Bergen - gnr 166 del av bnr 22 og Skansemyrsveien - reguleringsplan

Transkript

1 Saksbehandler, innvalgstelefon Hilde Rasmussen Nilsen, Vår dato Deres dato Vår referanse 2013/ Deres referanse /155 ULSA Bergen kommune Postboks Bergen Bergen - gnr 166 del av bnr 22 og Skansemyrsveien - reguleringsplan Vi viser til kommunens oversending av klagesaken, mottatt hos Fylkesmannen i Hordaland Saken gjelder klage på bystyrets vedtak om reguleringsplan i ovennevnte sak. Planen omfatter omtrent 14,1 daa på gnr 166, bnr 22, 202, 203, 241 m.fl., på Skansemyren i Bergenhus bydel. Planen har to distinkte delområder, ett i nord (område A) hvor det foreslås inntil 21 boenheter, og ett i sør (område B) hvor det legges opp til barnehage med 60 barn (dvs ca 90 enheter). I tillegg er det lagt opp til offentlige friområder inntil bebyggelsen i begge delområdene. Reguleringsplanvedtaket er basert på forslag fremmet av ABO Plan & Arkitektur AS på vegne av Etat for utbygging, Bergen kommune. Vedtak Fylkesmannen stadfester bystyrets vedtak av sak om reguleringsplan for Bergenhus, gnr. 166 bnr, del av bnr 22 og 241 mfl, Skansemyrsveien, planid , vist på plankart sist datert , med tilhørende planbeskrivelse datert og reguleringsbestemmelser sist revidert Bakgrunnen for saken Bergen bystyre behandlet saken i møtet , sak 55-13, og fattet følgende vedtak: 1. I medhold av plan- og bygningsloven vedtas følgende forslag til reguleringsplan: Bergenhus, gnr. 166 bnr, del av bnr 22 og 241 mfl, Skansemyrsveien. PlanID , vist på plankart sist datert , med tilhørende planbeskrivelse datert Tilhørende reguleringsbestemmelser datert med følgende tillegg: Ny bestemmelse 1.10 Grønne tak: Bygningene innenfor planområdet skal, der det er mulig og hensiktsmessig, utrustes med grønne tak av biologisk materiale. Bystyrets vedtak er påklaget i brev av av beboere ved Skansemyrsveien, i brev av fra velforeningen Fjellsiden sør og i epost av fra Kristian Longvastøl. Klagene er framsatt innenfor klagefristen. Klagene er i stor utstrekning sammenfallende, og omfatter i hovedsak følgende forhold: Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

2 - Planen strider mot kommunedelplan for Fjellsiden sør og kommuneplanen for området med hensyn til tomteutnyttelse, krav til åpen villamessig bebyggelse, grense mot friluftsområde mot Fløyen, og krav til medvirkning. Ny bebyggelse bryter videre med strøkskarakteren i området, og vil være til sjenanse for nabobebyggelsen. - Plansaken er ikke godt nok opplyst og det foreligger feil i trafikkanalysen som er utarbeidet i saken. Det mangler en helhetlig vurdering av området, og det vises bl.a. til uttalelse fra Byantikvaren som ikke anbefaler forslaget. - Infrastrukturen i området er allerede sprengt og vegene i området tåler ikke mer trafikk. Dette omfatter også veg til området helt fra Sandviksveien via Støletorget. - Barn og unges interesser er ikke ivaretatt. - Det er ikke foretatt vurderinger av ulemper for bebyggelsen knyttet til etablering av barnehage eller foretatt vurderinger av om ikke barnehagebehovet kan dekkes ved utvidelse av andre barnehager i området. I to av klagene ble det anmodet om at klagene gis oppsettende virkning etter forvaltningsloven (fvl) 42. Klagene er behandlet av kommunen v/etat for byggesak og private planer i medhold av delegert fullmakt. Fagetaten mener at momentene som tas opp i klagene har vært sentrale gjennom planprosessen, at de har vært lagt fram for bystyret og at de allerede er tatt stilling til. Etaten har ikke funnet at det er kommet fram nye momenter av betydning for utfallet i saken og heller ikke at det er begått saksbehandlingsfeil som tilsier at bystyrets vedtak kan kjennes ugyldig. Fagetaten har heller ikke ansett det for å være grunnlag for å beslutte utsatt iverksettelse av planvedtaket etter fvl 42. Det er vist til at planvedtaket ikke gir umiddelbar adgang til å bebygge området, og at dette må vurderes i en eventuelt senere byggesak. Klagesaken er etter dette sendt til Fylkesmannen. Om faktum for øvrig, vises det til sakens dokumenter som vi forutsetter er kjent for partene. Fylkesmannens vurdering Etter plan- og bygningsloven (pbl) jf. 1-9, kan bystyrets endelige vedtak om reguleringsplan påklages. Departementet har delegert sin myndighet som klageinstans til Fylkesmannen. Fylkesmannen peker på at det er bystyret som har det øverste ansvaret for plan- og reguleringsarbeidet i kommunen. Det ligger dermed til bystyret som kommunal planmyndighet å fastlegge arealbruken i kommunen gjennom å vedta kommuneplan og reguleringsplaner. Planarbeidet skal i samsvar med pbl 1-1 fremme lovens målsetting om bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Dette innebærer at fastleggingen av arealbruken må bygge på en samfunnsmessig helhetsvurdering av hva som er den gunstigste bruksmåten, og planvedtaket må være saklig underbygd og grunngitt i forhold til dette. Forvaltningsloven gjelder for Fylkesmannens behandling av saken. Fylkesmannen kan som klageinstans prøve alle sider av saken. Det følger likevel av fvl 34 andre ledd at Fylkesmannen som statlig klageinstans skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved 2

