Omstillingsbehovet i Meråker: en analyse av situasjonen i Meråker kommune etter nedleggelsen av Elkem Meråker

Transkript

1 Omstillingsbehovet i Meråker: en analyse av situasjonen i Meråker kommune etter nedleggelsen av Elkem Meråker Rapport av Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling AS Steinkjer 2008

2

3 Tittel Forfatter Notat : ANALYSE AV OMSTILLINGSBEHOVET I MERÅKER KOMMUNE ETTER NEDLEGGELSEN AV ELKEM MERÅKER : Roald Sand : TFU-notat Prosjektnummer : 1801 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder : Omstillingsbehov i Meråker kommune : Nærøy kommune : Roald Sand Medarbeider : Layout/redigering Referat Emneord : Roald Sand : Rapporten beskriver bakgrunn, metode og resultater i en studie av konsekvensene av nedleggelser av arbeidsplasser ved Elkem Meråker i Meråker kommune. : Ringvirkninger, omstilling, Meråker, Panda, Dato : Januar 2008 Antall sider : 21 Pris : 75,- Utgiver : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Serviceboks 2501, 7729 STEINKJER telefon telefaks

4

5 FORORD I 2006 fikk Trøndelag Forskning og Utvikling i oppdrag å foreta en analyse av omstillingsbehovet i Meråker kommune etter at Elkem Meråker ble lagt ned. Denne rapporten beskriver resultatene fra denne analysen. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Ingar Grønmo. Roald Sand har skrevet rapporten. Steinkjer, januar 2008 Roald Sand (prosjektleder) i

6

7 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii iv v vii 1. INNLEDNING Bakgrunn Formål og problemstillinger Metode og gjennomføring 3 2. HISTORISK UTVIKLING OG STATUS I MERÅKER KOMMUNE FØR NEDLEGGELSEN AV ELKEM MERAKER Befolknings- og sysselsettingsutvikling Yrkesdeltakelse, arbeidsledighet og pendlingsmuligheter Levekår og kommunal økonomi Oppsummering DIREKTE OG INDIREKTE VIRKNINGER AV NEDLEGGELSEN AV ELKEM MERAKER AS Direkte og indirekte virkninger Konklusjon sysselsettingsvirkninger 19 LITTERATUR 21 VEDLEGG 35

8 iv FIGURLISTE Figur side Figur 1.1: Kart for Meråker kommune og regionen. (Kilde: gulesider.no) 1 Figur 2.1: Utviklingen i andelen yrkesaktive i Meråker, Stjørdal og landet i perioden (Kilde: PANDA). 7 Figur 2.2: Utvikling i arbeidsledighet i Meråker, Stjørdal og landet i perioden september 2004 til september Figur 2.3: Utvikling i arbeidsledighet i Meråker, Stjørdal og landet i perioden Figur 2.4: Andelen ( i %) av norske arbeidstakere etter reisetid mellom bosted og arbeidssted (Nordtug et al. 2004). 10 Figur 3.1: Lokaler virkninger av nedleggelsen av Elkem Meråker. 19

9 v TABELLER Tabell side Tabell 2.1: Befolkningsutvikling i Meråker, Stjørdal, Nord-Trøndelag og landet (Kilde: SSB). 5 Tabell 2.2: Aldersfordeling i befolkningen i Meråker, Stjørdal, Nord- Trøndelag og landet (Kilde: SSB). 5 Tabell 2.3: Utvikling i antall arbeidsplasser i Meråker, Stjørdal, Nord- Trøndelag og landet (Kilde: SSB). 6 Tabell 2.4: Pendlingsstatistikk (kilde: 9 Tabell 2.5: Levekårsindeksfor Meråker, kommunegruppen, Nord- Trøndelag og landet (Kilde: SSB.no og SHD 2005).. 11 Tabell 2.6: Kommunaløkonomisk status i Meråker, kommunegruppen, Nord-Trøndelag og landet (Kilde: SSB.no og SHD 2005).. 11 Tabell 3.1: Nøkkeltall Elkem Meraker AS. 13 Tabell 3.2: Lokale virkninger av nedleggelsen av Elkem 16

10

11 SAMMENDRAG Meråker er en grensekommune med om lag 2500 innbyggere og 1000 deltids- og heltidsarbeidsplasser. Totalt utgjør antall arbeidsplasser i kommunen om lag 855 årsverk. Etter over 100 års drift la Elkem Meråker ned smelteverket i Meråker i Resultatene av en ringvirkningsanalyse tyder her på at nedleggelsen av Elkem Meråker gir Meråker kommune (% av samlet antall arbeidsplasser i kommunen): o 145 færre årsverk (17,0 %) og 160 færre sysselsatte (15,7 %) i 2006/2007 o 160 færre årsverk (18,7 %) og 176 færre sysselsatte (17,3 %) i 2010/2015 Modellen nedenfor illustrerer de lokale sysselsettingsvirkningene av nedleggelsen. vii Modellen viser de kortsiktige virkningene med 11,1 % reduksjon i antall årsverk i Meråker pga. færre ansatte ved Elkem (95 årsverk) og 5,0 % reduksjon i antall årsverk pga. kutt i bemanningen hos underleverandører. Videre får vi konsum og inntektsvirkninger som vil utgjøre om lag 1,1 % av årsverkene i Meråker på kort sikt (2006/2007) og 2,5 % av årsverkene på lengre sikt (2010/2015). En rekke forhold tyder på at man bør vurdere indirekte virkninger i en kommune som Meråker. For det første er det slik at en rekke nødvendige funksjoner ved Smelteverket ble skilt ut i egne selskaper på 1990-tallet. For det andre er Meråker kommune en relativt liten kommune hvor innbyggerne er bosatt slik at de har en reiseavstand på over 45 minutter til vekstkommunen Stjørdal. Denne avstanden betyr lave pendlingsmuligheter fra Meråker kommune. For det tredje viser erfaringene fra tallet at nedbemanninger ved Smelteverket ga store utslag i arbeidsledighet og befolkningsreduksjon. For det fjerde har kommunen svært høy eldreandel og lav yrkesdeltakelse. I Meråker kommune er det nå et sterkt behov for å skape nye, attraktive arbeidsplasser for å stabilisere eller gi vekst i folketallet. Relativt gode levekår og solid kommunal økonomi tyder her på at man lokalt har mulighet og evne til å bidra til dette.

