B O L I G P R O D U S E N T E N E

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "B O L I G P R O D U S E N T E N E"

Transkript

1 B O L I G P R O D U S E N T E N E Standard Norge v/ Steinar Leivestad Deres ref. Deres brev av Vår ref. P. Jæger Dato Høringssvar fra Boligprodusentenes Forening til forslag til Norsk Standard for av prosjektering og utførelse av byggearbeider (prns 8450) Boligprodusentenes Forening anbefaler ikke standardforslaget slik det er sendt ut på høring. Vi mener det er behov for en kraftig omstrukturering og endring av kravene, og en språklig bearbeiding av standarden slik at den blir mer leservennlig og tilgjengelig for de mange som jobber i byggenæringen. Vi mener at behovet for endringer er så stort at standarden må sendes ut på ny høring. I det følgende avgir vi mer utførlige merknader til høringsutkastet: Kun normative krav for fagområder hvor SAK10 krever uavhengig Arbeidet med å utvikle en norsk standard for av prosjektering og utførelse av byggearbeider er et direkte resultat av byggesaksforskriftens krav om uavhengig for utvalgte fagområder. Vi mener at de normative delene av standarden må begrenses til kun å gjelde disse fagområdene. På sikt kan det vurderes å utvide standarden med innenfor flere fagområder, men kravene for disse områdene må da være informative, og ikke normative. SAK krever uavhengig av våtrom og lufttetthet i alle boliger. For bygg i tiltaksklasse 2 og 3 kreves i tillegg uavhengig for fagområdene bygningsfysikk, konstruksjonssikkerhet, brannsikkerhet og geoteknikk. For fagområdene konstruksjonssikkerhet og geoteknikk foreligger det etablerte, norske standarder med krav til. Det ligger i mandatet for den nye standarden at den ikke skal inkludere innenfor disse to fagområdene. Fagområdene som normativt skal behandles i standarden begrenses da til: - våtrom og lufttetthet for alle boliger - bygningsfysikk og brannsikkerhet for tiltaksklasse 2 og 3. Utsettelse av krav til 1. juli 2012 ingen sovepute Høringsutkastet bærer preg av å være et hastverksarbeid. Målet var at den nye standarden skulle være klar til 1. juli 2011 da de nye kravene om uavhengig etter SAK skulle gjøres gjeldende. Men kravet om uavhengig er nå utsatt til 1. juli Dette gir tilsynelatende noe mer tid til utvikling av standarden.

2 Boligprodusentens Forening 2 : 7 Men vi har likevel ikke god tid. Det er krevende å utvikle en standard for nye fagområder. Når standarden foreligger, må foretakene ha tid til å innarbeide krav til i foretakssystemene. Statens bygningstekniske etat må også ha tid til å godkjenne personer og foretak som skal fungere som uavhengig erende. Selv med den gitte utsettelsen må fokus for standardutviklingen fortsatt være de normative fagområdene våtrom, lufttetthet, bygningsfysikk og brannsikkerhet, og målet bør være å ha en standard klar sommeren 2011 slik at foretakene får ett år til å forberede seg på det nye kravet i SAK10. Kontrollkrav i NS 8450 må være konsistent med krav i andre standarder Kontrollkravene i NS 8450 må være konsistent med kravene i andre standarder. Det foreligger etablerte standarder som beskriver for fagområdene konstruksjonsteknikk og geoteknikk. Spesielt standarden NS-EN 1990 er sentral. Denne standarden beskriver prinsipper og krav til konstruksjoners sikkerhet, brukbarhet og bestandighet. Standarden inneholder et nasjonalt tillegg (informativt) med nasjonalt bestemte parametre for bruk av NS-EN 1990 i Norge. Dette tillegget bygger på kravene i den tidligere prosjekteringsstandarden NS Valg av pålitelighetsklasse styrer klassen og formen. Det nasjonale tillegget beskriver fire pålitelighetsklasser og fire klasser som vist i tabell 1. Det skilles mellom begrenset, normal og utvidet, samt spesielle krav som gjelder for atomkraftverk og andre tilsvarende byggverk (pålitelighetsklasse 4) der feil i prosjektering eller utførelse vil føre til alvorlige konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. Tabell 1 Pålitelighetsklasse og tilhørende klasse (NS-EN Tabell NA.A1(902)) Pålitelighetsklasse Kontrollklasse (CC/RC) 1 B (begrenset) 2 N (normal) 3 U (utvidet) 4 Skal spesifiseres Det nasjonale tillegget bruker noe forskjellige begreper for av prosjektering og utførelse som vist tabell 2. For prosjektering benyttes begrepene grunnleggende, kollega og uavhengig eller utvidet. For utførelse benyttes tilsvarende begrepene basis, intern systematisk og uavhengig. Standarden angir at utvidet av prosjektering kan utføres som utvidet kollega, mens utvidet av utførelse skal skje som uavhengig. Tabell 2 Krav til form ved prosjektering og utførelse. B = begrenset, N = normal, U = utvidet (NS-EN Tabell NA.A1(903)) Kontrollform Kontrollklasse Prosjektering Utførelse Grunnleggende Kollega- Uavhengig eller Intern systematisk Uavhengig Basis utvidet (DSL 1) (DSL 2) (DSL 3) (IL 1) (IL 2) (IL 3) B kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke N* kreves kreves kreves ikke kreves kreves kreves ikke U kreves kreves kreves** kreves kreves kreves Merknader * Dersom det benyttes materialer eller metoder som gjør at bæreevnen er særlig avhengig av utførelsen (høysfast stål, høyfast betong, konstruksjoner med etteroppspent armering etc) skal utførelsen eres som for utvidet ** Utvidet av prosjektering kan utføres enten som uavhengig prosjekterings eller som utvidet kollega

