Nye standarder. Eurokoder Andre standarder. Norske betongstandarder mer enn 80 års historie Eurokoder, 35 års historie

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nye standarder. Eurokoder Andre standarder. Norske betongstandarder mer enn 80 års historie Eurokoder, 35 års historie"

Transkript

1 Nye standarder Eurokoder Andre standarder Steinar Leivestad Standard Norge Norske betongstandarder mer enn 80 års historie Eurokoder, 35 års historie 1893 Ingeniørkaptein Kolderups Lærebok 1926 Forskrift for betongarbeider 1939 NS 427 Regler for utførelse av arbeider i armert betong 1963 NS 427A Del 1 til Del F 427 Forslag Del 6 Spennbetong 1973 NS 3473 Første utgave 1973 NS 3474 Materialer, Utførelse og 1975 EU-kommisjonen starter arbeidet med Eurokodene 1986 NS3420 Del L erstatter NS NS 3473 Hovedrevisjon, 3. utgave 1989 Arbeidet med Eurokodene blir overført til standardiseringen (EU CEN) Prøvestandarder ENV utgis 1998 Arbeidet med konvertering fra ENV til EN 2001 NS-EN 206-1Betong med NA, erstatter NS 3420 Del L 2003 NS 3465 Utførelse av betongkonstruksjoner, erstatter NS 3420 Del L 2003 NS 3473, 6. utgave 2005 Foreligger NS-EN : NS-EN 206-1Betong med revidert NA 2008 NS-EN med NA 2010 Trekkes de eksisterende NS 3473 og NS NS-EN Utførelse av betongkonstruksjoner med NA 2 1

2 Referansegruppen for betongområdet Ansvarlig for Standardiseringsarbeidet på betongområdet, (CEN TC104, TC250/SC2, TC51, TC229 og ISO TC71) Sven Alexander, eget firma (avventer ny nasjonal delegat til TC229) Helge Brå, SINTEF (ny 1. juni 2009) Kjersti Dunham Vegdirektoratet (ny 1. juni 2009) Steinar Helland, Skanska Per Arne Dahl, SINTEF Siri Fause, Norsk Betongforening (ny 1. juni 2009) Per Fidjestøl, Elkem Jan Karlsen, Kontrollrådet Reidar Kompen, Vegdirektoratet Alexander Kyte, Norconsult AS (ny 1. juni 2009) Steinar Leivestad, (leder) Standard Norge Jan Lindland, Stærk & Co AS (ny 1. juni 2009) Hallvard Magerøy, FABEKO Bjørn Myhr, Vegdirektoratet Magne Maage, Skanska/NTNU Terje Rønning, Norcem Jan Arve Øverli, NTNU (ny 1. juni 2009) Følgende gikk ut av Referansegruppen 1. juni 2009 Sven Alexander Finn Fluge, Svein Ivar Sørensen, NTNU Erik Thorenfeldt, SINTEF Bjørn Olav Vik, Norconsult Prosjektleder ved Standard Norge er Steinar Leivestad 3 System of European standards for Concrete WORKS Societal expectations + National legislation Eurocode Actions on structures TC250/SC1 Eurocode Basis of structural design TC250 Eurocode Design of concrete structures TC250/SC2 EN Execution of concrete structures TC104/SC2 EN Concrete TC104/SC1 ISO 6934 or ETA Tendons & PT kits EN reinforcement EN xx or ETA Prefabricated elements TC229 Product and testing standards TC104/SCs and WGs Product and testing standards Product and testing standards Product and testing standards 4 2

3 Sammenstilling; Norsk Standard og Eurokoder Pålitelighet NS 3490 NS-EN 1990 Seism iske påvirkninger NS NS-EN 1998 (6) Laster NS /12 NS-EN 1991 (10) Trekonstruksjoner NS 3470 NS-EN 1995 (3) Alum inium s- konstruksjoner NS 3471 NS-EN 1999 (5) Stål- Konstruksjoner NS 3472 NS-EN 1993 (20) Betongkonstruksjoner NS 3473 NS-EN 1992 (4) M ur-konstruksjoner NS 3475 NS-EN 1996 (4) Sam virkekonstruksjoner NS 3476 NS-EN 1994 (3) Geoteknisk Prosjektering NS 3480/NS -EN V1997 NS-EN 1997 (2) National Provisions for the structural design of works The determination of the levels of safety of buildings and civil engineering works and parts thereof, including aspects of durability and economy, is, and remains, within the competence of the Member States Possible differences in geographical or climatic conditions (e.g. wind or snow), or in ways of life, as well as different levels of protection that may prevail at national, regional or local level in the sense of article 3.2 of the CPD, will be taken into account, in accordance with Guidance Paper E, by providing choices in the EN Eurocodes for identified values, classes, or alternative methods, to be determined at the national level (named Nationally Determined Parameters). Thus allowing the Member States to choose the level of safety, including aspects of durability and economy, applicable to works in their territory. 6 3

4 1.4 Forskjell mellom prinsipper og anvendelsesregler (NS-EN 1990) (shall / should) (1) I denne delen skilles det mellom prinsipper og anvendelsesregler, avhengig av de enkelte punktenes art. (2) Prinsippene omfatter: generelle krav og definisjoner som det ikke finnes alternativer til, samt; krav og analysemodeller der ingen alternativer er tillatt med mindre annet er spesielt angitt. Prinsipper skrives (1)P og benytter shall (3) Prinsippene er angitt med bokstaven P etter avsnittsnummereringen. (4) Anvendelsesreglene er allment anerkjente regler som samsvarer med prinsippene og oppfyller kravene de setter. Anvendelsesregler skrives (1) og benytter should (5) Det er tillatt å bruke andre beregnings- og konstruksjonsregler enn anvendelsesreglene gitt i NS-EN 1990 for byggverk, forutsatt at det fremgår at de alternative reglene samsvarer med de relevante prinsippene, og at resultatene hva angår bærende konstruksjoners sikkerhet, brukbarhet og bestandighet minst tilsvarer dem som ville forventes ved bruk av Eurokodene. MERKNAD Hvis en alternativ beregnings- og konstruksjonsregel erstatter en anvendelsesregel, kan ikke prosjekteringen den avstedkommer hevdes å være fullstendig i samsvar med NS-EN 1990 selv om prosjekteringen vil være i samsvar med prinsippene i NS-EN Når NS-EN 1990 brukes i forbindelse med en egenskap oppført i tillegg Z i en produktstandard eller i retningslinjer om europeisk teknisk godkjenning, kan bruk av en alternativ beregnings- og konstruksjonsregel være uakseptabel i forhold til CEmerkingen. 7 Teknisk forskrift, høringsforslag 5-6 Konstruksjonssikkerhet Materialer og produkter i byggverk skal ha slike egenskaper at grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet blir tilfredsstilt. Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at de har tilfredsstillende sikkerhet mot brudd og tilstrekkelig stivhet og stabilitet for laster som kan oppstå under forutsatt bruk. Kravet gjelder byggverk i endelig tilstand og under utførelse. Dersom forutsetning for bruk endres, skal byggverkets sikkerhet vurderes på nytt. Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet, herunder grunnforhold, kan oppfylles ved prosjektering av konstruksjoner etter Norsk Standard NS-EN 1990 og underliggende standarder i serien NS-EN 1991 til NS-EN 1999, med tilhørende nasjonale tillegg. NS 3490 med underliggende standarder for ulike konstruksjonsmaterialer kan benyttes i en overgangsperiode fram til standardene blir trukket tilbake. Sier også at det finnes intet realistisk alternativ 8 4

