Kontroll av byggearbeider myndighetskrav og kontrollregime

Transkript

1 Kontroll av byggearbeider myndighetskrav og regime Steinar Leivestad, Standards Norway SAK Formål, forskriften skal sikre godt forberedte søknader og hensiktsmessig oppgave- og ansvarsfordeling effektiv og forsvarlig saksbehandling av byggesaker for å ivareta samfunnsmessige hensyn, herunder god kvalitet i byggverk at foretak som opptrer som ansvarlig søker, prosjekterende, utførende eller erende, har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å ivareta kravene gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven at uavhengig planlegges, gjennomføres og dokumenteres slik at krav til tiltaket som følger av tillatelser eller bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, er oppfylt at det føres effektivt og systematisk tilsyn med at tiltak gjennomføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven at det reageres mot brudd på bestemmelser gitt i eller med hjemmel i planog bygningsloven, og at reglene om ileggelse av overtredelsesgebyr praktiseres forsvarlig og ensartet. 1

2 Myndighetskrav Egen er ikke lenger eget ansvarsområde, det er en del av kvalitetssikringen og intern Obligatorisk uavhengig innenfor objektive kriterier, konstruksjonssikkerhet, brann, bygningsfysikk og våtrom En viss adgang for kommunene til å kreve i tillegg Krav om er ikke avhengig av ansvarlige foretak ellers Krav om foretak med obligatorisk sentral godkjenning (for 3. parts) Fleksibilitet i gjennomføringen Senere ikrafttreden for de obligatoriske kravene enn for resten av regelverket 1. juli 2011 Sentral godkjenning for ansvarsrett - Prosjekterende Overordnet ansvar for prosjektering (bygning, anlegg eller konstruksjon, tekniske installasjoner) Arkitektur Uteareler og landskapsutforming Oppmålingsteknisk prosjektering Brannkonsept Geoteknikk Konstruksjonssikkerhet Bygningsfysikk Sanitær- varme- og slukkeinstallasjoner Ventilasjons- og klimainstallasjoner Vannforsynings-, avløps- og fjernvarmeanlegg Løfteinnretninger Lydforhold og vibrasjoner Miljøsanering 2

3 Sentral godkjenning for ansvarsrett - Utførende Overordnet ansvar for utførelse (bygning, anlegg eller konstruksjon, tekniske installasjoner) Innmåling og utstikking av tiltak Grunnarbeid og landskapsutforming Plasstøpte betongkonstruksjoner Tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner Murarbeid Montering av bærende metall- og betongkonstruksjoner Montering av glasskonstruksjoner og fasadekledning Taktekkingsarbeid Arbeid på bevaringsverdige byggverk Installasjon av brannalarm, nødlys og ledesystem Sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner Ventilasjon- og klimainstallasjoner Løfteinnretninger Riving og miljøsanering Sentral godkjenning for ansvarsrett Uavhengig erende Overordnet ansvar for uavhengig Uavhengig av ett eller flere godkjenningsområder nevnt under Prosjektering Arkitektur Uteareler og landskapsutforming Oppmålingsteknisk prosjektering Brannkonsept Geoteknikk Konstruksjonssikkerhet Bygningsfysikk Sanitær- varme- og slukkeinstallasjoner Ventilasjons- og klimainstallasjoner Vannforsynings-, avløps- og fjernvarmeanlegg Løfteinnretninger Lydforhold og vibrasjoner Miljøsanering Utførelse Innmåling og utstikking av tiltak Grunnarbeid og landskapsutforming Plasstøpte betongkonstruksjoner Tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner Murarbeid Montering av bærende metall- og betongkonstruksjoner Montering av glasskonstruksjoner og fasadekledning Taktekkingsarbeid Arbeid på bevaringsverdige byggverk Installasjon av brannalarm, nødlys og ledesystem Sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner Ventilasjon- og klimainstallasjoner Løfteinnretninger Riving og miljøsanering 3

