Fakta er forutsetning for kunnskap - sykepleierens helse og arbeidssituasjon. Status i Norge.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fakta er forutsetning for kunnskap - sykepleierens helse og arbeidssituasjon. Status i Norge."

Transkript

1 Fakta er forutsetning for kunnskap - sykepleierens helse og arbeidssituasjon. Status i Norge. Hvordan kan kunnskapen anvendes til det beste for sykepleiernes interesser? Skien 11. mai, 2012 Steinar Aasnæss & Cecilie Aagestad

2 Arbeidsmiljø og -helse i Norge status og utviklingstrekk. Faktabok 2011 stami.no/noa

3 Faktabok Innhold: - En bredere fremstiling av arbeidsmiljø- og helsetilstanden blant norske yrkesaktive enn det som tidligere har vært publisert. - Formidler status og trender for arbeidsmiljøet og arbeidsrelaterte helseproblemer i norsk arbeidsliv samlet sett og etter yrkes- og næringsgrupper samt etter alder, kjønn og utdanning. - Bakgrunnsdata om norsk befolkning og de yrkesaktive; Eksponeringer og risikoforhold; Helse, sykefravær, uførhet, arbeidsskader og dødelighet; Andre aktiviteter av betydning for arbeidsmiljø og helse.

4 Overordnet bilde: Arbeidsmiljø og helse i Norge De alle fleste arbeider under gode arbeidsforhold og har god helse Ni av ti sier de er tilfreds med jobben Generell positiv utvikling av arbeidsmiljø og helse En mindre del av arbeidstakerne er utsatte for negative arbeidsmiljø faktorer og har arbeidsrelaterte helseplager Fortsatt utfordringer med å sikre et arbeidsmiljø som gir gode arbeidsforhold, velvære, motivasjon, god helse og arbeidsevne for alle

5 Trivsel, tilhørighet og motivasjon Rundt 90 prosent av norske yrkesaktive er fornøyde med jobben og føler seg ofte motivert og engasjert i arbeidet. Åtte av ti føler høy eller svært høy grad av tilhørighet til bedriften eller virksomheten de jobber i. Over 90 prosent av norske yrkesaktive mener at de har gode muligheter til å utnytte ferdigheter, kunnskap og erfaring i den jobben de har. Prosentandel som nokså ofte, meget ofte eller alltid føler seg motivert og engasjert i arbeidet sitt, etter yrkesgruppe Opplevelsen av tilhørighet har sammenheng med blant annet fravær og produktivitet og kan være en avgjørende faktor for gjennomføringen av effektive omstillinger på arbeidsplassen. Kilde: SSB, LKU 2009

6 BHT FOU-miljøer Partene i arbeidslivet Allmennheten Prioritering av forebyggende arbeid AD Arbeidstilsynet Petroleumstilsynet Kartlegginger, målinger Arbeidsmiljø og helse Data SSB (LKU, AKU) NAV Produktregisteret EXPO Arbeidstilsynet Petroleumstilsynet Kreftregisteret etc. NOA Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø

7 Kunnskap om sammenhengen mellom arbeid, sykdom og helse

8 Arbeidsrelatert helse Arbeidsrelaterte sykdommer Sykdommer som har sin årsak i eller forverres av arbeidsmiljøet Arbeidsmiljø og arbeidsutførelse har en vesentlig betydning som årsak til sykdommen, sammen med andre faktorer Yrkessykdom et snevrere begrep som brukes om sykdommer som likestilles med yrkesskade og gir rett til kompensasjon. Tradisjonelt har yrkessykdommer vært sykdommer som i hovedsak forårsakes av fysiske, kjemiske eller biologiske faktorer i arbeid, og som oftest har sykdommene vært definert ut fra én bestemt årsaksfaktor

9 Hvordan identifisere yrker med de største utfordringene i arbeidsmiljøet? Samlet en rekke sentrale arbeidsmiljøfaktorer De fem mest utsatte gruppene innefor hver arbeidsmiljøfaktor er markert med mørk farge, de fem neste med lys Mannsdominerte yrker ligger på topp når det gjelder eksponering for kjemiske, biologiske, fysiske og mekaniske miljøfaktorer. Kvinnedominerte yrker eksponeres i tillegg for psykososiale og organisatoriske forhold i arbeidet.

10 Særlige utfordringer innen Helse og sosialtjenester: personer - Bred eksponering - Deltid og undersysselsetting. - Høy arbeidsbelastning - Hyppige omstilinger - Tunge løft og vanskelige arbeidsstillinger - Vold og trusler om vold - Muskel-/ skjelett lidelser Ca sykepleiere

11 Helseplager samlet - 10 mest utsatte yrkesgrupper Blant yrkesgruppene som rapporterer mest plager, finner vi både mannsdominerte yrker med faglært og ufaglært manuelt arbeid og mer kvinnedominerte yrker innenfor helse og omsorg og servicesektoren. matlaging, renhold, service og helse. Et flertall av yrkesgruppene med mye muskel- og skjelettplager og psykiske plager er også utsatt for psykososiale og mekaniske faktorer.

12 Helse Helse og sosialtjenester / UNIO Pleie og omsorgs arbeider, blant fem på topp for 5 av 19 helseindikatorer. Blant seks til ti for 6 av 19 helseindikatorer Sykepleiere, blant fem på topp for 3 av 19 helseindikatorer; eksem, ikke nok hvile og søvnproblemer pga jobb. Blant fem til ti på topp for 6 av 19 indikatorer; arbeidsskade siste år, arbeidsrelaterte nakke-/skuldersmerter, hodepine, tetthet/piping i brystet, øyeplager og psykisk utmattet Sosionom, vernepleier, barnevernspedagog, blant fem på topp for 2 av 19; psykisk utmattet, søvnproblemer pga jobb. Blant fem til ti på topp for 7 av 19 helseindikatorer; fraværsskade siste år, arbeidsrelaterte sykefravær, eksem, hodepine, øyeplager og angst, ikke nok hvile Lektor, lærer med universitetsutdanning, blant fem på topp for 2 av 19, arbeidsrelatert depresjon og ikke nok hvile. Blant fem til ti på topp for en; psykisk utmattet Lærer med 3-årig lærerskole, blant fem på topp for 1 av 19; psykisk utmattet. Blant fem til ti på topp for to; arbeidsrelatert hodepine og ikke nok hvile

13 Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø De fleste yrkesaktive rapporterer: Tilfredshet og motivert i jobben Gode muligheter til å utnytte ferdigheter, kunnskap og erfaring i den jobben de har Støtte fra kollegaer og rettferdige ledere. Utfordringer knyttet til: Høye arbeidskrav, liten grad av kontroll, lange arbeidsuker, skift-, turnus- og nattarbeid samt seksuell trakassering og vold og trusler om vold innenfor enkelte yrkesgrupper. Helse- og omsorgssektoren, i undervisningssektoren og i servicesektoren.