3 Boligprodusentens Forening 3 : 7 Det nasjonale tillegget viser også veiledende eksempler på klassifisering av byggverk i pålitelighetsklasser og klasser: - småhus plasseres i pålitelighetsklasse 1. Dette gir klasse begrenset og kun krav om grunnleggende () og basis (). - boligblokker og kontorbygg plasseres i pålitelighetsklasse 2. Dette gir klasse normal med tilleggskrav om kollega () og intern systematisk (). - byggverk med store ansamlinger av mennesker (tribuner, kinosaler, sportshaller etc) plasseres i pålitelighetsklasse 3. Det kreves da uavhengig eller utvidet kollega. Vi mener at nivået for våtrom, lufttetthet, bygningsfysikk og brannsikkerhet i den nye standarden må ses i forhold til nivået som beskrives i de etablerte standardene. Det virker ikke rimelig å kreve like strengt krav til av våtrom og lufttetthet i alle boliger som til av bæresystem i store publikumsbygg. Dersom vi stiller krav om utvidet for våtrom og lufttetthet, tilsier dette at man i absolutt alle boliger må ha egen/basis, kollega/intern systematisk og utvidet kollega/uavhengig. Alle søknadspliktige våtromsarbeider i eksisterende bygg må i så fall også underlegges det samme byråkratiserende regimet. Kontrollkravene i NS-EN 1990 er fastsatt på grunnlag av konsekvensene av svikt når det gjelder fare for liv, skade eller økonomisk tap. Det er også tatt hensyn til nødvendige kostnader og prosedyrer for å redusere faren for svikt. Om den nye standarden legger helt andre kriterier til grunn for nivået, vil dette virker forvirrende og bidra til å svekke troverdigheten til standardiseringsarbeidet. Vi finner det uheldig at utkast til ny standard bruker andre begreper for klasse og form enn det vi finner i NS-EN Vi anbefaler at NS 8450 erstatter klasse 1, 2 og 3 med klasse Begrenset, Normal og Utvidet, og at man for form benytter de samme begrepene som i NS-EN 1990 (se tabell 2). Kontrollklasse bør styres av tiltaksklasse Tiltaksklassen bør være styrende for klassen. Plassering i tiltaksklasse følger av kriterier i 9-4 i veiledningen til saksbehandlingsforskriften. Med utgangspunkt i kriteriene fra regelverket er det mulig å beskrive klasse som avhengig av etasjetall når en følger standardens hovedregel om at klasse settes lik tiltaksklasse. Både klasse for prosjektering og utførelse vil avhenge av etasjetall slik det fremgår av tabell 3 og 4. Tabell 3 Kontrollklasse for prosjektering avhengig av antall etasjer. B = begrenset, N = normal, U = utvidet Kontrollområde 14-2 og fagområde veil konsept Våtrom og lufttetthet 1-2 etasjer B (samsvar TEK) B B N (fravik TEK) 3 etasjer N (samsvar TEK) 4 etasjer N (samsvar TEK) B U N N U (fravik TEK) 5 etasjer 6 etasjer U U 7 etasjer U Kontroll uavhengig av klasse

4 Boligprodusentens Forening 4 : 7 Tabell 4 Kontrollklasse for utførelse avhengig av antall etasjer. B = begrenset, N = normal, U = utvidet Kontrollområde 14-2 Fagområde veil. 9-4 Grunn og terrengarbeider Montering av stål og betongkonstr. Plasstøpt betong Byggfukt, lufttetthet* Ventilasjon** 1-2 etasjer B B B B 3 etasjer N 4 etasjer B- U N N N 5 etasjer 6 etasjer U U U U 7 etasjer * For byggfukt og lufttetthet er det ikke retningslinjer for valg av tiltaksklasse i saksbehandlingsforskriften. For enkelthets skyld er det forslått at klasse for byggfukt og lufttetthet settes på samme nivå som utførelse av montering av bærekonstruksjoner og plasstøping av betong. ** For ventilasjon er tiltaksklasseplasseringen ikke knyttet til antall etasjer, men til luftmengde, branncelle, brannklasse, røykventilasjon, styring etc. Det er samtidig viktig å presisere at tiltaksplasseringen bare gjelder for det aktuelle fagområdet/området. Selv om grunnarbeidene plasseres i tiltaksklasse 2 eller 3 på grunn av krevende grunnforhold (geoteknikk), skal ikke dette påvirke tiltaksklasseplassering for andre fagområder som bygningsfysikk og brannsikkerhet. System for uavhengig av prosjektering og utførelse Vi anbefaler at standarden beskriver punkter for alle fagområdene som skal underlegges uavhengig etter SAK For hvert punkt må det beskrives hva som skal eres, hvilken klasse som skal gjelde (begrenset, normal eller utvidet ), når en skal finne sted og hvordan den skal dokumenteres. Når prosjektering, utførelse og kvalitetssikring er gjennomført i samsvar med dette, vil den uavhengige en begrenses til en av at standardens anvisninger er fulgt. Tabell 5 viser hvordan et slikt system kan fungere. Tabell 5 Sammenheng mellom tiltaksklasse, klasse og uavhengig etter SAK Tiltaksklasse Kontrollklasse NS 8450, NS-EN 1990 Uavhengig etter SAK Begrenset Begrenset Begrenset Normal Normal Utvidet Våtrom

5 Boligprodusentens Forening 5 : 7 Figur 1 viser de to alternative formene for uavhengig som SAK åpner for: 1. Ved å la den uavhengig erende utføre en av alle de belagte fagområdene 2. Ved å følge standardenes krav og etterpå la den uavhengig erende bekrefte at standardens anvisninger er fulgt Uavhengig etter SAK Våtrom fuktsikring ved ombygging og nybygging av våtrom i boliger lufttetthet i nye boliger : energieffektivitet detaljprosj. av lufttetthet og fuktsikring av yttervegger, tak og terrasser : byggfukt lufttetthet ventilasjon : brannsikkerhetsstrategi/konsept : risiko for sammenbrudd i hovedbæresystem : hovedbæresystem som prosjektert kvalifiserte undersøkelser geotekniske oppgaver som prosjektert Uavhengig erende erer: Ved å følge anvisninger i standarder Uten å følge standarder - våtrom - lufttetthet - bygningsfysikk - brannsikkerhet - konstruksjonssikkerhet - geoteknikk Våtrom fra fra fra fra fra ihht NS-EN 1990 fra ihht NS-EN 1997 OK Uavhengig erende erer at det foreligger dokumentasjon som bekrefter at standardenes anvisninger erfulgt OK Figur 1: To alternative former for uavhengig Forutsetningen for et slikt system er at en dokumenteres på en troverdig og etterprøvbar måte. Skriftlig avkryssing i en sjekkliste kan suppleres med måleprotokoller og fotodokumentasjon. Det bør lages en veiledning som viser eksempler på tilfredsstillende dokumentasjon. Tabell V1 i vedlegget viser hvordan systemet kan fungere for av lufttetthet. Kontrollen gjøres ved å måle lekkasjetallet ved 50 Pa trykkforskjell etter standarden NS-EN Denne målingen kan utføres av foretaket selv, men det skal foreligge måleprotokoll fra målingen som dokumentasjon. I tråd med NS-EN anses det tilstrekkelig med enten overtrykks- eller undertrykksmåling. Hvordan håndtere serieproduksjon og stort volum? Den nye standarden bør beskrive retningslinjer for når tiltaket inkluderer serieproduksjon av mange enheter. Et eksempel er en stor boligblokk med mange våtrom. Skal alle våtrommene underlegges samme nitidige, eller holder det med en grundigere av det første badet og senere stikkprøve av et begrenset utvalg bad? Ut fra en kost-nyttevurdering virker det ikke fornuftig å kreve like grundig av alle våtrommene i blokka; gitt at disse utføres på samme måte med de samme produktene/systemløsningene og av de samme personene.

