Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget"

Transkript

1 Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget januar 2012 NTNU Lover, forskrifter og standarder (1) Foreleser: Steinar Leivestad Standard Norge Ettertrykk er kun tillatt etter avtale med forfatteren eller Norsk Betongforening

2 Myndighetenes krav knyttet til og utførelse av byggearbeider og forholdet til bruk av Norsk Standard og regimet klasser Steinar Leivestad, Standards Norway /05 Lov, forskrifter og standarder Plan og bygningsloven pbl Forskrift om saksbehandling SAK 10 Veiledning Akseptert måte å oppfylle forskriftenes krav NS-EN underliggende standarder prns 8450 (på vent) Teknisk forskrift TEK 10 Veiledning 1

3 SAK Formål, forskriften skal sikre godt forberedte søknader og hensiktsmessig oppgave- og ansvarsfordeling effektiv og forsvarlig saksbehandling av byggesaker for å ivareta samfunnsmessige hensyn, herunder god kvalitet i byggverk at foretak som opptrer som ansvarlig søker, prosjekterende, utførende eller erende, har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å ivareta kravene gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven at uavhengig planlegges, gjennomføres og dokumenteres slik at krav til tiltaket som følger av tillatelser eller bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, er oppfylt at det føres effektivt og systematisk tilsyn med at tiltak gjennomføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven at det reageres mot brudd på bestemmelser gitt i eller med hjemmel i planog bygningsloven, og at reglene om ileggelse av overtredelsesgebyr praktiseres forsvarlig og ensartet. Myndighetskrav Egen er ikke lenger eget ansvarsområde, det er en del av kvalitetssikringen og intern Obligatorisk uavhengig innenfor objektive kriterier; konstruksjonssikkerhet, brann, bygningsfysikk og våtrom En viss adgang for kommunene til å kreve i tillegg Krav om foretak med obligatorisk sentral godkjenning (for uavhengig / 3. parts) Fleksibilitet i gjennomføringen, kan tilpasses Senere ikrafttreden for de obligatoriske kravene enn for resten av regelverket, 1. juli

4 SAK 10 Kapittel 5. Søknad og dokumentasjon 5-3. Gjennomføringsplan Søker skal utarbeide gjennomføringsplan for søknadspliktige tiltak der det er krav om ansvarlig foretak. I den grad det er relevant for tiltaket skal gjennomføringsplanen inneholde oversikt over ansvarsområder inndelt i godkjenningsområder og etter tiltaksklasser, områder, ansvarlige foretak og gjennomføring av oppgavene. Oversikt over inndelingen i ansvarsområder skal følge av gjennomføringsplan i tillegg til de enkelte ansvarsrettssøknader. Der det er manglende samsvar mellom ansvarsinndelingen i gjennomføringsplanen og de enkelte søknader om ansvarsrett, går søknadene om ansvarsrett foran. Ansvarlige foretak skal bistå søker med nødvendig dokumentasjon for utarbeidelse, oppdatering og sluttføring av gjennomføringsplanen. Gjennomføringsplan skal være oppdatert på grunnlag av samsvarserklæringer fra de ansvarlige for prosjektering og utførelse, og erklæringer og sluttrapport fra de erende. Gjennomføringsplanen skal signeres av søker og sendes kommunen når det søkes om rammetillatelse, igangsettingstillatelse, endringstillatelse, særskilte ansvarsretter, midlertidig brukstillatelse og ferdigattest. Ved tilsyn kan kommunen kreve innsyn i grunnlagsmaterialet for gjennomføringsplanen, herunder planlegging av, erklæringer, samsvarserklæringer og avviksbehandling. Ved søknad om ferdigattest skal gjennomføringsplanen vise at tiltaket er fullført og at en er fullført. Sluttført og signert gjennomføringsplan er grunnlag for ferdigattest. Ved søknad om midlertidig brukstillatelse skal gjennomføringsplanen vise gjenstående arbeid og, og tidsplan for ferdigstillelse Dokumentasjon som skal foreligge i tiltaket Dokumentasjon som viser oppfyllelse av krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven skal foreligge i tiltaket og være kjent for den ansvarlige i den grad de er relevante for foretakets oppgaver. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig ved tilsyn. Dokumentasjon skal være på norsk eller et annet skandinavisk språk. Dette gjelder blant annet a) tillatelsen b) tegningsmateriale og annet produksjonsunderlag c) samsvarserklæringer og erklæringer d) dokumentasjon for driftsfasen, jf. byggteknisk forskrift kapittel 4 e) dokumentasjon for oppfyllelsen av byggteknisk forskrift kapittel 2 og 3-1 tredje ledd f) dokumentasjon for oppfyllelse av systemkrav som nevnt i 10-2 g) kopi av søknad med tiltakshavers signatur ved bruk av elektronisk søknad, jf. 5-1 andre ledd h) avfallsplan, dokumentasjon på faktisk disponering av avfallet og miljøsaneringsbeskrivelse, jf. byggteknisk forskrift 9-6, 9-7 og

5 11-1. Kvalifikasjonskrav I søknad om sentral og lokal godkjenning for ansvarsrett skal foretaket dokumentere at det har samlede kvalifikasjoner som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet.., herunder at det benyttes nødvendige og relevante faglige kvalifikasjoner for å sikre at arbeid innenfor det omsøkte godkjenningsområdet ivaretas Krav til praksis for de enkelte funksjonene Foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig utførende må kunne dokumentere at det har personell med relevant praksis fra utførelse innen eget fagområde. Foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig erende må kunne dokumentere at det har personell med relevant praksis fra det omsøkte området, dvs. hhv. prosjektering og/eller utførelse i tillegg til Vurdering av utdanning og praksis Ved søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett skal det legges vekt på en vurdering av om foretakets kvalifikasjoner med hensyn til utdanning og praksis fremstår som relevante for det omsøkte godkjenningsområdet. Ved søknad om sentral og lokal godkjenning for ansvarsrett skal det ved vurdering av relevant praksis legges vekt på om foretakets praksis er oppdatert, praksisens varighet, tilknytning til godkjenningsområdet og om praksis har vært gjennomført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. Utdanning og praksis fra annen EØS-stat skal aksepteres på lik linje med norsk. SAK 10 Kapittel 10. Krav til foretakenes system System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner Foretak som søker godkjenning for ansvarsrett skal ha et system som sikrer etterlevelse av krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. Systemet skal i innhold og omfang være tilpasset foretaket og tilhørende godkjenningsområde. Ved lokal godkjenning for ansvarsrett skal systemet være tilpasset ansvarsområdet. Av systemet skal følgende fremgå: a) Organisasjonsplan, jf. 1-2 første ledd bokstav e b) Hvordan andre foretak som foretaket knytter til seg, styres c) Hvordan foretaket ivaretar de plikter og oppgaver som følger av foretakets ansvar og funksjon, jf. kap. 12 d) Hvordan foretaket identifiserer, ivaretar, herunder verifiserer, og dokumenterer oppfyllelse av relevante krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven som gjelder for foretakets godkjenningsområde, jf. 1-2 bokstav c, og ved lokal godkjenning ansvarsområde, for å sikre at alle relevante krav og vilkår oppfylles i tiltaket e) Rutiner for å sikre at foretaket har nødvendige og oppdaterte kunnskaper om krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven som er relevante for foretakets godkjenningsområde f) Rutiner for å identifisere, behandle og lukke avvik, herunder hindre gjentagelse av avvik, fra krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven g) Rutiner for hvordan foretaket ivaretar registrering, versjonshåndtering, videreformidling og oppbevaring av dokumentasjon som viser at krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven er oppfylt. Foretaket skal ha rutiner for å sikre jevnlig gjennomgang og oppdatering av systemet. 4

6 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-6 har ansvarlig utførende ansvar for a) at utførelsen er kvalitetssikret og i samsvar med produksjonsunderlaget, og. b) at tiltaket plasseres korrekt i henhold til situasjonsplanen c) at det foreligger produktdokumentasjon der utførende står for valg av produkt og at anvisninger for innbygging, montasje mv. for produkter foreligger og følges d) å bidra til og følge opp avfallsplan, gjennomføre miljøsanering. e) å gjennomføre prosjekterte sikringstiltak,. f) å koordinere grensesnitt mot andre ansvarlig utførende g) å melde fra til ansvarlig søker der utførende oppdager at prosjekteringen er mangelfull, motstridende eller feilaktig etter krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven h) å levere grunnlag for gjennomføringsplan for sin del av tiltaket, samt å tilrettelegge for eventuell innenfor sitt ansvarsområde, herunder utarbeide samsvarserklæring ved avsluttet utførelse, og foreslå for ansvarlig søker tidspunkt for ferdigstillelse av gjenstående arbeider som grunnlag for søknad om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse i) underleverandør uten egen ansvarsrett, jf tredje ledd j) å melde fra til ansvarlig søker om endringer som kan medføre søknadsplikt k) å utarbeide eller sørge for at det fremskaffes dokumentasjon Ansvarlig erendes ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-7 har ansvarlig erende ansvar for a) å planlegge og gjennomføre, samt foreta slutt b) å levere grunnlag for gjennomføringsplan innenfor sitt ansvarsområde, herunder utarbeide sluttrapport og erklæring ved avsluttet som viser hva som er ert, hvilke avvik som er avdekket og hvordan avvikene er behandlet c) å ere at tiltaket er i overensstemmelse med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, og melde fra til de aktuelle ansvarlige foretak om avvik som avdekkes d) å påse at avvik blir lukket, melde fra til ansvarlig søker om avvik som ikke blir lukket av det ansvarlige foretak, og melde fra til kommunen dersom avvik ikke blir lukket i tiltaket e) å koordinere grensesnitt mot andre ansvarlig erende, og bidra til å koordinere en der det er flere ansvarlig erende f) underleverandør uten egen ansvarsrett, jf tredje ledd. 5

