Ny norsk standard NS-EN Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ny norsk standard NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk"

Transkript

1 Kursdagene NTNU 2011: 6. og 7. januar Ny norsk standard NS-EN Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk (3) Sertifisering av varer og komponenter som inngår i bygget - Tekniske kontrollorgan generelt - Krav til mottakskontroll etter NS-EN samsvarserklæring fra leverandør - Eksisterende ordninger for betong, betongelementer, armeringsstål - Ordninger som i dag ikke er på plass - Direkte import av betongelementer og armeringsstål - CE merking - Er leverandøren/produktet sertifisert av teknisk kontrollorgan Jan Karlsen Kontrollrådet

2 Tekniske kontrollorgan generelt Et teknisk kontrollorgan er et myndighetsutpekt organ som er satt til å drive samsvarsvurdering av at produkter er i overensstemmelse med den tekniske spesifikasjon de er produsert i henhold til. Tekniske kontrollorgan skal oppfylle kravene i Lov om tekniske kontrollorgan av 16. juni 1994 og Statens bygningstekniske etat (BE) utpeker tekniske kontrollorgan i Norge etter delegert myndighet fra Kommunal- og arbeidsdepartementet. Hjemmelen for dette finnes i Teknisk forskift 10 (TEK10) og mer spesifikt i Hele kapittel 3 - Produkter til byggverk i TEK er for øvrig en tilpasning til Byggevaredirektivet gjennom EØS-avtalen. Selve kjernen i dette kapittelet i TEK er at alle byggevarer som omfattes av Byggevaredirektivet skal dokumenteres å ha egenskaper som medvirker til at et byggverk de inngår i oppfyller de 6 grunnleggende kravene til; - mekanisk motstandsevne og stabilitet - brannsikring - hygiene, helse og miljø - sikkerhet ved bruk - støyvern og - energisparing og varmeisolering Det er klart angitt at det er produsenten, eller dennes representant, som skal sørge for at byggevarens egenskaper er dokumentert før den omsettes eller brukes i et byggverk. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for brukere og tilsynsmyndighet ved omsetning og bruk av varen og den skal gjøre det mulig å identifisere varens egenskaper og opprinnelse. Den tekniske spesifikasjonen som etter hvert vil være grunnleggende for de fleste byggevarer, vil være en harmonisert europeisk standard. Det er i dag godkjent og utgitt omkring 430 slike standarder av i underkant av 500 planlagte (i tillegg kommer prøvingsstandarder utgitt i tilknytning til produktstandardene). En oppdatert oversikt fra CEN kan finnes på adressen; Det som kjennetegner en harmonisert europeisk standard er at de alle har et informativt tillegg ZA hvor det fremgår hvilke produktegenskaper det kan stilles krav til dokumentasjon av (Tabell ZA.1), hvordan produktet skal dokumenteres (ZA.2.1) og hvilke informasjon som skal fremgå av CE-merking (ZA.3) og samsvarserklæring (ZA.2.2). De ulike kravelementene i Tillegg ZA har videre en henvisning til aktuelle punkter i hoveddelen av standarden der kravene er behandlet mer spesifikt.

3 Nedenfor er det vist et eksempel hentet fra hulldekkestandarden NS-EN 1168 på krav til egenskaper som kan kreves dokumentert; Med hensyn til hvordan en byggevare skal dokumenteres, vil dette være avhengig av byggevarens betydning for oppfyllelse av funksjonskravene i forskriftene. Dette er fastlagt i form av et modulsystem og her kommer også rollen til et teknisk kontrollorgan til syne gjennom hvilke funksjon et slikt organ skal ha i dokumentasjonsprosessen. Nedenfor er vist selve modulsystemet som er fastlagt og hvilken rolle produsenten hhv. det tekniske kontrollorganet har;

4 I hovedsak har et utpekt teknisk kontrollorgan sine hovedområder innen system 2+, 1 og 1+. For system 2 og 3 er rollen til det tekniske kontrollorganet nærmest begrenset til et engangstilfelle og i system 4 har de ingen rolle. For system 2+ og høyere ligger det imidlertid inne også en oppfølging av produsenten, normalt angitt med ett til to revisjonsbesøk pr. år. Som angitt er det i Norge utgitt en egen Lov om tekniske kontrollorgan. Et hovedkrav for å bli utpekt som teknisk kontrollorgan er at man kan dokumentere uavhengighet, integritet og teknisk kompetansen innen de byggevareområder man søker utpeking. Det settes blant annet et krav til at den som ønsker utpeking skal være akkreditert eller akkrediterbar innen aktuelle områder og roller (sertifisering, inspeksjon, prøving). Kravene på dette området forsterkes for øvrig nå i løpet av våren gjennom en egen byggevarepakke (sett med nye europeiske forskrifter) som innføres. Et utpekt teknisk kontrollorgan kan søke om og få en eller flere av hovedrollene som fremgår av figuren, dvs. sertifiseringsorgan, inspeksjonsorgan eller prøvingsinstans. Kontrollrådet for sin del har utpeking både som inspeksjonsorgan og sertifiseringsorgan innen de områder vi opererer, men utfører selv ikke prøving. Rollen som teknisk kontrollorgan er forøvrig ingen monopolsituasjon idet alle som ønsker og tilfredsstiller kravene kan søke om utpeking. Dette gjelder ikke bare i Norge, men i hele EØS-området. Typisk vil man finne mellom 60 til 80 tekniske kontrollorganer på de fleste større byggevareområdene innen hele EØS. I Norge vil man finne en oversikt over utpekte norske tekniske kontrollorganer på hjemmesiden til Statens bygningstekniske etat; og dersom man ønsker å finne hvilke utpekte tekniske kontrollorganer som finnes innen hele EØS, kan man søke på EU-kommisjonens side NANDO; Her vil man kunne søke på produktområder, land og navn for å finne hvilke tekniske kontrollorganer (notified bodies) som er utpekt og hva de er utpekt for. Denne siden er også nøkkelen til annen informasjon, blant annet hvilket registreringsnummer det enkelte tekniske kontrollorganet er tildelt. Dette er blant annet viktig i forhold til å finne ut, med basis i blant annet CE-merking, hvilket tekniske kontrollorgan som i tilfelle har medvirket ved samsvarsvurderingen av varen. Øvrige nyttig informasjon om tekniske kontrollorgan, kan i tillegg til på BEs hjemmeside, også finnes på adressen; Dette er hjemmesiden til den europeiske organisasjonen Group of Notified Bodies som samler de utpekte tekniske kontrollorganene innen EØS.

