MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Transkript

1 Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kantina, rådhuset Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0070/05 05/00795 PROSEDYRER FOR NEDBRENNING AV BYGNINGER 0071/05 05/00827 REGLEMENT FOR MØTEGODTGJØRELSE, TAPT ARBEIDSFORTJENESTE MV. TIL MEDLEMMER I KOMMUNALE STYRER, RÅD OG UTVALG 0072/05 05/00846 AVTALE OM OVERFØRING AV DEPOTOPPGAVER TIL INTERKOMMUNALT ARKIV TROMS 0073/05 05/00871 FOLKENETT I KÅFJORD 0074/05 05/00881 UTREDNING OM KÅFJORD KOMMUNE ER BEDRE TJENT MED EN KOMMUNALT FYSIOTERAPEUT 0075/05 05/00829 Unntatt offentlighet 5A ETTERBETALING AV PENSJON (Deles ut til repr. på møtet) 0076/05 05/00743 BUDSJETT 2006, ØKONOMIPLAN Kåfjord kommune, 9148 Olderdalen, For Bjørn Inge Mo ordfører Emma Vik, e.f.

2 Gáivuona suohkan Sak 0070/05 Kåfjord kommune PROSEDYRER FOR NEDBRENNING AV BYGNINGER Saksbehandler: Karin Karlsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 05/00795 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0098/05 Formannskapet /05 Kommunestyret Henvisning til lovverk: Bilag: Forslag til reglement ved brenning av bygg i Kåfjord kommune Forslag til brenning av bygg, kontrollskjema Forsalg til reglement ved brenningsassistanse/øvelser, betalingssatser Saksutredning: I den senere tid har det vært mange henvendelser om nedbrenning av gamle hus, fjøs og uthus. For at dette kan gjennomførs må en ha korrekte hjemler til eiendommene, ta hensyn til bygningslovgivning, kulturminner, miljøkrav etc. En slik service ovenfor befolkningen i kommunen vil være en utgift for brannvesenet, både i forhold til planlegging, bruk av mannskap og utstyr. Med bakrunn i ovenstående har brannsjefen utarbeidet forslag til reglement ved brenning av bygg i kommunen, kontrollskjema og reglement for brenningsassistanse/øvelse betalingssatser. Rådmannens tilrådning Rådmannen ser klart behovet for et reglement omkring nedbrenning av gamle hus, fjøs og uthus. Ikke bare for at man skal være sikker på at gjeldende lov og regelverk for området skal overholdes, men også for unngå uønskede hendelser. Rådmannens innstilling: 1. Forslag til reglement ved brenning av bygg i Kåfjord, assistanse/øvelse med kommunalt brannvesen godkjennes. 2. Forslag til brenning av bygning, kontrollskjema godkjennes 3. Reglement brenningsassistanse/øvelse, betalingssatser godkjennes. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 0098/05 Resultat: Innstilling vedtatt Side 2 av 23

3 Sak 0070/05 Behandling i utvalget: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Forslag til reglement ved brenning av bygg i Kåfjord, assistanse/øvelse med kommunalt brannvesen godkjennes. 2. Forslag til brenning av bygning, kontrollskjema godkjennes 3. Reglement brenningsassistanse/øvelse, betalingssatser godkjennes. Side 3 av 23

4 Gáivuona suohkan Sak 0071/05 Kåfjord kommune REGLEMENT FOR MØTEGODTGJØRELSE, TAPT ARBEIDSFORTJENESTE MV. TIL MEDLEMMER I KOMMUNALE STYRER, RÅD OG UTVALG Saksbehandler: Emma Vik Arkiv: 082 Arkivsaksnr.: 05/00827 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0101/05 Formannskapet /05 Kommunestyret Henvisning til lovverk: Kommuneloven, 41 og 42 Bilag: 1. Forslag til nytt reglement 2. Retningslinjer vedtatt i kommunestyret , sak 114/88 Saksutredning: Da de tidligere vedtatte retningslinjene, og da spesielt satsene, er noe foreldet, tas dette opp til ny behandling. I hht. kommunelovens 41 har alle som har kommunale tillitsverv, har krav på dekning av utgifter i forbindelse med vervet, og dekning av inntektstap. 42 i samme lov om Arbeidsgodtgjørelse, sier at "Den som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, har krav på godtgjørelse for sitt arbeid etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv". Kåfjord kommune har tidligere ikke utbetalt møtegodtgjørelse (arbeidsgodtgjørelse). Det har vært utbetalt tapt arbeidsfortjeneste, legitimert og ulegitimert. Formannskapets medlemmer og lederne av hovedutvalgene og kontrollutvalget har mottatt årlige godtgjørelser, disse har vært fastsatt under behandlignen av årsbudsjett. Godtgjørelse til overformynderiet har vært behandlet som egen sak., det samme gjelder forliksrådet. De andre Nord-Troms kommunene betaler møtegodtgjørelse til medlemmene i sine utvalg, etter forskjellige satser og regler. Begrepet "Godtgjørelse" omfatter utbetalinger til politikerne. Her nevnes fast årlig godtgjørelse for verv, møtegodtgjørelser, godtgjørelser for tapt arbeidsfortjeneste og for utgifter i forbindelse med utførelse av vervet etc. Politisk valgte som får godtgjørelse, har ikke rett til feriepenger. Loven bestemmer at det er kommunestyret som selv skal fastsette regler for arbeidsgodtgjørelse. Denne myndigheten kan ikke delegeres til andre organer. Medlemmene av kommunestyret anses ikke for å være inhabile når de fastsetter sin egen godtgjørelse, jfr. KL 40 nr. 3 a. I kommentarene til Kommunelovens 42 2 står det som følger: "Etter min mening vil kommunestyret/ fylkestinget alltid ha plikt til å fastsette nærmere regler om arbeidsgodtgjøring for samtlige folkevalgte organer, og så får det bli opp til den enkelte representant å ta stilling til spørsmålet om han/hun ønsker en slik godtgjøring:" Side 4 av 23

