Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse"

Transkript

1 Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse en tilstandsbeskrivelse basert på Levekårsundersøkelsen 2006 (SSB) Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) Tom Sterud

2 Disposisjon 1 Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø Del 1.Hva vet vi om psykososialt arbeidsmiljø blant norske yrkesaktive? (norske lærere sml. med øvrige yrkesaktive) - Utviklingstrekk - jobbtilfredshet og muligheter i jobben - Psykososial belastning: Krav og kontroll - Positive sosiale relasjoner: Tilbakemelding - Negative sosiale relasjoner: Dårlige forhold/konflikter - Sykefravær og helseplager relatert til psykologiske og sosiale faktorer

3 Disposisjon 2 DEL 2: Organisatorisk arbeidsfaktorer - Lange arbeidsuker - Skift / turnus - Nedbemanning og omorganisering

4 Psykososialt og organisatorisk og arbeidsmiljø - relatert til helse og trivsel YRKE SEKTOR NÆRING Psykososiale forhold Individets opplevelse i sin daglige arbeidssituasjon - psykologiske krav - kontrollmuligheter (pauser, selvbestemmelse, medbestemmelse) - sosiale relasjoner Organisatoriske forhold De ytre rammebetingelsene for arbeidshverdagen - arbeidets plassering i døgnet - arbeidets lengde - fleksibel arbeidstid - midlertidige ansettelser - omorganiseringer og nedbemanninger Mulige konsekvenser av dårlig psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø - Lav jobbtilfredshet - jobbusikkerhet - Arbeidsrelatert sykefravær - Arbeidsrelatert mental helse - Arbeidsrelatert fysisk helse 4

5 Et systematisk arbeid rettet mot psykososiale og organisatorisk arbeidsmiljøfaktorer handler om: å fremme positive faktorer - positive utfordringer - meningsfullt arbeid - Medbestemmelse - sosial støtte - anerkjennelse og belønning å redusere forekomsten av visse risikofaktorer - for stort arbeidspress - lange arbeidsuker - ugunstige arbeidstidsordninger - usikkerhet knytt til endringer og omstillinger

6 Hva vet vi om psykososialt arbeidsmiljø blant norske yrkesaktiv? - Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2006 (Statistisk Sentralbyrå) - Hvert 3 år - Landsomfattende år bosatt i Norge - Svarprosent sysselsatte

7 45 yrkesgrupper Lektor, lærer med universitetsutdanning n=249 Lektorer og adjunkter i vdg. skole n=99 Universitets- og høyskolelektorer n=96 Spesiallærere / spesialped. n= 29 Studieinspektører og lignende n=21 Spesialister i utdanningsmetodikk n = 3 Andre lærere med minst 4-utdanning Lærer med 3-årig høyskole Grunnskolelærere (361) Førskolelærere (115) Andre yrker innen undervisning og pedagogisk arbeid (43) Yrkeslærere og faglærere i vdg. skole (Kilde: SSB, LKU 2006)

8 Høy alder og høy kvinneandel i læreryrket Øvrige yrkesaktive 54,2% 45,8% Øvrige yrkesaktive 10,7% 33,0% 37,7% 18,6% Andre lærere (97) 34,0% 66,0% Andre lærere (97) 4,1% 33,0% Lektorerer lærere på universitet / 2,1% 35,4% høyskole (96) Lærere i videregående skole 1,6% 32,3% (127) Grunnskolelærere(361) 3,3% 36,0% 35,1% 36,5% 37,0% 36,3% 27,8% 26,0% 29,1% 24,4% Lektorerer lærere på universitet / Lærere i videregående skole (127) Grunnskolelær ere(361) 43,8% 49,6% 29,1% 56,3% 50,4% 70,9% Mann Kvinne Førskolelærere (115) 2,6% 60,0% 35,7% 1,7% Førskolelærere 3,5% (115) 96,5%,0% 20,0% 40,0% 60,0% 80,0%100,0%,0% 50,0% 100,0%

9 Rengjørings-/løsemidler Oljer/skjærevæsker Metallstøv Mineralstøv Organisk støv Gasser/damper Tobakksrøyk Støy Arm-/håndvibrasjoner Varme Dårlig inneklima Vanskelige lysforhold Arbeid over skulder Gjentatte arm-/håndbev. Tunge løft Løft i ubekvem stilling Arbeid på huk/knær Ensidige oppgaver Omorganiseringer Lange arbeidsuker Mangler fleksib. arb.tid Arb. utenom dagtid Høyt arbeidstempo Stor arbeidsmengde Liten beslutningsautoritet Lite styring over pausetid Lite faglig utvikling Lite tilbakemelding Lav sosial støtte Jobbusikkerhet På topp mht arbeidsmiljøeksponering sortert etter organisatorisk og psykososialt Kjemiske og biologiske faktorer Fysiske faktorer Fysisk ergonomi Organisat oriske faktorer Psykososialt arbeidsmiljø Yrkesgruppe (antall spurte) Lege-/tannlegesekretær, apotektekniker (99) Sykepleier (339) Pleie- og omsorgsarbeider (568) Flyger, skipsbefal, fører (buss/bane) (107) Operatør, håndverker i næringsmiddelprod. (78) Renholder (193) Kokk, kjøkkenassistent (152) Ufaglært (83) Post-/bank-/servicepersonell (170) Mellomleder (538) Leder i mindre, privat virksomhet (315) Servicepersonell (hotell/restaurant/frisør) (145) Lærer med 3-årig høyskole (547) Butikkmedarbeider (560) 1 1 Øvrige yrker med høyere universitetsutd. (353) 1 1 Lektor, lærer med universitetsutdanning (250) 1 1

10 På topp mht arbeidsrelaterte plager (målt i prosent som rapporterer å ha plager, vektet etter alvorlighetsgrad der det er aktuelt) * * * * (Kilde: SSB, LKU 2006)

11 Psykososialt arbeidsmiljø trend (kilde: LKU 2006, SSB) - Det generelle bilde er at det har vært lite endring de siste 15 årene Men; -Antallet spørsmål som er sammenliknbare over tid er begrenset - Man har i liten grad studert bransjespesifikke utviklingstrekk

12 Jobbtilfredshet Svært fornøyd med jobben Andre lærere (97) Førskolelærere (115) Lektorerer lærere på universitet / høyskole (96) Øvrige yrkesaktive Grunnskolelærere(361) Lærere i videregående skole (127) 56,6% 48,9% 47,8% 45,8% 40,4% 33,9%,0% 10,0% 20,0% 30,0% 40,0% 50,0% 60,0% Lærere i videregående skole (127) Grunnskolelærere(361) Øvrige yrkesaktive Lektorerer lærere på universitet / høyskole (96) Førskolelærere (115) Andre lærere (97)