5 Krav til av prosjektering og utførelse i NA til NS-EN 1990 (kommer fra NS 3490) Tabell NA.A1 (903) Krav til form ved prosjektering og ved utførelse avhengig av klasse Kontrollklasse B CC1/RC1 N 3) CC2/RC2 U CC2/RC2 1) Grunnleggende (DSL 1) 1) Prosjektering Kollega Uavh. eller utvidet Kontrollform Basis Utførelse Intern systematisk (IL 2) 1) Uavhengig (DSL 2) 1) 1), 2) (DSL 3) (IL 1) 1) (IL 3) 1) kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves kreves ikke kreves kreves kreves ikke 3) kreves kreves kreves kreves kreves kreves 4) Se punktene B4 og B5 (informativt Tillegg B) for parallelle betegnelser og bestemmelser, DSL og IL. 2) DSL 3 kan utføres enten som uavhengig prosjekterings eller som utvidet kollega 3) For de deler der det benyttes materialer eller metoder som gjør at bæreevnen er særlig avhengig av utførelsen, slik som; høyfast stål (S355 eller høyere) høfast betong (B 55 eller høyere), sveisesoner i uttmattingspåkjente konstruksjoner, konstruksjonsdeler med etteroppspent armering, samt i eventuelle energiabsorberende soner i seismisk påkjente konstruksjoner (se NS-EN ) utføres og eres arbeidene i overensstemmelse med kravene for klasse U (utvidet ) 4) Ved prefabrikerte produkter som skal beregnes i overensstemmelse med eurokodene kan forutsetningen om uavhengig av utførelsen ansees tilfredsstilt dersom produktet er produsert i henhold til en harmonisert standard og underlagt samsvars under en sertifiseringsordning med et ekstra element ivaretatt internt f.eks egen prosjekteringsavdeling. 9 Krav til av prosjektering og utførelse Hva bringer ny byggeforskrift (SAK) Tabell NA.A1 (903) Krav til form ved prosjektering og ved utførelse avhengig av klasse Kontrollklasse B CC1/RC1 N 3) CC2/RC2 U CC2/RC2 Grunnleggende (DSL 1) 1) Prosjektering Kollega Uavh. eller utvidet Kontrollform Basis Utførelse Intern systematisk (IL 2) 1) Uavhengig (DSL 2) 1) 1), 2) (DSL 3) (IL 1) 1) (IL 3) 1) kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves kreves? kreves kreves kreves? 3) kreves kreves kreves kreves kreves kreves 4) Trolig forskjell i form og omfang av uavhengig for klasse N og U 10 5

6 Eurokode 2: Prosjektering av betongkonstruksjoner - Del 1-1: Allmenne regler og regler for bygninger Del 1-2: Brannteknisk dimensjonering Del 2: Betong bruer - Beregnings- og konstruksjonsregler Del 3: Siloer og beholdere Ca 450 sider Ca 420 sider oversettes Ca 176 NDPer 11 NA Materialfaktorer NDP NA (1) Materialfaktorer for betong og armering i bruddgrensetilstander er gitt i Tabell NA2.1N. Dersom forutsetningene er oppfylt, kan de reduserte materialfaktorene gitt i NA.A.2.2 benyttes. Tabell NA.2.1N: Materialfaktorer for bruddgrensetilstander (anbefalte verdier) Dimensjonerende situasjoner C for betong: S for armeringsstål S for spennstål Vedvarende og forbigående 1,5 1,15 1,15 Utmatting 1,5 1,15 1,15 Ulykkessituasjon 1,2 1,0 1,0 Annex A Reduserte faktorer C,red1=1,5/1,40 S,red1=1,15/1,1 avhengig av toleranser og C,red2= 1,5/1,45 S,red2=1,1/1,05 betongens CoV C,red3=1,35/1,35 C,red4=1,3/1,30 Annex A tillater reduksjon i materialfaktor avhengig av material på betongfasthet og utførelses med hensyn på toleranser max reduksjon ca 10%, vi benytter et redusert sett av reduksjonsfaktorer. 12 6

7 dimensjonerende fasthet NS-EN 1992 Utnyttelse av betong på trykk med αcc = 0,85 og trykksone resultant EC2 NS EC2 Res NS Res karakteristisk fasthet fck cyl 13 Arbeidsdiagram for armering kfyk fyk fyd = fyk/ s A kfyk kfyk/ s Tabell NA.3.5(901) Dimensjonerende grensetøyning ε ud avhengig av teknisk klasse Armeringsstål Teknisk klasse Armeringens Grensetøyning A gt Dimensjonerende grensetøyning ε ud Dimensjonerende fasthet ved grensetøyningen ε ud A 2,5 % 1,0 % 1,01 f yk /γ S B B 5,0 % 2,0 % 1,02 f yk /γ S C a 7,5 % 3,0 % 1,04 f yk /γ S Særlig duktilt stål b > 10 % - f yk /γ S a) Verdiene kan benyttes også for B500NC selv om verdiene i NS avviker noe fra verdiene i Tillegg C b) For armering med særlig stor grensetøyning, slik som enkelte typer rustfri armering, sees det bort fra fastningsøkningen hvilket tilsvarer metode b). fyd/ Es ud uk Grensetøyning for armering εud settes lik 0,4 εuk Økt utnyttelse av armering Koeffisienter NS 3473 NS-EN 1992 Metode a) Metode b) Normale 1,25 1, ,9 % + 8,6 % Reduserte 1,15 1,1 + 12,4 % + 4,5 % 14 7

8 Vi benytter verdier for svinn og kryp gitt i Annex B Annex B benyttes ikke!! Kilde; Bo Westerberg, Sverige 15 Overdekningskrav Minimum cover, c min (1)P Minimum concrete cover, c min, shall be provided in order to ensure: - the safe transmission of bond forces (see also Sections 7 and 8) - the protection of the steel against corrosion (durability) - an adequate fire resistance (see EN ) (2)P The greater value for c min satisfying the requirements for both bond and environmental conditions shall be used. c min = max {c min,b; c min,dur + c dur, - c dur,st - c dur,add; 10 mm} (4.2) where: c min,b minimum cover due to bond requirement, see (3) c min,dur minimum cover due to environmental conditions, see (5) c dur, additive safety element, see (6) c dur,st reduction of minimum cover for use of stainless steel, see (7) c dur,add reduction of minimum cover for use of additional protection, see (8) NA (6) Verdien av c dur, settes normalt lik 0 mm. Større verdi kan vurderes i spesielle tilfelle der det foreligger et særlig behov for å redusere sannsynligheten for korrosjonsskade på armeringen. (Se merknad) NA (7) Verdien av c dur,st settes normalt lik 0 mm. Avhengig av stålets edelhet kan det benyttes høyere verdier basert på metoder gitt i spesiallitteratur, men ikke større enn 15mm. NA (8) Verdien av c dur,add settes normalt lik 0 mm.større verdi kan vurderes basert på beskyttelsestiltakene i hvert enkelt tilfelle. 16 8