5 Sak 0071/05 Arbeidsgodtgjørelse (møtegodtgjørelse) er kompensasjon for det arbeidet man utfører i vervet som tillitsvalgt, og må ikke forveksles med erstatning/godtgjørelse for inntektstap, som skal kompensere for den inntekten man går glipp av på grunn av tillitsvervet. Forslag til nye retningslinjer legges fram til politisk behandling. Retningslinjene er laget inndelt i hovedpunkter for å få de mer oversiktlig. De omfatter de fleste av punktene fra den forrige, men i tillegg er det tatt med punkt om møtegodtgjørelse, som er nytt. Rådmannens innstilling: Vedlagte forslag til reglement for godtgjørelse til medlemmer av kommunale styrer, råd og utvalg godkjennes slik de foreligger. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 0101/05 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Vedlagte forslag til reglement for godtgjørelse til medlemmer av kommunale styrer, råd og utvalg godkjennes slik de foreligger. Side 5 av 23

6 Gáivuona suohkan Sak 0072/05 Kåfjord kommune AVTALE OM OVERFØRING AV DEPOTOPPGAVER TIL INTERKOMMUNALT ARKIV TROMS Saksbehandler: Emma Vik Arkiv: 057 Arkivsaksnr.: 05/00846 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0100/05 Formannskapet /05 Kommunestyret Henvisning til lovverk: Arkivloven m/forskrifter Bilag: Avtale om overføring av depotoppgaver I saksmappen: Rapport om felles kommunalt arkiv og ABM-samarbeid i Troms Saksutredning: I arkivforskriftens 5-1 omhandles arkivdepot: Arkiv som ikke lenger er i bruk for administrative formål (eldre arkiv), og akiv etter organ som er nedlagde eller har avslutta verksemda si (avslutta arliv), ska avleverast til arkivdepot. Kommunar og fylkeskommunar skal opprette eigne ordningar for arkivdepot. Som eit minimum skal slike ordningar innebere at det løpend ansvaret for eldre og avslutta arkiv blir plasseat ein har til rådvelde nødvendige lokale for å oppbevare arkiva, jf. kap. IV, og at ein etablerer rutinar som ivaretek dei spesifiserte krava til arkivdepot i kapitlet her. Kommunar og fylkeskommunar kan overføre depotoppgåver til ei interkommunal depotordning. Utdrag fra rapporten: "Etter kommuneloven er alle kommuner nå pålagt å opprette en ordning med arkivdepot. Et kommunalt arkivdepot skal være en organisatorisk enhet som står for forvaltning av kommunens administrative arkiver etter at de er gått ut av forvaltningsmessig bruk. Det skal ha en egen ledelse, som har ansvar for at spesifiserte krav til arkivdepot blir ivaretatt i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer. Som et alternativ til å opprette eget arkivdepot kan kommunen velge å dela i samarbeidet om en interkommunal depotordning, og la alle kommunens arkivskapere avlevere sitt materiale dit. Det vil være opp til dn enkelte kommune å fastsette nærmere regler om hvordan dette skal skje. Et interkommunalt arkivdepot vil stå for forvaltningen av flere kommuners administrative arkiver etter at de er gått ut av forvaltningsmessig bruk. Å delegere oppgaver til et interkommunalt arkiv betyr ikke at det overordnede ansvaret for den enkelte kommunes arkiv i det vesentlige blir endret. Kommunestyret vil fortsatt ha ansvar for at Side 6 av 23

7 Sak 0072/05 kommunens arkiv fungerer og har tilstrekkelige ressurser, mens det er administrasjonssjefen som har ansvaret for organiseringen av arkivarbeidet og sikkerheten til arkivene." Kåfjord kommune har i dag ikke lokaler som tilfredsstiller kravene til arkivdepot. Et eget arkivdepot vil også sette krav til tilgjengelighet for publikum, og kreve bemanning. Hvis vi ikke går inn på en avtale med IKAT, er alternativet å bygge/tilrettelegge lokaler som tilfredsstiller kravene. Vi har arkivmateriale eldre enn ca som har vært til ordning, ca hyllemeter, hos IKAT i Tromsø. Slik arkivforholdene er hos oss i dag, har vi ikke plass til å ta det tilbake, det vil uansett ikke tilfredsstille kravene til depot å ta det tilbake i fjernarkivet. Hvis vi inngår avtale om arkivdeponering, vil vi ikke hente dette materialet tilbake. Vi vil allikevel ha tilgang til materialet ved behov, og materialet vil også være tilgjengelig for publikum. Det som er aktuelt å deponere, er arkivmateriale som er ca. 25 år og eldre og ferdig ordnet. Det vil si at alt ikke arkivverdig materiale er fjernet, og det gjenværende er systematisert og listeført. I tillegg har vi ca. 10 hyllemeter eldre arkivmateriale, ferdig ordnet, som er overført fra ligningskontoret som også kan deponere. Depotavgiften er kr. 350,- pr. hyllemeter i året, og det betales for det faktiske antallet hyllemeter. Om en ønsker å deponere arkiv som ikke har nådd aldersgrensen for avlevering til arkivdepot, er hyllemeterprisen kr. 600,- pr. år. Foreløpig har vi ikke behov for avlevering av nyere arkiv, dette kan oppbevares i fjernarkivet. For 2006 vil vi ha ca hyllemeter inne, og årsavgiften vil da utgjøre ca kr. Da det ansees som lite aktuelt å tilrettelegge for eget arkivdepot, anbefaler rådmannen at kommunen inngår avtale om overføring av depotoppgaver til Interkommunalt Arkiv Troms. Rådmannens innstilling: Kåfjord kommune inngår avtale om overføring av depotoppgaver til Interkommunalt Arkiv Troms. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 0100/05 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kåfjord kommune inngår avtale om overføring av depotoppgaver til Interkommunalt Arkiv Troms. Side 7 av 23