4 Standards are: documents, established by consensus and approved by a recognized body, that provides, for common and repeated use, rules, guidelines or characteristics for activities or their results, aimed at the achievement of the optimum degree of order in a given context (ISO/IEC) based on the consolidated results of science, technology and experience, and aimed at the promotion of optimum community benefits. Standards in the construction area meets these criteria! voluntary documents, they are normative but not mandatory in their own capacity, but they can become mandatory when referred to by documents "higher up" in the hierarchy of regulations. Standarder på byggeområdet er - Instrument ved handel med byggevarer - Del av samfunnets infrastruktur - Instrument for kommunikasjonen i prosjekter Typer standarder; Kontraktsstandarder Prosjekteringsstandarder Beskrivelsesstandarder Utførelsesstandarder Produktstandarder Materialstandarder Prøvingsstandarder Klassifikasjonsstandarder 4

5 Standarder bør benyttes av samfunnet som et system av verktøy for å sikre byggverk som oppfyller forventningene til samfunnet; myndigheter, byggherrer og allmennheten med hensyn på sikkerhet, bestandighet og en bærekraftig bruk av resurser Samfunnsmessige forventninger uttrykt av Offentlige opinion Myndigheter (i forskrifter og tillatelser) Byggherrer (i kontrakter) Grensesnittsdokumentasjon for å påvise at de angitte forventninger oppfylles (Dekket for eksempel av Eurokode NS- EN NA etc.) Project 1 Project 2 Project 3 Tilknyttede standarder som aktuelt for de ulike prosjekter Allerede siden Hammurabi har sikkerhet av byggearbeider og da også vært viktig. Skal en ordning ha aksept må den som erer ha anerkjennelse i kraft av: - sin kompetanse og - sin adferd Man må vite hvorfor ikke bare at 5

6 Mandat: Standard for av prosjektering og utførelse av byggearbeider Leverandører; SN/K 064 Konstruksjonssikkerhet SN/K 516 Øvrige områder Oppdraggiver: Standard Norge med Kunde: samfunnet som helet representert ved Byggverkseiere Myndigheter med byggverksansvar Brukere: Byggebransjens aktører ved Prosjekterende Utførende Byggherrer Kontrollstandardene har to hovedområder KONTROLLBEHOV Der benyttes for å sikre oppfyllelse av krav uavhengig av opphavet til kravet, lov, naturlov, forskrift, kontrakt, god håndtverksskikk osv. å skille rett fra galt Konstruksjonssikkerhet Eurokoder og underliggende standarder for produkter og utførelse av bærende konstruksjoner i betong, stål, Tre, mur, aluminium, jord og berg SN/K 064 Øvrige områder Brann, bygningsfysikk, lyd, osv. alle områder der inngår som del av kvalitetssystemene SN/K 516 6

7 System of European standards for WORKS Grensesnitt -samfunn -prosjekt Eurocode Actions on structures TC250/SC1 Societal expectations + National legislation Eurocode Basis of structural design TC250 Eurocode Design of concrete structures TC250/SC2 EN Execution of concrete structures TC104/SC2 This figure is drawn to illustrate the situation for Concrete Works, similar figures could be drawn for Steel structures Composite steel/concrete Aluminum structures While not for Timber structures Masonry structures As these are not having satisfactory standards for the Execution of the Works. EN Concrete TC104/SC1 ISO 6934 or ETA Tendons & PT kits EN reinforcement EN xx or ETA Prefabricated elements TC229 Product and testing standards TC104/SCs and WGs Product and testing standards Product and testing standards Product and testing standards Teknisk forskrift, (TEK10) Konstruksjonssikkerhet Materialer og produkter i byggverk skal ha slike egenskaper Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det opnås Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet, herunder grunnforhold og sikringstiltak under utførelse og i endelig tilstand, kan oppfylles ved prosjektering av konstruksjoner etter Norsk Standard NS-EN 1990 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner og underliggende standarder i serien NS-EN 1991 til NS- EN 1999, med tilhørende nasjonale tillegg. 7

