier i 2004 omfatter erfaringer fra samarbeid med sykehuset gjennom 40 år Publisert 2004 i Sykepleien Psykiatrisk helsetjeneste har tidligere hatt et anstrengt forhold til familiene; kjøleskapsmødre og dobbeltkommuniserende familier etc Resultater: Blitt bedre med økende kunnskapsgrunnlag. Det viktigste er informasjon og en åpen og god kommunikasjon med fagpersoner. Alle ønsker faste avtaler med fagpersoner. 6 trine bakken 2012

7 Pasient eller person? Mor tok seg av Anders. Hun sang for ham, og tok ham med på tur i Frognerparken. Hun førte alltid to samtaler, en for ham, og en for seg selv. Min bror er ett år eldre enn meg. Han bodde hjemme de første årene. Det skapte mye usikkerhet i familien. Han skrek mye og dessuten kastet han ting, sko for eksempel. En gang klarte han å kjøre lastebil. Sengene sto så tett at det var nesten ikke plass til nattbord. Mor ville aldri ringe og si fra før vi kom på besøk. Hun ville komme overraskende. «Kari» hadde merker, hun ble slått. «Kari» bodde inne på et polstret isolat med reimer i sengen. Det var helt tydelig at hun fikk juling. Mor og far tok det opp med avdelingsledelsen. De var redd for at «Kari» skulle overleve dem. De fikk også beskjed om at hun ikke ville leve ut over ungdomstiden. trine bakken

8 Tre familier Familien Moe: sønn med moderat utviklingshemming, psykose, gjentatte innleggelser på psykiatrisk sykehus. Mor PU. Ikke kjent far. Vokst opp i Oslo hos besteforeldre med alvorlig hjertesyk bestemor. Mor bor også hos besteforeldrene. Familien Berg: To barn med utviklingshemming. En sønn med autisme / mild PU, en sønn med moderat PU + psykisk lidelse. Mor og far gift og begge i jobb. Lange utdanninger. God økonomi. Godt samhold i familien. Isolert fra venner. Familien Dal: Tre barn hvorav en datter med autisme og moderat PU. Skilte foreldre som har meget høyt konfliktnivå, datter med autisme bor hos mor. De to andre barna Datteren er ofte innlagt i avlastningsbolig grunnet store atferdsavvik hjemme. Er eldste datter. Meget initiativrike besteforeldre på farssiden. 8 trine bakken 2005

9 Familien og PPU Stort behov for informasjon faste møtepunkter, tlf. brukes hyppig når pasienten ikke er innlagt (ambulant) Pårørende naturlig deltager i møter hvor beslutninger blir tatt Tett samarbeid fagfolkene avhengig av familienes kjennskap i utredningsfasen à naturlig med tett kontakt. Hyppig besøk besøkstid alle dager Overnattingsmulighet særlig den første tiden Permisjoner trine bakken 2012 besøk hjem. 9

10 Videre arbeid Videreutvikle evalueringsskjemaer for pasienter 7 pårørende Mulig undersøkelse: kartlegge familienes ulike former for deltagelse i planlegging, utredning og behandling 10 trine bakken 2012

11 trine lise bakken - PPU 2009