9 Minimumsoverdekning (mm) Overdekningskrav av hensyn til bestandighet i NA Tabell NA.4.4N(901) Krav til verdier av minste overdekning c min,dur med hensyn til bestandighet for armeringsstål i overensstemmelse med EN Eksponeringsklasse Bestandighetsklasse 1) (minstekrav) Minste overdekning c min,dur (i millimeter) 50 års dimensjonerende levetid 100 års dimensjonerende levetid X0 M90 c min,b c min,b XC1 M XC2, XC3, XC4 M XD1, XS1 M XD2, XD3, XS2 M XS3 M ) Valg av bestandighetsklasse for eksponeringsklassene XF, XA og XSA skal være i henhold til NS-EN 206-1, Nasjonalt tillegg tabell NA.11. For klasse XA3 og XA4 bør normalt.. 17 Tabell NA.7.1N Grenseverdier av wmax (mm) Rissvidde 0,3 mm - Senteravstand 150 mm - C35/ Eksponering sklasse Armerte konstruksjonsdeler og forspente konstruksjonsdeler med spennarmering uten kontinuerlig samvirke Forspente konstruksjonsdeler med spennarmering med kontinuerlig samvirke c_min Lastkombinasjon Grenseverdi Lastkombinasjon Grenseverdi c_nom + 10 mm c_nom X0 XC1, XC2, XC3, XC4 XD1, XD2, XS1, XS2 XD3, XS3 Tilnærmet permanent Tilnærmet permanent Tilnærmet permanent Ofte forekommende 0,40 1 Ofte forekommende 0,30 kc Ofte forekommende 0,30 kc 0,30 kc Ofte forekommende Tilnærmet permanent Ofte forekommende 0,30 kc 0,20 kc 0,20 kc Trykkavlastning 2 Trykkavlastning Armeringsspenning (N/mm 2 ) Table 7.1N Recommended values of wmax (mm) Reinforced members and Exposure Prestressed members with prestressed members with Class bonded tendons unbonded tendons XSA Vurderes særskilt 4 Vurderes særskilt 4 MERKNAD 1 For eksponeringsklasse X0 har rissvidden ikke påvirkning på bestandigheten, og denne grensen er satt for å gi akseptabelt utseende. Der det ikke er begrensninger av hensyn til utseende, kan verdien økes. MERKNAD 2 Ved påvisning av at det ikke oppstår trykkavlastning forutsettes at hele tverrsnittet av spennarmeringen, eventuelt kabelkanalen for etteroppspente forspenningskabler, ligger minst Δcdev inn i trykksonen. MERKNAD 3 Ligger spennarmeringen innenfor et lag av ordinær armering påvises beregningsmessig rissvidde både mot kravet for ordinær armering og mot kravet for spennarmering. Ved påvisning mot kravet for spennarmeringen benyttes ofte forekommende lastkombinasjon, den beregningsmessige rissvidden kan justeres med uttrykket w2k = wk (εs2 / εs1) der εs1 er strekktøyningen i armeringen på siden med størst tøyning, εs2 er strekktøyningen i nivå med spennarmeringen og w2k er en justert beregningsmessig rissvidde som sammenlignes med grenseverdiene i tabellen. MERKNAD 4 En totalvurdering er nødvendig i disse tilfeller for å komme frem til en hensiktsmessig kombinasjon av konstruktiv utforming, materialsammensetning, overdekning, rissviddebegrensning og andre beskyttende tiltak. Quasi-permanent load combination Frequent load combination X0, XC1 0,4 1 0,2 XC2, XC3, XC4 0,2 2 XD1, XD2, XS1, 0,3 Decompression XS2, XS3 Note 1: For X0, XC1 exposure classes, crack width has no influence on durability and this limit is set to guarantee acceptable appearance. In the absence of appearance conditions this limit may be relaxed. Note 2: For these exposure classes, in addition, decompression should be checked under the quasi-permanent combination of loads. Minimumsarmering av hensyn til riss As,min s = kc k fct,eff Act (7.1) x 2 h d A hc,ef B 1 = 0 A - level of steel centroid B - effective tension area, 18 Ac,eff 9

10 V/ (bw d) / ftk (MPa / MPa) Konstruksjonsdeler uten beregningsmessig behov for skjærarmering (1) Dimensjonerende kapasitet for skjærkraft V Rd,c er gitt ved: V Rd,c = [C Rd,ck(100 l f ck) 1/3 + k 1 cp] b wd (6.2.a) med en minsteverdi V Rd,c = (v min + k 1 cp) b wd (6.2.b) der f ck er i Mpa og k = Asl 2, 0 med d i mm og l = d b d 0, 02 A sl er tverrsnittsarealet av strekkarmeringen med en forankringslengde (l bd + d) forbi det betraktedesnittet (se figur 6.3). b w cp N Ed er den minste bredden av tverrsnittet i strekksonen [mm] = N Ed/A c < 0,2 f cd [MPa] er aksialkraften i tverrsnittet fra laster og forspenning [i N] (N Ed>0 for trykk). Det kan ses bort fra virkningen av påførte deformasjoner ved beregning av N E. A C er arealet av betongtverrsnittet [mm 2 ] V Rd,c er i [N] Trykkbrudd begrensning V Ed 0,5 b wd f cd 0,6 1 (f ck i MPa) 250 MERKNAD Verdiene av CRd,c, vmin og k1 som skal brukes i det enkelte land, finnes i det nasjonale tillegget. Anbefalt verdi av CRd,c er 0,18/ c, vmin er gitt vet uttrykket (6.3N) og k1 er 0,15. f ck w vmin =0,035 k 3/2 fck 1/2 (6.3N) d l bd l V bd V A sl A Ed Ed 45 o 45 o 45 o d A sl A A sl A l bd V Ed 19 NA Konstruksjonsdeler uten behov for skjærkraftarmering Aktuell tilslagsstørrelse krever oppmerksomhet D 16mm (1) Dimensjonerende kapasitet for skjærkraft V Rd,c er gitt ved: V Rd,c = [C Rd,ck(100 l f ck) 1/3 + k 1 cp] b wd (6.2.a) NA.6.2.2(1) Faktoren C Rd,c settes lik k 2 /γ c der: k 2 = 0,15 dersom ikke betingelsene for å benytte k 2 lik 0,18 er oppfylt k 2 = 0,18 for betong med største tilslag D, etter NS-EN 12620, lik eller større enn 16 mm, og der det grove tilslaget utgjør 50% eller mer av den samlede tilslagsmengden og det ikke benyttes grovt tilslag av kalkstein eller stein med tilsvarende lav fasthet. Faktoren k 1 settes lik 0,15 ved trykk og lik 0,3 ved strekk (σ cp negativ som strekk). Minste skjærkraftkapasitet knyttet til hovedstrekkbrudd ν min bestemmes som: ν min = 0,035k 2/3 1/2 f ck (NA.6.3N) Det forutsettes at f ck ikke settes inn med større verdi enn 65 MPa i uttrykkene (6.2.a) og (6.3N). Testing av skjærkapasitet avhengig av tilslagsstørrelse - Shioya Skjærkapasitet (karakteristisk) etter ACI / EC / NS 0,3 0,2 0,2 Shioya - a=25 mm Shioya a=10 mm Shioya a<5 mm NS - karakteristisk EC 1992 Karakteristisk ACI 0,1 0,1 0, d (mm) 20 10

11 NA.8.3 Tillatt dordiameter ved bøying av armering NA.8.3(2) Minste tillatte dordiameter m,min bestemmes ut fra hensynet til å unngå skade på armeringen og brudd i betongen forårsaket av avbøyningskreftene i armeringen. Dordiameter m,min velges ikke mindre enn den største av verdien gitt i t abell NA.8.1N og den som bestemmes av uttrykk (8.1). m,min F bt ((1/ a b) +1/(2 ) / f cd For bøying av armering i henhold til NS 3576 kan verdier gitt i t abell NA8.1N.c benyttes. For stenger som skal ombøyes eller rettes, kan verdier i tabell NA8.1N.a benyttes. Ved bruk av annen armering enn den etter NS 3576 benyttes verdiene for Ved bøying av sveist armering eller nett beny ttes verdiene for m,min gitt i tabell NA.8.1N.b. Minste tillatte dordiameter Tabell NA.8.1N Minste dordiameter m,min for å unngå skade på armeringen ved bøying Tabell NA.8.1N.a) - for stenger og tråd etter NS -EN 10080, men som ikke er i henhold til NS 3576 m,min gitt i tabell NA8.1N.a. Stang diameter ( ) m,min Minste tillatte dordiametre i den anbefalte Renard - serien Minste tillatte d ordiametre i den anbefalte Renard - serien for stenger som skal bøye s og rettes (temperaturen skal ikke være lavere enn 0 0 C) Tabell NA.8.1N.c) for stenger og tråd etter NS 3576 Armerings type etter Stangdiameter NS B500NC m,min B500NB m,min B500NA m,min MERKNAD 1 Varmvalsede kamstenger av type B500NB og B500NC, fremstilt ved ert kjøling og anløping, kan bøyes ved temperaturer ned t il 20 o C. MERKNAD 2 For armeringstype B500NB kan dordiametrene gitt i den øverste linjen benyttes ved bøying ved temperaturer over 0 o C omfaringslengde (1) Dimensjonerende omfa ringslengde er: l 0 = α 1 α 2 α 3 α 5 α 6 l b,rqd l 0,min l b,rqd er beregnet ut fra uttrykk (8.3) l 0,min > max{0,3 α 6 l b,rqd ; 15 ; 200 mm} (8.11) Verdier av α 1, α 2, α 3 og α 5 er gitt i tabell 8.2. For beregning av α 3 bør i midlertid A st,min antas å være 1,0 A s ( sd / f yd ) med A s = areal for en skjøtt stang. α 6 = ( 1/25) 0,5, men skal ikke overskride 1,5 eller være mindre enn 1,0 der 1 er prosentandelen av armeringen som skjøtes innenfor 0,65 l 0 fra sentret av den aktuelle kraftinnføringslengden (se figur 8.8). Verdier av α 6 er gitt i tabell 8.3. Prosentandel av stenger som omfares i forhold til det totale tverrsnittsarealet < 25 % 33 % 50 % >50 % α 6 1 1,15 1,4 1,5 MERKNAD Mellomliggende verdier kan bestemmes ved interpola sjon. l 0 B 0,65 l 0 0,65 l 0 C D E A A B C D E Betraktet tverrsnitt Stang I Stang II Stang III Stang IV Eksempel: Stang II og III er utenfor det aktuelle tverrsnittet: % = 50 og α 6 =1,

