Administrasjonen skriver følgende i sitt saksfremlegg til kommunestyret:

Transkript

1 Saksbehandler, innvalgstelefon Marianne Sandvik, Vår dato Deres dato Vår referanse 2015/ Deres referanse 13/6673 Askøy kommune Postboks KLEPPESTØ Askøy - Gnr 6 Bnr 980 mfl - Kobberåsen - Reguleringsplan 283 Vi viser til oversendelse av ovennevnte sak, mottatt av Fylkesmannen den Vedtak: Fylkesmannen stadfester kommunestyret sitt vedtak datert , sak 70/15, om reguleringsplan 283 Kobberåsen gbnr 6/980 m.fl. Saksgang Kommunestyret fattet følgende vedtak den , sak 70/15: «Plan 283 Kobberåsen gbnr 6/980 m.fl. vedtas i samsvar med plan- og bygningslovens med følgende plandokument: Plankart, datert , sist revidert Planbestemmelser, datert , sist revidert Planbeskrivelse, datert , sist revidert » Vedtaket ble påklaget av Randi Iversen og Siri Iversen i brev datert , av Mette og Tor Trolie i brev datert , og av Jane Marit Olsen, Hans Birger Drange, Jonny Li, Harald Krohnstad, Egil Bergsvik, Jørgen Storebø og Grethe Hovden Eide (heretter oppsitterne langs veien i Nedre Hagen ) i brev som ikke er datert. Fylkesmannen forutsetter at klagen er fremsatt innenfor klagefristen, jf. forvaltningsloven (fvl) 29. Forslagsstiller ved Ståle Eeg Nielsen svarte på klagene den Klagene ble behandlet av utvalg for teknikk og miljø i møte den , sak 340/15, men ble ikke tatt til følge. Saken ble deretter sendt til Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Fylkesmannen sitt syn på saken Forvaltningsloven (fvl) gjelder for Fylkesmannen sin behandling av saken. Fylkesmannen kan som klageinstans prøve alle sider av saken, jf. fvl 34. Det følger likevel av fvl 34 andre ledd at Fylkesmannen som statlig klageinstans skal ta hensyn til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

2 Etter plan- og bygningsloven (pbl) 12-12, jf. 1-9, kan kommunestyret sitt endelig vedtak påklages til departementet. Gjennom Miljøverndepartementet sitt rundskriv T-8/86 er departementet sin myndighet som klageinstans delegert til Fylkesmannen. Planarbeidet skal i samsvar med pbl 1-1 fremme loven sin målsetting om bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Det er kommunestyret som er ansvarlig for planarbeidet i kommunen og som skal ta stilling til om et område skal reguleres og til hvilket formål. Det er et spørsmål som er underlagt kommunens frie skjønn. Ved utarbeidelse av reguleringsplaner vil det ofte være motstridende hensyn som gjør seg gjeldende. Spørsmålet blir da om de vurderingene som ligger til grunn for valg av reguleringsformål og utforming av reguleringsbestemmelser har vært tilstrekkelig grundige og bygger på lovlige reguleringsmessige hensyn. Fylkesmannen må ved behandling av klagesaken også vurdere om det er gjort saksbehandlingsfeil i reguleringsprosessen. I den aktuelle saken foreligger det ikke innsigelser fra offentlige fagmyndigheter mot reguleringsplanen slik denne er vedtatt av kommunestyret. Vilkårene for at kommunen kan godkjenne planen er derfor til stede. Klage fra Randi Iversen og Siri Iversen: Klagerne ønsker at en i planen skal tilrettelegge for to boenheter på gbnr 6/61, slik som på naboeiendommen (tomt nr. 6). Klagerne viser særlig til at søknad om to boenheter på deres eiendom ble avvist, begrunnet i adkomstforholdene via Øvre Hagen. Reguleringsplanen innebærer at tomt nr. 6 kan bebygges med to boenheter, med samme adkomstforhold. Forslagsstiller ved Ståle Eeg Nielsen svarte på klagen den Han viser til at forslagsstiller ikke har kommentarer til at område BF-7 tillates bebygget med 2 boligenheter, og viser til klagers begrunnelse for dette. Administrasjonen skriver følgende i sitt saksfremlegg til kommunestyret: «Det er viktig at reguleringsbestemmelsene gir tydelige føringer på hva som kan tillates av bebyggelse på tomten. På grunn av atkomstforholdene vil ikke administrasjonen anbefale høyere utnytting av tomten enn det som er tillatt pr. i dag, enebolig. Administrasjonen vil for øvrig bemerke at planbestemmelser må angi utnyttelsesgrad, og vurderer BYA på 25 %, slik det er foreslått i bestemmelsene for Plan 283, til å være tilstrekkelig for tomt av denne karakter. Maks mønehøyde er sett i sammenheng med øvrig planlagt bebyggelse i området, slik at høyden på byggene ikke skal få vesentlig betydning for naboers utsiktsforhold.» Administrasjonen skriver følgende i sitt saksfremlegg til utvalg for teknikk og miljøs klagebehandling: «I den eldre planen har gbnr 6/62, BF-4, delt adkomst i f_kv2 med klagers eiendom. Denne adkomsten skal nå stenges, og BF-4 skal nå ha adkomst via kjøreveg f_kv-1. At BF-6 kan bebygges med inntil to bruksenheter, en mer enn tillatt i eldre plan, medfører derfor ingen endring i antall brukere i vegen. Det vises for øvrig til at dette er gjennomgått i planprosessen. Administrasjonen kan ikke se at det er grunnlag for å ta klagen til følge.» På bakgrunn av adkomstveien legger kommunen opp til at fire boenheter kan knyttes til 2

