Hva vet vi om arbeidsliv og helse?

Transkript

1 Hva vet vi om arbeidsliv og helse? Utdanningsforbundets arbeidsmiljøkonferanse 1. november 2011 Steinar Aasnæss, NOA Statens arbeidsmiljøinstitutt

2 Arbeidsmiljø og helse i Norge 2011 De fleste arbeider under gode og forsvarlige arbeidsforhold. Ni av ti yrkesaktive sier de er tilfreds med jobben De fleste opplever at arbeidstida er godt tilpasset familieliv og sosiale plikter og at de kan påvirke sin egen arbeidshverdag. De fleste opplever gode muligheter til å utnytte ferdigheter, kunnskap og erfaring i jobben, støtte fra kollegaer og rettferdige ledere. Utfordringer knyttet til høye arbeidskrav, liten grad av kontroll, lange arbeidsuker samt skift- turnus og nattarbeid. Selvrapporterte arbeidsrelaterte helseplager er like utbredt i yrkesbefolkningen i dag som for år siden En mindre del av arbeidstakerne er utsatt for negative arbeidsmiljøbelastninger i dag enn for 20 år siden.

3 Arbeidsmiljø og helse for lærer i Norge 2011 Høy motivasjon og engasjement Stor arbeidsmengde Lav sosial støtte fra overordnede Rollekonflikt og rolleuklarhet Manglende opplæring Vold og trusler om vold Konflikter Mindre arbeidsrelaterte helseplager Lav dødelighet og høy levealder

4

5 Faktaboken om arbeidsmiljø og helse Gir en bredere fremstiling av arbeidsmiljø- og helsetilstanden blant norske yrkesaktive enn det som tidligere har vært publisert. - Formidler status og trender for arbeidsmiljøet og arbeidsrelaterte helseproblemer i norsk arbeidsliv samlet sett og etter yrkes- og næringsgrupper samt etter alder, kjønn og utdanning. - Bakgrunnsdata om norsk befolkning og de yrkesaktive; Eksponeringer og risikoforhold; Helse, sykefravær, uførhet, arbeidsskader og dødelighet; Andre aktiviteter av betydning for arbeidsmiljø og helse.

6 Nytt siden 2007 Flere og bedre datakilder et eksempel; NAV Utvidet LKU 47 yrkesgrupper (felles yrkeskode på tvers av flere av våre datakilder) Utstrakt bruk av næring spesielt i kjemi kapittelet (felles næringskode EXPO, PR OG LKU) Biologisk arbeidsmiljø Samlet eksponering og samlet effekt (på tvers av ulike datakilder) Delkapitler som selvstendige rapporter Begrensede muligheter for studie av trender og utviklingstrekk mellom faktabøkene

7

8 Læreryrker i LKU og Faktaboka: Lektor, lærer med universitetsutdanning n=249 (n =.) Lektorer og adjunkter i videregående skole 99 Universitets- og høyskolelektorer/-lærere 96 Spesiallærere/spesialpedagoger 29 Studieinspektører og lignende 21 Spesialister i utdanningsmetodikk 3 Andre lærere med minst 4 års universitets- eller høyskoleutdanning 1 Lærer med 3 årig høyskole (n=390) Grunnskolelærere 320 Andre yrker innen undervisning og pedagogisk arbeid 33 Yrkesfaglærere og faglærere i videregående skole 37 Førskolelærer (n=124) Førskolelærer 124 Mellomledere Produksjonsdirektører innen undervisning, rektorer 75

9 Arbeidsmiljø samlet vurdering

10 Helseefekter samlet vurdering

11 Andel utsatt for biologisk materiale som blod, spytt, avføring eller urin Er du i ditt daglige arbeid utsatt for biologisk materiale som for eksempel kropsvæsker, det vil si spytt, avføring eller urin?

12 Trender i psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø

13 Selvrapporterte arbeidsrelatert helseplager

14 YRKE SEKTOR NÆRING Organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø sett i sammenheng - relatert til helse og trivsel Psykososiale forhold Individets opplevelse i sin daglige arbeidssituasjon - psykologiske krav - kontrollmuligheter (pauser, selvbestemmelse, medbestemmelse) - sosiale relasjoner Organisatoriske forhold De ytre rammebetingelsene for arbeidshverdagen - arbeidets plassering i døgnet - arbeidets lengde - fleksibel arbeidstid - midlertidige ansettelser Mulige konsekvenser av dårlig psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø - Lav jobbtilfredshet - jobbusikkerhet - Arbeidsrelatert sykefravær - Arbeidsrelatert mental helse - Arbeidsrelatert fysisk helse - omorganiseringer og nedbemanninger

15 Motivasjon og engasjement Hvor ofte føler du deg motivert og engasjert i arbeidet ditt? Engasjement i arbeidet regnes ofte som avgjørende for opplevelsen av indre motivasjon. Engasjementet kan blant annet beskrives slik: Man opplever arbeidet som givende og meningsfullt, man er villig til å legge inn en innsats i arbeidet, og man opplever entusiasme, inspirasjon og stolthet knyttet til arbeidet.