6 Boligprodusentens Forening 6 : 7 Mindre vekt på kvalitetssystemer som kvalifikasjonskrav for uavhengig erende Tillegg Z i prns 8450 angir kvalifikasjonskrav for uavhengig erende. Vi mener at det er viktig at de som skal tildeles ansvarsrett som uavhengig erende er fagpersoner med god praktisk forståelse. Vi mener at Tillegg Z legger for stor vekt på kvalitetssystemer som kvalifikasjonsgrunnlag, og vi frykter at mange dyktige og erfarne bransjefolk vil føle seg fremmedgjort av terminologien som er hentet fra ISO 9001-serien. Vi anbefaler at tillegget omskrives, og at det legges mer vekt på fagkunnskap, erfaring og ferdigheter, og mindre vekt på kvalitetssystem. Klarspråk Utvikling av den nye standarden er et direkte resultat av byggesaksforskriftens krav om uavhengig. De nye kravene vil gjelde for lufttetthet og våtrom i alle boliger. Langt flere vil måtte forholde seg til denne standarden enn det som gjelder for de fleste andre standarder. Det er da svært viktig at standarden er skrevet og utformet slik at flest mulig har mulighet til å sette seg inn i kravene. Vi må huske på at svært mange av de som jobber i byggenæringen har valgt en praktisk rettet utdanning framfor en akademisk utdanning, og at alle ikke har like god trening i å sette seg inn i skriftlige dokumenter. Språket og utformingen av standarden må være tilpasset målgruppen. Høringsutkastet bærer som tidligere nevnt preg av å være et hastverksarbeid, og vi mener at høringsutkastet ikke ivaretar hensynet til de mange som jobber i byggenæringen. Språket er tungt og lite leservennlig. De normative tilleggene med de ulike fagområdene er utformet på forskjellig måte. Tabellene har ulik oppbygging kravene beskrives forskjellig. For noen tillegg må man også krysslese mellom tabeller for å forstå kravet. Alt dette gjør det tungt å sette seg inn i standarden. Vi vil minne om at myndighetene har en målsetning om at tekster fra det offentlige skal ha et korrekt, klart og brukertilpasset språk. Denne standarden må forstås som et offentlig dokument. Vi finner det nærmest arrogant av komiteen å sende ut et standardforslag som er så lite tilpasset de mange som jobber i byggenæringen. Standarden må skrives om og språket og kravene gjøres klarere og mer leservennlig. Oslo 22. februar 2011 Per Jæger Adm. direktør Boligprodusentenes Forening

7 Tabell V1 Forslag punkt og form for lufttetthet i boliger Kontrollpunkt Grunnleggende Alle tiltak Prosjektering Kollega Kontrollform Uavhengig eller utvidet Basis Alle tiltak Utførelse Intern systematisk Uavhengig Lovpålagt, uavhengig etter SAK 14-2 at det foreligger: i boliger Tetthetsmåling Måleprotokoll fra lekkasjeprøving etter NS-EN ) Måleprotokoll fra lekkasjeprøving etter NS-EN ) 1) Kravene i NS-EN oppfylles med kun ett sett målinger (trykksetting eller trykkavlastning). For hver prøving skal det definers minst fem datapunkter med tilnærmet lik avstand mellom den minste og største trykkdifferansen

Generelt om kontroll

Generelt om kontroll 26.11. Norsk bygningsfysikkdag Kvalitetssikring, prosjektkontroll og nye krav til obligatorisk uavhengig kontroll hvordan kan dette gjennomføres? Olav Ø. Berge STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Generelt om

Detaljer

Hva skal kontrolleres?

Hva skal kontrolleres? Hva skal kontrolleres? 1 Om kontroll i SAK10 Kontroll av tiltak: 14-1 om uavhengighet 14-2 om kontrollområder 14-3 om kontroll etter kommunens vurdering 14-6 om gjennomføring av kontroll 14-7 om gjennomføring

Detaljer

Uavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 23.11.2015

Uavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 23.11.2015 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 23.11.2015 Uavhengig kontroll 5.2 Kontroll av prosjektering og utførelse I tillegg til kontroll av kvalitetssikring skal det foretas kontroll av prosjektering

Detaljer

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL- Konsekvenser for prosjekteringsleder

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL- Konsekvenser for prosjekteringsleder GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL- Konsekvenser for prosjekteringsleder Advokat Anders Evjenth, Kluge advokatfirma DA anders.evjenth@kluge.no Tekna 9. april 2013 1 11 April 2013 Kort om gjennomføringsplan

Detaljer

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder Advokat Anders Evjenth Kluge advokatfirma DA anders.evjenth@kluge.no Trondheim 8. januar 2014 Kort om gjennomføringsplan

Detaljer

Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll

Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll Oslo 29. september 2011 Advokat Anders Evjenth, KLUGE adv. fa. DA anders.evjenth@kluge.no 1 I. Om gjennomføringsplan Gammel

Detaljer

5 Gjennomføring av kontroll

5 Gjennomføring av kontroll 5 Gjennomføring av kontroll Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 5 Gjennomføring av kontroll Innledning Kapittelet gir nærmere anvisninger om hvordan kontrollen skal gjennomføres etter

Detaljer

Tredjepartskontroll. Morten Meyer. Driftskonferansen 2012 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Tredjepartskontroll. Morten Meyer. Driftskonferansen 2012 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Tredjepartskontroll Driftskonferansen 2012 Morten Meyer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hva er nytt - kortversjon Foretak (pro / utf) Utføre Kvalitetssikret prosess Korrigere Kontrollere Kontrollforetak