8 Gáivuona suohkan Sak 0073/05 Kåfjord kommune FOLKENETT I KÅFJORD Saksbehandler: Bernt Lyngstad Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/00871 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0103/05 Formannskapet /05 Kommunestyret Henvisning til lovverk: Bakgrunn Tradisjonelt sett har Kåfjord vært en pådriver de siste vel 10-årene når det gjelder å ivareta modernitet og ta i bruk ny teknologi. Men mye står ugjort, særlig når det gjelder å tilrettelegge for næringsliv og innbyggerne med tanke på bredbåndsteknologi. Kåfjord kommune har gjennom de siste år forsøkt å påvirke til en hensiktsmessig utbygging av høyhastighetskommunikasjon til innbyggere og næringsliv i kommunen. Gjennom en utstrakt dialog med Bredbåndsfylket Troms AS (BBFT) og enkelte samarbeidsprosjekt har kommunen oppnådd å komme et stykke på vei. Kåfjord kommune har en liten eierandel i BBFT. Kommunen har også gjennom flere år lagt til rette for at innbyggerne skal ta i bruk moderne kommunikasjonsteknologi og sist nå jobber vi for å få etablert fiber til husstander og næringsliv i hele kommunen. Kåfjord kommune har gjennom folkepcordningen og hjemmepc til ansatte aktivt oppfordret befolkningen til å tilegne seg kunnskaper ved å ta i bruk elektroniske medier. Dette er tiltak som kommunen har initiert og iverksatt for å gi innbyggerne mulighet til å ta i bruk de nye media og informasjonskanaler som blant annet Internett representerer. Folkepc ble et begrep i Kåfjord, og der var kommunen inne og garanterte for låneopptak for kjøp av pc til hjemmebruk for innbyggerne. Kåfjord kommune har også satset hardt på å bli en foregangskommune innen moderne service samt en mer åpen kommune hvor befolkningen enkelt kan få tak i informasjon på en lettvint måte. Brukerfokus står sentralt i administrativ så vel som hos den politiske ledelsen i Kåfjord. Dette gjenspeiles blant annet gjennom bruk av vår informasjonskanal på Internett opprettelsen av servicekontoret samt samlingen av de statlige etatene, Trygdekontor, Ligningskontor og Aetat som i dag er lokalisert på rådhuset i Olderdalen. Med dette som utgangspunkt ligger det nå til rette for en storsatsing på bredbånd i Kåfjord kommune. Saksutredning Kåfjord kommune har innledet et samarbeid med Nord-Troms Kraftlag (NTK) for å få realisert tanken om et høyhastighetsnett til private og næringsliv i hele kommunen, og gjelder utbygging av fiberkommunikasjon. Side 8 av 23

9 Sak 0073/05 NTK har i lengre tid lagt fiberkabler og bygget radionett. Kommunen, i samarbeid med NTK ønsker å få til et prosjekt med fiber til hjemmet. Fiber til hjemmet leverer superhurtige internettforbindelser, telefoni og digital TV med egen TV-portal, program guide og avanserte video funksjoner. Fiber sikrer fremtidens infrastruktur for alle kommunikasjonstjenester langt inn i fremtiden. Kåfjord kommune inngår en intensjonsavtale med kraftlaget om dette prosjektet. Intensjonsavtalens overordnede mål er å sikre utbygging av høyhastighetskommunikasjon til alle innbyggere og bedrifter som ønsker dette i Kåfjord kommune. Dette målet skal nåes innenfor de kostnadsrammer og tidsrammer som det legges opp til. Kåfjord kommune og Nord Troms Kraftlag AS drøfter en modell hvor Kåfjord kommune bidrar med etablering av stamnett i de områdene som ikke faller inn under NTK s utbyggingsstrategi. Det betyr i korte ordelag områder som det ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt å bygge ut fiber. NTK må forplikte seg til å knytte opp kunder som ønsker denne tilknytningen. Eierskap til denne stamfiberen er NTK og driftansvar/ reinvesteringsansvar ligger på eier. Dersom avtalen skal iverksettes må NTK akseptere kommunes behov for at samtlige husstander skal ha tilbud om høyhastighetskommunikasjon. Kåfjord Kommune vil bidra med inntil NOK pr km til bygging av stamnettet. Denne prisen er beregnet ut fra vanlige måter å bygge stamnett på, og inkluderer tilstrekkelig med fiber til å kunne koble opp de kundene som befinner seg innenfor stamnettets område. Det er ikke tatt høyde for fremtidige boligfelt i grunnlaget. Kåfjord kommune ønske at fibertilknytning skal etableres i løpet av 2006 i hele kommunen. NTK skisserer utbyggingsløpet slik: Fase 1 gjelder følgende områder: Ytre Olderdalen - Steinnes Lilleberg Nesset Nesset telenorsentral Telenor-sentral Kåfjorddalen (øverst) Løkvoll - Aja Samisk senter/fossen Aja - Vannbakken Aja Gaiskriedi Gaiskriedi Samuelsberg Fase 2 gjelder disse områdene: Nordre Olderdalen - Ysteby Nordmannvik - Djupvik/Spåkenes Steinnes - Trollvik Trollvik - Lilleberg Kåfjord helsesenter - Skardalen Skardalen Løkvoll Side 9 av 23