3 prøving av det frie skjønn. Vi peker ellers på at det ved utarbeiding av reguleringsplaner ofte vil være motstridende hensyn som gjør seg gjeldende. Spørsmålet blir da om de vurderingene som ligger til grunn for valget av reguleringsformål og utforming av reguleringsbestemmelser har vært tilstrekkelig grundige og bygger på lovlige reguleringsmessige hensyn. Fylkesmannen må ved behandlingen av klagesaken også vurdere om det foreligger vesentlige saksbehandlingsfeil, om kommunen sine vedtak bygger på riktig lovtolking og om arealbruken i reguleringsplanen er fastlagt i samsvar med plan- og bygningslovens krav. Det foreligger ikke innsigelser til planen fra fylkeskommunen eller berørte statlige fagorgan, slik den er vedtatt av bystyret. Vi viser til at Fylkesmannens innsigelse av ble trukket den Vilkårene for at kommunen kan egengodkjenne planen er dermed til stede. Når det gjelder klageanførslene knyttet til kommunens tilrettelegging for medvirkning og kommunens etterlevelse av forvaltningslovens krav i 17 om at forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, har Fylkesmannen ingen kommentarer utover å vise til kommunens egen redegjørelse for prosessen, jf saksutredningen i fagnotatet av Fylkesmannen finner ikke at det foreligger brudd på bestemmelsene verken i plan- og bygningsloven eller forvaltningsloven. Vi finner heller ikke at det foreligger noen feil i kommunens vurdering eller gjengivelse av innkomne uttalelser til planforslaget, jf pbl 12-12, som er så vesentlige at de tilsier ugyldighet etter fvl 41. Til klageanførslene om at reguleringsplanen strider mot kommunedelplanen vil Fylkesmannen først på generelt grunnlag vise til pbl 1-5 som i andre ledd fastslår at ved eventuell motstrid går ny plan foran eldre plan for samme areal. I kommunedelplanen er området betegnet som fortettingsområde, og for boligformål. Det vil si at barnehage på Skansemyren er i strid med kommunedelplanen. Under henvisning til pbl 1-5 finner Fylkesmannen imidlertid ingen grunn til å sette til side kommunens vurdering av behovet for en barnehage her. Vi viser til fagnotatet av som understreker at det er stor mangel på sentrumsnære barnehager. Kommunens vurderinger strider ikke med plan- og bygningslovens bestemmer, og ligger innenfor bystyrets skjønn som planmyndighet. Klagerne har anført at reguleringsplanen strider mot 05 i kommunedelplanen som i pkt sier at grensen mot friluftsområdene på Fløyen og Ulriken ikke skal flyttes. Det fremgår av planbeskrivelsen at grensen mellom friområde, boligformål og trase for offentlig gangforbindelse er endret noe av hensyn til at gangforbindelsen, stien som blant annet brukes av turgåere til/fra Fløyen, skal få en best mulig løsning. Fylkesmannen finner at vurderingene kommunen har gjort her ikke strider med plan- og bygningslovens bestemmelser, og ligger innenfor bystyrets skjønn som planmyndighet. At herværende reguleringsplan justerer formålsgrensene noe i forhold til kommuneplanens arealdel, gjør etter Fylkesmannens mening ikke reguleringsplanen ugyldig. Klagernes anførsler knyttet til graden av tomteutnyttelse, og at dette er i strid med kommunedelplanen, er omtalt og vurdert i reguleringsplanprosessen. Kommunedelplanen sier at tomteutnyttelsen skal være på maks 35 % TU, mens reguleringsplanen legger opp til 70 % BRA i delområde A. 3