8 SAK Gjennomføring av uavhengig i tiltaksklasse 2 og 3 Generelt og Prosjektering Kontrollen skal gjennomføres på fagområder i henhold til med 14-2 andre ledd og 14-3 og i overensstemmelse med ansvaret til ansvarlig erende etter Kontrollen skal angis i gjennomføringsplanen og beskrives i søknad om ansvarsrett for. Der en berører flere fagområder skal den ha fokus på grensesnitt mellom fagområdene og ansvarsområdene. Ansvarlig erende for prosjekteringen skal ere a) at ansvarlig prosjekterendes styringssystem inneholder rutiner for kvalitetssikring av arbeidet som skal utføres innenfor området i henhold til relevante krav i eller i med hjemmel i plan- og bygningsloven, og at disse er fulgt og dokumentert b) at kvalitetssikringen er gjennomført og dokumentert i samsvar med styringssystemet og relevante krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. c) at utarbeidet konsept gir tilstrekkelig grunnlag for detaljprosjektering d) at detaljprosjekteringen er tilstrekkelig som produksjonsunderlag for utførelsen Kontrollen av prosjekteringen etter tredje ledd bokstav c og d og utførelsen etter fjerde ledd bokstav c, skal tilpasses den dokumenterte kvalitetssikringen. Ved godt gjennomført og dokumentert kvalitetssikring, kan en av prosjekteringen og utførelsen forenkles. SAK Gjennomføring av uavhengig i tiltaksklasse 2 og 3 Utførelse Ansvarlig erende for utførelsen skal ere a) at ansvarlig utførendes styringssystem inneholder rutiner for kvalitetssikring av arbeidet som skal utføres innenfor området i henhold til relevante krav i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, og at disse er fulgt og dokumentert b) at kvalitetssikringen er gjennomført og dokumentert i samsvar med styringssystemet og relevante krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. c) at produksjonsunderlaget er tilgjengelig på byggeplassen og at tiltaket blir utført i henhold til produksjonsunderlaget d) at nødvendig produktdokumentasjon er tilgjengelig, og at produktene brukes i samsvar med forutsetningene Kontrollen av prosjekteringen etter tredje ledd bokstav c og d og utførelsen etter fjerde ledd bokstav c, skal tilpasses den dokumenterte kvalitetssikringen. Ved godt gjennomført og dokumentert kvalitetssikring, kan en av prosjekteringen og utførelsen forenkles. 8

9 Byggesaksforskriften (SAK10) 14-2 Obligatoriske krav om uavhengig I tillegg til uavhengig etter første ledd skal det også gjennomføres uavhengig i samsvar med 14-7 for følgende oppgaver i tiltaksklasse 2 og 3: a) Bygningsfysikk, hvor kravet b) Konstruksjonssikkerhet, hvor kravet c) Geoteknikk, hvor kravet. d) Brannsikkerhet, hvor kravet.. Når prosjektering, utførelse og kvalitetssikring er gjennomført i samsvar med relevant, gjeldende Norsk Standard med anvisninger, eller likeverdig europeisk standard, begrenses kravet til [uavhengig] av at standardens anvisninger for utvidet er fulgt. I disse standardene benyttes i betydningen; tiltak for å bekrefte at produkter, prosjektering eller utført arbeid er i samsvar med forutsetningene Kontroll er et sentralt element i kvalitetssikring For konstruksjonssikkerhet For alle andre forhold i et byggeprosjekt Omfatter Inspeksjon Verifikasjon Validering Gjennomgang 9

10 Konstruksjonssikkerhet Pålitelighetskomiteen SN/K 064 Kvalitetssikringsregime Defineres i Eurokode NS-EN 1990/NA Gjennomføringsregime Prosjektering beskrevet i NS-EN 1990/NA Utførelse beskrevet i utførelsesstandarder, NS-EN Stålkonstruksjoner og NS-EN13670 Betongkonstruksjoner Spesifikasjonsmåte Prosjektbeskrivelsen Poster i NS 3420 Standards as means of demonstrating compliance with reliability requirements Interface Society / construction project Eurocode Actions on structures TC250/SC1 Societal expectations + National legislation Eurocode Basis of structural design TC250 Eurocode Design of concrete structures TC250/SC2 EN Execution of concrete structures TC104/SC2 For a construction project use of Eurocodes with the underlying standards for execution and materials provide confirmation at the interface to society that structures are safe, assuming design and execution are without flaws. EN Concrete TC104/SC1 ISO 6934 or ETA Tendons & PT kits EN reinforcement EN xx or ETA Prefabricated elements TC229 Product and testing standards TC104/SCs and WGs Product and testing standards Product and testing standards Product and testing standards 10

