MIDTRE GAULDAL KOMMUNE PRØVEPUMPING AV GRUNNVANN TIL STØREN VANNVERK MED FORSLAG TIL BESKYTTELSESPLAN

Transkript

1 MIDTRE GAULDAL KOMMUNE PRØVEPUMPING AV GRUNNVANN TIL STØREN VANNVERK MED FORSLAG TIL BESKYTTELSESPLAN

2 Prøvepumping av grunnvann til Støren vannverk med forslag til beskyttelsesplan I DOKUMENTINFORMASJON ASPLAN VIAK AS, TRONDHEIM Postboks Trondheim Telefon: Telefaks: NO MVA Oppdragsgiver: Oppdrag: Prøvepumping av grunnvannsbrønner til Støren vannverk Oppdrag nummer: Rapportnavn: Prøvepumping av grunnvann til Støren vannverk med forslag til beskyttelsesplan Versjon: Nøkkelord: Grunnvann, vannforsyning, brønner, prøvepumping, vannkvalitet, beskyttelsesplan Arkiv (filnavn): Oppdragsansvarlig: Oppdragsmedarbeidere: Egenkontroll: \\trondheim03\oppdrag\510668\rapporter_notater\prøvepump_rapp07.doc Bernt Olav Hilmo Bernt Olav Hilmo, Rolf Forbord, Ståle Fjorden og Roger Blekkan Bernt Olav Hilmo Dato, signatur: Sidemannskontroll: Rolf Forbord Dato, signatur: ASPLAN VIAK AS, TRONDHEIM Postboks 6723 Telefon: Trondheim Telefaks: E-post: trondheim@asplanviak.no Foretaksregisteret : No MVA Øvrige kontorer: Kristiansand Tønsberg Molde Sandvika Risør Lyngdal Arendal Stavanger Skien Tromsø

3 Prøvepumping av grunnvann til Støren vannverk med forslag til beskyttelsesplan II INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn Formål BESKRIVELSE AV GRUNNVANNSFOREKOMSTEN Beliggenhet og geologi Oppsummering av forundersøkelser BRØNNETABLERING PRØVEPUMPING Formålet med prøvepumpingen Gjennomføring av prøvepumping Tiltak for å bedre vannkvaliteten Tetting av elveløp Kloakksanering i Follstadbekkens nedslagsfelt Resultater av prøvepumping Korttids pumpetester Langtids prøvepumping Kapasitet og grunnvannsnivå Grunnvannsstrømning Nydannelse av grunnvann Forekomstens totale kapasitet ut fra nydannelse og tåleevne Grunnvannskvalitet Fysisk-kjemisk kvalitet Bakteriologisk kvalitet FORSLAG TIL BESKYTTELSESPLAN Dagens arealbruk og potensielle forurensningskilder Soneinndeling Forslag til tiltak og restriksjoner i og omkring brønnområdet Avtaler med grunneiere FORSLAG TIL UTBYGGING Vannbehandling Prosjektering av brønntopper med flomsikring Etablering av flere brønner Side Vedlegg 1 Fysisk-kjemisk vannkvalitet under prøvepumping 2 Bakteriologisk kvalitet og fargetall under prøvepumping

4 Prøvepumping av grunnvann til Støren vannverk med forslag til beskyttelsesplan 1 SAMMENDRAG Denne rapporten oppsummerer resultatene av prøvepumping av to grunnvannsbrønner ved Follstadbekken, ca 1 km sørøst for Støren sentrum. Resultatene er brukt til å utarbeide en beskyttelsesplan for grunnvannsanlegget, der det er angitt en soneinndeling med forslag til aktivitetsregulerende arealrestriksjoner innenfor hver av sonene. Grunnvannet skal benyttes til ny hovedvannkilde for Støren vannverk. Vannverket som i dag tar vann fra elva Kvernvatnet, forsyner ca 680 abonnenter (ca 2200 personer), samt en del gårdsbruk, kommunesenter, skoler, eldresenter, fjærkreslakteri og noe annen industri. Dagens vannforbruk er i størrelsesorden 15 l/s, mens framtidig dimensjonerende vannforbruk (maksimalt døgnforbruk) er beregnet til 29 l/s (2500 m 3 /døgn). Ut fra forundersøkelser og prøvepumpinger kan følgende beskrivelse gis av grunnvannsforekomsten: - Den har en mektighet på 5-9 m og består vesentlig av grus og grusig sand. Den inneholder ca. 0,5 mill m 3 med grunnvann. - Grunnvannsnivået ligger 1-3 m under bakkenivå. Grunnvannsmagasinet kan defineres som et åpnet magasin, og det er sårbart mot forurensning fra overflaten og fra vassdrag. - Nydannelsen av grunnvann skjer hovedsakelig ved infiltrasjon fra Gaula og Follstadbekken. I tillegg vil infiltrasjon av nedbør i influensområdet utgjøre opptil 30 % av grunnvannsuttaket. - Det er etablert 2 stk skråstilte produksjonsbrønner, hver med en kapasitet på minst 25 l/s. - Grunnvannet har god fysisk-kjemisk kvalitet i det alle målte parametere tilfredsstiller kravene i Drikkevannsforskriften. I første del av prøvepumpingsperioden ble det påvist både koliforme bakterier og e-coli i ca 1/3 av grunnvannsprøvene, men etter sanering av avløpsvann med avrenning til Follstadbekken er den bakteriologiske kvaliteten bedre. Grunnvannet vil bli luftet og behandlet med UV for å oppnå en ekstra hygienisk barriere. I tillegg foreslås installering av kloringsanlegg i reserve. Brønnområdet er definert som et LNF-område i kommunens arealplan, og nyttes i dag til landbruk og friluftsliv, særlig laksefiske. Grunnvannsuttaket vil ikke medføre behov for omfattende restriksjoner i forhold til denne arealbruken, men i og med at grunnvannsforekomsten er sårbar for forurensning, vil foreslått beskyttelsesplan legge klare begrensinger på framtidig arealbruk i brønnenes tilstrømningsområde. Dette vil likevel i liten grad berøre de viktigste næringsinteressene i område som er knyttet til landbruk og laksefiske.

