Nærings- og samfunnsforhold. Roald Sand

Transkript

1 Nærings- og samfunnsforhold i Bindal kommune Roald Sand Arbeidsnotat 2009:13

2 NÆRINGS- OG SAMFUNNSFORHOLD I BINDAL KOMMUNE Notatet inneholder en beskrivelse av nærings- og samfunnsforhold i Bindal kommune. Notatet er skrevet av Roald Sand ved Trøndelag Forskning og Utvikling AS. Kommunestørrelse og avstander Bindal kommune har et areal på 1262 km2. Folketallet var 1616 ved inngangen av Bindal kommune er den sørligste kommunen på Sør-Helgeland. For folk i Bindal fungerer Kolvereid, Rørvik, Namsos og Brønnøysund som handelssentre. Fra kommunesenteret Terråk er det om lag 96 km pluss ferje til Brønnøysund, 57 km til Kolvereid og 80 km til Rørvik hvor også nærmeste lufthavn ligger. Bindalseidet er det andre tettstedet i kommunen og det ligger 38 km fra Terråk, 65 km pluss ferje fra Brønnøysund og 60 km fra Kolvereid. Ferja over fjorden mot Brønnøysund har en overfartstid på 20 minutter og går om lag hver time hver veg fra kl Figur 1: Kart over Sør-Helgeland, Leka og deler av Nærøy (Kilde: Innad i kommunen er det daglige kommunikasjoner med buss mellom Bindalseidet, Horsfjord og Terråk. En del av bosettingen i kommunen har ikke veiforbindelse og det går derfor hurtigbåt som muliggjør arbeidsreiser mellom bl.a. Bindalseidet, Øksningøy, Terråk, Harangsfjorden og andre mindre steder på andre siden av fjorden. 1

3 Folketall og demografiske forhold Folketellingene til SSB (se viser at Bindal kommune økte folketallet kraftig utover 1800-tallet og lå på omkring 2500 innbyggere i perioden Dette var en tidsepoke der fiskeri og primærnæringer hadde sterk betydning for bosettingen. De siste 50 årene har folketallet gått tilbake med nesten 40 % samlet sett eller om lag 0,7 % pr år. Dette historiske bildet danner en inngang til å se nærmere på utviklingen i folketall siden Tabell 1: Folketall i aktuelle kommuner og regioner (Kilde: Folketall Vekst Årlig vekst Landet ,3 % 0,9 % Trøndelag ,1 % 0,9 % Nord-Tr.lag ,7 % 0,4 % Namdal ,4 % -0,3 % Indre Namdal ,4 % -0,9 % Midtre Namdal ,8 % 0,0 % Ytre Namdal ,3 % -0,4 % Vikna ,6 % 0,6 % Nærøy ,5 % -0,9 % Leka 582-1,2 % -2,4 % Bindal ,9 % -2,0 % Tabellen viser at Namdalen generelt har hatt en negativ utvikling de senere årene men at det var et oppsving i Vekstkommunene kan vises å være spesielt Namsos og Vikna. Den positive utviklingen i Vikna gjør at Ytre Namdal har hatt en utvikling med linje med resten av Namdalen samlet sett. Vi ser at kommuner som Leka og Bindal skiller seg ut med en betydelig svakere utvikling enn nabokommunene og naboregionene i sør og øst. Leka og Bindal har imidlertid ingen uvanlig utvikling sett i forhold til en rekke andre små, primærnæringsbaserte distriktskommuner. Negativ befolkningsutvikling over tid vil normalt også gi følger for aldersfordelingen fordi det ofte er slik at ungdommer og yngre voksne flytter ut mens de eldre, etablerte voksne blir værende. Over tid vil derfor dette gi en befolkning med stadig høyere gjennomsnittsalder. I tabellen nedenfor ser vi nærmere på denne aldersfordelingen. Når vi sammenligner med andre aktuelle områder, ser vi at Leka og Bindal har klart lavere andel barn og høyere andel alderspensjonister i befolkningen. Dette gir en ekstra utfordring i kampen for å øke innbyggertallet i kommunene. 2