11 Sviktsannsynlighet er tilstrekkelig lav når (R F)/ σz βreq σ Z = (σ R 2 + σ F 2 ) 1/2 d βσ Z σ Z Z σ F F βσ Z σ R R R motstand/styrke F påkjenning/ lastvirkning Z = R - F σr standardavvik motstand σf standardavvik lastvirkning β sikkerhets-index pf r, f, z Structural failures are due to a set of reasons: risk inherent in our design procedures (β s) errors in design errors in execution errors in use acts of God Society have no acceptance or forgiveness for the first four, hardly even the last Failures are normally due to a combination of errors, hardly ever only the first Target β -values are low, real values are ~ok! 11

12 Uttrykk kan være korrekte og presise, som ved beregning av interaksjonsfaktor kyy til uttrykk (6.61) og (6.62) for slanke trykkstaver av stål (EC3) C med C yy og my = 1 + C mlt 1 ( w 1) y b LT µ y N N 2 = 0,5 a Ed cr,y 1,6 w LT y 1 C λ C 2 0 yy 2 my χ λ LT max M M y,ed µ 1,6 w y pl,y,rd y C = 2 my M M λ 1 2 max z,ed pl,z,rd 1 n χ pl y N N b cr Ed N N LT, y cr Ed, y W W el,y pl,y men skulle sannsynligheten for at det gjøres feil være for stor, så settes hele sikkerhetssystemet overstyr [derfor!!] We have the building blocks for a reliability management system, but we have nowhere established a coherent system, nor invited the member states to do so, this is area of Member State competence FROM EN 1990 Annex B EN 1090 EN CC1 RC1 DSL1 IL1 EXC1 CC2 RC2 DSL2 IL2 EXC2 CC3 RC3 DSL3 IL3 EXC3 12

13 The control pyramid in a project Simplistic based on EN 1990 Annex B building blocks CC3/RC3 INDEPENDENT DSL3 / IL3 CC2/RC2 INTERNAL SYSTEMATIC DSL2 / IL2 CC1/RC1 SELF DSL1 CHECKING IL1 Quality in a project should come from below, as good work from the very start. Kontroll er innenfor systemet av standarder et hjelpemiddel for å sikre at ting blir riktig, i byggemyndighetenes system er uavhengig primært en metode for å bekrefte at ting er riktig, der systemet standardene gir er et WPC (Works Production Control) system som avgjør nødvendig omfang for den uavhengige en. Kontrollklasse/Utførelsesklasse 3 [CC3/RC3 + spesiell teknologi] Byggherrens kvalitetssystem [2. og 3. parts] Uavhengig /tredjeparts Utvidet / andreparts Kontrollklasse/Utførelsesklasse 2 [CC2/RC2] Foretakets interne kvalitetssystem INTERNAL DSL2 Kontrollklasse/Utførelsesklasse 1 [CC1/RC1] Foretakets interne kvalitetssystem INDEPENDENT DSL3 / IL3 SYSTEMATIC IL2 Grensesnitt mellom prosjekt og byggemyndighet for tilsyn uavhengig SELF DSL1 CHECKING / IL1 Kvalitet i et prosjekt skal komme nedenfra gjennom godt faglig arbeid allerede i utgangspunktet, ikke som korrektiv ovenfra. 13