14 Trender i psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø (Kilde : SSB, Statistikkbanken) Kilde: SSB, statistikkbanken

15 Mekanisk arbeidsmiljø Mekaniske eksponeringer i arbeid er blitt noe mindre utbredt de siste 15 årene Betydelige yrkesforskjeller. Høyest nivå av mekaniske eksponeringer finner vi innenfor en rekke: Mannsdominerte, faglærte og ufaglærte, manuelle yrker: tømrere, trearbeidere, rørleggere, bygghåndverkere, mekanikere sveisere plate-/verkstedarbeidere, vei-/anleggs-/stein- /murarbeidere, samt - Frisør - Tannhelsesekretær - Helse- og sosial, pleie og omsorg Kvinnedominerte helse- og serviceyrker: renholdere, frisører, servicepersonell (hotell/restaurant), lege-/tannlegesekretærer og pleie- og omsorgsarbeidere

16 Trender i mekanisk eksponering på norske arbeidsplasser (Kilde : SSB, Statistikkbanken) (kilde: SSB, Statistikkbanken)

17 Kjemisk arbeidsmiljø Eksponering for kjemikalier forekommer i de fleste områder i arbeidslivet Stor variasjon mellom næringene og yrkesgruppene med hensyn til omfanget av og typen kjemisk eksponering Bedre kunnskap om kjemiske eksponeringer, teknologisk utvikling i industrien og reguleringer av arbeidslivet har redusert de kjemiske eksponeringene vesentlig i de typiske industriyrkene Fortsatt mange som utvikler yrkesrelaterte sykdommer grunnet kjemikalieeksponeringer. I enkelte tilfeller er helseeffektene svært alvorlige, og i verste fall kan utfallet være dødelig.

18 Trender i kjemisk arbeidsmiljø (Kilde : SSB, Statistikkbanken)

19 Biologisk arbeidsmiljø - Sykepleiere - Pleie og omsorgsarbeidere Tilvekst av arbeidsplasser i nye industrier der det forekommer biologisk materiale, som avfallshåndtering og kompostering av matavfall. I alt 13 prosent av alle yrkesaktive rapporterte at de håndterer kroppsvæsker, levende eller døde dyr, laboratoriemateriale eller avfall en fjerdedel av tiden eller mer. Eksponeringsmålinger for trestøv og melstøv i ulike virksomheter viser at en høy andel av prøvene er over administrativ norm.

20 Skift /turnus og nattarbeid etter yrke heltid (>=33 t / uke) og deltid (skravert) ca 23 % av alle yrkesaktive en form for skift eller turnusordning (AKU 2007)

21 Arbeidstidsordning og psykososialt arbeidsmiljø

22 Risikovurdering knyttet til helse og ulykker

23 Hvor mange timer pr. uke arbeider du vanligvis i alt i ditt hovedyrke? Regn også med betalte overtidstimer og ekstraarbeid hjemme i forbindelse med dette arbeidet. Arbeidstid for ulike yrkesgrupper: Andel som oppgir å jobber 45 timer eller mer pr. uke

24 Forekomst av og begrunnelser for deltid 43 prosent blant kvinner 13 prosent menn Undersysselsetting 2,4 prosent av de sysselsatte eller totalt om lag ca 16 prosent av de deltidsansatte oppgir at de er undersysselsatt. 37 prosent av de undersysselsatte befinner seg i helse- og sosialsektoren. ANDRE GRUNNER ARBEIDET ER FOR KREVENDE/BELASTENDE KUNNE IKKE FÅ HELTIDSARBEID ANDRE PERSONLIGE ELLER FAMILIEMESSIGE GRUNNER OMSORG BÅDE FOR EGNE BARN OG ANDRE PLEIETRENGENDE OMSORG FOR ANDRE PLEIETRENGENDE (VOKSNE SLEKTNINGER) OMSORG FOR EGNE BARN EGEN SYKDOM, UFØRHET SKOLEGANG/STUDIER 4,1 2,0 3,9 3,3 0,4 0,4 1,5 14,7 18,7 13,2 12,2 15,8 13,8 16,1 16,7 24,4 38,5 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 Kvinner Menn Kilde: SSB, llku2009

25 Arbeidstidsordninger og sykefravær, etter næring Kilde: Statistikkbanken, SSB

26 Arbeidstidsordning og selvrapportert sykefravær

27 Selvrapporterte arbeidsrelaterte Muskelskjelettplager: % tilskrives jobben Angst og depresjonsplager: 50% tilskrives jobben Andel av diverse kroppslige plager som tilskrives jobben: 40 prosent av øyeplagene 31 prosent av hørselsplagene 26 prosent av eksemplagene 14 prosent av luftveisplagene helseplager Nesten annenhver ny pasient mellom 20 og 67 år som henvender seg til primærhelsetjenesten, mener selv de har en arbeidsrelatert lidelse (Hilt et al., 2003).

28 Arbeidsmiljøet til sykepleierne et overvåkingsfokus Psykososiale og organisatoriske forhold i arbeidet Helsekonsekvenser Sykefravær

29 Hvordan identifisere yrker med de største utfordringene i arbeidsmiljøet? Samlet en rekke sentrale arbeidsmiljøfaktorer De fem mest utsatte gruppene innefor hver arbeidsmiljøfaktor er markert med mørk farge, de fem neste med lys Mannsdominerte yrker ligger på topp når det gjelder eksponering for kjemiske, biologiske, fysiske og mekaniske miljøfaktorer. Kvinnedominerte yrker eksponeres i tillegg for psykososiale og organisatoriske forhold i arbeidet.

30

31 Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø 1) Hvordan organiseringen av arbeidet påvirker den yrkesaktive (psykologiske). 2) De uformelle sosiale relasjonene på arbeidsplassen (sosiale). 3) Samspillet mellom arbeidsoppgaver og person (organisatoriske). Fremme positive faktorer (positive utfordringer, meningsfullt arbeid, medbestemmelse, sosial støtte, anerkjennelse og belønning) Redusere kjente risikofaktorer (for stort arbeidspress, lange arbeidsuker, ugunstige arbeidstidsordninger, usikkerhet knyttet til endringer, samt vold, mobbing og trakassering)

32 Endring

33 Innføring av ny teknologi og administrative systemer manglende opplæring Dårlig gjennomførte endringsprosesser kan føre til nedsatt jobbtilfredshet,tilhørighet og høyere turnover. I hvilken grad endringen vil være vellykket avhenger gjerne av den opplæringen som blir gitt. 54 prosent oppgir at de har måttet sette seg inn i ny teknologi eller administrative systemer siste 12 måneder, en av tre oppgir manglende opplæring. 72 % av sykepleierne oppgir dette og 25 % manglende opplæring.