10 Sak 0073/05 Vannbakken Kjerringdalen (øverst) Krysset Vadjabrua Vadjabrua Banol Nordnes Hovedmålsetting Kåfjord kommune skal bli av de beste kommuner i landet på å ta i bruk elektronisk kommunikasjon. Operative mål Det operative mål er å bygge ut høyhastighetskommunikasjon, i all hovedsak fiber, til alle husstander og bedrifter i Kåfjord kommune. Fremtidig potensiale Kåfjord kommune vil i samarbeid med innbyggere, næringsliv, lag og foreninger og andre medspillere jobbe for et utstrakt innhold i dette nettet. Ett hovedfokus innen bredbåndsanvendelse vil for kommmunen være å skape en åpnere og mer tilgjengelig kommunal forvaltning. Bedre kommunikasjonskanaler vil bidra til en bedre tilgjengelighet og en bedre service til kommunens innbyggere. Vi mener også å finne et stort potensiale for et bedre tjenestetilbud når det gjelder søknader og øvrig saksbehandling, og her ønsker vi å bidra til et enklere system, med brukerfokus i stede for skjemavelde og tungvint byråkrati. Kåfjord kommune ønsker å igangsette en åpnere forvaltning med med å la kommunestyremøter og hovedutvalgsmøter kunne overføres via fibernettet. Dette vil gi innbyggerne mulighet til å følge med på samfunnsutviklingen, og derigjennom også økt innsyn. På sikt håper vi å oppnå øke grad av brukermedvirkning gjennom de nye ordninger vi ønsker å satse på. Vi er en distriktkommune. Kåfjord har kun grunnskoletilbud. Vi ønsker også å bidra til at innbyggerne kan ta videregående utdanning (voksenopplæring), høyskolestudier samt etter- og videreutdanning desentralisert. Ny teknologi og økt båndbredde vil være premissleverandør for dette. Vi har etablert et lyd/bilde studio som vil kunne skape større handlingsrom, også for å gi fjernundervisning, for eksempel innen samisk språk og kultur til andre kommuner og/eller andre som ønsker et slikt tilbud. Med en åpnere nettbasert kommunal praksis vil Kåfjord fremstå som en foregangskommune med å tilby gode digitale tjenster til sine innbyggere hvor det blir enklere å ha en dialog med brukerne. Det vil også medføre økt valgfrihet for våre innbyggere. Kompetanseheving og kursing av våre ansatte vil være naturlig slik at vi kan møte morgendagens krav til tjenesteyting. Innen næringsutvikling ligger det også muligheter. Gjennom fiberutbyggingen vil vi tilrettelegge for dette. Nye muligheter kan komme som følge av at avstandsulemper fjernes. Vi ser alt i dag at noen velger å halvukependle da de kan utføre deler av sitt arbeid fra hjemmet/kommunen. På sikt håper Side 10 av 23

11 vi å bygge opp et miljø for IT-pendling, altså at kompetanse selges fra Kåfjord til miljø som etterspør slike tjenster. Ref. IKS-prosjekt i Nord Troms (FINT-prosjektet). Kåfjord kommune tar mål av seg til å bli blant de fremste kommuner i landet på elektronisk kommunikasjon, selv om vi er en liten distriktskommune. Sak 0073/05 Dersom kommunen klarer å gjennomføre målsettingen vil dette også være sentralt i å styrke ungdommenes muligheter til å bidra innen samfunnsutviklingen, og samtidig også styrke tilhørigheten til hjemkommunen. Vi strever med å få ungdom til å flytte tilbake etter endt utdanning, og det øke innflytelsen vil være et pluss i så måte. Likeså vil nye medier og det å være en foregansgkommune styrke deres tilhørighet til kommunen. Vi håper også å bygge inn økt nettbasert entreprenørskap/veilednig som en egen profil innen hjemmesiden, slik at vi kan bistå unge etablerere på en moderne og tidsriktig måte. Innholdstjenstene i nettet vil bli egne prosjekt. Vi vil også se på muligheter for å øke samhandling med nabokommuner/andre kommuner som det kan være like naturlig å samarbeide med. Interkommunalt samarbeid kan gå på tvers av fylkesgrenser (og ikke kun som i dag over nabokommunegrenser). Kostnads- og utbyggingsforslag: Samlet kostnadsoversikt: Administrasjonsutgifter kr ,- Stamnett i Kåfjord kr ,- Fiber til Aja Samisk senter/manndalen skole i samarbeid med BBFT, Sametinget og Troms fylkeskommune kr ,- Fiberkabel i samarbeid med BBFT til Indre Kåfjord kr ,- Prosjektkoordinering kr ,- Sum kr ,- Finansiering: Kåfjord kommune 2005 Kr ,- Kåfjord kommune 2006 Kr ,- Andre finansieringskilder* Kr ,- *) Andre finansieringskilder. Kåfjord kommune ønsker å få til en deling av utgifter med andre offentlige organer i tillegg til bidrag fra utbygger utover den rent konkrete delen som omfater strekk til husstander og næringsbygg. Den siste linjen fra stamnettet inn til husstanden/næringsbygg vil måtte fordeles på bruker og NTK. Side 11 av 23

12 Sak 0073/05 Når det gjelder vurderinger tilknyttet selve støttedelen til etableringen av Folkenett prosjektet mener vi dette tolkes som oppbygging av offentlig infrastruktur og derfor ikke omfattes av statsstøtteregelverket. Vi forutsetter ellers at tilskuddsmottaker følger øvrige lovhjemler for anskaffelser. Rådmannens innstilling: 1. Kåfjord kommune avsetter inntil kr ,- i 2006 for etablering av prosjekt Folkenett som beskrevet i saksutredningen. 2. Kåfjord kommune jobber for å skaffe ekstern finansiering slik at kommunens andel reduseres. 3. Kåfjord kommune skal aktivt jobbe for å få best mulig innholdstjenester i dette nettet. Dette vil organiseres som egne prosjekter. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 0103/05 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kåfjord kommune avsetter inntil kr ,- i 2006 for etablering av prosjekt Folkenett som beskrevet i saksutredningen. 2. Kåfjord kommune jobber for å skaffe ekstern finansiering slik at kommunens andel reduseres. 3. Kåfjord kommune skal aktivt jobbe for å få best mulig innholdstjenester i dette nettet. Dette vil organiseres som egne prosjekter. Side 12 av 23