13 Evner og ferdigheter i jobben Svært gode eller gode muligheter til å delta i videre- eller etterutdanning Svært gode eller gode muligheter til å videreutvikle deg faglig Svært gode muligheter til å utnytte ferdigheter/kunnskaper i jobben 68,2% 75,0% 81,4% 61,0% 62,9% 79,1% 79,3% 86,8% 95,7% 66,1% 72,9% 86,7% 41,3% 75,5% 78,3% 54,2% 43,8% 68,9% Øvrige yrkesaktive Andre lærere (97) Lektorerer lærere på universitet / høyskole (96) Lærere i videregående skole (127) Grunnskolelærere(361) Førskolelærere (115),0% 20,0% 40,0% 60,0% 80,0% 100,0%120,0%

14 Krav og kontroll sett i sammenheng

15 Pyksososialt arbeidsmiljø i Norge i en europeisk kontekst

16 Samlet psykososial belastning Krav: Hvor ofte er det nødvendig å arbeide i et høyt tempo? Hender det at du har så mye å gjøre at du må sløyfe lunsjen, må jobbe ut over din vanlige arbeidstid eller ta arbeid med hjem? Kontroll: I hvilken grad kan du selv bestemme ditt arbeidstempo? I hvilken grad kan du påvirke beslutninger som er viktige for ditt arbeid? Kan du selv bestemme når du vil ta pauser fra arbeidet: f.eks for å strekke på beina eller puste ut på annen måte?

17 Psykososialt arbeidsmiljø i Norge et yrkesfokus Adm. direktører, politikere Funksjonær mellomledere Sosionomer etc. Lektorer Barne- og ungdomsarbeider Pleie og omsorgsarbeider e Lærere Sykepleiere lærere

18 Gode muligheter til å påvirke beslutninger blant førskolelærere Kan du påvirke beslutninger som er viktige for ditt arbeid? Øvrige yrkesaktive 15,8% 35,7% Andre lærere (97) 10,9% 40,2% Lektorerer lærere på universitet / høyskole (96) 14,6% 32,3% i svært høy grad i høy grad Lærere i videregående skole (127) 2,4% 23,6% Grunnskolelærere(361) 5,3% 30,6% Førskolelærere (115) 24,5% 52,7%,0% 10,0% 20,0% 30,0% 40,0% 50,0% 60,0% 70,0% 80,0% 90,0%

19 Grunnskolelærere rapporterer at de ikke har tid til å gjøre jobben skikkelig Andel som oppgir at de ikke har tid til å gjøre jobben på en skikkelig måte Øvrige yrkesaktive Andre lærere (97) Lektorerer lærere på universitet / høyskole (96) Lærere i videregående skole (127) Grunnskolelærere(361) Førskolelærere (115) 28,0% 27,8% 29,2% 34,9% 27,8% 48,2%,0% 10,0% 20,0% 30,0% 40,0% 50,0% 60,0%

20 Selvbestemmelse og tid til å gjøre jobben skikkelig er relatert til høy jobbtilfredshet 80,0% 60,0% 40,0% 20,0%,0% Hvordan passer følgende beskrivelser på din nåværende jobb? Ikke tid til å gjøre jobben skikkelig svært godt godt mindre godt dårlig Andel som er svært tilfreds med jobben blant alle lærere 80,0% 60,0% 40,0% 20,0%,0% Kan du påvirke beslutninger som er viktige for ditt arbeid? i svært høy grad i høy grad i noen grad i liten grad i svært liten grad Andel som er svært tilfreds med jobben blant alle lærere

21 Sosial støtte Sosiale relasjoner Tilbakemelding praktisk assistanse og hjelp Informasjonsstøtte emosjonell støtte Negative relasjoner Dårlige sosiale forhold mobbing

22 Tilbakemelding fra overordnede jobbtilfredshet

23 Ulik tilbakemelding i forskjellige lærergrupper Andel (%) som sjelden eller aldri får tilbakemeldinger fra dine overordnede på hvordan du har utført jobben din Øvrige yrkesaktive 27,5% Andre lærere (97) 28,6% Lektorerer lærere på universitet / høyskole (96) Lærere i videregående skole (127) 45,7% 44,9% Andel (%) som sjelden eller aldri får tilbakemeldinger fra dine overordnede på hvordan du har utført jobben din Grunnskolelærere(361) 38,2% Førskolelærere (115) 24,8%,0% 10,0% 20,0% 30,0% 40,0% 50,0%

24 Negative relasjoner: Dårlige forhold 45 % opplever ofte eller av og til dårlige forhold på arbeidsplassen Dårlige forhold mellom ledelse og ansatte er mer vanlig (38%) enn dårlige forhold mellom ansatte (28%) En høyere andel kvinner enn menn opplever dårlige forhold.

25 Dårlige forhold på universitet / høyskole og videregående Opplever du på arbeidsplassen din dårlige forhold mellom ledelse og ansatte? Øvrige yrkesaktive 8,6% 28,6% Andre lærere (97) 4,4% 23,1% Lektorerer lærere på universitet / høyskole (96) 8,5% 53,2% ofte av og til Lærere i videregående skole (127) 15,0% 44,9% Grunnskolelærere(361) 9,6% 38,0% Førskolelærere (115) 10,0% 22,7%,0% 10,0% 20,0% 30,0% 40,0% 50,0% 60,0% 70,0%

26 Andel som rapporterer om arbeidsrelatert sykefravær

27 Arbeidsrelaterte plager, hva er det? LKU spørsmål: Skyldes plagene helt eller delvis din nåværende jobb? Plager som oppstår som en følge av jobben? Plager som forverres på jobben? Plager som er uforenelige med å være på jobben? Obs attribusjon: Enhver plage har vel en årsak?

28 Trender i arbeidsrelaterte helseplager (ganske eller svært plaget) Kilde: Statistikkbanken, SSB

29 Helseplager sett i sammenheng med psykologiske og sosiale forhold Høyrisikogruppen Yrkesaktive med høye krav, lav kontroll og lav sosial støtte Kriteriet for å bli inkludert: den yrkesaktive må på samtlige tre faktorer er blant den tredjedelen som rapporterer mest negativt

30 Høyrisikogruppen 8 prosent av norske yrkesaktive 64 prosent av disse er kvinner

31 Høyrisikogruppen Overrepresenterte yrker Lærere med 3-årig høyskole (21 %) Sykepleiere (21 %) Kokker/kjøkkenassistenter (20%) Servicepersonell (hotell/restaurant/frisør) (18 %) Lege / psykolog / tannlege (16 %) Lege- /tannlegesekretærer, apotekteknikere (14 %) lektorer/lærere med universitetsutdannelse (14 %)