12 REFERANSEGRUPPEN Steinar Leivestad (leder) Sven Alexander Helge Brå Kjersti Dunham Steinar Helland Per Arne Dahl Siri Fause Per Fidjestøl Arbeidsgruppe NA Steinar Helland (leder) Kristin Eikemo Pål Gjerp Christne Hauck Jørn Injar Jan Karlsen Reidar kompen Steinar Leivestad Magne Maage Arbeidsgruppe NA 1504 Magne Maage (leder) Trond - Helgedagsrud Jan Lindland Eva Rodum Jan Magnus - Østvik Arbeidsgruppe Resikulert tilslag Jan Karlsen (leder) Per Arne Dahl Tom Fredvik Steinar Helland Steinar Leivestad Synnøve Myhren Jan Karlsen Reidar Kompen Alexander Kyte Jan Lindland Hallvard Magerøy Bjørn Myhr Magne Maage Terje Rønning Jan Arve Øverli Komité Betongprodukter Sven Alexander (leder) Siri Fause Jørn Injar Steinar Røine John Svanstrøm Gruppe Sprøytebetong Reidar Kompen Steinar Helland CEN TC 51 TC104 & SC1 TC104 SC2 TC104 SC7 TC104TGer ISO TC229 TC250/SC2 TC250/104 JWG TC71 TC71/SC1 TC71/SC3 TC71/SC3/WG4 TC71/SC7 TC71/SC8/WG Terje Rønning Steinar Leivestad, Steinar Helland Steinar Helland, Steinar Leivestad Magne Maage Tor A Hammer, Steinar Helland, Jan Karlsen, Steinar Leivestad, Terje Rønning Sven Alexander, Steinar Leivestad Steinar Leivestad Steinar Leivestad, Steinar Helland Steinar Leivestad Steinar Helland Steinar Leivestad, Magne Maage, Steinar Helland Steinar Helland Magne Maage, Steinar Leivestad Stefan Jacobsen 23 Utførelse av betongkonstruksjoner NS 3465 vil bli erstattet av NS-EN i 2010 EN har vært på Formal Vote Ble vedtatt 18/8-09 mot to stemmer Arbeidsgruppe arbeider med nasjonalt tillegg, det vesentligste innholdet bli videreføring og oppdatering i forhold til NS 3465, tema Kvalitetssystem, (ref og SAK) Kompetanse Toleranser, klasse

13 Sprøytebetong Vi har fått to europeiske standarder NS-EN Definisjoner, spesifikasjon og samsvar NS-EN Utførelse Tekniske bestemmelser i NS 3420 Del L tas ut og spesifikasjonstekstene justeres Standardene oversettes det arbeides med et nasjonalt tillegg Betongforeningen vil revidere sin publikasjon 25 NS-EN dekker: Reparasjonsarbeider Bergsikring Støping av nye konstruksjoner Utfordringer ved NA til NS-EN Kvalitetsregime Krav til luft i XF2, 3, 4?? Kompetansekrav (overføring av dagens krav i NS

14 Betong rehabilitering Vi har fått en serie av europeiske standarder NS-EN 1504 Del 1 til Del 10 NS-EN eventuelt -10 vil trolig få et nasjonalt tillegg Tekniske bestemmelser i NS 3420 Del L tas ut og spesifikasjonstekstene justeres Det vil være tjenlig med en publikasjon som hjelper til å sette det nye grepet i en sammenheng til støtte for brukerne Flere deler vil bli oversatt til norsk , -3, -4, -9, - 10? 27 Arbeidet i CEN TC 104 Betong EN 206 I utgangspunktet ønsker TC104 at hovedstandarden EN skal ligge i ro det er imidlertid tatt noen første skritt med tanke på en fremtidig revisjon etter 2010 Temaer er: Selvkomprimerende betong 5 prøvemetoder Selvkomprimerende betong EN som skal inn i EN 206 Ekvivalente betongegenskaper, bestandighetsrelatert Samsvarsvurdering av egenskaper Alkali reaktivt tilslag Bruk av resirkulert tilslag Samsvarskrav ved bruk av fiberarmering Det er etablert et Editorial Pannel (EP) Norge deltar i EP, SCC, Ekvivalent bestandighet, resirkulert tilslag mm 28 14

15 CEN TC 250 /SC2 Eurokode 2 CEN TC 250 har i utgangspunktet besluttet at Eurokoder skal ikke revideres før de er tatt i bruk. Det er imidlertid nødvendig med Corrigenda (trykkfeil) Endringsblad kan trenges dersom det er farlige feil Det kan bli igangsatt arbeid knyttet til vurdering av eksisterende konstruksjoner / svekket konstruksjon Det kan bli igangsatt arbeid knyttet til forsterkning med fiberarmerte polymerer Det kan bli gjort gjennomgang av valgte NDPer for å se om noen har tenkt på noe vi alle burde tenkt på. 29 Durability Service life design JWG TC250/SC2 + TC104/SC1 with participation from CEN TC229 and ISO TC71/SC3 Steinar Leivestad Standard Norge /

16 Arbeidet i CEN TC 229 Prefabrikkerte betong produkter TC 229 ferdigstiller første generasjon av produktstandarder TC 229 forbereder seg på en revisjon, og vurderer en endring av hele konseptet med EN Common rules og produkt standarder BEF bistår SN med oversettelse av NS-EN og NS-EN 1168 Hulldekkeelementer 31 Arbeide i ISO TC 71 Norge deltar i følgende underkomiteer SC1 prøvemetoder SC3 produksjon og utførelse (formann og sekretær) SC7 vedlikehold og reparasjon SC8 miljø relatert til sustainability SC3 arbeider med; har utgitt ISO 22965, parallell til EN 206 har vedtatt ISO 22966, parallell til EN har FDIS på blandevann for betong, parallell til EN 1008 har arbeid under oppstart på injiseringsstandarder (EN ) Har arbeid under oppstart for en standard på Durability-SLD SC7 Her har Norge bidratt meget sterkt til utviklingen av fire standarder for Prinsipper, Vurdering, Prosjektering og Utførelse SC8 Miljø/sustainability ut fra betongens premisser 32 16

Innføring av EUROKODER. Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26. Roald Sægrov Standard Norge. 2010-04-26 Roald Sægrov, Standard Norge

Innføring av EUROKODER. Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26. Roald Sægrov Standard Norge. 2010-04-26 Roald Sægrov, Standard Norge Innføring av EUROKODER Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26 Roald Sægrov Standard Norge Eurokoder, generelt NS-EN 1990 Basis for struc. design NS-EN 1998 Jordskjelv (6) NS-EN 1991 Laster på konstruksjoner

Detaljer

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Beregnings- og konstruksjonsregler Siri Fause Høgskolen i Østfold 1 NS 3473 Prosjektering av betongkonstruksjoner 6.utgave september 2003 Revisjonen

Detaljer

NS-EN 1090-2. Tekniske krav til utførelse av stålkonstruksjoner. Roald Sægrov Standard Norge. 2009-10-28 Roald Sægrov, Standard Norge

NS-EN 1090-2. Tekniske krav til utførelse av stålkonstruksjoner. Roald Sægrov Standard Norge. 2009-10-28 Roald Sægrov, Standard Norge NS-EN 1090-2 Tekniske krav til utførelse av stålkonstruksjoner Roald Sægrov Standard Norge Felles europeiske standarder NS-EN 1090-2, gjeldende f.o.m Oktober 2008 NS 3464 trekkes tilbake f.o.m 1. april

Detaljer

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS (8) Geometriske toleranser Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS Kursdagene 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670: Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk

Detaljer

Generelt om nye standarder for prosjektering

Generelt om nye standarder for prosjektering EUROKODER 7 Hva betyr den for ingeniørgeologen? Generelt om nye standarder for prosjektering Merete H Murvold og Roald Sægrov Standard Norge Standard Norge Pi Privat og uavhengig medlemsorganisasjon som