4 Fylkesmannen finner ikke at tomteutnyttelsen i delområde A innebærer brudd på reglene i plan- og bygningsloven eller i kommunedelplanen. Vi viser til at årsaken til at utnyttelsesgraden er høyere enn det kommunedelplanen angir, er endringer i beregningsmåten og kravene som er kommet etter at kommunedelplanen for Fjellsiden sør ble vedtatt, om at parkering under og over terreng skal medregnes. Klagernes anførsel om bygningsutformingen på boligene og plasseringen av bygningene, er også allerede vurdert av kommunen i reguleringsplanprosessen. I vår gjennomgang av saken, har Fylkesmannen sett hen til fylkeskommunens merknader der de fraråder herværende reguleringsplan. Fylkesmannen finner likevel at kommunens hensyntagen til strøkets karakter og plasseringen av bolighusene er innenfor kommunedelplanens bestemmelser og innenfor bystyrets skjønn som planmyndighet. Vi har herunder lagt vekt på at reguleringsbestemmelsene sier at «Bebyggelsen skal plasseres slik at det oppnås en god funksjonell og arkitektonisk helhetsvirkning i forhold til eksisterende omgivelser». Vi legger dessuten til grunn at boligbygningenes fasadelengde og bygningshøyde er i tråd med kommunedelplanens bestemmelser, og viser særlig til 09 a som omtaler fasadelengde og gesimshøyde, og til 09 b som har krav til utsiktsforholdene fra Skansemyren. Vi har også sett hen til reguleringsplanens forutsetning om at ny bebyggelse ikke i nevneverdig grad skal være synlig fra Festplassen. Fylkesmannen har ikke innvendinger til den i reguleringsplanen tillatte utforming av byggene. Etter vår gjennomgang av saken har vi lagt til grunn at kommunen har foretatt en forsvarlig avveining av de lovlige reguleringsmessige hensynene som gjør seg gjeldende, basert på et forsvarlig utredet beslutningsgrunnlag. Vi bemerker for øvrig at også byggesaksbehandlingen skal vurdere blant annet konsekvensene for naboer. Klagerne anfører også at det i den aktuelle planen ikke er tatt hensyn til at kommunedelplanen 06 sier at bebyggelsen skal være åpen villamessig. Til dette har Fylkesmannen ingen kommentarer annet enn å vise til kommunens svar på det samme spørsmålet i planprosessen, se fagnotatet av som viser videre til plankonsulentens kommentarer til merknader og uttalelser i merknadsskjema av Åpen villamessig bebyggelse er ikke en bygningstype, men sier noe om størrelse på byggene og byggenes plassering i forhold til andre bygninger. Kommunen har konkludert med at kommunedelplanens krav er oppfylt. Fylkesmannen finner som kommunen at reguleringsplanen er i tråd med kommunedelplanen her. Klagerne anfører videre at det er tatt for lite hensyn til barn og unge ved utarbeidelsen av reguleringsplanen. Etter Fylkesmannens gjennomgang av saken finner vi at det både i selve planprosessen og ved vektingen av de forskjellige momentene i saken er tatt de hensyn til barn og unges interesser som plan- og bygningsloven og rikspolitiske retningslinjer krever. Bevaringen av den over nevnte stien er et eksempel på dette. Vi viser også til at bystyrets vedtak av i reguleringssaken sier at lekearealet i barnehagen skal være tilgjengelig for barn i området på ettermiddager og i helgene. Klagerne anfører at barnehagen vil medføre støybelastning for naboene til barnehagen. Fylkesmannen finner som kommunen at barnehagebygningen vil fungere som en støyskjerm mellom lekeområdene til barnehagen og den eksisterende bebyggelsen. Fylkesmannen forutsetter ellers at kommunedelplanens bestemmelser om støybegrensninger vil bli overholdt, om nødvendig i form av støydempende tiltak. 4