Detaljer

Kvalitetssikring og kontroll i den nye plan- og bygningsloven

Kvalitetssikring og kontroll i den nye plan- og bygningsloven 1 Kvalitetssikring og kontroll i den nye plan- og bygningsloven Gustav Pillgram Larsen Assisterende direktør Statens bygningstekniske etat 2 Vi bryr oss om 3 NOU 2005:12 Formål med endringene Forenkling

Detaljer

Uavhengig kontroll våtrom, FBA 8. mars 2013 Øyvind Bodsberg, Teknisk sjef/forretningsutvikler i OBOS Prosjekt AS

Uavhengig kontroll våtrom, FBA 8. mars 2013 Øyvind Bodsberg, Teknisk sjef/forretningsutvikler i OBOS Prosjekt AS Litt om OBOS Hva Hvorfor Hvordan Hvem? Lover, forskrifter og veiledninger Kontrollområder Gjennomføring av kontroll Kommunens saksbehandling Uavhengige kontrollforetak Godkjenningsområder www.obosprosjekt.no

Detaljer

Innføring av EUROKODER. Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26. Roald Sægrov Standard Norge. 2010-04-26 Roald Sægrov, Standard Norge

Innføring av EUROKODER. Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26. Roald Sægrov Standard Norge. 2010-04-26 Roald Sægrov, Standard Norge Innføring av EUROKODER Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26 Roald Sægrov Standard Norge Eurokoder, generelt NS-EN 1990 Basis for struc. design NS-EN 1998 Jordskjelv (6) NS-EN 1991 Laster på konstruksjoner

Detaljer

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 1 2 3 4 Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 er de enkleste arbeidene og tiltaksklasse 3

Detaljer

Ny plan- og bygningslov

Ny plan- og bygningslov Ny plan- og bygningslov Obligatorisk, uavhengig kontroll Wilhelm Holst Skar STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Status ny plan- og bygningslov Hele loven er ny Ny plandel i kraft 1. juli 2009 Ny byggesaksdel

Detaljer

NBEF-frokost Uavhengig kontroll. -har byggherren sovet i timen. STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Olav Ø. Berge

NBEF-frokost Uavhengig kontroll. -har byggherren sovet i timen. STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Olav Ø. Berge NBEF-frokost Uavhengig kontroll -har byggherren sovet i timen STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Olav Ø. Berge 1997 Kvalitetssikring Ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende skal ha system for å sikre

Detaljer

Kapittel 14. Kontroll av tiltak

Kapittel 14. Kontroll av tiltak Kapittel 14. Kontroll av tiltak Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 14.08.2015 Kapittel 14. Kontroll av tiltak Innledning Kontroll er omtalt i pbl. kapittel 24. Etter pbl. 24-1 skal det gjennomføres

Detaljer

Nye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra 1.1.2013.

Nye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra 1.1.2013. uavhengig kontroll Nye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra 1.1.2013. Dette heftet inneholder informasjon som omfatter blandt annet: Gjennomføring av kontroll

Detaljer

NBEF 30.11.2012 om uavhengig kontroll

NBEF 30.11.2012 om uavhengig kontroll NBEF 30.11.2012 om uavhengig kontroll SAK10 Fra BE til DiBK Grunnlag for samling av oppgaver Sentral godkjenning Tilsynsmyndighet produkter, heis og installasjoner Nasjonalt fagorgan byggesaksprosesser

Detaljer

Hva, hvem, hvordan, når og når

Hva, hvem, hvordan, når og når Hva, hvem, hvordan, når og når 1 Hva? Prosjektering Utførelse Kvalitetssikring og rutiner 2 Hvem? Kontroll kan utføres av kvalifisert foretak Kvalifisert er foretak som får ansvarsrett Kvalifisert foretak

Detaljer

NBEF 09.01.2013 uavhengig kontroll SAK10

NBEF 09.01.2013 uavhengig kontroll SAK10 NBEF 09.01.2013 uavhengig kontroll SAK10 Ein framtidsretta bygningspolitikk Byggesektoren i Norge Kompetanse og utvikling Bærekraftige kvaliteter i det bygde miljø fra arkitektur til byggavfall Bærekraftige

Detaljer

NS-EN 1090-2. Tekniske krav til utførelse av stålkonstruksjoner. Roald Sægrov Standard Norge. 2009-10-28 Roald Sægrov, Standard Norge

NS-EN 1090-2. Tekniske krav til utførelse av stålkonstruksjoner. Roald Sægrov Standard Norge. 2009-10-28 Roald Sægrov, Standard Norge NS-EN 1090-2 Tekniske krav til utførelse av stålkonstruksjoner Roald Sægrov Standard Norge Felles europeiske standarder NS-EN 1090-2, gjeldende f.o.m Oktober 2008 NS 3464 trekkes tilbake f.o.m 1. april

Detaljer

Avklaringer om kontroll. FRODE GRINDAHL 30.04.2014, Fylkesmannen i Østfold

Avklaringer om kontroll. FRODE GRINDAHL 30.04.2014, Fylkesmannen i Østfold Avklaringer om kontroll FRODE GRINDAHL 30.04.2014, Fylkesmannen i Østfold Vi skal ha fokus på Sentral godkjenning Tilsynsmyndighet produkter, heis og installasjoner Nasjonalt fagorgan byggesaksprosesser

Detaljer

Uavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det?

Uavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det? Uavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det? Kontrollområder. SAK 14.2 og 14.3 Kontrollomfang, Hva Når og Hvordan? Plassering i tiltaksklasse Sentral godkjenning

Detaljer

Uavhengig kontroll. Ari Soilammi Utviklingssjef Rådgivende ingeniørers forening RIF

Uavhengig kontroll. Ari Soilammi Utviklingssjef Rådgivende ingeniørers forening RIF Uavhengig kontroll Ari Soilammi Utviklingssjef Rådgivende ingeniørers forening RIF RIF er rådgiverbransjen Den eneste bransjeforeningen kun for rådgivende ingeniørfirmaer Medlemmer: 207 firmaer (8800 ansatte)

Detaljer

Veileder om uavhengig kontroll

Veileder om uavhengig kontroll Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.09.2012 Veileder om uavhengig kontroll 1 Innledning Denne veilederen er utarbeidet av Direktoratet for byggkvalitet. Veilederen beskriver anbefalt gjennomføring

Detaljer

Ny plan og bygningslov

Ny plan og bygningslov Ny plan og bygningslov Gustav Pillgram Larsen Assisterende direktør Statens bygningstekniske etat 1 NOU 2005:12 Formål med endringene Forenkling Raskere og enklere prosesser Kostnadsreduksjoner Brukervennlighet

Detaljer

(6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav

(6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav (6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav Kursdagene 2013 Kontroll ved prosjektering og utførelse av betongkonstruksjoner 8. 9. januar 2013 Pål Jacob Gjerp - AF Gruppen Norge

Detaljer

Uavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 14.08.2015

Uavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 14.08.2015 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 14.08.2015 Uavhengig kontroll Publikasjonsnummer: HO-1/2012 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 14.08.2015 2 1 Innledning Innledning Veiledningen beskriver

Detaljer

Uavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.03.2013

Uavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.03.2013 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.03.2013 Uavhengig kontroll Publikasjonsnummer: HO-1/2012 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.03.2013 2 1 Innledning Innledning Veiledningen beskriver

Detaljer

Uavhengig kontroll. ROSE BYRKJELAND 08.03.2013, Faggruppen for bygg og anlegg, Oslo

Uavhengig kontroll. ROSE BYRKJELAND 08.03.2013, Faggruppen for bygg og anlegg, Oslo Uavhengig kontroll ROSE BYRKJELAND 08.03.2013, Faggruppen for bygg og anlegg, Oslo Hvorfor obligatorisk uavhengig kontroll? Kontrollområder og hvorfor er disse områdene valgt ut Hva vektlegges ved godkjenning

Detaljer

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Funksjonskrav Ytelser Tekniske løsninger Standard Risikoanalyse NS 3901,

Detaljer

Standard for kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider

Standard for kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider Standard for kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider Steinar Leivestad, Standard Norge September 2011 Kontroll har vært en naturlig del av våre standarder på byggeområdet helt siden starten

Detaljer

Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD 4.-5.1.2013, Tromsø, Tromskonferansen

Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD 4.-5.1.2013, Tromsø, Tromskonferansen Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD 4.-5.1.2013, Tromsø, Tromskonferansen Godkjenning Hovedprinsippene videreføres Fortsatt både lokal og sentral godkjenning Kvalifikasjonskravene videreføres Krav til bruk

Detaljer

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim Fredag 11. januar (13) Kontrollordningen for brann (KPR) Rolle og ansvarsforhold til ansvarlig

Detaljer

Nye byggeregler 2010. Plan- og utviklingskomiteen 25.1.2011

Nye byggeregler 2010. Plan- og utviklingskomiteen 25.1.2011 Nye byggeregler 2010 Plan- og utviklingskomiteen 25.1.2011 Byggesaksdelen av plan og bygningsloven vedtatt 2009 Byggesaksforskriften SAK 2010 vedtatt 26. mars 2010, ikrafttreden 1. juli 2010 Byggteknisk

Detaljer

Nye kontrollregler 1.1.2013

Nye kontrollregler 1.1.2013 Obligatorisk uavhengig kontroll I kraft januar 2013 Gjelder for søknader innkommet kommunen fom 1 januar 2013 Mottakstidspunktet som er avgjørende SAK 10 14-2 Saksbehandling og kontroll Obligatorisk uavhengig

Detaljer

Generelt om nye standarder for prosjektering

Generelt om nye standarder for prosjektering EUROKODER 7 Hva betyr den for ingeniørgeologen? Generelt om nye standarder for prosjektering Merete H Murvold og Roald Sægrov Standard Norge Standard Norge Pi Privat og uavhengig medlemsorganisasjon som

Detaljer

UAVHENGIG KONTROLL. i henhold til bygningslovgivningen

UAVHENGIG KONTROLL. i henhold til bygningslovgivningen UAVHENGIG KONTROLL i henhold til bygningslovgivningen Foreleser: Endre Grimsmo COWI AS 1 Kontrollreform fra 1.1.2013 Uavhengig kontroll i alle søknadspliktige tiltak Definerer viktige og kritiske kontrollområder

Detaljer

Mal for NS/oversatt ISO i én spalte

Mal for NS/oversatt ISO i én spalte Mal for NS/oversatt ISO i én spalte SN/K 56 N79 Det er utarbeidet to maler for Norsk Standard som til sammen skal dekke de forskjellige variantene som utarbeides. Malene danner grunnlaget for videre etterbehandling

Detaljer

Tiltaksklasser i byggesaksforskriften

Tiltaksklasser i byggesaksforskriften Tiltaksklasser i byggesaksforskriften Plan- og byggesaksseminar i Tromsø 7. og 8. februar 2011 Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT! Tiltaksklasser Bestemmelsene er forenklet og veiledningen utvidet

Detaljer

Prosjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering. Advokat Roar R. Lillebergen

Prosjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering. Advokat Roar R. Lillebergen Prosjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering Advokat Roar R. Lillebergen Innledning Plan- og bygningsloven Krav til arbeidet som utføres Byggherreforskriften Krav til hvordan byggearbeider gjennomføres

Detaljer

Hvem er kontrolløren?

Hvem er kontrolløren? Hvem er kontrolløren? Uavhengig solid fagperson Kjenner regelverket Har tillit får tillit Kan ha sentral godkjenning 104 Når kreves kontroll? Kun ved søknadspliktige tiltak etter pbl. 20-1 Obligatoriske

Detaljer

Uavhengig kontroll. Pål Lyngstad, 4.-5.1.2013, Tromskonferansen SAK10

Uavhengig kontroll. Pål Lyngstad, 4.-5.1.2013, Tromskonferansen SAK10 Uavhengig kontroll Pål Lyngstad, 4.-5.1.2013, Tromskonferansen SAK10 Fortid og fremtid 1997 Søke Prosjektere Utføre Ferdigattest Egenkontroll eller uavhengig kontroll Egenkontroll eller uavhengig kontroll

Detaljer

3 Tiltakshavers valg... 6. 4 Tidspunkt for gjennomføring av uavhengig kontroll... 7 4.1 Tiltaksklasse I... 7 4.2 Tiltaksklasse II og III...

