VOGNILD VANNVERK HYDROGEOLOGISKE UNDERSØKELSER FOR UTREDNING AV GRUNNVANN TIL VOGNILD VANNVERK

Transkript

1 VOGNILD VANNVERK HYDROGEOLOGISKE UNDERSØKELSER FOR UTREDNING AV GRUNNVANN TIL VOGNILD VANNVERK

2 Grunnvann I DOKUMENTINFORMASJON ASPLAN VIAK AS, TRONDHEIM Postboks Trondheim Telefon: Telefaks: NO MVA Oppdragsgiver: Oppdrag: Grunnvannsundersøkelser for Oppdrag nummer: Rapportnavn: Hydrogeologiske undersøkelser for utredning av grunnvann til Versjon: Nøkkelord: Vannkilde, grunnvann, grunnvannskvalitet, georadar, sonderboringer, brønner Arkiv (filnavn): Oppdragsansvarlig: Oppdrags-medarbeidere: Egenkontroll: O:\Avs\7010\705480_Vognildvv_grunnvann\18_Dokumentasjon\Rapport_Vognild_vv.doc Bernt Olav Hilmo Rolf Forbord Bernt Olav Hilmo Dato, signatur: Sidemannskontroll: Rolf Forbord Dato, signatur: ASPLAN VIAK AS, TRONDHEIM Postboks 6723 Telefon: Trondheim Telefaks: E-post: trondheim@asplanviak.no Foretaksregisteret : No MVA Øvrige kontorer: Kristiansand Tønsberg Molde Sandvika Risør Lyngdal Arendal Stavanger Skien Tromsø

3 Grunnvann II INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn Tidligere undersøkelser OMRÅDEBESKRIVELSE Hoksengmoan Dørremselva UTFØRTE UNDERSØKELSER Trinn 1 Feltbefaring og georadarmålinger Trinn 2 Sonderboringer og profilundersøkelser Vannanalyser RESULTATER Hoksengmoan Dørremselva Feltbefaring og georadarmålinger Sonderboringer Trinn 2 Profilundersøkelser Grunnvannskvalitet Oppsummering grunnvannsundersøkelser PLASSERING OG DIMENSJONERING AV PRODUKSJONSBRØNNER Brønnetablering Prøvepumping FORSLAG TIL SIKRING AV BRØNNER OG BRØNNOMRÅDET Brønnsikring Forslag til klausulering Forslag til soneinndeling Forslag til tiltak og restriksjoner i og omkring brønnområdet Side VEDLEGG 1 Kornfordelingskurver til masseprøver 2 Fysisk-kjemiske vannanalyser av grunnvannsprøver (NGU) 3 Vannanalyser fra Gaia lab. as

4 Grunnvann 1 1 SAMMENDRAG Asplan Viak har på oppdrag fra gjennomført grunnvannsundersøkelser på Hoksengmoan ved Driva og i et område ved Dørremselva for å utrede mulighetene til å nytte grunnvann som ny vannkilde. Vannverket har et maksimalt døgnbehov på ca. 4 l/s. Undersøkelsene har bestått av feltbefaring, georadarmålinger og undersøkelsesboringer. Georadarmålinger og sonderboringer indikerer gode muligheter for uttak av grunnvann fra elve- og breelvavsetninger på Hoksengmoan, men en utbygging her vil kreve store investeringer i nytt ledningsnett samtidig som driftsutgiftene ville blitt relativt høye grunnet store pumpekostnader. I området Dørremsetra - Vognildsetra ved Dørremselva er det kartlagt en grunnvannsforekomst i breelvmateriale som ligger under finkornige bresjøsedimenter. Grunnvannsforekomsten har stor utbredelse, men det er bare et begrenset område ved Dørremselva som er egnet for brønnetablering. Her er det påvist opptil 6 meter ren sand og grus med god vanngjennomgang. På grunn av overliggende tette masser står grunnvannet under trykk. Grunnvannskvaliteten er stabilt meget god i det alle målte parametere tilfredsstiller kravene i Drikkevannsforskriften. Det er tatt 5 prøver for analyse av bakteriologiske parametere. Det er ikke påvist bakterier og høyeste målte kimtall er 2/ml. Dette, sammen med stabil temperatur og stabil fysisk-kjemisk kvalitet, indikerer at grunnvannet har lang oppholdstid i grunnen. På grunnlag av forundersøkelsene er det foreslått etablering av to produksjonsbrønner. I og med at det foreligger vannanalyser over en periode på 6 måneder kan prøvepumpingsperioden begrenses til 2-3 måneder. Rapporten gir et forslag sikring av grunnvannsforekomsten. Det er foreslått en grov soneinndeling med aktuelle arealrestriksjoner. Ut fra en meget god naturlig beskyttelse og bakteriologisk kvalitet er det ikke behov for særlige endringer i forhold til dagens arealbruk. Hyttebygging med infiltrasjon av gråvann kan normalt tillates i dalsidene (sone 3). Vi vil likevel anbefale at det ved bygging av felles infiltrasjonsanlegg for gråvann innenfor sone 2 eller 3 blir foretatt en egen vurdering av mulig innvirkning på grunnvannsforekomsten. Det må bemerkes at en mer nøyaktig soneinndeling kan foretas på grunnlag av resultatene av prøvepumpingen.

5 Grunnvann 2 2 INNLEDNING 2.1 Bakgrunn Asplan Viak har på oppdrag fra foretatt grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde. Dagens vannkilde Vekveselva har for dårlig kvalitet grunnet høyt slaminnhold som følge av økt erosjon etter en storflom i 2003 og tidvis for høyt bakterieinnhold. Høyt slaminnhold gjør at dagens vannbehandling med UV-stråling ikke fungerer tilfredsstillende med hensyn på hygienisk kvalitet. Vannverket har et beregnet maksimalt døgnbehov på ca 4 l/s. Denne rapporten beskriver og oppsummerer utførte grunnvannsundersøkelser. I tillegg gis det forslag til videre utbygging og en vurdering av nødvendige arealrestriksjoner i brønnområdet. 2.2 Tidligere undersøkelser Tidligere har Norges geologiske undersøkelse gjort feltbefaring for vurdering av aktuelle grunnvannsforekomster. I rapporten pekes breelvavsetninger nede ved Driva som den mest aktuelle grunnvannsforekomsten, men det ble også påpekt muligheter for grunnvannsuttak fra løsmasser ved Dørremselva i området ved Dørremssetra.

