Bygging av E18 i Vestfold. Mars 2013
|
|
- Johannes Christensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bygging av E18 i Vestfold Mars 2013
2 BAKGRUNN Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) er en frittstående bransjeforening for kunnskapsbedrifter med virksomhet innenfor rådgivning, planlegging og prosjektledelse i bygg- og anleggssektoren. Medlemsbedriftene har sin kjernekompetanse innen bl.a. ingeniørteknologi og prosjektledelse. Et av formålene til RIF er å synliggjøre bransjens kjernekompetanse og verdiskapning for samfunnet. De om lag 216 RIF-bedriftene sysselsetter til sammen 8400 personer i Norge. RIF er opptatt av norsk samferdsel, da effektiv transport av personer og varer er nøkkelen til all verdiskapning i landet vårt. Vi synes det er svært viktig at vi bygger ut samferdselsanlegg der de trengs mest, og at anleggene kan stå ferdig når vi har behov for dem. Vi mener at samferdselsbyggingen i Norge har gått altfor tregt de siste tiårene. Vi har med denne undersøkelsen tatt for oss et eksempelprosjekt som er en ny, ca 10 mil lang 4-felts E18 i Vestfold (Eik- Langangen) for å se på om denne kunne ha vært bygd ut raskere, og om kostnadene for denne veistrekningen kunne ha blitt lavere ved en raskere og helhetlig utbygging. Da har vi forutsatt at traseen er ferdig regulert og at hele prosjektet er finansiert. Vi har også sett på om samfunnet kan ha tapt noe på at utbyggingen har blitt gjennomført over en lang periode, med første spadetak i 1993 og planlagt ferdigstillelse av strekningen i Vi har ikke gjennomført en full samfunnsøkonomisk analyse av dette, men kun vurdert tapte tids- og ulykkeskostnader som følge av at siste strekning ikke står klar før i RIF Rådgivende ingeniørers forening 2
3 INNLEDNING NOEN MOMENTER KNYTTET TIL VÅRE BEREGNINGER 1. Forutsetningen om at reguleringsplanen er ferdig for hele strekningen Forutsetningen om at hele traseen er ferdig regulert er en mer teoretisk tilnærming i forhold til hva som praktiseres nå. Denne veistrekningen, går gjennom flere kommuner. Det kan bli betydelig utfordringer i å få alle kommunene til å godkjenne reguleringsplanen i samme tempo. Erfaringene er at forsinkelsen kan dreie seg om år. Tar det for lang tid, kan man risikere at nye vedtak må fattes, gjerne med nytt kommunestyre som ikke behøver å være enige i tidligere vedtak. 2. «Åpen» pengesekk betyr ikke «carte blanche» Selv om det besluttes nye typer finansieringsformer der finansiering i byggeperioden ikke er «show stopper», betyr ikke det «fritt leide». Prosjektene skal uansett godkjennes i mange runder og politiske prioriteringer. Mange store prosjekter som i realiteten planlegges samlet, fremmes i praksis i en rekkefølge der enten de mest lønnsomme prosjektene prioriteres først eller med de delprosjektene som først kan realiseres av andre grunner (for eksempel der det er enkelt å få igjennom reguleringsplan). Her ligger kimen til svært mange politiske kamper og omkamper! 3. Kapasitet og kompetanse Akkurat nå kan man si at dette ikke er noen begrensende faktor knyttet til kapasitet, i alle fall ikke i entreprenørmarkedet. Store prosjekter vil være av interesse for internasjonale aktører, slik at konkret kapasitet i Norge ikke er avgjørende. Men den samlede kapasiteten som man kan regne med er tilgjengelig er også knyttet til de internasjonale konjunkturene. En beregning knyttet til rask gjennomføring, må derfor vurderes som en situasjonsbeskrivelse pt som raskt vil kunne endre seg. 4. Byggetid For rask utbygging: For eksempel Gardemobanen 1998 og div tiltak til Ski-VM 2011: her ble åpningsdato satt, og anleggene ble kanskje dyrere enn nødvendig- dvs ikke optimal byggetid For treg utbygging: Mens andre anlegg har brukt lengre tid enn hva som er optimalt (for eksempel nytt dobbeltspor Asker Sandvika). Et annet ekssempel er ny E6 ved Vestby: her var det start og stopp-kostnader der JBV måtte betale erstatning til entreprenører for å stoppe kontraktene da prosjektet ikke var fullfinansiert; klarte imidlertid å avverge ekstrakostnader ved hjelp av lån). Optimal byggetid: Eks nytt dobbeltspor IC Vestfoldbanen: optimal byggetid er 14 år, minimum byggetid er 10 år (men 10 år blir dyrere). Det er ikke vanskeligere å bygge i Norge enn i andre land. Vi ser også tilsvarende byggepriser som i andre land (Danmark må for eksempel kjøpe dyre steinmasser, svenske veipriser er noenlunde like...). EKSEMPELPROSJEKTER SOM HAR BLITT GJENNOMFØRT SOM STØRRE ENTREPRISER OG UTEN FORSINKELSER Ny 4 felts E18 Grimstad Kristiansand: bygget på 3 år (men burde vært 4). I tillegg 1 år prosjektering og kontrahering Kostnad: 4,3 mrd Lengde: 38 km Meterpris: ca kr Ny 4-felts E6 Skaberud Kolomoen er et annet eksempel: byggekostnad kr/m Grimstad- Kristiansand er et godt eksempel på hvordan man kan optimalisere en inndeling, vi tror 40 km er en passe inndeling: da får du stordriftsfordelen, samtidig som entreprisen ikke er for stor slik at man oppnår god konkurranse om jobben. RIF Rådgivende ingeniørers forening 3
4 EKSEMPELET E18 VESTFOLD DRAMMEN ( EIK) PORSGRUNN (LANGANGEN) FORUTSETNINGER, NYTT ANLEGG Alt er ferdig regulert Finansiering er ingen begrensning (ingen start og stopp i gjennomføring av plan og bygging pga. manglende finansiering) Strekningen er 100,5 km Det meste er jomfruelig terreng (unntak Gulli Langåker som går langs eksisterende vei) Plantid etter at trase er ferdig regulert: byggeplanlegging+ kontrahering: absolutt minimum 1 års prosjektering+ ½ års kontrahering. Vi forutsetter 2 år fra en trase er ferdig regulert til man kan ta første spadetak. Oppdelingen skal være teknisk optimal og uavhengig av kommunegrenser (dagens praksis er ofte motsatt) BYGGETID Dimensjonerende parseller: Bommestad Sky (6,7 km): Farriseide er vanskelig pga stor bru og mye tunnel: 5 år byggetid +2 år=7 år. 5 år pga komplisert bru. Denne blir den dimensjonerende parsell på hele strekningen Drammen Langangen Gulli Langåker er vanskelig fordi den ligger inntil eksisterende vei. Trafikk skal gå samtidig: 3 år byggetid+ 2 år=5 år. Her var det én parsell (totalt 24 km) som ble prosjektert, men inndelt i 3 entrepriser startet høst 2009, åpnes denne er ikke dimensjonerende parsell, da Bommestad-Sky er det. Med utgangspunkt i dimensjonerende parsell og 4 samtidige entrepriser (3 generelle entrepriser og 1 spesiell) på den 100 km. lange strekningen, mener vi at hele strekningen Drammen Langangen vil kunne bygges på 7 år (uten ekstrakostnader fordi byggetiden har vært for kort). Første spadetak på denne strekningen ble tatt i Hvis vi antar det var en forutgående prosjektering/kontraheringsperiode på 2 år, vil det si at vi kunne ferdigstille hele prosjektet på 7 år fra Åpningsår kunne altså ha vært i 1998 i teorien. Isteden er hele prosjektet planlagt ferdig