14 Kontrollformer (prns 8450) Intern Kontroll i foretakenes regi som del av kvalitetssikringssystemene for enkeltforetak eller grupper. Ekstern Kontroll i byggherrens regi Kontrollform egen (0.parts) intern, systematisk (1.parts) - fag - tverrfaglig i det enkelte foretak eller i prosjektgruppe a) ekstern - utvidet (2.parts) - uavhengig (3.parts) Beskrivelse Kontroll av eget arbeid utført av den enkelte som utfører, eventuelt bidrar til, et arbeid. Kontroll utført internt i det enkelte foretak etter faste systematiske rutiner. - Fag utføres av kvalifisert personell, som ikke har vært direkte involvert i arbeidet som eres. - Tverrfaglig utføres av personell aktive i arbeidet som eres, mot grensesnitt til alle aktuelle aktører i prosjektet. Kontrollen kan ha form av flerfaglig b). Kontroll utført i det enkelte prosjekt i regi av byggherren. - Utvidet utføres av byggherrens eget fagpersonale eller med andre aktører/foretak som har en tilstrekkelig avstand i forhold til det arbeid som eres. - Uavhengig. For enkelte deler av arbeidet stilles det krav om organisatorisk uavhengighet, jf 7.1, for å oppfylle byggeforskriftens krav til obligatorisk uavhengig. a) Der flere foretak er involvert med felles grensesnitt, for eksempel i en prosjekteringsgruppe eller et arbeidsfellesskap, skal tverrfaglig gjennomføres i prosjektregi, koordinert av prosjektledelsen. b) Flerfaglig er en koordinert der flere fag/aktører på et friere grunnlag enn ved en obligatorisk tverrfaglig, går sammen om i fellesskap å ere grensesnitt og samvirke for de valgte løsninger. Denne formen kan være å foretrekke i store og kompliserte prosjekter, prosjekter med funksjoner som er avhengige av flerfaglige løsninger og der det benyttes 3D-prosjektering (BIM) til å ere grensesnitt. NA.A1.3.1(901) Pålitelighetsklasser Veiledende eksempler for klassifisering av byggverk, konstruksjoner og konstruksjonsdeler Veiledende eksempler for klassifisering av byggverk, konstruksjoner og konstruksjonsdeler Atomreaktorer, lager for radioaktivt avfall Pålitelighetsklasse (CC/RC) Dammer x (x) Marine konstruksjoner for petroleumsindustrien x (x) Grunn- og fundamenteringsarbeider og undergrunnsanlegg i kompliserte tilfeller 1) (x) x (x) Veg- og jernbanebruer Byggverk med store ansamlinger av mennesker (tribuner, kinosaler, sportshaller, kjøpesentere, forsamlingslokaler, osv.) Kai- og havneanlegg x (x) Tårn, master, skorsteiner, siloer x (x) Industrianlegg x (x) Kontor- og forretningsbygg, skoler, institusjonsbygg, boligbygg osv. x (x) Fiskerihavner og -anlegg (x) x Landbruksbygg x (x) Feste av kledninger, taktekking og lignende komponenter x (x) Grunn- og fundamenteringsarbeider og undergrunnsanlegg ved enkle og 1) x (x) oversiktlige grunnforhold Småhus, rekkehus, mindre lagerhus osv. Kaier og fortøyningsanlegg for sport og fritid 1) Ved vurdering av pålitelighetsklasse for grunn- og fundamenteringsarbeider og undergrunnsanlegg skal det også tas hensyn til omkringliggende områder og byggverk. UTF 3 x x (x) x x x Nye termer UTF 1 UTF 2 14