6 Grunnvann 3 3 OMRÅDEBESKRIVELSE 3.1 Hoksengmoan Det aktuelle området for grunnvannsundersøkelser ligger helt nede ved Driva på kote Området består av utmark med noe dyrket mark ca 200 m ovenfor. Et eventuelt uttak av grunnvann vil ikke komme i konflikt med dagens arealbruk. I følge kvartærgeologisk kartlegging av NGU består løsmassene hovedsakelig av elve- og breelvavsetninger av sand og grus. Forutsatt tilstrekkelig mektighet vil disse løsmassene være godt egnet til grunnvannsuttak. NVE Dørremselva Hoksengmoan Figur 1 Oversiktskart i M som viser de undersøkte områdene for grunnvannsuttak ved Hoksengmoen og Dørremselva.

7 Grunnvann Dørremselva Området ved Dørremselva består hovedsakelig av utmark. Dalbunnen er dominert av myr med et belte med fastere grunn og noe bjørkeskog langs elva. I dalsidene ligger det noen hytter og setervoller med noe tilhørende eng og dyrket mark. Hele området benyttes til sauebeite. Det er planer om videre hyttebygging i området. I dalbunnen er løsmassene dominert av myr og elveavsetninger i overflaten, mens dalsidene er dominert av grov grusig morene. Det er et par mindre massetak hvor det er tatt ut grus i vestre dalside. Under isavsmeltingen i slutten av siste istid var området omdemt av ismasser som lå igjen langs Driva. I denne bredemte sjøen ble det avsatt finkornige bresjøsedimenter av finsand, silt og leir. Trolig lå det igjen en stor flytende iskropp i denne bredemte sjøen. Vannet fra denne bresjøen drenerte i en fase over mot Gevilvatnet. Denne dreneringen skjedde delvis mellom isen og dalsiden og delvis under den flytende isen. Dreneringen dannet grovere masser av sand og grus som i dag sees som grusrygger (f. eks ryggen som ligger like sør for bekken fra Grøtsetra). Mulighetene for grunnvannsuttak er knyttet til yngre elveavsetninger langs Dørremselva og eldre breelvavsetninger dannet av drenering fra den bredemte sjøen. Elveavsetningene kan ha for liten mektighet for etablering av grunnvannsbrønner. Sjansene for grunnvannsuttak er bedre i de underliggende breelvavsetningene forutsatt at de består av ren sand og grus.

8 Grunnvann 5 4 UTFØRTE UNDERSØKELSER 4.1 Trinn 1 Feltbefaring og georadarmålinger På bakgrunn av NGUs feltbefaring og eksisterende geologiske kart ble det i september 2004, sammen med en representant fra vannverket, foretatt en feltbefaring til de aktuelle områdene på Hoksengmoan ved Driva og langs Dørremselva mellom Klettgjerdet og Vogildsetra. På grunnlag av feltbefaringen ble det så pekt ut områder for georadarmålinger. Georadar er et geofysisk måleinstrument som sender elektromagnetiske bølger ned i bakken og som reflekteres og mottas i en antenneenhet. Metoden gir indikasjoner på løsmassetykkelse, løsmassetype og dyp til grunnvannsspeil. For å kunne gi en sikrere tolkning av georadarmålingene ble det foretatt enkelte sonderboringer. 2 P2 P5 P1 P3 P4 1 Tegnforklaring Georadarprofil Sonderboring Figur 2 Kart i M 1: 3900 over Hoksengmoan med inntegning av georadarprofil og sonderboringer

9 Grunnvann 6 Figur 3 Kart som viser målte georadarprofil, utførte boringer, registrert grunnvannsutslag (oppkomme) og forslag til plassering av produksjonsbrønner.

10 Grunnvann Trinn 2 Sonderboringer og profilundersøkelser Ut fra resultatene av trinn 1 og forventede utbyggingskostnader på et grunnvannsanlegg, ble det besluttet å gjøre undersøkelsesboringer (profilundersøkelser) i området ved Dørremselva sørvest for Vognildsetra. I etterkant av georadarmålingene ble det foretatt to sonderboringer. Sonderboringene ble gjort med håndholdt utstyr (pionär slagbormaskin og 25 mm sonderstenger påmontert 40 mm firkantspiss). Det ble gjort en fortløpende tolkning av løsmassene ut fra borsynk og ved å dreie på spissen og notere friksjonsmotstanden. I slutten av september 2004 ble det gjort tre nye sonderboringer og to profilundersøkelser, mens det i april og mai 2005 ble gjort ytterligere 9 sonderboringer og en profilundersøkelse. Profilundersøkelsene gjøres ved å bore ned Ø36 mm rør påmontert sandspiss (1,5 m langt slisset rør). Brønnene ble spylt og testpumpet i flere forskjellige nivå for dokumentasjon av vanngiverevne og for prøvetaking av løsmasser og grunnvann. Løsmasseprøvene er analysert for kornfordeling og grunnvannsprøvene er analysert for fysisk-kjemiske parametere. På grunn av kort pumpetid har det ingen hensikt å gjøre bakteriologiske analyser i denne fasen av undersøkelsene. Plasseringen av alle boringer går fram av kartet i figur Vannanalyser I forbindelse med forundersøkelsene ble det tatt en grunnvannsprøve fra hver av undersøkelsesbrønnene 1 og 2. Disse prøvene ble analysert på fysisk-kjemiske parametere ved Norges geologiske undersøkelse, laboratoriet. Etter etableringen av undersøkelsesbrønnene har vannverket selv tatt 5 prøver av undersøkelsesbrønn 1. Disse er analysert ved Gaia lab. as på Kvål, og omfatter analyse av bakteriologiske parametere og enkelte fysisk-kjemiske parametere.