12

13 1. INNLEDNING Dette er en revidert rapport som beskriver omstillingsbehovet i Meråker kommune etter at Elkem Meråker la ned sin virksomhet i Revideringen er gjennomført fordi Elkem Meråker og faste underleverandører har foretatt en ny gjennomgang der de finner at antall direkte berørte årsverk i Meråker er høyere enn det som ble opplyst i oktober De nye opplysningene er sjekket opp og har ført til korrigeringer som i neste omgang er gjort gjenstand for ringvirkningsberegninger med hjelp av kryssløpsmodellen PANDA. Resultatene av dette beskrives i kapittel tre. Beregningene tyder på at nedleggelsen av Elkem Meråker gir Meråker kommune en reduksjon i heltidsarbeidsplasser (årsverk) på 17,0 % på kort sikt (1-2 år) og 18,7 % på mer lang sikt (5-10 år). Rapporten er skrevet på oppdrag fra Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Over 100 års smelteverkdrift i Kopperå, Meråker, ble avsluttet Med over 500 hundre ansatte på det meste er det neppe noen tvil om at smelteverket har hatt svært stor betydning for samfunnsutviklingen i kommune som dette med om lag 2500 innbyggere (2006) og betydelig avstand til nærmeste større sentra. Figur 1.1: Kart for Meråker kommune og regionen. (Kilde: gulesider.no) Kartet nedenfor viser Meråker kommunes beliggenhet med kommunesenteret Midtbygda om lag 48 km øst for Stjørdalshalsen, kommunesenteret i Stjørdal kommune. Elkem Meråker er lokalisert i tettstedet Kopperå, ytterligere 7 km østover. I de siste årene, , var det om lag 100 ansatte ved Elkem Meraker. Etter at en god del funksjoner ble skilt ut i egne selskaper i på 90-tallet, var det imidlertid betydelig omfang på Elkem Merakers kjøp fra lokale underleverandører. Nedleggelsen

14 2 av Elkem Meråker har således stor samfunnsmessig betydning i utkantkommunen Meråker kommune, også vurdert ut fra status og utvikling i kommunen de siste årene. Bedrifters eller næringers samfunnsmessige betydning er belyst i en rekke forskningsrapporter. I regionen er det utført to lignende type analyser i den nyere tid, hvordan utviklingen i Osen kommune påvirkes av aktivitetsendringer ved lakseslakteriet og i landbruket (Sand og Carlsson 2003) og hvordan utviklingen i Verran kommune kan påvirkes av en eventuell nedleggelse av Södra Cell Folla AS (Sand og Storø 2006). Det man kan trekke ut fra disse og flere andre studier på mer generell basis, er at det er stor variasjon i størrelsen på lokale og regionale ringvirkninger fra store og dominerende bedrifter. Dette avhenger bl.a. svært mye av hvordan underleverandører og andre bedrifter har klart å skape et lokalt eller regionalt industrimiljø. Videre er det slik at man kan forvente større ringvirkninger av dominerende bedrifter på mindre steder enn på større steder. I Nord-Trøndelag viser f.eks. nedleggingen av Grong Gruber og Tresliperiet på Salsbruket hvordan lokalsamfunn kan endres fullstendig, se for eksempel tall for historisk befolkningsutvikling på Samlet sett viser tidligere forskning på området at man må gå detaljert ned på analyser av enkeltbedrift, samhandlende bedrifter, lokalsamfunn og arbeidsmarkedsregion for å kunne komme fram til holdbar kunnskap om store og dominerende enkeltbedrifters samfunnsmessige betydning. Dette er videre utdypet i Sand og Storø (2006). 1.2 Formål og problemstillinger Formålet med prosjektet er å utvikle kunnskap om den samfunnsmessige betydningen til Elkem Meraker. Dette oppdraget begrenser seg til å studere følgende forhold: 1. Status og historisk utvikling i Meråker kommune (kapittel 2) a. befolknings- og sysselsettingsutvikling b. utvikling i arbeidsledighet og andel yrkesaktive i kommunen c. pendlingsmulighetene for bosatte arbeidstakere i kommunen d. trygdebudsjett, andel på trygd og status for kommunal økonomi i Meråker 2. Virkninger av nedleggelsen i Meråker kommune (kapittel 3) a. Direkte sysselsetting i Elkem Meråker b. Indirekte sysselsetting hos sentrale underleverandører c. virkninger for arbeidsplasser i kommunal sektor i Meråker d. Samlede sysselsettingsvirkninger med bruk av PANDA.