3 Tiltakshavers valg... 6. 4 Tidspunkt for gjennomføring av uavhengig kontroll... 7 4.1 Tiltaksklasse I... 7 4.2 Tiltaksklasse II og III... VEILEDER OM UAVHENGIG KONTROLL versjon 26.10 Innhold 1 Innledning... 4 2 Kontrollområder... 4 2.1 Fuktsikring og lufttetthet i tiltaksklasse 1-3... 5 2.2 Bygningsfysikk i tiltaksklasse 2 og 3... 5 2.3

Detaljer

Ny Plan og Bygningslov, med fokus på Tek 10

Ny Plan og Bygningslov, med fokus på Tek 10 Ny Plan og Bygningslov, med fokus på Tek 10 30. mars 2011 Advokat Anders Evjenth, KLUGE adv. fa. DA anders.evjenth@kluge.no 1 I. Nærmere om selve Plan- og bygningsloven forts. Rettighetslov Ny lovs oppbygning

Detaljer

Uavhengig kontroll. SAK10 Versjon 01.02.2012

Uavhengig kontroll. SAK10 Versjon 01.02.2012 Uavhengig kontroll SAK10 Versjon 01.02.2012 Historikk ulike kontrollformer Offentleg oppgåve utført av kommunalt tilsett kontrollør, jf. Bygningsloven av 1967 Byggesaksreforma 1997 eigenkontroll godkjente

Detaljer

Vil de nye byggesaksreglene bidra til bedre bygg?

Vil de nye byggesaksreglene bidra til bedre bygg? Vil de nye byggesaksreglene bidra til bedre bygg? Trine Dyrstad Pettersen Mesterhus Norge Plan-og byggesaksseminar i Tromsø 25. januar 2010 Med en stor takk til Anders Kirkhus Seniorrådgiver SINTEF Byggforsk

Detaljer

Uavhengig kontroll ihht PBL erfaringer

Uavhengig kontroll ihht PBL erfaringer Uavhengig kontroll ihht PBL erfaringer Multiconsult AS, Geoteknikk Bygg & Infrastruktur Leif Olav Bogen/Andreas Berger Uavhengig kontroll erfaringer Uavhengig kontroll ihht PBL Erfaringer Uklarheter grunnlag

Detaljer

boliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget?

boliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget? Uavhengig kontroll våtrom- Iht. veiledningen til uavhengig kontroll Krav til KS rutiner og sjekklister hos ansvarlige utførende Kontroll av produksjonsunderlag (prosjektering) Kontroll på byggeplass, hva

Detaljer

RIF tjenesteveileder for bygningsfysikk. Ingve Ulimoen - 2015-11-19

RIF tjenesteveileder for bygningsfysikk. Ingve Ulimoen - 2015-11-19 RIF tjenesteveileder for bygningsfysikk Ingve Ulimoen - 2015-11-19 1 Hvorfor har vi utarbeidet en tjenesteveileder? SAK10: Prosjektering av bygningsfysikk omfatter verifikasjon av ytelser og tekniske løsninger

Detaljer

Ansvar Prosjekterende og utførende

Ansvar Prosjekterende og utførende Ansvar Prosjekterende og utførende Universell utforming 25. november 2010 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Frode Grindahl 2 4 Godkjenning Foretak som skal godkjennes for å påta seg ansvar skal vurderes på

Detaljer

MULTICONSULT. 1. Innledning. Gystadmarka Boligsameie Prosjekteringsforutsetninger

MULTICONSULT. 1. Innledning. Gystadmarka Boligsameie Prosjekteringsforutsetninger 1. Innledning Peab Bolig AS skal etablere boligblokkeri byggefelt B2 ved Gystadmarka på Jessheim i Ullensaker kommune. Utbyggingen ved B2 er første del av utbyggingen ved Gystadmarka hvor flere felt er

Detaljer

Praktiske konsekvenser for bransjen

Praktiske konsekvenser for bransjen Obligatorisk, uavhengig kontroll: Praktiske konsekvenser for bransjen Anders Kirkhus SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Krav om sentral godkjenning for uavhengig kontroll av utvalgte områder i (nesten)

Detaljer

I. Nærmere om selve Plan- og bygningsloven

I. Nærmere om selve Plan- og bygningsloven Ny Plan og Bygningslov, med fokus på Tek 10 Oslo, 6. september 2011 Advokat Anders Evjenth, KLUGE adv. fa. DA anders.evjenth@kluge.no 1 I. Nærmere om selve Plan- og bygningsloven Rettighetslov Lovens oppbygning

Detaljer

06 Avviksbehandling Lokal og sentral godkjenning

06 Avviksbehandling Lokal og sentral godkjenning 06 Avviksbehandling Lokal og sentral godkjenning 1 Avvik Avvik manglende samsvar mellom definerte krav og en levert tjeneste eller et produkt. manglende samsvar mellom en avtalt leveranse og faktisk leveranse.

Detaljer

Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg

Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg Tromsø 25. nov 2010 Frank Bjørkum, juridisk rådgiver, Byggesak, Tromsø kommune Tiltak på eksisterende bebyggelse Søknadsplikten Bygningsmessige tiltak Bruksendring

Detaljer

Uavhengig kontroll Ny6 regelverk hva kreves? Rollefordeling Rose Byrkjeland, senioringeniør 04.09.2013 SAK10

Uavhengig kontroll Ny6 regelverk hva kreves? Rollefordeling Rose Byrkjeland, senioringeniør 04.09.2013 SAK10 Uavhengig kontroll Ny6 regelverk hva kreves? Rollefordeling Rose Byrkjeland, senioringeniør 04.09.2013 SAK10 Innhold 1 Introduksjon og regelverk 2 Kontrollområder 3 Gjennomføring av kontroll 4 Rollefordeling

Detaljer

Kontroll av byggearbeider myndighetskrav og kontrollregime

Kontroll av byggearbeider myndighetskrav og kontrollregime Kontroll av byggearbeider myndighetskrav og regime Steinar Leivestad, Standards Norway 2011-01-06 SAK10 1-1 Formål, forskriften skal sikre godt forberedte søknader og hensiktsmessig oppgave- og ansvarsfordeling

Detaljer

08.01.2012 uavhengig kontroll SAK10

08.01.2012 uavhengig kontroll SAK10 08.01.2012 uavhengig kontroll SAK10 Dette gjør vi for å fremme kvalitet Bidrar til å øke kunnskapsgrunnlaget Sikrer et hensiktsmessig regelverk Utvikler metoder og verktøy Sprer informasjon og støtter