5 Prøvepumping av grunnvann til Støren vannverk med forslag til beskyttelsesplan 4 2 INNLEDNING 2.1 Bakgrunn har engasjert Asplan Viak til utredning av ny vannkilde til Støren vannverk. På bakgrunn av hydrogeologiske undersøkelser utført av Asplan Viak i perioden ble det besluttet å etablere fullskala brønner for prøvepumping på en akvifer beliggende på østsiden av Gaula, ca 1 km sørøst for Støren sentrum (se figur 1). Vannverket som forsyner ca. 680 abonnenter (2200 personer), benytter i dag overflatevann fra Kvernvatnet. Eksisterende vannbehandling er basert på desinfeksjon med klor (natriumhypokloritt), samt partikkelfjerning i plansiler (vannverksduk) og grovsil på inntaket. Vannverket har hatt perioder med bakterier forårsaket av fekal forurensning fra beitedyr, samt for høyt fargetall ved kraftig nedbør og i vårløsningen. Vannforbruket lå i 2003 på ca 1400 m 3 /døgn (ca 16 l/s) i gjennomsnitt. Framtidig dimensjonerende maksimale døgnforbruk er satt til 2500 m 3 /døgn (29 l/s). Denne store økningen i framtidig vannforbruk, skyldes hovedsakelig forventet økning i vannforbruket ved kyllingslakteri. 2.2 Formål Formålet med prøvepumpingen er å skaffe sikre data på brønnenes kapasitet og vannkvalitet. Disse resultatene vil så bli brukt for å avgjøre om grunnvannsanlegget skal få status som hovedvannkilde eller reservevannkilde/supplerende vannkilde til Støren vannverk. Prøvepumpingen vil også gi grunnlag for å utarbeide en beskyttelsesplan rundt grunnvannsanlegget. Dette omfatter en soneinndeling rundt brønnene med forslag til arealrestriksjoner innenfor hver av sonene. I tillegg er resultatet av både forundersøkelser og prøvepumping benyttet til å utarbeide en søknad i henhold til Vannressursloven om uttak av inntil 2500 m 3 /døgn med grunnvann.

6 Prøvepumping av grunnvann til Støren vannverk med forslag til beskyttelsesplan 5 3 BESKRIVELSE AV GRUNNVANNSFOREKOMSTEN 3.1 Beliggenhet og geologi Den aktuelle grunnvannsforekomsten ligger på ei elveslette på østsiden av Gaula, ca 1 km sørøst for Støren sentrum og kun noen få hundre meter fra hovedvannledningen (se figur 1). Selve brønnområdet ligger ved et flomløp i Gaula, og består av utmark. Ca 300 m sør for brønnområdet er det dyrket mark. Ellers er arealbruken i området knyttet til friluftsliv, og særlig laksefiske. Av aktivitet/arealbruk som kan utgjøre en trussel for grunnvannsforekomsten kan nevnes Rørosbanen som går like øst for brønnområdet, kommunale veier og bebyggelse øst og sørøst for brønnområdet. Grunnvannsakviferen består elveavsatte sand- og grusmasser. Under elvegrusen er det marine finkornige avsetninger av finsand, silt og leire. Store deler av forekomsten har bare et par meter vannmettet sand og grus, men inn mot fjellsiden og i gamle elveløp er det registrert 6-9 m vannmettede grove masser. Grunnvannsforekomsten er begrenset av fjellsiden mot øst og Gaula mot vest og nord. Avgrensingen oppover elveslettene mot nord er meget usikker. Grunnvannsforekomsten er sårbar for ytre påvirkninger, og særlig med hensyn til forurensninger fra infiltrert elve- og bekkevann. Dette begrunnes med at akviferen ikke beskyttet av tette lag, grunnvannsnivået står høyt og den har relativt liten tykkelse. Figur 1 Kart i M 1: som viser brønnområdet(rød firkant), samt maksimal utbredelse av grunnvannsforekomsten ved Gaula (avgrenset med blå linje) 3.2 Oppsummering av forundersøkelser Norges geologiske undersøkelse (NGU) utførte grunnvannsundersøkelser på Støren i tidsrommet Disse undersøkelsene påviste grunnvannsforekomster ved Frøsetøra, rett øst for Støren sentrum og ved Follstad ca 3 km sørøst for Støren sentrum. Prøvepumping av forekomsten ved Frøsetøra dokumenterte god vannkvalitet og et uttakspotensial på opptil15 l/s. For å forsøke å finne nok grunnvann til å dekke hele vannbehovet gjorde Asplan Viak i

7 Prøvepumping av grunnvann til Støren vannverk med forslag til beskyttelsesplan 6 perioden grunnvannsundersøkelser på flere steder på en ca 4 km lang strekning langs Gaula forbi Støren. Undersøkelsene bestod av georadarmålinger og undersøkelsesboringer. Ut fra disse undersøkelsene, samt resultatet av tidligere undersøkelser ble det konkludert med at de beste forholdene for grunnvannsuttak var fra området på østsida av Gaula, like sør for Follstadbrua. Grunnvannsakviferen i dette området ble kartlagt ut fra ca.1,3 km med georadarprofilering og 13 undersøkelsesboringer (se rapport fra Asplan Viak datert ). Plasseringen av disse framgår av kartet i figur 2. Flere undersøkelsesboringer viste opptil 9 m sand og grus med god vanngjennomgang. Under disse grove massene viste undersøkelsesboringene finsand, silt og leire mot vest, mens sandog grusmassene er avsatt direkte på fjell mot øst. Analyser av vannprøver fra undersøkelsesbrønnene viste at grunnvannet er av meget god fysisk-kjemisk kvalitet i det alle målte parametere tilfredsstiller kravene til drikkevann. Vannet har typisk grunnvannspreg med middels til høyt innhold av løste mineraler, og med en phverdi på 7,2-8,4.