15 1.3 Metode og gjennomføring For å beskrive status og historisk utvikling i Meråder, er det brukt statistikk fra SSB, Aetat og PANDA. I tillegg har vi gått gjennom pendlingsmulighetene fra kommunen basert på en rapport til Kommunestrukturprosjektet våren 2005 (Nordtug, Sand, Wendelborg og Aasetre 2005) og oppdatert pendlingsstatistikk fra SSB. Direkte virkninger er belyst ved å hente inn oversikt over antall ansatte, årsverk, lønnsutbetalinger og en fordeling av ansatte på bosted fra Elkem Meråker. Videre ble det hentet inn regnskapsinformasjon og adresseregister for sentrale underleverandører fra Elkem Meraker, og det ble gjennomført telefonintervju med ledelsen i Elkem Meraker. I tillegg er det brukt betydelige ressurser på i alt 18 telefonintervju av lokale underleverandører for å finne ut den reelle omsetnings- og årsverkseffekten lokalt i Meråker. Vi har vurdert virkninger på kommunal økonomi og tjenestetilbud av nedleggelsen av Elkem Meråker ut fra metodene i Sand og Storø (2006). Dette danner til sammen inngangsdata til grunn analysene av ringvirkninger i Meråker kommune. Analysene av sysselsettings- og bosettingskonsekvenser er gjennomført med bruk av det regionale modellverktøyet PANDA (Plan- og Analysesystem for Næring, Demografi og Arbeidsmarked), se Ved å legge inn tall for Elkem Merakers omsetning, antall ansatte, lønnskostnader og lokale og regionale kjøp, kan man beregne statiske ringvirkninger (indirekte sysselsettingsvirkninger) ved hjelp av PANDA. En finner da ut hvor mange arbeidsplasser en slik bedrift gir grunnlag for i Meråker og Stjørdalsregionen uten at underleverandører eller andre gjør endringer som for eksempel kompenserer for tapt aktivitet. PANDA-modellen kan også brukes til å beregne konsekvensene for bosetting i Meråker. Bosettingsberegningene i modellen er avhengig hvordan arbeidsmarkedet forutsettes klarert. Det vil åpenbart ha forskjellige konsekvenser for bosettingen om de som mister arbeidet flytter eller om de velger å bli boende som pendlere eller arbeidsledige. På kort sikt er det naturlig at mange vil bli boende som pendlere eller arbeidsledige mens en på lengre sikt kan anta at reduksjonen i arbeidsplasser gir sterkere utslag i folketallet. På dette området har vi basert oss på en relativt grundig studie av konsekvensene av en mulig nedleggelse av Södra Cell Follafoss i den i Verran kommune. Denne studien av Sand og Storø (2006) antas å ha stor overføringsverdi til denne type distriktskommuner med en større industribedrift som har stor betydning for sysselsettingen i kommunen. I PANDA-modellen er det slik at alle virkninger er såkalt proporsjonale. Denne forutsetningen er trolig holdbar ved relativt små endringer i aktiviteten området som studeres. Endrer man de økonomiske forholdene vesentlig i et samfunn, kan man trolig anta at endringene blir større enn hva en slik forutsetning om proporsjonalitet forutsetter. I tilfellet Elkem Meraker må man derfor beregne særskilt virkningene for Meråker kommune, jf. Sand og Storø 2006). For regionen Meråker kommune er en del av, for eksempel Stjørdals-regionen, kan det være holdbart å forutsette proporsjonale endringer. Ved bruken av modellen har vi derfor slått sammen Meråker og Stjørdal til 3

16 4 en region. Videre har vi brukt den tilegnede kunnskapen om lokale forhold til å fordele ringvirkningene på riktig kommune. Vår samlede vurdering er at de data vi har samlet inn gjennom spørreskjema og intervju er av god kvalitet og at det er svært sannsynlig at andre forskere kan gjenta undersøkelsen og få det samme data fra Elkem og aktuelle underleverandører ved bruk av de samme prosedyrene vi har brukt. Spesielt dette med at vi har hentet inn data både fra Elkem Meraker (omsetningstall for lokale kjøp og enkelte årsverkseffekter hos underleverandører) og underleverandører (omsetningstall for lokale kjøp, årsverkseffekt og status for bedriften), bidrar til god datakvalitet i prosjektet. Når det gjelder analysene vi har brukt, er disse gjennomført med bruk av PANDA i tråd med tidligere praksis slik som i Westeren (1998) og Sand og Carlsson (2003). I tillegg har vi prøvd å beskrive de sentrale forutsetningene vi har lagt til grunn, slik at analysene kan etterprøves. Totalt sett vurderer vi derfor data og analyser i prosjektet til å være av god kvalitet i forhold til en ressursramme på to ukeverk i prosjektet.

17 2. HISTORISK UTVIKLING OG STATUS I MERÅKER KOMMUNE FØR NEDLEGGELSEN AV ELKEM MERAKER I dette kapittelet går vi gjennom historisk befolknings- og sysselsettingsutvikling, utvikling i arbeidsledighet og andel yrkesaktive i kommunen, pendlingsmulighetene for bosatte arbeidstakere i kommunen og andel på trygd og status for kommunal økonomi i Meråker Befolknings- og sysselsettingsutvikling I den første tabellen ser vi på befolkningsutviklingen i Meråker. Tabell 2.1: Befolkningsutvikling i Meråker, Stjørdal, Nord-Trøndelag og landet (Kilde: SSB). Folketall Antall Vekst siste tre år Vekst siste 15 år Meråker ,0 % -8,0 % Stjørdal ,0 % 14,7 % Nord-Trøndelag ,8 % 1,2 % Landet ,7 % 8,9 % I tabell 2.1 ser vi at Meråker kommune har hatt en negativ befolkningsutvikling over noe tid. Ser vi nærmere på tallene i de siste årene kan det vises at utviklingen var spesielt negativ i perioden med 6 % nedgang i befolkningen i Meråker. Nabokommunen Stjørdal ser vi er en betydelig vekstkommune i både nordtrøndersk og nasjonal sammenheng. Tabell 2.2: Aldersfordeling i befolkningen i Meråker, Stjørdal, Nord-Trøndelag og landet (Kilde: SSB). Befolkning Aldersfordeling i prosent Kommunen ,8 Komm.grp ,9 Fylket ,1 Landet ,6 I tabell 2.2 ser vi Meråker kommune har betydelig høyere eldreandel enn sammenlignbare områder. Med nedgang i antall arbeidsplasser i kommunen, og følgende manglende vekst i den yngste delen av befolkningen, vil eldreandelen i

18 6 Meråker vokse betydelig mer enn ellers i landet. Dette er og vil sannsynligvis bli en meget sterk utfordring for Meråker kommune i tiden framover. Tabell 2.3: Utvikling i antall arbeidsplasser i Meråker, Stjørdal, Nord-Trøndelag og landet (Kilde: SSB). 4. kvartal 2005 Sysselsatte Vekst siste tre år Vekst siste 15 år 4. kvartal 2005 Årsverk andel av sysselsetting Vekst siste tre år Meråker ,0 % 15 % % -1,5 % Stjørdal ,5 % 31 % % 8,3 % Nord-Trøndelag ,4 % 12 % % 1,6 % Landet ,4 % 22 % % 0,8 % I tabell 2.3 ser vi først utviklingen i antall sysselsatte, dvs antall personer som er rapportert inn med en deltids- eller heltidsstilling i Meråker, Stjørdal, fylket og landet. Meråker skiller seg her ut med en svært negativ utvikling de siste tre år. I andre halvdel av tabellen har vi beregnet antall årsverk i disse områdene med grunnlag i SSBs statistikk over antall personer med avtalt arbeidstid på 1-19 timer pr. uke, timer pr. uke og mer enn 30 timer pr. uke. I beregningene har vi her antatt hhv. 15, 26 og 37 timer pr uke i gjennomsnitt for disse tre gruppene ansatte. Samlet gir dette 855 utførte årsverk i Meråker kommune i 2005, dvs 84 % av summen av personer med deltid- og heltidsstillinger i kommunen. Ser vi på utviklingen i antall årsverk, ser vi at det har vært en moderat nedgang i antall arbeidsplasser i Meråker de senere årene. Nedgangen i beregnede antall årsverk, dvs heltidsstillinger i Meråker kommune, er omtrent på linje med utviklingen i folketallet i kommunen de siste tre årene. 2.2 Yrkesdeltakelse, arbeidsledighet og pendlingsmuligheter I tabellen 2.3 så vi også at de siste 15 årene har det vært brukbare 15 % vekst i antall sysselsatte i Meråker kommune. Med lav gjennomsnittlig yrkesdeltakelse i utgangspunktet, har imidlertid ikke dette vært nok til å gi vekst i folketallet. I figuren nedenfor ser vi at yrkesdeltakelsen i 1990 var på 35 % i Meråker kommune, hele 9 % lavere enn landsgjennomsnittet. Andelen yrkesaktive er her definert som summen av antall arbeidssøkere og arbeidstakere som er bosatt i et område delt på antall personer i arbeidsstyrken i det samme området.