15 Krav til av prosjektering og utførelse i NA til NS-EN 1990 (kommer fra NS 3490) Tabell NA.A1 (903) Krav til form ved prosjektering og ved utførelse avhengig av klasse Kontrollklasse B CC1/RC1 N 3) CC2/RC2 U CC2/RC2 1) Grunnleggende (DSL 1) 1) Prosjektering Kollega Uavh. eller utvidet Kontrollform Basis Utførelse Intern systematisk (IL 2) 1) Uavhengig (DSL 2) 1) 1), 2) (DSL 3) (IL 1) 1) (IL 3) 1) kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves kreves ikke kreves kreves kreves 3) kreves kreves kreves kreves kreves kreves 4) Se punktene B4 og B5 (informativt Tillegg B) for parallelle betegnelser og bestemmelser, DSL og IL. 2) DSL 3 kan utføres enten som uavhengig prosjekterings eller som utvidet kollega 3) Der de løsninger som benyttes gjør at bæreevnen er særlig avhengig av utførelsen, for eksepmpel for; materialer med høy fasthet (stålsort S460 eller høyere, betong fasthetsklasse B 55 eller høyere), sveisesoner i uttmattingspåkjente konstruksjoner, konstruksjonsdeler med etteroppspent armering, i eventuelle energiabsorberende soner i seismisk påkjente konstruksjoner (se NS-EN ) osv. utføres og eres arbeidene i overensstemmelse med kravene for klasse U (utvidet ) 4) Ved prefabrikerte produkter som skal beregnes i overensstemmelse med eurokodene kan forutsetningen om uavhengig av utførelsen ansees tilfredsstilt dersom produktet er produsert i henhold til en harmonisert standard og underlagt samsvars under en sertifiseringsordning med et ekstra element ivaretatt internt f.eks egen prosjekteringsavdeling. NA.A1.3.1 (902) Kvalitetssystem (NS-EN 1990) NA.A1(902.1) Ved prosjektering av konstruksjoner i pålitelighetsklasse 2, 3 og 4 skal et kvalitetssystem være tilgjengelig. NA.A1 (902.2) Kvalitetssystemet skal spesifisere krav for: organisasjon; personell; prosjektering, omfang og dokumentasjon av beregninger; prosjekterings; av materialer og komponenter; av utførelse; under bruk; dokumentasjon av; prosjekterings, av utførelse og under bruk. NA.A1 (902.3) Det forutsettes at egnede kvalitetssikringstiltak gjennomføres i samsvar med kvalitetssystemets krav for å sikre at konstruksjonen oppfyller de krav og forutsetninger som er fastsatt i prosjekteringen. 15

16 NA.A1.3.1 (903) Prosjekterings NA.A1 (903.1) Avhengig av konstruksjonens eller konstruksjons- delens pålitelighetsklasse, er krav til prosjekterings klassifisert som Begrenset, Normal, eller Utvidet (betegnelser vil bli endret) Kontroll i klasse Begrenset prosjekterings omfatter av: global likevekt; kritiske komponenter (konstruksjonsdeler, knutepunkter, opplegg og tverrsnitt); beregninger og tegninger; samsvar mellom beregninger og tegninger; at det foreligger tilstrekkelig kjennskap til grunnforhold. Kontroll i klasse Normal prosjekterings omfatter i tillegg til som angitt i (903.2), også av: global likevekt; kritiske komponenter (konstruksjonsdeler, knutepunkter, opplegg og tverrsnitt); beregninger og tegninger; samsvar mellom beregninger og tegninger; at funksjonskravene blir oppfylt; lastantakelser og beregningsmodeller for laster; modeller for konstruksjonsanalyse og beregning av lastvirkninger; at det foreligger tilstrekkelig kjennskap til grunnforhold for å bestemme karakteristiske parametere. Kontroll i klasse Utvidet prosjekterings omfatter i tillegg til som angitt i (903.3), også av: relevans av antatte materialegenskaper; spesifikasjon av lastantakelser og tilhørende beregningsmodeller; tilleggs av konstruksjonsberegninger ved å utføre tilstrekkelige uavhengige beregninger; at krav til utførelses er relevante. NA.A1.3.1(904) Utførelses(NS-EN 1990) NA.A1(904.1) Avhengig av konstruksjonens eller konstruksjonsdelens pålitelighetsklasse er kravene til utførelses klassifisert som Begrenset (B), Normal (N) eller Utvidet (U) (Utførelsesklasse 1, 2 og 3 i NS-EN 13670) Med klassen begrenset (Utf 1) menes en som skal omfatte alt utført arbeid, og som kan utføres av personen eller foretaket som utførte arbeidet, dvs. en basis. Med klassen normal (Utf 2) menes at det i tillegg til ovennevnte basis skal utføres en intern systematisk og regelmessig med faste rutiner i foretaket som utfører arbeidet, dvs. både basis og intern systematisk. Med klassen utvidet (Utf 3) menes at det i tillegg til de to ovennevnte ene, basis og intern systematisk, skal utføres en uavhengig/utvidet ved et annet foretak som er uavhengig av foretaket som utførte arbeidet, dvs. basis, intern systematisk og uavhengig/utvidet. NA.A1(904.3) Punkter og omfang av som skal foretas under utførelsen, er gitt i de ulike standardene for utførelse. 16