34 Omorganisering av stor betydning Omorganisering blir ofte definert som strategiske endringer i måten de ansatte arbeider på. En positiv konsekvens av omorganisering kan være at arbeidet blir bedre organisert og tilrettelagt for arbeidstakerne, men en utbredt konsekvens er også økt usikkerhet blant de ansatte (Ferrie 2008). I helsesektoren er det for eksempel avdekket at omstillinger uten nedbemanning gir økt risiko for langtidsfravær og varig utstøting til ulike trygdeytelser blant hjelpe- og sykepleiere (Fevang & Røed 2005)

35 Nedbemanning, omorganisering og helse Nedbemanning i egen avd., av stor betydning Nedbemanning i egen avd, av liten betydning Nedbemanning i annen avdeling Ingen nedbemanning 6 12 Nedbemanning i egen avd., av stor Nedbemanning i egen avd, av liten Nedbemanning i annen avdeling Ingen nedbemanning Angst eller depresjon - litt el. mer plaget, arb. rel. Søvnvansker - litt eller mer plagetarbeidsrelatert Omorganisering i egen avd., av stor betydning 11 Omorganisering i egen avd., av stor Omorganisering i egen avd, av liten betydning Omorganisering i annen avdeling Ingen omorganisering 13 Omorganisering i egen avd, av liten Omorganisering i annen avdeling Ingen omorganisering Angst eller depresjon - litt el. mer plaget, arb. rel. Søvnvansker - litt eller mer plagetarbeidsrelatert

36 Endringsprosesser, oppfølging og psykisk helse 25,0% 20,0% 15,0% 10,0% 5,0%,0% Angst / depresjon: litt el. mer plaget, arb. rel. Nedbem: Anledn til samtale om konsekv m leder % within Omorg: Anledn til samtale om konsekv m leder 30,0% 25,0% 20,0% 15,0% 10,0% 5,0%,0% Søvnvansker: litt eller mer plaget- arbeidsrelatert Nedbem: Anledn til samtale om konsekv m leder Omorg: Anledn til samtale om konsekv m leder

37 To ledende modeller Krav-kontroll-støtte modellen Innsats-belønningsmodellen

38 Krav-kontroll-støtte modellen (Karasek & Theorell, 1990) Psykologiske arbeidskrav (Krav) Arbeidstempo Arbeidsmengde Tidsfrister Følelsesmessig belastende Konstant oppmerksomhet Beslutningsfrihet (Kontroll) Beslutningsautoritet og evneutnyttelse Sosial støtte

39 Krav / kontroll modellen Ref:Karasek 1979 Krav: Hvor ofte må du arbeide i høyt tempo? Hvor ofte har du for mye å gjøre? Hender det at du har så mye å gjøre at du må sløyfe lunsjen, jobbe ut over din vanlige arbeidstid eller ta med arbeid hjem? Hvordan passer følgende beskrivelse på din nåværende jobb? "Det er vanligvis ikke tid til å utføre arbeidsoppgavene på en skikkelig måte." (reversert) Hvor ofte opplever du avbrytelser som forstyrrer deg i arbeidet? Kontroll: I hvilken grad kan du selv bestemme ditt arbeidstempo? I hvilken grad kan du selv bestemme hvilke oppgaver du skal få? I hvilken grad kan du selv bestemme hvordan du skal gjøre arbeidet? I hvilken grad kan du påvirke beslutninger som er viktige for ditt arbeid? Det er dokumentert at høye jobbkrav kombinert med liten mulighet til å styre egen arbeidshverdag øker risikoen for en rekke helseproblemer, spesielt hjerte- og karsykdommer blant menn, og depresjon og rygg- og nakkesmerter blant både menn og kvinner (Eller mfl., 2009, Stami-rapport nr , Bonde 2008).

40 KRAV OG KONTROLL ET SAMLET BILDE Lærer Sykepleier Lege/tannlege sekretærer Hotell/restaurant Kilde: SSB, LKU 2009

41 Sosial støtte fra overordnet- et samlet bilde Lite sosial støtte og tilbakemelding fra leder er en dokumentert risikofaktor for rygg og nakke smerter. Om du trenger det hvor ofte kan du få hjelp i arbeidet fra din nærmeste sjef? Får du tilbakemelding fra dine overordnede på hvordan du har utført jobben din? Blir dine arbeidsresultater verdsatt av din nærmeste sjef?

42 Støttende lederskap og selvrapportert jobbrelatert sykefravær >14 d 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 - Støtte/hjelp i arbeidet fra nærmeste sjef meget sjelden eller aldri nokså sjelden av og til nokså ofte meget ofte eller alltid Sykefravær 14 d jobbrelatert 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 - Nærmeste sjef behandler ansatte rettferdig/upartisk meget sjelden eller aldri nokså sjelden av og til nokså ofte meget ofte eller alltid Sykefravær 14 d jobbrelatert

43 70 60 Tilbakemelding fra overordnet og jobbtilfredshet Andel som er svært fornøyd med jobben 10 0 Sjelden eller aldri Et par dager i måneden En dag per uke Et par dager i uken Hver dag

44 Emosjonelle krav Kilde: SSB, LKU 2009

45 Emosjonelt arbeid Rundt to av tre yrkesaktive oppgir at de har kontakt ansikt til ansikt eller over telefon med klienter eller kunder. Halvparten av arbeidstiden eller mer. To av fem har det nesten hele tiden. Kilde: SSB, LKU 2009

46 Skjule negative følelser psykisk utmattet

47

48 Innsats belønningsmodellen Siegrist En permanent opplevelse av utilstrekkelig belønning og verdsettelse er dokumentert å øke risikoen for hjerte-/ karsykdommer og depresjon. - Siegrist J. et al., 2004

49 Belønningsmodellen måles gjennom følgende spørsmål: Innsats: Størrelsen på lønnen er riktig i forhold til innsatsen og det jeg presterer på jobben. Sett i forhold til innsatsen og det jeg presterer, får jeg den respekten og anerkjennelsen jeg fortjener i jobben. Krav: Hvor ofte må du arbeide i høyt tempo? Hvor ofte har du for mye å gjøre?