19 7 Utvikling i andel yrkesaktive 55,0 % 50,0 % 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % Figur 2.1: Meråker Stjørdal Landet Utviklingen i andelen yrkesaktive i Meråker, Stjørdal og landet i perioden (Kilde: PANDA). I figuren ser vi at andelen yrkesaktive i befolkningen i Meråker har steget markant siden begynnelsen på 1990-tallet, i en tid med nedleggelse av det gamle Meråker Smelteverk og en betydelig arbeidsledighet. Dette bidro sannsynligvis til betydelig netto utflytting i perioden , slik at økningen i yrkesaktivitet også påvirkes av at en god del arbeidssøkere har flyttet ut fra kommunen. Tall for registrerte arbeidsledige og arbeidsstyrke fra Aetat og kvartalsvis befolkningsstatistikk fra SSB viser at andelen yrkesaktive i landet har økt til over 50 % i Stjørdal og for landsgjennomsnittet i 2006 mens andelen yrkesaktive i Meråker ser ut til å synke fra 44,5 % i 2004 til 44,3 % i Slik sysselsettingsutviklingen indikerer, har det vært en negativ utvikling i andelen yrkesaktive i Meråker kommune de siste årene sammenlignet med andre kommuner. Avstandene bidrar trolig her til at Meråker kommune ikke klarer å dra nok nytte av veksten i Stjørdal- og Trondheimsområdet. Riktignok er utviklingen i arbeidsledighet positiv, slik vi ser i neste figur, men når sysselsettingsutviklingen ikke er tilstrekkelig gir dette befolkningsnedgang i en kommune med såpass høy eldreandel som Meråker (betydelig negativt fødselsunderskudd).

20 8 5,0 Utvikling arbeidsledighet siste to år 4,0 3,0 2,0 1,0 0, Meråker Stjørdal Landet Figur 2.2: Utvikling i arbeidsledighet i Meråker, Stjørdal og landet i perioden september 2004 til september Figur 2.2 viser også det faktum at nedleggelsen ved Elkem Meraker ennå ikke har gitt seg utslag i arbeidsledighetsstatistikken i Meråker kommune. Dette skyldes at omtrent alle direkte berørte ansatte i Elkem og hos faste underleverandører fortsatt er i arbeidslivet med bostedsadresse Meråker. Omtrent halvparten av bemanningen ved Elkems fabrikk i Kopperå er gått over til såkalt langpendling gjennom arbeid i Aukra og på Melkøya. En god del ansatte i Elkem Meraker har videre lønn fra bedriften ut De fleste andre direkte berørte ansatte og underleverandører er for tiden opptatt med nedrigging av utstyr ved fabrikken i Kopperå. En god del av underleverandørene har i tillegg benyttet høykonjunkturen til å ta seg oppdrag utenfor kommunen.

21 9 Arbeidsledighetsutvikling ,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Figur 2.3: Meråker 1714 Stjørdal Landet Utvikling i arbeidsledighet i Meråker, Stjørdal og landet i perioden I figuren ser vi at arbeidsledigheten steg mye etter forrige runde med nedbemanninger ved Elkem Meraker/Smelteverket. Det tok om lag 10 år å komme ned på landsgjennomsnittet i arbeidsledighet etter mange år med negativ befolkningsutvikling.. Dette gir en indikasjon på hvilke utfordringer en kommune som Meråker har med en nedlegging av en bedrift som Elkem Meraker. Som vi har vært inne på er det selvsagt en mulighet for mange bosatte i Meråker å pendle til andre kommuner. Tabellen nedenfor viser her utviklingen i andelen utpendlere fra Meråker kommune til nabokommunene med aktuelle avstander i siste kolonne. Tabell 2.4: Pendlingsstatistikk (kilde: Avstand Trondheim 4,1 % 4,9 % 4,0 % 83 km Malvik 0,1 % 0,6 % 0,5 % 56 km Meråker 81,6 % 81,7 % 79,6 % 0 km Stjørdal 7,4 % 7,3 % 9,0 % 48 km Levanger 0,4 % 0,4 % 0,3 % 95 km andre områder 6,7 % 5,6 % 6,8 % - bosatte arbeidstakere I tabellen ser vi at pendling fra Meråker til Stjørdal nå gjelder om lag 9 % av bosatte arbeidstakere i Meråker kommune. En god del av utpendlerne reiser ikke mellom arbeidssted og bosted hver arbeidsdag. Funn i Nordtug et al. (2004) antyder at om lag halvparten av langpendlingen mellom distriktskommuner og større byer med