i Vi har da en del faktorer som samfunnet kunne ha fått nytte av tidligere, deriblant sparte ulykker, over en periode på 19 år for sist bygde parsell. Det må nevnes at sannsynligheten for at alt skulle være ferdig regulert er meget liten med dagens praksis det kunne fort vært en 15 års forsinkelse (eller mer). Vi tror også at E18 videre fra Langangen til Grimstad bør kunne bygges innenfor samme tidshorisont, dvs 2+5 år (byggeplanlegging og bygging). Strekningen er 133 km lang, og med fire generelle entrepriser a ca 33 km og en «vanskelig» entreprise (som blir liggende på kritisk framdriftslinje) bør dette være overkommelig. BYGGEKOSTNADER Vi mener det bør legges kr/m til grunn som en gjennomsnittlig meterpris for hele strekningen unntatt parsellen Bommestad Sky ved Larvik som koster 4,6 mrd. for 6,7 km. Referanse til løpemeterprisen er OPS E18 Grimstad-Kristiansand. Dette vil gi en totalpris for hele anlegget, ny 4-felts E18 mellom Drammen(Eik) og Porsgrunn (Langangen) på 11,3 mrd. NOK. RIF Rådgivende ingeniørers forening 4
5 Vi mener vi kan oppnå denne lavere kostnaden når hele anlegget blir betraktet som ett stort prosjekt, oppdelt i passe store entrepriser tilpasset markedet. Vi har da forutsatt at alt er ferdig regulert når vi starter, at hele prosjektet er finansiert og at vi har valgt en optimal byggetid for anlegget. MULIGHET FOR BESPARELSE Dagens E18 mellom Eik og Langangen har en estimert kostnad på 17,3 mrd. NOK. (noe er som bygget kostnader og noe er planlagte kostnader). Vi anslår da en besparelse på 5-7 mrd. NOK (35 %) ved å kunne kjøre E18 i Vestfold som et samlet prosjekt, jfr. overslagene som tabellen nedenfor viser. Parsell nr Strekning Oppstart byggeplan År Total Lengde (km) Kostnad 2012 i mill. kr meterpris som bygget/plan lagt bygget Meterpris med samlet utbygging Kostnad ved samlet utbygging i mill kr Differanse i mill kr Byggetid Åpnings År mnd 1 Eik Buskerud Grense , Buskerud Grense Gutu , Gutu -Kopstad , Kopstad Gulli Gulli - Langåker Langåker - Bommestad Bommestad - Sky , Sky - Langangen Totalsum: 100, Snitt meter pris De anleggstekniske besparelsene knytter seg blant annet til at vi kan få en bedre teknisk inndeling av hver entreprise (ikke inndelt pga. kommunegrenser og politiske vedtak). Hvor optimalt man kan utnytte massebalansen i hele prosjektet blir da et viktig aspekt. Hver enkelt entreprise må være så stor at vi kan få en optimal massebalanse innenfor hver entreprise. Eksempelvis ser vi i dag at Gulli Langåker som bygges i dag har et stort masseunderskudd på stein (ca. 1 mill m3). Mens Bommestad Sky har et overskudd på ca m3. Med en optimalisering kunne man her bare på det området spart transport- deponi- og handlingskostnader på nærmere 300 Mill NOK som utgjør ca 4 % av totalkostnaden for disse to parsellene. Vi tror at vi med dette eksemplet, og bare med disse to parsellene, kan få en total besparelse på mellom 1 og 2 mrd. NOK. Andre mulige besparelser kan være knyttet til «stordriftsfordeler». Et annet moment som kan gi besparelser med et samlet prosjekt er at byggherrekostnadene vil reduseres pga. kortere gjennomføringstid. Vårt sammenligningsprosjekt, OPS E18 Grimstad Kristiansand, hadde start juni 2006 og sto helt ferdig september 2009 det vil si byggeperiode på 39 måneder inkl. prosjektering. Her var det ca. 9 mnd. med prosjektering i tilbudsfasen som kan regnes inn, slik at den reelle tiden er 4 år. Fakta E18 Grimstad Kristiansand: - 4 felt motorvei: 38 km - Sekundærveger: 65 km - Konstruksjoner: 84 stk. - Tunneler 7 stk. Investeringskostnad som skal betales av staten eks FDV er på ca. 3.3 mrd kroner. Fordelt på 38 km motorveg blir det en kostnad pr løpemeter 4-feltvei på kr RIF Rådgivende ingeniørers forening 5
6 Grimstad Kristiansand er sammenlignbar på mange måter hvis man ser hele Vestfold under ett, tunnelmengder, brolengder osv., men har nok noe mere sekundærveg i seg som er inkludert. Vi mener omfanget mellom de to prosjektene er sammenlignbare, selv med Bommestad- Sky s spesielle kompleksitet (betongtunnel og kompleks bro). Pris pr løpemeter veg er da ca. halvparten av prisen for strekningen i Vestfold. Utbygger CJV Bilfinger Berger (Tysk) og Pihl & Sohn (Dansk) av OPS E18 Grimstad Kristiansand hadde et tap på i overkant av 1 mrd. kroner på prosjektet, som antagelig skyldes delvis ett år for kort byggetid (nødvendig med forsering, som er dyrt) og delvis at de ville inn i det Norske markedet ved å gi en lavere pris. Hvis vi legger det inn som reell kostnad vil løpemeterprisen for Grimstad Kristiansand bli ca. kr pr. løpemeter som da er 35 % lavere enn Vestfold. Da har vi hensyntatt det tapet som entreprenørene hadde på prosjektet. Hva er det som gjør at fullfinansierte prosjekter med mer samlet utbygging blir billigere enn tradisjonell utbygging? Det er enklere å dra nytte av ressursene i prosjektet og da materialer. I E18 Grimstad Kristiansand var det enklere å håndtere alle masser som kunne brukes om igjen. Det ble etablert pukkverk, betongfabrikk og asfaltfabrikk for gjenbruk av steinmaterialer Massetransporter ble planlagt på en mer optimal måte Større innkjøp av andre innsatsmaterialer som gjorde at enhetspriser ble lavere (belysning, rekkverk osv osv.) Optimal logistikk på gjenbruk av byggematerialer (like konstruksjoner hvor forskalingselementer hadde stor gjenbruk osv.) Hele strekningen i Vestfold kunne ha blitt planlagt med henblikk på raskere og færre entrepriser. 3 større entrepriser hadde vært mer optimalt. Da ville vi kunne oppnå en besparelse som man kan se mellom virkelige kostnader for E18 i Vestfold og E18 Grimstad Kristiansand, som jo blir en relativt stor kostnadsbesparelse. RIF Rådgivende ingeniørers forening 6
7 SAMFUNNSØKONOMI REGNEEKSEMPLER E18 EIK-LANGANGEN Trafikkforhold Syd for Drammen er årsdøgntrafikken (ÅDT) på E18 rundt som avtar til rundt gjennom Vestfold. Gjennom Telemark varier trafikken mellom 10 og opp til gjennom Grenland. Lavest E18-trafikk finnes rundt fylkesgrensen mellom Telemark og Aust-Agder, med ÅDT rundt Vi har hentet inn trafikktall for Statens Vegvesens tellepunkter på E18 i Vestfold. Tellepunkt Skoger ÅDT ÅDT Tung Bolstad tunell ÅDT ÅDT Tung Hanekleiv syd ÅDT ÅDT Tung Nygård ÅDT ÅDT Tung Brekke tunell ÅDT ÅDT Tung Kopstad syd ÅDT ÅDT Tung Holmene ÅDT ÅDT Tung Klinestad ÅDT ÅDT Tung Rødbøl tunell ÅDT ÅDT Tung Solum ÅDT ÅDT Tung Vassbotn brua ÅDT Gj.snitt ÅDT Tung ÅDT ÅDT Tung Kilde: Statens Vegvesen Videre har vi gjort en enkel lineær regresjon for å gjøre et anslag på trafikken i perioden mellom 1998 og 2002, samt for perioden mellom 2012 og RIF Rådgivende ingeniørers forening 7