50 Manglende belønning (anerkjennelse og lønn) Intensitetskrav og Innsats - belønning 75 % 25 prosent av mennene og 40 prosent av kvinnene oppgir manglende lønn i forhold til innsats, mens færre opplever manglende respekt og anerkjennelse (henholdsvis sju og ni prosent) Ufaglært Fører(buss/bane)skipsbefal/flyger Prosessoperatør Renholder Sjåfør sekretær Ingeniør, tekniker (kjemi/metall/biologi) Barne og ungdomsarbeider Tømrer Pleie- og omsorgsarbeider Sosionom, vernepleier, barnevernspedagog Funksjonær Vakt-/politi Selger Post-/bank Fysioterapeut, radiograf ol. Frisør Lektor,lærer med universitets utd. Kokk, kjøkkenassistent Sykepleier Førskolelærer Lege/tannlegesekretær Lærer 3 årig h.skole Alle yrkesaktive Kunstner vei/anlegg Yrker m høyere univ utd. Lagermedarbeider Advokat ol Designer Revisor Operatør næringsmiddel Rørlegger innkjøper, megler hotell/restaurant Primær n.yrke Butikk medarbeider Arb. med info, marked, idrett, relgion Elektriker Ingeniør, tekniker (bygg/elektro) Mekaniker Ingeniør, tekniker (data) Lege, psykolog ol. Leder i mindre privat virskomhet Adm.dir Systemutvikler Sivilingeniør Mellomleder % Høye jobbkrav Kilde: SSB, LKU 2009

51 Kilde: SSB, LKU 2009

52 Reward frustration at work and intention to leave the nursing profession- prospective results from the European NEXT study. Li. J etal.international journal of Nursing Studies Vol 48 (5) pp

53 Vold og trusler om vold på arbeidsplassen 6,3 % oppgir at de i løpet av det siste året har vært utsatt for vold eller tusler om vold. Det vil si nærmere sysselsatte på landsbasis.

54 Vold og trusler om vold 6,3 % oppgir at de i løpet av det siste året har vært utsatt for vold eller tusler om vold. 1,9 % utsatt for vold med synlige merker. 3,5 % utsatt for vold med ikke synlige merker. 3,5 % utsatt for trusler. En høyere andel menn enn kvinner blant sosionomer, vernepleiere, og sykepleiere som utsettes for vold og trusler om vold på arbeidsplassen Nærmere en av to som utsettes, har opplevd det en eller to ganger. Kilde: SSB, LKU 2009

55 Vold, trusler om vold og mental helse Kilde: SSB, LKU 2009

56 En oppsummering sykepleieres arbeidsmiljø 1. Blant de yrkesgruppene med høyest samlet eksponering 2. Fortrinnsvis arbeidsmiljøutfordinger knyttet til psykososiale og organisatoriske forhold. 3. Omorganisering & Endring 4. Høye krav og lav kontroll 5. Innsats- belønningsubalanse 6. Vold, trusler om vold

57 Helseeffekter en samlet vurdering Er det et rimelig samsvar mellom de eksponeringene og helseeffektene som blir rapportert? Sykepleiere er ikke blant de mest utsatte når det gjelder selvrapportert og registerbasert sykefravær, men rapporterer om nakke-/skuldersmerter, hodepine, søvnproblemer grunnet jobb, ikke nok hvile, eksem og hudkløe samt tetthet og piping i brystet. Sykepleiere er blant de yrkesgruppene som er mest utsatt for arbeidsskader, fortrinnsvis stikk og kuttskader.

58 Stikk- og kuttskader fra brukt medisinsk utstyr Risikoen for å bli smittet av blodoverførte sykdommer i Norge er lav. En til to helsearbeidere blir smittet med hepatitt B hvert år, men nedadgående. Ingen er kjent smittet med HIV etter blodeksponering (Folkehelseinstituttet) Stor underrapportering av stikk og kuttskader. 826 tilfeller ble innrapportert til Arbeidstilsynet i Beregnet at om lag 4000 rammes årlig. Av dem som ble skadet var 40 % sykepleiere, 20 % lege, psykolog og lignende. Lege- /tannlege sekretærer, sosionom/vernepleier og pleie-/omsorg er også utsatte grupper.

59 Søvnvansker Har du i løpet av den siste måneden vært svært plaget, ganske plaget, litt plaget eller ikke vært plaget av søvnvansker, for eksempel problemer med innsovning, for tidlig oppvåkning eller at du får for lite søvn Hvis svaret er ja: Skyldes dette helt eller delvis din nåværende jobb? En av fire oppgir at de er litt eller mer plaget av søvnvansker i løpet av en måned. Om vi begrenser oss til dem som er ganske eller svært plaget, er andelen om lag ni prosent Om lag 40 prosent av disse mener at plagene helt eller delvis skyldes jobben noe som tilsvarer at nærmere personer er ganske eller svært plaget av søvnvansker i løpet av en måned.

60 Forekomst av legemeldte sykefraværstilfeller, 16 dager eller mer, pr 1000 arbeidstakere. Høyest forekomst av sykefravær finner vi hos sosionomer/vernepleiere/barnevern spedagoger, med 91 tilfeller per 1000 arbeidstakere i løpet av tredje kvartal 2008/2009 Gjennomsnittlig forekomst blant kvinner 70 per 1000 arbeidstakere, mens 40 per 1000 blant menn. Sett i sammenheng med selvrapportert sykefravær i levekårsundersøkelsen og tallene fra NAV er totalforekomsten ganske nær hverandre. Gjennomgående er det de samme yrkene som viser høyt fravær i begge kildene. Kilde: Nav

61 Prosentandel av kvinnelige arbeidstakere år med minst ett legemeldt sykefravær. Gravide i 3. trimester og ikke gravide. 24 prosent av den totale kjønnsforskjellen i sykefraværsprosenten skyldes sykefravær under svangerskap. Seks av ti gravide minst ett legemeldt sykefravær på en dag eller mer. Det genererer i gjennomsnitt 21 tapte dagsverk i kvartalet per gravide kvinne med sykefravær Yngre gravide har høyere sykefravær enn eldre. Kan brukes som en indikator på graden av tilrettelegging på arbeidsplassen Kilde: Nav

62 Oppbrukte sykepengerettigheter etter kjønn og yrke Forekomst av oppbrukte sykepengerettigheter var i per 1000 sysselsatte. Nær 60% av dem finner vi i aldersgruppen år. Ser vi på kjønn og yrke har gruppen sjåfør, mannskap (bil/anlegg/skip) høyest forekomst blant kvinner med en forekomst på 66 pr 1000, fulgt av tømrer og trearbeider samt fører (buss, bane)/skipsbefal/flyger. For menn ligger frisørene høyest, fulgt av renholder og sjåfør, mannskap (bil/anlegg/skip). Kilde: NAV

63

Hva vet vi om arbeidsliv og helse?