8 Prøvepumping av grunnvann til Støren vannverk med forslag til beskyttelsesplan 7 Follstadbrua B1 B2 Follstadbekken Fig. 2 Kart som viser plasseringen av utførte georadarmålinger og boringer i området nord for Folstadbrua. Etablerte produksjonsbrønner (B1 og B2) er vist med rød ring og strek.

9 Prøvepumping av grunnvann til Støren vannverk med forslag til beskyttelsesplan 8 4 BRØNNETABLERING På grunnlag av forundersøkelsene ble det plassert to produksjonsbrønner (se figur 2). For å få en best mulig kapasitetsmessig utnyttelse av grunnvannsmagasinet, samt for å kunne plassere brønntoppen mest mulig flomsikkert, ble det bestemt å etablere skråstilte brønner med hhv. 4,5 og 6 meter lange brønnfiltre. En avstand mellom brønnfiltrene på ca 60 m begrenser mulighetene for gjensidig påvirkning. Dimensjoneringen av brønnene framgår av tabell 1, mens tegninger av brønnene er vist i figur 3 og 4. Figur 5 viser et bilde av brønnetableringen. Tabell 1 Dimensjonering av produksjonsbrønner Brønn 1 Brønn 2 UTM-koordinater (sone 32) , , Dimensjon brønnrør og filter Ø mm Ø mm Grunnvannsnivå ved brønntopp (under bakkenivå) 1,6 m 2,2 m Brønnvinkel (fra horisontal) 20 grader 24 grader Brønnlengde 31 m 29 m Brønndyp (under bakkenivå) 10,5 m 12 m Filerdyp (under bakkenivå) 8,7-10,3 m 9,3-12,0 m Filterlengde 4,5 m 6 m Filteråpning 1,0 mm 1,0 mm Brønn 1 Foringsrør Brønnrør 0 Grus Grunnvannsspeil Undersøkelsesbrønn 4 Grus Grus 8 Sand med leirlag Sand m/leirlag Grusig sand Grusig sand Brønnfilter Filterrør Sumprør 12 Silt Silt Fjell Fjell Fig. 3 Tegning av brønn 1 som viser filterplassering og løsmasseprofil.

10 Prøvepumping av grunnvann til Støren vannverk med forslag til beskyttelsesplan 9 Brønn 2 Foringsrør 0 Brønnrør Sand/finsand Undersøkelsesbrønn Grunnvannsspeil 4 Grus Grus 8 Brønnfilter Filterrør 12 Fjell Fjell Fig. 4 Tegning av brønn 2 som viser filterplassering og løsmasseprofil. Figur 5 Boring av brønn 2

11 Prøvepumping av grunnvann til Støren vannverk med forslag til beskyttelsesplan 10 5 PRØVEPUMPING 5.1 Formålet med prøvepumpingen Hovedhensikten med prøvepumping av grunnvannsbrønner er å skaffe sikre data på brønnenes kapasitet og vannkvalitet over tid og med forskjellig vannføring i Gaula og Follstadbekken. Et annet formål med prøvepumpingen er å bestemme influensområdet (området som blir påvirket av prøvepumpingen) og grensen for 60 døgns oppholdstid. Disse grensene danner grunnlaget for bestemmelse av beskyttelsessoner rundt brønnene. Resultatet fra prøvepumpingen er avgjørende for om grunnvannsanlegget blir hovedvannkilde eller supplerende vannkilde til Støren vannverk. 5.2 Gjennomføring av prøvepumping For å finne brønnenes maksimale kapasitet og for å kunne beregne hydrauliske parametere som beskriver grunnvannsstrømningen inn mot brønnene ble det først utført innbyrdes testpumping av brønnene. Brønn 1 ble testpumpet i perioden , mens prøvepumping fra brønn 2 ble startet , og pågikk til Uttaket var ca. 23 l/s. Fra til er begge brønnene prøvepumpet parallelt med et uttak på ca. 15 l/s fra hver brønn. Med unntak av perioden , , samt enkelte kortere strømsstans for brønn 1, har prøvepumpingen pågått kontinuerlig. Under prøvepumpingen er det målt grunnvannsnivå i 7 peilebrønner og tatt vannprøver til både fysisk-kjemiske og bakteriologiske analyser. Det er tatt 5 prøver fra brønn 1 og 7 prøver fra brønn 2 til fysisk-kjemiske analyser, samt 22 prøver fra brønn 1 og 30 prøver fra brønn 2 til bakteriologiske analyser. De fysisk-kjemiske analysene er utført ved Norges geologiske undersøkelse, laboratoriet, mens de bakteriologiske analysene er utført ved Gaia lab as på Kvål i Melhus kommune. har hatt ansvaret for måling av grunnvannsnivå, måling av brønnenes kapasitet og vannprøvetaking etter en beskrivelse utarbeidet av Asplan Viak. 5.3 Tiltak for å bedre vannkvaliteten I starten av prøvepumpingsperioden ble det tidvis påvisk bakterier i grunnvannet. Dette ble antatt å skyldes en kortslutning med bakterieholdig overflatevann i Follstadbekken som renner nesten rett over brønnfiltrene. Det ble da besluttet å utføre tiltak for å hindre denne forurensningen. Det ene tiltaket var å tette bunnen i Follstadbekken forbi brønnnområdet, mens det andre var å rydde opp i ulovlige utslipp av avløpsvann direkte i Follstadbekken Tetting av elveløp For å begrense infiltrasjon fra Folstadbekken direkte til akviferen ble bekkeløpet tettet med leire og erosjonssikret med grus og stein i en strekning på ca. 100 m forbi brønnene.