4 Tabell 2: Aldersfordeling i aktuelle kommuner og regioner pr (Kilde: år 6-15 år år 67 år + Landet 7,4 % 13,1 % 66,6 % 13,0 % Trøndelag 7,3 % 13,3 % 66,4 % 13,0 % Nord-Trøndelag 7,1 % 14,0 % 64,5 % 14,4 % Namdal 6,8 % 14,0 % 63,5 % 15,7 % Indre Namdal 6,2 % 13,2 % 61,7 % 18,9 % Midtre Namdal 7,2 % 14,3 % 64,0 % 14,6 % Ytre Namdal 6,7 % 14,0 % 64,0 % 15,3 % Vikna 7,7 % 14,0 % 64,9 % 13,4 % Nærøy 6,2 % 14,3 % 63,3 % 16,1 % Leka 4,2 % 10,9 % 63,5 % 21,4 % Bindal 6,1 % 11,6 % 62,4 % 19,9 % Om den senere tids utvikling fortsetter kan det fra SSBs befolkningsprognoser vises at aldersfordelingen blir mye skjevere i Bindal og Leka innen Blant annet kan det bli over 33 % eldreandel (andelen personer over 67 år i befolkningen) i Bindal og Leka sammenlignet med om lag % eldreandel for landet og Trøndelag for øvrig. Tabell 3: Folketall i grunnkretsene i Bindal kommune (Kilde: Folketall pr 1.1. Utvikling Endring i antall Endring i % Årlig endring Bindal % -2,0 % Sør- og Nord-Kjella % -2,4 % Sørfjord og Brevik % -5,1 % Terråk % -1,4 % Åbygda og Øksningen % -1,5 % Sør- og Nor-Vestrand % -2,3 % Bindalseidet % -2,0 % Røytvoll/Skjelviksjøen % -2,1 % Sel og Harangsfjord % -4,9 % I denne tabellen ser vi på folketallet i grunnkretsene i Bindal kommune. Nesten 600 av innbyggerne er bosatt i kommunesenteret Terråk. Grunnkretsene Øksningen og Åbygda, rett nord og øst for Terråk, har drøye 200 innbyggere. De fleste av innbyggerne i denne delen av kommunen har mindre enn 15 km til kommunesenteret og vi ser at utviklingen her er noe bedre enn øvrige deler av kommunen. Sterkest nedgang ser vi det har vært i befolkningstynne grunnkretser som Sørfjord, Sel og Harangsfjord. 3

5 Sysselsetting og arbeidspendling Tabellen under viser utviklingen i sysselsetting i de aktuelle kommunene og regionene. Tabell 4: Sysselsetting i aktuelle kommuner og regioner (Kilde: Sysselsatte og årlig vekst Folke- Folke- 4.kvartal 2007 Vekst Vekst tall/ sysselsatte tall/ arbeidstakere Landet ,0 % 1,4 % 1,9 2,0 Trøndelag ,0 % 1,9 % 1,9 2,0 Nord-Tr.lag ,6 % 1,5 % 2,1 2,0 Namdal ,7 % 1,0 % 2,1 2,0 Indre Namdal ,2 % 0,2 % 2,2 2,0 Midtre Namdal ,8 % 1,7 % 2,0 2,0 Ytre Namdal ,5 % 0,4 % 2,2 2,0 Vikna ,0 % 1,5 % 1,8 1,9 Nærøy ,8 % -0,6 % 2,5 2,1 Leka 246-2,8 % -0,8 % 2,4 2,0 Bindal 617-5,8 % -2,3 % 2,6 2,1 Som forventet finner vi igjen den samme utviklingen her som for utviklingen i folketallet. I Bindal kommune var det en sterk reduksjon i sysselsettingen fra 2006 til 2007 (5,8 %) mens den årlige reduksjonen i sysselsetting har vært mindre (2,3 %) over en seksårsperiode. Vi ser videre at Vikna har et relativt lavt antall innbyggere i forhold til antall arbeidsplasser eller sysselsatte, mens Nærøy, Leka og Bindal har høyt folketall i forhold til antall sysselsatte. Disse forskjellene kan i stor grad forklares med ulikheter i pendlingsmønster, jf. siste kolonne i tabellen hvor vi har korrigert for pendling. Gjenstående forskjeller i forholdstallet mellom folketall og antall bosatte arbeidstakere kan videre forklares med ulike eldreandeler og andeler av befolkningen som ikke deltar i arbeidslivet. I tabellen nedenfor ser vi nærmere på mønsteret i inn- og utpendling i de aktuelle kommunene i regionen. 4