13 Gáivuona suohkan Sak 0074/05 Kåfjord kommune UTREDNING OM KÅFJORD KOMMUNE ER BEDRE TJENT MED EN KOMMUNALT FYSIOTERAPEUT Saksbehandler: Agnes Nilsen Arkiv: G27 Arkivsaksnr.: 05/00881 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0074/05 Kommunestyret Henvisning til lovverk: Saksutredning: Fysioterapeut Jørn Hugo Karlsen har sagt opp sitt driftstilskudd i Kåfjord kommune. I kommunestyret den 17. oktober i år ble denne saken behandlet om driftstilskuddet skal lyses ut på nytt. Det ble gjort slikt vedtak. K-sak 57/05 Driftstilskudd fysioterapeut : 1. Fysioterapeut Jørn Hugo Karlsens melding om avslutning om driftstilskudd tas til etterretning, i følge avtale med oppsigelsestid på 6 måneder. Sluttdato 28. februar Det settes i gang en utredning om Kåfjord kommune er bedre tjent med en ansatt fysioterapeut, kontra en utlysning av ledig driftstilskudd. Saken legges fram på neste kommunestyremøte. For å utrede hva Kåfjord kommune er best tjent med er det to faktorer som må vurderes: 1. Hva som er det beste for tilbudet til brukerne i Kåfjord kommune. 2. Økonomien. Hva er det beste for tilbudet til brukerne i Kåfjord kommune: For å vurdere hvordan fysioterapi tilbudet bør være organisert må man inn i en prosess.gjøre en vurdering sammen med fysioterapeut, legetjenesten, PRO-tjenesten, helsestasjon, Birtavarre Røde Kors som disponerer lokalene. Det må tas stilling til hvilket tilbud skal det være innen forebygging og rehabilitering. Denne prosessen er ikke gjort. Har hatt kontakt med Storfjord kommune som har et driftstilskudd og en kommunalt ansatt fysioterapeut. De mente at å ha en kommunalt ansatt fysioterapeut er til det beste for de svakeste brukerne. Det er oftest de som får et dårligere tilbud med driftstilskudd. I dag betaler sykehjemmet kr 250 pr time for fysioterapeut til pasientene på sykehjemmet. Det er heller ikke gjort noen vurdering av hvordan oppgavene skal fordeles og hvordan fysioterapien skal organiseres med driftstilskudd og kommunalt ansatt fysioterapeut. Økonomi: Kåfjord kommune betaler for et driftstilskudd kr , av dette betaler de husleie til Birtavarre Røde Kors på kroner 5000 pr mnd. Ved behandling av pasienter er deres inntekt også egenandeler fra pasienter og refusjoner fra trygdekontoret. Side 13 av 23

14 Sak 0074/05 Sykehjemmet betaler kr 250 pr time og har gjennomsnittlig brukt kr pr år. Dersom man skal satse på rehabilitering vil denne utgiften øke. Utgifter ved driftstilskudd: Driftstilskudd kr Kommunale oppgaver, stipulert kr Totalt kr Etatsleder har ikke fått redegjøring på hva denne godtgjøring av opparbeidet praksis vil koste, men den vil foreligge på kommunestyremøtet. Godtgjøring av opparbeidet praksis er på inntil 20% av gjennomsnittlig trygderefusjon, egenandeler og driftstilskudd de siste tre år. Kommunalt ansatt fysioterapeut: Lønn etter tariff kr KLP, sosiale utg kr Leie av lokaler kr Totalt kr fastlønnstilskudd kr Nettoutg kr Om man får en kommunalt fysioterapeut ansatt til denne lønnen er usikkert fordi fysioterapeuter med driftstilskudd har en større fortjeneste enn denne fastlønna. Slik at man må regne med å betale en høyere lønn enn den som det er beregnet med her. Vikaren som vikarirer i dag kunne ikke tenke seg å søke på en kommunal stilling. Det viste seg også da Jørn Hugo Karlsen skulle få inn vikar, var det ikke var det ikke enkelt. Vurdering: Dersom man skal vurdere etter de økonomiske utlegg til fysioterapi tjenesten vil det lønne seg for Kåfjord kommune med driftstilskudd. Slik drifta er i dag har ikke etatsleder mottatt noen klager. Om man ønsker endringer i fysioterapi tjenesten og tilbudet som finnes i dag må det gjøres et grundigere arbeid. Det må evalueres hvordan forebygging, habilitering og rehabilitering ivaretas blant barn, unge og voksne. Dette har det ikke vært en prosess på med de involverte parter. Dermed er det vanskelig å si hva Kåfjord kommune er tjent med. Om tjenesten skal være slik som i dag, ser ikke etatsleder hensikten med å ansette en kommunal fysioterapeut. Ut fra behandlingen i kommunestyret har ikke etatsleder kunnskap om hvilken vurdering som ble gjort i forkant av kommunestyremøtet man ønsket en ny utredning av saken. Det kom heller ikke fram i en debatt i kommunestyret da saken ble behandlet. Saken legges derfor fram uten innstilling. Side 14 av 23

15 Sak 0074/05 Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Side 15 av 23

16 Gáivuona suohkan Sak 0075/05 Kåfjord kommune ETTERBETALING AV PENSJON Saksbehandler: Håkon Jørgensen Arkiv: 574 Arkivsaksnr.: 05/00829 Unntatt offentlighet 5A Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0102/05 Formannskapet /05 Kommunestyret Henvisning til lovverk: Side 16 av 23