5 Alle klagerne har kommet med anførsler knyttet til trafikksituasjonen. Etter vår gjennomgang av saken finner Fylkesmannen imidlertid at også disse anførslene allerede er vurdert i planprosessen. På bakgrunn av klagernes innspill i planprosessen fikk kommunen blant annet utført en ny trafikkanalyse. Trafikkanalysen konkluderer med at trafikken forventes å øke med 25 %, men at utbyggingen ikke vil medføre vesentlig endring i trafikksikkerheten. I forhold til trafikksituasjonen har klagerne anført at utbygging som bidrar til økning av trafikken i seg selv bryter med kommunedelplanen, som sier at «Gjennomkjøring over Skansemyren bør reduseres». Klagerne uttaler seg dessuten kritisk til trafikkanalysens konklusjoner. Fylkesmannen har notert seg at også Byantikvaren har uttrykt bekymring for trafikksituasjonen i sin høringsuttalelse, men at vegmyndighetene ikke har hatt innsigelser til reguleringsplanen. Etter vår gjennomgang av saken finner Fylkesmannen at kommunen har foretatt en forsvarlig avveining av de lovlige reguleringsmessige hensynene som gjør seg gjeldende, basert på et forsvarlig utredet beslutningsgrunnlag om den trafikale situasjonen i planområdet. Fylkesmannen forutsetter imidlertid at kommunen fortsetter sitt arbeid med å redusere gjennomkjøring over Skansemyren slik kommunedelplanen krever, men finner ikke hjemmel for å kreve ytterligere rekkefølgekrav knyttet til trafikk enn det som fremgår av reguleringsplanens bestemmelser. Vi legger forøvrig til grunn at avbøtende tiltak for å begrense biltrafikken til barnehagen vil inngå i detaljplanleggingen, og at rammetillatelsen også vil ha bestemmelser om hvordan alle krav om trafikk- og andre sikkerhetstiltak i anleggsfasen skal håndheves. Klagerne har ellers påpekt utfordringer i planområdet som henger sammen med trafikkutfordringer utenfor planområdet. Klagernes bekymringer gjelder både de smale gatene og parkeringen over Støletorget og i Ole Irgensvei, at Skansemyrsveien brukes av «bompengesnikere» og at trafikkbelastningen i reguleringsområdet kan øke ytterligere når det blir endringer av kjøremønsteret i deler av sentrum grunnet bybaneutbyggingen. Disse problemstillingene hører ikke naturlig med i denne reguleringsplanen, og Fylkesmannen har ingen kommentarer til dette annet enn å vise til de to avsnittene over. Fylkesmannen finner til slutt grunn til å nevne at fortetting er et statlig ønske, jf Stortingsmelding nr. 31 ( ) om «Den regionale planleggingen og arealpolitikken» og St. meld. nr. 29 ( ) «Regional planlegging og arealpolitikk». Kommunedelplanen har også tatt dette opp i seg. Utfordringene som følger med fortetting må kommunen søke å løse på best mulig måte. Bystyret må vurdere de ulike interessene og behovene opp mot hverandre og foreta de valg som er nødvendige for å oppnå de ønskede resultater. Der det er interessekonflikter ligger avveiningen og prioriteringen mellom interessene til bystyrets frie skjønn, forutsatt at avveiningen er forankret i lovlige og saklige reguleringsmessige hensyn slik forvaltningsloven og plan- og bygningsloven foreskriver. Klagers påstand om at denne boligutbyggingen ikke er viktig eller samfunnsnyttig, og at andre steder enn Skansemyren egner seg bedre for barnehage, kan ikke Fylkesmannen som klageinstans ta stilling til. Vi har i vår helhetlige vurdering funnet at saken er forsvarlig utredet og at valgene bystyret har gjort er bygget på lovlige reguleringsmessige hensyn. Vi finner ikke grunnlag for å sette til side kommunens skjønnsmessige vurderinger. Oppsummering Denne planprosessen har vært omfattende og med mange berørte. Da kan det være slik at enkelte mener at deres interesser ikke er tilstrekkelig vurdert eller tatt hensyn til. Etter vår gjennomgang av saken finner Fylkesmannen likevel ikke holdepunkter for at plansaken er blitt behandlet i strid med forvaltningslovens krav til forsvarlig saksbehandling. Som 5

6 kommunen har pekt på, er de innkomne merknadene under planprosessen vurdert og tatt stilling til. Det at merknader ikke er imøtekommet, innebærer ikke at saksbehandlingen har vært uforsvarlig. Fylkesmannen har ved sin gjennomgang av klagesaken ikke funnet feil ved kommunens prosessuelle behandling av planen som kan ha hatt virkning for planvedtaket. Vi har heller ikke funnet feil ved lovanvendelsen. De vurderingene kommunen har gjort ligger innenfor de rammene som er fastlagt i plan- og bygningsloven. Som det går fram av vår gjennomgang av klagene, har vi også funnet at vurderingene er saklig begrunnet. Fylkesmannen finner etter dette ikke grunnlag for å sette til side det skjønnet bystyret som planmyndighet har utøvd i saken. Klagene tas etter dette ikke til følge. Fylkesmannens vedtak foran på side en er endelig og kan ikke påklages, jf. fvl 28 tredje ledd. Med hilsen Rune Fjeld assisterende fylkesmann Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift. Kopi til: Kristian Longvastøl Skansemyrsveien BERGEN ABO PLAN & ARKITEKTUR AS Postboks OS Jan H. Landro Skansemyrsveien BERGEN Fjellsiden Sør Velforening v/kristin S. Klock Starefossvingen 13A 5019 BERGEN 6