6 Tabell 5: Leka Nærøy Vikna Bindal Pendlingsmønster i aktuelle kommuner og regioner (Kilde: Vikna Nærøy Leka Bindal Sømna/ Brønnøy Øvrig Namdal Øvrig Norge Bosatte arb.takere ,02 0,03 0,77 0,02 0,02 0,05 0,09 1, ,16 0,70 0,00 0,01 0,00 0,04 0,09 1, ,83 0,07 0,00 0,00 0,00 0,02 0,08 1, ,01 0,03 0,00 0,77 0,05 0,01 0,12 1,00 I tabellen ser vi at 17 % av arbeidstakerne som bor i Vikna pendler ut av kommunen mens tilsvarende andeler for de andre kommunene er 30 % for Nærøy og 23 % for Bindal og Leka. Nærheten til arbeidsplassene i Vikna gjør at utpendlingen fra Nærøy er høyere enn fra de andre kommunene. Bindal har på sin side den pendling vi kan forvente ut fra avstandene til Sømna/Brønnøy og Vikna/Nærøy. Pendling til øvrig Norge gjelder i hovedsak arbeidstakere med annet oppmøtested enn kontoradressen utenfor Namdalsregionen, ukependlere, studenter og andre som ikke melder flytting. Tabell 6: Pendlingstall, antall bosatte arbeidstakere og antall arbeidsplasser i aktuelle kommuner i 2007 og utvikling siden 2001 (Kilde: Bosatte Arbeidstakere Innpendlere Utpendlere Arbeidsplasser Vikna % % % % Nærøy % % % % Leka % % % % Bindal % % % % Tabellen viser hvordan pendlingsforholdene har utviklet seg over tid. I perioden har antall bosatte arbeidstakere (personer i arbeidsstyrken med bosted i de aktuelle kommunene) økt i Vikna og Nærøy men gått klart tilbake i Leka og Bindal. Dette kan videre forklares med utviklingen i antall arbeidsplasser i egen bostedskommune og endring i pendlingsforhold. Utpendling har økt mye fra Nærøy slik at man har fått vekst i antall bosatte arbeidstakere selv med nedgang i antall arbeidsplasser i egen kommune. For Leka sin del kommer endringen i bosatte arbeidstakere av nedgang i antall arbeidsplasser, redusert utpendling og økt innpendling. Her kan det vises at endringene i utpendling gjelder i første rekke pendling til Vikna. I Bindal har det vært stor nedgang i antall arbeidsplasser. Dette har trolig resultert i lav innpendling og økt utpendling, noe som har bidratt til befolkningsnedgangen har blitt mindre enn reduksjonen i arbeidsplasser. 5