5 Krav til mottakskontroll etter NS-EN samsvarserklæring fra leverandør I samsvar med TEK skal det i prinsipp for enhver byggevare være utarbeidet en dokumentasjon som gjør det mulig å identifisere bygevarens egenskaper og opprinnelse. Denne dokumentasjonen skal være tilgjengelig ved omsetning og bruk av byggevaren. Dette er således en dokumentasjon som forventes levert kunden som dokumentasjon på at varen som er benyttet i byggverket oppfyller kravene og videre underbygge at konstruksjonene produktet er benyttet i med angitt utførelse vil oppfylle forskriftenes krav. Denne dokumentasjonen vil således være en del av den totale dokumentasjonene for byggverket og det vil derfor være helt naturlig at man gjennom mottakskontrollen i tillegg til en visuell kontroll av varen etterspør denne dokumentasjonen eller på annen måte har avtalt tilgang til denne dokumentasjonen. Når det gjelder en samsvarserklæring er denne på veldig mange måter lik den informasjonen som gis gjennom selve CE-merkingen. Det som kommer i tillegg i forhold til selve CE-merkingen, er at produsenten skal avgi en erklæring om at varen er levert i samsvar med kravene i standardens Tillegg ZA og denne erklæringen skal dateres og signeres av den hos produsenten som er gitt myndighet til dette. Da selve CE-merkingen og kravene til samsvarerklæring er nesten like innholdsmessig, har for øvrig en del produsenter valgt å kombinere disse. Dette bør ikke gi problemer da man som kunde uansett vil få den informasjon man skal ha fra produsenten. Eksisterende ordninger betong, betongelementer, armeringsstål Kontrollrådet tilbyr i dag sertifisering/samsvarsvurdering innen følgende områder; - Fabrikkblandet betong (NS-EN 206-1) - Betongprodukter til muring (NS-EN 771-serien) - Murmørtler (NS-EN 998-2) - Tilsetningsstoffer (NS-EN 934-serien) - Tilslag til betong (NS-EN 12620) - Silikastøv (NS-EN 13267) - Fiber til betong (NS-EN del 1 og 2) - Sement (NS-EN 197-1) - Armeringsstål (EN 10080) - Spennstål (pren 10138) - Betongelementer (består av en rekke produktstandarder med basis i NS- EN 13369), blant annet; NS-EN 1168 Hulldkkelementer NS-EN 1520 Lettbetongelementer NS-EN Fundamentpeler NS-EN Gulv ribbeelementer NS-EN Søyler og bjelker NS-EN Gulvplater (plattendekker)

6 NS-EN Trapper NS-EN Kulvertelementer NS-EN Fundamentelementer NS-EN Veggelementer NS-EN Bruelementer NS-EN Påhengsvegger Med hensyn til betongelementer er det for øvrig noe spesielt at det kan sertifiseres opp mot 3 ulike metoder angitt i tillegg ZA til standardene; - Metode 1: Deklarasjon av geometriske mål og materialegenskaper - Metode 2: Deklarasjon av geometriske mål, materialegenskaper og produktegenskaper basert på aktuell produktstandard og Eurokoder - Metode 3: Deklarasjon av produktets overensstemmelse med gitte dimensjoneringsforutsetninger basert på; a) dimensjonering foretatt av kunden b) dimensjonering foretatt av produsenten med grunnlag i kundens spesifikasjon For norske produsenter vil i mange tilfeller Metode 3 b) være den aktuelle enten ved at de selv har en prosjekteringsavdeling med sentral godkjenning for ansvarsrett, eller at de benytter et eksternt firma med tilsvarende godkjenning til prosjekteringen. For de aller fleste av disse produktområdene er det satt krav til attestasjonssystem 2+, dvs. at vi som teknisk kontrollorgan som ledd i samsvarsvurderingen skal sertifisere produsentenes system for produksjonskontrollsystem (PKS). Kravene til dette PK-systemet finnes i ulik valør i produktstandardene. I noen tilfeller er systemkravene relativt detaljerte, mens de i andre tilfeller er svært vage. Dette har gjort at det på de fleste produktområder er laget egne retningslinjer (Position Papers) for hva vi som tekniske kontrollorgan skal legge til grunn for vår diskusjon med produsenten mht. hva som minimum kan forventes etablert av PK-system fra produsentens side. Det er forutsatt at slike Position Papers legges til grunn for arbeidet til de tekniske kontrollorganene. De eneste områdene angitt ovenfor hvor det kreves system 1+ (produktsertifisering), er sement, armeringsstål/spennstål og silikastøv. Her inngår i tillegg til sertifisering av produsentens PK-system, også faste uttak av prøver for ekstern prøving. Felles for både system 2+ og 1+ er for øvrig at det skal foretas en oppfølging (revisjon) minimum 1 gang pr. år hos produsenten for å verifisere at produsentens PK-system fungerer og at det gir forventet resultat mht. produktkvaliteten. Tilsvarende ordinger er etablert også på andre produktområder av blant annet SINTEF Byggforsk, Norsk Treteknisk Institutt, Norsk Heiskontroll, NEMKO Certification og DnV.

7 Felles for alle oss som driver som tekniske kontrollorgan er at vi har hjemmesider hvor man kan finne ut hvilke bedrifter vi har sertifisert og for hva. Dessverre finnes det pr. i dag ingen slik felles oversikt verken i Norge eller på europeisk basis, men i Norge jobbes det i dag gjennom et eget prosjekt (PRODOK) for å forenkle tilgangen til nødvendig informasjon for alle parter i byggeprosessen. Ordinger som i dag ikke er på plass Selv om man i dag har fått på plass mange av de felles europeiske standardene, er det fortsatt produktområder som ikke er dekket. Dette kan blant annet gjelde produkter som har stor grad av lokal tilhørighet eller hvor det er relativt få produsenter nasjonalt eller innen EØS. Kravet i TEK til dokumentasjon av en byggevares egenskaper er imidlertid et generelt krav som gjelder uavhengig av om det foreligger en europeisk, harmonisert produktstandard eller ikke. TEK sier at byggevaren skal dokumenteres å ha egenskaper i samsvar med den tekniske spesifikasjon som er lagt til grunn for produksjon av varen og at dette i påvente av harmoniserte standarder også kan være en nasjonal standard som en NS så lenge den ikke strider mot de grunnleggende egenskapskravene i Byggevaredirektivet samt å sikre fri flyt av byggevarer innen EØS. En basisdokumentasjon for alle byggevarer uansett, vil således være det helt grunnleggende i form av at produsenten har etablert et PK-system og en deklarasjon gjennom typeprøving eller beregning basert på de krav som er satt i den tekniske spesifikasjonen. Dette skal til sammen ende opp med en samsvarserklæring fra produsenten hvor alle aktuelle egenskaper er angitt. Det som eventuelt kan gjenstå som spørsmål er en avgjørelse mht. om den aktuelle byggevaren vil kreve en medvirking fra et teknisk kontrollorgan eller ikke. Uansett vil det imidlertid være viktig for en produsent å ha førstnevnte grunnlag på plass. I noen tilfeller kan det også være avgjørende hvilket bruksområde byggevaren er ment for. På enkelte bruksområder som for eksempel ikke-bærende konstruksjoner kan det være tilstrekkelig med en ren produsenterklæring (system 4, mens i andre tilfeller hvor byggevaren brukes i tilknytning til brannutsatte konstruksjonsdeler kan det være snakk om produktsertifisering (system 1/1+). Et eksempel på en vare som i dag ikke dekkes av noen harmonisert europeisk standard, er kappet og bøyd armeringsstål. Selve armeringsstålet som produkt er dekket gjennom NS-EN og NS 3576, mens det som gjøres i form av kapping og bøying på et armeringsverksted reguleres gjennom dimensjonerings- og utførelsesstandardene. Leveres det armeringskurver hvor det foregår sveising, vil også sveisestandardene komme inn i bildet. I de fleste tilfellene produserer et armeringsverksted med grunnlag i spesifikasjoner fra kunden, men det har så langt vært usikkerhet rundt hvilken dokumentasjon som kreves fra armeringsverkstedet. Det kan i slike tilfeller diskuteres om produktet er en byggevare som selges ut på markedet eller om det er et spesiallaget produkt for det enkelte prosjekt, men uansett skal det dokumenteres enten fra produsentens side eller kunden må selv kunne fremlegge dokumentasjon på at varen er i samsvar med spesifikasjonen.