Detaljer

Status på utgivelse av Eurokoder

Status på utgivelse av Eurokoder Nye Eurokoder. Status Ståldag 2008 Gunnar Solland, Det e Veritas Onsdag 29. oktober, Grand Hotel, Oslo Status på utgivelse av Eurokoder I det følgende vil status på de viktigste standardene vedrørende

Detaljer

Prosjektering av betongkonstruksjoner. Jan Arve Øverli. Institutt for konstruksjonsteknikk NTNU. Kursinnhold. Bruddgrensetilstand

Prosjektering av betongkonstruksjoner. Jan Arve Øverli. Institutt for konstruksjonsteknikk NTNU. Kursinnhold. Bruddgrensetilstand Eurokode 2: Prosjektering av betongkonstruksjoner Jan Arve Øverli Institutt for konstruksjonsteknikk NTNU 1 Kursinnhold Introduksjon Materialer og bestandighet Bruddgrensetilstand Moment og aksialkraft

Detaljer

MEMO 812. Beregning av armering DTF/DTS150

MEMO 812. Beregning av armering DTF/DTS150 Side 1 av 7 INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... 2 GENERELT... 2 STANDARDER... 2 KVALITETER... 2 LAST... 3 ARMERINGSBEREGNING... 3 YTRE LIKEVEKT... 3 NØDVENDIG FORANKRINGSARMERING...3

Detaljer

Håndbok 185 Eurokodeutgave

Håndbok 185 Eurokodeutgave Håndbok 185 Eurokodeutgave Kapittel 5 Generelle konstruksjonskrav Kapittel 5.3 Betongkonstruksjoner Foredragsholder: Thomas Reed Thomas Reed Født i 1982 Utdannet sivilingeniør Begynte i Svv i 2007 Bruseksjonen

Detaljer

Eurokode 5. Konstruksjonskurs Eurokode 5 Generelt om Eurokode. Treteknisk Sigurd Eide Onsdag 9. april 2014 NS-EN :2004/NA:2010/A1:2013

Eurokode 5. Konstruksjonskurs Eurokode 5 Generelt om Eurokode. Treteknisk Sigurd Eide Onsdag 9. april 2014 NS-EN :2004/NA:2010/A1:2013 Eurokode 5 NS-EN 1995-1-1:2004/NA:2010/A1:2013 Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner Del 1-1 Allmenne regler og regler for bygninger Konstruksjonskurs Eurokode 5 Generelt om Eurokode Treteknisk

Detaljer

Eurokode 8, introduksjon, kontekst og nasjonalt tillegg

Eurokode 8, introduksjon, kontekst og nasjonalt tillegg Eurokode 8, introduksjon, kontekst og nasjonalt tillegg Roald Sægrov Forskjellig praksis Byggteknisk forskrift Byggteknisk forskrift TEK 10, 10-2: "Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne

Detaljer

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Veiledning gjennom det greske alfabetet regelverket Astri Eggen, NGI 19 1 Agenda Regelverket peler Viktig standarder og viktige punkt i standardene Eksempler

Detaljer

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HIGH PERFORMANCE REINFORCEMENT PRODUCTS HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HRC T-hodet armering har spesielle egenskaper som skiller den fra konvensjonell armering. HRC T-hoder forankrer den fulle

Detaljer

Skjærdimensjonering av betong Hva venter i revidert utgave av Eurokode 2?

Skjærdimensjonering av betong Hva venter i revidert utgave av Eurokode 2? Skjærdimensjonering av betong Hva venter i revidert utgave av Eurokode 2? Jan Arve Øverli Institutt for konstruksjonsteknikk NTNU 1 The never ending story of shear design Ritter, W., 1899, Die Bauweise

Detaljer

Dimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41

Dimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41 Side av 9 INNHOLD GUNNLEGGENDE FOUTSETNINGE OG ANTAGELSE... GENEELT... STANDADE... KVALITETE... 3 DIMENSJONE OG TVESNITTSVEDIE... 3 LASTE... 3 AMEINGSBEEGNING... 4 LIKEVEKT... 4 Side av 9 GUNNLEGGENDE

Detaljer

Betongteknologi materialsammensetning og spesialbetonger. Rica Hotell Gardermoen

Betongteknologi materialsammensetning og spesialbetonger. Rica Hotell Gardermoen Betongteknologi materialsammensetning og spesialbetonger Rica Hotell Gardermoen 2.-5. mai 2011 Kurs nr. 1111102 Tid: 2.-5. mai 2011 Sted: Rica Hotel Gardermoen Komité: Sverre Smeplass, Skanska Norge AS

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 800

Statiske Beregninger for BCC 800 Side 1 av 12 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

Jan Karlsen/Kontrollrådet

Jan Karlsen/Kontrollrådet NTNU KURSDAGENE 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670 - Utførelse av betongkonstruksjoner (3) Sertifisering av varer og komponenter som inngår i bygget Jan Karlsen/Kontrollrådet www.kontrollbetong.no Kvalitetssikring

Detaljer

(7) Detaljprosjektering

(7) Detaljprosjektering Lisbet Landfald, FBA 7.-8. januar2014 (7) Detaljprosjektering RELEVANTE EUROKODER Innhold Om standarder og standardisering - Du kan påvirke utviklingen Forankring i lov og forskrift - Standarder er frivillige

Detaljer

Vedlegg A. Innhold RIG NOT 002_rev00 Vedlegg A 14. november 2014 Side 1 av 4

Vedlegg A. Innhold RIG NOT 002_rev00 Vedlegg A 14. november 2014 Side 1 av 4 Lade alle 67 69 Forutsetninger for prosjektering multiconsult.no Vedlegg A Innhold... 2 1.1 Normativt grunnlag for geoteknisk vurdering... 2 1.2 Geotekniske problemstillinger... 2 1.3 TEK 10 7, Sikkerhet

Detaljer

Nye Eurokoder. Norsk Ståldag 2007. Gunnar Solland, Det Norske Veritas Torsdag 18. oktober,grand Hotel, Oslo. Eurokoder og tilsvarende NS

Nye Eurokoder. Norsk Ståldag 2007. Gunnar Solland, Det Norske Veritas Torsdag 18. oktober,grand Hotel, Oslo. Eurokoder og tilsvarende NS Nye Eurokoder Norsk Ståldag 2007 Gunnar Solland, Det Norske Veritas Torsdag 18. oktober,grand Hotel, Oslo Eurokoder og tilsvarende NS Slide 2 1 Nasjonale tillegg Alle Eurokodene må ha et nasjonalt tillegg

Detaljer

(4) Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011

(4) Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011 FBA - Brannsikkerhet i bygninger (4) Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011 1 Det totale prosjekteringsgrunnlaget Norges

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Betongrehabilitering ny veiledning i bruk av standardverket

Betongrehabilitering ny veiledning i bruk av standardverket Betongrehabilitering ny veiledning i bruk av standardverket Eva Rodum Tunnel- og betongseksjonen, TMT Teknologidagene, 2011-10-13 Innhold Bakgrunn bestandighetsproblematikk og skader Betongrehabilitering

Detaljer

FBA - Brannsikkerhet i bygninger. (3) Standarder som grunnlag for prosjektering og utførelse

FBA - Brannsikkerhet i bygninger. (3) Standarder som grunnlag for prosjektering og utførelse FBA - Brannsikkerhet i bygninger (3) Standarder som grunnlag for prosjektering og utførelse Wiran R Bjørkmann prosjektleder i Standard Norge Oslo 5.mai 2010 1 Det totale prosjekteringsgrunnlaget Norges

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: ARMERING AV TSS 41

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: ARMERING AV TSS 41 MEMO 54c Dato: 26.04.2011 Sign.: sss ARMERING AV TSS 41 Siste rev.: 19.05.2016 Sign.: sss DIMENSJONERING Dok. nr.: K3-10/54c Kontr.: ps ARMERING AV TSS 41 INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER...