3 f_kv-2. I følge reguleringsbestemmelsene kan BF-5 bebygges med en boenhet, BF-6 to boenheter og BF-7 en boenhet. I brev til kommunen, datert , ba Fylkesmannen kommunen om å begrunne hvorfor reguleringsplanen legger opp til to boenheter på BF-6 i stedet for på BF-7 eller BF-5. De to sistnevnte eiendommene er i areal større enn BF-6. Den mottok Fylkesmannen svar fra Askøy kommune. Kommunen sendte samlet saksfremstilling som var til behandling hos utvalg for teknikk og miljø den , sak 256/11, hvor forholdet til BF-5-7 var kommentert. I fremstillingen på side 2 står det følgende: «På eksisterende eiendommer, gnr, 6, bnr. 61 og gnr. 6, bnr. 258, tillates det kun eneboliger. Dette er sammenfallende med boligene som står på disse eiendommene i dag.» Ettersom BF-4 skal ha adkomst via kjøreveg f_kv-1 har kommunen åpnet for at BF-6 kan bebygges med to boenheter, uten at antall brukere av veien økes. På bakgrunn av det ovennevnte finner Fylkesmannen at forholdet til klagers eiendom er tilstrekkelig vurdert i planprosessen. Klage fra Mette og Tor Trolie, og oppsitterne langs veien i Nedre Hagen: Mette og Tor Trolie ønsker ikke at det skal bygges vei inn på deres eiendom. I likhet med oppsitterne langs veien i Nedre Hagen mener de at alternativ veiløsning, i skråningen over Kobbervatnet, ville spart Nedre Hagen og Florvåg barneskole for en betydelig miljøforringelse og gitt en vesentlig bedre veiforbindelse til området. I tillegg vil en vei langs Kobbervatnet tilrettelegge for bruk av området langs vannet, og mot Kolbeinsvarden, som ikke eksisterer i dag. Klagerne viser også til at det er feil og unødvendig med to meter bredt fortau. Forslagsstiller ved Ståle Eeg Nielsen svarte på klagen den Han viser til at øvrige klager, om atkomst, er grundig behandlet og vurdert i planarbeidet. Alternativ trasé vil utløse betydelige terrenginngrep i LNF-område, samt at veien vil få stigningsforhold som ikke tilfredsstiller dagens normer. Vedtatt løsning medfører små inngrep for de berørte og tilstøtende eiendommene. For fortau er det vist til at dette er i samsvar med overordnede retningslinjer. I planbeskrivelse datert , sist revidert , skriver forslagsstiller følgende på side 7-8: «Naboer langs den eksisterende adkomstveien vil bli berørt av tiltaket. Utbygger har imidlertid prøvd å finne andre adkomstløsninger for at naboene ikke skulle bli berørt, men har ikke lykkes med det. Den valgte løsningen vil etter vår vurdering gi en mer trafikksikker vei. Det vil selvsagt bli større trafikk på veien, men veien vil nå få fortau. Fartsreduserende tiltak vil også kunne gi lavere hastighet og dermed en bedre trafikksikkerhet. Noen av naboene langs den eksisterende veien må avstå grunn til breddeutvidelse/fortau. Spesielt gjelder dette gnr.6, bnr.1012 som vil få den nye veikanten nærmere boligen sin. Her var det vanskelig å finne bedre løsning. En må her finne en avskjermingsløsning i fellesskap med eier av bnr

