Arbeidsmiljø og helse i Norge 2015 Status og utvikling. Tom Sterud, Forsker, STAMI, NOA

Transkript

1 Arbeidsmiljø og helse i Norge 2015 Status og utvikling Tom Sterud, Forsker, STAMI, NOA

2 - Formidler status og trender for arbeidsmiljøet og arbeidsrelaterte helseproblemer i norsk arbeidsliv samlet sett og etter yrkes- og næringsgrupper samt etter alder, kjønn og utdanning. - Publikasjonen er ment å være et oppslagsverk. Det er ønskelig at faktainformasjon fra boken brukes sammen med egen erfaringsbasert kunnskap og egne data. -Ny Webportal 2015

3 Datamaterialet Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø (Statistisk Sentralbyrå) en av de største landsrepresentative undersøkelsene i sitt slag. Kan beregne statistiske størrelser som forteller oss om tilstanden blant norske yrkesaktive NAV s register (sykefravær, uførhet) Statistikkbanken (SSB)

4 Disposisjon Arbeidsstyrkens sammensetning Sykefravær og uførhet Arbeidshelse- betydningen av det psykososiale arbeidsmiljøet Muskelskjelettplager Psykiske plager og Sykefravær og uførhet

5 Arbeidsstyrkestatus 2.7 mill. personer % Arbeidsstyrken i alt Sysselsatte, menn Sysselsatte, kvinner Arbeidsledige, menn Arbeidsledige, kvinner Kilde: STAMI, NOA (SSB, Statistikkbanken)

6 Sysselsettingens fordeling etter næring 2,500,000 2,000,000 1,500,000 1,000, , Kilde: STAMI, NOA (SSB, Nasjonalregnskapet) Finansierings- og forsikringsvirksomhet Forretningsmessig tjenesteyting Boligtjenester, omsetning og drift av fast eiendom Kultur, underholdning og annen tjenesteyting Transport og distribusjonsvirksomhet Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Informasjon og kommunikasjon Overnattings- og serveringsvirksomhet Bygge- og anleggsvirksomhet inkl. bergverksdrift Elektrisitets-/gass-/vannforsyning, avløp/renovasjon Utvinnning av råolje og naturgass, inkl. tjenester Jordbruk, skogbruk, fiske, fangst og akvakultur Undervisning Varehandel og reparasjon av motorvogner Industri Offentlig admistrasjon og forsvar Helse- og omsorgstjenester

7 Prosentvis fordeling av kvinner og menn i yrkesgruppene Sykepleier Førskolelærer Andre helserelaterte yrker Pleie- og omsorgsarbeider Barnehage-/skoleassistent Kontormedarbeider Renholder Fysioterapeut o.l. Saksbehandler Leder,utdanning/helse Servitøryrker Butikkmedarbeider Grunnskolelærer Vernepleier/sosialarbeider Kommunikasjonsyrker Presisjonshåndverker Rådgiver admin/samf/jus Lege o.l. Lektor/pedagog Kokk, kjøkkenassistent Kundeserviceyrker Leder, tjenesteyting ALLE YRKESAKTIVE Salgsagent/megler Revisor/finansrådgiver Leder, andre sektorer Sivilingeniør o.l. Selger Operatør næringsmidler Toppleder Profesjonell kunstner Politi/vakt o.l. Uoppgitt Lager-/transportmedarbeider IKT-rådgiver/-tekniker Operatør industri Bonde/fisker Vaktmester Ingeniør Leder, industri/bygg Elektriker o.l. Metallarbeider Skipsbefal/flyger Sjåføryrker Mekaniker Byggearbeider Anleggsarbeider Tømrer 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% Kvinner Menn Kilde: STAMI, NOA (SSB, LKU 2013)

8 Utvikling i arbeidstid Sysselsatte, begge kjønn 50 Sysselsatte, menn 40 44,1 37,4 Sysselsatte, kvinner 30 31,8 30,9 Faktisk arbeidstid/uke, begge kjønn 20 Faktisk arbeidstid/uke, menn 10 Faktisk arbeidstid/uke,, kvinner