12 Prøvepumping av grunnvann til Støren vannverk med forslag til beskyttelsesplan 11 Follstadbekken Sand, grus og stein Tett lag (leire/silt/finkornig 0 m morene) 4 m 8 m Figur 6 Skisse av bunntetting av bekkeløp Tiltaket ble antatt å ha begrenset innflytelse på vannkvaliteten under flom, fordi da vil vann fra Gaula strømme inn i flomløpet og infiltrere i grunnen rett over brønnfiltrene. Oppholdstiden på dette vannet kan dermed bli for liten til å oppnå bakteriologisk rensing. Det vil uansett være for omfattende å tette hele flomløpet. Figur 7 Tetting av Follstadbekken med leire og erosjonssikring med grus.

13 Prøvepumping av grunnvann til Støren vannverk med forslag til beskyttelsesplan Kloakksanering i Follstadbekkens nedslagsfelt Ved hjelp av vannkvalitetsmålinger flere steder oppover langs Follstadbekken påvist Midtre Gauldal kommune flere betydelige utslipp av avløpsvann direkte i bekken. I løpet av høsten 2006 ble disse kloakkutslippene sanert og avløpet koblet inn på det kommunale avløpsnettet. Dette tiltaket førte til en markert forbedring i vannkvaliteten i bekken, fra bakterietall på koliforme bakterier pr. 100 ml til under 10 pr. 100ml. Foruten en positiv effekt på grunnvannskvaliteten har dette tiltaket også en klar positiv effekt på naturmiljøet i og langs bekken. Follstadbrua P4 Brønn 1 P7 P3 P2 P1 P5 Brønn 2 P6 Figur 8. Kart i M 1 : 2000 over peilebrønner og produksjonsbrønner 5.4 Resultater av prøvepumping Korttids pumpetester Figur 9 viser grunnvannsnivået i peilebrønner ved prøvepumping av brønn 1. Grunnvannsnivået i alle peilebrønnene synker jevnt til ca 5500 min (4 dager). Økt senkning etter dette tidspunktet skyldes hovedsakelig lavere vannstand i Gaula og Follstadbekken.

14 Prøvepumping av grunnvann til Støren vannverk med forslag til beskyttelsesplan 13 65,000 64,500 Grunnvannsnivå i moh 64,000 63,500 63,000 P1 P2 P3 P4 P5 P6 P7 62,500 62,000 0,1 1,0 10,0 100,0 1000, , ,0 pumpetid i min. Figur 9 Senkningskurver for peilebrønnene ved testpumping av brønn 1 I tabell 2 er hydraulisk ledningsevne K og transmissivitet T (K = T/m) beregnet både ut fra senkningskurvene i figur 9 og ut fra kornfordelingsanalyser av masseprøver fra P1 og P3. Verdiene for brønn 2 er beregnet på grunnlag av tilsvarende pumpeforsøk for denne brønnen. Som tabellen viser gir beregningene verdier av samme størrelsesorden. Tabell 2 Hydrauliske parametere beregnet ut fra prøvepumping Brønn nr Pumping fra: Transmissivitet Mektighet Hydraulisk ledningsevne K K (kornfordelig) P3 Brønn 1 4,5 * 10-2 m 2 /s 8,5 m 5,3 * 10-3 m/s 1,0-3,7 * 10-3 m/s P2 Brønn 1 5,0 * 10-2 m 2 /s 8,5 m 5,9 * 10-3 m/s 2,2-2,4 * 10-3 m/s P3 Brønn 2 4,7 * 10-2 m 2 /s 8,5 m 5,5 * 10-3 m/s P1 Brønn 2 4,2 * 10-2 m 2 /s 9 m 4,7 * 10-3 m/s Gjennomsnitt 4,6 * 10-2 m 2 /s 5,4 * 10-3 m/s 2,3 * 10-3 m/s Disse verdiene blir brukt videre til beregning av brønnenes maksimale kapasitet og strømningshastigheten på grunnvannet. K-verdien indikerer en grus eller en ren grusig sand noe som stemmer godt overens med profilundersøkelsene. Masimal kapasitet Q maks for brønnene kan ut fra en gitt tillatt senkning beregnes ut fra formelen: Q maks smaks 2 T R0 ln r

15 Prøvepumping av grunnvann til Støren vannverk med forslag til beskyttelsesplan 14 der s maks er maksimal senkning som kan defineres som avstanden mellom naturlig grunnvannsnivå og inntaket i pumpa: = 5 m (tatt ut fra brønnspesifikasjoner) T er transmissivitet som settes til halvparten av T-verdien beregnet ut fra pumpeforsøkene = 2,4 x 10-2 m 2 /s for brønn 1 og 2,2 x 10-2 m 2 /s. Disse T-verdiene stemmer godt overens med T verdiene beregnet fra kornfordelingskurvene. R 0 er influensradius som settes til 200 m r er brønnens radius = 0,107 m Innsatt i formelen gir dette følgende for brønn 1: 2 2 5,0m 2 3,14 2,4 10 m / s 3 Q maks 0,100 m / s 100l / sek 200 ln 0,107 Tilsvarende maksimal kapasitet for brønn 2 blir 91 l/s. Dette er mye mer enn både dimensjonerende vannbehov og pumpekapasiteten. Løsmassenes hydrauliske egenskaper er dermed ikke en begrensende faktor for grunnvannsuttaket. 5.5 Langtids prøvepumping Kapasitet og grunnvannsnivå Uttaksmengdene ved langtidsprøvepumping har vært mellom 29 og 34 l/s, fordelt på l/s for hver brønn. Grunnvannsnivå i peilebrønner under prøvepumpingen er vist i figur 10. Plasseringen av produksjonsbrønner (B1 og B2) og peilebrønner (P1-P7) framgår av figur 8. 65,00 64,50 Grunnvannsnivå i moh 64,00 63,50 63,00 P-1 P-2 P-3 P-4 P-5 P-6 P-7 62,50 62,00 61, Dato Figur 10. Grunnvannsnivå i peilebrønner (P1-P7) under prøvepumping av brønn 1 og 2.