32 Helseplager i høyrisikogruppen (yrkesnivå) Andel svært utsatt Nakke eller ryggplager attribuert til jobben Psykiske plager attribuert til jobben Søvnvansker grunnet tanker på jobben Servicepersonell (hotell/restaurant/frisør) (145) 22,4 42,7 % 9,1 % 5,5 % Sykepleier (339) 21,4 36,4 % 8,3 % 6,2 % Kokk, kjøkkenassistent (152) 21,4 38,9 % 9,9 % 7,2 % Lærer med 3-årig høyskole (547) 21,3 27,7 % 10,1 % 9,2 % Lege, psykolog, tannlege, farmasøyt, veterinær (149) 19,7 18,8 % 6,7 % 4,0 % Lektor, lærer med universitetsutdanning (250) 14,5 26,8 % 11,2 % 9,2 % Lege-/tannlegesekretær, apotektekniker (99) 14,1 44,9 % 2,0 % 3,1 % Pleie- og omsorgsarbeider (568) 11,9 40,4 % 7,3 % 4,6 % Lagermedarbeider, logistiker (142) 11,1 25,5 % 6,3 % 4,9 % Post-/bank-/servicepersonell (170) 10,9 35,1 % 8,8 % 5,9 % Fysioterapeut, radiograf, helsearb. m høyskole (92) 10,8 23,9 % 7,6 % 4,4 % Sjåfør, mannskap (bil/anlegg/skip) (277) 10,5 35,3 % 8,3 % 4,7 % Butikkmedarbeider (560) 10,3 29,8 % 7,3 % 5,9 % Flyger, skipsbefal, fører (buss/bane) (107) 9,8 30,5 % 4,7 % 7,5 % Operatør, håndverker i næringsmiddelprod. (78) 9,6 34,6 % 5,1 % 3,8 % Vaktmester, sikkerhetspersonell, militær (260) 9,4 23,0 % 8,5 % 8,5 % Ufaglært (83) 9,0 37,3 % 9,8 % 3,6 % Sysselsatte i landbruk/fiske/oppdrett (237) 8,9 40,1 % 9,3 % 4,6 % Alle yrkesaktive 8,4 30,7 % 7,9 % 5,9 %

33 Jobbrelaterte angst eller depresjonsplager i ulike lærergrupper Andel (%) med angst eller depresjonsplager tilskrevet jobben Lærere i videregående skole (127) Lektorerer lærere på universitet / høyskole (96) 13,5% 14,3% Andre lærere (97) 12,4% Grunnskolelærere(361) 9,7% Øvrige yrkesaktive 7,7% Førskolelærere (115) 4,3%,0% 2,0% 4,0% 6,0% 8,0% 10,0% 12,0% 14,0% 16,0%

34 Nakke, skulder ryggplager blant førskolelærere Nakke, skulder eller ryggplager tilskrevet jobben Førskolelærere (115) Andre lærere (97) Øvrige yrkesaktive Lektorerer lærere på universitet / høyskole (96) Grunnskolelærere(361) Lærere i videregående skole (127) 31,3% 31,1% 28,7% 24,2% 20,6% 41,4%,0% 10,0% 20,0% 30,0% 40,0% 50,0%

35 Selvrapportert sykefravær Selvrapporter sykefravær utover 14 dager i løpet av siste år Andre lærere (97) 18,6% 8,2% Førskolelærere (115) 12,2% 10,4% Grunnskolelærere(361) 11,4% 7,5% Fravær, ikke relatert til jobben Øvrige yrkesaktive 10,7% 7,1% Fravær relatert til jobben Lærere i videregående skole (127) 7,1% 4,7% Lektorerer lærere på universitet / høyskole (96) 4,2% 4,2%,0% 10,0% 20,0% 30,0%

36 Sykefravær og helseplager relatert til psykososiale faktorer Sykefravær totalt Nakke og skulderplager tilskrevet jobben Angst og depresjonsplager tilskrevet jobben mod#1 mod#2 mod#3 mod#1 mod#2 mod#3 mod#4 mod#1 mod#2 mod#3 Førskolelærere 1,4 1,2 1,1 1,0 1,7 1,3 1,3 1,2,5,5,6 Grunnskolelærere 1,0,8,8,9,7,6,5,6 1,3 1,3 1,3 Lærere i videregående skole,7,6,5,6,6,5,5,5 2,0 2,0 1,5 Lærere på universitet / høyskole,5,4,4,4,9,8,7,8 1,9 1,9 1,4 Andre lærere 1,7 1,4 1,4 1,5 1,0,9,9 1,0 1,7 1,7 1,7 Øvrige yrkesaktive 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Kvinne 1,8 1,5 1,6 1,6 1,6 1,7 - - Alder 1,01 1,02 1,02 1,01 1,01 1,0 0,99 0,99 Lav sosial støtte ,1 2,8 Tilbakemelding fra leder - - 1,1 1,1 1,1 Dårlige forhold til leder 1,3 1,2 1,3 1,3 1,9 Høy krav,6,6,8,9 1,1 Lav kontroll 1,6 1,4 1,2 1,0 - Ubekvemme løft 1,4 1,6

37 Oppsummering 1: Generelle funn Ni av ti norske yrkesaktive rapporterer at de er fornøyd med jobben sin Utviklingen har gått i positiv retning for en rekke psykososiale arbeidsmiljøfaktorer. 8 prosent av norske arbeidstakere befinner seg likevel i en særlig belastende arbeidssituasjon med høye krav kombinert med lav kontroll over egen arbeidssituasjon og lav sosial støtte. Av de yrkesaktive som befinner seg i denne situasjonen, er det en overvekt av kvinner (64 %, mot 36 % menn).

38 Oppsummering 2: Forskjeller mellom lærergruppene Førskolelærere - Høy trivsel - Gode muligheter til å påvirke beslutninger - men; høyt sykefravær og muskelskjelettplager - Høye krav og lite pauser - løft i ubekvemme stillinger Grunnskolelærere - Moderat trivsel - Dårligere evneutnyttelse enn andre lærere - Ikke tid til å gjøre jobben skikkelig - Lav kontroll - Psykiske plager og søvnvansker

39 Oppsummering 2 fortsetter Lærere i videregående skole - Lavere trivsel enn andre lærere - Dårligere muligheter for faglig utvikling enn andre lærere - Liten mulighet til å påvirke beslutninger - Manglende tilbakemeldinger fra nærmeste leder - Dårlige forhold mellom ledelse og ansatte - Lavt sykefravær - Men; søvnvansker og psykiske plager

40 DEL 2: Organisatorisk arbeidsfaktorer - Lange arbeidsuker - Skift / turnus - Nedbemanning og omorganisering

41 Lange arbeidsuker (= mer enn 45 timer per uke) Den ukentlige arbeidstiden, inkludert overtid, i løpet av en periode på fire måneder i gjennomsnitt ikke overstiger 48 timer. Arbeidstakere i ledende stilling og særlig uavhengig stilling er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene. (kilde: arbeidsmiljøloven)

42 Jobben forstyrrer ofte privatlivet

43 Helseplager

44 Skift- og nattarbeid som arbeidsbelastning En rekke studier har vist at mennesker som jobber skift er mer utsatt for helseplager enn andre arbeidstakere Skiftarbeid er assosiert med en moderat forhøyet risiko for: - hjerte- og karsykdom - psykiske plager - plager relatert til mage- og tarmsystemet - begrenset evidens for kreft - ulykker