Detaljer

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Veiledning gjennom det greske alfabetet regelverket Astri Eggen, NGI 19 1 Agenda Regelverket peler Viktig standarder og viktige punkt i standardene Eksempler

Detaljer

Kontroll Direktoratet for byggkvalitet Rose Byrkjeland senioringeniør SAK10

Kontroll Direktoratet for byggkvalitet Rose Byrkjeland senioringeniør SAK10 Kontroll Direktoratet for byggkvalitet Rose Byrkjeland senioringeniør SAK10 Tromsø 6.-7.02.2012 Innhold 1 Introduksjon og regelverk Fortid og fremtid Kontrollreformen og hjelpemidler 2 Kontrollområder

Detaljer

Hva er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven, og hvordan komme i mål? Jon Erik Reite Bang Enhetsleder ABES - Avdeling byggeprosjekter

Hva er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven, og hvordan komme i mål? Jon Erik Reite Bang Enhetsleder ABES - Avdeling byggeprosjekter Hva er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven, og hvordan komme i mål? Jon Erik Reite Bang Enhetsleder ABES - Avdeling byggeprosjekter Hva er ikke et tiltak? Det som ikke defineres som en

Detaljer

7 Rutinemal for kontrollforetak

7 Rutinemal for kontrollforetak 7 Rutinemal for kontrollforetak Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 7 Rutinemal for kontrollforetak Innledning Mange foretak vil bli involvert i arbeidet med uavhengig kontroll i tillegg

Detaljer

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Lover, forskrifter og standarder (1) Foreleser:

Detaljer

Høringsutkast Forslag til endringer i forskrift om byggesak (SAK10)

Høringsutkast Forslag til endringer i forskrift om byggesak (SAK10) 16.06.2011 Høringsutkast Forslag til endringer i forskrift om byggesak (SAK10) Nedenfor følger forslag til endringer i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) av 26. mars 2010 nr. 488. Det er kun

Detaljer

Praktiske eksempler på gjennomføring av uavhengig kontroll med vekt på brannsikkerhet

Praktiske eksempler på gjennomføring av uavhengig kontroll med vekt på brannsikkerhet Praktiske eksempler på gjennomføring av uavhengig kontroll med vekt på brannsikkerhet - Blir det VM i prosjektering? Hvordan tror vi ordningen vil fungere? Multiconsult AS v/john Erling Strand Seksjonsleder

Detaljer

boliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget?

boliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget? Uavhengig kontroll våtrom- Iht. veiledningen til uavhengig kontroll Krav til KS rutiner og sjekklister hos ansvarlige utførende Kontroll av produksjonsunderlag (prosjektering) Kontroll på byggeplass, hva

Detaljer

Uavhengig kontroll. Hva innebærer det? Hvordan er man forberedt? Ingve Ulimoen, Bygningsfysiker

Uavhengig kontroll. Hva innebærer det? Hvordan er man forberedt? Ingve Ulimoen, Bygningsfysiker Uavhengig kontroll Hva innebærer det? Hvordan er man forberedt? Ingve Ulimoen, Bygningsfysiker Gjennomføringsplan Kort om det generelle lovverket Kontroll av prosjektering Innhold Gjennomføring Forberedelse

Detaljer

Magnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild Sletten, Karina Krane, Liv Svare, Ole Guttorm Brenden, Anne Katrine Westerheim

Magnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild Sletten, Karina Krane, Liv Svare, Ole Guttorm Brenden, Anne Katrine Westerheim Fra møte: 01/13 - Klagenemnda for sentral godkjenning av foretak for ansvarsrett Dato/tid: onsdag 13. mars 2013 kl. 10.00 til kl. 15.30 Sted: Deltakere: Oslo Magnar Danielsen, Sigurd Haaland, Arild Sletten,

Detaljer

Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett

Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 10.10.2012 Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett Innledning Kapittel 13 regulerer nærmere sentral

Detaljer

Kontroll av prosjektering og utførelse

Kontroll av prosjektering og utførelse Kontroll av prosjektering og utførelse dagens og fremtidige regler Steinar Leivestad, Standard Norge 2010-10-28 Kontrollstandardene har to hovedområder KONTROLLBEHOV Der kontroll benyttes for å sikre oppfyllelse

Detaljer

Røros kommune Prosjektnr. Arkivnummer

Røros kommune Prosjektnr. Arkivnummer Røros kommune Prosjektnr. Arkivnummer SJEKKLISTE / REFERAT FOR FORHÅNDSKONFERANSE I BYGGESAKER I h.h.t. plan- og bygningsloven 21-1, jf. byggesaksforskriften 6-1, kan tiltakshaver eller plan- og bygningsmyndighetene

Detaljer

Nye kontrollregler. Håndhevings- og gebyrregler. Sluttbestemmelser. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne

Nye kontrollregler. Håndhevings- og gebyrregler. Sluttbestemmelser. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne Nye kontrollregler 1 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser Felles Plan Felles Bygging Felles Felles Vi snakker

Detaljer

VA i plan- og bygningsloven

VA i plan- og bygningsloven VA i plan- og bygningsloven De nye byggesaksreglene Finn N. Bangsund MEF Maskinentreprenørenes Forbund MEF stiftet 1948 En frittstående bransje- og arbeidsgiverorganisasjon Representerer ca. 1960 små,

Detaljer

Plan- og bygningsloven

Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll. Konsekvenser for prosjekteringsleder? Advokat/partner Reidar Sverdrup, KLUGE Advokatfirma DA reidar.sverdrup@kluge.no 23 11 00 00 Hva betyr

Detaljer

13-5. Godkjenningsområder for sentral godkjenning av foretak

13-5. Godkjenningsområder for sentral godkjenning av foretak 13-5. Godkjenningsområder for sentral godkjenning av foretak Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 08.07.2015 13-5. Godkjenningsområder for sentral godkjenning av foretak (1) Sentral godkjenning

Detaljer

En praktikers jordnære tilnærming.