16 Prøvepumping av grunnvann til Støren vannverk med forslag til beskyttelsesplan 15 Vanføring Haga bru Vannføring i m3/s Tid Figur 11 Vannføring i Gaula i prøvepumpingsperioden Som tidligere nevnt innstiller det seg raskt et stabilt grunnvannsnivå i peilebrønnene. Dette viser at det er oppstått en likevekt mellom opp-pumpet grunnvann og nydannelse av grunnvann. Denne beskjedne senkningen av grunnvannsnivået i forhold til uttaket indikerer svært god vanngjennomstrømning i løsmassene. Variasjoner i grunnvannsnivå etter at denne likevekten er oppnådd skyldes naturlige endringer i grunnvannsnivå forårsaket av variasjoner i vannstand i Follstadbekken og Gaula, samt variasjoner i nedbør og snøsmelting (se figur 10 og 11). Variasjonene i grunnvannsnivå følger variasjonene i vannføring i Gaula, men målingene av grunnvannsnivået er ikke hyppige nok til å fange opp alle variasjoner i vannføring. I de nærmeste peilebrønnene (P1, P2, P3 og P7) som står mindre enn 10 m fra produksjonsbrønnene, er senkningen forårsaket av pumpingen mellom 0,5 og 1 meter, mens i peilebrønnene (P4, P5 og P6) er senkningen mindre enn 0,3 meter. Tetting av løpet til Follstadbekken synes å ha forårsaket en større senkning av grunnvannsnivået i perioder med liten vannførning i Gaula. Dette kan ses av at grunnvannsnivået i P1,P2, P3 og P7 som står like ved der bekkeløpet er tettet, har lavere vannstand vinteren 2007 sammenlignet med vinteren Dette viser at tettingen av elveløpet har ført til mindre direkte infiltrasjon av vann fra Follstadbekken. Et uttak på 23 l/s medførte en senkning av vannstand i brønn 2 på ca. 3 m. Ut fra naturlig grunnvannsnivå og pumpeplasseringen i brønnen er maksimalt tillatt senkning ca. 5 m. Brønnens maksimale kapasitet er proporsjonal med senkningen, slik at maksimal kapasitet for brønn 2 er ca 23 l/s x 5/3 = 38 l/s. Dette er mye lavere enn beregnet maksimal kapasitet ut fra pumpetestene, og dette skyldes at en del av vannstandssenkningen i brønn 2 er forårsaket av innstrømningsmotstand gjennom selve brønnfilteret (filtertap). 5.6 Grunnvannsstrømning Figur 12 som viser grunnvannsnivået før pumping indikerer en grunnvannsstrøm parallelt Folstadbekken mot nord-nordvest med en gradient på ca. 0,3 %.

17 Prøvepumping av grunnvann til Støren vannverk med forslag til beskyttelsesplan 16 Figur 12 Naturlig grunnvannsnivå før uttak. Figur 13 Grunnvannsnivå og grunnvannsstrømning ved pumping fra brønn 2

18 Prøvepumping av grunnvann til Støren vannverk med forslag til beskyttelsesplan 17 Figur 14 Grunnvannsnivå og grunnvannsstrømning ved pumping fra begge brønnene Ved testpumping av brønn 2 (figur 13) ser man at grunnvannet strømmer inn mot brønnen fra sør, vest og nord. Når begge brønnene prøvepumpes (se fig. 14) mates brønn 2 hovedsakelig med grunnvann fra sør (opp langs Follstadbekken), mens brønn 1 mates med grunnvann fra sørvest nord, dvs at både Follstadbekken og Gaula kan være kilder for nydannelse av grunnvann. Hastigheten på grunnvannet under pumping øker inn mot brønnen. Hastigheten kan beregnes ut fra følgende formel: k i v n eff der k er hydraulisk ledningsevne, beregnet til 5,4 x 10-3 m/s (se kap ). i er hydraulisk gradient beregnet til 0,3 % for naturlig grunnvannsstrømning mellom P6 og P1 og 1,6 % ut fra registrerte grunnvannsnivå i P1 og P6 ved prøvepumping av brønn 2. n eff er effektiv porøsitet anslått til 20 % Dette gir en naturlig hastighet på grunnvannsstrømmen fra P6 og mot pumpebrønnene på: 3 5,4x10 0,003 5 v 8,1 10 m / s 7m / døgn 0,20 Tilsvarende hastighet fra P5 og mot brønn 2 er ca 3 m/døgn. Dette er gjennomsnittelige hastigheter. Under uttak øker gradienten inn mot produksjonsbrønnene, og følgelig hastigheten på grunnvannsstrømmen. Fra P6-P1 er gjennomsnittshastigheten beregnet til over 30 m/dag, mens den tilsvarende hastigheten fra P4 til P7 er ca. 9 m/dag.