17 Gáivuona suohkan Sak 0076/05 Kåfjord kommune BUDSJETT 2006, ØKONOMIPLAN Saksbehandler: Håkon Jørgensen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 05/00743 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0104/05 Formannskapet /05 Kommunestyret Henvisning til lovverk: Bilag: Tallbudsjett som eget bilag Saksutredning: BUDSJETTDOKUMENT De tall som fremlegges i dette dokumentet inneholder budsjett for 2006 og tall for planperioden fram til Både budsjett for 2006 og økonomiplan for perioden fram til 2009 er i balanse. Det er budsjettert med investeringer på 42,6 mill kr. i I planperioden er det forutsatt investeringer på henholdsvis 6,2 mill. kr. i 2007 og 5,0 mill. kr. i SKATT OG RAMMETILSKUDD Skatt og rammetilskudd er beregnet ved hjelp av prognosemodell som er utviklet og vedlikeholdes av Kommunenes Sentralforbund (KS). Veksten i rammetilskuddet fra 05 til 06 er på 6,2%. Beregnet økning i kroner fra regjeringen Stoltenberg sammenlignet med regjeringen Bondevik er på kr ,-. I planperioden er det forutsatt at kommuneøkonomien styrkes ytterligere. Det legges inn en forventet økning i inntekt fra rammetilskudd med 1 mill. kr fra og med Det er lagt inn en skattevekst på 5,7 % sammenlignet med budsjett for Skjønnsmidlene går ytterligere ned i 2006 og kommunen vil få kr ,-. De siste årene hr utviklingen vært slik: 2002: kr ,- 2003: kr ,- 2004: kr ,- 2005: kr ,- I perioden fram mot 2009 er det forutsatt at skjønnsnivået holder seg på samme nivå som i Den reelle utviklingen tilsier imidlertid at vi fortsatt kan forvente reduksjoner i denne inntekten. Side 17 av 23

18 Sak 0076/05 Inntekt fra eiendomsskatt øker med kr ,- fra 2005 til Har sammenheng med økte takst på Troms Kraft sitt anlegg i kommunen. Inntekter fra salg av kraft er redusert med kr ,- fra 2005 til Årlig inntekt er satt til 4,9 mill. kr. NETTO DRIFTSUTGIFTER (BUDSJETTRAMMER) Netto driftsutgifter i 2006 er budsjettert til 98,537 mill. kroner. Det er en økning på ca. 5.6 mill. kroner, eller 6% fra Realveksten er på 3,2% Rammene reduseres med vel 1 mill kr. fra 2007 og videre i planperioden. Mesteparten av beløpet gjelder et uttrekk av rammen til Manndalen skole på kr ,- som legges inn ekstra i 2006 p.g.a. overskudd fra SPESIELLE FORHOLD I DRIFTSBUDSJETTET Lønn i faste stillinger er budsjettert med ei økning på 3% Pensjonsinnskudd i KLP er budsjettert utfra ei sats på 15,5% Utgiftene til IT (informasjonsteknologi) økes med 36%. Årsaken til dette er tatt høyde for å skifte ut datamaskiner som ble innkjøpt i KAPITALUTGIFTER/INNTEKTER Kommunen bandt høsten 2004 ca. 22 mill. kr til rente på 3,5% i 5 år. Resten av lånene er på flytende rente. Dvs. rentesats på mellom 2,3 og 2,8. Det ligger inne en sikkerhetsmargin på 0,5% i den budsjetterte renta. Dette bør være tilstrekkelig i forhold til prognoser for På nye lån som opptas i 2006 er det forutsatt ei rente på 4%. På nye lån som opptas i 2007 og 2008 er det forutsatt ei rente på 5%. Det vil si at det ligger inne en sikkerhetsmargin i overkant av renteprognosene fremover. Det forventes et aksjeutbytte på 1,2 mill. kr. i Dette justeres ned til 0,8 mill kr. fra Lånegjelda vil øke fra 68,4 mill. kr. ved inngangen til 2005 til et toppnivå på 96 mill. kr. ved utgangen av I 2009 er gjelda redusert til 75,8 mill. kr. DRIFTSRESULTAT Driftsresultatet i 2006 er på 1,2 %. Fylkesmannen anbefaler at dette bør ligge rundt 4%. Det er imidlertid satt av et beløp på kr ,- til disposisjon for tilleggsbevilgninger fra formannskapet. Dvs at hele driftsbudsjettet i utgangspunktet ikke er bundet til driftsutgifter. Om det korrigeres for avsatt beløp til formannskapet så er den reelle prosenten 2,48% Det overføres kr ,- fra driftsbudsjett til kapitalbudsjett som benyttes til finansiering av investeringer i I planperioden benyttes det årlig driftsmidler på mellom 0,3 og 0,6 mill. til finansiering av investeringer Side 18 av 23