8 Regresjonsligningen som er benyttet er:, hvor. Vi bruker denne ligningen til å anta ÅDT-tall for årene før 2002 og etter Reisetid Basert på reisetidsbesparelsene som beskrives i Prop. 56 S ( ) hvor reisetidsbesparelsen mellom Gulli og Langåker er tallfestet til 2-3 minutter. Denne strekningen er omtrent en fjerdedel av den totale strekningen vi ser på, og vi antar at de andre strekningene gir tilsvarende reisetidsbesparelser slik at den totale reisetidsbesparelsen er på 10 minutter på hele strekningen gjennom Vestfold. Redusert reisetid gir en nedgang i transportkostnader, og er et viktig element i beregningen av nytten av et vegtiltak. Den analysen vi har gjort her er en såkalt partiell analyse dvs. at vi ser kun på et deltema i en full nyttekostnadsanalyse. Resultatene nedenfor må ikke forveksles med den fulle nytten av vegbygging på E18 på strekningen mellom Eik og Langangen. Beregningen tar utgangspunkt i at hele vegstrekningen var ferdig i 1998, mens den i realiteten ikke vil være helt ferdigstilt før i De tapte reisetidsgevinstene ( sett i forhold til hvis vegen var ferdig) beregnes derfor for årene mellom 1998 og Denne beregningen tar utgangspunkt i den trafikkmengden som finnes på strekningen, men vi har også vært nødt til å gjøre noen forutsetninger: Tidsverdien for personbiltrafikk på korte reiser er 1, kr (fra HB 140, SVV, omregnet til 2012-kr) Tidsverdien for personbiltrafikk på lange reiser er 2, kr(fra HB 140, SVV, omregnet til 2012-kr) Andelen korte reiser er 30 prosent, lange reiser 70 prosent (antagelse basert på trafikkfaglig vurdering fra Rambøll) Personbelegg personbiltransport er satt til 1 (som er konservativt i forholdt til personbelegg fra HB140) Tidsverdien for tungtransporten er 8, kr (fra HB 140, SVV, omregnet til 2012-kr) Antatt ÅDT før 2002 og etter 2012 er basert på en prognose Nytten av vegen regnes som om hele vegstrekningen var ferdig i 1998 som er tidligste teknisk mulige ferdigstillelse jf. informasjon tidligere i notatet For å ta høyde for at de ÅDT-tallene vi har benyttet «inneholder» effekter av at parseller på strekningen har vi nedjustert gevinstene på følgende måte. Dersom parsell A åpnet i 2001 og var 25 km lang (av en total lengde på 100 km) vil gevinstene RIF Rådgivende ingeniørers forening 8
9 reduseres med 25 prosent fra 2001 og alle påfølgende år. Hvis en parsell B er ferdig i 2007 og er 10 km vil gevinstene ytterligere nedjusteres med 10 prosent slik at totale gevinster justeres ned med 35 prosent i alle år etter Gevinstene knyttet til reisetid beregnes på følgende måte: Hvor er nedjusteringsfaktoren. Ligningen ovenfor gir tapte reisetidsgevinster per dag. For å få årlig gevinst multipliseres med 365. I figuren nedenfor vises den årlige tapte nytteverdien av en reduksjon i reisetiden på 10 minutter på strekningen på E18 i Vestfold. De totale gevinstene man ikke har tatt ut i forbindelse med redusert reisetid beløper seg til 1978 mill kr. Dette tilsvarer en tapt gevinst på 66 mill kr per år mellom 1998 og Køkostnader Parsellutbygging kan føre til at det blir kødannelse på E18. I den rutevise gjennomgangen av riksvegrute 3 utført av Statens Vegvesen står det: «Årsaken er at overganger fra strekninger med fire felt og tre felt til tofeltsveg blir også stedvise flaskehalser, der det fort dannes trafikkorker 1.» Det finnes ikke oversikt over hvor store forsinkelser flaskehalsvirkningene på E18 fører til. I en ideell situasjon hadde man hatt tilgjengelig kjøretidsregistreringer på strekningen som hadde vist hvor mye forsinket trafikken hadde vært. Dette har ikke vært tilgjengelig i dette prosjektet, og vi velger derfor konservativt å ikke beregne noen køkostnader. 1 Rutevise planer for riksvegnettet, Riksvegrute 3, , SVV RIF Rådgivende ingeniørers forening 9
10 Det er imidlertid slik at kø og forsinkelser i en generell situasjon fører til at mer tid enn nødvendig blir brukt til reiseformål, og representerer et samfunnsøkonomisk effektivitetstap. Selv om vi ikke beregner køkostnadene her betyr ikke dette at disse kan og bør vektlegges i en samfunnsøkonomisk analyse. Det finnes ikke oversikt over hvor store forsinkelser flaskehalsvirkningene på E18 fører til. Vi er derfor nødt til å se på et eksempel. Dersom vi benytter oss av trafikktallene fra Vestfold som sier at årsdøgntrafikken er på omtrent vil det potensielt være kjøretøy som påvirkes av eventuelle flaskehalsproblemer ved for eksempel mellom Gulli og Langåker. Dersom en antar at det kun er en person per personbil og at det er en tungtransportandel på 10 prosent vil dette gi at personer potensielt vil bli forsinket per dag i tillegg til at det er 2000 nyttekjøretøy også blir forsinket. Antar også at andelen korte og lange reiser med personbil er fordeler seg med halvparten av hver. Som sagt finnes det ikke noen tilgjengelig informasjon om hvor store forsinkelsene er på strekningen. Men dersom man antar at all trafikken blir 1 minutt forsinket, og benytter tidsverdiene vi regnet oss frem til tidligere (gjelder underforutsetningen om at et minutt forsinkelsestid verdsettes likt som et minutt spart reisetid) kan vi komme frem til et illustrativt anslag på de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til kø. Køkostnad (1 min for ÅDT ) = x (0,5x1,5 kr+0,5x2,23 kr) x 8,8 kr = kr/døgn*min. (2012-kr) Ulykker En forbedring eller utbedring av veger til en standard som har høyere sikkerhetsnivå vil føre til at antallet ulykker reduseres. De samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til ulykker omfatter både de realøkonomiske kostnadene og velferdstapet for personer berørt. For å beregne hvilke ulykkeskostnader som kunne vært unngått hvis hele vegstrekningen var ferdig i 1998 har vi tatt utgangspunkt i ulykkesstatistikk for strekningen på E18 gjennom Vestfold fylke. Siden ulykkesstatistikken i vår datakilde (NVDB) kun går frem til 2011 har vi vært nødt til å fremskrive ulykkesstatistikken frem til Dette gjør vi av samme årsak som for reisetidsberegningen, nemlig at vi ser på en tenkt situasjon hvor hele vegstrekningen sto ferdig i 1998 sammenlignet med reell ferdigstillelsesdato Vi har tatt ut antallet skadede person i trafikkulykker på E18 (kun for Vestfold) i perioden mellom 1997 og For å anslå antall ulykker i årene frem mot 2016 (fra 2011) har vi benyttet en enkel prognose. RIF Rådgivende ingeniørers forening 10
11 Fremskrivningen av antall ulykker er gjort på følgende måte:, hvor og er totalt antall ulykker. fordeles på antall drepte, antall meget alvorlig skadd, alvorlig skadd og lettere skadd basert på gjennomsnittstall for perioden I figuren under er antallet ulykker fra 1998 til 2016 vist. Fra 2011 er tallene basert på prognosen over. RIF Rådgivende ingeniørers forening 11