45 Flest skiftarbeidere i helse- og sosialtjenester, men blitt mer vanlig i varehandel Helse- og sosialtjenester Industri og bergverksdrift Varehandel Transport- og kommunikasjon 55 Hotell og restaurantvirk Forretningsm. tjenesteyting 01-02,05 Jordbruk, skogbruk og fiske

46 Skift /turnus og nattarbeid etter yrke - ca 22 % av alle yrkesaktive jobber skift eller turnus

47 Arbeidstidsordning og psykososialt arbeidsmiljø

48 Risikovurdering knyttet til helse og ulykker

49 Sammenlikning av helseplager og sykefravær etter arbeidstidsordning og kjønn Kvinner Sykefravær utover 14 dager Menn Kvinner Nakke eller ryggplager tilskrevet jobben Menn Kvinner Angst eller depresjonssymptomer tilskrevet jobben Menn 12,5 8,5 9,5 7,8 7,7 8,2 7,5 27,7 28,8 20,9 19,7 18,6 43,0 39,2 35,4 21,8 31,2 25,3 Kvinner / Menn Turnus Kvinner / Menn Skift Kvinner / Menn Dag

50 Skiftplanlegging og helseeffekter: Rotasjon forover synes å være bedre enn bakover A-mennesker og eldre kan ha behov for egne skiftordninger Lange skift kan fungere hvis tilstrekkelig fritid mellom skiftene & tilstrekkelig med hvilepauser Nattskift en belastning i seg selv, men den negative effekten kan delvis kompenseres hvis skiftet: - kommer etter et tilstrekkelig antall hviletimer - Ikke varer lenger enn 8 timer - Ikke innebærer høye jobbkrav eller monotont arbeid - Ikke innebærer sikkerhetskritiske oppgaver den siste del av natten - gir muligheter for høneblund (gunstig i forhold til ytelse og sikkerhet) - ledsages av bevissthet om betydning av riktig kosthold

51 3 Nedbemanning og omorganisering Nedbemanninger er vist å medføre en økt risiko for: - Dårligere selvrapportert helse (Østhus 2007, Grunberg et al. 2001) - Økt sykefravær og uføretrygd (Rege et al. 2005, Røed og Fevang 2005). - Økt bruk av medikamenter (Kivimaki et al. 2007), - Økt dødelighet relatert til hjerte- og karsykdom (Eliason og Storrie 2004, Rege et al. 2005,Vahtera et al. 2004). Tidligere forskning har i liten grad sett på om det er endringene i seg selv, eller om det er de berørtes opplevelse av måten endringsprosessen gjennomføres på som har størst betydning for helse og trivsel.

52 Informasjon og medvirkning 8-2. Gjennomføring av plikten til informasjon og drøfting Informasjon om den aktuelle og forventede utvikling av virksomhetens aktiviteter og økonomiske situasjon b) informasjon om og drøfting av den aktuelle og forventede bemanningssituasjon i virksomheten, inkludert eventuelle innskrenkninger og de tiltak arbeidsgiver vurderer i den forbindelse c) informasjon om og drøfting av beslutninger som kan føre til vesentlig endring i arbeidsorganisering eller ansettelsesforhold.

53 Nedbemanning: Målevariabler Har bedriften der du nå arbeider gjennomført nedbemanning i løpet av de tre siste årene: Nei, Ja i annen avdeling, Ja, i egen avdeling Hvordan var informasjonen til de ansatte i forbindelse med nedbemanningen? Hvordan var de ansattes muligheter til medvirkning under nedbemanningen? Omorganisering: Har bedriften gjennomført omorganiseringer som har berørt din arbeidssituasjon, men som ikke medførte nedbemanning i løpet av de tre siste årene? Utfallsvariable Lav jobbtilfredshet Jobbusikkerhet Jobbrelaterte psykiske plager Jobbrelaterte nakke- / skulder- eller ryggsmerter

54 Forekomst av omorganisering og nedbemanning

55 Nedbemanning etter Sektor Nedbemanning, i egen avd. Nedbemanning, i annen avd ,6 10,5 10,1 16,5 10,0 16,3 23,4 23, Virksomhetstørrelse Nedbemanning, i egen avd. Nedbemanning, i annen avd eller flere

56 Forekomst av informasjon og medvirkning ved nedbemanning i egen avdeling Hvordan var de ansattes muligheter til medvirkning under nedbemanningen? 6,1 25,8 28,1 40,0 s svært bra ganske bra Hvordan var informasjonen til de ansatte i forbindelse med nedbemanningen? 4,2 19,0 26,6 50,1 utilstrekkelig ingen 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0

57 Forekomst av jobbusikkerhet, lav jobbtilfredshet og helseplager, etter nedbemanning og omorganisering

58 Forekomst av jobbusikkerhet, lav jobbtilfredshet og helseplager, etter grad av opplevd informasjon og medvirkning blant gruppen med nedbemanning i egen avdeling Jobbrelaterte nakke- / skulder eller ryggplager 29 28, ,5 Jobbrelaterte angst- eller depresjonssymptomer Lav jobbtilfredshet 15,8 10,4 7,5 6,9 12,5 6,9 9,0 24,4 Jobbusikkerhet 26,1 20,2 14,6 6,9 0,0 20,0 40,0 60,0 Verken tilstrekkelig info eller medvirkning Ikke tilstrekkelig info eller medvirkning Tilstrekkelig info og medvirkning Ingen nedbemanning

59 Omorganisering og psykososialt arbeidsmiljø

60 Nedbemanning og psykososialt arbeidsmiljø

61 Oppsummering: arbeidstid 1 1 av 5 rapporterer om lange arbeidsuker - Høyest forekomst i Lederyrker og yrkesgrupper med lang utdannelse - Opplever i større grad at jobben forstyrrer privatlivet - Noe høyere forekomst av søvnvansker og psykiske plager men; høy jobbtilfredshet og lavt sykefravær

62 Oppsummering: arbeidstid 2 Skift-, turnus og nattarbeid Ca 22 % av alle yrkesaktive Trend: stabil Mest utbredt: helse sosial sektor og industri Sml. med dagarbeidere Høyere sykefravær Mer muskelskjelettplager blant kvinne som jobber turnus og menn som jobber skift Lav kontroll over egen arbeidssituasjon

63 Oppsummering: omorganisering og nedbemanning Halvparten av alle yrkesaktive rapporterer om nedbemanning eller omorganiseringer Ca 18 prosent (ca ) har opplevd nedbemanning i egen avdeling i løpet av en treårsperiode Nærmere 1 av 3 rapporterte om utilstrekkelig informasjon Flere enn 2 av 3 rapportere om utilstrekkelig medvirkning Dataene gir støtte til antagelsen om at omorganiseringer og nedbemanninger generelt er assosiert med en rekke negative konsekvenser. Utilstrekkelig informasjon og medvirkning var assosiert med jobbusikkerhet, lav jobbtilfredshet og helseplager i gruppen med nedbemanning i egen avdeling.