19 Sak 0076/05 KAPITALBUDSJETT 2006 Kapitalbudsjettet for året har ei bruttoramme på 42,638 mill. kr. Kommunen satser i 2006 fortsatt på opprustning av skolene hvor det bevilges 9,5 mill. kr. Det bevilges ,- til IKT kunnskapsløftet. Dette er første del av ei satsing på 1,8 mill. kr. Resterende beløp er innlagt i budsjettet for Det bygges en ny barnehage i Manndalen til en pris av 6,5 mill. kr. Kommunen satser og på utbygging av bredbånd til alle husstandene. Dette gjøres i samarbeide med Nord Troms Kraftlag innenfor en kostnad på 6,2 mill. kr. Det forutsettes her at staten bidrar med 50% av finansieringen via tilskudd. Det bevilges ca. 3,5 mill. kr. til nye boligfelt i Birtavarre og Manndalen. Det bevilges ca. 6,5 mill. kr. til oppgradering av kommunens vannverk og avløpssystem. Innenfor helse og omsorg bevilges det 4,1 mill. kr. til to omsorgsboliger ved Marielund i Manndalen, samt 1,1 mill. kr. til ombygging av legekontoret. Noen av disse investeringene er overføringer fra 2005 av planlagte investeringer som ikke ble iverksatt i året. For øvrig vises det til spesifikasjon av investeringene som ligger i tallmaterialet. Det opptas Startlån fra husbanken med 1 mill. kr Investeringene dette året er omtrent i sin helhet innenfor vann og avløp. Gjelder videresatsing på renseanlegg for vannforsyningen, sammenkobling av vannverkene i Olderdalen og Numedalen. Spesifisert oversikt over investeringene finns i talldelen av budsjettet. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 0104/05 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Formannskapet gjorde følgende enstemmige Vedtak: 1. Forskuddstrekk og forskuddsskatt for skattepliktige som skal betale forskudd på skatt regnes for inntektsåret 2006 med høyeste lovlige sats på formue og høyeste lovlige sats av inntekt. Side 19 av 23

20 Side 20 av 23 Sak 0076/05 2. Eiendomsskatt for verker og bruk betales for år 2006 med 7 0/00 av eiendommens takstverdi. Eiendomsskatten skal betales i 2 terminer med forfall henholdsvis 31. mars og 30. september Ordførergodtgjørelsen følger rådmannens lønn, og justeres i takt med den. 4. Godtgjørelse til varaordfører settes til 10% av ordførergodtgjørelsen. Tidligere ordning med hensyn til tapt arbeidsfortjeneste opprettholdes. 5. Godtgjørelse til ledere av hovedutvalg, kontrollutvalg, formannskapsmedlemmer fastsettes til kr ,- pr. år. 6. Kommunen betaler møtegodtgjørelse etter eget reglement. 7. Vanngebyr gjeldende fra 1. januar 2006 (alle priser er eksklusiv merverdiavgift) a) Tilknytningsgebyr fastsettes til kr. 2500,- b) Årsgebyr (fast): - Bolig Kategorifaktor 1 Kr ,- pr. år - Hytte/fritidshus Kategorifaktor 0,7 kr. 700,- pr. år - Næringsbygg, areal BRA Kategorifaktor 2 kr ,- pr. år - Næring 70%, areal m2 Kategorifaktor 1,4 kr ,- pr. år - Næringsbygg <500 m3/år Kategorifaktor 2 kr ,- pr. år - Næringsbygg m3/år Kategorifaktor 4 kr ,- pr. år - Næringsbygg m3/år Kategorifaktor 15 kr ,- pr. år - Næringsbygg >10000 m3/år Kategorifaktor 30 kr ,- pr. år - Næring lavt forbruk/idèlle org Kategorifaktor 1 kr ,- pr. år? c) For abonnenter som betaler vanngebyr etter bruksareal fastsettes prisen til kr. 9,88 pr.m2 bruksareal. d) For abonnenter som betaler vanngebyr etter målt forbruk fastsettes prisen til kr. 6,59 pr. m3 e) Pris pr. kran kr ,- 8. Avløpsgebyr gjeldende fra 1. januar 2006 (alle priser er eksklusiv merverdiavgift) a) Tilknytningsgebyr fastsettes til kr. 2500,- b) Årsgebyr (fast): - Bolig Kategorifaktor 1 kr ,- pr. år - Hytte/fritidshus Kategorifaktor 0,7 kr ,- pr. år - Næringsbygg, areal BRA Kategorifaktor 2 kr ,- pr. år - Næring 70%, areal m2 Kategorifaktor 1,4 kr ,- pr. år - Næringsbygg <500 m3/år Kategorifaktor 2 kr ,- pr. år - Næringsbygg m3/år Kategorifaktor 3 kr ,- pr. år - Næringsbygg m3/år Kategorifaktor 10 kr ,- pr. år - Næringsbygg >10000 m3/år Kategorifaktor 30 kr ,- pr. år

21 - Næring lavt forbruk/idèlle org Kategorifaktor 1 kr ,- pr. år? Side 21 av 23 Sak 0076/05 c) For abonnenter som betaler avløpsgebyr etter bruksareal fastsettes prisen til kr. 26,625 pr.m2 bruksareal. d) For abonnenter som betaler avløpsgebyr etter målt forbruk fastsettes prisen til kr. 17,75 pr. m3. e) Pris pr. kran 3.351,-. 9. Tømmegebyr for slamavskillere, septiktanker o.l. fastsettes slik fra 1. Januar 2006: Tømming hvert år av septiktanker inntil 4 m3 fastsettes til kr ,- (ekskl. merverdiavgift) pr. tank pr. år. Inklusive behandling og transport. Tømming hvert 2. år av septiktanker inntil 4 m3 fastsettes til kr. 515,- (ekskl. merverdiavgift) pr. tank pr. år. Inklusive behandling og transport. Tømming hvert 3. år av septiktanker inntil 4 m3 tilknyttet fritidsboliger fastsettes til kr. 343,- (ekskl. merverdiavgift) pr. tank pr. år. Inklusive behandling og transport. Tømming hvert 4. år av septiktanker inntil 4 m3 tilknyttet fritidsboliger fastsettes til kr. 257,50 (ekskl. mva) pr. tank pr. år. Inklusive behandling og transport. Tømmegebyr for slamavskillere, septiktanker og lignende større enn 4 m3 fastsettes til kr. 270,- (ekskl. mva.) pr. m3. Inklusive behandling og transport. 10. Renovasjonsgebyrer for 2006 fastsettes slik: Standardabonnement (240 liters dunk) Kr ,- pr. år Storabonnement (340 liters dunk) Kr ,- pr. år Miniabonnement (140 liters dunk) Kr ,- pr. år Miniabonnement kompost (140 liters dunk) Kr. 1758,- pr. år Fritidsabonnement Kr. 550,- pr. år Gebyr for bytte av dunk. Kr. 250,- pr. år. Merverdiavgift kommer i tillegg. 11. Feiegebyret øker ikke og fastsettes til kr. 323,- (ekskl. moms) pr. pipe fra 1. januar For bygninger med flere piper betales kr. 167,- (ekskl. moms) pr. tilleggspipe. 12. Kommunale husleier økes ikke fra 2005 til Pris pr. middag som bringes ut fra helsesenteret øker ikke fra 2005 til 2006 og fastsettes til kr. 55,- 14. Satsene for egenbetaling i hjemmetjenesten øker med 3,25% og fastsettes slik fra 1. januar 2006: - Når bruker har inntekt under 2 G: kr. 181,- pr. måned. - Når bruker har inntekt inntil 3 G: kr. 465,- pr. måned. - Når bruker har inntekt inntil 4 G: kr. 826,- pr. måned. - Når bruker har inntekt inntil 5 G: kr ,- pr. måned. - Når bruker har inntekt over 5 G: kr ,- pr. måned.