En praktikers jordnære tilnærming. Gjennomføring av ventilasjonskanaler i branncellebegrensende konstruksjoner. En praktikers jordnære tilnærming. Håkon Winterseth Lover & Regler - oppbygging Lover og Forskrifter Er juridisk bindende MÅ

Detaljer

Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett

Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 14.08.2015 Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett Innledning Kapittel 13 regulerer nærmere sentral

Detaljer

Uavhengig kontroll Hva betyr det for oppgavene i kommunens byggesaksavdeling? Pål Lyngstad, senioringeniør, 03.12.2012 SAK10

Uavhengig kontroll Hva betyr det for oppgavene i kommunens byggesaksavdeling? Pål Lyngstad, senioringeniør, 03.12.2012 SAK10 Uavhengig kontroll Hva betyr det for oppgavene i kommunens byggesaksavdeling? Pål Lyngstad, senioringeniør, 03.12.2012 SAK10 ForBd og frembd 1997 Søke Prosjektere UBøre Ferdiga;est Egenkontroll eller uavhengig

Detaljer

Ansvarssystemet. HR Prosjekt - Prosjektledelse fra A Å

Ansvarssystemet. HR Prosjekt - Prosjektledelse fra A Å Ansvarssystemet HR Prosjekt - Prosjektledelse fra A Å Ansvarsrett endringer Lokal godkjenning av ansvarsrett bortfalt Skal erklære ansvar Fremdeles gjennomføringsplan, samsvarserklæring og kontrollerklæring

Detaljer

Ny forskrift om byggesak

Ny forskrift om byggesak Ny forskrift om byggesak Kontroll, tilsyn og ferdigattest Frode Grindahl STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kontroll Egenkontroll er ikke lenger eget ansvarsområde Obligatorisk uavhengig kontroll innenfor objektive

Detaljer

1.10.2013: Endringer i veiledningstekst til SAK10. Bestemmelse Ny veiledningstekst Gammel veiledningstekst. 3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom

1.10.2013: Endringer i veiledningstekst til SAK10. Bestemmelse Ny veiledningstekst Gammel veiledningstekst. 3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom 1.10.2013: Endringer i veiledningstekst til SAK10 Bestemmelse Ny veiledningstekst Gammel veiledningstekst 3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom Til bokstav a og b: presisering av høyde på himling i kjeller.

Detaljer

Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?

Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak? Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak? Vidar Stenstad Statens bygningstekniske etat Brannsikkerhet i bygninger - Trondheim 8.-9. januar 2009 Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?

Detaljer

(12) Entreprenørens kontrollomfang

(12) Entreprenørens kontrollomfang (12) Entreprenørens kontrollomfang Kursdagene 2013 Kontroll ved prosjektering og utførelse av betongkonstruksjoner 8. 9. januar 2013 Pål Jacob Gjerp - AF Gruppen Norge AS 1 4 Produksjonsledelse 4.1 Forutsetninger

Detaljer

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Komplett Prosjektering AS Russervegen 4 7652 VERDAL Deres ref: Vår ref: FLUDEM 2014/4418 Dato: 11.08.2015 Sakstype: Delegert byggesak Eiendom:

Detaljer

Ny teknisk forskrift 2010 nye byggesaksregler

Ny teknisk forskrift 2010 nye byggesaksregler Ny teknisk forskrift 2010 nye byggesaksregler Avdelingsdirektør Lisbet Landfald STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggkonferansen 2. november 2010 Lov om offentlige anskaffelser 6: "Statlige, kommunale, fylkeskommunale

Detaljer

Ny pbl overordnete krav

Ny pbl overordnete krav Ny pbl overordnete krav Trondheim 7. januar 2010 Frode Grindahl STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Ny plan- og bygningslov Hele loven er ny Ny plandel I kraft 1. juli 2009. Bl.a. nye dispensasjonsbestemmelser

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling

Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Dato: 30.09.2015 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 15/2941-4 201501645-10

Detaljer

Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav

Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Innledning Dette kapitlet gir bestemmelser om dokumentasjon

Detaljer

Brannsikkerhetsstrategi - uavhengig kontroll. Stefan Andersson, Fagkoordinator brannsikkerhet

Brannsikkerhetsstrategi - uavhengig kontroll. Stefan Andersson, Fagkoordinator brannsikkerhet Brannsikkerhetsstrategi - uavhengig kontroll Stefan Andersson, Fagkoordinator brannsikkerhet Tema Kontroll i henhold til den nye, reviderte, veilederen. Fokus på kontroll av prosjektering på nivå A. Nivå

Detaljer

Kontrollreglene. NKF Fagseminar 7.11.2011

Kontrollreglene. NKF Fagseminar 7.11.2011 Kontrollreglene Hva betyr de for kommunene NKF Fagseminar 7.11.2011 Ketil Krogstad Bygningssjef Bærum Hva jeg omtaler Kommunal bygningsmyndighets oppgaver, og naturlig prioritering av disse Om saksbehandling

Detaljer

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014 TEK med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg TROND S ANDERSEN Brannvernkonferansen 4 Mye å tenke på Temaer > Prosjektering og ansvar > TEK med veiledning røykkontroll og røykventilasjon

Detaljer

(7) Detaljprosjektering

(7) Detaljprosjektering Lisbet Landfald, FBA 7.-8. januar2014 (7) Detaljprosjektering RELEVANTE EUROKODER Innhold Om standarder og standardisering - Du kan påvirke utviklingen Forankring i lov og forskrift - Standarder er frivillige

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere?

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere? Erling Weydahl, Multiconsult AS Hva skal jeg snakke om? Det nye innholdet i Byggesaksforskriften som omtaler

Detaljer

Bruksendring, restaurering og ombygging

Bruksendring, restaurering og ombygging Bruksendring, restaurering og ombygging Byggtekniske krav Wilhelm Holst Skar seniorrådgiver 1 Ansvar i forhold til TEK10 - Prosjektering Pbl 23-5, jf SAK10 12-3 - Ansvarlig prosjekterende - Utførelse Pbl

Detaljer

. Utarbeidet for Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) 5. februar 2015. UNDERSØKELSE OM EFFEKTEN AV UAVHENGIG KONTROLL I BYGGESAKER

. Utarbeidet for Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) 5. februar 2015. UNDERSØKELSE OM EFFEKTEN AV UAVHENGIG KONTROLL I BYGGESAKER . Utarbeidet for Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) 5. februar 2015. UNDERSØKELSE OM EFFEKTEN AV UAVHENGIG KONTROLL I BYGGESAKER KUNDE Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) KONTAKTPERSON Frode Grindahl

Detaljer

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. Isolasjon og tetthet. tth t Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk - fukt FUKT november 09 K.Grimnes, 2009 2 Bygningsfysikk - fukt Fukt i bygg kan komme fra flere steder:

Detaljer