7 Næringsstruktur I tabellen nedenfor ser vi nærmere næringsstrukturen i Bindal sammenlignet med nabokommunene, Nord-Trøndelag og landet for øvrig. Tabell 7: Sysselsatte per 4. Kvartal 2007, etter region og næring og årlige endringer siden 2001 (Kilde: Antall Bindal Ytre Namdal* NT fylke Landet Årlig Årlig Årlig end- An- end- An- end- Anring del ring del ring del Andel Årlig endring Jord- og skogbruk 76 12,3 % -6,0 % 9,8 % -1,4 % 8,5 % -1,3 % 2,5 % -1,0 % Fiske og fangst 20 3,2 % 0,0 % 6,4 % -2,6 % 0,7 % -1,2 % 0,6 % -2,1 % Næringsmiddelindustri 1 0,2 % 0,0 % 6,7 % 1,8 % 2,4 % -0,9 % 2,0 % -1,8 % Skipsbyg./reparasjon og transportmiddel - 0,0 % 0,0 % 3,2 % 0,9 % 1,9 % 2,9 % 1,7 % 1,2 % Utvinning, bergverk og annen industri 98 15,9 % -6,0 % 3,9 % -1,9 % 8,9 % 1,4 % 9,0 % -0,6 % Kraftforsyning 8 1,3 % -2,0 % 0,7 % -5,4 % 1,0 % -0,2 % 0,6 % -2,2 % Bygg og anlegg 23 3,7 % 2,3 % 4,9 % 1,3 % 7,4 % 2,2 % 7,3 % 2,9 % Varehandel 44 7,1 % 4,8 % 9,6 % 2,3 % 10,1 % 2,5 % 12,7 % 1,9 % Hotell og restaurant 2 0,3 % 0,0 % 1,8 % 0,0 % 2,9 % 0,7 % 3,3 % 1,2 % Landtransport 7 1,1 % -9,9 % 2,1 % -1,0 % 2,7 % -0,2 % 2,5 % 0,1 % Sjøtransport 32 5,2 % 0,5 % 5,5 % 2,6 % 1,0 % 3,8 % 1,0 % 1,2 % Post, tele og finans - 0,0 % -20,6 % 3,7 % -1,0 % 2,1 % 1,3 % 3,5 % -0,3 % Annen forretningsmessig tjenesteyting 5 0,8 % -3,1 % 3,7 % 6,9 % 5,8 % 5,5 % 11,4 % 3,2 % Offentlig adm, forsvar og sosialforsikring 41 6,6 % -0,5 % 5,1 % -0,2 % 6,6 % -1,0 % 6,3 % -1,1 % Undervisning 64 10,4 % -2,5 % 8,3 % -2,6 % 8,8 % 0,9 % 7,6 % 1,2 % Helse- og Sosialtjenester ,4 % -0,4 % 18,8 % -0,2 % 21,3 % 2,5 % 19,1 % 3,1 % Andre tjenester 27 4,4 % -1,8 % 5,6 % 0,9 % 7,8 % 2,4 % 8,7 % 1,6 % Sum alle sysselsatte ,0 % -2,3 % 100 % 0,0 % 100 % 1,5 % 100 % 1,4 % I tabellen er Leka, Nærøy, Vikna og Bindal sammenslått til regionen Ytre Namdal. Vi ser at næringslivet i Bindal kommune skiller seg ut med høy andel av sysselsettingen innen landbruk (12 % mot 9-10 % for regionen for øvrig og 2,5 % for landet) og industri eller nærmere bestemt Bindalsbruket/Trenor. Det har imidlertid vært hele 6 % nedgang i sysselsettingen pr år ved disse hjørnesteinsbedriftene i Bindal. Innrapporterte tall for sysselsetting i 2009 viser videre at nedgangen har fortsatt for Bindalsbruket/Trenor. 6

8 Vi ser også at Bindal har 44 % sysselsettingen innen offentlig tjenesteyting. Dette er svært høyt sammenlignet med andre kommuner i Ytre Namdal så vel som landet mer generelt. Foruten en viss oppgang innen bygg/anlegg og varenehandel, ser vi at det er en klar nedgang og nedbemanninger innen de fleste bransjer i Bindal. En mer negativ utvikling enn landet for øvrig innen disse bransjene er trolig et resultat av at kommunen er inne i en såkalt ond sirkel med befolkningsnedgang, nedgang i lokal kjøpekraft og realinntekter for kommunen og kutt i servicenivå og arbeidsplasser innen tjenesteytende næringer. Når sysselsettingstallene blir klare for 2008 og 2009 vil vi sannsynligvis se at denne nedgangen også vil gjelde varehandel og bygg/anlegg. Tabell 8: Bedriftsnavn Sentrale bedrifter i Bindal kommune (Kilde: ravninfo.com) Bransje Omset- Ning i tusen kr i 2007 Antall ansatte TRENOR DØRER AS Produksjon av bygningsartikler BINDALSBYGG AS Butikkhandel byggevarer ANLEGGSTJENESTEN I BINDAL Bygging veier, flyplasser m.m 12 BINDAL KRAFTLAG SA Distribusjon/handel elektrisitet COOP SØR-HELGELAND BA Butikkh. med bredt. 7 BINDALSSMOLT AS Prod. av yngel og settefisk TERRÅK GJESTEGÅRD AS Drift hoteller e.l. med restaurant TERRÅK TANNKLINIKK Tannhelsetjenester 4 KVEINÅ ALMA TRANSPORT Drosjebiltransport 4 BINDALSEIDET MATSENTER AS Butikkh BINDALSLAFT AS Prod. av monteringsferdige hus 4 Bindalslaks AS Prod. av matfisk og skalldyr COOP SØR-HELGELAND BA Butikkh. med. 4 BUSCH J BÅTSKYSS AS Kysttrafikk i Norge ellers SMESTAD AUTOSERVICE Detaljhandel med drivstoff 3 Bogen AS Detaljhandel med drivstoff BRØNMO TRANSPORT Godstransport på vei 3 Kjella Samvirkelag Butikkh. 3 BINDAL BYGDESAG AS Saging og høvling av tre BINDAL BYGDETUN Drift av museer 2 BINDAL REGNSKAPSKONTOR Regnskap og bokføring GRIMAS GRIM FRODE SKOGSETH Detaljhandel med motorvogner NM TRANSPORT OG MASKIN BA Riving bygninger, flytting masse 2 NAV BINDAL TRYGD Trygdeordninger 2 Bedrifter med færre enn to ansatte ikke med. I tillegg er det ikke tatt med bedrifter innen landbruket (stort sett to eller færre enn to ansatte) og bedrifter/enheter innen offentlig tjenesteyting. 7