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse norske lærere sml. med øvrige yrkesaktive Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) Tom Sterud Disposisjon Kort om rapportserien Psykososiale

Detaljer

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse et fokus på fylkeskommunen Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) Tom Sterud Disposisjon Del 1: Hovedrapporten Arbeidsmiljø og helse samlet

Detaljer

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Finnes det risikoutsatte grupper i petroleumssektoren? Seminar Petroleumstilsynet 4. Desember 08 Steinar

Detaljer

Hva vet vi om arbeidsliv og helse?

Hva vet vi om arbeidsliv og helse? Hva vet vi om arbeidsliv og helse? Utdanningsforbundets arbeidsmiljøkonferanse 1. november 2011 Steinar Aasnæss, NOA Statens arbeidsmiljøinstitutt Arbeidsmiljø og helse i Norge 2011 De fleste arbeider

Detaljer

psykososialt arbeidsmiljø

psykososialt arbeidsmiljø E-post: noa@stami.no Telefon: 23 19 51 00 www.stami.no/noa NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Postboks 8149 Dep 0033 Oslo www.skin.no psykososialt arbeidsmiljø

Detaljer

organisatorisk arbeidsmiljø

organisatorisk arbeidsmiljø E-post: noa@stami.no Telefon: 23 51 00 www.stami.no/noa NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Postboks 814 Dep 0033 Oslo www.skin.no organisatorisk arbeidsmiljø

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

ARBEIDSPLASS I UBALANSE?

ARBEIDSPLASS I UBALANSE? ARBEIDSPLASS I UBALANSE? Har du innflytelse over hvordan jobben skal gjøres? Blir arbeidet tilrettelagt ved sykdom? Hvem går du til for å ta opp problemer på jobben? Hvis ansatte har for liten innflytelse,

Detaljer

ergonomisk arbeidsmiljø

ergonomisk arbeidsmiljø E-post: noa@stami.no Telefon: 23 19 51 00 www.stami.no/noa NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Postboks 8149 Dep 0033 Oslo www.skin.no ergonomisk arbeidsmiljø

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager

Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager Industri Energi 26. Oktober 2015 Jenny-Anne S. Lie Avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi, STAMI 29.10.2015 1 Døgnrytme 29.10.2015 2 29.10.2015 3

Detaljer

- Hovedtrekkene i tilstandskapittelet

- Hovedtrekkene i tilstandskapittelet Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk arbeidsliv: - Hovedtrekkene i tilstandskapittelet Sikkerhetsforums møte 12.11.09 Steinar Aasnæss Presentasjon: Oppdraget Arbeidsprosessen

Detaljer

Arbeidsmiljø, arbeidsforhold og sikkerhet

Arbeidsmiljø, arbeidsforhold og sikkerhet HMS forum 2012 Arbeidsmiljø, arbeidsforhold og sikkerhet - Status i dag utfordringer fremmover 25.04.2012 Steinar Aasnæss Arbeidsmiljø og -helse i Norge 2011 - status og utviklingstrekk. Faktabok 2011

Detaljer

Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2011 - Fokus på kommunal sektor

Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2011 - Fokus på kommunal sektor Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2011 - Fokus på kommunal sektor KS 01.12.11 Steinar Aasnæss Arbeidsmiljø og -helse i Norge 2011 - status og utviklingstrekk Faktabok 2011 stami.no/noa Faktabok 2011 -

Detaljer

fysisk arbeidsmiljø delrapport NOA NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Postboks 8149 Dep 0033 Oslo

fysisk arbeidsmiljø delrapport NOA NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Postboks 8149 Dep 0033 Oslo E-post: noa@stami.no Telefon: 23 19 51 00 www.stami.no/noa NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Postboks 8149 Dep 0033 Oslo www.skin.no fysisk arbeidsmiljø

Detaljer

Fakta er forutsetning for kunnskap - sykepleierens helse og arbeidssituasjon. Status i Norge.

Fakta er forutsetning for kunnskap - sykepleierens helse og arbeidssituasjon. Status i Norge. Fakta er forutsetning for kunnskap - sykepleierens helse og arbeidssituasjon. Status i Norge. Hvordan kan kunnskapen anvendes til det beste for sykepleiernes interesser? Skien 11. mai, 2012 Steinar Aasnæss

Detaljer

«Helsearbeidere» tøffe kvinner i deltidsjobber

«Helsearbeidere» tøffe kvinner i deltidsjobber tøffe kvinner i deltidsjobber I dag jobber hver tredje sysselsatte kvinne innenfor helse- og sosialtjenester. Disse 426 000 kvinnene utgjør 82 prosent av alle sysselsatte i næringen. Halvparten av kvinnene

Detaljer

Hvorfor? Kvinner 60 % høyere sykefravær enn menn Gjelder i de fleste næringer Stigende tendens for kvinner de siste tiårene, ikke for menn

Hvorfor? Kvinner 60 % høyere sykefravær enn menn Gjelder i de fleste næringer Stigende tendens for kvinner de siste tiårene, ikke for menn Funn Høyere sykefravær enn i andre næringer Høyere overgang til helserelaterte trygdeytelser Økt mer enn i andre næringer siste 30 år Gjelder ikke bare i Norge Hvorfor? Kvinner 60 % høyere sykefravær enn

Detaljer

Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien

Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien OLF, Forus 4. November 2011 Steinar Aasnæss St. meld 29 (2010-2011) Felles ansvar for eit godt og

Detaljer

Arbeidsmiljø og helse i Norge 2015 Status og utvikling. Tom Sterud, Forsker, STAMI, NOA

Arbeidsmiljø og helse i Norge 2015 Status og utvikling. Tom Sterud, Forsker, STAMI, NOA Arbeidsmiljø og helse i Norge 2015 Status og utvikling Tom Sterud, Forsker, STAMI, NOA - Formidler status og trender for arbeidsmiljøet og arbeidsrelaterte helseproblemer i norsk arbeidsliv samlet sett

Detaljer

Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder

Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder Stig Winge og Bodil Mostue, Direktoratet for arbeidstilsynet Hans Magne Gravseth, NOA/Statens arbeidsmiljøinstitutt Datagrunnlag Arbeidstilsynets register

Detaljer

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon?