22 10 utdanningsinstitusjoner skyldes studenter som ikke melder flytting til studiestedet eller deltidsarbeid. For pendling fra Meråker til Stjørdal, er det neppe mer enn 70 % av pendlerne som reiser mellom bosted og arbeidssted hver arbeidsdag. På denne bakgrunn må vi si at dagens reelle pendling er begrenset. Sannsynligvis er det betydelig færre enn 10 % av arbeidstakere med bosted i Meråker som dagpendler til nabokommunene. En årsak til denne relativt lave pendlingen er at det er relativt få personer i Norge som tilpasser seg slik at de må bruke mer enn 45 minutter til og fra arbeid, slik tilfellet vil være ved å kjøre bil fra Midtbygda i Meråker til Stjørdalshalsen. Dette ser vi i figuren nedenfor, hvor vi viser gjennomsnittlig pendlingstilbøyelighet i Norge i ,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, Figur 2.4: Andelen ( i %) av norske arbeidstakere etter reisetid mellom bosted og arbeidssted (Nordtug et al. 2004). Figuren viser at mellom 10 og 12,5 % av arbeidstakerne har reisetid til og fra jobb på mer enn 44 minutter (% av arbeidstakerne langs y-aksen og antall minutter reisevei på x-aksen). Den øverste linjen viser situasjonen i 2003, mens den nederste linjen viser situasjonen i 2001, jf. Nordtug et al. (2004). I Meråker er det meste av bosettingen i fra minutters reisevei til Stjørdalshalsen. Samtidig må man anta at en betydelig andel av de som kan akseptere en såpass lang reisevei, allerede har tilpasset seg dette. Vårt anslag her er at daglig utpendling fra kommunen trolig ligger på om lag 8-9 % til nabokommunene. En eventuell økning i daglig pendling ut fra kommunen opp til landsgjennomsnittet betyr at utpendlingen øker med 2-3 % eller omlag personer.

23 2.3 Levekår og kommunal økonomi Relativt gode levekår i Meråker kommune kan trolig gi kommunen et godt rykte som en god bostedskommune. Figuren nedenfor viser her Statistisk sentralbyrås levekårsindeks slik den er gjengitt i SHD (2005). Tabell 2.5: Levekårsindeksfor Meråker, kommunegruppen, Nord-Trøndelag og landet (Kilde: SSB.no og SHD 2005).. Leve- Døde- Lav Andel Andel Uføre Barnev. Gr./hj.stø. kårs- lighet fødsels- arbeids- sosialpr pr pr indeks i alt vekt ledige hjelp år 0-17 år 0-15 år Kommunen 4, ,5 % 4,5 % 2,3 % 40,8 36,1 27,3 Komm.grp. 5, ,9 % 4,2 % 3,5 % 41,3 40,2 35,9 Fylket 5, ,6 % 4,8 % 3,4 % 38,1 32,4 35,8 Landet 5, ,6 % 4,3 % 3,9 % 38,1 34,6 33,7 11 Meråker kommune kommer brukbart ut på Statistisk sentralbyrås levekårsindeks. I kommunen er det noe flere uføre i gruppen år, men det kan vises at kommunen ikke har spesielt mange uføre i gruppen år eller mottakere av attføring eller rehabiliteringspenger. Annerledes er det med alderstrygd i og med at en svært høy andel av befolkningen i Meråker er over 67 år, slik vi så i tabell 2.2. Tabell 2.6: Kommunaløkonomisk status i Meråker, kommunegruppen, Nord- Trøndelag og landet (Kilde: SSB.no og SHD 2005) Netto Brutto Brutto Netto Brutto Brutto drifts- drifts- drifts- drifts- drifts- drifts- resultat inntekter utgifter resultat inntekter utgifter Kommunen Komm.grp Fylket Landet Kommuneøkonomien kan også betraktes som relativt solid i Meråker kommune. Kommunen nyter godt av en del inntekter fra kraftvirksomheten i kommunen, slik at man disponerer relativt mye pr innbygger. Dette har bidratt til at man har fått til positive netto driftsresultat de senere årene og et relativt høyt samlet utgiftsnivå pr innbygger. En eldreandel betydelig over landsgjennomsnittet bidrar imidlertid også til et svært høyt utgiftsbehov i kommunen. Slik vi har vært inne på vil denne situasjonen med betydelige utgiftsbehov knyttet til eldre påvirke kommunen sterkt de nærmeste årene.

24 Oppsummering I dette kapitlet har vi gått gjennom status og historisk utvikling i Meråker kommune. Følgende resultater kan trekkes fram: nabokommunen Stjørdal har svært høy vekst i befolkning og sysselsetting befolkningsutviklingen i Meråker har vært negativ, spesielt i forbindelse med forrige runde med nedbemanninger ved Smelteverket på 90-tallet kommunen har en svært høy eldreandel og et negativt fødselsoverskudd kommunen har historisk hatt svært lav yrkesdeltakelse kommunen kommer bra ut på SSBs levekårsindeks i forhold til andel på uføretrygd, arbeidsledighet osv. antall arbeidsplasser/sysselsatte har økt med 15 % siden Dette har gitt økt yrkesdeltakelse men har ikke (netto) vekst i folketallet. pendlingsmulighetene for bosatte arbeidstakere i kommunen er begrenset med en kjøretid på minutter til nærmeste tettsted (Stjørdalshalsen) Meråker kommune har relativt god kommunal økonomi med høye inntekter og solide netto driftsresultat de senere årene. Kommunen har imidlertid et stort utgiftsbehov i eldresektoren som vil kreve mye ressurser de kommende årene gode levekår og god kommunal økonomi tyder på avstandsforholdene har stor betydning for relativt lave muligheter for kommunen til å bli en utpendlingskommune

25 3. DIREKTE OG INDIREKTE VIRKNINGER AV NEDLEGGELSEN AV ELKEM MERAKER AS I dette kapitlet ser vi nærmere på direkte sysselsetting i Elkem Meråker, indirekte sysselsetting hos sentrale underleverandører og samarbeidsbedrifter, virkninger for arbeidsplasser i kommunal sektor i Meråker og samlede sysselsettingsvirkninger sett opp mot antall ansatte og årsverk i kommunen. Dette kapitlet konsentrerer seg om å beskrive utviklingen i Meråker etter nedleggelsen av Elkem Meraker i 2006 før eventuell omstilling finner sted Direkte og indirekte virkninger Tabell 3.1 viser nøkkeltall for Elkem Meraker de siste tre årene. Tabell 3.1: Nøkkeltall Elkem Meraker AS. År Driftsinntekter Andre driftsinntekter Vareforbruk Beholdningsendring Lønn Avskrivning ordinær Driftskostnader Driftsresultat Sum finansinntekter Sum finanskostnad Resultat før skatt Sum Skatt Årsresultat Antall årsverk (herav 7 utenfor Meråker) Gj.sn. lønn pr årsverk Kjøp faste underleverandører Andre lokale kjøp Nøkkeltall for regnskap er hentet fra offentlig database (purehelp.no) mens opplysninger om årsverk, gjennomsnittlønn og kjøp fra faste underleverandører kommer fra Elkem Meraker. Her er tallene oppdatert med 5 årsverk pr år i gjennomsnitt i vikarer og endringer i kjøp hos faste underleverandører. Anslag på andre lokale kjøp er basert på informasjon fra Elkem Meraker, telefonintervju med lokale bedrifter og vanlige lokale utgifter til for eksempel posttjenester som alle bedrifter har. Mer spesifisert dreier det seg her om hotell/restaurant ( kr pr år), varehandel ( pr år), diverse industri og tjenesteyting ( pr år), samt post og teletjenester ( kr).