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 250

Statiske Beregninger for BCC 250 Side 1 av 7 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

Dato: ps DIMENSJONERING

Dato: ps DIMENSJONERING MEMO 812 Dato: 16.08.2012 Sign.: sss BEREGNING AV ARMERING Siste rev.: 13.05.2016 Sign.: sss DTF150/DTS150 Dok. nr.: K6-10/12 Kontr.: ps DIMENSJONERING BEREGNING AV ARMERING DTF150/DTS150 INNHOLD GRUNNLEGGENDE

Detaljer

STANDARD NS-EN 13670:2009+NA:2010 Utførelse av betongkonstruksjoner

STANDARD NS-EN 13670:2009+NA:2010 Utførelse av betongkonstruksjoner Utgave 16jan.13 Oppdateringskurs i NORSK STANDARD NS-EN 13670:2009+NA:2010 Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk Arrangør: Oppdateringskurs i ny norsk standard NS-EN

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: ARMERING AV TSS 101

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: ARMERING AV TSS 101 MEMO 54d Dato: 6.04.011 Sign.: sss ARMERING AV TSS 101 Siste rev.: 19.05.016 Sign.: sss DIMENSJONERING Dok. nr.: K3-10/54d Kontr.: ps ARMERING AV TSS 101 INNHOLD ARMERING AV TSS 101... 1 GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Kontroll av prosjektering og utførelse

Kontroll av prosjektering og utførelse Kontroll av prosjektering og utførelse dagens og fremtidige regler Steinar Leivestad, Standard Norge 2010-10-28 Kontrollstandardene har to hovedområder KONTROLLBEHOV Der kontroll benyttes for å sikre oppfyllelse

Detaljer

(A5) Tilleggskurs for produksjonsleder og kontrolleder

(A5) Tilleggskurs for produksjonsleder og kontrolleder (A5) Tilleggskurs for produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011356 Del 2, for ingeniører Rica Hotel Gardermoen Del 2: 10.-13. januar 2011 Kurs nr. 1011356 Tid: Del 2: 10.-13. januar 2011 Sted: Rica

Detaljer

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Kva bør ein rådgivande ingeniør ha kunnskap

Detaljer

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING

Detaljer

Dimensjonering MEMO 65 Armering av TSS 20 FA

Dimensjonering MEMO 65 Armering av TSS 20 FA Dato: 10.04.2015 sss Side 1 av 9 INNHOLD DEL 1 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... 2 GENERELT... 2 STANDARDER... 2 KVALITETER... 3 DIMENSJONER OG TVERRSNITTSVERDIER... 3 Rør: CFRHS 40x40x4, L=215mm.

Detaljer

Dato: sss TSS 102. Siste rev.: sss ARMERING. ps DIMENSJONERING. Dok. nr.: ARMERING AV TSS 102

Dato: sss TSS 102. Siste rev.: sss ARMERING. ps DIMENSJONERING. Dok. nr.: ARMERING AV TSS 102 MEMO 60 Dato: 04.10.011 Sign.: sss TSS 10 Siste rev.: 0.05.016 Sign.: sss ARMERING Dok. nr.: K3-10/60 Kontr.: ps DIMENSJONERING ARMERING AV TSS 10 INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER...

Detaljer

NS 3516 Utførelse av trekonstruksjoner

NS 3516 Utførelse av trekonstruksjoner Standard Morgen, 26. mai 2016 NS 3516 Utførelse av trekonstruksjoner VIVIAN MELØYSUND Innhold Standard Norge Hvorfor har vi behov for en utførelsesstandard for trekonstruksjoner? Standardiseringsprosessen

Detaljer

Oktober Eurokoder OPPBYGNING OG HVORDAN GJØRES ENDRINGER VIVIAN MELØYSUND

Oktober Eurokoder OPPBYGNING OG HVORDAN GJØRES ENDRINGER VIVIAN MELØYSUND Oktober 2013 Eurokoder OPPBYGNING OG HVORDAN GJØRES ENDRINGER VIVIAN MELØYSUND Innhold Standard Norge Eurokoder Hvordan kan vi påvirke? - standardiseringsprosessen - nasjonalt - internasjonalt - eksempler

Detaljer

Brukonferansen Innføring av Eurokoder av Gunnar Egset, Johs. Holt as

Brukonferansen Innføring av Eurokoder av Gunnar Egset, Johs. Holt as Innføring av Eurokoder av Gunnar Egset, Johs. Holt as 08.11.2011 Innføring av Eurokoder Eurokodene ble offisielt innført 31 mars 2010. I 2010 og fram til ca sommeren 2011 er det relativt få bruer som er

Detaljer

Hvordan prosjektere for Jordskjelv?

Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Norsk Ståldag 2006 Øystein Løset Morten Rotheim, Contiga AS 1 Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Jordskjelv generelt Presentasjon av prosjektet: Realistisk dimensjonering

Detaljer

ARMERING AV TSS 20 FA

ARMERING AV TSS 20 FA MEMO 65 Dato: 04.10.2011 Sign.: sss TSS 20 FA Siste rev.: 20.05.2016 Sign.: sss ARMERING Dok. nr.: K3-10/60 Kontr.: ps DIMENSJONERING ARMERING AV TSS 20 FA INNHOLD DEL 1 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG

Detaljer

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Funksjonskrav Ytelser Tekniske løsninger Standard Risikoanalyse NS 3901,

Detaljer

NS-EN (7) 2011 13670: - 6. 7. 2011 - AF

NS-EN (7) 2011 13670: - 6. 7. 2011 - AF (7) Elementmontasje Kursdagene 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670: Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk 6. 7. januar 2011 Pål Jacob Gjerp - AF Gruppen Norge AS 1 Referanse

Detaljer

B O L I G P R O D U S E N T E N E

B O L I G P R O D U S E N T E N E B O L I G P R O D U S E N T E N E Standard Norge v/ Steinar Leivestad Deres ref. Deres brev av Vår ref. P. Jæger Dato 22.02.2011 Høringssvar fra Boligprodusentenes Forening til forslag til Norsk Standard

Detaljer

Kontroll av byggearbeider myndighetskrav og kontrollregime

Kontroll av byggearbeider myndighetskrav og kontrollregime Kontroll av byggearbeider myndighetskrav og regime Steinar Leivestad, Standards Norway 2011-01-06 SAK10 1-1 Formål, forskriften skal sikre godt forberedte søknader og hensiktsmessig oppgave- og ansvarsfordeling

Detaljer

NY EUROPEISK BETONGSTANDARD

NY EUROPEISK BETONGSTANDARD NY EUROPEISK BETONGSTANDARD 2 Innledning 3 Hva er nytt? Egenskapsdefinert betong / foreskreven betong Hvordan skal betongen spesifiseres? Trykkfasthetsklasser 4 Eksponeringsklasser 6 Bestandighetsklasser

Detaljer

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 7: Betongkonstruksjoner Thomas Reed Grunnlag for prosjektering Generell henvisning til NS-EN 1992-1-1 og NS-EN 1992-2. Konstruksjoner i vann > det vises til Norsk

Detaljer

(6) Detaljprosjektering

(6) Detaljprosjektering Lisbet Landfald, Kursdagene NTNU 10.-11. januar 2013 (6) Detaljprosjektering RELEVANTE EUROKODER Innhold Om standarder og standardisering Forankring i lov og forskrift Eurokodene et system av standarder

Detaljer

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Lover, forskrifter og standarder (1) Foreleser:

Detaljer

(A6) Betongproduksjon - tilleggskurs for produksjons- og kontrolleder

(A6) Betongproduksjon - tilleggskurs for produksjons- og kontrolleder (A6) Betongproduksjon - tilleggskurs for produksjons- og kontrolleder Kurs nr. 1211306 7. - 10. mai 2012 Quality Hotel 33 Østre Aker vei 33, Oslo Kurs nr. 1211306 Tid: 7. 10. mai 2012 Sted: Quality Hotel

Detaljer

Geometriske toleranser

Geometriske toleranser Geometriske toleranser (11) Kursdagene i Trondheim 2013 Steinar Helland 1 Behandles i NS-EN 13670 + NA Geometriske toleranser med betydning for sikkerhet (kapittel 10) Geometriske toleranser uten direkte

Detaljer

19.3.3 Strekkforankring av kamstål

19.3.3 Strekkforankring av kamstål 242 19.3.2.6 Armert betong Svært ofte vil senteravstander og kantavstander være så små at bruddkjeglene ikke gir nok utrivingskapasitet. Formlene her gir ingen addisjonseffekt av tilleggsarmering, så løsningen