8 For dette aktuelle produktområdet arbeides med ut fra disse spørsmålene med å se på etablering av sertifiseringsordning for armeringsverkstedene. Den ordning som finnes i dag er hjemlet i NS-EN og gjelder dokumentasjon armeringen etter retting av fra kveil. Direkte import av betongelementer og armeringsstål Byggevaredirektivet og harmoniserte europeiske standarder åpner i dag adgangen til en enklere flyt av byggevarer over grensene. I utgangspunktet skal selve CE-merket som skal følge slike produkter, sikre en enkel tilgang over landegrensene. Så enkelt er det imidlertid ikke og det vil det heller ikke bli i overskuelig fremtid. Det man har lett for å glemme, er at byggeforskriftene i EØS-landene ikke er harmonisert. Det gjør at en byggevare produsert og CE-merket for bruk i et land, ikke automatisk kan benyttes på samme måte i et byggverk i et annet land. I slike tilfeller er det derfor svært vesentlig at alle relevante produktegenskaper er deklarert, slik at man kan ta hensyn til dette ved innebygging i en konstruksjon i et annet land. En annen og svært viktig faktor er også at man i mange land, også i Norge, har laget nasjonale tillegg til standardene for å ivareta spesielle krav mht. sikkerhet og bestandighet. For betongelementer vil dette spesielt gjelder det nasjonale tillegget til NS-EN og at dimensjoneringen er utført med grunnlag i norske krav (blant annet nasjonalt tillegg til NS-EN ). Når det gjelder armering har vi i Norge helt egne krav mht. duktilitet (NC) og dokumentasjon av utmattingsegenskaper for armeringsstålet. Det er derfor ikke uten videre bare å bytte til en annen kvalitet iht. en eller annen europeisk standard uten at selve dimensjoneringen av de aktuelle betongkonstruksjonene er etterregnet med den aktuelle kvaliteten. Dette bildet blir ytterligere komplisert ved at absolutt alle standardene vi benytter her i Norge etter hvert henger svært tett sammen. Da de i stor grad nå bygger på hverandre og også synes å få en langt sterkere stilling i forhold til revidert PBL med tilhørende forskrifter, vil det være vanskelig uten videre å benytte byggevarer med kvaliteter som ikke kan dokumenteres med grunnlag i de standarder med nasjonale tillegg vi etter hvert vil legge til grunn. Det vil og skal ikke være umulig, men det må gjøres bevisst slik at man får tatt nødvendige hensyn i en tidlig fase som for eksempel prosjekteringsfasen hvor man kan anvise alternative materialer eller løsninger. CE-merking CE-merket er ment å være selve passet som skal sikre en byggevare fri flyt over landegrensene inne EØS. Som angitt er dette imidlertid kun et pass som sier noe om byggevaren og det gir ingen automatikk i at det uten videre kan plasseres i en bygningskonstruksjon.

9 Selve CE-merkingen og den informasjon som skal ledsage denne, er beskrevet i Tillegg ZA pkt. ZA.3 i de harmoniserte europeiske produktstandardene. I hovedsak er denne informasjonen 3-delt; - selve CE-merket med nummeret til det eventuelle tekniske kontrollorganet - informasjon om produsent og adresse samt evt. sertifikatnummer og året for når CE-merkingen er påført - produktbeskrivelse med referanse til aktuell standard samt krevde produktegenskaper All denne informasjonen skal i størst mulig grad være påført byggevaren direkte, i form av etikett/merklapp påklistrert eller hengt på byggevaren eller hvis dette ikke er mulig så skal informasjonen ledsage produktet i form av et eget dokument eller for eksempel påtrykt en følge/leveranseseddel. Det vil alternativt også kunne avtales spesielle former for overlevering av slik dokumentasjon mellom produsent og kunde, men det er viktig at dokumentasjonen når kunden da dette også skal være en del av den totale dokumentasjonen som viser at byggverket er oppført i samsvar med kravene. Nedenfor er vist et eksempel på CE-merking av et hulldekkeelement som er dokumentert iht. Metode 3 b);

10 Er leverandøren/produktet sertifisert av teknisk kontrollorgan? Dette er noe man enkelt kan se av selve CE-merkingen. Er det krav til sertifisering av produsent/byggevare, skal dette komme frem i merkingen som vist ovenfor. Her ser man registreringsnummeret til det tekniske kontrollorganet, 0123, under selve CEmerket og det gjenfinnes også i den første sifferkombinasjonen i selve sertifikatnummeret, 0123-CPD Som en liten kompliserende del kan nevnes at norske myndigheter ikke krevet bruk av selve CE-merket, men all øvrig informasjon skal fremlegges. Når det gjelder Kontrollrådet er vi for øvrig tildelt registreringsnummer Man kan for øvrig også søke på sertifiserte produsenter på hjemmesiden til de tekniske kontrollorganene. For Kontrollrådet finnes dette på;

Jan Karlsen/Kontrollrådet

Jan Karlsen/Kontrollrådet NTNU KURSDAGENE 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670 - Utførelse av betongkonstruksjoner (3) Sertifisering av varer og komponenter som inngår i bygget Jan Karlsen/Kontrollrådet www.kontrollbetong.no Kvalitetssikring

Detaljer

TEKNOLOGIDAGENE 2011

TEKNOLOGIDAGENE 2011 TEKNOLOGIDAGENE 2011 BETONG FOR BRU OG TUNNEL Import og bruk av byggematerialer fra utlandet regler og sertifisering Jan Karlsen/Kontrollrådet www.kontrollbetong.no Kvalitetssikring gjennom 40 år Dokumentasjon

Detaljer

Byggevarer og produktdokumentasjon

Byggevarer og produktdokumentasjon Byggevarer og produktdokumentasjon Introduksjon til regelverk og krav til produktdokumentasjon Informasjon om bransjeprosjektet PRODOK PRODOK PRODOK er et prosjekt initiert av SKANSKA, SINTEF Byggforsk,

Detaljer

STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Godkjenning av minirenseanlegg i Norge Norsk Vannforenings fagtreff, UMB på Ås, 23. februar 2009 PRODUKTDOKUMENTASJON En plikt Søren Tybring Haug Rådgiver STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hensikt med krav

Detaljer

Produksjonskurs. 13. Januar 2015

Produksjonskurs. 13. Januar 2015 Produksjonskurs 13. Januar 2015 CE merking av takstoler Myndighetskrav og regler Hvem er sertifisert? 53 bedrifter som produserer takstoler 49 bedrifter som produserer k-virke Hva betyr CE-merking? CE