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? kunnskap gir vekst Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? Monica Martinussen Leder FF ved UiT Oversikt

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer

Jeg skal si litt om. Arbeidstilsynet 18.03.2015 2

Jeg skal si litt om. Arbeidstilsynet 18.03.2015 2 18.03.2015 1 Jeg skal si litt om s mandat, organisasjon, virkeområde, Arbeid og helse, historisk utvikling Regler om arbeidstid s nåværende rolle ifht arbeidstid Etablering av nasjonal enhet for arbeidstid

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

Bakgrunn for utredningen

Bakgrunn for utredningen Bakgrunn for utredningen Høyest sykefravær i helse-og omsorgssektoren (8,8 % i tredje kvartal 2009). Det offentlige har som største arbeidsgiver et særlig ansvar Arbeid og arbeidsmiljøhar stor betydning

Detaljer

Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv. Strategisk plan 2013-2016

Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv. Strategisk plan 2013-2016 Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv Strategisk plan 2013-2016 Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv Innholdsfortegnelse På jobb for et godt arbeidsliv! 3 Dette skal vi oppnå 4 Strategier

Detaljer

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring 3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir

Detaljer

kjemisk arbeidsmiljø delrapport NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Postboks 8149 Dep 0033 Oslo

kjemisk arbeidsmiljø delrapport NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Postboks 8149 Dep 0033 Oslo E-post: noa@stami.no Telefon: 23 19 51 00 www.stami.no/noa NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Postboks 8149 Dep 0033 Oslo www.skin.no kjemisk arbeidsmiljø

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008

Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008 Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008 Bakgrunnsinformasjon A Alder 19-30 31-40 41-50 51-62 Over 62 B Kjønn Kvinne Mann C Antall år tilsatt ved UiS/AM 0-1 2-4 5-10 11-15 16-20 Mer enn 20 år D Hvilke type stilling

Detaljer

Sysselsetting og lønn i offentlig sektor

Sysselsetting og lønn i offentlig sektor 11.3.2009 Vedlegg 8 Sysselsetting og lønn i offentlig sektor Utarbeidet av sekretariatet 1 INNLEDNING... 1 2 OFFENTLIG SEKTOR SETT UNDER ETT... 1 3 STATLIG SEKTOR... 3 4 KOMMUNAL OG FYLKESKOMMUNAL SEKTOR...

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

Hvor går grensen? Eksempel på arbeidstidsordninger i Petroleumsindustrien i Norge.

Hvor går grensen? Eksempel på arbeidstidsordninger i Petroleumsindustrien i Norge. Hvor går grensen? Eksempel på arbeidstidsordninger i Petroleumsindustrien i Norge. - Offshore - Landanlegg Eksempel på regelverk og avtaleverk som regulerer forhold rundt arbeidstid Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

Arbeidsmiljø i helsesektoren - på helsa løs?

Arbeidsmiljø i helsesektoren - på helsa løs? Arbeidsmiljø i helsesektoren - på helsa løs? Hanne Kristiansen Seniorrådgiver/jurist Midt-Norge 1 Regional organisering Direktoratet i Trondheim Kommunikasjon Dokumentasjon og analyse Organisasjon Direktør

Detaljer

Tilgang ledige stillinger. Kilde, fylke og yrke. En måned

Tilgang ledige stillinger. Kilde, fylke og yrke. En måned Om tabellene "Om statistikken - Ledige stillinger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Ledige stillinger". Kilde I alt 24 990 1 136 11 Offentlig utlyst 15 537 706

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

1. TERMER, ORD OG UTTRYKK I KONTEKST: SOSIALFORVALTNING, ARBEID OG SENTRALE FORHOLD VED SAMFUNNSLIVET

1. TERMER, ORD OG UTTRYKK I KONTEKST: SOSIALFORVALTNING, ARBEID OG SENTRALE FORHOLD VED SAMFUNNSLIVET 1. TERMER, ORD OG UTTRYKK I KONTEKST: SOSIALFORVALTNING, ARBEID OG SENTRALE FORHOLD VED SAMFUNNSLIVET Les teksten nedenfor. Etter at du har lest hele teksten skal du: 1. Gå gjennom teksten og skrive ned

Detaljer

Sykefravær blant gravide

Sykefravær blant gravide Sykefravær blant gravide Av: Sigrid Myklebø og Ola Thune Sammendrag Kvinner har høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper fra 20 til 69 år, og spesielt i aldersgruppa 25 39 år. Sykefravær under svangerskap

Detaljer

God vakt! arbeidshelse i sykehus. 2004. Asbjørn Grimsmo, AFI

God vakt! arbeidshelse i sykehus. 2004. Asbjørn Grimsmo, AFI God vakt! Arbeidsmiljø,, miljøarbeid og arbeidshelse i sykehus. 2004. Asbjørn Grimsmo, AFI Bjørg Aase Sørensen, S Hive & AFI Arbeidstilsynets satsningsområde DAT ba om å få utført en O - punktsundersøkelse

Detaljer

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? - eller hva skal til for at gravide og seniorer blir i jobben? Åsbjørn Vetti, rådgiver, Hva har KS gjort? - eller hva skal til

Detaljer

ET ARBEIDSMILJØ FOR DEN GODE SKOLE. Kurs Utdanningsforbundet Vest Agder, november 2011 v/ Elisabet Dahle

ET ARBEIDSMILJØ FOR DEN GODE SKOLE. Kurs Utdanningsforbundet Vest Agder, november 2011 v/ Elisabet Dahle ET ARBEIDSMILJØ FOR DEN GODE SKOLE Kurs Utdanningsforbundet Vest Agder, november 2011 v/ Elisabet Dahle s2 Med skolen som arbeidsplass «Med skolen som arbeidsplass» har vært Arbeidstilsynets nasjonale

Detaljer

STRESSRELATERTE PLAGER

STRESSRELATERTE PLAGER STRESSRELATERTE PLAGER Mestring av helseplager 27 % Psykososialt arbeidsmiljø 5 % Prestasjonsfremmende ledelse 0.3 % Mestring av arbeidet 0.2 % Internt samarbeid 0.2 % Ekstern samhandling 0.3 % Mobbeforebygging

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Kurs om yrkesskader og yrkessykdommer Norsk Trygdemedisinsk Forening Trondheim 5.-6.11.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Denne undersøkelsen omhandler helseeffekter ved nattarbeid.

Denne undersøkelsen omhandler helseeffekter ved nattarbeid. NATTARBEIDERUNDERSØKELSEN 2010 Informasjon til arbeidstakeren Denne undersøkelsen omhandler helseeffekter ved nattarbeid. Du skal når du fyller ut skjemaet være oppmerksom på at alle opplysninger du kommer

Detaljer

Arbeidsmiljø og helse i Norge 2015 Status og utvikling: arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager og psykiske plager

Arbeidsmiljø og helse i Norge 2015 Status og utvikling: arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager og psykiske plager Arbeidsmiljø og helse i Norge 2015 Status og utvikling: arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager og psykiske plager Tom Sterud og Håkon A. Johannessen, NOA, STAMI - Formidler status og trender for arbeidsmiljøet

Detaljer

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Seminar for ATV, Farsund Resort, 8. oktober 2009 ; MB Holljen-Thon Paradokser i arbeidet med arbeidsmiljø Vi trives svært godt i yrket Men melder om

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2010. Noen funn Seminar i R5 16.04.10 Jan Lervik, Difi