26 14 I beregningene nedenfor tar vi utgangspunkt i situasjonen ved full drift, , og gjennomsnittlig antall ansatte og innkjøp fra lokale underleverandører i denne perioden. I denne perioden var det 102 årsverk i Elkem Meraker hvorav 7 årsverk ved avdelingen i Muruvik, Malvik. Arbeidstakerne var utelukkende lokalt bosatt, dvs. 95 årsverk i Meråker og 7 årsverk i Malvik/Stjørdal/Trondheim. Gjennomsnittlig lønnsnivå var på kr pr årsverk i Dette betyr at Meråkersamfunnet ble tilført vel 35 mill. kr i skattbar bruttoinntekt for de ansatte i Elkem Meråker i Nedleggelsen gir direkte virkninger for de faste underleverandørene som ble skilt ut fra bedriften i forbindelse med Elkems overtakelse av smelteverket i I vedlegg finnes en relativt detaljert tabell som oppsummerer status og virkninger av nedleggelsen ved Elkem Meraker for de mest sentrale lokale og regionale underleverandørene. De viktigste effektene for lokale faste underleverandører er: 12 årsverk hos Kopperå Industrier AS (mekanisk, service/vedlikehold) 4 årsverk hos Kopperå Elektro AS (installasjon m.m.) 3 årsverk hos Kopperå Industripark AS (vaktmestertjenester) 2 årsverk i Kopperå Rengjøring AS (rengjøringstjenester) 2 årsverk hos Kopperå Forvaltning AS (vareinnkjøp og lager m.m.) Disse bedriftene hadde samlet en omsetning på 21 mill. kr i gjennomsnitt pr år (ekskl. mva) de siste tre årene med full drift ved Elkem Meraker, og vi ser at virkningene av dette lokalt i Kopperå summerer seg opp til 23 årsverk. Tidligere var det også ett årsverk ved Kopperå Kantine AS. Dette tar vi ikke med her siden det er tre år siden denne reduksjon fant sted. Nedleggelsen gir også om lag 22 mill. i gjennomsnittlige omsetningsvirkninger pr år for andre faste lokale leverandører. De direkte årsverksvirkningene er her anslått til 16 og fordeler seg slik: 1 årsverk i Industriflis Nord AS, avd. Meråker (innkjøp virke og flishogging) 2 årsverk i B M A produksjon AS (avfallshåndtering) 1,5 årsverk for Slungård Sag og Høvleri AS (paller og trelast) 6 årsverk hos Hernes Transport AS, avd Meråker (transport,. hovedsakelig av virke/flis for Industriflis Nord AS, avd. Meråker) 1 årsverk i Jernbaneverket avd. Kopperå (vaktordning Kopperå stasjon) 2 årsverk hos Sigmund Farstad AS (bygg/anlegg/entreprenørvirksomhet) 1 årsverk hos Øyvind Juliussen (mekanisk verksted) 1,5 årsverk hos Stig Krogstad (maskinservice) Kun ett av disse 16 årsverkene knytter det seg innpendling til Meråker til. Nedleggelsen av Elkem Meraker ser ut til å 134 færre årsverk i Meråker kommune i direkte virkning ( ) når vi holder avdelingen i Muruvik/Malvik utenom. Videre er det slik at med unntak av ett årsverk, har det vært bosatte personer i Meråker

27 15 som utførte disse årsverkene. I beregningene har vi ikke tatt med effekter som ikke gjelder den siste treårsperioden. Elkem Meraker og de faste underleverandørerne videre lokale kjøp i Meråker er anslått på bakgrunn av opplysninger fra underleverandørene og erfaringstall i PANDA. I tillegg har vi justert de lokale kjøpene i Meråker nedover for å ikke overestimere de lokale effektene. I sum dreier det seg likevel om ca 2,8 mill. kr i omsetningsvirkninger fordelt på følgende sektorer med tilhørende omsetningstall: Trelast- og trevare, kr Industri, kr Kraft og vannforsyning, kr Bygge- og anlegg, kr Reparasjon av motorkjøretøy, kr Varehandel, kr Hotell og restaurant, kr Landtransport, kr Postvesen., kr Finansiell tjenesteyting., kr Eiendomsdrift, kr Forretningsmessig tj.yting, kr Privat tjenesteyting., kr Landbruk, bergverk, annet, kr Konsekvensene for lokalt skogbruk er anslått til å være minimale selv om Elkem Meraker bruker betydelige mengder med industriflis. Dette betyr med andre ord at Elkem Thamshavn og andre nå håndterer de aktuelle virkesvolumene. I og med at kostnadene med å transportere virke er betydelig, spesielt for energivirke, kan dette bety at vi har undervurdert konsekvensene for lokalt skogbruk noe. I PANDA-modellen er virkningene videre analysert ved å legge inn en egen aktivitet med 134 årsverk (95 ved Elkem og 39 hos faste underleverandører) med kr i gjennomsnittslønn pr årsverk og en utpendling tilsvarende ett årsverk. De lokale lønns- og konsumeffektene av dette i modellen tilsvarer reduksjonen i lokal kjøpekraft gjennom en utflytting tilsvarende 89 heltidsarbeidere, 66 partnere og 62 barn. I tillegg er det lagt inn en egen aktivitet knyttet til de 2,8 mill. i omsetning hos andre lokale underleverandører. Til slutt er det lagt inn en reduksjon i 9 sysselsatte i kommunal sektor ut fra anslagene på en inntektsnedgang på 5,3 mill. kr for Meråker kommune. Når det gjelder effekter for kommunal sektor er denne manuelt beregnet gjennom anslag på inntektsvirkning og årsverksvirkning. Flytting er her det vesentligste forholdet som påvirker kommunens inntekter gjennom innbyggertilskuddet. Slik Sand og Storø (2006) argumenterer for er det god grunn til å anta at det i løpet av en tiårsperiode kan flytte ut minst like mange personer som selve nedgangen i antall arbeidsplasser. I studien av konsekvensene av en eventuell nedleggelse av Södra Cell