Detaljer

En orientering om ordninger og hva de innebærer om produktdokumentasjon

En orientering om ordninger og hva de innebærer om produktdokumentasjon Byggevaredagen 2013-04-24 En orientering om ordninger og hva de innebærer om produktdokumentasjon Trond Ramstad, Hans Boye Skogstad, Terje Jacobsen 1 Innhold CPR - Construction Products Regulation Byggevareforordningen

Detaljer

II. Krav til byggevarer som er CE-merket

II. Krav til byggevarer som er CE-merket II. Krav til byggevarer som er CE-merket Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 27.10.2015 II. Krav til byggevarer som er CE-merket Innledning Kapittel II gjennomfører byggevareforordningen (forordning

Detaljer

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS)

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS) Side 1 av 9 BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS) PKS 0: Orientering I påvente av at det utkommer harmoniserte europeiske standarder på armeringsområdet, har Kontrollrådet sett det som nødvendig

Detaljer

Bioetanolpeiser/dekorasjons

Bioetanolpeiser/dekorasjons Bioetanolpeiser/dekorasjons peiser Risiko og manglende produktdokumentasjon Bekymringsmeldinger IMPORTØRSEMINARET 20.04.10 Søren Tybring Haug Rådgiver STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT TYPER AV BIOETANOLPEISER

Detaljer

Dokumentasjon av byggevarer -Nasjonale implikasjoner ved innføring av nytt system

Dokumentasjon av byggevarer -Nasjonale implikasjoner ved innføring av nytt system STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Dokumentasjon av byggevarer -Nasjonale implikasjoner ved innføring av nytt system Lisbet Landfald Avdelingsdirektør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BYGGEREGLER, BYGNINGSTEKNIKK,

Detaljer

Dokumentasjon av byggevarer

Dokumentasjon av byggevarer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Dokumentasjon av byggevarer Rolf Bergh-Christensen Overingeniør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BYGGEREGLER, BYGNINGSTEKNIKK, PRODUKTDOKUMENTASJON OG GODKJENNING AV FORETAK

Detaljer

Overvåkende kontroll. Typeprøving Kontrollprøving Inspeksjon i fabrikk. SINTEF Byggforsk

Overvåkende kontroll. Typeprøving Kontrollprøving Inspeksjon i fabrikk. SINTEF Byggforsk Kontakt og informasjonsmøte om produktdokumentasjon 10. februar 2015 Overvåkende kontroll Typeprøving Kontrollprøving Inspeksjon i fabrikk Hans Boye Skogstad 1 AVCP Sertifikat, grunnlag for CE-merking

Detaljer

CPR-sertifikater: Hva er det?

CPR-sertifikater: Hva er det? CPR-sertifikater: Hva er det? Ved: Steinar K. Nilsen Sertifiseringsleder SINTEF Certification 1 PRODUKTSERTIFIKATER UTSTEDT AV SINTEF Certification SINTEF Produktsertifikat Europeisk CPR-sertifikat 2 SINTEF

Detaljer

KONTROLLRÅDET 50 ÅR. Jubileumsmarkering 18. april Tilbakeblikk på 50 års historie. Jan Karlsen - Kontrollrådet

KONTROLLRÅDET 50 ÅR. Jubileumsmarkering 18. april Tilbakeblikk på 50 års historie. Jan Karlsen - Kontrollrådet Jubileumsmarkering 18. april 2018 Tilbakeblikk på 50 års historie Jan Karlsen - Kontrollrådet Forhistorie - Betongrørkontrollen etablert 1920, frivillig - Betongvarekontrollen, etablert 1948, lovbestemt

Detaljer

Introduksjon - byggevareforordningen. HANNE PRESTMO , Frokostseminar Virke Byggevarehandel

Introduksjon - byggevareforordningen. HANNE PRESTMO , Frokostseminar Virke Byggevarehandel Introduksjon - byggevareforordningen HANNE PRESTMO 17.09.2013, Frokostseminar Virke Byggevarehandel Presentasjonens innhold 1) Regelverket i dag TEK 10 kap. 3 2) Endringer med den nye byggevareforordningen

Detaljer

PRODOK Matriser. Veileder til produktdokumentasjon

PRODOK Matriser. Veileder til produktdokumentasjon PRODOK Matriser. Veileder til produktdokumentasjon PRODOK matriser angir minimumskrav til produktdokumentasjon ved omsetting av byggevarer i Norge. Matrisene er veiledende dokumenter som kan brukes av

Detaljer

PUKK SOM BYGGERÅSTOFF

PUKK SOM BYGGERÅSTOFF PUKK SOM BYGGERÅSTOFF Sertifiseringstjenester og kvalitet av tilslagsmaterialer Jan Karlsen Kontrollrådet www.kontrollbetong.no 1968 2015 : Kvalitetssikring gjennom mer enn 40 år HVEM ER KONTROLLRÅDET?

Detaljer

Utgiver: Norsk Trevare, Boks 7188 Majorstuen, 0307 Oslo

Utgiver: Norsk Trevare, Boks 7188 Majorstuen, 0307 Oslo Utgiver: Norsk Trevare, Boks 7188 Majorstuen, 0307 Oslo ntl@bnl.no www.trevare.no CE-merking av byggevarer Utgave desember 2013 Utgiver: Norsk Trevare, Boks 7188 Majorstuen, 0307 Oslo Trappemanualen er

Detaljer

Veiledning til Byggevareforordningen

Veiledning til Byggevareforordningen Veiledning til Byggevareforordningen Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 Veiledning til Byggevareforordningen Veiledning til byggevareforordningen Dette kapittelet gjengir den norske

Detaljer

IV. Løfteinnretning og varmtvannskjel

IV. Løfteinnretning og varmtvannskjel IV. Løfteinnretning og varmtvannskjel Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 IV. Løfteinnretning og varmtvannskjel Innledning Kapittel IV inneholder krav til dokumentasjon og CE-merking

Detaljer

Takkonstruksjoner av profilerte brannmotstand R15-R60. Om NBI Teknisk Godkjenning

Takkonstruksjoner av profilerte brannmotstand R15-R60. Om NBI Teknisk Godkjenning Takkonstruksjoner av profilerte brannmotstand R15-R60 Om NBI Teknisk Godkjenning Norsk Ståldag 13. oktober 2004 Kathinka Leikanger Friquin Norges byggforskningsinstitutt Dokumentasjon av byggprodukter

Detaljer

Deadline 2008 ASFALTDAGEN Onsdag 17. januar Nils Sigurd Uthus

Deadline 2008 ASFALTDAGEN Onsdag 17. januar Nils Sigurd Uthus Deadline 2008 ASFALTDAGEN 2007 Onsdag 17. januar 2007 Nils Sigurd Uthus Hva skjer a?? Bakgrunn Deadline 2008, innføring nye asfaltstandarder Endringer ved innføring av nye asfaltstandarder Hva må på plass

Detaljer

Krav til CE-merking for steinmaterialer

Krav til CE-merking for steinmaterialer Teknologi dagene 6.-10. oktober Teknisk kvalitetskontroll 7. oktober Krav til CE-merking for steinmaterialer Av Knut Li Kvalitetssjef Franzefoss Pukk AS Hva betyr CE-merking? CE-merking beviser at en byggevare

Detaljer

HO-3/2008 ISSN 0802-9598. Temaveiledning. Produktdokumentasjon og ansvar i byggesak SAK TEK STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