9

10 Et normal-arbeidsår Vi er på arbeid ca. 20% av den totale tiden i et normalarbeidsår 37,5 t arbeidsuke (1950 timer) Vi er på arbeid 1/3 av tiden vi er våkne Hvis vi sover 8 timer hvert døgn

11 Frisk eller syk av arbeid?

12 Trivsel, tilhørighet og motivasjon Prosentandel som er motivert/engasjert i arbeidet ( meget ofte /nokså ofte) som føler tilhørighet til bedriften/virksomheten (i høy grad) og som er fornøyd med jobben (svært/ganske fornøyd) Ni av ti er fornøyde med jobben Ni av ti føler seg ofte motivert og engasjert i arbeidet. Åtte av ti føler høy grad av tilhørighet til bedriften eller virksomheten de jobber i Ni av ti mener at de har gode muligheter til å utnytte ferdigheter, kunnskap og erfaring i den jobben de har. 100,0% 80,0% 60,0% 40,0% 20,0% 87,5% 69,2% 38,7% 27,7% "meningsfylt arbeid",0% svært gode gode (50%) dårlige (6%) svært dårlige (42%) (2%) Muligheter til å utnytte ferdigheter/kunnskaper i jobben Kilde: SSB, LKU 2009

13 Eksponeringer vs. helseeffekter Mekaniske belastninger Muskelskjelettlidelser Psykiske plager Psykososiale og organisatoriske belastninger Kjemiske, biologiske og fysiske belastninger Hjertekar-sykdom Kreft Skader på nervesystemet Luftveis-lidelser Hudsykdom

14 Enkel modell for arbeidshelse og sykefravær

15 Utvikling i egenmeldt og legemeldt sykefravær Økonomisk lavkonjunktur Regelverksendring (gradert sykemelding)

16 Selvrapportert sykefravær personer % personer (ca. 40%) SSB LKU

17 personer Oppbrukte sykepengerettigheter - Porten til uførhet?

18 Nye uføre med sykepengerettigheter i 2013, etter næring personer

19 Det store bildet i 2013

20 Hva skyldes de arbeidsrelaterte helseproblemene og fraværet?

21 Psykiske plager og muskelskjelettlidelser Mekaniske belastninger Muskelskjelettlidelser Smerter, hodepine Psykososiale belastninger Psykiske plager Angst, depresjon etc. Statiske belastninger Arbeid med hevede armer Tungt og repetetivt arbeid Løft med vridning Knestående arbeid Høye kvantitative krav Lav kontroll Monotont arbeid Lite støttende ledelse Rollekonflikt 60% av legemeldte sykemeldingsdagsverk

22 Har du i løpet av den siste måneden vært svært plaget, vært ganske plaget, litt plaget eller ikke plaget av smerter i nakken, skuldre eller øvre del av ryggen? Hvis svaret er ja: Skyldes dette helt eller delvis din nåværende jobb? personer (ca 60%) personer (ca. 40%)

23 Muskel- og skjelettplager etter kjønn og alder Menn Kvinner NAKKE-/SKULDER- SMERTER RYGGSMERTER ARMSMERTER BENSMERTER HODESMERTER Arb Tot Arb Tot Arb Tot Arb Tot Arb Tot Totalt * Totalt

24 Nakke og skuldersmerter PAR estimat: Mekanisk eksponering 12 % Psykososiale faktorer 11 % Ingen endring siste 15 år Andelen som rapporterer om arbeidsrelaterte nakke- og skuldersmerter, er henholdsvis 32 (m) og 21 % (k). Utbredt blant renholder, saksbehandler og kontormedarbeider samt leder innenfor tjenesteyting og pleieog omsorgsarbeider, metallarbeider, kokk, kjøkkenassistent, bonde/fisker og tømrer

25 Ryggsmerter PAR estimat: Mekanisk eksponering 26 % Psykososiale faktorer 17 % Ingen endring siste 15 år I underkant av to av fem norske yrkesaktive opplever smerter i korsrygg eller nedre del av ryggen i løpet av en måned (~ personer) Om lag 40 % rapporterer at smertene helt eller delvis skyldes nåværende jobb (~ personer) Har du i løpet av den siste måneden vært svært plaget, vært ganske plaget, litt plaget eller ikke plaget av smerter i nakken, skuldre eller øvre del av ryggen? Hvis svaret er ja: Skyldes dette helt eller delvis din nåværende jobb?