12 Kilde: NVDB og egen beregning Vi har videre beregnet hva disse ulykkene koster samfunnet ved å benytte ulykkeskostnadene som Statens Vegvesen legger til grunn for de ulike skadekategoriene: Drepte, Meget alvorlig skadd, Alvorlig skadd og lettere skadet. Videre har vi benyttet informasjon om hvor mye antallet ulykker reduseres som følge av økt veistandard. Nedenfor står dette nærmere beskrevet. I en artikkel (se vedlegg) om effektene knyttet til utbygging av midtdelere på E18. Nedenfor er hovedkonklusjonen i denne artikkelen gjengitt: «Bare en person har blitt drept på E18 i midtre Vestfold siden man for over 10 år siden startet byggingen av midtrekkverk mellom Tønsberg og Sandefjord. Strekningen har en ÅDT på ca og 15 km midtrekkverk av betong skiller nå sørgående og nordgående trafikk. Reduksjonen i hardt skadde og drepte er hele 86 prosent etter anleggelse av midtrekk-verk. 11 av de 13 som ble drept før midtrekkverket kom opp døde i møteulykker. Nedgangen har vært størst på Fokserød i sør. Ulykkene har bare gått ned med 3 prosent, mens de lette skadene har gått ned med 10 prosent. Effekten er den samme her som på E18 lenger nord, der tilsvarende analyser konkluderer med en reduksjon på 86 prosent i antall hardt skadde og drepte ved bygging av firefelts motorveg.» «Ulykkessituasjonen har altså endret seg mye etter at midtrekkverkene kom opp, særlig når det gjelder de alvorligste ulykkene. [ ]Antall lettere skadde ble redusert med 10 prosent. Ser vi derimot på hardt skadde og drepte for de samme strekningene før og etter midtrekkverk ble anlagt, blir tilsvarende hele 86 prosent.» Siden vi her gjør en partiell analyse av ulykkeskostnadene ser vi på det tenkte tilfellet hvor hele vegstrekningen var ferdig i De ulykkeskostnadene som er beregnet her er de kostnadene som kunne vært spart i dette tenkte tilfellet. Vi har forutsatt at nedgangen i antall ulykker som artikkelen henvist til (en nedgang på 86 prosent i antall drepte og hardt skadde og en reduksjon i antall lettere skadet på 10 prosent) skjer i alle årene mellom 1998 og Følgende antagelser er benyttet i beregningen: Her har vi benyttet ulykkeskostnader per tilfelle som er beskrevet ovenfor (Håndbok 140) Antall drepte og meget alvorlig skadde reduseres med 86 prosent når vegen er ferdig RIF Rådgivende ingeniørers forening 12
13 Antall lettere skadde og alvorlig skadde reduseres med 10 prosent Nytten av vegen regnes som om hele vegstrekningen var ferdig i 1998 som er tidligste teknisk mulige ferdigstillelse jf. informasjon tidligere i notatet Antallet ulykker mellom 2011 og 2016 er basert på en prognose For å ta høyde for at de ulykkestallene vi har hentet fra NVDB «inneholder» effekter av at parseller på strekningen har blitt ferdigstilt i perioden vi ser på. Vi har derfor nedjustert gevinstene samme måte som for reisetidsbesparelsene (Se ovenfor for forklaring). De tapte gevinstene knyttet til reduksjon av antall ulykker beregnes ved at vi ser på en situasjon hvor ulykkestallene er som i dag målt opp med en situasjon hvor antallet ulykker er betydelig redusert som følge av økt veistandard. Differansen mellom disse situasjonene er vist for hvert år mellom 1998 og 2016 nedenfor. Tall i mill kr Det totale tapet av kostnader knyttet til ulykker er på 683 millioner 2012-kr for perioden mellom Dette tilsvarer 36 millioner per år. RIF Rådgivende ingeniørers forening 13
14 Bygging av E18 i Vestfold RIF - Organisasjonen for rådgivere Essendropsgate 3 Boks 5491 Majorstuen 0305 OSLO Telefon Telefaks E-post rif@rif.no Internett Rådgivende Ingeniørers Forening Telefaks: Essendropsgate 3 E-post: rif@rif.no Boks 5491 Majorstuen Oslo Telefon: Forsidebilde: Trond Joelson, Byggeindustrien / Design: REDINK
Bygging av E18 i Vestfold. Mars 2013
Bygging av E18 i Vestfold Mars 2013 BAKGRUNN Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) er en frittstående bransjeforening for kunnskapsbedrifter med virksomhet innenfor rådgivning, planlegging og prosjektledelse
DetaljerNy fartsgrense på motorveg i Norge
NVF Nordisk trafikksikkerhetsforum, Island 2014 Ny fartsgrense på motorveg i Norge Arild Ragnøy Statens vegvesen, Vegdirektoratet Norge Ulykkesfrekvens Ny fartsgrense på motorveg Utgangspunktet for endringen
DetaljerNAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no
NAF Norges Automobil-Forbund www.naf.no Vedlegg 2: Beregning av samfunnsøkonomiske r for trafikant og miljø med et effektivt innfartsparkeringssystem langs hovedårene inn til Oslo Medlem av: Noen forutsetninger:
DetaljerByggeplan UVB Vestfoldbanen. Vurdering av alternativ deponering av masser for 12.1 Farriseidet-Telemark grense
Byggeplan UVB 12.1 Farriseidet-Telemark 00 05.03.2012 wean lat lat Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 6 UVB Utarbeidet av: wean deponering av masser
DetaljerTRAFIKKDATAINNSAMLING E18/FV32/FV40 INNHOLD. 1 Bakgrunn for oppdraget. 1 Bakgrunn for oppdraget 1. 2 Innledning 2
RUNE KILLIE TRAFIKKDATAINNSAMLING E18/FV32/FV40 ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn for oppdraget 1 2 Innledning 2 3 Trafikkdatasammenstilling
DetaljerKorridor 3 Oslo Grenland Kristiansand Stavanger
35 Korridor 3 Oslo Grenland Kristiansand Stavanger E18 Oslo Kristiansand 1. Innledning Ruta omfatter E18 fra kryss med rv 190 ved Loenga i Oslo til kryss med E39 i Kristiansand. På deler av ruta overskrider
DetaljerForenklet samfunnsøkonomisk analyse av Kjørholt- og Bambletunnelene. Samfunnsøkonomisk analyse
Forenklet samfunnsøkonomisk analyse av Kjørholt- og Bambletunnelene Samfunnsøkonomisk analyse Problemstilling Nye Veier har gjennom Stortingsmelding 25 (2014-2015) fått ansvaret for å bygge ut E18 fra
DetaljerMer veg for pengene ved bruk av BIM? Plan, prosjektering & bygging. Heidi Berg & Merete Tøndel
Mer veg for pengene ved bruk av BIM? Plan, prosjektering & bygging Heidi Berg & Merete Tøndel Mer veg for pengene.. Bruk av BIM i planleggingen Effektivisering av planprosessen Erfaringer med BIM-modell
DetaljerE16 Kløfta Nybakk (tidligere rv. 2)
Vedlegg 3: En første oversikt over prosjektene E16 Kløfta Nybakk (tidligere rv. 2) Prosjektet var første utbyggingstrinn i prosjektet Kløfta Kongsvinger. Eksisterende veg hadde dårlig standard i forhold
DetaljerKonseptvalgtutredning E18
Konseptvalgtutredning E18 Knapstad (Østfold) Vinterbro (Akershus) Delrapport Trafikksikkerhet og trafikkulykker Foto: VidKon Side 1 av 10 INNHODSFORTEGNESE 1 INNEDNING 3 2 METODE 3 3 DAGENS UYKKESSITUASJON
DetaljerSuboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet
Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering? Er det suboptimalisering å utbedre E6 på deler av strekningen Oslo Trondheim Steinkjer
DetaljerModernisering av Vestfoldbanen. Larvik Porsgrunn på 12 minutter
Modernisering av Vestfoldbanen Larvik Porsgrunn på 12 minutter Farriseidet - Porsgrunn AGENDA Presentasjon Generelt om prosjektet Reguleringsplanforslaget Spørsmål og innspill Farriseidet - Porsgrunn Farriseidet
DetaljerEr det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.
Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?
DetaljerVegtilsynets konferanse om sikkerhetsstyring Sikker veg i byggeperioden. Steinar Aspen, prosjektleder E18 Vestfold midt
Vegtilsynets konferanse om sikkerhetsstyring Sikker veg i byggeperioden Steinar Aspen, prosjektleder E18 Vestfold midt Vegtilsynets konferanse om sikkerhetsstyring (Sikker) veg i byggeperioden Ingen solskinnshistorie!!
DetaljerProp. 56 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)
Prop. 56 S (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av E18 på strekningen Gulli Langåker i Vestfold Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 17. desember
DetaljerStatens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:
Statens vegvesen Vestfold Fylkeskommune Svend Foynsgt. 9 3126 TØNSBERG Att: Torstein Kiil Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region sør Gert Myhren -
DetaljerModernisering av Vestfoldbanen. Foredrag for MEF
Modernisering av Vestfoldbanen Foredrag for MEF 06.02.14 En time med tog fra Oslo Framføringshastigheter Framføringshastighet (km/t) 60 70 80 90 100 (km/t) Oslo - Hamar V F 100 km/t Oslo - Fredrikstad
DetaljerTEKNA seminar 12.02.2009 Februar 2009. Utvikling av Vestfoldbanen og Jærbanen v/utbyggingssjef Ole Konttorp
1 TEKNA seminar 12.02.2009 Februar 2009 Utvikling av Vestfoldbanen og Jærbanen v/utbyggingssjef Ole Konttorp 2 Dobbeltspor i Norge og Sverige (status pr. 2008) Dobbeltspor Norge 218 km Dobbeltspor Sverige
Detaljer13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk
KU utvidelse av Lia pukkverk Side 13.1 13 Trafikksikkerhet 13.1 Metode Alle beregninger av ulykkeskostnader baseres på metodikken for vegdirektoratets håndbok 140 konsekvensanalyser. EDB-programmet EFFEKT
DetaljerVeg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer
Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning gjennomført i 2010-2012 for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer
DetaljerBransje- og leverandørmøte 11. februar 2015 Prosjekter i Region sør i 2015 og Regionvegsjef i Region sør, Kjell Inge Davik
Bransje- og leverandørmøte 11. februar 2015 Prosjekter i Region sør i 2015 og 2016 Hva vil skje videre Region sør Utvikle byregioner Binde sammen med et robust og trafikksikkert vegnett Nye driftskontrakter
DetaljerBuskerud fylkeskommune
Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget
DetaljerUtbygging av E6 Trondheim Stjørdal
Utbygging av E6 Trondheim Stjørdal Trondheimsregionen 7. desember 2012 Kjetil Strand Statens vegvesen Region midt 1 Tema Regjeringens konsept-beslutning 10.09.2012 - føringer for strekningen (brev 24.09.2012)
DetaljerProsjekter i Region sør 2013 og 2014
Prosjekter i Region sør 2013 og 2014 Bransje- leverandørmøte 31. januar 2013 Regionvegsjef Kjell Inge Davik Prognose for riksveger 2013 og 2014 Prognoser for Fylkesveger 2013-2016 Entreprenørkart over
DetaljerNytt dobbeltspor. Barkåker-Tønsberg. Vi bygger for fremtiden. Drammen. Sande. Holmestrand. Skoppum. Tønsberg. Stokke. To r p. Sandefjord.
Nytt dobbeltspor Barkåker-Tønsberg Drammen Sande Holmestrand Skoppum Tønsberg Stokke To r p Sandefjord Porsgrunn Larvik Gammelt spor Planlagt 2009-2019 Ferdig dobbeltspor Vi bygger for fremtiden En ny
DetaljerNVF-seminar Fornying av veger
NVF-seminar Fornying av veger Drammen 22. mai 2014 kl 11:00 11:30 Jon Arne Klemetsaune Strategiseksjonen Region midt Innhold Vegsituasjonen 1970-1980 Historiske veger Politisk strid om ny veg Nøktern standard
DetaljerModernisering av Vestfoldbanen
1 Modernisering av Vestfoldbanen Larvik Porsgrunn på 12 minutter Informasjonsmøte i Porsgrunn 25. januar 2010 2 Agenda 1. Presentasjon og innledning 2. Fra enkeltspor til dobbeltspor 3. Forslag til videre
DetaljerVedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør. Grunnlagsnotat
Vedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør Grunnlagsnotat Valdresrådet har i brev av 22. september 2014 bedt Vegforum E16 drøfte om det bør
DetaljerBehov for byggemasseri Hedmark
Behov for byggemasseri Hedmark Statens vegvesen Region øst Veganlegg i perioden 2015-23 Riksveganlegg i perioden 2015-23 Rv. 3/25 Løten/Elverum E6 Kolomoen Moelv E16 i Sør-Odal Rv. 3 i Østerdalen Programområdetiltak
DetaljerSamfunnsmessige virkninger av ulik organisering av jernbaneutbygging i Norge. Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda AS
Samfunnsmessige virkninger av ulik organisering av jernbaneutbygging i Norge Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda AS Viktige problemstillinger Hvor stor del av verdiskapningen tilfaller norsk næringsliv
DetaljerTunneler i Osloområdet Løsning eller problem?
Tunneler i Osloområdet Løsning eller problem? NVTF 26.Januar 2011 Ellen M. Foslie, Miljøseksjonen, Vegdirektoratet Utarbeidet som innspill til strategiutvikling i SVRØ Vurdere tunneler som i del av transportsystemet
DetaljerFakta. byggenæringen
Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør
DetaljerSLIK BYGGER VI FREMTIDENS VEINETT. Ingrid Dahl Hovland, administrerende direktør
SLIK BYGGER VI FREMTIDENS VEINETT Ingrid Dahl Hovland, administrerende direktør Nye Veier AS Ordinær drift fra 1. januar 2016 Statlig selskap heleid av Samferdselsdepartementet Hovedkontor i Kristiansand
DetaljerNye veier for å få bedre veier
Nye veier for å få bedre veier Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen KLP Kommunekonferansen, Trondheim Infrastruktur: Virkemiddel for mobilitet og konkurransekraft Bedre og smartere hverdagsreiser Gode
DetaljerNyttekostnadsanalyse av bedre infrastruktur for Sør-Helgeland
Sammendrag: Nyttekostnadsanalyse av bedre infrastruktur for Sør-Helgeland TØI rapport 1192/2012 Forfatter(e): Viggo Jean-Hansen Oslo 2012, 49 sider Vi har gjennomført en nyttekostnadsanalyse av ny infrastruktur
DetaljerBARKÅKER - TØNSBERG. Nye spor på Vesfoldbanen DRAMMEN. Sande. Holmestrand. Skoppum. Tønsberg. Stokke. Torp. Sandefjord PORSGRUNN.