HO-3/2008 ISSN 0802-9598. Temaveiledning. Produktdokumentasjon og ansvar i byggesak SAK TEK STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT HO-3/2008 ISSN 0802-9598 Temaveiledning Produktdokumentasjon og ansvar i byggesak SAK TEK STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Norsk Byggtjenestes forlag Stensberggt. 27 Postboks 6823 St. Olavs Plass 0130 OSLO

Detaljer

INNFØRING AV NYE EUROPEISKE PRODUKTSTANDARDER FOR TILSLAG

INNFØRING AV NYE EUROPEISKE PRODUKTSTANDARDER FOR TILSLAG 2004/277 Rundskriv 1/04 Til godkjente/sertifiserte produsenter i klasse P INNFØRING AV NYE EUROPEISKE PRODUKTSTANDARDER FOR TILSLAG Generelt De nye europeiske produktstandardene for tilslag skal formelt

Detaljer

Utgiver: Norsk Trevare, Boks 7188 Majorstuen, 0307 Oslo

Utgiver: Norsk Trevare, Boks 7188 Majorstuen, 0307 Oslo Utgiver: Norsk Trevare, Boks 7188 Majorstuen, 0307 Oslo ntl@bnl.no www.trevare.no CE-merking av byggevarer Utgave 28. juni 2013 Utgiver: Norsk Trevare, Boks 7188 Majorstuen, 0307 Oslo Trappemanualen er

Detaljer

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS)

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS) Side 1 av 6 BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS) PKS 0: Orientering Kontrollrådet tilbyr i dag sertifisering av produksjonskontrollsystem (PK-system) innen områder hvor sertifiseringen er frivillig.

Detaljer

CE-merking av byggevarer. Ivar H. Hansen, Norsk Trevare

CE-merking av byggevarer. Ivar H. Hansen, Norsk Trevare CE-merking av byggevarer Ivar H. Hansen, Norsk Trevare Krav fra EU i Byggevareforordningen Tidligere Byggevaredirektivet. Mulighet for nasjonale tilpasninger, og uten krav om CE-merking I Norge. Nå Byggevareforordningen.

Detaljer

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS)

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS) Side 1 av 7 BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS) PKS 0: Orientering Kontrollrådet tilbyr i dag sertifisering av produksjonskontrollsystem (PK-system) innen områder hvor sertifiseringen er frivillig.

Detaljer

Produktsertifisering fra SINTEF Byggforsk

Produktsertifisering fra SINTEF Byggforsk Produktsertifisering fra SINTEF Byggforsk Norsk Vann - Fagtreff Gardermoen 08.02.2017 Jan Olav Hjermann og Thale Plesser Name Place Month 2016 SINTEF Certification SINTEF Certification er en avdeling i

Detaljer

(4) Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011

(4) Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011 FBA - Brannsikkerhet i bygninger (4) Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011 1 Det totale prosjekteringsgrunnlaget Norges

Detaljer

Forskrift om dokumentasjon av byggevarer Definisjoner

Forskrift om dokumentasjon av byggevarer Definisjoner Definisjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 28.08.2015 Definisjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 28.08.2015 2 Definisjon Autorisert representant Byggevare Byggesett Byggevareinfo.no

Detaljer

Krav til verkstedet og dets underleverandører

Krav til verkstedet og dets underleverandører Norsk Ståldag 2011 Krav til verkstedet og dets underleverandører Konsekvenser av CE-merkingsstandarden NS-EN 1090-1 Einar Braathu, Materialassistanse Innhold Generell informasjon om CE-merking og EN 1090-1

Detaljer

FBA - Brannsikkerhet i bygninger. (3) Standarder som grunnlag for prosjektering og utførelse

FBA - Brannsikkerhet i bygninger. (3) Standarder som grunnlag for prosjektering og utførelse FBA - Brannsikkerhet i bygninger (3) Standarder som grunnlag for prosjektering og utførelse Wiran R Bjørkmann prosjektleder i Standard Norge Oslo 5.mai 2010 1 Det totale prosjekteringsgrunnlaget Norges

Detaljer

ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER SERTIFISERINGSVIRKSOMHETEN

ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER SERTIFISERINGSVIRKSOMHETEN ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER FOR SERTIFISERINGSVIRKSOMHETEN APRIL 2015 Postadresse Postboks 441 Sentrum 0103 OSLO Kontoradresse Rådhusgaten 4 Telefon 46 44 60 98 Telefaks 22 42 44 64 E-post: post@kontrollbetong.no

Detaljer

ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER SERTIFISERINGSVIRKSOMHETEN

ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER SERTIFISERINGSVIRKSOMHETEN ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER FOR SERTIFISERINGSVIRKSOMHETEN JUNI 1996 Revidert desember 2006 (revisjon 5) Postadresse Postboks 441 Sentrum 0103 OSLO Kontoradresse Rådhusgaten 4 Telefon 46 44 60 98 Telefaks

Detaljer

Nytt fra EOTA om ETA, ETAG, EAD etc.

Nytt fra EOTA om ETA, ETAG, EAD etc. Nytt fra EOTA om ETA, ETAG, EAD etc. Jan Olav Hjermann SINTEF Certification 10. februar 2016 SINTEF Byggforsk 1 Byggevareforordningen og krav til produktdokumentasjon Byggevareforordningen er tatt inn

Detaljer

ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER SERTIFISERINGSVIRKSOMHETEN

ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER SERTIFISERINGSVIRKSOMHETEN ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER FOR SERTIFISERINGSVIRKSOMHETEN MAI 2008 Postadresse Postboks 441 Sentrum 0103 OSLO Kontoradresse Rådhusgaten 4 Telefon 46 44 60 98 Telefaks 22 42 44 64 E-post: post@kontrollbetong.no

Detaljer

Bygg produktforskriften

Bygg produktforskriften Bygg produktforskriften Obligatorisk 1. juli 2013 -merking CE-merking er et pass som gjør at et produkt kan plasseres lovlig på markedet i noen medlemsland. Fra 1. juli 2013 starter CE-merkingen som skal

Detaljer

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Etasjeskillere Brannteknisk klassifisering

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Etasjeskillere Brannteknisk klassifisering SBC NO 068 3. utgave februar 2007 (Erstatter 2. utg. juni 2005) Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Etasjeskillere Brannteknisk klassifisering NS-EN

Detaljer

Krav til produktdokumentasjon

Krav til produktdokumentasjon Dokumentasjonskrav til glassrekkverk og SINTEF TG Anders Kirkhus SINTEF Byggforsk 1 Krav til produktdokumentasjon Ansvar: Produsenten Hva: Forutsetning for markedsføring og omsetning Ansvar: Tiltaket Hva:

Detaljer

1. Forskriftens virkeområde Bestemmelsene i denne forskriften gjelder for produkter som framstilles, markedsføres og omsettes for bruk i byggverk.

1. Forskriftens virkeområde Bestemmelsene i denne forskriften gjelder for produkter som framstilles, markedsføres og omsettes for bruk i byggverk. Utkast Forskrift xx.xx.xxxx nr. yyy om markedsføring av produkter til byggverk Hjemmel: Fastsatt av Kommunal og regionaldepartementet dd.mm.åååå med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og

Detaljer

TEK 10 - Dokumentasjonskravene

TEK 10 - Dokumentasjonskravene TEK 10 - Dokumentasjonskravene Byggteknisk forskrift eller TEK 10 som den vanligvis benevnes, inneholder de viktigste reglene for utførelse av bygning. Den gjelder for bygninger som er påbegynt etter 1.7.10.