19 Prøvepumping av grunnvann til Støren vannverk med forslag til beskyttelsesplan Nydannelse av grunnvann Høyt uttak og lav senkning av grunnvannsnivået indikerer gode forhold for nydannelse av grunnvann. Nydannelsen av grunnvann skjer på flere måter: 1. Infiltrasjon fra Foldstadbekken. Bekken renner nesten rett over brønnfiltrene, og det er påvist grove sand og grusmasser mellom bunnen av bekken og brønnfiltrene. Ved senkning av grunnvannsnivået rundt brønnene vil vann strømme fra bekken og mot brønnene. Oppholdstiden for dette vannet var svært kort (1-5 dager) før tettingen av bekkeløpet, mens den etter tettingen har økt noe (3-10 dager). Hvor stor andel dette utgjør av det totale uttaket vil variere med vannføringen i bekken og Gaula. Ved stor vannføring i bekken og lite vannføring i Gaula (skjer ved lokal nedbør eller snøsmelting i lavlandet) vil en større andel av grunnvannet stamme fra Folstadbekken. Tetting av bekkeløpet har ført til at Follstadbekken bidrar mindre til nydannelse av grunnvann enn tidligere, men størrelsen på denne reduksjonen er vanskelig å beregne. 2. Infiltrasjon av vann fra Gaula. Hovedløpet til Gaula ligger hhv. 75 og 130 meter fra B1 og B2. Ut fra strømningsbildet under uttak og beregnede hastigheter på grunnvannsstrømmen, vil vannet bruke minst 10 dager fra Gaula til B1 og sannsynligvis over 30 dager til B2. Unntaket er under flom når det går vann i flomløpet. Da vil oppholdstiden bli mye kortere og sannsynligvis i størrelsesorden 1-5 dager. Gaula er trolig den viktigste kilden til nydannelse av grunnvann, men hvor stor andelen er i forhold til totalt utpumpet grunnvann vil også her variere med vannføringen i elva. 3. Infiltrasjon av vann på elveslettene mellom Folstadbekken og Gaula (Mosøya). Dette arealet kan omfatte opptil 0,3 km 2 og består av sand og grus hvor det meste av nedbøren infiltrerer i grunnen. Beregnet på grunnlag av avrenning, nedbør og fordamping kan dette utgjøre i størrelsesorden 5-10 l/s eller % av dimensjonerende uttaksmengde. Ved lav vannføring i både Gaula og Folstadbekken vil en økende andel av grunnvannet stamme fra infiltrert nedbør. Oppholdstiden på dette vannet vil normalt være relativt lang i forhold til grunnvann dannet ved infiltrasjon fra Folstadbekken og Gaula. 5.8 Forekomstens totale kapasitet ut fra nydannelse og tåleevne På grunnlag av utførte grunnundersøkelser er det kun i et relativt begrenset område at tykkelsen på akviferen er stor nok til større uttak av grunnvann. Selv om det kan tas ut l/s pr brønn vil dette begrense uttakspotensialet for forekomsten i og med at det neppe er plass til mer enn 3-5 brønner. Det totale uttakspotensialet er dermed i størrelsesorden l/s. Det må bemerkes at ved et uttak på over 50 l/s vil sannsynligvis grunnvannets oppholdstid bli såpass kort at det ikke oppnås bakteriologisk rensing og tilstrekkelig fargefjerning av infiltrert overflatevann. 5.9 Grunnvannskvalitet Fysisk-kjemisk kvalitet Det er tatt 10 vannprøver fra hver brønn for analyser av fysisk-kjemiske parametere. Disse analysene er utført ved NGU lab (se vedlegg 1). Med unntak av tre målinger av mangan for brønn 1, ligger alle målte parametere innenfor grenseverdiene i Drikkevannsforskriften. Manganinnholdet i brønn 1 er størst i lange tørkeperioder. Dette skyldes inntrekking av oksygenfattig grunnvann med lang oppholdstid. Dette gir seg også utslag i høyere

20 Prøvepumping av grunnvann til Støren vannverk med forslag til beskyttelsesplan 19 konsentrasjoner av andre løste mineraler som kalsium, magnesium og sulfat, samt høyere alkalitet. Begge brønnene har lavt innhold av jern, aluminium, kobber, sink, bly, nikkel og kadmium. Brønn 1 har litt høyere ph enn brønn 2 (7,5-8,1 mot 6,9-7,2). Turbiditeten er lav for begge brønnene, men brønn 1 har litt høyere turbiditet enn brønn 2. Fargetallet målt av NGU er litt høyt i starten av pumpeperioden 10-18), men går ned utover vinteren og våren til mellom 5 og 10. Analyser av Gaia lab. viser et fargetall for brønn 1 mellom < 5 og 13 og mellom < 5 og 15 for brønn 2. Fargetallet er høyest ved flom i Gaula og høy vannføring i Follstadbekken. Etter tetting av bekkeløp har fargetallet gått ned med i gjennomsnitt 2,5-3 enheter i begge brønnene. Grunnvannet er ellers relativt rikt på løste mineraler (særlig kalsium, bikarbonat og sulfat), men brønn 1 har noe høyere mineralinnhold enn brønn 2. Innholdet av kalsium varierer mellom 22 og 40 mg/l for brønn 1 og 15 og 22 mg/l for brønn 2. Dette er ideelt ut fra driftsmessige hensyn. For å unngå mulige bruksmessige ulemper med hardt vann kan det være aktuelt å belaste brønn 2 mest i tørkeperioder når brønn 1 har kalsiuminnhold over 30 mg/l. Som nevnt kan noe av grunnvannet stamme fra nedbørsinfiltrasjon på nærliggende elvesletter som er dyrket i området ved Mosøya. Nitratkonsentrasjonen i grunnvannet varierer mellom 0,2 og 4,4 mg/l for brønn 1 og mellom 1,0 og 6,3 mg/l for brønn 2. Dette er klart under grenseverdien på 44 mg/l, men målingene bekrefter at en del av grunnvannet stammer fra infiltrasjon på dyrket mark. Resultatet av temperaturmålinger i felt av grunnvann, Follstadbekken og Gaula er vist i figur 5. Temperaturen i B1 varierer fra 3,4 til 7,6 C, mens i B2 varierer temperaturen mellom 2,8 og 10,0 C. Tatt i betraktning det grunne grunnvannsmagasinet og den varme sommeren varierer temperaturen i B1 relativt lite, mens B2 tydelig er mer påvirket av temperaturen på overflatevannet. Dette er en klar indikasjon på at grunnvannet i B1 har lengre oppholdstid enn grunnvannet i B2. 16 Temperatur B1 Temp B2 Temp Follstadbekken Temp Gaula Temp des 02.feb 24.mar 13.mai 02.jul 21.aug 10.okt 29.nov 18.jan 09.mar 28.apr Dato Figur 15 Temperatur i brønner, Follstadbekken og Gaula Bakteriologisk kvalitet I løpet av prøvepumpingsperioden er det tatt ukentlige prøver fra begge brønnene for bakteriologiske analyser og fargetall som er analysert ved Gaia lab as på Kvål. De bakteriologiske analysene omfatter koliforme bakterier, E-coli, Kimtall og intestinale enterekokker. Resultatene er oppsummert i tabell 3.

