Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse

Transkript

1 Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse en tilstandsbeskrivelse basert på Levekårsundersøkelsen 2006 (SSB) Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) Tom Sterud

2 Disposisjon 1 Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø Del 1.Hva vet vi om psykososialt arbeidsmiljø blant norske yrkesaktive? (norske lærere sml. med øvrige yrkesaktive) - Utviklingstrekk - jobbtilfredshet og muligheter i jobben - Psykososial belastning: Krav og kontroll - Positive sosiale relasjoner: Tilbakemelding - Negative sosiale relasjoner: Dårlige forhold/konflikter - Sykefravær og helseplager relatert til psykologiske og sosiale faktorer

3 Disposisjon 2 DEL 2: Organisatorisk arbeidsfaktorer - Lange arbeidsuker - Skift / turnus - Nedbemanning og omorganisering

4 Psykososialt og organisatorisk og arbeidsmiljø - relatert til helse og trivsel YRKE SEKTOR NÆRING Psykososiale forhold Individets opplevelse i sin daglige arbeidssituasjon - psykologiske krav - kontrollmuligheter (pauser, selvbestemmelse, medbestemmelse) - sosiale relasjoner Organisatoriske forhold De ytre rammebetingelsene for arbeidshverdagen - arbeidets plassering i døgnet - arbeidets lengde - fleksibel arbeidstid - midlertidige ansettelser - omorganiseringer og nedbemanninger Mulige konsekvenser av dårlig psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø - Lav jobbtilfredshet - jobbusikkerhet - Arbeidsrelatert sykefravær - Arbeidsrelatert mental helse - Arbeidsrelatert fysisk helse 4

5 Et systematisk arbeid rettet mot psykososiale og organisatorisk arbeidsmiljøfaktorer handler om: å fremme positive faktorer - positive utfordringer - meningsfullt arbeid - Medbestemmelse - sosial støtte - anerkjennelse og belønning å redusere forekomsten av visse risikofaktorer - for stort arbeidspress - lange arbeidsuker - ugunstige arbeidstidsordninger - usikkerhet knytt til endringer og omstillinger

6 Hva vet vi om psykososialt arbeidsmiljø blant norske yrkesaktiv? - Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2006 (Statistisk Sentralbyrå) - Hvert 3 år - Landsomfattende år bosatt i Norge - Svarprosent sysselsatte

7 45 yrkesgrupper Lektor, lærer med universitetsutdanning n=249 Lektorer og adjunkter i vdg. skole n=99 Universitets- og høyskolelektorer n=96 Spesiallærere / spesialped. n= 29 Studieinspektører og lignende n=21 Spesialister i utdanningsmetodikk n = 3 Andre lærere med minst 4-utdanning Lærer med 3-årig høyskole Grunnskolelærere (361) Førskolelærere (115) Andre yrker innen undervisning og pedagogisk arbeid (43) Yrkeslærere og faglærere i vdg. skole (Kilde: SSB, LKU 2006)

8 Høy alder og høy kvinneandel i læreryrket Øvrige yrkesaktive 54,2% 45,8% Øvrige yrkesaktive 10,7% 33,0% 37,7% 18,6% Andre lærere (97) 34,0% 66,0% Andre lærere (97) 4,1% 33,0% Lektorerer lærere på universitet / 2,1% 35,4% høyskole (96) Lærere i videregående skole 1,6% 32,3% (127) Grunnskolelærere(361) 3,3% 36,0% 35,1% 36,5% 37,0% 36,3% 27,8% 26,0% 29,1% 24,4% Lektorerer lærere på universitet / Lærere i videregående skole (127) Grunnskolelær ere(361) 43,8% 49,6% 29,1% 56,3% 50,4% 70,9% Mann Kvinne Førskolelærere (115) 2,6% 60,0% 35,7% 1,7% Førskolelærere 3,5% (115) 96,5%,0% 20,0% 40,0% 60,0% 80,0%100,0%,0% 50,0% 100,0%