17 Kontroll av materialer, produkter og utførelse (NS-EN NA) NA.4.2.2(1) Det kreves at det utarbeides en kvalitetsplan i utførelsesklasse 2 og 3, se også NS-EN 1990:2002/NA. MERKNAD Kvalitetsplanen skal sikre at alle aktiviteter planlegges og gjennomføres på en slik måte at krav i denne standard og produksjonsunderlaget blir oppfylt, og bør omfatte en oversikt over hvilke prosedyrer og tilhørende ressurser som skal anvendes for å løse de ulike oppgaver og sikre at personell har den nødvendige kompetanse. Tillegg B En plan for hvert punkt bør angi: kravene; referansene til standarden og produksjonsunderlaget; metoden for, overvåking eller prøving; definisjonen av område; hyppigheten av, overvåking eller prøving; godkjenningskriteriene; dokumentasjonen; ansvarlig ør; eventuell utført av bestiller. En plan kan utarbeides som en oversiktstabell med referanser til prosedyrene og instruksene som gir detaljene for, overvåking og prøving. Kontroll av utførelse av betongkonstruksjoner NS-EN 13670/NA tabell NA.3 (ikke tillegg B) Type Part som utfører en Tabell NA. 3 Type og dokumentasjon av denne Utførelsesklasse 1 Utførelsesklasse 2 Utførelsesklasse 3 Visuell og målinger på stikkprøvebasis Operatørens egen (Basis) Visuell og systematiske og regelmessige målinger av viktige arbeider Operatørens egen (Basis) Kontroll i samsvar med entreprenørens prosedyrer (Intern systematisk ) Kontroll i regi av byggherren (utvidet ) Omfang Alle arbeider I tillegg til basisen skal det utføres en systematisk og regelmessig av arbeidene. Den skal omfatte alle betong- og armeringsarbeidene for særlig viktige konstruksjonsdeler som søyler og bjelker. For øvrige konstruksjonsdeler foretas stikkprøve i et omfang avhengig av delenes betydning for konstruksjonens bæreevne og bestandighet. Kontrollrapport Kreves ikke Kreves For konstruksjoner av prefabrikkerte elementer eres utførelsen av alle lastbærende opplegg og fuger i bæresystemet. Kontroll i byggherrens regi skal minst bekrefte at den utførendes interne systematiske blir utført og dokumentert. "Som bygget" Kreves ikke I samsvar med produksjonsunderlaget Visuell. Detaljert av alle arbeider som er av betydning for bæreevnen og bestandigheten til konstruksjonen Operatørens egen (Basis) Kontroll i samsvar med entreprenørens prosedyrer (Intern systematisk ) Kontroll i regi av byggherren (utvidet ) I tillegg til basisen skal det utføres en systematisk og regelmessig av arbeidene. Den skal omfatte alle betong- og armeringsarbeider av betydning for konstruksjonens bæreevne og bestandighet. Dette omfatter av forskaling, armering, rengjøring før støp, betong, utstøping og herdetiltak, oppspenning, injisering osv. For konstruksjoner av prefabrikkerte elementer eres utførelsen av alle lastbærende opplegg og fuger i bæresystemet. Kontroll i byggherrens regi skal omfatte av alle betong- og armeringsarbeidene for særlig viktige konstruksjonsdeler som søyler og bjelker. For øvrige konstruksjonsdeler foretas stikkprøve i et omfang avhengig av delenes betydning for konstruksjonens bæreevne og bestandighet. Kontrollen skal bekrefte at den utførendes interne systematiske blir utført og dokumentert. MERKNAD Det er her angitt bestemmelser om minste omfang av i byggherrens regi. Øvrige bestemmelser om denne formen vil være gitt i NS-EN 1990/NA. Denne formen var tidligere betegnet "uavhengig ", den termen vil kun bli benyttet i forbindelse med krav om obligatorisk uavhengig i henhold til byggeforskriftene. 17