11 Grunnvann 8 5 RESULTATER 5.1 Hoksengmoan I dette området ble det kjørt 5 georadarprofil med lengde varierende fra 50 til 300 m (se figur 2). Profilene viste en penetrasjon på opptil 15 m med reflektorer typiske for sand og grus. Flere av profilene viste et tydelig grunnvannsnivå på 3-4 m dyp, og dette stemmer godt overens med antatt grunnvannsnivå ut fra høyden over elva. I samme område ble det så utført to sonderboringer. Resultatet av sonderboringene er vist i tabell 1. Tabell 1 Resultater fra sonderboring 1 og 2 ved Hoksengmoan Dyp Borehull 1 Borehull 2 Koord , , m Stein og grus Finsand og stein 1-2 m Grus og stein Stein og grus, sand 2-3 m Grus og stein Grusig sand med stein 3-4 m Grus og stein Grusig sand, løsere 4-5 m Sand/grus med stein Grusig sand, løst 5-6 m Sand/grus med stein Grusig sand, løst 6-7 m Sand/grus med stein Grusig sand, steinlag 7-8 m Sand/grus med stein Grusig sand med stein 8-9 m Sand/grus med stein Sand 9-10 m Avsluttet på 9 m grunnet harde masser Sand m Sand m Sand m Grusig sand med stein m Grus og stein, stopp på 13,7 m i steinig materiale Koordinater er oppgitt i UTM, sone 32, Ø-V koord., N-S koord. Den første boringen som ble plassert i elvekanten ved starten av georadarprofil 3, viste stein og grus til 4 m og deretter steinig grusig sand til 9 m hvor boringen ble avsluttet grunnet for grove masser til denne type boreutstyr. Den andre sonderboringen ble foretatt ved enden av profil 2 og viste grusige masser til ca 3 m og deretter en veksling mellom sand og grus til 14 m dyp. Konklusjonen på undersøkelsene er at det er påvist mer enn 10 m vannmettet sand og grus med gode muligheter for å ta ut langt større vannmengder enn vannverkets vannbehov.

12 Grunnvann Dørremselva Feltbefaring og georadarmålinger Feltbefaringen indikerte små muligheter for grunnvannsuttak langs Dørremselva mellom Klettgjerdet og Dørremssetra. På denne strekningen har elva stort sett gravd seg ned i fjellet, og det er derfor begrenset løsmassetykkelse under elvenivået. Det er derfor ikke aktuelt å etablere brønner i løsmasser basert på infiltrasjon av elvevann. På elvestrekningen mellom Dørremssetra og Vognildsetra går elva på svakt fall og det sees mye grus og stein i elveløpet. På denne strekningen ble det ikke observert fjellblotninger i eller nær elveløpet. På begge sidene av elveløpet er det mye myr. Nord for brua over Dørremselva ved Vognildsetra går elva på fjell. Ca 200 m øst for borehull 2 i kanten av myra ble det observert kraftige kildeutslag. Vannmengden ble anslått til 3-5 l/s, men det må bemerkes at det hadde vært mye nedbør før feltbefaringen, slik at kapasiteten til kilden forventes å gå ned i tørrere perioder. Hele myra mellom elva og veien er trolig betinget av en oppadrettet grunnvannsstrøm fra grove morenemasser i dalsiden. Det kan være mulig å samle opp mer av dette grunnvannet, men et slikt anlegg vil likevel ha usikker kapasitet i tørre perioder og på senvinteren, samt at dette grunnvannet vil være dårligere beskyttet mot forurenset overflatevann sammenlignet med et dypere grunnvannsuttak fra en rørbrønn. På bakgrunn av feltbefaringen ble det bestemt å gjøre georadarmålinger fra brua vest for Vognildsetra og ca 400 m sørover, samt i området vest for Dørremssetra (se figur 3). Målingene i området nærmest brua viste økende penetrasjon mot sør, og massene ble tolket til å bestå av grus eller grov morene med overgang til mer lagdelt materiale av sand og grus lenger sørover elvesletta. Dybderekkevidden på signalene varierte stort sett mellom 5 og 12 m og signalene indikerte økende mektighet av sand og grus mot sør. Målingene i området vest for Dørremssetra (profil 5 og 6) viste mer horisontal lagdeling noe som ble tolket som mer finkornig materiale av sand. Dybderekkevidden var her mellom 6 og 9 meter Sonderboringer Det ble i første omgang foretatt to sonderboringer i området nærmest brua, henholdsvis ca 100 m og ca 350 m sør for brua (bh 1 og 2). Den første boringen stoppet på knapt 3 m på grunn av grove masser bestående av vesentlig stein og grus. Den andre boringen viste ca 4 m grus over vekslende sand og grus til 14 m hvor boringen ble avsluttet (se tabell 2). Etter at sonderspissen ble trukket opp strømmet det grunnvann opp fra borehullet. Dette skyldes at grunnvannet står under trykk som følge av at det står i hydraulisk kontakt med høyereliggende grunnvann i dalsiden eller lengre oppe langs elva.

13 Grunnvann 10 Tabell 2 Sonderboring 1-2 Dørremselva, Dyp Borehull 1 Borehull 2/Ub 1 Koord , , m Stein og grus Stein og grus 1-2 m Grus og stein Grus 2-3 m Grus og stein Grusig sand 3-4 m Avsluttet på 3 m grunnet harde masser Grusig sand 4-5 m Grusig sand og finsand 5-6 m Finsand med gruslag 6-7 m Finsand med gruslag 7-8 m Finsand/silt 8-9 m Finsand/silt med gruslag 9-10 m Finsand/silt med gruslag m Finsand/silt m Silt/finsand, grus fra 11,5 m m Grusig sand m Grusig sand m Grusig sand, stopp på 14,5 m Koordinater er oppgitt i UTM, sone 32, Ø-V koord., N-S koord. Boringene foretatt i slutten av september 2004 er vist i tabell 3. Av disse boringene er det best muligheter for grunnvannsuttak fra gruslaget mellom 12,5-18,2 m i borehull 2. Ellers er løsmassene i dette borehullet dominert av noe grovt materiale i toppen og en gradvis overgang til mer finkornige masser bestående av sand, finsand og silt mot dypet.