Detaljer

Implementering av EUs nye byggevareforordning i Norge. JANNEKE SOLEM 06.03.2012, Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon

Implementering av EUs nye byggevareforordning i Norge. JANNEKE SOLEM 06.03.2012, Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon Implementering av EUs nye byggevareforordning i Norge JANNEKE SOLEM 06.03.2012, Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon Jeg skal snakke om: Hva er en forordning Tidsplan for implementering

Detaljer

Ny byggevareforordning (CPR) og krav til CEmerking. MATHIEU VEULEMANS 07.11.13 Norsk Ståldag, Grand Hotel

Ny byggevareforordning (CPR) og krav til CEmerking. MATHIEU VEULEMANS 07.11.13 Norsk Ståldag, Grand Hotel Ny byggevareforordning (CPR) og krav til CEmerking MATHIEU VEULEMANS 07.11.13 Norsk Ståldag, Grand Hotel Hva jeg skal snakke om 2 Byggevareforordningen Hovedtrekk Obligatorisk CE-merking og ytelseserklæring

Detaljer

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Funksjonskrav Ytelser Tekniske løsninger Standard Risikoanalyse NS 3901,

Detaljer

Velkommen til kontaktmøte!

Velkommen til kontaktmøte! Velkommen til kontaktmøte! Ullevål Stadion UBC 15.02.2017 Jan Olav Hjermann Agenda 2 Video om miljøvurdering av byggevarer 3 Nye nettsider www.sintefcertification.no kommer i februar 4 Falsk dokumentasjon

Detaljer

TEK-krav til byggmoduler og anleggsbrakker

TEK-krav til byggmoduler og anleggsbrakker TEK-krav til byggmoduler og anleggsbrakker - Krav og virkelighet! Terje Mork Regionsjef Norge TEK-10 1-2. Forskriftens anvendelse på særskilte tiltak (5) For midlertidige bygninger gjelder forskriften

Detaljer

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS (8) Geometriske toleranser Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS Kursdagene 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670: Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk

Detaljer

PRODOK - økt kunnskap om produktdokumentasjon i byggenæringen

PRODOK - økt kunnskap om produktdokumentasjon i byggenæringen PRODOK - økt kunnskap om produktdokumentasjon i byggenæringen Informasjonsmøte, 11. juni 2009 Sertifiseringsleder Birgit Risholt, SINTEF Certification SINTEF Byggforsk 1 Hvorfor trenger vi PRODOK? Krav

Detaljer

Kap. V Produkter til byggverk

Kap. V Produkter til byggverk Kap. V Produkter til byggverk 5-1 Produkter til byggverk Dette kapitlet gjelder gjennomføring av plan- og bygningsloven 77 om utførelse av byggearbeid og krav til produkter til byggverk og 111 om ileggelse

Detaljer

Tilslag - Veiledning til tillegg om produksjonskontroll

Tilslag - Veiledning til tillegg om produksjonskontroll Side 1 av 5 Tilslag - Veiledning til tillegg om produksjonskontroll Orientering Hensikten med dette dokumentet er å utfylle de normative tilleggene vedrørende krav til produksjonskontroll gitt i standardene

Detaljer

III. Krav til byggevarer som ikke er CE-merket

III. Krav til byggevarer som ikke er CE-merket III. Krav til byggevarer som ikke er CE-merket Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 07.01.2016 III. Krav til byggevarer som ikke er CE-merket Innledning Kapittel III inneholder krav om dokumentasjon

Detaljer

Litt om Direktoratet for byggkvalitet

Litt om Direktoratet for byggkvalitet Utpeking av TKO for produkter til byggverk MATHIEU VEULEMANS 08.09.2014, Akkrediteringsdagen, Park inn Oslo Airport Hotel Litt om Direktoratet for byggkvalitet 1 Direktoratet for byggkvalitet Avdeling

Detaljer

Ny plan- og bygningslov

Ny plan- og bygningslov Ny plan- og bygningslov Konsekvenser for utleiebransjen Ass. direktør Gustav Pillgram Larsen STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Tidsløp for plan- og bygningsloven 12. februar 2009: Kommunalkomiteen avgir innstilling

Detaljer

Informasjon om prefabrikkerte stålkonstruksjoner EN 1090-1

Informasjon om prefabrikkerte stålkonstruksjoner EN 1090-1 Informasjon om prefabrikkerte stålkonstruksjoner EN 1090-1 Innholdsfortegnelse Innledning!...!2! DEL I Generell informasjon om prefabrikkerte stålkonstruksjoner!...!3! Hva er prefabrikkerte stålkonstruksjoner?!...!3!

Detaljer

Informasjon om ordning for SINTEF Teknisk Godkjenning av minirenseanlegg

Informasjon om ordning for SINTEF Teknisk Godkjenning av minirenseanlegg Informasjon om ordning for SINTEF Teknisk Godkjenning av minirenseanlegg Willy Røstum Thelin Seniorforsker,, Vann og Miljø Avløpskonferansen 2016 Ås, 24.05.2016 1 Innhold Hva innebærer CE merking av byggevarer?

Detaljer

Informasjon starter i tegning/blokk BIM-koder

Informasjon starter i tegning/blokk BIM-koder Informasjon starter i tegning/blokk BIM-koder Egenskaper blokk Elementer ID-kode / TAG Designegenskaper Areal leieavtale Vedlikehold Rapportering offentlige Kommune Arbeidstilsynet etc Digital dokumenter

Detaljer

Hva er en harmonisert standard?

Hva er en harmonisert standard? Januar 2014 Hva er en harmonisert standard? JACOB MEHUS, STANDARD NORGE Standard Norge Privat, uavhengig og non-profit medlemsorganisasjon Etablert i 2003 - med røtter tilbake til 1923 Utvikler standarder

Detaljer

Byggevareforordningen

Byggevareforordningen Byggevareforordningen JANNEKE SOLEM, AVDELINGSDIREKTØR DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET 11.02.2014 SINTEF Byggforsks kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon Disposisjon 1. Om ny forskrift om

Detaljer

Innhold. Helsedirektoratet. Etablert 1. januar 2002 Organ for iverksetting av nasjonal politikk på helseområdet

Innhold. Helsedirektoratet. Etablert 1. januar 2002 Organ for iverksetting av nasjonal politikk på helseområdet Regelverket for in vitro diagnostisk (IVD) medisinsk utstyr Bjørn Kristian Berge Innhold Kort om Helsedirektoratet Regelverket for in vitro diagnostisk (IVD) medisinsk utstyr Helsedirektoratets rolle Definisjoner

Detaljer

SBC NO utgave februar 2007 (Erstatter 2. utgave juni 2005)

SBC NO utgave februar 2007 (Erstatter 2. utgave juni 2005) SBC NO 063 3. utgave februar 2007 (Erstatter 2. utgave juni 2005) Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Konstruksjoner sammensatt på byggeplass Brannteknisk