9 Rengjørings-/løsemidler Oljer/skjærevæsker Metallstøv Mineralstøv Organisk støv Gasser/damper Tobakksrøyk Støy Arm-/håndvibrasjoner Varme Dårlig inneklima Vanskelige lysforhold Arbeid over skulder Gjentatte arm-/håndbev. Tunge løft Løft i ubekvem stilling Arbeid på huk/knær Ensidige oppgaver Omorganiseringer Lange arbeidsuker Mangler fleksib. arb.tid Arb. utenom dagtid Høyt arbeidstempo Stor arbeidsmengde Liten beslutningsautoritet Lite styring over pausetid Lite faglig utvikling Lite tilbakemelding Lav sosial støtte Jobbusikkerhet På topp mht arbeidsmiljøeksponering sortert etter organisatorisk og psykososialt Kjemiske og biologiske faktorer Fysiske faktorer Fysisk ergonomi Organisat oriske faktorer Psykososialt arbeidsmiljø Yrkesgruppe (antall spurte) Lege-/tannlegesekretær, apotektekniker (99) Sykepleier (339) Pleie- og omsorgsarbeider (568) Flyger, skipsbefal, fører (buss/bane) (107) Operatør, håndverker i næringsmiddelprod. (78) Renholder (193) Kokk, kjøkkenassistent (152) Ufaglært (83) Post-/bank-/servicepersonell (170) Mellomleder (538) Leder i mindre, privat virksomhet (315) Servicepersonell (hotell/restaurant/frisør) (145) Lærer med 3-årig høyskole (547) Butikkmedarbeider (560) 1 1 Øvrige yrker med høyere universitetsutd. (353) 1 1 Lektor, lærer med universitetsutdanning (250) 1 1

10 På topp mht arbeidsrelaterte plager (målt i prosent som rapporterer å ha plager, vektet etter alvorlighetsgrad der det er aktuelt) * * * * (Kilde: SSB, LKU 2006)

11 Psykososialt arbeidsmiljø trend (kilde: LKU 2006, SSB) - Det generelle bilde er at det har vært lite endring de siste 15 årene Men; -Antallet spørsmål som er sammenliknbare over tid er begrenset - Man har i liten grad studert bransjespesifikke utviklingstrekk

12 Jobbtilfredshet Svært fornøyd med jobben Andre lærere (97) Førskolelærere (115) Lektorerer lærere på universitet / høyskole (96) Øvrige yrkesaktive Grunnskolelærere(361) Lærere i videregående skole (127) 56,6% 48,9% 47,8% 45,8% 40,4% 33,9%,0% 10,0% 20,0% 30,0% 40,0% 50,0% 60,0% Lærere i videregående skole (127) Grunnskolelærere(361) Øvrige yrkesaktive Lektorerer lærere på universitet / høyskole (96) Førskolelærere (115) Andre lærere (97)

13 Evner og ferdigheter i jobben Svært gode eller gode muligheter til å delta i videre- eller etterutdanning Svært gode eller gode muligheter til å videreutvikle deg faglig Svært gode muligheter til å utnytte ferdigheter/kunnskaper i jobben 68,2% 75,0% 81,4% 61,0% 62,9% 79,1% 79,3% 86,8% 95,7% 66,1% 72,9% 86,7% 41,3% 75,5% 78,3% 54,2% 43,8% 68,9% Øvrige yrkesaktive Andre lærere (97) Lektorerer lærere på universitet / høyskole (96) Lærere i videregående skole (127) Grunnskolelærere(361) Førskolelærere (115),0% 20,0% 40,0% 60,0% 80,0% 100,0%120,0%

14 Krav og kontroll sett i sammenheng

15 Pyksososialt arbeidsmiljø i Norge i en europeisk kontekst

16 Samlet psykososial belastning Krav: Hvor ofte er det nødvendig å arbeide i et høyt tempo? Hender det at du har så mye å gjøre at du må sløyfe lunsjen, må jobbe ut over din vanlige arbeidstid eller ta arbeid med hjem? Kontroll: I hvilken grad kan du selv bestemme ditt arbeidstempo? I hvilken grad kan du påvirke beslutninger som er viktige for ditt arbeid? Kan du selv bestemme når du vil ta pauser fra arbeidet: f.eks for å strekke på beina eller puste ut på annen måte?