14 Grunnvann 11 Tabell 3 Sonderboring 3-5 Dørremselva, Dyp Borehull 3/Ub 2 Borehull 4/ Pb 3 Borehull 5/Pb 4 Koord , , , m Stein og grus Stein og grus Stein og grus 1-2 m Grus og stein Grus og stein Grus og stein 2-3 m Grusig sand Grus og stein Grus og stein 3-4 m Grusig sand Sand/finsand Sand 4-5 m Sand, seigt Sand/finsand, løsere Sand/finsand 5-6 m Sand, seigt Sand Sand/finsand 6-7 m Sand, seigt Sand Siltig sand med gruslag 7-8 m Sand Grusig sand Peilebrønn til 5,5 m, 4 rør 8-9 m Sand med gruslag Siltig sand, grusig 9-10 m Siltig sand Siltig sand m Siltig sand Siltig sand med stein m Siltig sand Antatt fjell på 11,4 m m Siltig sand, grus fra 12,5 m m Grus m Grus m Grusig sand med stein m Grusig sand med stein m Grusig sand med stein m Fjell på 18,2 m Koordinater er oppgitt i UTM, sone 32, Ø-V koord., N-S koord. Tabell 4, 5 og 6 viser resultatet av sonderboringer foretatt i april og mai Hensikten med disse boringene var å undersøke utbredelsen av grunnvannsforekomsten og om det kunne tas ut grunnvann lenger sør på avsetningen, da dette ville gitt kortere vannledning og mindre problemer med grunneieravtaler. Sonderboringene 6-8 indikerer små muligheter for større uttak av grunnvann. Tykkelsen på de grove massene i toppen er for liten til brønnetablering, samtidig som et grunnvannsuttak her ville gitt grunnvann med kort oppholdstid og sårbart for forurensning fra overflatevann. Etter sonderboringen strømmet det grunnvann opp fra borehull 7 og 8. Dette er artesisk grunnvann fra de grusige massene like over fjell. Disse grusige massene er siltblandet og vil derfor ikke være godt egnet til brønnetablering.

15 Grunnvann 12 Tabell 4 Sonderboring 6-8 Dørremselva, Dyp Borehull 6 Borehull 7 Borehull 8 Koord , , , m Sandig grus Grus Myr 1-2 m Sandig grus Grus Grusig sand 2-3 m Siltig sand med gruslag Sand/finsand Grusig sand 3-4 m Finsand Sand/finsand Grusig sand 4-5 m Finsand Sand/finsand Silt med sandlag 5-6 m Finsand med gruslag Grusig sand Silt med stein 6-7 m Finsand med gruslag Grusig sand Silt 7-8 m Finsand/silt Silt med gruslag Silt 8-9 m Finsand/silt Silt med gruslag Silt 9-10 m Finsand/silt Grusig, siltig sand Silt m Finsand/silt med gruslag Silt med gruslag Grusige masser med stein, seigt m Grusig sand, siltig Grusig, siltig sand Grusige masser, seigt m Grusig sand, siltig Grusig, siltig sand Grusige masser, seigt m Grusig sand, siltig Morene Fjell fra 13 m m Fjell på 14,1 m Koordinater er oppgitt i UTM, sone 32, Ø-V koord., N-S koord. Av de seks boringene (borehull 9-14) vist i tabell 5 og 6 er det best muligheter for grunnvannsuttak fra borehull 10, 11 og 13. I borehull 10 ble det påvist et ca. 2,5 m tykt lag av grus og sand over fjellet. Etter boring strømmet det opp artesisk grunnvann fra borehullet. I borehull 11 og 13 kan det være muligheter for uttak av grunnvann i et ca to meter tykt gruslag over fjell/morene. På grunn av liten mektighet og fare for liten vanngiverevne vil det trolig være vanskelig å dekke vannbehovet ved å etablere brønner i disse massene.

16 Grunnvann 13 Tabell 5 Sonderboring 9-11 Dørremselva, Dyp Borehull 9 Borehull 10 Borehull 11 Koord , , , m Myr Myr Grus 1-2 m Siltig sand med grus Myr, grus fra 1,8 m Grus og sand 2-3 m Grus Grus, sand fra 2,5 m Finsand 3-4 m Grus Sand/finsand Finsand 4-5 m Sand Sand/finsand Finsand 5-6 m Silt Sand/finsand Siltig finsand 6-7 m Silt Finsand/silt Grusig sand, Stein på 6,6 m 7-8 m Silt Finsand/silt Grusig sand 8-9 m Silt Sand/finsand Grusig sand, fjell på 8,7 m 9-10 m Sandig salt Sand/finsand m Sandig silt Finsand/silt m Sandig salt Finsand/silt m Sandig silt Silt, grus fra 12,5 m m Sandig silt Grusige masser med stein m Grusige masser fra 14,4 m Grusige masser med stein m Grusig sand med stein Fjell/morene på 15,1 m m Fjell på 16,3 m Tabell 6 Sonderboring 12 og 13 Dørremselva, Dyp Borehull 12 Borehull 13 Borehull 14 Koord , , , m Myr Grus Myr 1-2 m Grus med sandlag Grus med sandlag Sand 2-3 m Finsand Sand Siltig sand 3-4 m Sand/finsand med stein Sand/finsand Siltig sand 4-5 m Grusig sand, åpent Sand/finsand, grus fra 4,5 m Siltig sand 5-6 m Grusig sand, litt seigere Grus, åpent Sand/finsand 6-7 m Grus/morene Grus, morene fra 6,4 m Finsand/silt 7-8 m Stopp på 7,1 m Artesisk vann Stopp på 7,0 m i harde masser Sand 8-9 m Sand, grusig fra 8, m Grusige masser, fjell/morene på 9,5 m Koordinater er oppgitt i UTM, sone 32, Ø-V koord., N-S koord.