M O D E R N I S E R I N G A V V E S T F O L D B A N EN Nye spor på Vesfoldbanen BARKÅKER - TØNSBERG DRAMMEN Sande Holmestrand Skoppum Tønsberg Stokke Torp Sandefjord PORSGRUNN Larvik Gammelt spor Bygges
DetaljerStatens vegvesen. Notat. Trøndelag fylkeskommune Statens vegvesen. Vedrørende bru- og tunnelprosjekter i Trondheimsfjorden
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Trøndelag fylkeskommune Statens vegvesen Saksbehandler/innvalgsnr: +47 Vår dato: Vår referanse: fal Vedrørende bru- og tunnelprosjekter i Trondheimsfjorden Det vises
DetaljerE 6 TRØNDELAG STATUS PROSJEKTER. Johan Arnt Vatnan, Prosjektdirektør
E 6 TRØNDELAG STATUS PROSJEKTER Johan Arnt Vatnan, Prosjektdirektør Et tydelig oppdrag Helhetlig og kostnadseffektiv utbygging og drift av trafikksikre hovedveier Nye Veier I drift fra 1. januar 2016 Statlig
DetaljerOpplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende
Sammendrag: Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende TØI notat 1103/1998 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1998, 65 sider + vedlegg Statens vegvesen har de siste årene utviklet et bedre
DetaljerNye Veier E39 Kristiansand - Sandnes. Asbjørn Heieraas, prosjektdirektør E39 Kristiansand-Sandnes
Nye Veier E39 Kristiansand - Sandnes Asbjørn Heieraas, prosjektdirektør E39 Kristiansand-Sandnes Selskapets oppdrag Stortingsmelding 25-2014/2015 På rett vei Planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde viktige
DetaljerVegutviklingskontrakt
04.12.2015 Vegutviklingskontrakt Prosjekt: E6 Helgeland Nord Jenny Myrenget Sjøli, Byggherreseksjonen Vegdirektoratet Innhold Vegpakke Helgeland Delprosjekt Nord, Korgen Bolna Kontraktsform Faser i prosjektet
DetaljerKOMMENDE OPPGAVER FOR PROSJEKTERENDE OG UTFØRENDE PÅ RIKSVEGER I NV S PORTEFØLJE
KOMMENDE OPPGAVER FOR PROSJEKTERENDE OG UTFØRENDE PÅ RIKSVEGER I NV S PORTEFØLJE Anette Aanesland (NK for Adm.dir. Ingrid D. Hovland) 9. februar 2017, felles bransje- og leverandørdag Agenda 1. Nye Veiers
DetaljerEntrepriseformer og erfaringer fra Norge
Årsmøte NVF vegens konstruksjon, Kiruna 13.-14. juni 2013 Entrepriseformer og erfaringer fra Norge Definisjoner, erfaringer og konsekvenser for vegens konstruksjon Begrepene Entrepriseform («hvem prosjekterer»?),
DetaljerE39 KRISTIANSAND VEST LYNGDAL VEST. Asbjørn Heieraas, Utbyggingsdirektør E39 Kristiansand Sandnes
E39 KRISTIANSAND VEST LYNGDAL VEST Asbjørn Heieraas, Utbyggingsdirektør E39 Kristiansand Sandnes 02.03.2017 Kort om NyeVeier Formell oppstart 1. januar 2016 Hovedkontor på Tangen i Kristiansand Fullt ut
DetaljerMøte 1. Sted: Statens Vegvesen Fredrikstad v/tor Graven, prosjektkontor. Tid: oktober
Møte 1 Sted: Statens Vegvesen Fredrikstad v/tor Graven, prosjektkontor Tid: oktober - Da var det på tide å tenke på hovedprosjektet vårt for alvor. Vi fikk kontakt med Tor Graven via Tor Jørgensen, som
DetaljerTrafikkanalyse Moengården vest
Trafikkanalyse Moengården vest Innledning Nordplan AS har tidligere utarbeidet reguleringsplan for Nordøyrane sør for Fargarelva. I den forbindelse ble det utarbeidet trafikkanalyse etter at Statens vegvesen
DetaljerHovedlinjer for videre arbeid med planlegging av E39 Lyngdal vest - Sandnes - Samferdselsdepartementets tilråding
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref 16/132-33 Dato 3. august 2018 Hovedlinjer for videre arbeid med planlegging av E39 Lyngdal vest - Sandnes - Samferdselsdepartementets
DetaljerBransje- og leverandørdag 2014
Regionvegsjef Kjell Inge Davik Bransje- og leverandørdag 2014 07.02.2014 Bransje og leverandørdag 2014 - Vika Atrium Oslo 7. februar 2014 - Kjell Inge Davik Region sør - Utvikle byregioner - Binde sammen
DetaljerNye Veier AS E6 Trøndelag
Nye Veier AS E6 Trøndelag Byggebørsen 2019 11.02.2019 Jørund Gullikstad, utbyggingssjef Nye Veier Nye Veier AS Vi bygger gode veier raskt og smart Optimalisering og øke verdi i prosjekt og portefølje i
DetaljerNye Veier AS. Regionrådet for Trondheimsregionen. Trondheim Johan Arnt Vatnan, prosjektdirektør E6 Trøndelag
Nye Veier AS Regionrådet for Trondheimsregionen Trondheim 28.09.2018 Johan Arnt Vatnan, prosjektdirektør E6 Trøndelag Et tydelig oppdrag Helhetlig og kostnadseffektiv utbygging og drift av trafikksikre
DetaljerTIL HØNEFOSS VEI OG JERNBANE
Slik kan det se ut ved Sundvollen. E16 møter jernbanetraseen og vil gå parallelt fra Vik til Hønefoss. (Illustrasjon: Jernebaneverket) MOTORVEI OG TIL HØNEFOSS 32 NOVEMBER 2016 JERNBANETRASÉ RINGERIKSBANEN
DetaljerENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud.
ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud. Innledning I forbindelse med regulering av Onsrud har det framkommet ønske om å foreta en trafikkutredning.
DetaljerKVU E10 Evenes-Sortland. Samfunnsøkonomiske beregninger
KVU E10 Evenes-Sortland Samfunnsøkonomiske beregninger 1 Innledning Dette notatet er en oversikt over de samfunnsøkonomiske beregningene for prissatte konsekvenser for KVU- E10 Evenes Sortland. Trafikktall
DetaljerNasjon Transportplan Kommentarer 6. april 2017
Nasjon Transportplan 2018 2029 Kommentarer 6. april 2017 Vestfoldbanen (Vestfold og Telemark) Vestfoldbanen ferdig med dobbeltspor til Porsgrunn innen 2027 Regjeringen prioriterer samlet utbygging av Drammen
DetaljerBedre trafikksikkerhet i Norge
TØI rapport 446/1999 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1999, 116 sider Sammendrag: Bedre trafikksikkerhet i Norge Denne rapporten er et bidrag til myndighetenes arbeid med Nasjonal transportplan for perioden
DetaljerNOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING
NOTAT Oppdrag 2120536 Kunde Statens vegvesen Region vest Notat nr. 1 Til Lilli Mjelde Fra Rambøll SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON
DetaljerHøringsuttalelse - Forskrift om bruk av kjøretøy
Statens Vegvesen Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep Oslo Vår dato: 20.12.2012 Vår ref: ÅK 2012/00011 Høringsuttalelse - Forskrift om bruk av kjøretøy Norsk Landbrukssamvirke vil her komme med innspill til
DetaljerNOTAT. Trafikkanalyse Tangvall
15, revidert 30.04.2015 Trafikkanalyse Tangvall 1 Bakgrunn Søgne kommune arbeider med kommunedelplan for Tangvall. I den forbindelse er det behov for trafikkberegninger i Tangvall. Sweco har gjennomført
DetaljerJernbanen i Norge hvor skal vi? Eller hva gjør vi for å ruste oss for en storstilt IC-utbygging?