16 Innsats og belønning Modellen tar for seg arbeidet som en kontraktfestet bytteprosess, hvor innsatsen blir kompensert i form av en tilfredsstillende belønning. Et godt arbeidsmiljø kjennetegnes ifølge modellen av at det er balanse mellom den innsatsen som legges ned i arbeidet, og den belønningen som mottas i form av lønn, anerkjennelse og statuskontroll En permanent opplevelse av utilstrekkelig belønning og verdsettelse er dokumentert å øke risikoen for hjerte-/ karsykdommer og depresjon (Siegrist J. et al., 2004).

17 Belønningsmodellen måles gjennom følgende spørsmål: Innsats: Størrelsen på lønnen er riktig i forhold til innsatsen og det jeg presterer på jobben. Sett i forhold til innsatsen og det jeg presterer, får jeg den respekten og anerkjennelsen jeg fortjener i jobben. Krav: Hvor ofte må du arbeide i høyt tempo? Hvor ofte har du for mye å gjøre?

18 Størrelsen på lønnen min er riktig i forhold til min innsats om mine prestasjoner på jobben. Innsats: Lønn

19 Krav: For mye å gjøre Hvor ofte har du for mye å gjøre?

20 Innsats - belønning 75 % 70 Sykepleier 65 Førskolelærer 60 Manglende belønning (anerkjennelse og lønn) Ufaglært Fører(buss/bane)skipsbefal/flyger Prosessoperatør Pleie- og omsorgsarbeider Lege-/tannlegesekretær Sosionom, vernepleier, barnevernspedagog Fysioterapeut, radiograf ol. Barne og ungdomsarbeider Frisør Lærer 3 årig h.skole Funksjonær Vakt-/politi Selger Lektor,lærer med universitets utd. Renholder Kokk, kjøkkenassistent Post-/bank Alle yrkesaktive Sjåfør sekretær Ingeniør, tekniker (kjemi/metall/biologi) Tømrer Kunstner vei/anlegg Yrker m høyere univ utd. Lagermedarbeider Advokat ol Designer Revisor Operatør næringsmiddelprod. Rørlegger Primær n.yrke innkjøper, megler hotell/restaurant Butikk medarbeider Arb. med info, marked, idrett, relgion Elektriker Ingeniør, tekniker (bygg/elektro) Mekaniker Ingeniør, tekniker (data) Lege, psykolog ol. Leder i mindre privat virskomhet Adm.dir Systemutvikler Mellomleder Sivilingeniør % Høye jobbkrav SSB, LKU 2009

21 Krav / kontroll modellen Ref:Karasek 1979 Krav: Hvor ofte må du arbeide i høyt tempo? Hvor ofte har du for mye å gjøre? Hender det at du har så mye å gjøre at du må sløyfe lunsjen, jobbe ut over din vanlige arbeidstid eller ta med arbeid hjem? Hvordan passer følgende beskrivelse på din nåværende jobb? "Det er vanligvis ikke tid til å utføre arbeidsoppgavene på en skikkelig måte." (reversert) Hvor ofte opplever du avbrytelser som forstyrrer deg i arbeidet? Kontroll: I hvilken grad kan du selv bestemme ditt arbeidstempo? I hvilken grad kan du selv bestemme hvilke oppgaver du skal få? I hvilken grad kan du selv bestemme hvordan du skal gjøre arbeidet? I hvilken grad kan du påvirke beslutninger som er viktige for ditt arbeid?

22 Krav og kontroll et samlet bilde Førskolekærer Lektor, lærer med univ. utd Lærer, 3 årig høyskole Sykepleier Lege-/tannlege sekretærer Hotell/restaurant SSB, LKU 2009

23 Sosial støtte fra overordnede Indeksen sosial støtte fra overordnet er basert på tre spørsmål: Om du trenger det, hvor ofte kan du få støtte og hjelp i ditt arbeid fra din nærmeste sjef? Blir dine arbeidsresultater verdsatt av din nærmeste sjef? Får du tilbakemelding fra dine overordnede på hvordan du har utført jobben din?

24 Oppbrukte sykepengerettigheter 2009, pr 1000 arbeidstakere, etter kjønn og yrkesgruppe.

25 Overvåkingsverktøyet Overvåkningsverktøyet bidrar til at våre brukere enkelt kan hente ut frekvenser om ulike arbeidsforhold i relasjon til yrke, næring, kjønn og alder. Fremover vil vi i større grad fokusere på å se ulike faktorer i arbeidsmiljøet i sammenheng med hverandre og i større grad gjøre dypdykk i utvalgte bransjer og yrker - bransjesatsing I 2013 får vi levekårsdata med tre perioder med panel slik at vi kan se nærmere på mulige årsakssammenhenger mellom eksponering og helse utfall. Vi vil i større grad kombinere levekårsdata med registerdata. Overvåkingsverktøy Inneklima / luftveisplager Arbeidstid Vold og trakasering

26 Oppsummering: Lærere har: Høy motivasjon og engasjement i jobben Bedre helse en gjennomsnittet Utfordringer i arbeidsmiljøet først og fremst innen psykososialt organisatorisk arbeidsmiljø Faktabok og overvåkingsverktøyet gir: Muligheter til å identifisere utsatte grupper og arbeidsmiljø faktorer av betydning for helse, velvære, motivasjon og arbeidsevne