Hva vet vi om arbeidsliv og helse? Hva vet vi om arbeidsliv og helse? Utdanningsforbundets arbeidsmiljøkonferanse 1. november 2011 Steinar Aasnæss, NOA Statens arbeidsmiljøinstitutt Arbeidsmiljø og helse i Norge 2011 De fleste arbeider

Detaljer

Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2011 - Fokus på kommunal sektor

Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2011 - Fokus på kommunal sektor Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2011 - Fokus på kommunal sektor KS 01.12.11 Steinar Aasnæss Arbeidsmiljø og -helse i Norge 2011 - status og utviklingstrekk Faktabok 2011 stami.no/noa Faktabok 2011 -

Detaljer

Arbeidsmiljø, arbeidsforhold og sikkerhet

Arbeidsmiljø, arbeidsforhold og sikkerhet HMS forum 2012 Arbeidsmiljø, arbeidsforhold og sikkerhet - Status i dag utfordringer fremmover 25.04.2012 Steinar Aasnæss Arbeidsmiljø og -helse i Norge 2011 - status og utviklingstrekk. Faktabok 2011

Detaljer

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Finnes det risikoutsatte grupper i petroleumssektoren? Seminar Petroleumstilsynet 4. Desember 08 Steinar

Detaljer

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse norske lærere sml. med øvrige yrkesaktive Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) Tom Sterud Disposisjon Kort om rapportserien Psykososiale

Detaljer

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse et fokus på fylkeskommunen Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) Tom Sterud Disposisjon Del 1: Hovedrapporten Arbeidsmiljø og helse samlet

Detaljer

Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien

Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien OLF, Forus 4. November 2011 Steinar Aasnæss St. meld 29 (2010-2011) Felles ansvar for eit godt og

Detaljer

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse en tilstandsbeskrivelse basert på Levekårsundersøkelsen 2006 (SSB) Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) Tom Sterud Disposisjon 1 Psykososialt

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

Arbeidsmiljø i helsesektoren - på helsa løs?

Arbeidsmiljø i helsesektoren - på helsa løs? Arbeidsmiljø i helsesektoren - på helsa løs? Hanne Kristiansen Seniorrådgiver/jurist Midt-Norge 1 Regional organisering Direktoratet i Trondheim Kommunikasjon Dokumentasjon og analyse Organisasjon Direktør

Detaljer

ergonomisk arbeidsmiljø

ergonomisk arbeidsmiljø E-post: noa@stami.no Telefon: 23 19 51 00 www.stami.no/noa NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Postboks 8149 Dep 0033 Oslo www.skin.no ergonomisk arbeidsmiljø

Detaljer

psykososialt arbeidsmiljø

psykososialt arbeidsmiljø E-post: noa@stami.no Telefon: 23 19 51 00 www.stami.no/noa NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Postboks 8149 Dep 0033 Oslo www.skin.no psykososialt arbeidsmiljø

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

«Helsearbeidere» tøffe kvinner i deltidsjobber

«Helsearbeidere» tøffe kvinner i deltidsjobber tøffe kvinner i deltidsjobber I dag jobber hver tredje sysselsatte kvinne innenfor helse- og sosialtjenester. Disse 426 000 kvinnene utgjør 82 prosent av alle sysselsatte i næringen. Halvparten av kvinnene

Detaljer

Helsefremmende og forebyggende aspekter ved arbeidsmiljøet

Helsefremmende og forebyggende aspekter ved arbeidsmiljøet Helsefremmende og forebyggende aspekter ved arbeidsmiljøet Trond Reinseth Ergoterapeut / tilsynsleder Midt-Norge Gode arbeidsmiljøforhold og god helse De aller fleste arbeider under gode arbeidsforhold

Detaljer

Sykefravær blant gravide

Sykefravær blant gravide Sykefravær blant gravide Av: Sigrid Myklebø og Ola Thune Sammendrag Kvinner har høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper fra 20 til 69 år, og spesielt i aldersgruppa 25 39 år. Sykefravær under svangerskap

Detaljer

organisatorisk arbeidsmiljø

organisatorisk arbeidsmiljø E-post: noa@stami.no Telefon: 23 51 00 www.stami.no/noa NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Postboks 814 Dep 0033 Oslo www.skin.no organisatorisk arbeidsmiljø

Detaljer

Hvorfor? Kvinner 60 % høyere sykefravær enn menn Gjelder i de fleste næringer Stigende tendens for kvinner de siste tiårene, ikke for menn

Hvorfor? Kvinner 60 % høyere sykefravær enn menn Gjelder i de fleste næringer Stigende tendens for kvinner de siste tiårene, ikke for menn Funn Høyere sykefravær enn i andre næringer Høyere overgang til helserelaterte trygdeytelser Økt mer enn i andre næringer siste 30 år Gjelder ikke bare i Norge Hvorfor? Kvinner 60 % høyere sykefravær enn

Detaljer

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Kurs om yrkesskader og yrkessykdommer Norsk Trygdemedisinsk Forening Trondheim 5.-6.11.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk

Detaljer

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013 Anders Kristiansen Region Sør-Norge region Sør-Norge. Omfatter fylkene Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder. Regionkontor i Skien, tilsynskontor i Kristiansand

Detaljer

- Hovedtrekkene i tilstandskapittelet

- Hovedtrekkene i tilstandskapittelet Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk arbeidsliv: - Hovedtrekkene i tilstandskapittelet Sikkerhetsforums møte 12.11.09 Steinar Aasnæss Presentasjon: Oppdraget Arbeidsprosessen

Detaljer

Hvordan virker gradert sykmelding?