Detaljer

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Kledninger Brannteknisk klassifisering

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Kledninger Brannteknisk klassifisering SBC NO 040 3. utgave juni 2005 (Erstatter 2. utg. av januar 2005) Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Kledninger Brannteknisk klassifisering NS-EN 13501-2

Detaljer

Veileder til CE-merking av stålkonstruksjoner

Veileder til CE-merking av stålkonstruksjoner Veileder til CE-merking av stålkonstruksjoner 2. utgave 2013 Norsk Stålforbund Norsk Stålforbund www.stalforbund.com 1 Veileder til CE-merking av stålkonstruksjoner 2. utgave 2013 Hovedredaktør: Kjetil

Detaljer

PRODOK som grunnstein for å oppfylle ansvar i forhold til dokumentasjon

PRODOK som grunnstein for å oppfylle ansvar i forhold til dokumentasjon PRODOK som grunnstein for å oppfylle ansvar i forhold til dokumentasjon Informasjonsmøte, 24. april 2009 Sertifiseringsleder Birgit Risholt, 1 Hva er grunnsteinen som skal PRODOK levere? Hvordan skal PRODOK

Detaljer

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard SBC NO 041 3. utgave juni 2005 (Erstatter 2. utg. januar 2004) Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Overflater Brannteknisk klassifisering NS-EN 13501-1

Detaljer

Hva er status for den europeiske harmoniseringen innenfor Byggevaredirektivet?

Hva er status for den europeiske harmoniseringen innenfor Byggevaredirektivet? Hva er status for den europeiske harmoniseringen innenfor Byggevaredirektivet? Oppbygging av systemet Status og milepæler Svein Baade SINTEF NBL as 1 Byggevaredirektivet Construction Products Directive

Detaljer

Forskrift om dokumentasjon av byggevarer

Forskrift om dokumentasjon av byggevarer Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 Byggevaredokumentasjonsforskriften DiBK Veiledning om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk Forskriften erstatter kapittel 3 i forskrift

Detaljer

Del III Grunnleggende regler om produktdokumentasjon av byggevarer

Del III Grunnleggende regler om produktdokumentasjon av byggevarer Del III Grunnleggende regler om produktdokumentasjon av byggevarer Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.07.2016 Del III Grunnleggende regler om produktdokumentasjon av byggevarer Innledning

Detaljer

Sertifisering og CE-merking av lastbærene komponenter av stål ihht NS-EN 1090-1

Sertifisering og CE-merking av lastbærene komponenter av stål ihht NS-EN 1090-1 Informasjon fra Sertifisering og CE-merking av lastbærene komponenter av stål ihht NS-EN 1090-1 CE-merking av byggevarer 2. utgave 2013 CE-merking er et system for produktmerking i EU-området (EU og EØS),

Detaljer

Norsk Ståldag SINTEF Certification. Tore H. Erichsen. November Teknologi for et bedre samfunn

Norsk Ståldag SINTEF Certification. Tore H. Erichsen. November Teknologi for et bedre samfunn Norsk Ståldag 2011 SINTEF Certification Tore H. Erichsen November 2011 Teknologi for et bedre samfunn 1 SINTEF Vår visjon: Teknologi for et bedre samfunn Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap, forskning

Detaljer

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Vegger Brannteknisk klassifisering

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Vegger Brannteknisk klassifisering SBC NO 036 4. utgave juni 2005 (Erstatter 3. utg. 2004) Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Vegger Brannteknisk klassifisering NS-EN 13501-2 Bærende

Detaljer

SBC NO 071 2. utgave mai 2007 (Erstatter 1. utgave juni 2000) www.nemko.com

SBC NO 071 2. utgave mai 2007 (Erstatter 1. utgave juni 2000) www.nemko.com SBC NO 071 2. utgave mai 2007 (Erstatter 1. utgave juni 2000) www.nemko.com Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard - NS-INSTA 142 Visuelt sortert trelast - NS-EN

Detaljer

CE merking, ytelseserklæring.

CE merking, ytelseserklæring. CE merking, ytelseserklæring. MEF og Norsk Bergindustri Rudshøgda 6.11.2015 Rune T Lund Daglig leder Hamar Pukk og Grus As. Mineralforvaltningen Mineralloven Driftskonsesjon Kompetansekrav Rapportering

Detaljer

Agenda. Produktdokumentasjon Er CE merking godt nok? 07.04.2014. 1. Om ny forskrift om byggevaredokumentasjon. 2. Krav til byggevarer som er CE merket

Agenda. Produktdokumentasjon Er CE merking godt nok? 07.04.2014. 1. Om ny forskrift om byggevaredokumentasjon. 2. Krav til byggevarer som er CE merket Produktdokumentasjon Er CE merking godt nok? MARTIN STRAND, DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET 03.04.2014, Mastemyr, Våtromsdagene Agenda 1. Om ny forskrift om byggevaredokumentasjon 2. Krav til byggevarer

Detaljer

SINTEF Teknisk Godkjenning

SINTEF Teknisk Godkjenning SINTEF Teknisk Godkjenning Nytt om SINTEF Teknisk Godkjenning Utarbeidelse, revisjon og oppdatering av SINTEF Teknisk godkjenning SINTEF Teknisk Godkjenning, European Technical Assessment Myndighetenes

Detaljer

SBC NO 038 2. utgave juni 2005 (Erstatter 1. utg. 2000)

SBC NO 038 2. utgave juni 2005 (Erstatter 1. utg. 2000) SBC NO 038 2. utgave juni 2005 (Erstatter 1. utg. 2000) Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Søyler og bjelker av stål Brannteknisk klassifisering av

Detaljer

Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter. Else Øvernes, KRD

Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter. Else Øvernes, KRD Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter Else Øvernes, KRD 1 Tema Krav om uavhengig kontroll og tilsyn i byggesaker Krav til produktdokumentasjon i ny teknisk forskrift Markedstilsyn og myndighetenes

Detaljer

Produktdokumentasjon Temaveiledning

Produktdokumentasjon Temaveiledning Melding HO-3/2006 Produktdokumentasjon Temaveiledning DEL I Krav til produkter til byggverk 1. Formålet med veiledningen 2. Hjemmelsgrunnlag 3. Hva er et produkt 4. Krav til produktdokumentasjon 5. Hvilke

Detaljer

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3065 Drensrør og drensrørdeler av plast

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3065 Drensrør og drensrørdeler av plast SBC NO 020 1. utgave april 2008 (Erstatter Nemko Certification dokument SBC NO 020 2. utg. 1994) Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3065 Drensrør og drensrørdeler

Detaljer

Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon SINTEF Byggforsk. 6.mars Byggevareforordningen Konsekvenser for byggenæringen

Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon SINTEF Byggforsk. 6.mars Byggevareforordningen Konsekvenser for byggenæringen Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon SINTEF Byggforsk 6.mars 2012 Byggevareforordningen Konsekvenser for byggenæringen Arne Skjelle Byggenæringens Landsforening Construction Products Regulation

Detaljer

KOMMISJONENS DELEGERTE FORORDNING (EU) Nr. 568/2014

KOMMISJONENS DELEGERTE FORORDNING (EU) Nr. 568/2014 KOMMISJONENS DELEGERTE FORORDNING (EU) Nr. 568/2014 av 18. februar 2014 om endring av vedlegg V til Europaparlamentets og Rådets forordning (EU) nr. 305/2011 hva gjelder vurdering og verifikasjon av byggevarers

Detaljer

PRODOK informasjon og status

PRODOK informasjon og status PRODOK informasjon og status Forum for produktdokumentasjon, 1. april 2009 Prosjektleder PRODOK Sertifiseringsleder Birgit Risholt, 1 Fakta om PRODOK Hva skal PRODOK levere? Hvordan skal PRODOK levere?