Medarbeiderundersøkelsen 2010. Noen funn Seminar i R5 16.04.10 Jan Lervik, Difi Medarbeiderundersøkelsen 2010 Noen funn Seminar i R5 16.04.10 Jan Lervik, Difi Populasjonen 2591 av 4132 deltok i undersøkelsen 1344 kvinner, 1247 menn 2259 medarbeidere (87%), 332 ledere (13%) Svarprosent:

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS Antall tilmeldte: 130 Antall registrerte og grunnlag for statistikk: 104 Svarprosent ERY: 80% Arendal, 3. oktober 2012 Jan Thorsen Lege og HMS-rådgiver Yrkeshelse As Risikovurderinger

Detaljer

Døgnet har mange timer. Året har mange dage

Døgnet har mange timer. Året har mange dage FELLESORGANISASJONEN Døgnet har mange timer. Året har mange dage Arbeidstidsordninger i helse og omsorgssektoren. Kan Brukernes behov, arbeidstakernes rettigheter og arbeidsgivers krav forenes? Bergen

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Arbeidsskader blant utenlandske arbeidstakere

Arbeidsskader blant utenlandske arbeidstakere 19.04.2013 Arbeidsskader blant utenlandske arbeidstakere Stig Winge Direktoratet for arbeidstilsynet Avdeling Dokumentasjon og analyse Rapporten finnes her: http://www.arbeidstilsynet.no/publikasjoner/rapporter.html

Detaljer

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATT OG SKIFTARBEID Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATTARBEID Risikofaktor som kan gi fysiske psykiske sosiale helseeffekter LANGTIDSFRISK Helse TURNUS Effektivitet Produktivitet / Kvalitet

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) loven) 1977 17. juni 2005 HMS-oppl opplæring 2009 PROGRAM 1245 1315 Innledning om Arbeidsmiljøloven loven Oppgaver: 1320-1400 Arbeid

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen Vedlegg 1 Spørreskjema uteliv 1. Jobber du i restaurant, café, bar (inkludert kaffebarer), pub eller nattklubb. Vi tenker her også på restauranter, barer, puber eller nattklubber tilknyttet hoteller. UT

Detaljer

NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART?

NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART? SKIFT OG TURNUS NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART? Arbeidstiden for helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid er 33,6 timer per uke i bedrifter med tariffavtale.

Detaljer

Et tidsskifte for AS Oslo Sporveier? Evaluering av forsøk med ny skiftordning for førerne i sporvogns- og banedivisjonen

Et tidsskifte for AS Oslo Sporveier? Evaluering av forsøk med ny skiftordning for førerne i sporvogns- og banedivisjonen TØI rapport 695/2003 Forfattere: Frode Longva og Alberte Ruud Oslo 2003, 89 sider Sammendrag: Et tidsskifte for AS Oslo Sporveier? Evaluering av forsøk med ny skiftordning for førerne i sporvogns- og banedivisjonen

Detaljer

Stort psykisk arbeidspress læreryrket

Stort psykisk arbeidspress læreryrket LæremesarbeidsmiljØSamfunnsspeilet 4/95 Stort psykisk arbeidspress læreryrket Lærerne er av de yrkesgrupper med høyest levealder. Men de har storre arbeidspress enn andre og er oftere psykisk utslitt etter

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse i staten 2010 for Difi/FAD. Tabellbilag. Rambøll Management Consulting

Medarbeiderundersøkelse i staten 2010 for Difi/FAD. Tabellbilag. Rambøll Management Consulting undersøkelse i staten 21 for Difi/FAD Tabellbilag Rambøll Management Consulting 1. Frekvenser med OM DEG OG DITT ARBEID 1. Hvilken type etat arbeider du i nå? Departementene Direktorat, tilsyn, o.a. 133

Detaljer

Omfang. Ledere på avdelingsnivå som ansatte Summen av tilsyn innen HF grunnlag for helhetlig vurdering og foretaksovergripende krav. 24.

Omfang. Ledere på avdelingsnivå som ansatte Summen av tilsyn innen HF grunnlag for helhetlig vurdering og foretaksovergripende krav. 24. Omfang Tilsyn 2005 875 tilsyn i 22 helseforetak og 5 private sykehus, omfatter ca 88000 ansatte i alle helseregioner Somatikk, psykiatri, laboratorier Fokus primært mot yrkesgrupper innen behandling og

Detaljer

Nedbemanninger og omorganiseringer blant norske yrkesaktive har informasjon og medvirkning betydning for helse og trivsel?

Nedbemanninger og omorganiseringer blant norske yrkesaktive har informasjon og medvirkning betydning for helse og trivsel? Tom Sterud Nedbemanninger og omorganiseringer blant norske yrkesaktive har informasjon og medvirkning betydning for helse og trivsel? I denne landsomfattende undersøkelsen blant nærmere 10 000 yrkesaktive

Detaljer

Helsepersonells opplevelse av alvorlige hendelser

Helsepersonells opplevelse av alvorlige hendelser Helsepersonells opplevelse av alvorlige hendelser Presentasjon for Syse-utvalget 26.11 2013 Olaf Gjerløw Aasland Instituttsjef, Legeforskningsinstituttet www.legeforsk.org Professor, Institutt for helse

Detaljer

arbeidsmiljø og helse slik norske yrkesaktive opplever det

arbeidsmiljø og helse slik norske yrkesaktive opplever det E-post: noa@stami.no Telefon: 23 19 51 00 www.stami.no/noa NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Postboks 8149 Dep 0033 Oslo www.skin.no arbeidsmiljø og

Detaljer

SOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse. 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting

SOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse. 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting nr 05/06 SOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse 2. Overtida noe opp 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting 4. Hver fjerde kvinne i skift- og turnusarbeid 5. Arbeid på

Detaljer

Hver fjerde ønsker å bytte jobb

Hver fjerde ønsker å bytte jobb Hver fjerde ønsker å bytte jobb Drøyt en av fire sysselsatte har planer om å bytte jobb eller starte ny virksomhet i løpet av de nærmeste tre årene. Disse planene varierer med hvor godt den enkelte trives

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 63 000 sysselsatte* 53 300 arbeidstakere* 1 850 arbeidsledige * arbeidssted i Nord-Tr.lag NAV, 31.10.2014 Side 1 3347 virksomheter i med 3 eller fler ansatte

Detaljer

Arbeidstid i barneverninstitusjonene Praktisering og regulering. Dag Olberg og Karen-Sofie Pettersen

Arbeidstid i barneverninstitusjonene Praktisering og regulering. Dag Olberg og Karen-Sofie Pettersen Arbeidstid i barneverninstitusjonene Praktisering og regulering Dag Olberg og Karen-Sofie Pettersen Omfanget av periodevis utvidet arbeidstid Sammenhenger mellom arbeidstid, arbeidsmiljø og helse Konkurranse

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

HIHM MU 2012 STILLING

HIHM MU 2012 STILLING HIHM MU 2012. stilling Antall svar: 230 Svarprosent: 77 HIHM MU 2012 STILLING RESULTATER PER 01 HOVEDOMRÅDE Nedenfor vises resultatene på undersøkelsens hovedområder. Hvert hovedområde består av flere

Detaljer

Hvordan virker gradert sykmelding?