28 16 Follafoss AS, ble det ut fra en spørreundersøkelse blant ansatte anslått at om lag 131 personer ville flytte ut fra kommunen, herav 54 arbeidstakere, 40 partnere og 37 barn, mens antall berørte arbeidstakere med arbeidsplass i Verran kommune var 106 personer (Sand og Storø 2006). Bruker vi samme beregningsmetode for Meråker kommune blir anslaget ca 5,3 mill. kr i inntektsnedgang for Meråker kommune på sikt gjennom eiendomsskatt/avgifter fra Elkem (0,5 mill), innbyggertilskudd (4,3 mill kr.) og inntektsskatt (0,5 mill kr). Inntektsskattreduksjonen er relativt lav siden det forutsettes om lag 94 % kompensasjon gjennom inntektssystemet til kommunene. Til grunn for dette ligger kr i redusert innbyggertilskudd i gjennomsnitt pr person og anslag på 217 færre innbyggere fordelt på 89 "oppsagte" arbeidere, 66 partnere og 62 barn. Forholdstallet mellom berørte arbeidstakere med bosted og arbeidsplass i kommunen og endringene i folketallet i kommunen, er her antatt å være det samme som Sand og Storø (2006) finner for Verran kommune. Tabell 3.2: Lokale virkninger av nedleggelsen av Elkem ansatte 2004 basis virkninger i årsverk/ansatte Sum effekter ansatte 2015 årsverk direkte ansatte direkte via leverandører konsum ansatte 2015 årsverk 2015 primærnæring ,0 0,0 0,0-1,1-1,1-1,0 industri ,0-125,4-1,0-1,1-127,5-115,9 bygg/anlegg ,0-6,6 0,0-2,3-8,9-8,0 kraft/vannforsyn ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 transport ,0-7,7-0,5-1,1-9,3-8,5 varehandel ,0-2,2-1,0-5,1-8,3-7,5 hotell/rest ,0 0,0-0,5-1,1-1,6-1,5 post/tele 0 0 0,0 0,0 0,0-0,6-0,6-0,5 finans 4 4 0,0 0,0 0,0-0,3-0,3-0,3 privat tj.yting ,0-5,5-1,0-2,8-9,3-8,5 off.sektor ,0 0,0 0,0-9,0-9,0-8,2 Sum Meråker ,0-147,4-4,0-24,5-175,9-159,9 Sum øvrig region ,0 0,0-4,0-17,0-21,0-15,4 Sum region ,0-147,4-8,0-41,5-196,9-175,3 Tabell 3.2 oppsummerer resultatene fra ringvirkningsanalysene. Første kolonne viser sysselsetting i 2004 i Meråker fordelt på sektor. I tilegg vises sum sysselsatte i Stjørdal (øvrig region). I andre kolonne vises resultatene for en enkel framskriving av sysselsettingen mot 2015 med bruk av anslag på vekst i PANDA. Vi har her justert anslagene for produktivitetsutvikling og etterspørselsutvikling i enkelte sektorer, slik at den negative veksten i disse sektorene er blitt dempet. I tillegg har vi valgt å holde å

29 17 sette sysselsetting fast innen kjemisk produksjon (med bl.a. Elkem Meraker), kraft og vannforsyning og offentlig sektor, jf. tidligere ringvirkningsanalyser i Trøndelag (se Sand og Storø 2006). Forskjellen i sysselsetting mellom 2004 og 2015 legger vi imidlertid ikke vekt på her. Her er poenget å komme fram til endringer som resultat av nedleggelsen av Elkem Meraker og evt. sammenligne med samlede sysselsettingstall for å se hva dette utgjør. I kolonne tre ser vi at grunnlaget for 134 årsverk eller heltidsarbeidsplasser antas å forsvinne som direkte virkning av nedleggelsen, 95 årsverk i Elkem Meraker og 39 årsverk hos faste underleverandør med tilholdssted i Meråker kommune. Vi beregner ikke disse direkte virkningene for leverandører utenfor Meråker kommune. Med 1,1 ansatte/sysselsatte pr årsverk gir dette en direkte virkning på 147,4 færre sysselsatte i Meråker kommune (kolonne fire). I kolonne fem vises resultatene for indirekte virkninger i det øvrige lokale næringslivet av redusert etterspørsel fra Elkem og de faste underleverandørene til Elkem. I kolonne seks vises konsumvirkningene for privat sektor pga. nedgang i disponibel inntekt blant innbyggerne i kommunen pga. fraflytting og redusert inntekt. I tilegg vises virkningene for kommunal sektor i form av 9 arbeidsplasser i reduksjon, som nevnt ovenfor. Spesielt konsum- og inntektsvirkningene i kolonne seks vil komme litt over tid etter hvert som folketallet i kommunene går ned. Tallene i kolonnen viser her hva vi anslår situasjonen til å være i Basert på beregningene i Sand og Storø (2006) kan vi anslå at omtrent 1/3 av konsumvirkningene vil komme omtrent umiddelbart, halvparten løpet av to-tre år, mens de øvrige virkningene vil komme mer gradvis over tid. I sum gir dette i kolonne sju om lag 197 færre sysselsatte i regionen i 2015 som følge av nedleggelsen av Elkem Meråker. Våre anslag på at om lag 176 sysselsatte blir berørt i Meråker, er basert på at 75 % av varehandelseffektene og 25 % av øvrige konsumvirkninger for næringslivet havner i Meråker. Her har vi bl.a. vurdert sannsynlig handelslekkasje ut fra og antatt nivå og utvalg i varehandelen i Meråker. I den siste kolonnen står virkningene i antall årsverk ut fra en antakelse om 1,1 sysselsatt pr årsverk i gjennomsnitt i alle sektorer.