17 Psykososialt arbeidsmiljø i Norge et yrkesfokus Adm. direktører, politikere Funksjonær mellomledere Sosionomer etc. Lektorer Barne- og ungdomsarbeider Pleie og omsorgsarbeider e Lærere Sykepleiere lærere

18 Gode muligheter til å påvirke beslutninger blant førskolelærere Kan du påvirke beslutninger som er viktige for ditt arbeid? Øvrige yrkesaktive 15,8% 35,7% Andre lærere (97) 10,9% 40,2% Lektorerer lærere på universitet / høyskole (96) 14,6% 32,3% i svært høy grad i høy grad Lærere i videregående skole (127) 2,4% 23,6% Grunnskolelærere(361) 5,3% 30,6% Førskolelærere (115) 24,5% 52,7%,0% 10,0% 20,0% 30,0% 40,0% 50,0% 60,0% 70,0% 80,0% 90,0%

19 Grunnskolelærere rapporterer at de ikke har tid til å gjøre jobben skikkelig Andel som oppgir at de ikke har tid til å gjøre jobben på en skikkelig måte Øvrige yrkesaktive Andre lærere (97) Lektorerer lærere på universitet / høyskole (96) Lærere i videregående skole (127) Grunnskolelærere(361) Førskolelærere (115) 28,0% 27,8% 29,2% 34,9% 27,8% 48,2%,0% 10,0% 20,0% 30,0% 40,0% 50,0% 60,0%

20 Selvbestemmelse og tid til å gjøre jobben skikkelig er relatert til høy jobbtilfredshet 80,0% 60,0% 40,0% 20,0%,0% Hvordan passer følgende beskrivelser på din nåværende jobb? Ikke tid til å gjøre jobben skikkelig svært godt godt mindre godt dårlig Andel som er svært tilfreds med jobben blant alle lærere 80,0% 60,0% 40,0% 20,0%,0% Kan du påvirke beslutninger som er viktige for ditt arbeid? i svært høy grad i høy grad i noen grad i liten grad i svært liten grad Andel som er svært tilfreds med jobben blant alle lærere

21 Sosial støtte Sosiale relasjoner Tilbakemelding praktisk assistanse og hjelp Informasjonsstøtte emosjonell støtte Negative relasjoner Dårlige sosiale forhold mobbing

22 Tilbakemelding fra overordnede jobbtilfredshet

23 Ulik tilbakemelding i forskjellige lærergrupper Andel (%) som sjelden eller aldri får tilbakemeldinger fra dine overordnede på hvordan du har utført jobben din Øvrige yrkesaktive 27,5% Andre lærere (97) 28,6% Lektorerer lærere på universitet / høyskole (96) Lærere i videregående skole (127) 45,7% 44,9% Andel (%) som sjelden eller aldri får tilbakemeldinger fra dine overordnede på hvordan du har utført jobben din Grunnskolelærere(361) 38,2% Førskolelærere (115) 24,8%,0% 10,0% 20,0% 30,0% 40,0% 50,0%

24 Negative relasjoner: Dårlige forhold 45 % opplever ofte eller av og til dårlige forhold på arbeidsplassen Dårlige forhold mellom ledelse og ansatte er mer vanlig (38%) enn dårlige forhold mellom ansatte (28%) En høyere andel kvinner enn menn opplever dårlige forhold.