Detaljer

BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING

BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING MEMO 732 Dato: 07.06.2012 Sign.: sss BWC 50-240 - SØYLER I FRONT INFESTING I STÅLSØYLE I VEGG, BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/32 Sign.: Kontr.: sss ps OG BALKONGARMERING

Detaljer

Ny norsk standard NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk

Ny norsk standard NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk Kursdagene NTNU 2011: 6. og 7. januar Ny norsk standard NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk (3) Sertifisering av varer og komponenter som inngår i bygget

Detaljer

HVORDAN BESKRIVE BETONGKONSTRUKSJONER RIKTIG KURSDAGENE /6/2012

HVORDAN BESKRIVE BETONGKONSTRUKSJONER RIKTIG KURSDAGENE /6/2012 HVORDAN BESKRIVE BETONGKONSTRUKSJONER RIKTIG KURSDAGENE 2012 Trondheim 5.-6. januar 2012 Harald Rosendahl, Dr techn. Olav Olsen Morten André B. Helland, Rambøll 1 EKSEMPLER PÅ PRODUKSJONSUNDERLAG Veiledning

Detaljer

D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE

D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE 96 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE Den prosjekterende har et klart ansvar for å beregne og konstruere bygningskonstruksjonene slik at offentlige krav til personsikkerhet

Detaljer

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 7: Betongkonstruksjoner Thomas Reed Generelt Hva er nytt? Generelt er det gjort en del omstruktureringer og omformuleringer med formål å gjøre kapittelet lettere

Detaljer

2 Normativt grunnlag for geoteknisk prosjektering

2 Normativt grunnlag for geoteknisk prosjektering Det skal graves ned til kote +39,70 for å etablere byggegrop for bygging av pumpestasjonen, det blir ca. 6 m gravedybde fra eksisterende terreng. Pumpestasjonens utvendige mål er ikke avklart i detalj.

Detaljer

SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING

SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING MEMO 711 Dato: 11.0.015 Sign.: sss SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.016 K5-10/711 Sign.: Kontr.: sss ps SØYLER I FRONT INNFESTING

Detaljer

Vedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1

Vedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1 Vedlegg 1.5 1 HVA ER FORSPENNING? SPENNARMERT BETONG/ Armert betong hvor all eller deler av armeringen av armeringen er forspent og dermed er gitt en strekktøyning i forhold til betongen. Kreftene som

Detaljer

Dokumentasjon av byggevarer

Dokumentasjon av byggevarer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Dokumentasjon av byggevarer Rolf Bergh-Christensen Overingeniør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BYGGEREGLER, BYGNINGSTEKNIKK, PRODUKTDOKUMENTASJON OG GODKJENNING AV FORETAK

Detaljer

Focus 2D Konstruksjon

Focus 2D Konstruksjon Prosjekt: betongtal Beregning utført 01.04.2009 14:49:48 Focus 2D Konstruksjon BEREGNING AV PLANE KONSTRUKSJONER NTNU Student 3. Klasse 2008 14:49:48-01.04.2009 Side:1 1. KONSTRUKSJONSMODELL OG LASTER

Detaljer

D12 SIKRING AV ARMERINGEN

D12 SIKRING AV ARMERINGEN D12 SIKRING AV ARMERINGEN 81 12.1 SIKRING AV ARMERINGSOVERDEKNING Som det fremgår av punkt 10.2 er en riktig armeringsoverdekning en av de viktigste faktorene for å sikre armerte betongkonstruksjoner den

Detaljer

(6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav

(6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav (6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav Kursdagene 2013 Kontroll ved prosjektering og utførelse av betongkonstruksjoner 8. 9. januar 2013 Pål Jacob Gjerp - AF Gruppen Norge

Detaljer

HRC-produkter og NS-EN 1992-1-1 (Eurokode 2)

HRC-produkter og NS-EN 1992-1-1 (Eurokode 2) HRC-produkter og NS-EN 1992-1-1 (Eurokode 2) HRC-produkter: T-hodet armering (HRC 100 Serie) T-hoder er en metode for å forankre armeringsstenger. HRC T-hodet armering forankrer armeringens fulle reelle

Detaljer

Ose Ingeniørkontor AS VARTDAL RINGMUR BEREKNINGSDOKUMENT. Marita Gjerde Ose Ingeniørkontor AS

Ose Ingeniørkontor AS VARTDAL RINGMUR BEREKNINGSDOKUMENT. Marita Gjerde Ose Ingeniørkontor AS Ose Ingeniørkontor AS VARTDAL RINGMUR BEREKNINGSDOKUMENT Marita Gjerde 01.02.2017 Ose Ingeniørkontor AS Innhald 1. GENERELL INFORMASJON OM PROSJEKTET:... 3 1.1 Orientering... 3 1.2 Prosjekterende og sidemannskontrollerende

Detaljer

Brannteknisk prosjektering og rådgivning

Brannteknisk prosjektering og rådgivning Brannteknisk prosjektering og rådgivning Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER 1 Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet Løpende

Detaljer

Kursdagane ved NTNU, januar 2011. Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar FORSKALING (6A) Magne Maage Skanska Norge AS.

Kursdagane ved NTNU, januar 2011. Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar FORSKALING (6A) Magne Maage Skanska Norge AS. Kursdagane ved NTNU, januar 2011 1 Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar FORSKALING (6A) Magne Maage Skanska Norge AS Sentrale begrep om forskaling frå Forskalingshandboka 2 Hud Kontakt med

Detaljer

168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll.

168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll. 168 C7 SØYLER Figur C 7.42. Komplett fagverksmodell ved konsoller. a) Sentrisk last over konsoll b) Eksentrisk last over konsoll Typiske prefabrikkerte søyler vil vanligvis ikke være maksimalt utnyttet

Detaljer

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Krav til kompetanse (3) Foreleser: Magne Maage

Detaljer

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS)

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS) Side 1 av 9 BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS) PKS 0: Orientering I påvente av at det utkommer harmoniserte europeiske standarder på armeringsområdet, har Kontrollrådet sett det som nødvendig

Detaljer

Prosjektering av trekonstruksjoner Trykk vinkelrett på fiberretning, en anbefaling

Prosjektering av trekonstruksjoner Trykk vinkelrett på fiberretning, en anbefaling 86 Prosjektering av trekonstruksjoner Trykk vinkelrett på fiberretning, en anbefaling Design of timber structures Compression perpendicular to the grain, a recommendation Sigurd Eide, Geir Glasø og Erik

Detaljer

Seismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet

Seismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet Seismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet Kristoffer Skau Støttekonstruksjoner Hva sier standarden? I hht. standaren kan det sees bort fra seismiske krefter for

Detaljer

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 8: Stålkonstruksjoner Kristian Berntsen Hva er nytt? Kapittelet er noe stokket om for å samsvare bedre med Eurokoden Mindre henvisninger til Eurokoden. Eurokodens

Detaljer

3T-MR - H over E1-32,8 kn 1. SiV - 5. btr - E2 Christiansen og Roberg AS BER

3T-MR - H over E1-32,8 kn 1. SiV - 5. btr - E2 Christiansen og Roberg AS BER 3T-MR - H40-1-2 over E1-32,8 kn 1 Dataprogram: E-BJELKE versjon 6.5 Laget av Sletten Byggdata Beregningene er basert på NS-EN 1992-1-1 og NS-EN 1990:2002 + NA:2008 Data er lagret på fil: G:\SiV 5 - E2

Detaljer

Forskning og Utvikling (FoU) utført av Esben Jonsson ET SAMMENDRAG

Forskning og Utvikling (FoU) utført av Esben Jonsson ET SAMMENDRAG Forskning og Utvikling (FoU) utført av Esben Jonsson ET SAMMENDRAG side 1 av 6 TYPE PROSJEKTER A. Bæreevnen til hulldekkeelementer B. Bæreevnen til betongkonsoller C. Utførelse og bæreevnen til nedgrav

Detaljer

Standardar og regelverk Produksjonsunderlaget

Standardar og regelverk Produksjonsunderlaget COWI Fredrikstad 3. desember 2015 Betongteknologi for rådgivarar Standardar og regelverk Produksjonsunderlaget (1) Magne Maage Samanheng mellom lover og standardar EUs byggevareforordning (EUs byggevaredirektiv)