4 På gnr. 6, bnr. 722 må eksisterende hekk langs veien fjernes og ny plantes ca. 2 m lenger inne på eiendommen. På gnr.6, bnr. 723 må eksisterende natursteinsmur langs veien fjernes og ny settes opp lenger inne på eiendommen. En må også påregne noe fjerning av fjellknaus for å gi plass til fortau helt øst på eiendommen. På gnr.6, bnr.619 vil utvidelsen av veien medføre at det må utfylles / mures i tomtens nordøstre del. På gnr.6, bnr. 233 vil den nye adkomstveien legge beslag på deler av eiendommen. Den foreslåtte veitracen er imidlertid trukket 6 7 m lenger sør-øst enn i gjeldende plan, noe som vi antar vil være en fordel for bnr Bnr. 233 vil også dra fordel av at eksisterende adkomstvei blir utbedret. Gnr.6, bnr. 319 må avstå noe grunn til utvidelse av adkomstvei til tomt 6 og gnr.6, bnr. 61. Bebyggelsen som er tenkt oppført avviker ikke vesentlig fra den eksisterende bebyggelsen i området. En ser det imidlertid som en fordel, for en del naboer, at det blir etablert nytt vei-, vann- og avløpsanlegg i området. Noen har midlertidige godkjente anlegg som nå kan bli tilkoblet nytt anlegg med standard som tilfredsstiller dagens krav. Tiltak som må gjøres på naboeiendommer som følge av veg- og fortausutvidelse skal i utgangspunktet bekostes av utbygger / tiltakshaver. Grunnavståelse samt omfang og kvalitet på murer, beplantning etc. avtales med den enkelte berørte nabo før søknad om tiltak innsendes». I samlet saksfremlegg, vedtatt av utvalg for teknikk og miljø i møte den , sak 340/15, skriver kommunen følgende: «Det er administrasjonens vurdering at vedtatt vegadkomst er det eneste reelle alternativet for dette feltet. Dette alternativet er i samsvar med den eldre plan 15, og terrenget tilsier at en ikke vil kunne opparbeide en adkomstveg som tilfredsstiller kravene fra sør. Kravet om vegog fortausbredde er begrunnet i antall boenheter vegen skal betjene. Det vises til at dette er gjennomgått i planprosessen.» Fylkesmannen finner at adkomstforholdene er tilstrekkelig vurdert i planprosessen. Etter en gjennomgang av saken finner Fylkesmannen at saken har vært godt nok opplyst, jf. fvl 17 første ledd, og at innspill fra klagerne har vært tilstrekkelig vurdert i plansaken. Oppsummering Det er kommunestyret som planmyndighet etter plan- og bygningsloven som har ansvar for å fastlegge arealbruken i kommunen. Etter vårt syn er planen behandlet i samsvar med den kompetansen kommunen er tillagt som reguleringsmyndighet og begrunnet i saklige reguleringshensyn. Fylkesmannen finner etter dette ikke grunnlag for å gå imot kommunens 4

5 planfaglige skjønn. Vi har heller ingen merknader til kommunens behandling av plansaken, som vi finner er gjennomført i samsvar med reglene i pbl. kap. 12 om reguleringsplan. Etter dette blir klagene ikke tatt til følge. Fylkesmannen sitt vedtak på side en er endelig og kan ikke påklages, jf. fvl 28 tredje ledd. Med hilsen Karen Elin Bakke e.f seniorrådgiver Marianne Sandvik rådgiver Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift. Kopi til: Jørgen Andre Storebø Nedre Hagen FLORVÅG Harald Kronstad Nedre Hagen FLORVÅG Jonny Li Nedre Hagen FLORVÅG Hans Birger Drange Nedre Hagen FLORVÅG Egil Bergsvik Postboks KLEPPESTØ Jane Marit Olsen Nedre Hagen FLORVÅG AS Florvåg Eiendomsselskap Florvågvegen FLORVÅG JMN Plan & Arkitektur Storebotn KLEPPESTØ Siri Iversen Åsenvegen ERDAL Grethe Oddny Hovden Eide Nedre Hagen FLORVÅG Tor Bastiansen Trolie Nedre Hagen FLORVÅG Randi Iversen Bastanesvegen FLORVÅG 5