25 Dårlige forhold på universitet / høyskole og videregående Opplever du på arbeidsplassen din dårlige forhold mellom ledelse og ansatte? Øvrige yrkesaktive 8,6% 28,6% Andre lærere (97) 4,4% 23,1% Lektorerer lærere på universitet / høyskole (96) 8,5% 53,2% ofte av og til Lærere i videregående skole (127) 15,0% 44,9% Grunnskolelærere(361) 9,6% 38,0% Førskolelærere (115) 10,0% 22,7%,0% 10,0% 20,0% 30,0% 40,0% 50,0% 60,0% 70,0%

26 Andel som rapporterer om arbeidsrelatert sykefravær

27 Arbeidsrelaterte plager, hva er det? LKU spørsmål: Skyldes plagene helt eller delvis din nåværende jobb? Plager som oppstår som en følge av jobben? Plager som forverres på jobben? Plager som er uforenelige med å være på jobben? Obs attribusjon: Enhver plage har vel en årsak?

28 Trender i arbeidsrelaterte helseplager (ganske eller svært plaget) Kilde: Statistikkbanken, SSB

29 Helseplager sett i sammenheng med psykologiske og sosiale forhold Høyrisikogruppen Yrkesaktive med høye krav, lav kontroll og lav sosial støtte Kriteriet for å bli inkludert: den yrkesaktive må på samtlige tre faktorer er blant den tredjedelen som rapporterer mest negativt

30 Høyrisikogruppen 8 prosent av norske yrkesaktive 64 prosent av disse er kvinner

31 Høyrisikogruppen Overrepresenterte yrker Lærere med 3-årig høyskole (21 %) Sykepleiere (21 %) Kokker/kjøkkenassistenter (20%) Servicepersonell (hotell/restaurant/frisør) (18 %) Lege / psykolog / tannlege (16 %) Lege- /tannlegesekretærer, apotekteknikere (14 %) lektorer/lærere med universitetsutdannelse (14 %)

32 Helseplager i høyrisikogruppen (yrkesnivå) Andel svært utsatt Nakke eller ryggplager attribuert til jobben Psykiske plager attribuert til jobben Søvnvansker grunnet tanker på jobben Servicepersonell (hotell/restaurant/frisør) (145) 22,4 42,7 % 9,1 % 5,5 % Sykepleier (339) 21,4 36,4 % 8,3 % 6,2 % Kokk, kjøkkenassistent (152) 21,4 38,9 % 9,9 % 7,2 % Lærer med 3-årig høyskole (547) 21,3 27,7 % 10,1 % 9,2 % Lege, psykolog, tannlege, farmasøyt, veterinær (149) 19,7 18,8 % 6,7 % 4,0 % Lektor, lærer med universitetsutdanning (250) 14,5 26,8 % 11,2 % 9,2 % Lege-/tannlegesekretær, apotektekniker (99) 14,1 44,9 % 2,0 % 3,1 % Pleie- og omsorgsarbeider (568) 11,9 40,4 % 7,3 % 4,6 % Lagermedarbeider, logistiker (142) 11,1 25,5 % 6,3 % 4,9 % Post-/bank-/servicepersonell (170) 10,9 35,1 % 8,8 % 5,9 % Fysioterapeut, radiograf, helsearb. m høyskole (92) 10,8 23,9 % 7,6 % 4,4 % Sjåfør, mannskap (bil/anlegg/skip) (277) 10,5 35,3 % 8,3 % 4,7 % Butikkmedarbeider (560) 10,3 29,8 % 7,3 % 5,9 % Flyger, skipsbefal, fører (buss/bane) (107) 9,8 30,5 % 4,7 % 7,5 % Operatør, håndverker i næringsmiddelprod. (78) 9,6 34,6 % 5,1 % 3,8 % Vaktmester, sikkerhetspersonell, militær (260) 9,4 23,0 % 8,5 % 8,5 % Ufaglært (83) 9,0 37,3 % 9,8 % 3,6 % Sysselsatte i landbruk/fiske/oppdrett (237) 8,9 40,1 % 9,3 % 4,6 % Alle yrkesaktive 8,4 30,7 % 7,9 % 5,9 %

33 Jobbrelaterte angst eller depresjonsplager i ulike lærergrupper Andel (%) med angst eller depresjonsplager tilskrevet jobben Lærere i videregående skole (127) Lektorerer lærere på universitet / høyskole (96) 13,5% 14,3% Andre lærere (97) 12,4% Grunnskolelærere(361) 9,7% Øvrige yrkesaktive 7,7% Førskolelærere (115) 4,3%,0% 2,0% 4,0% 6,0% 8,0% 10,0% 12,0% 14,0% 16,0%