18 Prising av NS 3420 NS 3420 Støping, herding og overflatebearbeiding av plasstøpt betong Prisen inkluderer prøving, og dokumentasjon i henhold til spesifisert klasse MERKNAD Utvidet dekkes ikke av enhetsprisene. Prøving, e2) Betongarbeider inndeles med hensyn til arbeidsledelse og i tre klasser Utvidet ; Normal ; Begrenset. MERKNAD Hvilken klasse som gjelder, fremgår av postgrunnlaget, se matrise LG:3. Siffer i koden Matrise LG:3 Kontrollkrav 1 KONTROLLKLASSE BEGRENSET KONTROLL (UTF 1) 2 KONTROLLKLASSE NORMAL ONTROLL(UTF 2) 3 KONTROLLKLASSE UTVIDET KONTROLL(UTF 3) 9 Andre krav - må spesifiseres LG PLASSTØPT NORMALBETONG KONSTRUKSJONSDEL: {Matrise LG1.1:1} FASTHETSKLASSE: {Matrise LG:1} BESTANDIGHETSKLASSE: {Matrise LG:2} KONTROLLKRAV: {Matrise LG:3} KLORIDKLASSE: {Matrise LG:4} HERDETILTAK: {Matrise LG:5} Krav til av prosjektering og utførelse i NS-EN 1990/NA Endringer?? Kontrollklasse 1) CC1/RC1 UTF 1 CC2/RC2 UTF 2 CC3/RC3 UTF 3 Prosjektering Kontrollform Utførelse Grunnleggende (DSL 1) 1) Kollega (DSL 2) 1) Utvidet 1), 2) (DSL 3) Basis (IL 1) 1) Intern systematisk (IL 2) 1) Utvidet (IL 3) 1) kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves kreves enkel kreves kreves kreves full kreves kreves kreves 3) enkel kreves kreves kreves 4) Se punktene B4 og B5 (informativt Tillegg B) for parallelle betegnelser og bestemmelser, DSL og IL. 2) DSL 3 kan utføres enten som utvidet prosjekterings eller som utvidet kollega (??) 3) Der de løsninger som benyttes gjør at bæreevnen er særlig avhengig av utførelsen, for eksepmpel for; materialer med høy fasthet (stålsort S460 eller høyere, betong fasthetsklasse B 55 eller høyere), sveisesoner i uttmattingspåkjente konstruksjoner, konstruksjonsdeler med etteroppspent armering, i eventuelle energiabsorberende soner i seismisk påkjente konstruksjoner (se NS-EN ) osv. utføres og eres arbeidene i overensstemmelse med kravene for klasse U (utvidet ) 4) Ved prefabrikerte produkter som skal beregnes i overensstemmelse med eurokodene kan forutsetningen om uavhengig av utførelsen ansees tilfredsstilt dersom produktet er produsert i henhold til en harmonisert standard og underlagt samsvars under en sertifiseringsordning med et ekstra element ivaretatt internt f.eks egen prosjekteringsavdeling. full 18

19 6 Illustration of the effect of control on the β value due to reduced variability on load-effects and resistance. 5 Compared to use of load factors γ FI = 0,9-1,0-1,1. Diagrams from Milan Holicky β Strict, inspection (illustration) 5 4 β = 3,8 A B C Normal inspection χ Control is sustainable and we remove gross errors β β = 4,3 γfi = 0,9-1,0-1,1. RC3 5 4 Low, inspection (illustration) 4 β = 3,8 RC2 RC1 3 β = 3,3 χ Systematikk i regimet Både konstruksjonssikkerhet og andre forhold Input fra NS i Normative tillegg Pålitelighetsklasse (konstr.) Kontrollklasse (øvrige) Tilleggsbehov hos byggherre Utførelsesklasse (konstr.) Kontrollklasse (Øvrige) Kontrollsystem med Kontrollformer Klasse 1 Klasse 3 Klasse 2 19

20 20