Hvordan virker gradert sykmelding? Hvordan virker gradert sykmelding? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Sykefravær i Norge På en typisk arbeidsdag er omtrent

Detaljer

Filter 1: Til sysselsatte og ikke-sysselsatte som har vært i arbeid inntil for ett år siden (intervjuet direkte)

Filter 1: Til sysselsatte og ikke-sysselsatte som har vært i arbeid inntil for ett år siden (intervjuet direkte) Statistisk sentralbyrå Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk osa, 31.10.2006 Spørreskjema, fjerdeutkast: Tilleggsundersøkelse om arbeidsulykker og yrkesskader i AKU 2007 Ekstraspørsmål som forutsetter ekstern

Detaljer

ET ARBEIDSMILJØ FOR DEN GODE SKOLE. Kurs Utdanningsforbundet Vest Agder, november 2011 v/ Elisabet Dahle

ET ARBEIDSMILJØ FOR DEN GODE SKOLE. Kurs Utdanningsforbundet Vest Agder, november 2011 v/ Elisabet Dahle ET ARBEIDSMILJØ FOR DEN GODE SKOLE Kurs Utdanningsforbundet Vest Agder, november 2011 v/ Elisabet Dahle s2 Med skolen som arbeidsplass «Med skolen som arbeidsplass» har vært Arbeidstilsynets nasjonale

Detaljer

Bakgrunn for utredningen

Bakgrunn for utredningen Bakgrunn for utredningen Høyest sykefravær i helse-og omsorgssektoren (8,8 % i tredje kvartal 2009). Det offentlige har som største arbeidsgiver et særlig ansvar Arbeid og arbeidsmiljøhar stor betydning

Detaljer

Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv. Strategisk plan 2013-2016

Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv. Strategisk plan 2013-2016 Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv Strategisk plan 2013-2016 Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv Innholdsfortegnelse På jobb for et godt arbeidsliv! 3 Dette skal vi oppnå 4 Strategier

Detaljer

ARBEIDSPLASS I UBALANSE?

ARBEIDSPLASS I UBALANSE? ARBEIDSPLASS I UBALANSE? Har du innflytelse over hvordan jobben skal gjøres? Blir arbeidet tilrettelagt ved sykdom? Hvem går du til for å ta opp problemer på jobben? Hvis ansatte har for liten innflytelse,

Detaljer

Arbeidsmiljø og helse i Norge 2015 Status og utvikling. Tom Sterud, Forsker, STAMI, NOA

Arbeidsmiljø og helse i Norge 2015 Status og utvikling. Tom Sterud, Forsker, STAMI, NOA Arbeidsmiljø og helse i Norge 2015 Status og utvikling Tom Sterud, Forsker, STAMI, NOA - Formidler status og trender for arbeidsmiljøet og arbeidsrelaterte helseproblemer i norsk arbeidsliv samlet sett

Detaljer

Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag

Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag Pål Molander Direktør Prof. Dr. Status og kunnskap Kjemisk arbeidsmiljø Stavanger 13.12.2011 Hvilke informasjonskilder har vi? Overvåkingsdata? Levekårsdata nasjonalt

Detaljer

fysisk arbeidsmiljø delrapport NOA NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Postboks 8149 Dep 0033 Oslo

fysisk arbeidsmiljø delrapport NOA NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Postboks 8149 Dep 0033 Oslo E-post: noa@stami.no Telefon: 23 19 51 00 www.stami.no/noa NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Postboks 8149 Dep 0033 Oslo www.skin.no fysisk arbeidsmiljø

Detaljer

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? - eller hva skal til for at gravide og seniorer blir i jobben? Åsbjørn Vetti, rådgiver, Hva har KS gjort? - eller hva skal til

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

HMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor 23.10.2015 1

HMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor 23.10.2015 1 HMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor 23.10.2015 1 Helse, miljø og sikkerhet på legekontoret Elin Skancke Seniorinspektør ved Midt-Norge 19.10.2015 HMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø NORSK FORENING FOR KIRKEGÅRDSKULTUR 2015.12.02 / SIDE 1 Tema for dagen Hvorfor bedriftshelsetjeneste Fysisk arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø Oppfølging av sykemeldte

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN Arbeidsmiljøloven En vernelov Hovedtemaer 1. Innledende bestemmelser 2. Plikter etter loven 3. Krav til arbeidsmiljøet Tema 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

16.7.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 341/2006. av 24. februar 2006

16.7.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 341/2006. av 24. februar 2006 Nr. 39/783 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 341/2006 2009/EØS/39/37 av 24. februar 2006 om vedtakelse av spesifikasjoner for ad hoc-modulen for 2007 om arbeidsulykker og yrkesbetingede helseproblemer i henhold

Detaljer

Arbeidsmiljø og helse i Norge 2015 Status og utvikling: arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager og psykiske plager

Arbeidsmiljø og helse i Norge 2015 Status og utvikling: arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager og psykiske plager Arbeidsmiljø og helse i Norge 2015 Status og utvikling: arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager og psykiske plager Tom Sterud og Håkon A. Johannessen, NOA, STAMI - Formidler status og trender for arbeidsmiljøet

Detaljer

Ergonomiindikator 2011

Ergonomiindikator 2011 Ergonomiindikator Bakgrunnsinformasjon ergonomiindikatoren Info om ergonomiindikatoren Resultater fra ergonomiindikatoren - Risikofaktorer på produksjonsinnretninger - Risikofaktorer på flyttbare innretninger

Detaljer

TRE S S. på arbeidsplassen. Gjør noe med det!

TRE S S. på arbeidsplassen. Gjør noe med det! TRE S S på arbeidsplassen Gjør noe med det! Har du det bra på jobben? De aller fleste arbeidstakere i Norge opplever arbeidsmiljøet som noe positivt. Godt samarbeid og trivsel gir effektivt arbeid som

Detaljer

Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager

Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager Industri Energi 26. Oktober 2015 Jenny-Anne S. Lie Avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi, STAMI 29.10.2015 1 Døgnrytme 29.10.2015 2 29.10.2015 3

Detaljer

Alltid best med arbeid. Arbeidsmiljø. Arbeidsmiljø II 14.11.2012. Ledelse, medarbeiderskap og arbeidsmiljø som felles utfordring

Alltid best med arbeid. Arbeidsmiljø. Arbeidsmiljø II 14.11.2012. Ledelse, medarbeiderskap og arbeidsmiljø som felles utfordring Alltid best med arbeid Ledelse, medarbeiderskap og arbeidsmiljø som felles utfordring Peter Chr Koren Arendal 13. november 2012. Uansett hvor man er i arbeidslivet: om man sammenlikner helsa i en gruppe

Detaljer

i et yrkes- og helseperspektiv

i et yrkes- og helseperspektiv IKKE-YRKESAKTIVE I NORGE i et yrkes- og helseperspektiv. 2 3 Denne rapporten er skrevet av: Cecilie Aagestad Tom Sterud Tore Tynes Det redaksjonelle arbeidet ble avsluttet 20. november 2009 Serie: STAMI-rapport

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

kjemisk arbeidsmiljø delrapport NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Postboks 8149 Dep 0033 Oslo

kjemisk arbeidsmiljø delrapport NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Postboks 8149 Dep 0033 Oslo E-post: noa@stami.no Telefon: 23 19 51 00 www.stami.no/noa NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Postboks 8149 Dep 0033 Oslo www.skin.no kjemisk arbeidsmiljø

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008

Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008 Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008 Bakgrunnsinformasjon A Alder 19-30 31-40 41-50 51-62 Over 62 B Kjønn Kvinne Mann C Antall år tilsatt ved UiS/AM 0-1 2-4 5-10 11-15 16-20 Mer enn 20 år D Hvilke type stilling

Detaljer

Hva forstår vi med jobbtilfredshet?