7 Sentral godkjenning for ansvarsrett Prosjekterende (tiltaksklasse 1-3) Overordnet ansvar for prosjektering (bygning, anlegg eller konstruksjon, tekniske installasjoner) Arkitektur Uteareler og landskapsutforming Oppmålingsteknisk prosjektering Brannkonsept Geoteknikk Konstruksjonssikkerhet Bygningsfysikk Sanitær- varme- og slukkeinstallasjoner Ventilasjons- og klimainstallasjoner Vannforsynings-, avløps- og fjernvarmeanlegg Løfteinnretninger Lydforhold og vibrasjoner Miljøsanering Sentral godkjenning for ansvarsrett - Utførende (tiltaksklasse 1-3) Overordnet ansvar for utførelse (bygning, anlegg eller konstruksjon, tekniske installasjoner) Innmåling og utstikking av tiltak Grunnarbeid og landskapsutforming Plasstøpte betongkonstruksjoner Tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner Murarbeid Montering av bærende metall- og betongkonstruksjoner Montering av glasskonstruksjoner og fasadekledning Taktekkingsarbeid Arbeid på bevaringsverdige byggverk Installasjon av brannalarm, nødlys og ledesystem Sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner Ventilasjon- og klimainstallasjoner Løfteinnretninger Riving og miljøsanering 6

8 Sentral godkjenning for ansvarsrett Uavhengig erende (tiltaksklasse 1-3) Kan gis for følgende områder: Overordnet ansvar for Våtrom (i boliger) Lufttetthet (i nye boliger) Bygningsfysikk (i tiltaksklasse 2 og 3) Konstruksjonssikkerhet (i tiltaksklasse 2 og 3) Geoteknikk (i tiltaksklasse 2 og 3) Brannsikkerhet (i tiltaksklasse 2 og 3) Dette er endring som trådte i kraft , tidligere var det samme klasser som for ansvarsrett for prosjektering og utførelse Obligatoriske krav om uavhengig I tillegg til uavhengig etter første ledd skal det også gjennomføres uavhengig i samsvar med 14-7 for følgende oppgaver i tiltaksklasse 2 og 3: a) Bygningsfysikk, hvor kravet for prosjektering begrenses til energieffektivitet og detaljprosjektering av lufttetthet og fuktsikring i yttervegger, tak og terrasser, og kravet for utførelse begrenses til byggfukt, lufttetthet og ventilasjon, og at dette er gjennomført og dokumentert som prosjektert b) Konstruksjonssikkerhet, hvor kravet for prosjektering begrenses til risiko for sammenbrudd i hovedbæresystem, herunder prosjekteringsgrunnlaget, lastantakelser, stabilitet og materialegenskaper, og kravet for utførelse begrenses til at hovedbæresystem er gjennomført og dokumentert som prosjektert, herunder at valgte materialer har egenskaper som bestemt i prosjekteringen c) Geoteknikk, hvor kravet for prosjektering begrenses til av at det er gjort kvalifisert undersøkelse for å bestemme geoteknisk kategori og fastsettelse av pålitelighetsklasse, og kravet for utførelse begrenses til at geotekniske oppgaver er gjennomført og dokumentert som prosjektert, herunder at de er fulgt opp og rapportert slik som anvist av prosjekterende d) Brannsikkerhet, hvor kravet begrenses til prosjektering av brannsikkerhetsstrategi/konsept. 7

9 14-7. Gjennomføring av uavhengig i tiltaksklasse 2 og 3 I av utførelse skal det eres a) at ansvarlig utførendes styringssystem inneholder rutiner for kvalitetssikring av arbeidet som skal utføres innenfor området i henhold til relevante krav i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, og at rutinene og kravene er fulgt og dokumentert b) at kvalitetssikringen er gjennomført og dokumentert i samsvar med styringssystemet og relevante krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven b) at produksjonsunderlaget er tilgjengelig på byggeplassen og at tiltaket blir utført i henhold til produksjonsunderlaget c) at nødvendig produktdokumentasjon er tilgjengelig, og at produktene brukes i samsvar med forutsetningene. [NB dette gjelder også oppfyllelse av nasjonale krav ved import] Kontrollen av prosjekteringen etter tredje ledd bokstav b og c og utførelsen etter fjerde ledd bokstav b, skal tilpasses den dokumenterte kvalitetssikringen. Ved godt gjennomført og dokumentert kvalitetssikring, kan en av prosjekteringen og utførelsen forenkles. Endringer påhøring Slutt Ansvarlig erende skal ved slutt vise at områdene i tiltaket oppfyller krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. Ansvarlig erende skal påse at en er dokumentert, at alle avvik er bekreftet lukket, og at dette er meldt til ansvarlig søker som grunnlag for sluttføring av gjennomføringsplanen. Ansvarlig erende skal dokumentere at en er utført tilfredsstillende ved en sluttrapport som vedlegg til erklæringer. Sluttrapporten for en skal inneholde en oppsummering av arbeidet med en kort beskrivelse av hva som er ert, hvilke avvik som er funnet og at disse er lukket. Rapporten skal sendes til ansvarlig søker. Hvis tiltaket ikke har ansvarlig søker, skal rapporten sendes til tiltakshaver. Dette er ikke et eget stunt, men en ment som en oppsummering av status. 8

10 14-1. Krav til uavhengighet for erende foretak Kontrollerende foretak skal være en annen juridisk enhet enn det foretaket som utfører arbeid som eres. Kontrollerende foretak skal ikke ha personlig eller økonomisk tilknytning som kan påvirke en. Dette skal bekreftes i ansvarsrettssøknaden, og gjelder både i forhold til tiltakshaver og foretak som prosjekterer eller utfører arbeidet som skal eres. [høring endringsforslag] Der det er tvil om tilknytningen kan påvirke en, skal det beskrives i ansvarsrettssøknaden, og kommunen skal avgjøre om ansvarsrett kan gis. Kommunen skal avslå søknad om ansvarsrett dersom den finner at det er så sterk tilknytning at det kan påvirke en, eller at uavhengigheten på andre måter ikke er tilstrekkelig. Det er altså ikke krav om uavhengighet i forhold til byggherre, i byggherrens regi kan under visse betingelser fylle betingelsene for uavhengig. KRD - merknad til høring av endringsforslag Tiltakshaver har kontraktsansvaret, og forholdet mellom tiltakshaver og erende er dermed noe annet enn forholdet mellom erende og de prosjekterende og utførende. I utkast til ny norsk standard NS 8450 Kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider opereres det med byggherre i tillegg til uavhengig. Byggherre er byggherrens med krav som ikke er lovpålagt, og forutsetter at byggherren/tiltakshaveren engasjerer foretak av arbeid som ikke er obligatoriske områder etter SAK eller som er krevd av kommunen etter Det er naturlig å se disse to ene, uavhengig og byggherre i sammenheng. Det må forutsettes at tiltakshaver har en egen interesse i at en foretas på en kvalifisert måte, og det er lite hensiktsmessig at foretaket i én sammenheng (privatrettslig) har et kontraktsmessig nært forhold til tiltakshaver, og i en annen sammenheng (offentligrettslig) skal være uavhengig. Det vil uansett være vanskelig å dokumentere uavhengighet i forhold til tiltakshaver når det er denne som betaler. Det vil også være vanskelig å forby rammeavtaler eller annen tilknytning mellom foretak og tiltakshaver. Det viktigste er uansett at foretaket er uavhengig i forhold til det arbeidet som utføres. 9

11 Teknisk forskrift, (TEK10) Konstruksjonssikkerhet Materialer og produkter i byggverk skal ha slike egenskaper Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det opnås Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet, herunder grunnforhold og sikringstiltak under utførelse og i endelig tilstand, kan oppfylles ved prosjektering av konstruksjoner etter Norsk Standard NS-EN 1990 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner og underliggende standarder i serien NS-EN 1991 til NS- EN 1999, med tilhørende nasjonale tillegg. Byggesaksforskriften (SAK10) 14-2 Obligatoriske krav om uavhengig I tillegg til uavhengig etter første ledd skal det også gjennomføres uavhengig i samsvar med 14-7 for følgende oppgaver i tiltaksklasse 2 og 3: a) Bygningsfysikk, hvor kravet b) Konstruksjonssikkerhet, hvor kravet c) Geoteknikk, hvor kravet. d) Brannsikkerhet, hvor kravet.. Når prosjektering, utførelse og kvalitetssikring er gjennomført i samsvar med relevant, gjeldende Norsk Standard med anvisninger, eller likeverdig europeisk standard, begrenses kravet til [uavhengig] av at standardens anvisninger for utvidet er fulgt. 10

12 In the Deck mating situation for the Statfjord C concrete platform (back ground picture, concrete Condeep structure is submerged to 6m freeboard, having full characteristic loads governing design of all wall thicknesses of cells and domes etc. with, γf = 1,2, γc = 1,25, γs = 1,15 ) Adequate safety was obtained by Adequately precise prediction models for: Loads, Load effects Resistance models This was achieved by use of best practice and up to date standards And Adequate confidence that design is actually correct Achieved by extensive control/verification by designer and client Adequate confidence that execution is actually correct Achieved by extensive control/inspection by contractor and client and All Achieved by having personnel with adequate qualifications and experience in all positions Allerede siden Hammurabi har sikkerhet av byggearbeider og da også vært viktig. Skal en ordning ha aksept må den som erer ha anerkjennelse i kraft av: - sin kompetanse og - sin adferd Man må vite hvorfor ikke bare at 11

13 Kontrollstandardene har to hovedområder KONTROLLBEHOV Der benyttes for å sikre oppfyllelse av krav uavhengig av opphavet til kravet, lov, naturlov, forskrift, kontrakt, god håndtverksskikk osv. å skille rett fra galt Konstruksjonssikkerhet Eurokoder og underliggende standarder for produkter og utførelse av bærende konstruksjoner i betong, stål, Tre, mur, aluminium, jord og berg SN/K 064 Øvrige områder Brann, bygningsfysikk, lyd, osv. alle områder der inngår som del av kvalitetssystemene SN/K 516 System of European standards for WORKS Grensesnitt -samfunn -prosjekt Eurocode Actions on structures TC250/SC1 Societal expectations + National legislation Eurocode Basis of structural design TC250 Eurocode Design of concrete structures TC250/SC2 EN Execution of concrete structures TC104/SC2 This figure is drawn to illustrate the situation for Concrete Works, similar figures could be drawn for Steel structures Composite steel/concrete Aluminum structures While not for Timber structures Masonry structures As these are not having satisfactory standards for the Execution of the Works. EN Concrete TC104/SC1 ISO 6934 or ETA Tendons & PT kits EN reinforcement EN xx or ETA Prefabricated elements TC229 Product and testing standards TC104/SCs and WGs Product and testing standards Product and testing standards Product and testing standards 12

14 We do not only need adequately precise design and construction methods, we need design and execution without flaws, and standards to provide for that. Works need coordinated standards Standards used by main contractor and sub-contractors must build on same principles and management requirements Main contract EN (ISO 22966) Execution Class QA-Managem Subcontract Special Geotechnical Works Subcontract Reinforcement works Subcontract Concrete works Subcontract Prestressing works 13

15 There are three main pillars DESIGN Eurocodes provide potentially safe design, if only it is without flaws... EXECUTION EN and EN 1090 provide potentially safe execution, if only it is without flaws QUALITY MANAGEMENT ISO 9000/9001 common for bakers, hairdressers, designers and contractors provides adequate quality management if only content is appropriate. There must be adequate procedures relevant to the work i.e. design, execution of concrete, steel etc. This is a task for the EUROCODES to ensure. I disse standardene benyttes i betydningen; tiltak for å bekrefte at produkter, prosjektering eller utført arbeid er i samsvar med forutsetningene Kontroll er et sentralt element i kvalitetssikring For konstruksjonssikkerhet For alle andre forhold i et byggeprosjekt Omfatter Inspeksjon Verifikasjon Validering Gjennomgang 14

16 Konstruksjonssikkerhet Pålitelighetskomiteen SN/K 064 Kvalitetssikringsregime Defineres i Eurokode NS-EN 1990/NA Gjennomføringsregime Prosjektering beskrevet i NS-EN 1990/NA Utførelse beskrevet i utførelsesstandarder, NS-EN Stålkonstruksjoner og NS-EN13670 Betongkonstruksjoner Spesifikasjonsmåte Prosjektbeskrivelsen Poster i NS 3420 Standards as means of demonstrating compliance with reliability requirements Interface Society / construction project Eurocode Actions on structures TC250/SC1 Societal expectations + National legislation Eurocode Basis of structural design TC250 Eurocode Design of concrete structures TC250/SC2 EN Execution of concrete structures TC104/SC2 For a construction project use of Eurocodes with the underlying standards for execution and materials provide confirmation at the interface to society that structures are safe, assuming design and execution are without flaws. EN Concrete TC104/SC1 ISO 6934 or ETA Tendons & PT kits EN reinforcement EN xx or ETA Prefabricated elements TC229 Product and testing standards TC104/SCs and WGs Product and testing standards Product and testing standards Product and testing standards 15

17 Structural failures are due to a set of reasons: risk inherent in our design procedures (β s) errors in design errors in execution errors in use acts of God Society have no acceptance or forgiveness for the first four, hardly even the last Failures are normally due to a combination of errors, hardly ever only the first Target β -values are low, real values are ~ok! Sviktsannsynlighet er tilstrekkelig lav når (R F)/ σz βreq Z = ( R 2 + F 2 ) 1/2 d Z Z Z F F Z R R R motstand/styrke F påkjenning/ lastvirkning Z = R - F σr standardavvik motstand σf standardavvik lastvirkning β sikkerhets-index p f r, f, z 16

18 When designing steel structures according to EN [10] for buckling of slender compression members in combined compression and bending you need the interaction factor k yy, for calculating expression (6.61) N Ed N y M1 Rk k yy M y,ed LT M M y,rk M1 y,ed k yz M z,ed M M z,rk M1 z,ed 1 for buckling around the y-y axis, in the for a plastic design according to method 1 you need to calculate the following expressions given in Annex A and shown in figure 5; Calculate k yy = and with 1,6 W 2 1, el, y C yy 1 wy 1 2 Cmy max Cmy max npl blt wy w y Wpl, y and with b LT C my C 0,5 a LT mlt y N 1 N 2 0 LT cr,y with Figure 5 The interaction factor k yy for use in expression (6.61) Ed M 1 C yy y, Ed M pl, y, Rd M M z, Ed pl, z, Rd y NEd 1 N N 1 y N cr,y cr,y WHAT IS PROBABILITY OF AN ERROR AND WHAT HAPPENS TO β (10-6 ) IF CALCULATION IS ERRONEOUS???? Ed We have the building blocks for a reliability management system, but we have nowhere established a coherent system, nor invited the member states to do so, this is area of Member State competence FROM EN 1990 Annex B EN 1090 EN CC1 RC1 DSL1 IL1 EXC1 CC2 RC2 DSL2 IL2 EXC2 CC3 RC3 DSL3 IL3 EXC3 17

19 The control pyramid in a project Simplistic based on EN 1990 Annex B building blocks CC3/RC3 INDEPENDENT DSL3 / IL3 CC2/RC2 INTERNAL SYSTEMATIC DSL2 / IL2 CC1/RC1 SELF DSL1 CHECKING IL1 Quality in a project should come from below, as good work from the very start. Kontroll er innenfor systemet av standarder et hjelpemiddel for å sikre at ting blir riktig, i byggemyndighetenes system er uavhengig primært en metode for å bekrefte at ting er riktig, der systemet standardene gir er et WPC (Works Production Control) system som avgjør nødvendig omfang for den uavhengige en. Kontrollklasse/Utførelsesklasse 3 [CC3/RC3 + spesiell teknologi] Byggherrens kvalitetssystem [2. og 3. parts] Uavhengig /tredjeparts Utvidet / andreparts Kontrollklasse/Utførelsesklasse 2 [CC2/RC2] Foretakets interne kvalitetssystem INTERNAL DSL2 Kontrollklasse/Utførelsesklasse 1 [CC1/RC1] Foretakets interne kvalitetssystem INDEPENDENT DSL3 / IL3 SYSTEMATIC IL2 Grensesnitt mellom prosjekt og byggemyndighet for tilsyn uavhengig SELF DSL1 CHECKING / IL1 Kvalitet i et prosjekt skal komme nedenfra gjennom godt faglig arbeid allerede i utgangspunktet, ikke som korrektiv ovenfra. 18

20 prns 8450 Tabell 2 Kontrollformer Kontrollform Beskrivelse Intern Egen Kontroll av eget arbeid utført av den enkelte som utfører, eventuelt bidrar til, et arbeid. Intern systematisk Fag Innen foretaket Kontroll av den faglige utførelsen av arbeidet, utført av kvalifisert personell som ikke har vært direkte involvert i arbeidet som eres. Kontroll etter faste Grensesnitt Kontroll for å få bekreftet at de valgte løsninger er akseptable systematiske Innen foretaket sett i sammenheng med de andres løsninger der det foreligger rutiner grensesnitt mot andre fag eller aktører utført av peronell (1.parts) involvert i arbeidet som eres. Ekstern Kontroll i byggherrens regi Byggherre (2.parts) Uavhengig (2.- eller 3.parts) Tverrfaglig Innen prosjektgruppe Kontroll utført av representanter for alle fagområder som er relevante i forhold til det arbeidet som skal eres for å sikre at alle løsninger hver for seg og til sammen er tilfredsstillende. Der flere foretak er involvert i en prosjekteringsgruppe eller et arbeidsfellesskap, skal tverrfaglig gjennomføres i prosjektregi, koordinert av prosjektledelsen. Kontroll utført av byggherrens eget fagpersonale eller med andre aktører/foretak som del av byggherrens prosjekt- og byggeledelse. Der aktørene har ansvarsrett for uavhengig fyller denne en også forutsetningene til uavhengig. a Kontroll utført av uavhengig foretak med ansvarsrett for uavhengig, for å oppfylle byggeforskriftens krav til obligatorisk uavhengig. a Der det utførende foretaket også er byggherre eller del av samme konsern forutsettes det, for å skape den nødvendige avstand, at byggherreen ikke utføres av byggherren selv. Kontrollen skal da forestås av ett eller flere av byggherren særskilt engasjerte foretak med ansvarsrett for uavhengig for at en skal ansees å fylle forutsetningene til uavhengig. Resultatet av en rapporteres imidlertid til byggherren på vanlig måte. Intern Ekstern prns 8450 Tabell V1 Kontrollformer og hensikt Kontrollform Hensikt Egen Hensikten er at foretaket skal få bekreftet at løsningen/utførelsen er tilfredsstillende sett med øynene til den som utførte arbeidet Fag Grensesnitt Tverrfaglig Byggherre Uavhengig Hensikten er at foretaket skal forsikre seg om at løsningene/utførelsen er tilfredsstillende sett med en annen fagpersons øyne Hensikten er at foretaket skal forsikre seg om at egne løsninger/ egen utførelse er tilfredsstillende sett i sammenheng med andre fagområders løsninger/utførelse Hensikten er at de involverte foretakene skal forsikre seg om at løsninger / utførelse hver for seg og til sammen er tilfredsstillende Hensikten er for byggherren å forsikre seg om at arbeidet som eres er tilfredsstillende, under visse forutsetninger kan denne en fylle funksjonen som uavhengig Hensikten er å få en uavhengig bekreftelse på at standardens rutiner er fulgt og at arbeidet som eres er tilfredsstillende. Uavhengigheten dreier seg om uavhengighet i forhold til den/de personer og foretak som har utført det arbeidet som eres, det er ikke krav om uavhengighet i forhold til byggherren. Byggherren kan ikke sette bort oppgaven eller kontrahering av oppgaven til aktører som ville komme til å ere eller styre en av arbeider de selv har ansvaret for som f.eks hovedentreprenør eller totalentreprenør. 19

21 NA.A1.3.1(901) Pålitelighetsklasser Veiledende eksempler for klassifisering av byggverk, konstruksjoner og konstruksjonsdeler Veiledende eksempler for klassifisering av byggverk, konstruksjoner og konstruksjonsdeler Atomreaktorer, lager for radioaktivt avfall Pålitelighetsklasse (CC/RC) x Dammer x (x) Marine konstruksjoner for petroleumsindustrien x (x) Grunn- og fundamenteringsarbeider og undergrunnsanlegg i kompliserte tilfeller 1) (x) x (x) Veg- og jernbanebruer Byggverk med store ansamlinger av mennesker (tribuner, kinosaler, sportshaller, kjøpesentere, forsamlingslokaler, osv.) Kai- og havneanlegg x (x) Tårn, master, skorsteiner, siloer x (x) Industrianlegg x (x) Kontor- og forretningsbygg, skoler, institusjonsbygg, boligbygg osv. x (x) Fiskerihavner og -anlegg (x) x Landbruksbygg x (x) Feste av kledninger, taktekking og lignende komponenter x (x) Grunn- og fundamenteringsarbeider og undergrunnsanlegg ved enkle og 1) x (x) oversiktlige grunnforhold Småhus, rekkehus, mindre lagerhus osv. Kaier og fortøyningsanlegg for sport og fritid 1) Ved vurdering av pålitelighetsklasse for grunn- og fundamenteringsarbeider og undergrunnsanlegg skal det også tas hensyn til omkringliggende områder og byggverk. UTF 3 x x (x) x x Nye termer UTF 1 UTF 2 Krav til av prosjektering og utførelse i NA til NS-EN 1990 (kommer fra NS 3490) Tabell NA.A1 (903) Krav til form ved prosjektering og ved utførelse avhengig av klasse Kontrollklasse B CC1/RC1 N 3) CC2/RC2 U CC2/RC2 1) Grunnleggende (DSL 1) 1) Prosjektering Kollega Uavh. eller utvidet Kontrollform Basis Utførelse Intern systematisk (IL 2) 1) Uavhengig (DSL 2) 1) 1), 2) (DSL 3) (IL 1) 1) (IL 3) 1) kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves kreves ikke kreves kreves kreves 3) kreves kreves kreves kreves kreves kreves 4) Se punktene B4 og B5 (informativt Tillegg B) for parallelle betegnelser og bestemmelser, DSL og IL. 2) DSL 3 kan utføres enten som uavhengig prosjekterings eller som utvidet kollega 3) Der de løsninger som benyttes gjør at bæreevnen er særlig avhengig av utførelsen, for eksepmpel for; materialer med høy fasthet (stålsort S460 eller høyere, betong fasthetsklasse B 55 eller høyere), sveisesoner i uttmattingspåkjente konstruksjoner, konstruksjonsdeler med etteroppspent armering, i eventuelle energiabsorberende soner i seismisk påkjente konstruksjoner (se NS-EN ) osv. utføres og eres arbeidene i overensstemmelse med kravene for klasse U (utvidet ) 4) Ved prefabrikerte produkter som skal beregnes i overensstemmelse med eurokodene kan forutsetningen om uavhengig av utførelsen ansees tilfredsstilt dersom produktet er produsert i henhold til en harmonisert standard og underlagt samsvars under en sertifiseringsordning med et ekstra element ivaretatt internt f.eks egen prosjekteringsavdeling. 20

22 6 Illustration of the effect of control on the β value due to reduced variability on load-effects and resistance. 5 Compared to use of load factors γ FI = 0,9-1,0-1,1. Diagrams from Milan Holicky. Turkstra's combination for 50 years: 4 3 Strict, inspection (illustration) β 5 4 β = 3,8 A B C Normal inspection Control is sustainable and we remove gross errors 6 Turkstra's 3 0 combination 0. for 50 years: β β = 4,3 γfi = 0,9-1,0-1,1. RC3 A 5 4 Low, inspection (illustration) 4 β = 3,8 RC2 RC1 3 β = 3, NA.A1.3.1 (902) Kvalitetssystem (NS-EN 1990) NA.A1(902.1) Ved prosjektering av konstruksjoner i pålitelighetsklasse 2, 3 og 4 skal et kvalitetssystem være tilgjengelig. NA.A1 (902.2) Kvalitetssystemet skal spesifisere krav for: organisasjon; personell; prosjektering, omfang og dokumentasjon av beregninger; prosjekterings; av materialer og komponenter; av utførelse; under bruk; dokumentasjon av; prosjekterings, av utførelse og under bruk. NA.A1 (902.3) Det forutsettes at egnede kvalitetssikringstiltak gjennomføres i samsvar med kvalitetssystemets krav for å sikre at konstruksjonen oppfyller de krav og forutsetninger som er fastsatt i prosjekteringen. 21

23 NA.A1.3.1 (903) Prosjekterings NA.A1 (903.1) Avhengig av konstruksjonens eller konstruksjons- delens pålitelighetsklasse, er krav til prosjekterings klassifisert som Begrenset, Normal, eller Utvidet (betegnelser vil bli endret) Kontroll i klasse Begrenset prosjekterings omfatter av: global likevekt; kritiske komponenter (konstruksjonsdeler, knutepunkter, opplegg og tverrsnitt); beregninger og tegninger; samsvar mellom beregninger og tegninger; at det foreligger tilstrekkelig kjennskap til grunnforhold. Kontroll i klasse Normal prosjekterings omfatter i tillegg til som angitt i (903.2), også av: global likevekt; kritiske komponenter (konstruksjonsdeler, knutepunkter, opplegg og tverrsnitt); beregninger og tegninger; samsvar mellom beregninger og tegninger; at funksjonskravene blir oppfylt; lastantakelser og beregningsmodeller for laster; modeller for konstruksjonsanalyse og beregning av lastvirkninger; at det foreligger tilstrekkelig kjennskap til grunnforhold for å bestemme karakteristiske parametere. Kontroll i klasse Utvidet prosjekterings omfatter i tillegg til som angitt i (903.3), også av: relevans av antatte materialegenskaper; spesifikasjon av lastantakelser og tilhørende beregningsmodeller; tilleggs av konstruksjonsberegninger ved å utføre tilstrekkelige uavhengige beregninger; at krav til utførelses er relevante. NA.A1.3.1(904) Utførelses(NS-EN 1990) NA.A1(904.1) Avhengig av konstruksjonens eller konstruksjonsdelens pålitelighetsklasse er kravene til utførelses klassifisert som Begrenset (B), Normal (N) eller Utvidet (U) (Utførelsesklasse 1, 2 og 3 i NS-EN 13670) Med klassen begrenset (Utf 1) menes en som skal omfatte alt utført arbeid, og som kan utføres av personen eller foretaket som utførte arbeidet, dvs. en basis. Med klassen normal (Utf 2) menes at det i tillegg til ovennevnte basis skal utføres en intern systematisk og regelmessig med faste rutiner i foretaket som utfører arbeidet, dvs. både basis og intern systematisk. Med klassen utvidet (Utf 3) menes at det i tillegg til de to ovennevnte ene, basis og intern systematisk, skal utføres en uavhengig/utvidet ved et annet foretak som er uavhengig av foretaket som utførte arbeidet, dvs. basis, intern systematisk og uavhengig/utvidet. NA.A1(904.3) Punkter og omfang av som skal foretas under utførelsen, er gitt i de ulike standardene for utførelse. 22

24 Kontroll av materialer, produkter og utførelse (NS-EN NA) NA.4.2.2(1) Det kreves at det utarbeides en kvalitetsplan i utførelsesklasse 2 og 3, se også NS-EN 1990:2002/NA. MERKNAD Kvalitetsplanen skal sikre at alle aktiviteter planlegges og gjennomføres på en slik måte at krav i denne standard og produksjonsunderlaget blir oppfylt, og bør omfatte en oversikt over hvilke prosedyrer og tilhørende ressurser som skal anvendes for å løse de ulike oppgaver og sikre at personell har den nødvendige kompetanse. Tillegg B En plan for hvert punkt bør angi: kravene; referansene til standarden og produksjonsunderlaget; metoden for, overvåking eller prøving; definisjonen av område; hyppigheten av, overvåking eller prøving; godkjenningskriteriene; dokumentasjonen; ansvarlig ør; eventuell utført av bestiller. En plan kan utarbeides som en oversiktstabell med referanser til prosedyrene og instruksene som gir detaljene for, overvåking og prøving. Kontroll av utførelse av betongkonstruksjoner NS-EN 13670/NA tabell NA.3 (ikke tillegg B) Type Part som utfører en Tabell NA. 3 Type og dokumentasjon av denne Utførelsesklasse 1 Utførelsesklasse 2 Utførelsesklasse 3 Visuell og målinger på stikkprøvebasis Operatørens egen (Basis) Visuell og systematiske og regelmessige målinger av viktige arbeider Operatørens egen (Basis) Kontroll i samsvar med entreprenørens prosedyrer (Intern systematisk ) Kontroll i regi av byggherren (utvidet ) Omfang Alle arbeider I tillegg til basisen skal det utføres en systematisk og regelmessig av arbeidene. Den skal omfatte alle betong- og armeringsarbeidene for særlig viktige konstruksjonsdeler som søyler og bjelker. For øvrige konstruksjonsdeler foretas stikkprøve i et omfang avhengig av delenes betydning for konstruksjonens bæreevne og bestandighet. Kontrollrapport Kreves ikke Kreves For konstruksjoner av prefabrikkerte elementer eres utførelsen av alle lastbærende opplegg og fuger i bæresystemet. Kontroll i byggherrens regi skal minst bekrefte at den utførendes interne systematiske blir utført og dokumentert. "Som bygget" Kreves ikke I samsvar med produksjonsunderlaget Visuell. Detaljert av alle arbeider som er av betydning for bæreevnen og bestandigheten til konstruksjonen Operatørens egen (Basis) Kontroll i samsvar med entreprenørens prosedyrer (Intern systematisk ) Kontroll i regi av byggherren (utvidet ) I tillegg til basisen skal det utføres en systematisk og regelmessig av arbeidene. Den skal omfatte alle betong- og armeringsarbeider av betydning for konstruksjonens bæreevne og bestandighet. Dette omfatter av forskaling, armering, rengjøring før støp, betong, utstøping og herdetiltak, oppspenning, injisering osv. For konstruksjoner av prefabrikkerte elementer eres utførelsen av alle lastbærende opplegg og fuger i bæresystemet. Kontroll i byggherrens regi skal omfatte av alle betong- og armeringsarbeidene for særlig viktige konstruksjonsdeler som søyler og bjelker. For øvrige konstruksjonsdeler foretas stikkprøve i et omfang avhengig av delenes betydning for konstruksjonens bæreevne og bestandighet. Kontrollen skal bekrefte at den utførendes interne systematiske blir utført og dokumentert. MERKNAD Det er her angitt bestemmelser om minste omfang av i byggherrens regi. Øvrige bestemmelser om denne formen vil være gitt i NS-EN 1990/NA. Denne formen var tidligere betegnet "uavhengig ", den termen vil kun bli benyttet i forbindelse med krav om obligatorisk uavhengig i henhold til byggeforskriftene. 23

25 Prising av NS 3420 NS 3420 Støping, herding og overflatebearbeiding av plasstøpt betong Prisen inkluderer prøving, og dokumentasjon i henhold til spesifisert klasse MERKNAD Utvidet dekkes ikke av enhetsprisene. Prøving, e2) Betongarbeider inndeles med hensyn til arbeidsledelse og i tre klasser Utvidet ; Normal ; Begrenset. MERKNAD Hvilken klasse som gjelder, fremgår av postgrunnlaget, se matrise LG:3. Siffer i koden Matrise LG:3 Kontrollkrav 1 KONTROLLKLASSE BEGRENSET KONTROLL (UTF 1) 2 KONTROLLKLASSE NORMAL ONTROLL(UTF 2) 3 KONTROLLKLASSE UTVIDET KONTROLL(UTF 3) 9 Andre krav - må spesifiseres LG PLASSTØPT NORMALBETONG KONSTRUKSJONSDEL: {Matrise LG1.1:1} FASTHETSKLASSE: {Matrise LG:1} BESTANDIGHETSKLASSE: {Matrise LG:2} KONTROLLKRAV: {Matrise LG:3} KLORIDKLASSE: {Matrise LG:4} HERDETILTAK: {Matrise LG:5} prns 8450 Kontrollsystem for intern og ekstern Kontrollklasse Egen Intern Kontrollform Intern, systematisk Fag Grensesnitt- og tverrfaglig Byggherre Ekstern 1 Kreves Delvis a c 2 Kreves Kreves Kreves Delvis b Uavhengig 3 Kreves Kreves Kreves Delvis b Kreves MERKNAD Kreves betyr at skal utføres. Delvis betyr at kravet til kan begrenses til å bekrefte at på underliggende nivå er gjennomført og dokumentert, jf merknadene a) og b). a Også arbeider i klasse 1 skal omfattes av den interne systematiske en i henhold til etablerte kvalitetssikringsrutiner i det aktuelle foretaket. Enmannsbedrifter skal ha rutiner som ivaretar behovet for fag. b Også i klasse 2 og 3 skal det i det enkelte byggeprosjektet finnes prosedyrer for ekstern som bekrefter at intern, systematisk blir gjennomført og dokumentert. c For enkelte typer arbeid i tiltaksklasse 1 kan det benyttes klasse 1 også om arbeidene skal være gjenstand for uavhengig, slik det er angitt i de normative tilleggene for de tilfellene der dette er aktuelt. 24

26 Krav til av prosjektering og utførelse i NS-EN 1990/NA Endringer?? Kontrollklasse 1) CC1/RC1 UTF 1 CC2/RC2 UTF 2 CC3/RC3 UTF 3 Grunnleggende (DSL 1) 1) Prosjektering Kollega Byggherre Kontrollform Basis Utførelse Intern systematisk (IL 2) 1) Byggherre (DSL 2) 1) 1), 2) (DSL 3) (IL 1) 1) (IL 3) 1) kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves kreves enkel kreves kreves kreves full kreves kreves kreves 3) enkel kreves kreves kreves 4) Se punktene B4 og B5 (informativt Tillegg B) for parallelle betegnelser og bestemmelser, DSL og IL. 2) DSL 3 kan utføres enten som utvidet prosjekterings eller som utvidet kollega (??) 3) Der de løsninger som benyttes gjør at bæreevnen er særlig avhengig av utførelsen, for eksepmpel for; materialer med høy fasthet (stålsort S460 eller høyere, betong fasthetsklasse B 55 eller høyere), sveisesoner i uttmattingspåkjente konstruksjoner, konstruksjonsdeler med etteroppspent armering, i eventuelle energiabsorberende soner i seismisk påkjente konstruksjoner (se NS-EN ) osv. utføres og eres arbeidene i overensstemmelse med kravene for klasse U (utvidet ) 4) Ved prefabrikerte produkter som skal beregnes i overensstemmelse med eurokodene kan forutsetningen om uavhengig av utførelsen ansees tilfredsstilt dersom produktet er produsert i henhold til en harmonisert standard og underlagt samsvars under en sertifiseringsordning med et ekstra element ivaretatt internt f.eks egen prosjekteringsavdeling. full Kvalitetssikring og gjennomført etter Norsk Standard skal hjelpe oss så alle prosjekter blir idealprosjekt VÅR AMBISJON!! 25

27 Hvilke standarder må man forholde seg til Standard NS-EN 1990 NS-EN 1992 Nasjonal tilpasning i NA Angir et system for av prosjektering og utførelse. Ved revisjon av EN 1990 vil systemet bli utbygget Har ikke rom for annen tilpasning enn gjennom bestemmelsene i NS-EN Ved revisjon av EN 1992 vil systemet bli utbygget NS-EN Angir system for av utførelse ved hjelp av tre utførelsesklasser og kompetansekrav NS-EN 206 NS 3420 Har nasjonal tilpasning og kompetansekrav Metode for å spesifisere utførelsesklasse NS-EN Må forholde seg til norske tekniske krav i NS-EN 1990/NA Obligatorisk uavhengig etter Norsk Standard SAK (siste ledd) Når prosjektering, utførelse og kvalitetssikring er gjennomført i samsvar med relevant, gjeldende Norsk Standard med anvisninger, eller likeverdig europeisk standard, begrenses kravet til av at standardens anvisninger er fulgt. Tekst i prns 8450 kan videreføres i NS-EN 1990/NA da kan av utførelse i byggherrens regi fylle betingelsene for uavhengig for eksempel utført av den som har laget produksjonsunderlaget Ekstern Kontroll i byggherrens regi Tekst fra prns 8450 Byggherre (2.parts) Uavhengig (2.- eller 3.parts) Kontroll utført av byggherrens eget fagpersonale eller med andre aktører/foretak som del av byggherrens prosjekt- og byggeledelse. Der aktørene har ansvarsrett for uavhengig fyller denne en også forutsetningene til uavhengig. a Kontroll utført av uavhengig foretak med ansvarsrett for uavhengig, for å oppfylle byggeforskriftens krav til obligatorisk uavhengig. a Der det utførende foretaket også er byggherre eller del av samme konsern forutsettes det, for å skape den nødvendige avstand, at byggherreen ikke utføres av byggherren selv. Kontrollen skal da forestås av ett eller flere av byggherren særskilt engasjerte foretak med ansvarsrett for uavhengig for at en skal ansees å fylle forutsetningene til uavhengig. Resultatet av en rapporteres imidlertid til byggherren på vanlig måte. 26

28 14-7 i av utførelse skal det eres; > at system finnes og at rutinene og kravene er fulgt og dokumentert > at produksjonsunderlaget er tilgjengelig og tiltaket blir utført i hht produksjonsunderlaget > produktinformasjon finnes og følges Viktigste kvalifikasjonskrav for uavhengig / i byggherrens regi er å forstå produksjonsunderlaget og se til at det blir oppfylt. At den håndverksmessige utførelsen er korrekt påhviler primært det utførende foretakets interne systematiske dvs. fagen Our new spam filter for poor quality and missing qualifications THANK YOU FOR YOUR ATTENTION 27

Kontroll av byggearbeider myndighetskrav og kontrollregime

Kontroll av byggearbeider myndighetskrav og kontrollregime Kontroll av byggearbeider myndighetskrav og regime Steinar Leivestad, Standards Norway 2011-01-06 SAK10 1-1 Formål, forskriften skal sikre godt forberedte søknader og hensiktsmessig oppgave- og ansvarsfordeling

Detaljer

Kontroll av prosjektering og utførelse

Kontroll av prosjektering og utførelse Kontroll av prosjektering og utførelse dagens og fremtidige regler Steinar Leivestad, Standard Norge 2010-10-28 Kontrollstandardene har to hovedområder KONTROLLBEHOV Der kontroll benyttes for å sikre oppfyllelse

Detaljer

Ansvar Prosjekterende og utførende

Ansvar Prosjekterende og utførende Ansvar Prosjekterende og utførende Universell utforming 25. november 2010 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Frode Grindahl 2 4 Godkjenning Foretak som skal godkjennes for å påta seg ansvar skal vurderes på

Detaljer

Innføring av EUROKODER. Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26. Roald Sægrov Standard Norge. 2010-04-26 Roald Sægrov, Standard Norge

Innføring av EUROKODER. Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26. Roald Sægrov Standard Norge. 2010-04-26 Roald Sægrov, Standard Norge Innføring av EUROKODER Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26 Roald Sægrov Standard Norge Eurokoder, generelt NS-EN 1990 Basis for struc. design NS-EN 1998 Jordskjelv (6) NS-EN 1991 Laster på konstruksjoner

Detaljer

Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll

Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll Oslo 29. september 2011 Advokat Anders Evjenth, KLUGE adv. fa. DA anders.evjenth@kluge.no 1 I. Om gjennomføringsplan Gammel

Detaljer

(6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav

(6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav (6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav Kursdagene 2013 Kontroll ved prosjektering og utførelse av betongkonstruksjoner 8. 9. januar 2013 Pål Jacob Gjerp - AF Gruppen Norge

Detaljer

Kvalitetssikring og kontroll i den nye plan- og bygningsloven

Kvalitetssikring og kontroll i den nye plan- og bygningsloven 1 Kvalitetssikring og kontroll i den nye plan- og bygningsloven Gustav Pillgram Larsen Assisterende direktør Statens bygningstekniske etat 2 Vi bryr oss om 3 NOU 2005:12 Formål med endringene Forenkling

Detaljer

ANSVARSRETT Hva betyr egentlig det? Hvilket ansvar har jeg påtatt meg? Hvordan gjør jeg det? Foredragsholder: Lise Budde

ANSVARSRETT Hva betyr egentlig det? Hvilket ansvar har jeg påtatt meg? Hvordan gjør jeg det? Foredragsholder: Lise Budde ANSVARSRETT Hva betyr egentlig det? Hvilket ansvar har jeg påtatt meg? Hvordan gjør jeg det? Foredragsholder: Lise Budde Ansvarsrett Gir deg rettigheten til å ha et konkret ansvar i ett konkret tiltak

Detaljer

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 1 2 3 4 Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 er de enkleste arbeidene og tiltaksklasse 3

Detaljer

Nye byggeregler 2010. Plan- og utviklingskomiteen 25.1.2011

Nye byggeregler 2010. Plan- og utviklingskomiteen 25.1.2011 Nye byggeregler 2010 Plan- og utviklingskomiteen 25.1.2011 Byggesaksdelen av plan og bygningsloven vedtatt 2009 Byggesaksforskriften SAK 2010 vedtatt 26. mars 2010, ikrafttreden 1. juli 2010 Byggteknisk

Detaljer

NS-EN 1090-2. Tekniske krav til utførelse av stålkonstruksjoner. Roald Sægrov Standard Norge. 2009-10-28 Roald Sægrov, Standard Norge

NS-EN 1090-2. Tekniske krav til utførelse av stålkonstruksjoner. Roald Sægrov Standard Norge. 2009-10-28 Roald Sægrov, Standard Norge NS-EN 1090-2 Tekniske krav til utførelse av stålkonstruksjoner Roald Sægrov Standard Norge Felles europeiske standarder NS-EN 1090-2, gjeldende f.o.m Oktober 2008 NS 3464 trekkes tilbake f.o.m 1. april

Detaljer

B O L I G P R O D U S E N T E N E

B O L I G P R O D U S E N T E N E B O L I G P R O D U S E N T E N E Standard Norge v/ Steinar Leivestad Deres ref. Deres brev av Vår ref. P. Jæger Dato 22.02.2011 Høringssvar fra Boligprodusentenes Forening til forslag til Norsk Standard

Detaljer

Til Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) Lysaker, 15. november 2016

Til Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) Lysaker, 15. november 2016 Til Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) Lysaker, 15. november 2016 I etterkant av endringer i Byggesaksforskriften (SAK) 1.jan.2016 varslet byggenæringen om utilsiktede negative konsekvenser av endringene.

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 12. november 2018 kl. 1.25 PDF-versjon 20. november 2018 06.11.2018 nr. 167 Forskrift om

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om byggesak

Forskrift om endring i forskrift om byggesak Dato 09.06.2015 nr. 627 Departement Kommunal- og moderniseringsdepartementet Publisert I 2015 hefte 6 s 954 Ikrafttredelse 01.01.2016 Endrer Totalt 31 dokumenter Side 1 Innholdsfortegnelse...1 Innholdsfortegnelse...2

Detaljer

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system MAKS10 Arkitektkontorets KS-system Trondheim 14.01.2014 PROGRAM 10:00 Innledning om kvalitetsarbeid internt i bedriften og direkte i prosjekter 10:15 Ansvar myndighetskrav SAK10 10:45 Etablering av et

Detaljer

12-4. Ansvarlig utførendes ansvar

12-4. Ansvarlig utførendes ansvar 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.07.2016 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-6 har ansvarlig utførende

Detaljer

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder Advokat Anders Evjenth Kluge advokatfirma DA anders.evjenth@kluge.no Trondheim 8. januar 2014 Kort om gjennomføringsplan

Detaljer

Hva, hvem, hvordan, når og når

Hva, hvem, hvordan, når og når Hva, hvem, hvordan, når og når 1 Hva? Prosjektering Utførelse Kvalitetssikring og rutiner 2 Hvem? Kontroll kan utføres av kvalifisert foretak Kvalifisert er foretak som får ansvarsrett Kvalifisert foretak

Detaljer

12-4. Ansvarlig utførendes ansvar

12-4. Ansvarlig utførendes ansvar 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar Publisert dato 15.02.2013 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-6 har ansvarlig utførende ansvar for a. at utførelsen

Detaljer

Generelt om kontroll

Generelt om kontroll 26.11. Norsk bygningsfysikkdag Kvalitetssikring, prosjektkontroll og nye krav til obligatorisk uavhengig kontroll hvordan kan dette gjennomføres? Olav Ø. Berge STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Generelt om

Detaljer

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL- Konsekvenser for prosjekteringsleder

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL- Konsekvenser for prosjekteringsleder GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL- Konsekvenser for prosjekteringsleder Advokat Anders Evjenth, Kluge advokatfirma DA anders.evjenth@kluge.no Tekna 9. april 2013 1 11 April 2013 Kort om gjennomføringsplan

Detaljer

ANSVARSRETT OG KOMPETANSE Hva skjedde? Hva gjør vi nå? v/ Trine Døvle og Lise Budde

ANSVARSRETT OG KOMPETANSE Hva skjedde? Hva gjør vi nå? v/ Trine Døvle og Lise Budde ANSVARSRETT OG KOMPETANSE Hva skjedde? Hva gjør vi nå? v/ Trine Døvle og Lise Budde SG / Ansvarsrett Sentral godkjenning Gjelder for Norge Ansvarsrett Gir deg rettigheten til å ha et konkret ansvar i ett

Detaljer

VA i plan- og bygningsloven

VA i plan- og bygningsloven VA i plan- og bygningsloven De nye byggesaksreglene Finn N. Bangsund MEF Maskinentreprenørenes Forbund MEF stiftet 1948 En frittstående bransje- og arbeidsgiverorganisasjon Representerer ca. 1960 små,

Detaljer

Hvordan oppnås ønsket pålitelighet for konstruksjoner. Steinar Leivestad, Standard Norge

Hvordan oppnås ønsket pålitelighet for konstruksjoner. Steinar Leivestad, Standard Norge Hvordan oppnås ønsket pålitelighet for konstruksjoner Steinar Leivestad, Standard Norge 2015-12-09 In the Deck mating situation for the Statfjord C concrete platform (back ground picture, concrete Condeep

Detaljer

(12) Entreprenørens kontrollomfang

(12) Entreprenørens kontrollomfang (12) Entreprenørens kontrollomfang Kursdagene 2013 Kontroll ved prosjektering og utførelse av betongkonstruksjoner 8. 9. januar 2013 Pål Jacob Gjerp - AF Gruppen Norge AS 1 4 Produksjonsledelse 4.1 Forutsetninger

Detaljer

Kurs FBA Ny plan og bygningslov, konsekvenser for prosjekteringsleder 14. april 2010

Kurs FBA Ny plan og bygningslov, konsekvenser for prosjekteringsleder 14. april 2010 Kurs FBA Ny plan og bygningslov, konsekvenser for prosjekteringsleder 14. april 2010 Fra Kluge: Advokat Anders Evjenth Tlf 23 11 00 00/ 90 18 64 18 E-post: anders.evjenth@kluge.no Kort om endringer i ansvarssystemet

Detaljer

Uavhengig kontroll våtrom, FBA 8. mars 2013 Øyvind Bodsberg, Teknisk sjef/forretningsutvikler i OBOS Prosjekt AS

Uavhengig kontroll våtrom, FBA 8. mars 2013 Øyvind Bodsberg, Teknisk sjef/forretningsutvikler i OBOS Prosjekt AS Litt om OBOS Hva Hvorfor Hvordan Hvem? Lover, forskrifter og veiledninger Kontrollområder Gjennomføring av kontroll Kommunens saksbehandling Uavhengige kontrollforetak Godkjenningsområder www.obosprosjekt.no

Detaljer

08.02.2011. Gjennomføringsplan. Tor Hegle Styremedlem NKF Byggesak. Hva skal kommunen ha?

08.02.2011. Gjennomføringsplan. Tor Hegle Styremedlem NKF Byggesak. Hva skal kommunen ha? Gjennomføringsplan Tor Hegle Styremedlem NKF Byggesak Ska-haa Ska-haa Hva skal kommunen ha? 1 Dokumenter i byggesak Avfallsplan Søknadsskjema. Signert. ByggSøk Nabovarsel kvittering Evt. Avmerking for

Detaljer

Ansvar og Rolledeling

Ansvar og Rolledeling 1 Ansvar og Rolledeling Ansvar Tiltakshaver - Jf. PBL 23-1, 23-2 og SAK10 12-1. Tiltakshaver er ansvarlig for at tiltak blir utført i samsvar med krav i PBL. Melde fra ved endringer i ansvarsretter SAK

Detaljer

Hva skal kontrolleres?

Hva skal kontrolleres? Hva skal kontrolleres? 1 Om kontroll i SAK10 Kontroll av tiltak: 14-1 om uavhengighet 14-2 om kontrollområder 14-3 om kontroll etter kommunens vurdering 14-6 om gjennomføring av kontroll 14-7 om gjennomføring

Detaljer

Ansvar og Rolledeling

Ansvar og Rolledeling 1 Ansvar og Rolledeling 2 Tiltakshavers ansvar Tiltakshavers basisansvar (PBL 23-1, 23-2 og SAK 12-1). PBL 23-1.: «Tiltakshaver er ansvarlig for at tiltak blir utført i samsvar med krav etter PBL». Ansvar

Detaljer

Standard for kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider

Standard for kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider Standard for kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider Steinar Leivestad, Standard Norge September 2011 Kontroll har vært en naturlig del av våre standarder på byggeområdet helt siden starten

Detaljer

Uavhengig kontroll. ROSE BYRKJELAND 08.03.2013, Faggruppen for bygg og anlegg, Oslo

Uavhengig kontroll. ROSE BYRKJELAND 08.03.2013, Faggruppen for bygg og anlegg, Oslo Uavhengig kontroll ROSE BYRKJELAND 08.03.2013, Faggruppen for bygg og anlegg, Oslo Hvorfor obligatorisk uavhengig kontroll? Kontrollområder og hvorfor er disse områdene valgt ut Hva vektlegges ved godkjenning

Detaljer

Kontroll Direktoratet for byggkvalitet Rose Byrkjeland senioringeniør SAK10

Kontroll Direktoratet for byggkvalitet Rose Byrkjeland senioringeniør SAK10 Kontroll Direktoratet for byggkvalitet Rose Byrkjeland senioringeniør SAK10 Tromsø 6.-7.02.2012 Innhold 1 Introduksjon og regelverk Fortid og fremtid Kontrollreformen og hjelpemidler 2 Kontrollområder

Detaljer

Nye kontrollregler. Håndhevings- og gebyrregler. Sluttbestemmelser. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne

Nye kontrollregler. Håndhevings- og gebyrregler. Sluttbestemmelser. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne Nye kontrollregler 1 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser Felles Plan Felles Bygging Felles Felles Vi snakker

Detaljer

Ansvar, oppgaver og rollefordeling i byggesaker

Ansvar, oppgaver og rollefordeling i byggesaker Ansvar, oppgaver og rollefordeling i byggesaker Tirsdag 5. februar 2013 Mette Mohåg, byggesakssjef Tromsø kommune 1 Innholdet i det følgende: Ansvar og rollefordeling i byggesaken Hva ligger i ansvaret?

Detaljer

Tredjepartskontroll. Morten Meyer. Driftskonferansen 2012 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Tredjepartskontroll. Morten Meyer. Driftskonferansen 2012 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Tredjepartskontroll Driftskonferansen 2012 Morten Meyer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hva er nytt - kortversjon Foretak (pro / utf) Utføre Kvalitetssikret prosess Korrigere Kontrollere Kontrollforetak

Detaljer

Generelt om nye standarder for prosjektering

Generelt om nye standarder for prosjektering EUROKODER 7 Hva betyr den for ingeniørgeologen? Generelt om nye standarder for prosjektering Merete H Murvold og Roald Sægrov Standard Norge Standard Norge Pi Privat og uavhengig medlemsorganisasjon som

Detaljer

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim Fredag 11. januar (13) Kontrollordningen for brann (KPR) Rolle og ansvarsforhold til ansvarlig

Detaljer

Kapittel 10. Krav til foretakenes system

Kapittel 10. Krav til foretakenes system Kapittel 10. Krav til foretakenes system Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 10.07.2015 Kapittel 10. Krav til foretakenes system Innledning Alle foretak som søker om godkjenning for ansvarsrett

Detaljer

Vedlegg A. Innhold RIG NOT 002_rev00 Vedlegg A 14. november 2014 Side 1 av 4

Vedlegg A. Innhold RIG NOT 002_rev00 Vedlegg A 14. november 2014 Side 1 av 4 Lade alle 67 69 Forutsetninger for prosjektering multiconsult.no Vedlegg A Innhold... 2 1.1 Normativt grunnlag for geoteknisk vurdering... 2 1.2 Geotekniske problemstillinger... 2 1.3 TEK 10 7, Sikkerhet

Detaljer

06 Avviksbehandling Lokal og sentral godkjenning

06 Avviksbehandling Lokal og sentral godkjenning 06 Avviksbehandling Lokal og sentral godkjenning 1 Avvik Avvik manglende samsvar mellom definerte krav og en levert tjeneste eller et produkt. manglende samsvar mellom en avtalt leveranse og faktisk leveranse.

Detaljer

Spørsmål 2 mottatt 20.05:

Spørsmål 2 mottatt 20.05: Spørsmål 2 mottatt 20.05: Forslag til spørsmål: Det vises til punkt 3.4 «leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner». Det vises her til at tilbyder skal ha dokumentere å kunne oppfylle vilkår for

Detaljer

10-1. System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner

10-1. System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner 10-1. System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.07.2015 10-1. System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner

Detaljer

Ny pbl overordnete krav

Ny pbl overordnete krav Ny pbl overordnete krav Trondheim 7. januar 2010 Frode Grindahl STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Ny plan- og bygningslov Hele loven er ny Ny plandel I kraft 1. juli 2009. Bl.a. nye dispensasjonsbestemmelser

Detaljer

Ansvarsrettssystemet. Astrid Flatøy Etat for byggesak og private planer Bergen kommune

Ansvarsrettssystemet. Astrid Flatøy Etat for byggesak og private planer Bergen kommune Ansvarsrettssystemet Astrid Flatøy Etat for byggesak og private planer Bergen kommune plan- og bygningsloven (pbl) byggesaksforskriften (SAK10) SAK10= SAK& GOF 2009 plandelen - MD 2010 byggesaksdelen,

Detaljer

Hva er nytt? Krav til fuktsikring Kontroll av tiltak

Hva er nytt? Krav til fuktsikring Kontroll av tiltak Hva er nytt? Krav til fuktsikring Kontroll av tiltak Kapittel 13 Miljø og helse VI. Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner 13-14. Generelle krav om fukt Grunnvann, overflatevann, nedbør, bruksvann

Detaljer

Søknad om ansvarsrett

Søknad om ansvarsrett Søknad om ansvarsrett etter plan- og bygningsloven Søknaden gjelder Eiendom/Byggested Kommune Oppdal Gnr. 280 Bnr. 240 Trondheimsvegen 8, 7340 OPPDAL Foretak Organisasjonsnummer 962392687 Kontaktperson

Detaljer

Alle felt merket grønt må i de følgende dokumenter fylles ut av dine respektive underentreprenører.

Alle felt merket grønt må i de følgende dokumenter fylles ut av dine respektive underentreprenører. igangsettingstillatelse Som kunde av Alvsbyhus har du ansvar for alle tomtearbeider. For å kunne søke kommunen om igangsettingstillatelse trenger vi, som ansvarlig søker, derfor en del papirer fra dine

Detaljer

Ny Plan og Bygningslov, med fokus på Tek 10

Ny Plan og Bygningslov, med fokus på Tek 10 Ny Plan og Bygningslov, med fokus på Tek 10 30. mars 2011 Advokat Anders Evjenth, KLUGE adv. fa. DA anders.evjenth@kluge.no 1 I. Nærmere om selve Plan- og bygningsloven forts. Rettighetslov Ny lovs oppbygning

Detaljer

10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven

10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven 10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.06.2016 10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven

Detaljer

Nye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra 1.1.2013.

Nye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra 1.1.2013. uavhengig kontroll Nye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra 1.1.2013. Dette heftet inneholder informasjon som omfatter blandt annet: Gjennomføring av kontroll

Detaljer

UAVHENGIG KONTROLL. i henhold til bygningslovgivningen

UAVHENGIG KONTROLL. i henhold til bygningslovgivningen UAVHENGIG KONTROLL i henhold til bygningslovgivningen Foreleser: Endre Grimsmo COWI AS 1 Kontrollreform fra 1.1.2013 Uavhengig kontroll i alle søknadspliktige tiltak Definerer viktige og kritiske kontrollområder

Detaljer

KURS MAKS 10 UAVHENGIG KONTROLL

KURS MAKS 10 UAVHENGIG KONTROLL KURS MAKS 10 UAVHENGIG KONTROLL HØSTSEMESTER 2012 PROGRAM 1000 Introduksjon. Systematisk kompetanseheving. 1030 MAKS10. Hva er nytt? 1100 Hvordan kan du bruke MAKS10 1200 Lunsjpause 1230 Kontroll hva innebærer

Detaljer

Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring

Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.06.2016 Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Innledning Alle foretak som erklærer ansvarsrett eller søker om sentral

Detaljer

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Funksjonskrav Ytelser Tekniske løsninger Standard Risikoanalyse NS 3901,

Detaljer

Prosjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering. Advokat Roar R. Lillebergen

Prosjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering. Advokat Roar R. Lillebergen Prosjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering Advokat Roar R. Lillebergen Innledning Plan- og bygningsloven Krav til arbeidet som utføres Byggherreforskriften Krav til hvordan byggearbeider gjennomføres

Detaljer

Uavhengig kontroll. SAK10 Versjon 01.02.2012

Uavhengig kontroll. SAK10 Versjon 01.02.2012 Uavhengig kontroll SAK10 Versjon 01.02.2012 Historikk ulike kontrollformer Offentleg oppgåve utført av kommunalt tilsett kontrollør, jf. Bygningsloven av 1967 Byggesaksreforma 1997 eigenkontroll godkjente

Detaljer

Alle felt merket grønt må i de følgende dokumenter fylles ut av dine respektive underentreprenører.

Alle felt merket grønt må i de følgende dokumenter fylles ut av dine respektive underentreprenører. igangsettingstillatelse Som kunde av Alvsbyhus har du ansvar for alle tomtearbeider. For å kunne søke kommunen om igangsettingstillatelse trenger vi, som ansvarlig søker, derfor en del papirer fra dine

Detaljer

NBEF-frokost Uavhengig kontroll. -har byggherren sovet i timen. STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Olav Ø. Berge

NBEF-frokost Uavhengig kontroll. -har byggherren sovet i timen. STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Olav Ø. Berge NBEF-frokost Uavhengig kontroll -har byggherren sovet i timen STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Olav Ø. Berge 1997 Kvalitetssikring Ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende skal ha system for å sikre

Detaljer

Ny plan- og bygningslov

Ny plan- og bygningslov Ny plan- og bygningslov Obligatorisk, uavhengig kontroll Wilhelm Holst Skar STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Status ny plan- og bygningslov Hele loven er ny Ny plandel i kraft 1. juli 2009 Ny byggesaksdel

Detaljer

Ny plan- og bygningslov ny forskrift: SAK10 Nyheter og konsekvenser m.m.

Ny plan- og bygningslov ny forskrift: SAK10 Nyheter og konsekvenser m.m. Ny plan- og bygningslov ny forskrift: SAK10 Nyheter og konsekvenser m.m. NE kunnskap Oslo 29. mars 2011 Siv. ing. Svein Gloslie Boligprodusentenes Forening Universell utforming Vanskligere å få dispensasjon,

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften)

Forskrift om endring i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) Forskrift om endring i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 8. november 2012 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling

Detaljer

NBEF 30.11.2012 om uavhengig kontroll

NBEF 30.11.2012 om uavhengig kontroll NBEF 30.11.2012 om uavhengig kontroll SAK10 Fra BE til DiBK Grunnlag for samling av oppgaver Sentral godkjenning Tilsynsmyndighet produkter, heis og installasjoner Nasjonalt fagorgan byggesaksprosesser

Detaljer

Geometriske toleranser

Geometriske toleranser Geometriske toleranser (11) Kursdagene i Trondheim 2013 Steinar Helland 1 Behandles i NS-EN 13670 + NA Geometriske toleranser med betydning for sikkerhet (kapittel 10) Geometriske toleranser uten direkte

Detaljer

Ansvarssystemet. HR Prosjekt - Prosjektledelse fra A Å

Ansvarssystemet. HR Prosjekt - Prosjektledelse fra A Å Ansvarssystemet HR Prosjekt - Prosjektledelse fra A Å Ansvarsrett endringer Lokal godkjenning av ansvarsrett bortfalt Skal erklære ansvar Fremdeles gjennomføringsplan, samsvarserklæring og kontrollerklæring

Detaljer

NBEF 09.01.2013 uavhengig kontroll SAK10

NBEF 09.01.2013 uavhengig kontroll SAK10 NBEF 09.01.2013 uavhengig kontroll SAK10 Ein framtidsretta bygningspolitikk Byggesektoren i Norge Kompetanse og utvikling Bærekraftige kvaliteter i det bygde miljø fra arkitektur til byggavfall Bærekraftige

Detaljer

UAVHENGIG KONTROLL SYNSPUNKTER RIF & ØLØ

UAVHENGIG KONTROLL SYNSPUNKTER RIF & ØLØ 1 UAVHENGIG KONTROLL SYNSPUNKTER RIF & ØLØ 26.03.14 Øystein Løset 2 Innhold Geotekniske hendelser Plan og Bygningingslov Forskrift m/ veiledning DIBKs Veileder Systemkontroll Teknisk kontroll omfang Unntak

Detaljer

Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD 4.-5.1.2013, Tromsø, Tromskonferansen

Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD 4.-5.1.2013, Tromsø, Tromskonferansen Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD 4.-5.1.2013, Tromsø, Tromskonferansen Godkjenning Hovedprinsippene videreføres Fortsatt både lokal og sentral godkjenning Kvalifikasjonskravene videreføres Krav til bruk

Detaljer

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 Tilsyn Vedlegg 3.4. Begrepsordliste Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 2 Begrep Forklaring Kilde Forkortelser fdv pbl. SAK10

Detaljer

Uavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det?

Uavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det? Uavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det? Kontrollområder. SAK 14.2 og 14.3 Kontrollomfang, Hva Når og Hvordan? Plassering i tiltaksklasse Sentral godkjenning

Detaljer

8-1. Ferdigstillelse av tiltak

8-1. Ferdigstillelse av tiltak 8-1. Ferdigstillelse av tiltak Publisert dato 05.02.2015 8-1. Ferdigstillelse av tiltak (1) Kommunen skal etter søknad utstede ferdigattest for alle søknadspliktige tiltak når vilkårene i plan- og bygningsloven

Detaljer

Uavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 23.11.2015

Uavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 23.11.2015 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 23.11.2015 Uavhengig kontroll 5.2 Kontroll av prosjektering og utførelse I tillegg til kontroll av kvalitetssikring skal det foretas kontroll av prosjektering

Detaljer

Kapittel 1 Generelle bestemmelser

Kapittel 1 Generelle bestemmelser Kapittel 1 Generelle bestemmelser Publisert dato 07.11.2011 Kapittel 1 Generelle bestemmelser Kapittelet inneholder generelle bestemmelser og gir noen av rammene for byggesaksprosessen. Formålet med plan-

Detaljer

: Endringer i veiledningstekst til SAK10. Bestemmelse Ny veiledningstekst Gammel veiledningstekst. Til bokstav a (tilbygg)

: Endringer i veiledningstekst til SAK10. Bestemmelse Ny veiledningstekst Gammel veiledningstekst. Til bokstav a (tilbygg) 01.10.2012: Endringer i veiledningstekst til SAK10 Bestemmelse Ny veiledningstekst Gammel veiledningstekst 3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom Til bokstav a: Presiseringer om driftsbygning og pipe/skorstein.

Detaljer

STANDARD NS-EN 13670:2009+NA:2010 Utførelse av betongkonstruksjoner

STANDARD NS-EN 13670:2009+NA:2010 Utførelse av betongkonstruksjoner Utgave 16jan.13 Oppdateringskurs i NORSK STANDARD NS-EN 13670:2009+NA:2010 Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk Arrangør: Oppdateringskurs i ny norsk standard NS-EN

Detaljer

Forskrift om endringer i byggesaksforskriften

Forskrift om endringer i byggesaksforskriften Forskrift om endringer i byggesaksforskriften Vedtatt 1. desember 2015 med hjemmel i plan- og bygningsloven 21-2 syvende ledd, 22-3 og 23-8 I I forskrift 26. mars 2010 nr. 488 om byggesak (byggesaksforskriften)

Detaljer

«Uavhengig kontroll har byggherren sovet i timen?»

«Uavhengig kontroll har byggherren sovet i timen?» «Uavhengig har byggherren sovet i timen?» Hvordan vil vi forholde oss til de kommende kravene? Erling Malm, Asker kommune, 181 NS 8450 Uavhengig - en vil kunne utføres i regi av byggherren - med foretak

Detaljer

Plan- og bygningsloven

Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll. Konsekvenser for prosjekteringsleder? Advokat/partner Reidar Sverdrup, KLUGE Advokatfirma DA reidar.sverdrup@kluge.no 23 11 00 00 Hva betyr

Detaljer

Kapittel 14. Kontroll av tiltak

Kapittel 14. Kontroll av tiltak Kapittel 14. Kontroll av tiltak Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 14.08.2015 Kapittel 14. Kontroll av tiltak Innledning Kontroll er omtalt i pbl. kapittel 24. Etter pbl. 24-1 skal det gjennomføres

Detaljer

5 Gjennomføring av kontroll

5 Gjennomføring av kontroll 5 Gjennomføring av kontroll Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 5 Gjennomføring av kontroll Innledning Kapittelet gir nærmere anvisninger om hvordan kontrollen skal gjennomføres etter

Detaljer

Søknad om ansvarsrett

Søknad om ansvarsrett BRIMERAS Søknad om ansvarsrett etter plan- og bygningsloven Søknaden gjelder Eiendom/Byggested Kommune Gnr. Bnr. Adresse Bjugn 20 104 Høydebasseng Botngård, 7160 BJUGN Foretak Organisasjonsnumrner Navn

Detaljer

Nye byggeregler. Håndhevings- og gebyrregler. Vi snakker om denne

Nye byggeregler. Håndhevings- og gebyrregler. Vi snakker om denne 1 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Felles Plan Felles Bygging Felles Vi snakker om denne Sluttbestemmelser t l Felles 2 Sentral

Detaljer

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Krav til kompetanse (3) Foreleser: Magne Maage

Detaljer

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Entrepriseformer (4) Foreleser: Pål Jacob Gjerp

Detaljer

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Veiledning gjennom det greske alfabetet regelverket Astri Eggen, NGI 19 1 Agenda Regelverket peler Viktig standarder og viktige punkt i standardene Eksempler

Detaljer

Krav til styringssystem etter plan- og bygningsloven

Krav til styringssystem etter plan- og bygningsloven Krav til styringssystem etter plan- og bygningsloven Foretakets system og kontroll Kommunens tilsynsoppgave og Statens bygningstekniske etats oppfølging Hovedutfordringer for entreprenørene Hovedhensikt

Detaljer

Mal for NS/oversatt ISO i én spalte

Mal for NS/oversatt ISO i én spalte Mal for NS/oversatt ISO i én spalte SN/K 56 N79 Det er utarbeidet to maler for Norsk Standard som til sammen skal dekke de forskjellige variantene som utarbeides. Malene danner grunnlaget for videre etterbehandling

Detaljer

Uavhengig kontroll. Pål Lyngstad, 4.-5.1.2013, Tromskonferansen SAK10

Uavhengig kontroll. Pål Lyngstad, 4.-5.1.2013, Tromskonferansen SAK10 Uavhengig kontroll Pål Lyngstad, 4.-5.1.2013, Tromskonferansen SAK10 Fortid og fremtid 1997 Søke Prosjektere Utføre Ferdigattest Egenkontroll eller uavhengig kontroll Egenkontroll eller uavhengig kontroll

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til endringer i byggesaksforskriften.

Høringsuttalelse - Forslag til endringer i byggesaksforskriften. Til: 30. september 2015 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/dibk Mariboes gate 13 0183 OSLO Høringsuttalelse - Forslag til endringer i byggesaksforskriften. Vedlagt er høringsuttalelse fra Brannfaglig

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til endringer i byggesaksforskriften.

Høringsuttalelse - Forslag til endringer i byggesaksforskriften. Til: 30. september 2015 Kommunal- og moderniseringsdepartementet/dibk Mariboes gate 13 0183 OSLO Høringsuttalelse - Forslag til endringer i byggesaksforskriften. Vedlagt er høringsuttalelse fra Brannfaglig

Detaljer

Søknad om ansvarsrett

Søknad om ansvarsrett etter plan- og bygningsloven BYGGSOK Søknaden gjelder Eiendom/Byggested Kommune Gnr. Bnr. Adresse Balsfjord 36 206 Solsiden/Brennmoen, 9050 STORSTEINNES Foretak Organisasjonsnummer Navn Adresse 98752055

Detaljer

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON RAMMEAVTALE *** KJØP AV TJENESTER TIL UAVHENGIG OG UTVIDET KONTROLL

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON RAMMEAVTALE *** KJØP AV TJENESTER TIL UAVHENGIG OG UTVIDET KONTROLL VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON RAMMEAVTALE *** KJØP AV TJENESTER TIL UAVHENGIG OG UTVIDET KONTROLL Vedlegg 1 - Kravspesifikasjon Side 1 1. Innledning Med forvaltningsansvar for et betydelig antall eiendommer

Detaljer

Ny bygningslovgivning Kort om søknad, saksbehandling, godkjenning, kontroll og tilsyn

Ny bygningslovgivning Kort om søknad, saksbehandling, godkjenning, kontroll og tilsyn Ny bygningslovgivning Kort om søknad, saksbehandling, godkjenning, kontroll og tilsyn INPUT 10, 21. jan. 2010 Marit Langen STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Ny plan- og bygningslov Hele loven er ny Ny plandel

Detaljer

Ansvarsrett sentral eller lokal godkjenning mv. Hva sier regelverket? Øyvind Bergset regionsjef Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)

Ansvarsrett sentral eller lokal godkjenning mv. Hva sier regelverket? Øyvind Bergset regionsjef Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) Ansvarsrett sentral eller lokal godkjenning mv. Hva sier regelverket? Øyvind Bergset regionsjef Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) Ansvar ihht plan- og bygningsloven Ansvarlig søker (SØK) har ansvar for

Detaljer

Overtagelse og drift av bygninger

Overtagelse og drift av bygninger Overtagelse og drift av bygninger Hva betyr ferdig bygg? Hva sier byggereglene Ansvarsforhold Gustav Pillgram Larsen Advokat Erling Erstad 1 ferdig a2 (norr ferðugr, trol påvirket av lty verdich, eg 'klar

Detaljer

Kapittel 14. Kontroll av tiltak

Kapittel 14. Kontroll av tiltak Kapittel 14. Kontroll av tiltak Publisert dato 21.10.2015 Kapittel 14. Kontroll av tiltak Innledning Kontroll er omtalt i pbl. kapittel 24. Etter pbl. 24-1 skal det gjennomføres kontroll når det foreligger

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling

Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Dato: 30.09.2015 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 15/2941-4 201501645-10

Detaljer

12-2. Ansvarlig søkers ansvar

12-2. Ansvarlig søkers ansvar 12-2. Ansvarlig søkers ansvar Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 08.01.2016 12-2. Ansvarlig søkers ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-4 har ansvarlig søker ansvar for

Detaljer