Hvordan virker gradert sykmelding? Hvordan virker gradert sykmelding? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Sykefravær i Norge På en typisk arbeidsdag er omtrent

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13 Bedriftshelsetjeneste Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Formål: Denne brosjyren er rettet mot deg som verneombud og tillitsvalgt og dere som er medlemmer

Detaljer

Sikkerhetsdagene 2012 22.11.2012 1

Sikkerhetsdagene 2012 22.11.2012 1 Sikkerhetsdagene 2012 22.11.2012 1 om arbeidsulykker og ulykkesforebygging Sikkerhetsdagene 2012 Tema i dag Overordnet om skadebilde i Norge dødsulykker, alvorlige skader, utsatte næringer Mer detaljert

Detaljer

Betydningen av arbeidsmiljø for sosiale ulikheter i helse Underlagsrapport til Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt

Betydningen av arbeidsmiljø for sosiale ulikheter i helse Underlagsrapport til Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt Betydningen av arbeidsmiljø for sosiale ulikheter i helse Underlagsrapport til Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt Ingrid Sivesind Mehlum Statens arbeidsmiljøinstitutt 2013 1 Innhold 1.

Detaljer

Hvordan står det til med arbeidsmiljøet i Norge?

Hvordan står det til med arbeidsmiljøet i Norge? Hvordan står det til med arbeidsmiljøet i Norge? Fafo-frokost 23. oktober 2008 Mona Bråten og Rolf K. Andersen HMS-undersøkelsen 2007 På oppdrag for LO Arbeidsmiljøavdeling Representativ spørreundersøkelse

Detaljer

1. Hvilken virksomhet jobber du i?

1. Hvilken virksomhet jobber du i? 1. Hvilken virksomhet jobber du i? 10 9 1 2 Den norske kirke 3 Eigersund kommune 8 7 6 4 1 2 3 1 1 2 3 Denne undersøkelsen 91 100% Den Norske Kirke 26 28,6% Eigersund kommune 43 47,3% 22 24,2% 1 2. Hvor

Detaljer

HUNT 3 04 H02 Interview all Side: 1av 7. Rev. Dato Revisjonsbeskrivelse Utført av Sjekket av Godkjent av Eier: Tittel Dokumentnummer

HUNT 3 04 H02 Interview all Side: 1av 7. Rev. Dato Revisjonsbeskrivelse Utført av Sjekket av Godkjent av Eier: Tittel Dokumentnummer Interview all Side: 1av 7 L 10.10.08 Siste Word før feltapplikasjon K 06.11.2007 Muskel-skjelettsmerte Stj.dal revidert SK J 06.11.2007 Kømodus: Redusert omfang ved kø AL/SK I 29.10.2006 Endring arbeidsmengde

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF FORSIDE 1/13 Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF Denne rapporten representerer en mulighet til å arbeide for å styrke godt leder og medarbeiderskap. Et godt arbeidsmiljø

Detaljer

Arbeidsmiljø i barnehagen. Modul 4 Kurs for arbeidsplasstillitsvalde Utdanningsforbundet Hordaland 2010

Arbeidsmiljø i barnehagen. Modul 4 Kurs for arbeidsplasstillitsvalde Utdanningsforbundet Hordaland 2010 Arbeidsmiljø i barnehagen Modul 4 Kurs for arbeidsplasstillitsvalde Utdanningsforbundet Hordaland 2010 Vårt mål Barnehagen skal være en god arbeidsplass som ivaretar hver enkelt arbeidstaker på en forsvarlig

Detaljer

Arbeidstilsynet. Meld. St. 29 (2010-2011)

Arbeidstilsynet. Meld. St. 29 (2010-2011) Meld. St. 29 (2010-2011) Historisk arbeidslivsmelding Første gang det legges fram en stortingsmelding om arbeidsliv Grundig beskrivelse av tilstanden etter dialog med partene Analyse av situasjonen, identifisering

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljø Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljøloven skal sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske

Detaljer

Ark.: 490 Lnr.: 3053/10 Arkivsaksnr.: 10/521-1

Ark.: 490 Lnr.: 3053/10 Arkivsaksnr.: 10/521-1 Ark.: 490 Lnr.: 3053/10 Arkivsaksnr.: 10/521-1 Saksbehandler: Frode Frydenlund LIKESTILLINGSRAPPORT 2009 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Den kjønnsmessige sammensettingen

Detaljer

Jan Norman Bjørkmo prosjektleder Arbeidstilsynet

Jan Norman Bjørkmo prosjektleder Arbeidstilsynet Jan Norman Bjørkmo prosjektleder Arbeidstilsynet 1 Høstkonferanse HMS - faglig forum 23.September 2011 Prosjekt Arbeid for helse v/ Jan Norman Bjørkmo, seniorinspektør/ prosjektleder, psykolog Jan Norman

Detaljer

6. Lønnet arbeid. Hvis vi ser nærmere på hva det samlede arbeidet i 1990 besto av (tabell 6.1), ser vi at for kvinner er det husarbeid som er

6. Lønnet arbeid. Hvis vi ser nærmere på hva det samlede arbeidet i 1990 besto av (tabell 6.1), ser vi at for kvinner er det husarbeid som er Kvinner og menn i Norge 2000 6. De siste tiårene har det vært en tilnærming mellom kvinner og menn både når det gjelder inntektsgivende arbeid og ulønnet husholdningsarbeid. Likevel er det fortsatt store

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Førskolelærernes utdannings- og yrkesvalg

Førskolelærernes utdannings- og yrkesvalg Førskolelærernes utdannings- og yrkesvalg Mari Wigum Frøseth og Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Arbeidsnotat nr. 3/2007 www.hio.no/sps Forord Hensikten med dette notatet er å belyse hva

Detaljer

Registreringsskjema for institusjoner som jobber med ARR i spesialisthelsetjenesten

Registreringsskjema for institusjoner som jobber med ARR i spesialisthelsetjenesten Registreringsskjema for institusjoner som jobber med ARR i spesialisthelsetjenesten Vi vil gjerne vite mer om situasjonen til deg som skal i gang med et rehabiliteringstilbud. Målet er å gi oss økt kunnskap

Detaljer

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Vedlegg 6 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Kopi av lysarkene som Nina Sverdrup Svendsen brukte i sin innledning. Arbeidslivslovutvalget Nedsatt august 2001 Partssammensatt Ny arbeidslivslov som skal

Detaljer

NSFs arbeidstidspolitikk er basert på

NSFs arbeidstidspolitikk er basert på NSFs arbeidstidspolitikk er basert på Turnusarbeiderne jobber etter unntaksbestemmelsene Tillitsvalgte kan avtale: gjennomsnittsberegning av arbeidstiden arbeidstid inntil 12.5 timer pr døgn Kortere enn

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø og i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og

Detaljer