26 Arbeidsmiljø og psykisk helse Psykiske lidelser ligger til grunn for om lag 30% av alle nye mottakere av uføretrygd og 20% av alt legemeldt sykefravær Utbredelsen er lik som i andre vestlige land, og har vært relativt stabil de siste 40 årene

27 Arbeidsmiljø og psykisk helse Psykiske lidelser er et utbredt folkehelseproblem Livstidsprevalens: ca. 50% Ettårsprevalens: ca. 30% Andelen som oppgir å være psykisk plaget er høyere blant yrkesaktive kvinner (17%) enn blant yrkesaktive menn (13%).

28 personer (15%) 50% oppgir at dette har sammenheng med arbeidet 25% av de psykiske plagene kan tilskrives psykososiale jobbforhold Stabilt siste 20 år

29 Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø 1) Hvordan organiseringen av arbeidet påvirker den yrkesaktive (psykologiske). 2) De (u)formelle sosiale relasjonene på arbeidsplassen (sosiale). 3) Samspillet mellom arbeidsoppgaver/vilkår og person (organisatoriske). Fremme positive faktorer (positive utfordringer, meningsfullt arbeid, medbestemmelse, sosial støtte, anerkjennelse og belønning) Redusere kjente risikofaktorer (for stort arbeidspress, lange arbeidsuker, ugunstige arbeidstidsordninger, usikkerhet knyttet til endringer, samt vold, mobbing og trakassering)

30 To dominerende teoretiske modeller: Krav-kontroll- (sosial støtte) og innsats-belønning modellen

31 Psykososiale risikofaktorer Høye kvantitative krav dvs. en arbeidssituasjon hvor man stor arbeidsmengde, tidspress etc. Lav kontroll dvs. en arbeidssituasjon hvor man opplever liten grad av selvbestemmelse og innflytelse over egne arbeidsoppgaver og arbeidsmåter Rollekonflikt dvs. en arbeidssituasjon hvor man opplever at man ofte må forholde seg til forventninger og krav som er motstridende og vanskelig å forene Emosjonelle krav dvs. en arbeidssituasjon som innebærer direkte kontakt med kunder, klienter og pasienter, og hvor man må forholde seg til følelser som sinne, sorg, fortvilelse, oppgitthet eller liknende Lite støttende ledelse dvs. en arbeidssituasjon hvor man opplever manglende støtte, tilbakemelding, likebehandling og tillit fra ens nærmeste leder Mobbing dvs. vedvarende negative handlinger mot ett eller flere individer som, reelt eller opplevd, er underlegne i den aktuelle situasjonen Jobbusikkerhet

32 55 Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø personer personer % Kilde: STAMI, NOA (SSB, LKU) Dårlig forhold til klienter Dårlige forhold ledelse/ansatte Dårlige forhold mellom kolleger Dårlige muligheter for faglig utvikling Dårlige muligheter til å utnytte ferdigheter Ensidige arbeidsoppgaver Plaging/erting Seksuell trakassering Står i fare for å miste jobben

33 Norge vs. Europa: Krav og kontroll

34 Høye jobbkrav og lav kontroll Risikofaktor for : psykiske plager Nakkesmerter Ryggsmerter Helse-, omsorgs- og sosialarbeidere, servitører, kokker personer

35 Rollekonflikt Risikofaktor muskel- og skjelettplager hodepine psykiske plager Rollekonflikt har blitt identifisert som en risikofaktor for sykefravær personer Helse-, omsorgs- og sosialarbeidere, servitører, kokker