17 Grunnvann Trinn 2 Profilundersøkelser Formålet med profilundersøkelsene er først og fremst å kartlegge det aktuelle grunnvannsmagasinet med hensyn på uttakspotensial og grunnvannskvalitet. Dette vil danne grunnlag for optimal plassering og dimensjonering av produksjonsbrønner. I tillegg vil avstand til strøm og ledningsnett, framkommelighet, flomfare og nødvendig arealbeskyttelse bli tillagt vekt ved plassering av produksjonsbrønner. Undersøkelsesbrønn 1 ble etablert ved sonderboring 2 som påviste sand og grus mellom 11,5 og 14,5 m, mens undersøkelsesbrønn 2 ble plassert i borehull 3, ca. 45 m sør for undersøkelsesbrønn 1. I tillegg ble det satt ned en undersøkelsesbrønn i borehull 10. Tabell 7, 8 og 9 gir en oppsummering av resultatene av profilundersøkelsene. Tabell 7 Resultater fra undersøkelsesbrønn 1/borehull 2 Sted: Dørremselva Borehull nr: 2 Dato: Koordinater: Sone: 32 Ø-V: N-S: Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: artesisk Merknad: 15 m rør står igjen Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/s) Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 3,0-4,5 Sand og grus brunt 0,3 4,7 6,1 Renner over (artesisk) 4,5-6,0 Finsand m/gruslag brunt 0,8 Mye finsand (artesisk) 6,0-7,5 Finsand brunt 0,1 Mye finsand 7,5-9,0 Finsand med gruslag 9,0-10,5 Finsand med gruslag 1,0 Mye finsand 0,5* 5,3 5,7 Finsand og leire i vannet 10,5-12 Finsand 0,6* 4,6 6,2 Finsand og leire i vannet 12-13,5 Sandig grus 1,7 4,5 6,3 Klart etter 5 min 13-14,5 Sandig grus 1,0* 4,5 6,3 Klart etter 5 min SP : Spylt masseprøve, PP: Opp-pumpet masseprøve, VP: Vannprøve * Kapasitet målt uten pumping, kun artesisk

18 Grunnvann 15 Figur 1 Undersøkelsesbrønn 1 med artesisk grunnvann Tabell 8 Resultater fra undersøkelsesbrønn 2/borehull 3 Sted: Dørremselva Borehull nr: 3 Dato: Koordinater: Sone: 32 Ø-V: N-S: Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: artesisk Merknad: 18 m rør står igjen Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/s) Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 6,0-7,5 Sand og grus 4,4 6,1 Renner over (artesisk) 10,5-12 Finsand/silt m/gruslag brunt Leirpartikler (artesisk) 12-13,5 Finsand, grus brunt Mye finsand, artesisk 13,5-15 Grus Brunt 1,2* 4,5 6,0 Klart etter 2 min 15-16,5 Grusig sand Brunt 1,2* 4,4 6,1 Klart etter 5 min 16,5-18 Grusig sand Brunt 1,2* 4,4 6,1 Klart etter 5 min SP : Spylt masseprøve, PP: Opp-pumpet masseprøve, VP: Vannprøve * Kapasitet målt uten pumping, kun artesisk

19 Grunnvann 16 Tabell 9 Resultater fra undersøkelsesbrønn 3/borehull 10 Sted: Dørremselva Borehull nr: 10 Dato: Koordinater: Sone: 32 Ø-V: N-S: Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: artesisk Merknad: 15 m rør står igjen Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/s) 12-13,5 Grusige masser fra 12,5 m 13,5-15 Grusige masser Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad brunt 0,05 Mye finsand, artesisk Brunt 0,3 4,1 7,6 Ikke klart ved pumping (artesisk) SP : Spylt masseprøve, PP: Opp-pumpet masseprøve, VP: Vannprøve Grunnundersøkelsene viser at løsmassene kan inndeles i tre deler: - En øvre del bestående av elveavsatt sand og grus. Det kan være muligheter for grunnvannsuttak, men grunnvannet vil ha kort oppholdstid i grunnen og være dårlig beskyttet mot forurenset overflatevann. Tykkelsen av disse massene kan også være i minste laget til brønnetablering. - En midtre del med bresjøsedimenter av finsand/silt/leire i veksling med tynne sand/gruslag. Det er grunnvannsstrømning i de grove lagene, men silt/leirlagene gjør det vanskelig med grunnvannsuttak. - Et lag over fjellet med breelvavsatt sand og grus. I undersøkelsesbrønn 1 og 2 ble det påvist hhv. minst 3 og knapt 6 m med ren sand og grus, mens i undersøkelsesbrønn 3 /borehull 10 og i andre sonderboringer i området, var gruslaget over fjell enten for tynt eller så hadde grusmassene for høyt finstoffinnhold for grunnvannsuttak. Det dype gruslaget i undersøkelsesbrønn 1 og 2 er en meget god vanngiver. Grunnvannet står under trykk og etter neddriving av brønnene strømmer det opp mer enn 1 l/s fra hver av brønnene. Trykkhøyden er ca. 2 m over bakkenivå. Det ble tatt løsmasseprøver av oppspylt materiale fra undersøkelsesbrønn 1 og 2. Alle prøvene består av grus og sand (se vedlegg 1). Masseprøvene fra den midtre delen som består av en veksling mellom sand/grus og silt/leire er ikke representative fordi man ved spyling av sandspissen bare får med masser fra de groveste lagene. I tillegg til undersøkelsesboring 1, 2 og 3 ble det etablert to Ø36 mm peilebrønner (P3 og P4) for måling av grunnvannsnivå under pumping. Plasseringen av disse framgår at kartet i figur 3.