Hva forstår vi med jobbtilfredshet? Hva forstår vi med jobbtilfredshet? Hva jobben gir oss En lønn til å leve av Meningsfull aktivitet Tidsstruktur, dagsorden Sosial identitet, selvbekreftelse Sosialt fellesskap Karrieremuligheter, fremtidsutsikter

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

Forord Kapittel 1 Mellom behovssikring og arbeidsinkludering: velferdspolitikkens dilemma Kapittel 2 Et folk i arbeid et folk på trygd

Forord Kapittel 1 Mellom behovssikring og arbeidsinkludering: velferdspolitikkens dilemma Kapittel 2 Et folk i arbeid et folk på trygd Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Mellom behovssikring og arbeidsinkludering: velferdspolitikkens dilemma.. 15 Fra «welfare» mot «workfare»... 17 Folketrygden en lenge etterlengtet reform... 19 Hvorfor ble

Detaljer

16.04.2010. Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser i befolkningen Temadag 14. april 2010 Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser

16.04.2010. Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser i befolkningen Temadag 14. april 2010 Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser 16.4. Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser i befolkningen Temadag 14. april Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser Overlege Ingrid Sivesind Mehlum Statens arbeidsmiljøinstitutt Hva er arbeidsrelatert

Detaljer

Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet Nærvær og sykefravær Hva virker? Kristen Dalby, ressursgruppa Løten 23.04.13 Kort status på hva vi vet noe om Den foreliggende kunnskapsstatusen k t viser at man vet; Mye om risikofaktorer, altså hvilke

Detaljer

STRESSRELATERTE PLAGER

STRESSRELATERTE PLAGER STRESSRELATERTE PLAGER Mestring av helseplager 27 % Psykososialt arbeidsmiljø 5 % Prestasjonsfremmende ledelse 0.3 % Mestring av arbeidet 0.2 % Internt samarbeid 0.2 % Ekstern samhandling 0.3 % Mobbeforebygging

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13 Bedriftshelsetjeneste Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Formål: Denne brosjyren er rettet mot deg som verneombud og tillitsvalgt og dere som er medlemmer

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen. !" # $%& '&% %" ("%) % % *+",(*!" #$%&'$($%)#%*!!" +#+)%&))$ Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Detaljer

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser:

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser: mdal BHT HMS -tjenester der du er, når du trenger det! Rapport fra kartlegging utført av Namdal bedriftshelsetjeneste Periode: Vinter 2012 Medarbeider NBHT: Anne Karin Livik Dato: 13.02.2013 58 ansatte

Detaljer

Stort psykisk arbeidspress læreryrket

Stort psykisk arbeidspress læreryrket LæremesarbeidsmiljØSamfunnsspeilet 4/95 Stort psykisk arbeidspress læreryrket Lærerne er av de yrkesgrupper med høyest levealder. Men de har storre arbeidspress enn andre og er oftere psykisk utslitt etter

Detaljer

Er det farlig å arbeide?

Er det farlig å arbeide? Er det farlig å arbeide? Helsefremmende arbeidsplasser Lillestrøm 6-7 nov 2002 Hans Torvatn SINTEF 1 Presentasjon av foredragsholder! Seniorforsker ved SINTEF, Ny praksis! Jeg har forsket på! Arbeidsmiljø!

Detaljer

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ:

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: Utvalgte resultater fra en spørreundersøkelse om arbeidsmiljø og helse blant nåværende ansatte i Sjøforsvaret fra prosjektet HMS Sjø. > >> Undersøkelsene som blir gjennomført

Detaljer

Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse. Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5.

Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse. Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5. Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5. november 2014 Selvhjelp Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring

Detaljer

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon?

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? kunnskap gir vekst Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? Monica Martinussen Leder FF ved UiT Oversikt

Detaljer

God vakt! arbeidshelse i sykehus. 2004. Asbjørn Grimsmo, AFI

God vakt! arbeidshelse i sykehus. 2004. Asbjørn Grimsmo, AFI God vakt! Arbeidsmiljø,, miljøarbeid og arbeidshelse i sykehus. 2004. Asbjørn Grimsmo, AFI Bjørg Aase Sørensen, S Hive & AFI Arbeidstilsynets satsningsområde DAT ba om å få utført en O - punktsundersøkelse

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

Forklaringer til økt sykefravær - Arbeidsmiljøets betydning

Forklaringer til økt sykefravær - Arbeidsmiljøets betydning Forklaringer til økt sykefravær - Arbeidsmiljøets betydning Seminar om sykefravær 12. januar 2010 Helge Kjuus Avd. for arbeidsmedisin og epidemiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Hva er det som øker?

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet

Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsdepartementets seminar om sykefravær 12. januar 2010 Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV s sykefraværsstatistikk to datakilder Sykefraværsstatistikken

Detaljer

Hvordan utvikle et spørreskjema, gjennomføre undersøkelsen og bruke resultatene

Hvordan utvikle et spørreskjema, gjennomføre undersøkelsen og bruke resultatene Hvordan utvikle et spørreskjema, gjennomføre undersøkelsen og bruke resultatene Bjørn Lau, Dr. philos / organisasjonspsykolog Avdelingsdirektør, STAMI Professor II, NTNU & Cecilie Aagestad, Msc organisasjonspsykologi

Detaljer

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for 02.05.2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune, avdeling Fræna VGS, M&R Fylkeskommune 26.11.2012-02.05.2013 Att: Ansvarlig for rapporten

Detaljer

God helse og flere leveår

God helse og flere leveår God helse og flere leveår De fleste av oss sier at helsa er god, og slik har det vært lenge, selv om mange lever med varige sykdommer. Likevel har helsetjenesten blitt tilført flere leger de siste årene,

Detaljer

Arbeidsmiljøkartlegging -Bør vi gjøre det?