Detaljer

Bærende og skillende bygningsdeler

Bærende og skillende bygningsdeler Clarion Hotel & Congress Trondheim 7. januar 2014 Brannsikre bygg (9) Detaljprosjektering Bærende og skillende bygningsdeler Del I: Generelt Del II: Mur og betong Del III: Tre Del I: Generelt Historien

Detaljer

Betongkonstruksjoner. 6. og 7. januar. Praktisk betongdimensjonering. Beskrivelse av hva produksjonsunderlaget skal inneholde

Betongkonstruksjoner. 6. og 7. januar. Praktisk betongdimensjonering. Beskrivelse av hva produksjonsunderlaget skal inneholde Skriv inn formel her. 6. og 7. januar Praktisk betongdimensjonering (11) Beskrivelse av hva produksjonsunderlaget skal inneholde Betongkonstruksjoner Beskrivelse av hva produksjonsunderlaget skal inneholde

Detaljer

TEKNOLOGIDAGENE 2011

TEKNOLOGIDAGENE 2011 TEKNOLOGIDAGENE 2011 BETONG FOR BRU OG TUNNEL Import og bruk av byggematerialer fra utlandet regler og sertifisering Jan Karlsen/Kontrollrådet www.kontrollbetong.no Kvalitetssikring gjennom 40 år Dokumentasjon

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL MEMO 74a Dato: 09.03.0 Sign.: sss BWC 80-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 8.05.06 K5-0/3 Sign.: Kontr.: sss ps EKSEMPEL INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER

Detaljer

SINTEF Byggforsk bekrefter at. HRC 700 forankringssystem

SINTEF Byggforsk bekrefter at. HRC 700 forankringssystem SINTEF Certification Nr. 20072 Utstedt: 26.11.2010 Revidert: Gyldig til: 26.11.2015 Side: 1 av 5 SINTEF Byggforsk bekrefter at HRC 700 forankringssystem tilfredsstiller krav til produktdokumentasjon gitt

Detaljer

Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI

Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI Forankring av antennemast Tore Valstad NGI 40 Antennemast på 3960 berggrunn 1400 1400 1400 2800 0 40 Antennemast på 3960 jordgrunn 1400 1400 1400 2800 0 BRUDD I KRAFTLINJEMAT BRUDD I KRAFTLINJEMAT FUNDAMENTERING

Detaljer

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 26 Innstøpningsgods av ubrennbart materiale kan benyttes i steget, forutsatt at avstanden mellom innstøpningsgods og armeringen ikke er mindre enn krav til armeringsdybde. Innstøpningsgods og sveiseplater

Detaljer

Kursdagene NTNU: Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning.. 03.-04.01.08 Tekna/TFS og forfatter. Faglige standarder og felles begrepsapparat

Kursdagene NTNU: Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning.. 03.-04.01.08 Tekna/TFS og forfatter. Faglige standarder og felles begrepsapparat Faglige standarder og felles begrepsapparat Viktig for utvikling av fagkompetanse og kvalitetskrav på tvers av landegrensene Fagdager ved NTNU, 2008-01-04 Jack Grimsrud, Standard Norge Standard Norge Privat

Detaljer

(A6) Betongproduksjon - tilleggskurs for produksjons- og kontrolleder

(A6) Betongproduksjon - tilleggskurs for produksjons- og kontrolleder (A6) Betongproduksjon - tilleggskurs for produksjons- og kontrolleder Kurs nr. 1311306 27. - 30. mai 2013 Quality Hotel 33 Østre Aker vei 33, Oslo Kurs nr.: 1311306 Tid: 27. 30. mai 2013 Sted: Quality

Detaljer

Denne rapporten danner grunnlag for prosjektering av alle bærende konstruksjoner. Den omhandler både myndighetskrav og spesifikke prosjektkrav.

Denne rapporten danner grunnlag for prosjektering av alle bærende konstruksjoner. Den omhandler både myndighetskrav og spesifikke prosjektkrav. 613255-RIB-R-001 Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Os Brannstasjon Bærende konstruksjoner Forutsetninger for RIB Os Kommune Dato: 28 april 2011 Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 613255 / RIB-R-001

Detaljer

Prosjektering av trekonstruksjoner Trykk vinkelrett på fiberretning, en anbefaling

Prosjektering av trekonstruksjoner Trykk vinkelrett på fiberretning, en anbefaling 86 Prosjektering av trekonstruksjoner Trykk vinkelrett på fiberretning, en anbefaling Design of timber structures Compression perpendicular to the grain, a recommendation Sigurd Eide, Geir Glasø og Erik

Detaljer

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Bestandighet, krav til betongen og eigenskapar

Detaljer

5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter

5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter 80 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER V (kn) og M (knm) 500 0 500 1000 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 x (m) 1500 Snitt 4 (33,7 m < x < 50,8 m): F y = 0; det vil si: V f + h fy x H y2 H y5 H y4 = 0 V f = 10,1 x

Detaljer

BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING

BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING MEMO 722b Dato: 09.03.2011 Sign.: sss BWC 40-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/10 Sign.: Kontr.: sss ps OG BALKONGARMERING

Detaljer

C2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71

C2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71 32 C2 BJELKER 2.1.3 Dimensjonering for skjærkraft For å sikre bestandigheten bør spenningen f yd i armeringen ved ut - sparinger begrenses i henhold til tabell C 6.5. Små utsparinger Når utsparingen Ø

Detaljer

B19 FORANKRING AV STÅL 297

B19 FORANKRING AV STÅL 297 B19 FORANKRING AV STÅL 297 19.11 FORANKRING AV ARMERING I denne sammenhengen betyr «armering» kamstål B500NC som støpes inn i elementer eller støpes inn i fuger på byggeplass. Sveising eller liming av

Detaljer

(U4) Utførelse av spennarmeringsarbeider for produksjonsleder, kontrolleder og formann

(U4) Utførelse av spennarmeringsarbeider for produksjonsleder, kontrolleder og formann Kursnr 1111101 Tid: 31.01-02.02 2011 Sted: Vinger hotell, Kongsvinger Forelesere og komité: Sivilingeniør Teknologiavdelingen Teknisk sjef Sivilingeniør Bruseksjonen Sivilingeniør Lars Narvestad, Dr. ing

Detaljer

C12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6.

C12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6. 248 C12 HULLDEKKER Det er som regel bare vridningsforbindelser som kan kreve så store strekk-krefter som N maks2, se figur C 12.9.a. Dersom forbindelsen skal overføre skjærkrefter mellom hulldekke og vegg

Detaljer

Spennsystemets komponenter

Spennsystemets komponenter Spennsystemets komponenter 1) Generelt 2) Material: tau, tråd og stang (Kullfiber) 3) Kabelrør: Stål, plast 4) Nipler, lufteslanger 5) Forankringer, aktive, passive 6) Skjøtekoblinger 7) Anker, kiler European

Detaljer

122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER

122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER 122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER Tabell C 6.1. Senteravstand på festemidler som gir kapasitet 20 kn/m. Kamstål (bind B, tabell B 19.11.2) B500NC Ø (mm): 8 10 12 16 20 25 N Rd,s = f yd A s (kn): 22

Detaljer

Nåværende EU-rett Dir 96/3/EC

Nåværende EU-rett Dir 96/3/EC Article 1 Derogation By way of derogation to point 4 of Chapter IV of Annex II to Regulation EC (No) 852/2004, liquid oils or fats which are intended for or likely to be used for human consumption ('oils

Detaljer

BETONGBOLTER HPM / PPM

BETONGBOLTER HPM / PPM norge as BETONGBOLTER HPM / PPM www.peikko.no www.peikko.com Betongbolter INNHOLD 1 Boltenes funksjonsprinsipp...side 3 2 Konstruksjon HPM-forankringsbolter...side 3 PPM-fundamentbolter...side 4 3 Tilvirkning

Detaljer

BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører

BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører BUBBLEDECK Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer Veileder for Rådgivende ingeniører 2009 Veileder for Rådgivende ingeniører Denne publikasjon er en uavhengig veileder for

Detaljer