20 Grunnvann Grunnvannskvalitet Det ble tatt grunnvannsprøver fra det dypeste nivået i begge brønnene. Disse er av meget god kvalitet idet alle målte parametere tilfredsstiller kravene til drikkevann. Grunnvannet et nær nøytralt (ph-verdi ca 7), det har lavt innhold av metaller og har en lav-middels hardhet (kalsiuminnhold) som ikke vil medføre bruksmessige ulemper (se vedlegg 2). I prøven fra undersøkelsesbrønn 2 ble det påvist et aluminiuminnhold på 0,175 mg/l og et jerninnhold på 0,17 mg/l og (kravet er mindre enn 0,2 mg/l). Den målte konsentrasjonen av disse elementene skyldes sand/siltkorn i grunnvannet og vil derfor reduseres ved lengre tids pumping. Temperatur og elektrisk ledningsevne på grunnvannet er meget stabil. Temperaturen på grunnvann fra forskjellige brønner og målt til forskjellig tid varierer mellom 4,1 og 5,3 C, mens den elektriske ledningsevnen varierer mellom 5,7 og 6,1 ms/m i undersøkelsesbrønn 1 og 2, mens den i undersøkelsesbrønn 3 ble målt til 7,6 ms/m. Tilsvarende verdier for elvevannet målt i september 2004 var 8,8 C og 5,0 ms/m. Den stabilt lave grunnvannstemperaturen indikerer et grunnvann med lang oppholdstid i grunnen. Hvis oppholdstiden hadde vært kort ville grunnvannstemperaturen i september vært høyere og mer lik temperaturen i elva. Grunnvannet fra kildehorisonten øst for borehull 2 har høyere temperatur (6,6 C) og høyere elektrisk ledningsevne (8,8 ms/m) enn grunnvannet i undersøkelsesbrønnene. Dette indikerer at grunnvannet i kildene har et annet tilsigsområde enn det dype grunnvannet i undersøkelsesbrønnene, noe som har stor betydning ved utarbeidelse av soneinndeling rundt brønnområdet med forslag til arealrestriksjoner. I løpet av høsten 2004 og vinteren 2005 er det tatt 5 vannprøver fra undersøkelsesbrønn 2. Analysene viser meget god bakteriologisk kvalitet (fravær av levende bakterier og lavt kimtall) og stabil og god fysisk-kjemisk kvalitet. 5.4 Oppsummering grunnvannsundersøkelser På grunnlag av georadarmålinger sonderboringer og profilundersøkelser er det kartlagt en grunnvannsforekomst ved Dørremselva. Forekomsten opptrer i et lag av grus og sand som ligger mellom finkornige bresjøsedimenter og fjelloverflaten. Tykkelsen av dette grunnvannsmagasinet er jevnt over 2-3 m, men lokalt er det påvist opptil 6 m sand og grus under bresjøsedimentene. Grunnvannsmagasinet dekker så og si hele dalbunnen mellom der veien til Grøtsetra krysser Dørremselva og utover til borehull 14, vest for Dørremsetra. Det er kun i et begrenset område rundt undersøkelsesbrønn 1 og 2 at det er påvist gode masser for grunnvannsuttak med tilstrekkelig mektighet. Grunnvannsmagasinet består av en breelvavsetning som er dannet ved smeltevannstransport under isen i en periode dreneringen skjedde over mot Gevilvatnet. En slik breelvavsetning kan være avsatt i en ryggform i en smeltevannskanal. Retningen på denne ryggformen er vanskelig å bestemme ut fra boringene. Nydannelsen av grunnvann kan skje på følgende måter: 1. Ved infiltrasjon av vann fra Dørremselva i området opp mot borehull 1. Dette betinger at det er sammenhengende sand- og grusmasser oppå fjellet hele veien langs elva til elva renner på fjell ved brua i veien til Grøtsetra.

21 Grunnvann Fra dalsidene via grusrygger (eskere) som går fra østsida av dalen, krysser dalen og går over mot Gevilvatnet. Grusryggen som sees like sør for bekken fra Grøtsetra er et eksempel på en slik grusrygg. Uavhengig av hvilken måte nydannelsen skjer på er grunnvannets oppholdstid mer enn lang nok til å gi en god filtrering og rensing av infiltrert overflatevann.

22 Grunnvann 19 6 PLASSERING OG DIMENSJONERING AV PRODUKSJONSBRØNNER 6.1 Brønnetablering På grunnlag av de utførte undersøkelser med georadar, sonderboringer og profilundersøkelser med sandspisser anbefales det etablering av produksjonsbrønner og fullskala prøvepumping ved Dørremselva sørvest for Vognildsetra (i området ved undersøkelsesbrønn 1 og 2). For å oppnå tilfredsstillende sikkerhet i vannforsyningen anbefales det to brønner (se fig. 4). Brønnene må bores av et brønnboringsfirma. Det er innhentet tilbud fra fire forskjellige brønnborere som alle er vurdert som godt kvalifisert for denne type oppdrag. I et notat datert ble det gitt en samstilling av tilbudene og på grunnlag av pris, kvalifikasjoner og foreslått metodikk for brønnetableringen ble det anbefalt å engasjerer Brødrene Myhre til brønnetableringen. A B Ø 168 mm brønnrør Ø 168 mm brønnrør 13 m m Øi 160 mm brønnfilter (13-16 m) med 1 mm filteråpning Øi 160 mm brønnfilter (15-18 m) med 1 mm filteråpning 15 m 16 m 16,5 m m 18 m fjell Ø 168 mm sumprør, 0,5 m Fjell Figur 4 Dimensjonering av løsmassebrønner.