Jernbanen i Norge hvor skal vi? Eller hva gjør vi for å ruste oss for en storstilt IC-utbygging? Prosjektdirektør Stine Ilebrekke Undrum BA 2015 8.januar 2013 Jernbane gir stor kapasitet I rushtiden kan
DetaljerFinansiering av fremtidens infrastruktur- muligheter og begrensninger. Erfaringene så langt. Oslo 21. januar 2014. Martin Mæland
Finansiering av fremtidens infrastruktur- muligheter og begrensninger. Erfaringene så langt. Oslo 21. januar 2014 Martin Mæland Om OPS modellen I Norge har OPS modellen vært brukt for flere offentlige
Detaljer12 Transportarbeid. 12.1 Metode. Franzefoss Pukk AS KU utvidelse av Lia pukkverk Side 12.1
KU utvidelse av Lia pukkverk Side 12.1 12 Transportarbeid 12.1 Metode Alle beregninger av transportkostnader baseres på metodikken for vegdirektoratets håndbok 140 konsekvensanalyser. EDB-programmet EFFEKT
DetaljerNye Veier AS. VA Tour Norge Lars Bjørgård, utbyggingssjef E6 Trøndelag. Trondheim
Nye Veier AS VA Tour Norge 2018 Trondheim 22.03.2018 Lars Bjørgård, utbyggingssjef E6 Trøndelag Et tydelig oppdrag Helhetlig og kostnadseffektiv utbygging og drift av trafikksikre hovedveier - Mer trafikksikker
DetaljerVest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling
Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Folkestyre kompetanse - samarbeid Vest-Agder fylke Vest-Agder fylke består av 15 kommuner 170.377 innbyggere pr 1. januar 2010 Areal på 7.281 km 2 Norges
DetaljerReferansealternativer Grenlandsbanen. Definisjon av referansealternativ, null- og null pluss-alternativet, juni 2016
Referansealternativer Grenlandsbanen Definisjon av referansealternativ, null- og null pluss-alternativet, juni 2016 Innhold 1 Nullalternativet... 5 1.1 Prosjekter i nullalternativet... 5 1.1.1 Vegprosjekter...
DetaljerE39 Rogfast Oppstart av arbeidet med reguleringsplaner Åpent møte i Bokn kommune 27. september 2011
E39 Rogfast Oppstart av arbeidet med reguleringsplaner Åpent møte i Bokn kommune 27. september 2011 Bjørn Åmdal, Statens vegvesen planleggingsleder Dagsorden Del 1 informasjon - ca. 40 min 1. Hensikt med
DetaljerHÅNDBOK SAMARBEIDET HÅNDBOK V770 INNSPILL FRA SWECO
HÅNDBOK SAMARBEIDET HÅNDBOK V770 INNSPILL FRA SWECO PHILIP HON STEINAR G. RASMUSSEN 1 Samarbeidet mellom Håndbøkene 2 Samarbeidet mellom Håndbøkene Ønske vårt. Mest mulig likt Felles grunnlags krav (Bør
DetaljerFremtiden for Statens vegvesen og statens veger
Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status
DetaljerProsjektering av Vestfoldbanen og Dovrebanen: Erfaringer ved bruk av Novapoint og Virtual Map. Anders Holen Rom og Jørn Arild Sæther
Prosjektering av Vestfoldbanen og Dovrebanen: Erfaringer ved bruk av Novapoint og Virtual Map Anders Holen Rom og Jørn Arild Sæther 2012-09-05 Erfaringer ved bruk av Novapoint og Virtual Map Anders Holen
DetaljerE6 GARDERMOEN - KOLOMOEN - FINANSIERING FASE 3 - MINNESUND - LABBDALEN N. Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til
Saknr. 10/7624-2 Ark.nr. Q10 Saksbehandler: Per Olav Bakken E6 GARDERMOEN - KOLOMOEN - FINANSIERING FASE 3 - MINNESUND - LABBDALEN N Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for
DetaljerNye Veier. Frem til nå og E6 Kolomoen-Moelv
Nye Veier Frem til nå og E6 Kolomoen-Moelv MEF samling Rudshøgda v/prosjektdirektør E6 Mjøsregionen, Øyvind Moshagen Utbyggingssjef Kåre Nordsjø Utbyggingssjef Jarle Kristian Tangen Rudshøgda, 25. Oktober
DetaljerOrientering om Jernbaneverkets prosjekter. Utbyggingsdirektør Harald Nikolaisen Vedlikeholdsdirektør Odd Erik Berg
Orientering om Jernbaneverkets prosjekter Utbyggingsdirektør Harald Nikolaisen Vedlikeholdsdirektør Odd Erik Berg 1 JBVs investeringsbudsjetter 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Nyanlegg 1 261 1 838 1 815
DetaljerNye Veier AS. Logistikkdagen Geir Aase Senior Rådgiver E39 Kristiansand-Sandnes
Nye Veier AS Logistikkdagen 2017 Geir Aase Senior Rådgiver E39 Kristiansand-Sandnes KORT OM SELSKAPET Formell oppstart 1. januar 2016 Hovedkontor på Tangen i Kristiansand Fullt ut statlig eid aksjeselskap
DetaljerULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE
Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis
DetaljerEN MODERN E VESTFOLDBAN E
Nye dobbeltspor i Vest fold gir: Redusert reisetid Flere tog - bedre tilbud for de reisende Økt komfort Bedre punktlighet Økt sikkerhet - planoverganger nedlegges M indre press på vegene - færre trafikkulykker
DetaljerNYE VEIER AS. Åpent informasjonsmøte Støren 4. september Lars Bjørgård, utbyggingssjef Jan Olav Sivertsen planleggingsleder
NYE VEIER AS Åpent informasjonsmøte Støren 4. september 2017 Lars Bjørgård, utbyggingssjef Jan Olav Sivertsen planleggingsleder Portefølje i Trøndelag 108 km med ny E6 skal bygges: E6 Ulsberg Melhus (Skjerdingstad)
DetaljerVegutviklingskontrakt E6 Helgeland. Bransjemøte 9. november 2010
Vegutviklingskontrakt E6 Helgeland Bransjemøte 9. november 2010 E6 Helgeland - utfordringer Smal veg Svingete veg Flaskehalser Dårlig bæreevne Telehiv Mange avkjørsler Lite effektiv transport Store kostnader
DetaljerJernbaneverkets prioriteringer. v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst
Jernbaneverkets prioriteringer v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet. Jernbanen nær nullvisjon for antall drepte Trafikkutvikling: Gods:
DetaljerForedrag A 11: Brukererfaringer: Foredragsholder: Rune Westgaard Rambøll Norge AS
Foredrag A 11: Brukererfaringer: Prosjektering av store vegprosjekt Foredragsholder: Rune Westgaard Rambøll Norge AS 27. 29. mai 2008 Brukererfaringer: Prosjektering av store vegprosjekt Sammendrag Prosjekt
DetaljerBransje- og leverandørmøte 2014 Utviklingen av norsk veg og jernbane Vegdirektør Terje Moe Gustavsen
Bransje- og leverandørmøte 2014 Utviklingen av norsk veg og jernbane 10.02.2014 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen HMS - utvikling personskader 2010-2013 Beskrivelse Konsekvens -klasse 2010 2011 2012 2013