30 18

31 4. DISKUSJON OG KONKLUSJON I dette kapitlet går vi gjennom sentrale resultater og konklusjoner fra analysearbeidet. 4.1 Beregnede sysselsettingsvirkninger Ser vi de samlede sysselsettingsvirkningene av nedleggelsen av Elkem Meråker opp mot samlet sysselsetting i Meråker, finner vi at dette umiddelbart fjerner grunnlaget for 137,6 årsverk (16,1 %) og 151,4 (14,9 %) sysselsatte i kommunen. I tillegg kommer konsum- og inntektsvirkninger for næringsliv og kommunal sektor. I 2015 har vi beregnet om lag 17,3 % (175,9/1019) færre sysselsatte eller 18,7 % (159,9/855) færre årsverk/heltidsstillinger i Meråker kommune som følge av nedleggelsen av Elkem Meråker. 1/3 av konsumvirkningene vil slå ut umiddelbart. Dette betyr at vi i 2007 kan regne med at om lag 159,6 færre sysselsatte (15,7 %) og 145,1 færre årsverk (17,0 %) i Meråker kommune pga. nedleggelsen av Elkem Meråker. Disse resultatene illustreres i modellen i figuren under. 19 Figur 4.1: Lokaler virkninger av nedleggelsen av Elkem Meråker. Figuren viser de kortsiktige virkningene med 11,1 % reduksjon i antall årsverk i Meråker pga. færre ansatte ved Elkem. Kutt hos underleverandører utgjør om lag 5,0 % av antall årsverk i kommunen. Videre får vi konsum- og inntektsvirkninger som vil utgjøre om lag 1 % av årsverkene i Meråker på kort sikt (1 år) og 2,5 % av årsverkene

32 20 på 5-10 års sikt ( ). Samlet tyder beregningene på 17 % i kortsiktige og opp mot 19 % i mer langsiktige (5-10 år) negative virkninger for antall heltidsarbeidsplasser (årsverk) i Meråker kommune. 4.2 Diskusjon av resultatene Resultatene er framkommet ved bruk av betydelige ressurser til intervju og kontakt med aktuelle underleverandører og vanlig bruk av kryssløpsmodellen PANDA. I tillegg har vi brukt konservative anslag der vi har vært i tvil om de lokale virkningene. Dette gjelder eksempelvis i forhold til virkningen av små omsetningsendringer for mindre bedrifter og det gjelder i forhold til befolkningsnedgang i kommunen på lang sikt. Hvis ikke omstilling skjer i kommunen er faren stor for at Meråker kommune kommer inn i en negativ spiral med høy netto utflytting, nedgang i kommunalt servicetilbud, nedgang i lokalt vare- og tjenestetilbud osv. Dette vil i så fall føre til svakere utvikling i Meråker enn vi har beregnet. Samlet sett må vi derfor konkludere med at resultatene gir et nedre anslag på det lokale omstillingsbehovet som følge av nedleggelsen av Elkem Meraker før ulike typer omstilling skjer.

33 LITTERATUR Nordtug,J., R. Sand, C.Wendelborg og J.Aasetre (2005): Tilhørighet, pendling og kommunestruktur. NTF-notat 2004:10. Nord-Trøndelagsforskning, Steinkjer. Sand, R. & E. Carlsson (2003): Regional utvikling på Nord-Fosen. En analyse av utviklingen i næringsstruktur, sysselsetting og bosetting i kommunene Roan, Osen, Flatanger og Namdalseid. NTF-rapport 2002:5, Nord- Trøndelagsforskning, Steinkjer. Sand, R. og Storø, H.M. (2006): Hjørnesteinsbedriften Södra Cell Folla AS: en analyse av industripolitiske rammebetingelser og samfunnsmessig betydning. Rapport 2006:1, Trøndelag Forskning og Utvikling AS, Steinkjer. SHD (2005): Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene, Sosial- og helsedirektoratet, Westeren, K.I. (1998): Konkurransesituasjon og ringvirkninger for Aker Verdal og Norske Skog, Skogn. NTF-rapport 1998:2, Nord-Trøndelagsforskning, Steinkjer. 21

34 22 Tabell V1: Sentrale underleverandører: oppsummering av virkninger av nedleggelsen Omsetning/ lønnsutg. i mill. kr i 2004 Leveranse Årlig omsetningsendring i mill kr. Årlig årsverksendring i Meråker Status Kopperå Elektro AS Kopperå Forvaltning AS 3,7/2,7 installasjon m.m. 8,8/1,3 innkjøp varer og lagerhold Kopperå Industrier AS 15,4/8,6 mekanisk m.m. Kopperå industripark AS 1,6/1, vaktmestertjenester 1,4 3 Hernes Transport transport av 6 6 AS 32,0/8,0 flis m.m Jernbane- - vaktordning verket Kopperå St - 1 Cargo Net - transport med godstog - - Sigmund Farstad AS 10,9/3,7 entreprenør 2,0 2,0 Slungård Sag og 12,0/1,3 paller 3,1 1,5 Høvleri AS B M A produksjon AS 1,8/0,7 avfallshåndtering 1,3 2 Industriflis Nord AS 79,0/1,1 flislevering 14 1 Kopperå Rengjøring 1,4/0,9 rengjøring 1,1 2 Kopperå Kantine AS 0,2/0,05 matservering alt 1 Firma Stig Krogstad 0,9/0,6 maskinservice 0,9 1,5 Firma - Øivind mekanisk 0,9 1 Juliussen verksted 4 færre årsverk etter slutt på Elkemoppdrag klarer seg videre med utsalg 12 færre årsverk etter slutt på Elkemoppdrag måtte legge ned den største avdelingen Lagt ned lokal avd. Meråker. En innpendler 3 deltidsstillinger lokalt 2 årsverk falt bort regionalt, ikke i Meråker tar oppdrag lengre unna leverer på nasjonalt marked flyttet bedriften til Stjørdal pga nedleggelsen avdeling er nedlagt lokalt En rekke deltidsstillinger var 1 årsverk i 2003, redusert fra 2004 Firmaet er lagt ned Ett årsverk er tapt i firmaet I tillegg er en rekke øvrige lokale bedrifter kontaktet pr telefon for å få rede på omfanget av handel med Elkem Meraker eller de faste underleverandørene.

35 Omsetningen er her relativt liten pr bedrift og oppgis ikke pr bedrift. De samlede beløpene er her lagt inn i ringvirkningsberegningene som lokale kjøp. 23