36 Emosjonelle krav Risikofaktor for psykiske plager sykefravær Helse-, omsorgs- og sosialarbeidere, servitører, kokker Emosjonelle krav er langt mer utbredt blant kvinner (23 %) enn menn (10 %) og særlig blant kvinner i aldersgruppen år personer

37 Psykososiale risikofaktorer for sykefravær og uførhet Work-related psychosocial risk factors for long-term sick leave: a prospective study of the general working population in Norway. J Occup Environ Med Aug;56(8): Work-related gender differences in physician-certified sick leave: a prospective study of the general working population in Norway. Scand J Work Environ Health Jul;40(4): doi: /sjweh Epub 2014 Apr 1. Work-related psychosocial and mechanical risk factors for work disability: a 3-year follow-up study of the general working population in Norway. Scand J Work Environ Health Sep 1;39(5): doi: /sjweh Epub 2013 Mar 25.

38 Enkel modell for arbeidshelse og sykefravær

39 Analysemodell: arbeidsrelaterte psykososiale og mekaniske eksponeringer og muskelskjelettplager Høyt sykefraværsnivå i 2009 Høyt sykefraværsnivå i 2010 Mekaniske faktorer Psykososiale faktorer Kjønn Alder Utdanningslengde Yrke Kroniske helseplager

40 Psykososiale risikofaktorer for arbeidsuførhet Table 2. Multiple logistic regression: work disability at the 3-year follow-up, work-regressed on work-related exposures measured at baseline. [OR=odds ratio; 95% CI=95% confidence interval.] N Cases a Model 1 b Model 2 c Cases % OR 95% CI OR 95% CI Job demands (ref=low) Medium High Missing Job control (ref=high) Medium Low Missing Supportive leadership (ref=high) Medium Low Missing Bullying/harassment (ref=no) d Yes Missing Monotonous work (ref=no) Medium High Missing 24 0 a Cases classified with work disability at follow-up. b Adjusted for gender and age. c Adjusted for gender and age + education level, psychological distress, neck/shoulder pain and low-back pain and work-related mechanical and/or psychosocial exposures yielding a 10% change of OR (shown in superscript after the reference value in Model 2). d Adjusted for supportive leadership e Adjusted for standing f Adjusted for awkward lifting and standing g ¼ of the workday.

41 Hvor mange av arbeidsuføretilfellene kan tilskrives jobbeksponering? Risikofaktorer for arbeidsuførhet Lav sosial støtte Ensidig arbeid Nakkefleksjon Stående arbeid Helkroppkroppsvibrasjon Tungt fysisk arbeid Ved å studere dette prospektivt finner vi at ca 45 % av all tilfellene av arbeidsuførhet kan tilskrives de målte eksponeringene

42 Psykososiale risikofaktorer (Resultater) Modell 3 Oddsrate (95% KI) Tilskrivbar risiko Høye emosjonelle krav Lite støttende lederskap Høy rollekonflikt 1,32 ( ) 1,50 ( ) 1,58 ( ) PAR = 5,9 % PAR = 5,5 % PAR = 5,5 %

43 Analysemodell: Yrke Mekaniske risikofaktorer Psykososiale faktorer Sykefravær Kjønn Alder Utdanningslengde Tidligere sykefravær Arbeidstid Familiestatus Husarbeid

44 Kjønn og psykososialt arbeidsmiljø Studien basert på levekårsdata fra SSB viser at kjønnsforskjeller i opplevelsen av det psykososiale arbeidsmiljø forklarer en betydelig del av den forhøyede risikoen for legemeldt sykefravær som ble observert blant kvinner. Psykososiale arbeidsforhold forklarte henholdsvis 21 og 27 % av den forhøyede risikoen for generelt sykefravær og høyt sykefraværsnivå blant kvinner. Krav om å skjule følelser, emosjonelle krav, og innsats - betaling ubalanse var de viktigste faktorene som forklarte kjønnsforskjellene i sykefraværet.

45 Beregninger av arbeidsmiljøfaktorers betydning for helseutfall basert på levekårsdata

46