23 Grunnvann Prøvepumping For å få sikre data på brønnenes kapasitet og kvalitet over tid, samt for å kunne gi en nøyaktig beskrivelse av områdesikring rundt brønnene, bør de testes/prøvepumpes over en periode på 2-3 måneder. Det er i dette tilfellet ikke nødvendig å prøvepumpe over et lenger tidsrom da prøvetaking og analyser av artesisk grunnvann fra undersøkelsesbrønn 1 viser god og stabil vannkvalitet helt siden brønnene ble etablert i september Asplan Viak kan utarbeide program for prøvepumping, teste brønnene og igangsette prøvepumping, tolke prøvepumpingsdata og utarbeide forslag til områdesikring rundt brønnene. I og med at grunnvannet står under trykk, er det mulig at brønnene vil produsere nok vann, det vil si minst 4 l/s, uten bruk av pumpe. Hvis dette er tilfellet vil vannverket spare seg utgiftene med å legge fram provisorisk strøm til prøvepumpingen. Under prøvepumpingsperioden må følgende gjøres: - Måling av grunnvannsnivå i fem peilebrønner og to produksjonsbrønner - Prøvetaking av grunnvann til fysisk-kjemiske analyser. Disse sendes NGU for analyse. - Prøvetaking av bakteriologiske analyser. Disse sendes laboratoriet som vannverket vanligvis benytter til vannanalyser. Dette forutsettes gjort av vannverket etter en nærmere beskrivelse av Asplan Viak. Resultatene av prøvepumpingen vil danne grunnlag for vurdering av brønnenes kapasitet, nødvendig vannbehandling og forslag til områdesikring.

24 Grunnvann 21 7 FORSLAG TIL SIKRING AV BRØNNER OG BRØNNOMRÅDET 7.1 Brønnsikring Brønnområdet ligger på ei elveslette ved Dørremselva, ca 1-1,5 m over normal elvevannstand. Brønnområdet er noe utsatt for flom. Ved en utbygging må det som et minimum plasseres en kum rundt brønntoppene. Bunnen av kummene plasseres like under terrengnivå. Det legges tette masser rundt kummene, som i tillegg sikres mot erosjon ved å plastre med stein og blokk. Mulig innlekking av overflatevann langs brønnrøret hindres ved å fylle bentonitt rundt brønnrøret under kummen. Detaljprosjektering av brønntopper, brønnkummer og styring av brønnene vil bli gjort etter et eventuelt vedtak om utbygging. 7.2 Forslag til klausulering Forslag til soneinndeling Vannets oppholdstid i grunnen har stor betydning både for grunnvannets kjemiske og hygieniske kvalitet. Det anbefales at grunnvann som skal brukes til drikkevann bør ha en oppholdstid i grunnen på minst 60 døgn for å oppnå tilfredsstillende bakteriologisk rensing og dermed kunne leveres forbruker uten permanent desinfeksjon. For å beskytte grunnvannskilden brukes en soneinndeling, basert på grunnvannets oppholdstid. For sonene er det satt opp restriksjoner som avtar i styrke med økende avstand fra uttaksstedet Sone 0: Sone 1: Sone 2: Sone 3: Brønnområdet Det nære tilsigsområdet. Det fjerne tilsigsområde. Hele infiltrasjonsområdet. Det ytre verneområde. Omfatter arealer som vil kunne influere på grunnvannets kvalitet. I dette tilfellet vil sone 0 omfatte selve brønnområdene det vil si et areal på min. 30 x 10 m. Utbredelsen av sone 1 bestemmes vanligvis av grensen for 60 døgns oppholdstid på grunnvannet, dvs. sonen skal omfatte det arealet hvor grunnvannet bruker mindre enn 60 døgn på å nå brønnen med en pumpebelastning som tilsvarer maksimalt døgnforbruk. Grunnvannsforekomsten er meget godt beskyttet i og med at det i hele området ligger et minst 6 m tykt lag av finsand og silt over magasinet. Dette gjør at utbredelsen av sone 1 og 2 blir liten sammenlignet med et åpent grunnvannsmagasin med direkte infiltrasjon av overflatevann nær brønnene. Avstanden fra mulige infiltrasjonsområder til brønnområdet er over 200 m. Dette vil gi en betryggende oppholdstid i grunnen. I figur 5 er det vist et forslag til soneinndeling der det er lagt vekt på den naturlige beskyttelsen av grunnvannsforekomsten, grunnvannsstrømning og mulige infiltrasjonsområder. En mer nøyaktig soneinndeling kan foretas på grunnlag av resultatene av prøvepumpingen.

25 Grunnvann 22 Sone 1 Sone 3 Sone 2 Sone 0 Figur 5 Forslag til soneindeling Ved forslaget til utbredelse av sonen er det i tillegg tatt hensyn til løsmassetype og løsmassetykkelse og andre praktiske hensyn som eiendomsgrenser og markslagsgrenser.