34 Nakke, skulder ryggplager blant førskolelærere Nakke, skulder eller ryggplager tilskrevet jobben Førskolelærere (115) Andre lærere (97) Øvrige yrkesaktive Lektorerer lærere på universitet / høyskole (96) Grunnskolelærere(361) Lærere i videregående skole (127) 31,3% 31,1% 28,7% 24,2% 20,6% 41,4%,0% 10,0% 20,0% 30,0% 40,0% 50,0%

35 Selvrapportert sykefravær Selvrapporter sykefravær utover 14 dager i løpet av siste år Andre lærere (97) 18,6% 8,2% Førskolelærere (115) 12,2% 10,4% Grunnskolelærere(361) 11,4% 7,5% Fravær, ikke relatert til jobben Øvrige yrkesaktive 10,7% 7,1% Fravær relatert til jobben Lærere i videregående skole (127) 7,1% 4,7% Lektorerer lærere på universitet / høyskole (96) 4,2% 4,2%,0% 10,0% 20,0% 30,0%

36 Sykefravær og helseplager relatert til psykososiale faktorer Sykefravær totalt Nakke og skulderplager tilskrevet jobben Angst og depresjonsplager tilskrevet jobben mod#1 mod#2 mod#3 mod#1 mod#2 mod#3 mod#4 mod#1 mod#2 mod#3 Førskolelærere 1,4 1,2 1,1 1,0 1,7 1,3 1,3 1,2,5,5,6 Grunnskolelærere 1,0,8,8,9,7,6,5,6 1,3 1,3 1,3 Lærere i videregående skole,7,6,5,6,6,5,5,5 2,0 2,0 1,5 Lærere på universitet / høyskole,5,4,4,4,9,8,7,8 1,9 1,9 1,4 Andre lærere 1,7 1,4 1,4 1,5 1,0,9,9 1,0 1,7 1,7 1,7 Øvrige yrkesaktive 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Kvinne 1,8 1,5 1,6 1,6 1,6 1,7 - - Alder 1,01 1,02 1,02 1,01 1,01 1,0 0,99 0,99 Lav sosial støtte ,1 2,8 Tilbakemelding fra leder - - 1,1 1,1 1,1 Dårlige forhold til leder 1,3 1,2 1,3 1,3 1,9 Høy krav,6,6,8,9 1,1 Lav kontroll 1,6 1,4 1,2 1,0 - Ubekvemme løft 1,4 1,6

37 Oppsummering 1: Generelle funn Ni av ti norske yrkesaktive rapporterer at de er fornøyd med jobben sin Utviklingen har gått i positiv retning for en rekke psykososiale arbeidsmiljøfaktorer. 8 prosent av norske arbeidstakere befinner seg likevel i en særlig belastende arbeidssituasjon med høye krav kombinert med lav kontroll over egen arbeidssituasjon og lav sosial støtte. Av de yrkesaktive som befinner seg i denne situasjonen, er det en overvekt av kvinner (64 %, mot 36 % menn).

38 Oppsummering 2: Forskjeller mellom lærergruppene Førskolelærere - Høy trivsel - Gode muligheter til å påvirke beslutninger - men; høyt sykefravær og muskelskjelettplager - Høye krav og lite pauser - løft i ubekvemme stillinger Grunnskolelærere - Moderat trivsel - Dårligere evneutnyttelse enn andre lærere - Ikke tid til å gjøre jobben skikkelig - Lav kontroll - Psykiske plager og søvnvansker

39 Oppsummering 2 fortsetter Lærere i videregående skole - Lavere trivsel enn andre lærere - Dårligere muligheter for faglig utvikling enn andre lærere - Liten mulighet til å påvirke beslutninger - Manglende tilbakemeldinger fra nærmeste leder - Dårlige forhold mellom ledelse og ansatte - Lavt sykefravær - Men; søvnvansker og psykiske plager