9 Innen reiseliv er det registrert følgende bedrifter med aktivitet i Bindal (Kilde: Bogen feriehus Et moderne rorbu-tilbud, med båtutleie rett ved gode fiskeplasser. Heilhornet gjestegård Et intimt overnattings- og serveringssted på Kjelleidet, ved foten av Heilhornet. Terråk Gjestegård En kafe med mulighet for overnatting i kommunesenteret. Esters Café Overnatting og mat på Solstad, ikke langt unna Holm Fergeleie. Plahtes eiendommer: en av norges største private utmarkseiendommer med mange utleiehytter med jakt- og fiskerettigheter. Svaberget Camping Hytter, caravanplasser, båtutleie, kiosk, Lundmo gårdsferie og besøksgård i Harangsfjorden. Flere av disse bedriftene er ikke registrert som egne foretak men er underavdelinger eller tilleggsnæring til landbruksforetak. Reiselivsbedriftene er med andre ord små. Vurdering Bindal kommune har hatt en svært negativ utvikling i sysselsetting og bosetting over mange år. Dette har blant annet gitt en økende eldreandel og store utfordringer i forhold til det å få vekst i kommunen. Sysselsettingsutviklingen har vært preget av nedgang innen både ressursbaserte og tjenesteytende næringer. Videre ser vi at den relative nedgangen i folketallet har vært svakere enn nedgangen i sysselsettingen. Dette skyldes bl.a. redusert innpendling og økt utpendling. Det siste året har folketallet i Bindal gått ned med 0,9 % mot 2 % pr år over en seksårsperiode. Mulige forklaringer på denne tross alt mer positive utviklingen er tilflytterpakken/tilskuddspakken fra med tilskudd til barnefamilier m.m., mindre vekst i sentrale strøk fra og med 2008 og bredbåndstilbud til de fleste husstandene fra De siste årene har kommunen slitt med en betydelig befolkningsnedgang. I tillegg til at ungdom flytter ut for å ta utdanning, er det en god del voksne i yrkesaktiv alder som har valgt å flytte fra kommunen. Dette gir signaler om mangel på attraktive arbeidsplasser i kommunen. De aller fleste innbyggerne i kommunen bruker vesentlig lengre reisetid enn 45 minutter til de nærmeste større sentrene. Dette betyr at avstandene er for store til at utpendlingen fra Bindal skal øke betydelig. Bindal bør derfor fokusere på vekst i arbeidsplasser i egen kommune. Klarer man å realisere en netto vekst på 6 arbeidsplasser pr år utgjør dette om lag 1 % av samlet sysselsetting og et potensiale for økt bosetting på om lag 1 % på lengre sikt. Trøndelag Forskning og Utvikling

10 9