26 Grunnvann 23 Sone 1 består av elvesletter nærmere enn m fra brønnene. Sone 2, resten av influensområdet, omfatter hovedsakelig dalbunnen oppstrøms brønnene opp mot brua over Dørremselva hvor elva renner på fjell. Sone 3, det ytre verneområdet, omfatter hele dalbunnen samt de nedre deler av dalsidene hvor det muligens kan infiltreres grunnvann som kan strømme mot brønnene (se figur 5) Forslag til tiltak og restriksjoner i og omkring brønnområdet Brønnene vil bli liggende i et utmarksområde hvor det vil være liten konflikt med andre brukerinteresser. Dette, sammen med den gode naturlige beskyttelsen, gjør at det ikke vil være behov for strenge restriksjoner i forhold til dagens arealbruk. Alle analyserte vannprøver tatt av undersøkelsesbrønn 1 er av god bakteriologisk kvalitet. En godkjenning av en vannkilde i henhold til Drikkevannsforskriften krever to hygieniske barrierer, hvorav vanligvis den ene er en eller annen form for desinfeksjon. I dette tilfellet vil rensing i grunnen utgjøre en hygienisk barriere i og med at grunnvannets oppholdstid sannsynligvis er vesentlig lenger enn 60 døgn. Den andre barrieren kan bestå av en godkjent klausulering av området rundt brønnene. Hvis vannverket velger å benytte permanent desinfeksjon, for eksempel UV-bestråling, kan det lempes noe på de foreslåtte arealrestriksjoner. Nedenfor er det angitt forslag til restriksjoner i de forskjellige sonene. Restriksjoner som er angitt for en sone vil også gjelde for innenforliggende soner. Restriksjonene er ført opp i nummerert rekkefølge. Forslagene til restriksjoner bygger på NGU veileder 105: Grunnvann, Beskyttelse av drikkevannskilder, GiN-veileder nr. 7. Sone 3 Terrenginngrep og aktivitetsendringer som ikke er nevnt spesielt i det etterfølgende skal forelegges drikkevannsmyndighetene før gjennomføring og eventuelt konsekvensvurderes i forhold til grunnvannet. Eneste mulige forurensningskilder i dag er hytter, setervoller og beite. Denne aktiviteten kan fortsette som før. Det er planer om utlegging av hyttefelt i området. Det er ikke aktuelt med restriksjoner på selve hyttebyggingen, men det kan være aktuelt med restriksjoner på bygging av større infiltrasjonsanlegg for kloakkrensing. Infiltrasjon av gråvann kan normalt tillates. En nærmere vurdering av om dette kan påvirke grunnvannskvaliteten kan gjøres ved en kartlegging av løsmassene i aktuelle områder for infiltrasjon av gråvann, samt ved å etablere en peilebrønn i området for å måle om grunnvannsnivået påvirkes av prøvepumpingen av grunnvannsbrønnene. Små uttak av grus vil normalt være tillatt, mens større kommersielle uttak krever en nærmere vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det vil heller ikke være behov for restriksjoner på dyrket mark innenfor sonen. 1. Innenfor sone 3 bør det ikke tillates arealbruk som kan medføre alvorlige kilder til forurensning, som for eksempel avfallsplasser, store lager av forurensende stoffer, store infiltrasjonsanlegg av avløpsvann etc. Sone 2 Sone 2 omfattes av myrområder i dalbunnen og noen små skogområder med fastere grunn langs Dørremselva. Bortsett fra beite er det ingen forurensende aktivitet i området. Med den

27 Grunnvann 24 gode naturlige beskyttelsen er det ikke behov for restriksjoner på beite verken i sone 1 eller 2. Følgende restriksjoner foreslås dermed for sone 2: Sone 1 2. Generelt forbud mot ny bebyggelse. Hyttebygging kan vurderes tillatt såfremt gråvann/ kloakk infiltreres utenfor området. 3. Forbud mot nye infiltrasjonsanlegg for avløpsvann/gråvann. 4. Forbud mot lagring av kjemikalier, olje og oljeprodukter. 5. Forbud mot masseuttak. 6. Forbud mot etablering av nye konkurrerende grunnvannsuttak. Følgende restriksjoner foreslås for sone 1: 7. Forbud mot oppføring av nye bygninger med unntak av bygninger i tilknytning til vannverket. 8. Forbud mot avløpsledninger som ikke er gjort spesielt tette og trykktestet. Dette innebærer at man går opp en trykklasse og/eller at man benytter doble rør. Sone 0 (brønnområdet) Sonen skal kun benyttes til aktivitet knyttet til driften av vannverket. Det anbefales en inngjerding av sone 0. En nærmere vurdering av sikring av sone 0 vil bli gjort på grunnlag av detaljprosjektering av brønnkummer og brønntopper.

28 VEDLEGG

29 Kornfordelingskurver Vedlegg 1

30

31

32 VEDLEGG 2 FYLKE: Sør-Trøndelag KART (M711): KOMMUNE: Oppdal PRØVESTED: Vognildsetra OPPDRAGSNUMMER: ANALYSERT VED: Norges geologiske undersøkelse Brønn-nr/sted Bh2/ub 1 Bh3/ub 2 Dato Brønntype u.brønn u.brønn Prøvedyp m 13,5-14,5 16,5-17,5 Brønndimensjon mm X-koordinat Sone: Y-koordinat Sone: Fysisk/kjemisk Største tillatte konsentrasjon Surhetsgrad, felt/lab ph 7,02 7,06 6,5-9,5 Ledningsevne ms/m 6,3 6,6 6,1 6,4 250 Temperatur C 4,5 4,4 Alkalitet mmol/l 0,52 0,48 Fargetall mg Pt/l 6,4 6,4 20 Turbiditet F.T.U 0,11 3,5 4 Oppløst oksygen Fritt karbondioksid Redoks.potensial, Eh Anioner mg O2/l mg CO2/l mv Fluorid mg F/l < 0,05 < 0,05 1,5 Klorid mg Cl/l 1,71 1, Nitritt mg NO2/l < 0,05 < 0,05 0,16 Bromid mg Br/l < 0,1 < 0,1 Nitrat mg NO3/l 0,38 0,39 44 Fosfat mg PO4/l < 0,2 < 0,2 Sulfat mg SO4/l 1,90 2, Sum anioner+alkalitet meq/l 0,62 0,58 kationer Silisium mg Si/l 2,04 2,46 Aluminium mg Al/l < 0,02 0,175 0,2 Jern mg Fe/l 0,002 0,170 0,2 Magnesium mg Mg/l 0,68 0,74 Kalsium mg Ca/l 9,4 8,9 Natrium mg Na/l 1,84 1, Kalium mg K/l 1,02 1,08 Mangan mg Mn/l < 0,001 0,0036 0,05 Kobber mg Cu/l < 0,005 < 0,005 0,1 Sink mg Zn/l 0,003 0,003 0,3 Bly mg Pb/l < 0,01 < 0,01 0,01 Nikkel mg Ni/l <0,005 <0,005 0,02 Kadmium mg Cd/l <0,0005 <0,0005 0,005 Krom mg Cr/l <0,002 <0,002 0,05 Fosfor mg P/l <0,05 <0, Sum kationer 3 meq/l 0,63 0,62 Ionebalanseavvik 4 % -1-3

33