DetaljerByggherrestrategi og organisasjonsmodell, Statens vegvesen, Norge. Eirik Øvstedal, Statens vegvesen
Byggherrestrategi og organisasjonsmodell, Statens vegvesen, Norge Eirik Øvstedal, Statens vegvesen 20.04.2012 Byggherrerollen RV og FV Statens vegvesen er byggherre på riksveg Siden 2003 er Staten eier
DetaljerAnleggsbransjen på Vestlandet ledig kapasitet til vegbygging Noen næringspolitiske synspunkter
Anleggsbransjen på Vestlandet ledig kapasitet til vegbygging Noen næringspolitiske synspunkter Treffpunkt Kviven 2010 Trond Johannesen Adm. direktør Maskinentreprenørens Forbund (MEF) Maskinentreprenørenes
DetaljerHandlingsprogram Utbedring E16 Fagernes-Hande
Handlingsprogram 2018-23 Utbedring E16 Fagernes-Hande Programområder og store prosjekt Handlingsprogrammet sendes på høring til fylkeskommunene 13.10.2017. Svarfrist ila året Det legges opp til fysiske
DetaljerKonseptvalgutredning (KVU) Transportløsning veg/bane Trondheim - Steinkjer. Informasjonsmøte Stjørdal 28. april 2011
Konseptvalgutredning (KVU) Transportløsning veg/bane Trondheim - Steinkjer Informasjonsmøte Stjørdal 28. april 2011 Analyseresultater Jon Arne Klemetsaune Strategiseksjonen Region midt 1 Jon Arne Klemetsaune
DetaljerOversikt vegstatus: - For strekningen Vikna til Oppland. grense og Hedmark grense
Oversikt vegstatus: - For strekningen Vikna til Oppland grense og Hedmark grense Med følgende delstrekninger: Vikna Gartland (Fv. 770, Fv. 17, Fv. 775) Gartland Åsen (E6) Åsen Stjørdal (E6) Stjørdal Storlien(E14)
DetaljerVegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter
Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Strategier tilpasset behov STEINKJER TRONDHEIM :Konseptvalgutredning (KVU) Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning
DetaljerBOMPENGEFINANSIERING AV E 16 EGGEMOEN - OLUM. Lovhjemmel:
Arkivsaksnr.: 11/2200 Lnr.: 17827/15 Ark.: N00 Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold BOMPENGEFINANSIERING AV E 16 EGGEMOEN - OLUM Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens
DetaljerByggeplanlegging Hva forventer vi leveres? Jørn Rinde Prosjektleder E18 Vestfold syd
Byggeplanlegging Hva forventer vi leveres? Jørn Rinde Prosjektleder E18 Vestfold syd E18 Vestfold Gulli - Langangen Gulli Ca. ¼ statlige midler Ca. ¾ bompenger 2,6 * 2014 Langangen 1,4 1,8 2012 Sky 3,3
DetaljerEr planlegging prisgitt turbinleverandør. eller finnes det rom for tilpasninger?
Er planlegging prisgitt turbinleverandør. eller finnes det rom for tilpasninger? Tore Wiik Daglig leder Konklusjon lokale tilpasninger Ja, det er mulig med prosjektspesifikke tilpasninger Alt er mulig,
DetaljerJernbane for næringslivet i Telemark. ICG årskonferanse, Vrådal 11.11.2009 v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst
Jernbane for næringslivet i Telemark ICG årskonferanse, Vrådal 11.11.2009 v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst NTP 2010-19 hovedprioriteringer Vedlikehold og fornyelse Lokal og i
DetaljerRINGVIKRNINGER AV RINGERIKSBANEN IC SETT FRA ANDRE SIDEN AV LANGFJELLET!!!
RINGVIKRNINGER AV RINGERIKSBANEN IC SETT FRA ANDRE SIDEN AV LANGFJELLET JERNBANEFORUM 2015 Lars Christian Stendal, Regional direktør strategi og samfunn 1 i Jernbaneverket Mål for Ringeriksbanen og E16
DetaljerVegpakke E6 Helgeland. Orientering om prosjektet. 18. juni 2015
Vegpakke E6 Helgeland Orientering om prosjektet 18. juni 2015 E6 Helgeland - utfordringer Smal veg Svingete veg Flaskehalser Dårlig bæreevne Telehiv Mange avkjørsler Lite effektiv transport Store kostnader
DetaljerLengre reisetid tross enorme investeringer
Lengre reisetid tross enorme investeringer Dette er en overskrift i Aftenposten 15. mai i år [1], og det er ingen spøk. Stortinget har bevilget flere milliarder kr de siste 10 årene til bygging av nye
DetaljerForbindelse til fv. 17 Alternativ 1 - flytebru - Alternativ 1
Utredning Statens vegvesen Forbindelse til fv. 17 Alternativ 1 - flytebru - Alternativ 1 Kostnadsoverslag etter Anslagmetoden. Kontrollnivå: Prosjektets Anslag 20. november 2014 Kontrollnivå: Prosjektets
Detaljer29/03/2017 Regionvegsjef Torbjørn Naimak
1 Prosjekter på Helgeland - Igangsatte og planlagt oppstart i 2017 Utbedring av 4 ferjekaier Bodø Fv. 17 Liafjellet-Olvikvatnet Skredsikring Fv. 12 Lillealteren-Båsmoen del 1 Gang- og sykkelveg Mo i Rana
DetaljerNotat. Bransjen Prosjekt E6 Helgeland. Utviklingskontrakt for E6 Helgeland problemstillinger. Kontraktstrategi
Notat Til: Fra: Kopi: Bransjen Prosjekt E6 Helgeland Saksbehandler/innvalgsnr: Bård Nyland +47 75114815 Vår dato: 06.10.2010 Vår referanse: Utviklingskontrakt for E6 Helgeland problemstillinger Kontraktstrategi
DetaljerE6 Innlandet. Nye konkurranser på E6 Kolomoen - Øyer
E6 Innlandet Nye konkurranser på E6 Kolomoen - Øyer E6 Innlandet E6 Kolomoen Moelv E6 Moelv Øyer Hvem får tildelt kontrakten? E6 Innlandet Område med omsetning på ~2 mrd. NOK hvert år, ut 2025 2 prosjekt
DetaljerPRISSATTE KONSEKVENSER
NYE VEIER AS, E6 STORHOVE-ØYER REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FAGRAPPORT OPPDRAGSNR. A118462 VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT 1 2019-08-16 Til 1. gangs behandling
DetaljerKommunedelplan Rv. 35 Jevnaker-Olimb. Temanotat: Trafikk
Kommunedelplan Rv. 35 Jevnaker-Olimb Temanotat: Trafikk Region øst Prosjektavdelingen Prosjekt Vestoppland Dato: November 2010 Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Celine Raaen Saksbehandler/innvalgsnr:
DetaljerFylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk
Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet
DetaljerOPS PÅFØRER FELLESSKAPET STORE MERKOSTNADER. 2. MARS 2009 Bjarne Jensen
OPS PÅFØRER FELLESSKAPET STORE MERKOSTNADER 2. MARS 2009 Bjarne Jensen OPS - TRE HOVEDELEMENTER VEGPROSJEKTET BASERT PÅ TOTALENTREPRISE MED KRAV TIL VEGSTANDARD OG KVALITET I STEDET FOR TRADISJONELL ANBUDSSTYRING
Detaljer