40 DEL 2: Organisatorisk arbeidsfaktorer - Lange arbeidsuker - Skift / turnus - Nedbemanning og omorganisering

41 Lange arbeidsuker (= mer enn 45 timer per uke) Den ukentlige arbeidstiden, inkludert overtid, i løpet av en periode på fire måneder i gjennomsnitt ikke overstiger 48 timer. Arbeidstakere i ledende stilling og særlig uavhengig stilling er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene. (kilde: arbeidsmiljøloven)

42 Jobben forstyrrer ofte privatlivet

43 Helseplager

44 Skift- og nattarbeid som arbeidsbelastning En rekke studier har vist at mennesker som jobber skift er mer utsatt for helseplager enn andre arbeidstakere Skiftarbeid er assosiert med en moderat forhøyet risiko for: - hjerte- og karsykdom - psykiske plager - plager relatert til mage- og tarmsystemet - begrenset evidens for kreft - ulykker

45 Flest skiftarbeidere i helse- og sosialtjenester, men blitt mer vanlig i varehandel Helse- og sosialtjenester Industri og bergverksdrift Varehandel Transport- og kommunikasjon 55 Hotell og restaurantvirk Forretningsm. tjenesteyting 01-02,05 Jordbruk, skogbruk og fiske

46 Skift /turnus og nattarbeid etter yrke - ca 22 % av alle yrkesaktive jobber skift eller turnus

47 Arbeidstidsordning og psykososialt arbeidsmiljø

48 Risikovurdering knyttet til helse og ulykker

49 Sammenlikning av helseplager og sykefravær etter arbeidstidsordning og kjønn Kvinner Sykefravær utover 14 dager Menn Kvinner Nakke eller ryggplager tilskrevet jobben Menn Kvinner Angst eller depresjonssymptomer tilskrevet jobben Menn 12,5 8,5 9,5 7,8 7,7 8,2 7,5 27,7 28,8 20,9 19,7 18,6 43,0 39,2 35,4 21,8 31,2 25,3 Kvinner / Menn Turnus Kvinner / Menn Skift Kvinner / Menn Dag

50 Skiftplanlegging og helseeffekter: Rotasjon forover synes å være bedre enn bakover A-mennesker og eldre kan ha behov for egne skiftordninger Lange skift kan fungere hvis tilstrekkelig fritid mellom skiftene & tilstrekkelig med hvilepauser Nattskift en belastning i seg selv, men den negative effekten kan delvis kompenseres hvis skiftet: - kommer etter et tilstrekkelig antall hviletimer - Ikke varer lenger enn 8 timer - Ikke innebærer høye jobbkrav eller monotont arbeid - Ikke innebærer sikkerhetskritiske oppgaver den siste del av natten - gir muligheter for høneblund (gunstig i forhold til ytelse og sikkerhet) - ledsages av bevissthet om betydning av riktig kosthold

51 3 Nedbemanning og omorganisering Nedbemanninger er vist å medføre en økt risiko for: - Dårligere selvrapportert helse (Østhus 2007, Grunberg et al. 2001) - Økt sykefravær og uføretrygd (Rege et al. 2005, Røed og Fevang 2005). - Økt bruk av medikamenter (Kivimaki et al. 2007), - Økt dødelighet relatert til hjerte- og karsykdom (Eliason og Storrie 2004, Rege et al. 2005,Vahtera et al. 2004). Tidligere forskning har i liten grad sett på om det er endringene i seg selv, eller om det er de berørtes opplevelse av måten endringsprosessen gjennomføres på som har størst betydning for helse og trivsel.

52 Informasjon og medvirkning 8-2. Gjennomføring av plikten til informasjon og drøfting Informasjon om den aktuelle og forventede utvikling av virksomhetens aktiviteter og økonomiske situasjon b) informasjon om og drøfting av den aktuelle og forventede bemanningssituasjon i virksomheten, inkludert eventuelle innskrenkninger og de tiltak arbeidsgiver vurderer i den forbindelse c) informasjon om og drøfting av beslutninger som kan føre til vesentlig endring i arbeidsorganisering eller ansettelsesforhold.