Arbeidsmiljøkartlegging -Bør vi gjøre det? Arbeidsmiljøkartlegging -Bør vi gjøre det? Bjørn Lau, Dr. philos Statens Arbeidsmiljøinstitutt Arbeidsmiljøkartlegging. Bør vi gjøre det? Arbeidsmiljølovens 3-1, punkt c Om arbeidsgivers plikter: kartlegge

Detaljer

DEN NYE ARBEIDSPLASSEN. Arbeid, helse og deltagelse i det nye arbeidslivet

DEN NYE ARBEIDSPLASSEN. Arbeid, helse og deltagelse i det nye arbeidslivet DEN NYE ARBEIDSPLASSEN Arbeid, helse og deltagelse i det nye arbeidslivet Modum Bad 2011 År: 2005 2007 2009 2011 Ant. Besvarelser 191 178 194 159 Ant. Ansatte 241 265 269 275 Svarprosent: 79 % 67 % 72

Detaljer

Sykefravær i Norge og sykefravær i helse- og omsorgsektoren: Årsaker og konsekvenser. En biopsykososial modell. Job strain modellen

Sykefravær i Norge og sykefravær i helse- og omsorgsektoren: Årsaker og konsekvenser. En biopsykososial modell. Job strain modellen Sykefravær i Norge og sykefravær i helse- og omsorgsektoren: Årsaker og konsekvenser En biopsykososial modell Stein Knardahl sforhold Statens arbeidsmiljøinstitutt 14.02.11 Job strain modellen Krav Kvantitative

Detaljer

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep Et godt arbeidsmiljø med enkel grep For Utdanningsforbundet Sarpsborg, 20.09.13 Lene Cecilie Skahjem 26.09.2013 2 Agenda Hvordan jobbe systematisk og forebyggende? Kort om arbeidsmiljøregelverket Nyttig

Detaljer

Rapport - Arbeidsmiljøprofil (Kartlegging av ansattes egen oppfatning av arbeidsmiljøet) for

Rapport - Arbeidsmiljøprofil (Kartlegging av ansattes egen oppfatning av arbeidsmiljøet) for Rapport - Arbeidsmiljøprofil (Kartlegging av ansattes egen oppfatning av arbeidsmiljøet) for HOBØL ASVO AS 10..2014 Ansvarlig for rapporten ved Stamina Helse Rolf Anders Borgen INNHOLD side Arbeidsmiljøprofil

Detaljer

En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder

En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder Av: Sigrid My k l e b ø Sammendrag Av de som ble arbeidsledige i oktober 2008, var en av tre fortsatt registrert som i juli

Detaljer

Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2007. Status og utviklingstrekk

Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2007. Status og utviklingstrekk Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2007 Status og utviklingstrekk Innhold FORORD 3 1 INNLEDNING 4 1.1 Sammendrag 6 1.2 Forkortelser 12 1.3 Om NOA 14 1.4 Om rapporten herunder SSB s levekårsundersøkelser

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

3. Psykisk helse. På like vilkår? Psykisk helse

3. Psykisk helse. På like vilkår? Psykisk helse 3. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Sinnsstemning. I løpet av de siste fire ukene, hvor ofte har du følt deg glad? Hele tiden, nesten hele tiden, mye av tiden, en del av tiden,

Detaljer

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Hva skal vi snakke om Hva er IA avtalen og bakgrunn Sykefravær og leders rolle Tilretteleggingsplikten Virkemidler fra NAV IA, 27.01.15 Side 2 "Den norske modellen"

Detaljer

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Bakgrunn Bedriftshelsetjeneste er obligatorisk for store deler av næringslivet

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer

Fordeler og ulemper ved ulike måter å gjøre tingene på

Fordeler og ulemper ved ulike måter å gjøre tingene på Arbeidstiden og arbeidstakeren Fordeler og ulemper ved ulike måter å gjøre tingene på Kari Birkeland Regiondirektør Vestlandet 07.11.2010 2 Litt om Vi er 550 ansatte som arbeider i hele landet med å forvalte

Detaljer

Arbeidstilsynet. Meld. St. 29 (2010-2011)

Arbeidstilsynet. Meld. St. 29 (2010-2011) Meld. St. 29 (2010-2011) Historisk arbeidslivsmelding Første gang det legges fram en stortingsmelding om arbeidsliv Grundig beskrivelse av tilstanden etter dialog med partene Analyse av situasjonen, identifisering

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Arbeidsrelaterte sykdommer

Arbeidsrelaterte sykdommer Arbeidsrelaterte sykdommer Grunnkurs C Forebyggende og miljørettet medisin Ingrid Sivesind Mehlum, overlege ph.d. Statens arbeidsmiljøinstitutt Hva er arbeidsrelatert sykdom? 39 % av pasienter i en allmennpraksis

Detaljer

Sysselsetting og lønn i offentlig sektor

Sysselsetting og lønn i offentlig sektor 11.3.2009 Vedlegg 8 Sysselsetting og lønn i offentlig sektor Utarbeidet av sekretariatet 1 INNLEDNING... 1 2 OFFENTLIG SEKTOR SETT UNDER ETT... 1 3 STATLIG SEKTOR... 3 4 KOMMUNAL OG FYLKESKOMMUNAL SEKTOR...

Detaljer

SOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse. 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting

SOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse. 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting nr 05/06 SOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse 2. Overtida noe opp 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting 4. Hver fjerde kvinne i skift- og turnusarbeid 5. Arbeid på

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Gravid og i arbeid. Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 post@gran.kommune.no www.gran.kommune.no

Gravid og i arbeid. Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 post@gran.kommune.no www.gran.kommune.no Gravid og i arbeid Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 post@gran.kommune.no www.gran.kommune.no Gran kommune vil som din arbeidsgiver gratulere med graviditeten. Kommunen håper

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF FORSIDE 1/13 Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF Denne rapporten representerer en mulighet til å arbeide for å styrke godt leder og medarbeiderskap. Et godt arbeidsmiljø

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

ARBEIDSMILJØ OG HELSE

ARBEIDSMILJØ OG HELSE FAKTAOVERBLIKK: ARBEIDSMILJØ OG HELSE status og utviklingstrekk Denne publikasjonen er en kortversjon av faktabok om arbeidsmiljø og helse 2007. Les den og mer om NOA på www.stami.no/noa 2 FORORD Forhold

Detaljer

Jan Norman Bjørkmo prosjektleder Arbeidstilsynet

Jan Norman Bjørkmo prosjektleder Arbeidstilsynet Jan Norman Bjørkmo prosjektleder Arbeidstilsynet 1 Høstkonferanse HMS - faglig forum 23.September 2011 Prosjekt Arbeid for helse v/ Jan Norman Bjørkmo, seniorinspektør/ prosjektleder, psykolog Jan Norman

Detaljer

Hvordan tillitsvalgte kan bidra til et mer inkluderende arbeidsliv

Hvordan tillitsvalgte kan bidra til et mer inkluderende arbeidsliv Hvordan tillitsvalgte kan bidra til et mer inkluderende arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter Oslo des. 2010 Agenda Avtalen om Inkluderende Arbeidsliv Tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet IA-virksomhet hva innebærer

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer