B O L I G P R O D U S E N T E N E
|
|
- Philip Bø
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 B O L I G P R O D U S E N T E N E Standard Norge v/ Steinar Leivestad Deres ref. Deres brev av Vår ref. P. Jæger Dato Høringssvar fra Boligprodusentenes Forening til forslag til Norsk Standard for av prosjektering og utførelse av byggearbeider (prns 8450) Boligprodusentenes Forening anbefaler ikke standardforslaget slik det er sendt ut på høring. Vi mener det er behov for en kraftig omstrukturering og endring av kravene, og en språklig bearbeiding av standarden slik at den blir mer leservennlig og tilgjengelig for de mange som jobber i byggenæringen. Vi mener at behovet for endringer er så stort at standarden må sendes ut på ny høring. I det følgende avgir vi mer utførlige merknader til høringsutkastet: Kun normative krav for fagområder hvor SAK10 krever uavhengig Arbeidet med å utvikle en norsk standard for av prosjektering og utførelse av byggearbeider er et direkte resultat av byggesaksforskriftens krav om uavhengig for utvalgte fagområder. Vi mener at de normative delene av standarden må begrenses til kun å gjelde disse fagområdene. På sikt kan det vurderes å utvide standarden med innenfor flere fagområder, men kravene for disse områdene må da være informative, og ikke normative. SAK krever uavhengig av våtrom og lufttetthet i alle boliger. For bygg i tiltaksklasse 2 og 3 kreves i tillegg uavhengig for fagområdene bygningsfysikk, konstruksjonssikkerhet, brannsikkerhet og geoteknikk. For fagområdene konstruksjonssikkerhet og geoteknikk foreligger det etablerte, norske standarder med krav til. Det ligger i mandatet for den nye standarden at den ikke skal inkludere innenfor disse to fagområdene. Fagområdene som normativt skal behandles i standarden begrenses da til: - våtrom og lufttetthet for alle boliger - bygningsfysikk og brannsikkerhet for tiltaksklasse 2 og 3. Utsettelse av krav til 1. juli 2012 ingen sovepute Høringsutkastet bærer preg av å være et hastverksarbeid. Målet var at den nye standarden skulle være klar til 1. juli 2011 da de nye kravene om uavhengig etter SAK skulle gjøres gjeldende. Men kravet om uavhengig er nå utsatt til 1. juli Dette gir tilsynelatende noe mer tid til utvikling av standarden.
2 Boligprodusentens Forening 2 : 7 Men vi har likevel ikke god tid. Det er krevende å utvikle en standard for nye fagområder. Når standarden foreligger, må foretakene ha tid til å innarbeide krav til i foretakssystemene. Statens bygningstekniske etat må også ha tid til å godkjenne personer og foretak som skal fungere som uavhengig erende. Selv med den gitte utsettelsen må fokus for standardutviklingen fortsatt være de normative fagområdene våtrom, lufttetthet, bygningsfysikk og brannsikkerhet, og målet bør være å ha en standard klar sommeren 2011 slik at foretakene får ett år til å forberede seg på det nye kravet i SAK10. Kontrollkrav i NS 8450 må være konsistent med krav i andre standarder Kontrollkravene i NS 8450 må være konsistent med kravene i andre standarder. Det foreligger etablerte standarder som beskriver for fagområdene konstruksjonsteknikk og geoteknikk. Spesielt standarden NS-EN 1990 er sentral. Denne standarden beskriver prinsipper og krav til konstruksjoners sikkerhet, brukbarhet og bestandighet. Standarden inneholder et nasjonalt tillegg (informativt) med nasjonalt bestemte parametre for bruk av NS-EN 1990 i Norge. Dette tillegget bygger på kravene i den tidligere prosjekteringsstandarden NS Valg av pålitelighetsklasse styrer klassen og formen. Det nasjonale tillegget beskriver fire pålitelighetsklasser og fire klasser som vist i tabell 1. Det skilles mellom begrenset, normal og utvidet, samt spesielle krav som gjelder for atomkraftverk og andre tilsvarende byggverk (pålitelighetsklasse 4) der feil i prosjektering eller utførelse vil føre til alvorlige konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. Tabell 1 Pålitelighetsklasse og tilhørende klasse (NS-EN Tabell NA.A1(902)) Pålitelighetsklasse Kontrollklasse (CC/RC) 1 B (begrenset) 2 N (normal) 3 U (utvidet) 4 Skal spesifiseres Det nasjonale tillegget bruker noe forskjellige begreper for av prosjektering og utførelse som vist tabell 2. For prosjektering benyttes begrepene grunnleggende, kollega og uavhengig eller utvidet. For utførelse benyttes tilsvarende begrepene basis, intern systematisk og uavhengig. Standarden angir at utvidet av prosjektering kan utføres som utvidet kollega, mens utvidet av utførelse skal skje som uavhengig. Tabell 2 Krav til form ved prosjektering og utførelse. B = begrenset, N = normal, U = utvidet (NS-EN Tabell NA.A1(903)) Kontrollform Kontrollklasse Prosjektering Utførelse Grunnleggende Kollega- Uavhengig eller Intern systematisk Uavhengig Basis utvidet (DSL 1) (DSL 2) (DSL 3) (IL 1) (IL 2) (IL 3) B kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke N* kreves kreves kreves ikke kreves kreves kreves ikke U kreves kreves kreves** kreves kreves kreves Merknader * Dersom det benyttes materialer eller metoder som gjør at bæreevnen er særlig avhengig av utførelsen (høysfast stål, høyfast betong, konstruksjoner med etteroppspent armering etc) skal utførelsen eres som for utvidet ** Utvidet av prosjektering kan utføres enten som uavhengig prosjekterings eller som utvidet kollega
3 Boligprodusentens Forening 3 : 7 Det nasjonale tillegget viser også veiledende eksempler på klassifisering av byggverk i pålitelighetsklasser og klasser: - småhus plasseres i pålitelighetsklasse 1. Dette gir klasse begrenset og kun krav om grunnleggende () og basis (). - boligblokker og kontorbygg plasseres i pålitelighetsklasse 2. Dette gir klasse normal med tilleggskrav om kollega () og intern systematisk (). - byggverk med store ansamlinger av mennesker (tribuner, kinosaler, sportshaller etc) plasseres i pålitelighetsklasse 3. Det kreves da uavhengig eller utvidet kollega. Vi mener at nivået for våtrom, lufttetthet, bygningsfysikk og brannsikkerhet i den nye standarden må ses i forhold til nivået som beskrives i de etablerte standardene. Det virker ikke rimelig å kreve like strengt krav til av våtrom og lufttetthet i alle boliger som til av bæresystem i store publikumsbygg. Dersom vi stiller krav om utvidet for våtrom og lufttetthet, tilsier dette at man i absolutt alle boliger må ha egen/basis, kollega/intern systematisk og utvidet kollega/uavhengig. Alle søknadspliktige våtromsarbeider i eksisterende bygg må i så fall også underlegges det samme byråkratiserende regimet. Kontrollkravene i NS-EN 1990 er fastsatt på grunnlag av konsekvensene av svikt når det gjelder fare for liv, skade eller økonomisk tap. Det er også tatt hensyn til nødvendige kostnader og prosedyrer for å redusere faren for svikt. Om den nye standarden legger helt andre kriterier til grunn for nivået, vil dette virker forvirrende og bidra til å svekke troverdigheten til standardiseringsarbeidet. Vi finner det uheldig at utkast til ny standard bruker andre begreper for klasse og form enn det vi finner i NS-EN Vi anbefaler at NS 8450 erstatter klasse 1, 2 og 3 med klasse Begrenset, Normal og Utvidet, og at man for form benytter de samme begrepene som i NS-EN 1990 (se tabell 2). Kontrollklasse bør styres av tiltaksklasse Tiltaksklassen bør være styrende for klassen. Plassering i tiltaksklasse følger av kriterier i 9-4 i veiledningen til saksbehandlingsforskriften. Med utgangspunkt i kriteriene fra regelverket er det mulig å beskrive klasse som avhengig av etasjetall når en følger standardens hovedregel om at klasse settes lik tiltaksklasse. Både klasse for prosjektering og utførelse vil avhenge av etasjetall slik det fremgår av tabell 3 og 4. Tabell 3 Kontrollklasse for prosjektering avhengig av antall etasjer. B = begrenset, N = normal, U = utvidet Kontrollområde 14-2 og fagområde veil konsept Våtrom og lufttetthet 1-2 etasjer B (samsvar TEK) B B N (fravik TEK) 3 etasjer N (samsvar TEK) 4 etasjer N (samsvar TEK) B U N N U (fravik TEK) 5 etasjer 6 etasjer U U 7 etasjer U Kontroll uavhengig av klasse
4 Boligprodusentens Forening 4 : 7 Tabell 4 Kontrollklasse for utførelse avhengig av antall etasjer. B = begrenset, N = normal, U = utvidet Kontrollområde 14-2 Fagområde veil. 9-4 Grunn og terrengarbeider Montering av stål og betongkonstr. Plasstøpt betong Byggfukt, lufttetthet* Ventilasjon** 1-2 etasjer B B B B 3 etasjer N 4 etasjer B- U N N N 5 etasjer 6 etasjer U U U U 7 etasjer * For byggfukt og lufttetthet er det ikke retningslinjer for valg av tiltaksklasse i saksbehandlingsforskriften. For enkelthets skyld er det forslått at klasse for byggfukt og lufttetthet settes på samme nivå som utførelse av montering av bærekonstruksjoner og plasstøping av betong. ** For ventilasjon er tiltaksklasseplasseringen ikke knyttet til antall etasjer, men til luftmengde, branncelle, brannklasse, røykventilasjon, styring etc. Det er samtidig viktig å presisere at tiltaksplasseringen bare gjelder for det aktuelle fagområdet/området. Selv om grunnarbeidene plasseres i tiltaksklasse 2 eller 3 på grunn av krevende grunnforhold (geoteknikk), skal ikke dette påvirke tiltaksklasseplassering for andre fagområder som bygningsfysikk og brannsikkerhet. System for uavhengig av prosjektering og utførelse Vi anbefaler at standarden beskriver punkter for alle fagområdene som skal underlegges uavhengig etter SAK For hvert punkt må det beskrives hva som skal eres, hvilken klasse som skal gjelde (begrenset, normal eller utvidet ), når en skal finne sted og hvordan den skal dokumenteres. Når prosjektering, utførelse og kvalitetssikring er gjennomført i samsvar med dette, vil den uavhengige en begrenses til en av at standardens anvisninger er fulgt. Tabell 5 viser hvordan et slikt system kan fungere. Tabell 5 Sammenheng mellom tiltaksklasse, klasse og uavhengig etter SAK Tiltaksklasse Kontrollklasse NS 8450, NS-EN 1990 Uavhengig etter SAK Begrenset Begrenset Begrenset Normal Normal Utvidet Våtrom
5 Boligprodusentens Forening 5 : 7 Figur 1 viser de to alternative formene for uavhengig som SAK åpner for: 1. Ved å la den uavhengig erende utføre en av alle de belagte fagområdene 2. Ved å følge standardenes krav og etterpå la den uavhengig erende bekrefte at standardens anvisninger er fulgt Uavhengig etter SAK Våtrom fuktsikring ved ombygging og nybygging av våtrom i boliger lufttetthet i nye boliger : energieffektivitet detaljprosj. av lufttetthet og fuktsikring av yttervegger, tak og terrasser : byggfukt lufttetthet ventilasjon : brannsikkerhetsstrategi/konsept : risiko for sammenbrudd i hovedbæresystem : hovedbæresystem som prosjektert kvalifiserte undersøkelser geotekniske oppgaver som prosjektert Uavhengig erende erer: Ved å følge anvisninger i standarder Uten å følge standarder - våtrom - lufttetthet - bygningsfysikk - brannsikkerhet - konstruksjonssikkerhet - geoteknikk Våtrom fra fra fra fra fra ihht NS-EN 1990 fra ihht NS-EN 1997 OK Uavhengig erende erer at det foreligger dokumentasjon som bekrefter at standardenes anvisninger erfulgt OK Figur 1: To alternative former for uavhengig Forutsetningen for et slikt system er at en dokumenteres på en troverdig og etterprøvbar måte. Skriftlig avkryssing i en sjekkliste kan suppleres med måleprotokoller og fotodokumentasjon. Det bør lages en veiledning som viser eksempler på tilfredsstillende dokumentasjon. Tabell V1 i vedlegget viser hvordan systemet kan fungere for av lufttetthet. Kontrollen gjøres ved å måle lekkasjetallet ved 50 Pa trykkforskjell etter standarden NS-EN Denne målingen kan utføres av foretaket selv, men det skal foreligge måleprotokoll fra målingen som dokumentasjon. I tråd med NS-EN anses det tilstrekkelig med enten overtrykks- eller undertrykksmåling. Hvordan håndtere serieproduksjon og stort volum? Den nye standarden bør beskrive retningslinjer for når tiltaket inkluderer serieproduksjon av mange enheter. Et eksempel er en stor boligblokk med mange våtrom. Skal alle våtrommene underlegges samme nitidige, eller holder det med en grundigere av det første badet og senere stikkprøve av et begrenset utvalg bad? Ut fra en kost-nyttevurdering virker det ikke fornuftig å kreve like grundig av alle våtrommene i blokka; gitt at disse utføres på samme måte med de samme produktene/systemløsningene og av de samme personene.
6 Boligprodusentens Forening 6 : 7 Mindre vekt på kvalitetssystemer som kvalifikasjonskrav for uavhengig erende Tillegg Z i prns 8450 angir kvalifikasjonskrav for uavhengig erende. Vi mener at det er viktig at de som skal tildeles ansvarsrett som uavhengig erende er fagpersoner med god praktisk forståelse. Vi mener at Tillegg Z legger for stor vekt på kvalitetssystemer som kvalifikasjonsgrunnlag, og vi frykter at mange dyktige og erfarne bransjefolk vil føle seg fremmedgjort av terminologien som er hentet fra ISO 9001-serien. Vi anbefaler at tillegget omskrives, og at det legges mer vekt på fagkunnskap, erfaring og ferdigheter, og mindre vekt på kvalitetssystem. Klarspråk Utvikling av den nye standarden er et direkte resultat av byggesaksforskriftens krav om uavhengig. De nye kravene vil gjelde for lufttetthet og våtrom i alle boliger. Langt flere vil måtte forholde seg til denne standarden enn det som gjelder for de fleste andre standarder. Det er da svært viktig at standarden er skrevet og utformet slik at flest mulig har mulighet til å sette seg inn i kravene. Vi må huske på at svært mange av de som jobber i byggenæringen har valgt en praktisk rettet utdanning framfor en akademisk utdanning, og at alle ikke har like god trening i å sette seg inn i skriftlige dokumenter. Språket og utformingen av standarden må være tilpasset målgruppen. Høringsutkastet bærer som tidligere nevnt preg av å være et hastverksarbeid, og vi mener at høringsutkastet ikke ivaretar hensynet til de mange som jobber i byggenæringen. Språket er tungt og lite leservennlig. De normative tilleggene med de ulike fagområdene er utformet på forskjellig måte. Tabellene har ulik oppbygging kravene beskrives forskjellig. For noen tillegg må man også krysslese mellom tabeller for å forstå kravet. Alt dette gjør det tungt å sette seg inn i standarden. Vi vil minne om at myndighetene har en målsetning om at tekster fra det offentlige skal ha et korrekt, klart og brukertilpasset språk. Denne standarden må forstås som et offentlig dokument. Vi finner det nærmest arrogant av komiteen å sende ut et standardforslag som er så lite tilpasset de mange som jobber i byggenæringen. Standarden må skrives om og språket og kravene gjøres klarere og mer leservennlig. Oslo 22. februar 2011 Per Jæger Adm. direktør Boligprodusentenes Forening
7 Tabell V1 Forslag punkt og form for lufttetthet i boliger Kontrollpunkt Grunnleggende Alle tiltak Prosjektering Kollega Kontrollform Uavhengig eller utvidet Basis Alle tiltak Utførelse Intern systematisk Uavhengig Lovpålagt, uavhengig etter SAK 14-2 at det foreligger: i boliger Tetthetsmåling Måleprotokoll fra lekkasjeprøving etter NS-EN ) Måleprotokoll fra lekkasjeprøving etter NS-EN ) 1) Kravene i NS-EN oppfylles med kun ett sett målinger (trykksetting eller trykkavlastning). For hver prøving skal det definers minst fem datapunkter med tilnærmet lik avstand mellom den minste og største trykkdifferansen
Generelt om kontroll
26.11. Norsk bygningsfysikkdag Kvalitetssikring, prosjektkontroll og nye krav til obligatorisk uavhengig kontroll hvordan kan dette gjennomføres? Olav Ø. Berge STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Generelt om
DetaljerHva skal kontrolleres?
Hva skal kontrolleres? 1 Om kontroll i SAK10 Kontroll av tiltak: 14-1 om uavhengighet 14-2 om kontrollområder 14-3 om kontroll etter kommunens vurdering 14-6 om gjennomføring av kontroll 14-7 om gjennomføring
DetaljerNy plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll
Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll Oslo 29. september 2011 Advokat Anders Evjenth, KLUGE adv. fa. DA anders.evjenth@kluge.no 1 I. Om gjennomføringsplan Gammel
Detaljer5 Gjennomføring av kontroll
5 Gjennomføring av kontroll Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 5 Gjennomføring av kontroll Innledning Kapittelet gir nærmere anvisninger om hvordan kontrollen skal gjennomføres etter
DetaljerGJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL- Konsekvenser for prosjekteringsleder
GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL- Konsekvenser for prosjekteringsleder Advokat Anders Evjenth, Kluge advokatfirma DA anders.evjenth@kluge.no Tekna 9. april 2013 1 11 April 2013 Kort om gjennomføringsplan
DetaljerGJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder
GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder Advokat Anders Evjenth Kluge advokatfirma DA anders.evjenth@kluge.no Trondheim 8. januar 2014 Kort om gjennomføringsplan
DetaljerUavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 23.11.2015
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 23.11.2015 Uavhengig kontroll 5.2 Kontroll av prosjektering og utførelse I tillegg til kontroll av kvalitetssikring skal det foretas kontroll av prosjektering
DetaljerTredjepartskontroll. Morten Meyer. Driftskonferansen 2012 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT
Tredjepartskontroll Driftskonferansen 2012 Morten Meyer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hva er nytt - kortversjon Foretak (pro / utf) Utføre Kvalitetssikret prosess Korrigere Kontrollere Kontrollforetak
DetaljerHva er nytt? Krav til fuktsikring Kontroll av tiltak
Hva er nytt? Krav til fuktsikring Kontroll av tiltak Kapittel 13 Miljø og helse VI. Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner 13-14. Generelle krav om fukt Grunnvann, overflatevann, nedbør, bruksvann
DetaljerKvalitetssikring og kontroll i den nye plan- og bygningsloven
1 Kvalitetssikring og kontroll i den nye plan- og bygningsloven Gustav Pillgram Larsen Assisterende direktør Statens bygningstekniske etat 2 Vi bryr oss om 3 NOU 2005:12 Formål med endringene Forenkling
DetaljerUAVHENGIG KONTROLL SYNSPUNKTER RIF & ØLØ
1 UAVHENGIG KONTROLL SYNSPUNKTER RIF & ØLØ 26.03.14 Øystein Løset 2 Innhold Geotekniske hendelser Plan og Bygningingslov Forskrift m/ veiledning DIBKs Veileder Systemkontroll Teknisk kontroll omfang Unntak
DetaljerUavhengig kontroll våtrom, FBA 8. mars 2013 Øyvind Bodsberg, Teknisk sjef/forretningsutvikler i OBOS Prosjekt AS
Litt om OBOS Hva Hvorfor Hvordan Hvem? Lover, forskrifter og veiledninger Kontrollområder Gjennomføring av kontroll Kommunens saksbehandling Uavhengige kontrollforetak Godkjenningsområder www.obosprosjekt.no
DetaljerInnføring av EUROKODER. Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26. Roald Sægrov Standard Norge. 2010-04-26 Roald Sægrov, Standard Norge
Innføring av EUROKODER Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26 Roald Sægrov Standard Norge Eurokoder, generelt NS-EN 1990 Basis for struc. design NS-EN 1998 Jordskjelv (6) NS-EN 1991 Laster på konstruksjoner
DetaljerBestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1
1 2 3 4 Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 er de enkleste arbeidene og tiltaksklasse 3
Detaljer: Endringer i veiledningstekst til SAK10. Bestemmelse Ny veiledningstekst Gammel veiledningstekst. Til bokstav a (tilbygg)
01.10.2012: Endringer i veiledningstekst til SAK10 Bestemmelse Ny veiledningstekst Gammel veiledningstekst 3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom Til bokstav a: Presiseringer om driftsbygning og pipe/skorstein.
DetaljerNBEF 30.11.2012 om uavhengig kontroll
NBEF 30.11.2012 om uavhengig kontroll SAK10 Fra BE til DiBK Grunnlag for samling av oppgaver Sentral godkjenning Tilsynsmyndighet produkter, heis og installasjoner Nasjonalt fagorgan byggesaksprosesser
DetaljerVedlegg A. Innhold RIG NOT 002_rev00 Vedlegg A 14. november 2014 Side 1 av 4
Lade alle 67 69 Forutsetninger for prosjektering multiconsult.no Vedlegg A Innhold... 2 1.1 Normativt grunnlag for geoteknisk vurdering... 2 1.2 Geotekniske problemstillinger... 2 1.3 TEK 10 7, Sikkerhet
DetaljerNBEF-frokost Uavhengig kontroll. -har byggherren sovet i timen. STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Olav Ø. Berge
NBEF-frokost Uavhengig kontroll -har byggherren sovet i timen STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Olav Ø. Berge 1997 Kvalitetssikring Ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende skal ha system for å sikre
DetaljerNy plan- og bygningslov
Ny plan- og bygningslov Obligatorisk, uavhengig kontroll Wilhelm Holst Skar STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Status ny plan- og bygningslov Hele loven er ny Ny plandel i kraft 1. juli 2009 Ny byggesaksdel
DetaljerKapittel 14. Kontroll av tiltak
Kapittel 14. Kontroll av tiltak Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 14.08.2015 Kapittel 14. Kontroll av tiltak Innledning Kontroll er omtalt i pbl. kapittel 24. Etter pbl. 24-1 skal det gjennomføres
DetaljerKapittel 14. Kontroll av tiltak
Kapittel 14. Kontroll av tiltak Publisert dato 29.06.2012 Kapittel 14. Kontroll av tiltak Innledning Kontroll er omtalt i pbl. kapittel 24. Etter ny pbl. 24-1 skal det gjennomføres kontroll når det foreligger
DetaljerNye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra 1.1.2013.
uavhengig kontroll Nye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra 1.1.2013. Dette heftet inneholder informasjon som omfatter blandt annet: Gjennomføring av kontroll
DetaljerNBEF 09.01.2013 uavhengig kontroll SAK10
NBEF 09.01.2013 uavhengig kontroll SAK10 Ein framtidsretta bygningspolitikk Byggesektoren i Norge Kompetanse og utvikling Bærekraftige kvaliteter i det bygde miljø fra arkitektur til byggavfall Bærekraftige
DetaljerHva, hvem, hvordan, når og når
Hva, hvem, hvordan, når og når 1 Hva? Prosjektering Utførelse Kvalitetssikring og rutiner 2 Hvem? Kontroll kan utføres av kvalifisert foretak Kvalifisert er foretak som får ansvarsrett Kvalifisert foretak
DetaljerAvklaringer om kontroll. FRODE GRINDAHL 30.04.2014, Fylkesmannen i Østfold
Avklaringer om kontroll FRODE GRINDAHL 30.04.2014, Fylkesmannen i Østfold Vi skal ha fokus på Sentral godkjenning Tilsynsmyndighet produkter, heis og installasjoner Nasjonalt fagorgan byggesaksprosesser
DetaljerUavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det?
Uavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det? Kontrollområder. SAK 14.2 og 14.3 Kontrollomfang, Hva Når og Hvordan? Plassering i tiltaksklasse Sentral godkjenning
DetaljerKapittel 14. Kontroll av tiltak
Kapittel 14. Kontroll av tiltak Publisert dato 21.10.2015 Kapittel 14. Kontroll av tiltak Innledning Kontroll er omtalt i pbl. kapittel 24. Etter pbl. 24-1 skal det gjennomføres kontroll når det foreligger
DetaljerNS-EN 1090-2. Tekniske krav til utførelse av stålkonstruksjoner. Roald Sægrov Standard Norge. 2009-10-28 Roald Sægrov, Standard Norge
NS-EN 1090-2 Tekniske krav til utførelse av stålkonstruksjoner Roald Sægrov Standard Norge Felles europeiske standarder NS-EN 1090-2, gjeldende f.o.m Oktober 2008 NS 3464 trekkes tilbake f.o.m 1. april
DetaljerAnsvar og Rolledeling
1 Ansvar og Rolledeling Ansvar Tiltakshaver - Jf. PBL 23-1, 23-2 og SAK10 12-1. Tiltakshaver er ansvarlig for at tiltak blir utført i samsvar med krav i PBL. Melde fra ved endringer i ansvarsretter SAK
DetaljerUavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 14.08.2015
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 14.08.2015 Uavhengig kontroll Publikasjonsnummer: HO-1/2012 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 14.08.2015 2 1 Innledning Innledning Veiledningen beskriver
Detaljer(6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav
(6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav Kursdagene 2013 Kontroll ved prosjektering og utførelse av betongkonstruksjoner 8. 9. januar 2013 Pål Jacob Gjerp - AF Gruppen Norge
DetaljerUavhengig kontroll. Ari Soilammi Utviklingssjef Rådgivende ingeniørers forening RIF
Uavhengig kontroll Ari Soilammi Utviklingssjef Rådgivende ingeniørers forening RIF RIF er rådgiverbransjen Den eneste bransjeforeningen kun for rådgivende ingeniørfirmaer Medlemmer: 207 firmaer (8800 ansatte)
DetaljerVeileder om uavhengig kontroll
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.09.2012 Veileder om uavhengig kontroll 1 Innledning Denne veilederen er utarbeidet av Direktoratet for byggkvalitet. Veilederen beskriver anbefalt gjennomføring
DetaljerTil Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) Lysaker, 15. november 2016
Til Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) Lysaker, 15. november 2016 I etterkant av endringer i Byggesaksforskriften (SAK) 1.jan.2016 varslet byggenæringen om utilsiktede negative konsekvenser av endringene.
DetaljerNy plan og bygningslov
Ny plan og bygningslov Gustav Pillgram Larsen Assisterende direktør Statens bygningstekniske etat 1 NOU 2005:12 Formål med endringene Forenkling Raskere og enklere prosesser Kostnadsreduksjoner Brukervennlighet
DetaljerUavhengig kontroll. ROSE BYRKJELAND 08.03.2013, Faggruppen for bygg og anlegg, Oslo
Uavhengig kontroll ROSE BYRKJELAND 08.03.2013, Faggruppen for bygg og anlegg, Oslo Hvorfor obligatorisk uavhengig kontroll? Kontrollområder og hvorfor er disse områdene valgt ut Hva vektlegges ved godkjenning
DetaljerUavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.03.2013
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.03.2013 Uavhengig kontroll Publikasjonsnummer: HO-1/2012 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.03.2013 2 1 Innledning Innledning Veiledningen beskriver
DetaljerStandarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT
Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Funksjonskrav Ytelser Tekniske løsninger Standard Risikoanalyse NS 3901,
DetaljerKursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim
Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim Fredag 11. januar (13) Kontrollordningen for brann (KPR) Rolle og ansvarsforhold til ansvarlig
DetaljerStandard for kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider
Standard for kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider Steinar Leivestad, Standard Norge September 2011 Kontroll har vært en naturlig del av våre standarder på byggeområdet helt siden starten
DetaljerNye kontrollregler 1.1.2013
Obligatorisk uavhengig kontroll I kraft januar 2013 Gjelder for søknader innkommet kommunen fom 1 januar 2013 Mottakstidspunktet som er avgjørende SAK 10 14-2 Saksbehandling og kontroll Obligatorisk uavhengig
DetaljerNye byggeregler 2010. Plan- og utviklingskomiteen 25.1.2011
Nye byggeregler 2010 Plan- og utviklingskomiteen 25.1.2011 Byggesaksdelen av plan og bygningsloven vedtatt 2009 Byggesaksforskriften SAK 2010 vedtatt 26. mars 2010, ikrafttreden 1. juli 2010 Byggteknisk
DetaljerUAVHENGIG KONTROLL. i henhold til bygningslovgivningen
UAVHENGIG KONTROLL i henhold til bygningslovgivningen Foreleser: Endre Grimsmo COWI AS 1 Kontrollreform fra 1.1.2013 Uavhengig kontroll i alle søknadspliktige tiltak Definerer viktige og kritiske kontrollområder
DetaljerGjeldende regelverk legges til grunn for prosjekteringen, og for geoteknisk prosjektering gjelder dermed:
2 GEOTEKNISK PROSJEKTERING 2.1 Regelverk Gjeldende regelverk legges til grunn for prosjekteringen, og for geoteknisk prosjektering gjelder dermed: ü NS-EN 1990-1:2002 + NA:2008 (Eurokode 0), ü NS-EN 1997-1:2004
DetaljerGenerelt om nye standarder for prosjektering
EUROKODER 7 Hva betyr den for ingeniørgeologen? Generelt om nye standarder for prosjektering Merete H Murvold og Roald Sægrov Standard Norge Standard Norge Pi Privat og uavhengig medlemsorganisasjon som
DetaljerKontaktperson Isabel von Klitzing. Kontaktperson Trine - Lise Lundegård. Postnr Telefon. Telefon. Type Prosjekterende Postnr.
Fullstending rapport Rapporten gjelder Oppdragets navn kretsfengsel Eiendom/ byggested Tiltakshaver Statsbygg Ansvarlig søker Unikus AS Gnr. 138 Bnr. 748 Hålogalandsgata 91 Festenr. Ansvarsrett gitt Kommunensaksnr
DetaljerAnsvar og Rolledeling
1 Ansvar og Rolledeling 2 Tiltakshavers ansvar Tiltakshavers basisansvar (PBL 23-1, 23-2 og SAK 12-1). PBL 23-1.: «Tiltakshaver er ansvarlig for at tiltak blir utført i samsvar med krav etter PBL». Ansvar
DetaljerProsjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering. Advokat Roar R. Lillebergen
Prosjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering Advokat Roar R. Lillebergen Innledning Plan- og bygningsloven Krav til arbeidet som utføres Byggherreforskriften Krav til hvordan byggearbeider gjennomføres
DetaljerHvem er kontrolløren?
Hvem er kontrolløren? Uavhengig solid fagperson Kjenner regelverket Har tillit får tillit Kan ha sentral godkjenning 104 Når kreves kontroll? Kun ved søknadspliktige tiltak etter pbl. 20-1 Obligatoriske
DetaljerForskrift om endring i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften)
Forskrift om endring i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 8. november 2012 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling
Detaljer3 Tiltakshavers valg... 6. 4 Tidspunkt for gjennomføring av uavhengig kontroll... 7 4.1 Tiltaksklasse I... 7 4.2 Tiltaksklasse II og III...
VEILEDER OM UAVHENGIG KONTROLL versjon 26.10 Innhold 1 Innledning... 4 2 Kontrollområder... 4 2.1 Fuktsikring og lufttetthet i tiltaksklasse 1-3... 5 2.2 Bygningsfysikk i tiltaksklasse 2 og 3... 5 2.3
DetaljerRIF tjenesteveileder for bygningsfysikk. Ingve Ulimoen - 2015-11-19
RIF tjenesteveileder for bygningsfysikk Ingve Ulimoen - 2015-11-19 1 Hvorfor har vi utarbeidet en tjenesteveileder? SAK10: Prosjektering av bygningsfysikk omfatter verifikasjon av ytelser og tekniske løsninger
DetaljerUavhengig kontroll. Pål Lyngstad, 4.-5.1.2013, Tromskonferansen SAK10
Uavhengig kontroll Pål Lyngstad, 4.-5.1.2013, Tromskonferansen SAK10 Fortid og fremtid 1997 Søke Prosjektere Utføre Ferdigattest Egenkontroll eller uavhengig kontroll Egenkontroll eller uavhengig kontroll
DetaljerRiktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD 4.-5.1.2013, Tromsø, Tromskonferansen
Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD 4.-5.1.2013, Tromsø, Tromskonferansen Godkjenning Hovedprinsippene videreføres Fortsatt både lokal og sentral godkjenning Kvalifikasjonskravene videreføres Krav til bruk
DetaljerTiltaksklasser i byggesaksforskriften
Tiltaksklasser i byggesaksforskriften Plan- og byggesaksseminar i Tromsø 7. og 8. februar 2011 Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT! Tiltaksklasser Bestemmelsene er forenklet og veiledningen utvidet
DetaljerNy Plan og Bygningslov, med fokus på Tek 10
Ny Plan og Bygningslov, med fokus på Tek 10 30. mars 2011 Advokat Anders Evjenth, KLUGE adv. fa. DA anders.evjenth@kluge.no 1 I. Nærmere om selve Plan- og bygningsloven forts. Rettighetslov Ny lovs oppbygning
DetaljerMal for NS/oversatt ISO i én spalte
Mal for NS/oversatt ISO i én spalte SN/K 56 N79 Det er utarbeidet to maler for Norsk Standard som til sammen skal dekke de forskjellige variantene som utarbeides. Malene danner grunnlaget for videre etterbehandling
DetaljerVEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON RAMMEAVTALE *** KJØP AV TJENESTER TIL UAVHENGIG OG UTVIDET KONTROLL
VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON RAMMEAVTALE *** KJØP AV TJENESTER TIL UAVHENGIG OG UTVIDET KONTROLL Vedlegg 1 - Kravspesifikasjon Side 1 1. Innledning Med forvaltningsansvar for et betydelig antall eiendommer
DetaljerMULTICONSULT. 1. Innledning. Gystadmarka Boligsameie Prosjekteringsforutsetninger
1. Innledning Peab Bolig AS skal etablere boligblokkeri byggefelt B2 ved Gystadmarka på Jessheim i Ullensaker kommune. Utbyggingen ved B2 er første del av utbyggingen ved Gystadmarka hvor flere felt er
DetaljerAnsvarsrett sentral eller lokal godkjenning mv. Hva sier regelverket? Øyvind Bergset regionsjef Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)
Ansvarsrett sentral eller lokal godkjenning mv. Hva sier regelverket? Øyvind Bergset regionsjef Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) Ansvar ihht plan- og bygningsloven Ansvarlig søker (SØK) har ansvar for
DetaljerKommunens saksnr. Vedlegg nr. Side 1 1 G- av 1 Erklæring om ansvarsrett etter plan- og bygningsloven (pbl) 23-3 Erklæringen skal sendes til ansvarlig søker. Alternativt kan erklæringen sendes direkte til
DetaljerUavhengig kontroll. SAK10 Versjon 01.02.2012
Uavhengig kontroll SAK10 Versjon 01.02.2012 Historikk ulike kontrollformer Offentleg oppgåve utført av kommunalt tilsett kontrollør, jf. Bygningsloven av 1967 Byggesaksreforma 1997 eigenkontroll godkjente
Detaljerboliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget?
Uavhengig kontroll våtrom- Iht. veiledningen til uavhengig kontroll Krav til KS rutiner og sjekklister hos ansvarlige utførende Kontroll av produksjonsunderlag (prosjektering) Kontroll på byggeplass, hva
DetaljerUtbyggingsenheten. Rammeavtaler uavhengig kontroll. U:\673000\Administrasjon\Rammeavtale PA prosj\uavhengig kontroll 2014\Bilag A
Utbyggingsenheten BILAG A ARBEIDSOMFANG U:\673000\Administrasjon\Rammeavtale PA prosj\uavhengig kontroll 2014\Bilag A 220514.docx Utbyggingsenheten Side 2 av 6 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 GENERELLE FORUTSETNINGER...
DetaljerVil de nye byggesaksreglene bidra til bedre bygg?
Vil de nye byggesaksreglene bidra til bedre bygg? Trine Dyrstad Pettersen Mesterhus Norge Plan-og byggesaksseminar i Tromsø 25. januar 2010 Med en stor takk til Anders Kirkhus Seniorrådgiver SINTEF Byggforsk
DetaljerUavhengig kontroll ihht PBL erfaringer
Uavhengig kontroll ihht PBL erfaringer Multiconsult AS, Geoteknikk Bygg & Infrastruktur Leif Olav Bogen/Andreas Berger Uavhengig kontroll erfaringer Uavhengig kontroll ihht PBL Erfaringer Uklarheter grunnlag
Detaljer06 Avviksbehandling Lokal og sentral godkjenning
06 Avviksbehandling Lokal og sentral godkjenning 1 Avvik Avvik manglende samsvar mellom definerte krav og en levert tjeneste eller et produkt. manglende samsvar mellom en avtalt leveranse og faktisk leveranse.
DetaljerKontroll Direktoratet for byggkvalitet Rose Byrkjeland senioringeniør SAK10
Kontroll Direktoratet for byggkvalitet Rose Byrkjeland senioringeniør SAK10 Tromsø 6.-7.02.2012 Innhold 1 Introduksjon og regelverk Fortid og fremtid Kontrollreformen og hjelpemidler 2 Kontrollområder
DetaljerKontroll av byggearbeider myndighetskrav og kontrollregime
Kontroll av byggearbeider myndighetskrav og regime Steinar Leivestad, Standards Norway 2011-01-06 SAK10 1-1 Formål, forskriften skal sikre godt forberedte søknader og hensiktsmessig oppgave- og ansvarsfordeling
Detaljer2 Normativt grunnlag for geoteknisk prosjektering
Det skal graves ned til kote +39,70 for å etablere byggegrop for bygging av pumpestasjonen, det blir ca. 6 m gravedybde fra eksisterende terreng. Pumpestasjonens utvendige mål er ikke avklart i detalj.
DetaljerNamsos kommune Byggesak, kart og oppmåling Namsos. Tilsyn etter plan og bygningslovens 25-1 Tilsynsplan 2013
Namsos kommune Byggesak, kart og oppmåling Namsos Saksmappe: 2013/924-1 Saksbehandler: Britt Frantzen Saksframlegg Tilsyn etter plan og bygningslovens 25-1 Tilsynsplan 2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos
DetaljerPraktiske konsekvenser for bransjen
Obligatorisk, uavhengig kontroll: Praktiske konsekvenser for bransjen Anders Kirkhus SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Krav om sentral godkjenning for uavhengig kontroll av utvalgte områder i (nesten)
DetaljerUavhengig kontroll Ny6 regelverk hva kreves? Rollefordeling Rose Byrkjeland, senioringeniør 04.09.2013 SAK10
Uavhengig kontroll Ny6 regelverk hva kreves? Rollefordeling Rose Byrkjeland, senioringeniør 04.09.2013 SAK10 Innhold 1 Introduksjon og regelverk 2 Kontrollområder 3 Gjennomføring av kontroll 4 Rollefordeling
Detaljer7 Rutinemal for kontrollforetak
7 Rutinemal for kontrollforetak Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 7 Rutinemal for kontrollforetak Innledning Mange foretak vil bli involvert i arbeidet med uavhengig kontroll i tillegg
DetaljerPraktiske eksempler på gjennomføring av uavhengig kontroll med vekt på brannsikkerhet
Praktiske eksempler på gjennomføring av uavhengig kontroll med vekt på brannsikkerhet - Blir det VM i prosjektering? Hvordan tror vi ordningen vil fungere? Multiconsult AS v/john Erling Strand Seksjonsleder
DetaljerVÅTROMSDAGENE 2016 UAVHENGIG KONTROLL TILTAKSKLASSE 1 VÅTROM AV TAKHØYDE OG FLISFORMAT? HVA HVORFOR HVORDAN
VÅTROMSDAGENE 2016 UAVHENGIG KONTROLL TILTAKSKLASSE 1 VÅTROM AV TAKHØYDE OG FLISFORMAT? HVA HVORFOR HVORDAN ARNE HANSEN VINGER TAKST OG BYGGVURDERING AS 08. SEPTEMBER 2016 Hva utløser UK? Er det det samme
DetaljerSøknad om igangsettingstillatelse
igangsettingstillatelse etter plan-og bygningsloven 20-1, jf 21-2 Søknaden gjelder Eiendom/Byggested Kommunens saksnummer 2008/356 Kommune Ørland Gnr. 68 Bnr. 76 Adresse Yrjarsgate 20, 7130 BREKSTAD Ansvarlig
DetaljerAnsvar Prosjekterende og utførende
Ansvar Prosjekterende og utførende Universell utforming 25. november 2010 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Frode Grindahl 2 4 Godkjenning Foretak som skal godkjennes for å påta seg ansvar skal vurderes på
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 12. november 2018 kl. 1.25 PDF-versjon 20. november 2018 06.11.2018 nr. 167 Forskrift om
DetaljerPelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014
Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Veiledning gjennom det greske alfabetet regelverket Astri Eggen, NGI 19 1 Agenda Regelverket peler Viktig standarder og viktige punkt i standardene Eksempler
Detaljerboliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget?
Uavhengig kontroll våtrom- Iht. veiledningen til uavhengig kontroll Krav til KS rutiner og sjekklister hos ansvarlige utførende Kontroll av produksjonsunderlag (prosjektering) Kontroll på byggeplass, hva
DetaljerHva er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven, og hvordan komme i mål? Jon Erik Reite Bang Enhetsleder ABES - Avdeling byggeprosjekter
Hva er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven, og hvordan komme i mål? Jon Erik Reite Bang Enhetsleder ABES - Avdeling byggeprosjekter Hva er ikke et tiltak? Det som ikke defineres som en
DetaljerOppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg
Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg Tromsø 25. nov 2010 Frank Bjørkum, juridisk rådgiver, Byggesak, Tromsø kommune Tiltak på eksisterende bebyggelse Søknadsplikten Bygningsmessige tiltak Bruksendring
DetaljerI. Nærmere om selve Plan- og bygningsloven
Ny Plan og Bygningslov, med fokus på Tek 10 Oslo, 6. september 2011 Advokat Anders Evjenth, KLUGE adv. fa. DA anders.evjenth@kluge.no 1 I. Nærmere om selve Plan- og bygningsloven Rettighetslov Lovens oppbygning
DetaljerMERKNADER TIL STANDARD PÅ HØRING: PRNS 3516:2016 UTFØRELSE AV TREKONSTRUKSJONER
Standard Norge Postboks 242 326 LYSAKER Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Dato: P. Jæger/M. Meyer 10. august 2016 MERKNADER TIL STANDARD PÅ HØRING: PRNS 3516:2016 UTFØRELSE AV TREKONSTRUKSJONER Forslaget
Detaljer08.01.2012 uavhengig kontroll SAK10
08.01.2012 uavhengig kontroll SAK10 Dette gjør vi for å fremme kvalitet Bidrar til å øke kunnskapsgrunnlaget Sikrer et hensiktsmessig regelverk Utvikler metoder og verktøy Sprer informasjon og støtter
DetaljerANSVARSRETT OG KOMPETANSE Hva skjedde? Hva gjør vi nå? v/ Trine Døvle og Lise Budde
ANSVARSRETT OG KOMPETANSE Hva skjedde? Hva gjør vi nå? v/ Trine Døvle og Lise Budde SG / Ansvarsrett Sentral godkjenning Gjelder for Norge Ansvarsrett Gir deg rettigheten til å ha et konkret ansvar i ett
DetaljerMagnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild Sletten, Karina Krane, Liv Svare, Ole Guttorm Brenden, Anne Katrine Westerheim
Fra møte: 01/13 - Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: onsdag 13. mars 2013 kl. 10.00 til kl. 15.30 Sted: Deltakere: Oslo Magnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild Sletten,
DetaljerKapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett
Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 10.10.2012 Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett Innledning Kapittel 13 regulerer nærmere sentral
DetaljerANSVARSRETT Hva betyr egentlig det? Hvilket ansvar har jeg påtatt meg? Hvordan gjør jeg det? Foredragsholder: Lise Budde
ANSVARSRETT Hva betyr egentlig det? Hvilket ansvar har jeg påtatt meg? Hvordan gjør jeg det? Foredragsholder: Lise Budde Ansvarsrett Gir deg rettigheten til å ha et konkret ansvar i ett konkret tiltak
DetaljerHøringsutkast Forslag til endringer i forskrift om byggesak (SAK10)
16.06.2011 Høringsutkast Forslag til endringer i forskrift om byggesak (SAK10) Nedenfor følger forslag til endringer i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) av 26. mars 2010 nr. 488. Det er kun
Detaljer13-5. Godkjenningsområder for sentral godkjenning av foretak
13-5. Godkjenningsområder for sentral godkjenning av foretak Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 08.07.2015 13-5. Godkjenningsområder for sentral godkjenning av foretak (1) Sentral godkjenning
DetaljerKapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav
Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Innledning Dette kapitlet gir bestemmelser om dokumentasjon
DetaljerHøring - del II - endringer i byggesaksforskriften og i byggteknisk forskrift
Dato: 19. september 2011 Byrådssak /11 Byrådet Høring - del II - endringer i byggesaksforskriften og i byggteknisk forskrift UHSA SARK-03-201100219-204 Kommunal- og regionaldepartementet har i høringsbrev
DetaljerUavhengig kontroll. Hva innebærer det? Hvordan er man forberedt? Ingve Ulimoen, Bygningsfysiker
Uavhengig kontroll Hva innebærer det? Hvordan er man forberedt? Ingve Ulimoen, Bygningsfysiker Gjennomføringsplan Kort om det generelle lovverket Kontroll av prosjektering Innhold Gjennomføring Forberedelse
DetaljerKursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget
Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Lover, forskrifter og standarder (1) Foreleser:
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Suresh Shrestha OPPRETTET AV. Suresh Shrestha
NOTAT OPPDRAG Ny brannstasjon i Øksnes kommune-geoteknisk notat OPPDRAGSNUMMER 22612001 OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV DATO 22612001-G01 Ny brannstasjon i Øksnes kommune 1.0 Innledning Sweco Norge As er engasjert
DetaljerNy forskrift om byggesak
Ny forskrift om byggesak Kontroll, tilsyn og ferdigattest Frode Grindahl STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kontroll Egenkontroll er ikke lenger eget ansvarsområde Obligatorisk uavhengig kontroll innenfor objektive
DetaljerNye kontrollregler. Håndhevings- og gebyrregler. Sluttbestemmelser. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne
Nye kontrollregler 1 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser Felles Plan Felles Bygging Felles Felles Vi snakker
DetaljerNOTAT. 1 Innledning SKIPTVET KOMMUNE INNLEDENDE GEOTEKNISKE VURDERINGER OG PROSJEKTERINGSFORUTSETNINGER
NOTAT Oppdragsnavn Skiptvet kommune Prosjekt nr. 1350032634 Kunde Skiptvet kommune v/frank van den Ring Notat nr. G-Not-001 Versjon Rev01 Til Skiptvet kommune v/frank van den Ring Fra Rambøll Norge AS
Detaljer