22 Sak 0076/05 Satsene reguleres årlig i forhold til endringene i folketrygdens grunnbeløp (G) 15. Gebyrer for byggesaksbehandling øker med 3,25% fra 1. Januar 2006 fastsettes til: - Boliger og lignende over 50 m2 kr ,- - Næringsbygg over 50 m2 kr ,- - Boliger, uthus, næringsbygg, tilbygg og lignende under 50 m2 kr. 725,- Samlet kostnad pr. søknad skal ikke overstige kr ,- (Disse gebyrene er ikke momspliktige) 16. Kommunens gebyrregulativ for kart og oppmåling økes med 3,25 % fra 1. januar Gebyr for private reguleringsplaner som kommunen utfører/behandler økes med 3,25% og settes til kr. 248,- pr. dekar fra 1. januar Innfestingsavgiften økes med 3,25% og fastsettes fra og med 1. Januar 2006 til kr ,- pr. tomt. (Denne avgiften er ikke merverdiavgiftspliktig). 19. Festeavgiften for nye festekontrakter økes med 3,25% og fastsettes fra og med 1. Januar 2006 til kr 1.381,- pr. tomt. (Denne avgiften er ikke merverdiavgiftspliktig). 20. Timepris for privat tjenesteyting utført av teknisk sektor øker med 3 % og fastsettes fra 1. januar 2006 slik: - Arbeider med utstyr, kr. 333,- (ekskl. mva) pr. time. - Arbeider med utstyr og hjelpemann, kr. 473,- (ekskl. mva) pr. time. 21. Timepris ved bruk av landbruksvikar økes med 3% og fastsettes fra og med 1. Januar 2006 til kr 139,- pr. time (ekskl. mva) 22. Barnehagesatsene økes ikke fra 2005 til 2006 og fastsettes slik: Sats for timebasert barnehage settes til kr. 12,- pr. time. For søsken betales kr. 10,- pr. time. 40% - 2 dager pr. uke inntil 16 timer kr. 500,- pr. måned. 50% - ½ plass som i dag dager, inntil 40 timer pr. 14 dager. Kr. 650,- pr. måned. 60% - 3 dager pr uke inntil 24 timer Kr. 750,- pr. måned. 80% - 4 dager pr. uke inntil 32 timer Kr ,- pr. måned. 100% - 5 dager pr. uke over 33 timer. Kr ,- pr. måned. 1. Betalingssatsene for skolefritidsordningen økes ikke fra 2005 til 2006 og fastsettes slik: Halv plass kr. 250,- pr. måned. Hel plass kr. 500,- pr. måned. Side 22 av 23

23 Sak 0076/ Kåfjord kommune benytter egne fondsmidler for å dekke likviditetsbehovet i år Ved lån av fondsmidlene skal renteberegning foretas utfra gjeldende markedsrente. 25. Kåfjord kommune opptar likviditetslån/kassakredittlån på inntil kr ,- fra og med 1. januar Innenfor budsjettets ramme og i henhold til tidligere praksis, gis administrasjonen fullmakt til å iverksette eventuelle ekstraordinære sysselsettingstiltak med sikte på å redusere arbeidsledigheten i kommunen. 27. Veglysene er tent i perioden 31. August. Til 1. April 28. Festeavgiften for gravplasser ved kirkegårdene i Kåfjord fastsettes til kr. 550,- pr. år. 29. Pris for i land føring av gods over kommunens kaier fastsettes slik fra 1. Januar 2006: Overførselspris: Vekt over 1,0 tonn kr. 30,- pr. tonn. Vekt kg. Kr. 15,- pr. kolli Vekt kg. Kr. 30,- pr. kolli Omregningsnøkkel: 1m3 = 286 kg Overførselspris: Volum 0 0,5 m3 Kr. 27,- Pr. kolli Volum 0,5 1,0 m3 kr. 50,- pr. kolli Volum over 1,0 m3 Kr. 50,- pr. m3 Overførselsprisen skal beregnes etter den måleenheten (vekt/m3) som gir høyeste enhetspris. 30. Kåfjord kommune opptar Startlån i husbanken med kr ,- i Kåfjord kommune vedtar driftsbudsjett for 2006 med sum driftsinntekter på kr ,- og sum driftsutgifter på kr , Kåfjord kommune vedtar kapitalbudsjett for 2006 med bruttoramme på kr ,- 33. Det opptas lån til finansiering av investeringer på kr ,- i Kåfjord kommune vedtar økonomiplan for perioden slik det fremgår av bilag og med følgende netto driftsrammer: 2007: kr ,- 2008: kr ,- 2009: kr ,- 35. Budsjettet vedtas som Kåfjord kommunes budsjett for Side 23 av 23