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOK- FORSKRIFTEN

HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOK- FORSKRIFTEN HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOKFORSKRIFTEN Ved alminnelig høring av utkast til forskrift om endring til forskrift om dokumentasjon og omsetning av produkter til byggverk (DOKforskriften) av

Detaljer

(6) Detaljprosjektering

(6) Detaljprosjektering Lisbet Landfald, Kursdagene NTNU 10.-11. januar 2013 (6) Detaljprosjektering RELEVANTE EUROKODER Innhold Om standarder og standardisering Forankring i lov og forskrift Eurokodene et system av standarder

Detaljer

HO-3/2006 ISSN 0802-9598. Produktdokumentasjon. Temaveiledning TEK SAK STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

HO-3/2006 ISSN 0802-9598. Produktdokumentasjon. Temaveiledning TEK SAK STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT HO-3/2006 ISSN 0802-9598 Produktdokumentasjon Temaveiledning TEK SAK STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Norsk Byggtjenestes Forlag Haakon VIIs gate 5 Postboks 1575 Vika 0118 Oslo Trykk og innbinding Melsom

Detaljer

NS-EN (7) 2011 13670: - 6. 7. 2011 - AF

NS-EN (7) 2011 13670: - 6. 7. 2011 - AF (7) Elementmontasje Kursdagene 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670: Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk 6. 7. januar 2011 Pål Jacob Gjerp - AF Gruppen Norge AS 1 Referanse

Detaljer

Forskrift om dokumentasjon av byggevarer

Forskrift om dokumentasjon av byggevarer Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 04.07.2016 Byggevaredokumentasjonsforskriften DiBK Veiledning om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk Forskriften erstatter kapittel 3 i forskrift

Detaljer

EN 1090 De europeiske standarder for utførelse av stålkonstruksjoner og aluminiumkonstruksjoner. Dr. ing. Thore Hagberg

EN 1090 De europeiske standarder for utførelse av stålkonstruksjoner og aluminiumkonstruksjoner. Dr. ing. Thore Hagberg EN 1090 De europeiske standarder for utførelse av stålkonstruksjoner og aluminiumkonstruksjoner Dr. ing. Thore Hagberg 1 KONSEPTET FOR EN 1090 EN 1090 består av tre deler, med hovedtittel: Utførelse av

Detaljer

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Taktekking Brannteknisk klassifisering

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Taktekking Brannteknisk klassifisering SBC NO 042 2. utgave juni 2005 (Erstatter 1. utgave april 2000) Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Taktekking Brannteknisk klassifisering Nemko AS Gaustadalléen

Detaljer

TEKNISKE BESTEMMELSER KLASSE K ARMERINGSPRODUKTER

TEKNISKE BESTEMMELSER KLASSE K ARMERINGSPRODUKTER TEKNISKE BESTEMMELSER FOR KLASSE K ARMERINGSPRODUKTER JANUAR 2002 Postadresse Postboks 441 Sentrum 0103 OSLO Kontoradresse Rådhusgaten 4 Telefon 46 44 60 98 Telefaks 22 42 44 64 E-post: post@kontrollbetong.no

Detaljer

II. Krav til byggevarer som er CE-merket

II. Krav til byggevarer som er CE-merket II. Krav til byggevarer som er CE-merket Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.07.2016 II. Krav til byggevarer som er CE-merket Innledning Kapittel II gjennomfører byggevareforordningen (forordning

Detaljer

Pukk som byggeråstoff CE-merking til nytte, glede og ergrelse

Pukk som byggeråstoff CE-merking til nytte, glede og ergrelse Pukk som byggeråstoff CE-merking til nytte, glede og ergrelse - krav til bruk, omsetning og CE-merking av pukk Arctic Entrepreneur, Clarion Gardermoen 21 januar 20152014 Olav Berge, Direktoratet for Byggkvalitet

Detaljer

(7) Detaljprosjektering

(7) Detaljprosjektering Lisbet Landfald, FBA 7.-8. januar2014 (7) Detaljprosjektering RELEVANTE EUROKODER Innhold Om standarder og standardisering - Du kan påvirke utviklingen Forankring i lov og forskrift - Standarder er frivillige

Detaljer

EUs byggevareforordningen Får vi vite hvilket avfall vi får når vi kjøper en byggevare?

EUs byggevareforordningen Får vi vite hvilket avfall vi får når vi kjøper en byggevare? EUs byggevareforordningen Får vi vite hvilket avfall vi får når vi kjøper en byggevare? MATHIEU VEULEMANS 95, Byggavfallskonferanse 5, Oslo Kongressenter Presentasjon Hva er byggevareforordningen? Hva

Detaljer

Krav til CE-merking på peler fra 1. juli, hvilke fordeler er dette for kunden? Harald Ihler

Krav til CE-merking på peler fra 1. juli, hvilke fordeler er dette for kunden? Harald Ihler Krav til CE-merking på peler fra 1. juli, hvilke fordeler er dette for kunden? Harald Ihler 1 www.ruukki.no Harald Ihler 20.03.2014 Presentasjonens innhold Har vi ikke hørt dette før? Kort om innføring

Detaljer

INFORMASJON OM KLAGE OG ANKEMULIGHETER (utdrag fra kvalitetssystemets prosedyre KS )

INFORMASJON OM KLAGE OG ANKEMULIGHETER (utdrag fra kvalitetssystemets prosedyre KS ) INFORMASJON OM KLAGE OG ANKEMULIGHETER (utdrag fra kvalitetssystemets prosedyre KS 14 06 57) Generelt SINTEF Byggforsks arbeid med godkjenning, sertifisering og inspeksjon, inkludert akkreditert virksomhet,

Detaljer

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 1 2 3 4 Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 er de enkleste arbeidene og tiltaksklasse 3

Detaljer

Fra norske til europeiske standarder - betydning for norske trelastprodusenter

Fra norske til europeiske standarder - betydning for norske trelastprodusenter Fra norske til europeiske standarder - betydning for norske trelastprodusenter Audun Øvrum, Treteknisk Norsk Treteknisk Institutt, www.treteknisk.no Innhold Hvordan fungerer standardiseringen Praktisk

Detaljer

INFORMASJON OM KLAGE- OG ANKEMULIGHETER (utdrag fra kvalitetssystemets prosedyre KS )

INFORMASJON OM KLAGE- OG ANKEMULIGHETER (utdrag fra kvalitetssystemets prosedyre KS ) INFORMASJON OM KLAGE- OG ANKEMULIGHETER (utdrag fra kvalitetssystemets prosedyre KS 14-06-57) Generelt SINTEF Byggforsks arbeid med godkjenning, sertifisering og inspeksjon, inkludert akkreditert virksomhet,

Detaljer