53 Nedbemanning: Målevariabler Har bedriften der du nå arbeider gjennomført nedbemanning i løpet av de tre siste årene: Nei, Ja i annen avdeling, Ja, i egen avdeling Hvordan var informasjonen til de ansatte i forbindelse med nedbemanningen? Hvordan var de ansattes muligheter til medvirkning under nedbemanningen? Omorganisering: Har bedriften gjennomført omorganiseringer som har berørt din arbeidssituasjon, men som ikke medførte nedbemanning i løpet av de tre siste årene? Utfallsvariable Lav jobbtilfredshet Jobbusikkerhet Jobbrelaterte psykiske plager Jobbrelaterte nakke- / skulder- eller ryggsmerter

54 Forekomst av omorganisering og nedbemanning

55 Nedbemanning etter Sektor Nedbemanning, i egen avd. Nedbemanning, i annen avd ,6 10,5 10,1 16,5 10,0 16,3 23,4 23, Virksomhetstørrelse Nedbemanning, i egen avd. Nedbemanning, i annen avd eller flere

56 Forekomst av informasjon og medvirkning ved nedbemanning i egen avdeling Hvordan var de ansattes muligheter til medvirkning under nedbemanningen? 6,1 25,8 28,1 40,0 s svært bra ganske bra Hvordan var informasjonen til de ansatte i forbindelse med nedbemanningen? 4,2 19,0 26,6 50,1 utilstrekkelig ingen 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0

57 Forekomst av jobbusikkerhet, lav jobbtilfredshet og helseplager, etter nedbemanning og omorganisering

58 Forekomst av jobbusikkerhet, lav jobbtilfredshet og helseplager, etter grad av opplevd informasjon og medvirkning blant gruppen med nedbemanning i egen avdeling Jobbrelaterte nakke- / skulder eller ryggplager 29 28, ,5 Jobbrelaterte angst- eller depresjonssymptomer Lav jobbtilfredshet 15,8 10,4 7,5 6,9 12,5 6,9 9,0 24,4 Jobbusikkerhet 26,1 20,2 14,6 6,9 0,0 20,0 40,0 60,0 Verken tilstrekkelig info eller medvirkning Ikke tilstrekkelig info eller medvirkning Tilstrekkelig info og medvirkning Ingen nedbemanning

59 Omorganisering og psykososialt arbeidsmiljø

60 Nedbemanning og psykososialt arbeidsmiljø

61 Oppsummering: arbeidstid 1 1 av 5 rapporterer om lange arbeidsuker - Høyest forekomst i Lederyrker og yrkesgrupper med lang utdannelse - Opplever i større grad at jobben forstyrrer privatlivet - Noe høyere forekomst av søvnvansker og psykiske plager men; høy jobbtilfredshet og lavt sykefravær

62 Oppsummering: arbeidstid 2 Skift-, turnus og nattarbeid Ca 22 % av alle yrkesaktive Trend: stabil Mest utbredt: helse sosial sektor og industri Sml. med dagarbeidere Høyere sykefravær Mer muskelskjelettplager blant kvinne som jobber turnus og menn som jobber skift Lav kontroll over egen arbeidssituasjon

63 Oppsummering: omorganisering og nedbemanning Halvparten av alle yrkesaktive rapporterer om nedbemanning eller omorganiseringer Ca 18 prosent (ca ) har opplevd nedbemanning i egen avdeling i løpet av en treårsperiode Nærmere 1 av 3 rapporterte om utilstrekkelig informasjon Flere enn 2 av 3 rapportere om utilstrekkelig medvirkning Dataene gir støtte til antagelsen om at omorganiseringer og nedbemanninger generelt er assosiert med en rekke negative konsekvenser. Utilstrekkelig informasjon og medvirkning var assosiert med jobbusikkerhet, lav jobbtilfredshet og helseplager i gruppen med nedbemanning i egen avdeling.