21 Prøvepumping av grunnvann til Støren vannverk med forslag til beskyttelsesplan 20 Som tabellen viser er den bakteriologiske kvaliteten ikke tilfredsstillende. I 15 av 45 prøver fra brønn 1 og 12 av 52 vannprøver fra brønn 2 er det påvist koliforme bakterier, mens de tilsvarende tallene for E.coli er hhv. 5 av 34 prøver og 8 av 41 prøver for brønn 1 og 2. Før lukkingen av Follstadbekken var det samsvar mellom bakterieinnhold og fargetall. Dette skyldes at både bakterieinnholdet og fargetallet øker ved høy vannføring i Follstadbekken og Gaula på grunn av kortere oppholdstid på grunnvannet. Kommunen har påvist meget høye bakterietall i Follstadbekken. Dette skyldes i hovedsak direkte utslipp av avløpsvann fra bebyggelsen m oppstrøms brønnområdet. Det er dermed grunn til å tro at Follstadbekken er hovedkilden til bakterieinnholdet i grunnvannet, særlig tatt i betraktning den korte oppholdstiden fra infiltrasjon til vannet når brønnene. Totalt er det i 3 av 87 vannprøver påvist intestinale enterokokker. Dette kan skyldes forurensninger direkte i brønnen eller ved prøvetakingen, men det kan også være et tegn på bakteriologisk forurensning forårsaket av avføring fra dyr. Vannprøvene viser et sterkt varierende kimtall (se vedlegg 2). Særlig brønn 1 har periodevis høyt kimtall. Det er ingen sammenheng mellom kimtall og fysisk-kjemiske parametere. Det er heller ingen god sammenheng mellom kimtall og bakterieinnhold. De fleste prøver hvor det er funnet levende bakterier har også høyt kimtall, men særlig brønn 1 har høyt kimtall uten at det er påvist bakterier. Årsakene til høyt kimtall er derfor trolig en kombinasjon av et generelt høyt kimtall i grunnvannet, samt bakterievekst i selve brønnen (jern/manganbakterier). Brønnene er forsøkt desinfisert med kloring, men dette har ikke hatt synlig effekt Kolif. bakt B1 Antall bakterier pr. 100 ml Prøvetakingsdato Kolif. bakt B2 E-koli B1 E-koli B2 Intes.enter B1 Intes.enter B Figur 16 Koliforme bakterier, E-coli og instinale enterokokker under prøvepumping I to perioder i mai og en periode i månedsskiftet januar-februar gikk Gaula inn i flomløpet forbi brønnene. I disse periodene ble det påvist bakterier i minst en av brønnene, men disse bakteriene kan like gjerne stamme fra Follstadbekken som infiltrasjon av bakterieholdig vann fra Gaula. Likevel indikerer de bakteriologiske analysene at man i flomperioder ikke kan regne med å oppnå et 100 % bakteriefritt vann selv om man får fjernet forurensningen i Follstadbekken.

22 Prøvepumping av grunnvann til Støren vannverk med forslag til beskyttelsesplan 21 Tettingen av Follstadbekken har ikke hatt ønsket effekt på den bakteriologiske kvaliteten, da det er forholdsvis lik mange prøver med bakterier etter tettingen som før. Årsaken til dette kan være: - Det er ikke tettet lang nok strekning av bekkeløpet. Bekkevann både ovenfor og nedenfor tettingen kan i følge strømningskartene strømme mot brønnene. Årsaken til at tettingen ikke ble lagt lenger oppover og nedover langs bekken var at det her i følge forundersøkelsene var tette masser under bekkeløpet - Det vil ta tid før effekten av tettingen blir optimal. Dette kan forklares ved at gravearbeider under bekketettingen og en foreløpig omlegging av bekkeløpet førte til en oppløsing av massene og bedre hydraulisk ledningsevne og dermed dårligere biologisk nedbrytning av bakterier. - De fleste vannprøver som er tatt etter bekkelukkingen er tatt sommer/høst når det vanligvis er mest bakterier i vannet. - Under vårflommen gikk Follstadbekken over sine bredder i nærheten av brønn 2, noe som førte til for kort oppholdstid på dette vannet. Dette er planlagt utbedret. Etter at kloakksaneringen i nedslagsfeltet til Follstadbekken ble ferdig i november 2006 er det tatt 14 prøver fra hver brønn. 26 av disse prøvene er fri for bakterier. To vannprøver fra brønn 1 har et innhold av koliforme bakterier på 1. Dette viser at tiltaket med kloakksanering har hatt gunstig effekt på den bakteriologiske kvaliteten. Vannprøver fra Follstadbekken viser at kloakksaneringen har ført til at innholdet av koliforme bakterier og e-coli er redusert fra flere hundre til under 10.

23 Prøvepumping av grunnvann til Støren vannverk med forslag til beskyttelsesplan 22 Tabell 3 Oppsummering av bakteriologisk kvalitet og fargetall Parameter Brønn 1 Brønn 2 Koliforme bakterier (/100 ml) Innhold Antall prøver påvist totalt 15 av av 52 Antall påvist etter bekkelukking 9 av 25 8 av 24 Antall påvist etter kloakksanering 2 av 14 0 av 14 E-koli (/100 ml) Innhold Antall prøver påvist totalt 5 av 45 8 av 52 Antall påvist etter bekkelukking 3 av 25 4 av 24 Antall påvist etter kloakksanering 0 av 14 0 av 14 Kimtall (cfu/ml) Innhold Intestinale enterokokker (/100 ml) Innhold Antall prøver påvist totalt 2 av 45 1 av 52 Antall påvist etter bekkelukking 2 av 25 1 av 24 Antall påvist etter kloakksanering 0 av 14 0 av 14 Fargetall (mg Pt/l) Innhold < 5-13 < 5-15 Gjennomsnitt totalt 6,32 7,64 Gjennomsnitt før bekketetting 8,56 8,76 Gjennomsnitt etter bekketetting 5,52 6,0 Gjennomsnitt etter kloakksanering 5,07 5,0

24 Prøvepumping av grunnvann til Støren vannverk med forslag til beskyttelsesplan 23 6 FORSLAG TIL BESKYTTELSESPLAN I følge Drikkevannsforskriften skal eier av vannforsyningssystem påse at det planlegges og gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden for å forhindre fare for forurensning av drikkevannet, og om nødvendig erverve rettigheter for å opprettholde en slik beskyttelse.. For å sikre hygienisk betryggende drikkevann skal eier av godkjenningspliktige vannverk gjennom valg av vannkilde, beskyttelse av denne og etablering av vannbehandling, sørge for at det til sammen finnes minimum 2 hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet. 6.1 Dagens arealbruk og potensielle forurensningskilder I følge kommunens arealplan er hele brønnområdet definert som LNF-område med forbud all utbygging. Området består av utmark dominert av lauvskog. Området benyttes til friluftsliv og særlig laksefiske. Nedslagsfeltet mellom Follstadbekken og Gaula består av utmark, dyrket mark og litt bebyggelse. Rørosbanen går på et utsprengt nivå i fjellet meter fra brønnene og 5-8 meter høyere enn Follstadbekken. Følgende aktivitet kan representere en trussel mot grunnvannskvaliteten: - Utslipp av urenset avløpsvann i Follstadbekken ca. 500 meter oppstrøms brønnområdet. Dette er nå utbedret og vannkvaliteten i Follstadbekken er klart forbedret. Selv om det ikke går kloakk direkte ut i bekken vil avrenning fra dyrket mark, beitedyr og diffuse utslipp kunne gi et visst bakterieinnhold i bekken. - Rørosbanen. En togulykke med utlekking av forurensende stoffer (olje, diesel etc) kan renne ut i Follstadbekken og videre ned i grunnvannsmagasinet. Sjansen for at dette skal hende er imidlertid minimal. - Avrenning fra dyrket mark. Nærmeste dyrket mark ligger ca 200 meter fra brønn 2. Vannanalysene viser et nitratinnhold på mellom 0,2 og 6 mg/l. Dette er mindre enn 15 % av grenseverdien for nitrat i Drikkevannsforskriften. Selv om noe av dette nitratinnholdet kan stamme fra gjødsling av dyrket mark, vil denne gjødslingen ikke ha særlig negativ innvirkning på grunnvannskvaliteten. - Friluftsaktiviteter og særlig fiske. Fiske i seg selv er ingen forurensningskilde, men den medfører økt ferdsel nært brønnområdet, og dette kan utgjøre en potensiell forurensningskilde. Foruten disse kildene kan infiltrasjon av forurenset elvevann fra Gaula utgjøre en trussel mot vannkvaliteten, særlig under flom når Gaula renner inn i flomløpet og rett over brønnfiltrene. Selve brønntoppene vil bli liggende høyere i terrenget og flomsikret med erosjonssikre masser. 6.2 Soneinndeling Vannets oppholdstid i umettet og mettet sone har stor betydning både for grunnvannets kjemiske og hygieniske kvalitet. Det anbefales at grunnvann som skal brukes til drikkevann bør ha en oppholdstid i grunnen på minst 60 døgn for å oppnå tilfredsstillende bakteriologisk rensing og dermed kunne leveres forbruker uten permanent desinfeksjon. For å beskytte grunnvannskilden brukes en soneinndeling, basert på grunnvannets oppholdstid. For sonene er det satt opp restriksjoner som avtar i styrke med økende avstand fra uttaksstedet (se Eckholdt og Snilsberg, 1992, GiN-veileder nr. 7). Sone 0: Sone 1: Brønnområdet Det nære tilsigsområdet.

25 Prøvepumping av grunnvann til Støren vannverk med forslag til beskyttelsesplan 24 Sone 2: Sone 3: Det fjerne tilsigsområde. Hele infiltrasjonsområdet. Det ytre verneområde. Omfatter arealer som vil kunne influere på grunnvannets kvalitet (usikre deler av tilsigsområdet og deler av nedbørsfeltet som drenerer mot tilsigsområdet). Sone 0 omfatter selve brønnområdet. Brønntoppene vil bli liggende i hver brønnkum. Det vil bli lage en egen inngjerding rundt hver brønnkum. Disse områdene vil defineres som sone 0, og størrelsen på hver inngjerding vil bli ca. 10 x 10 m (se figur 17). Utbredelsen av sone 1 bestemmes vanligvis av grensen for 60 døgns oppholdstid på grunnvannet, dvs. sonen skal omfatte det arealet hvor grunnvannet bruker mindre enn 60 døgn på å nå brønnen med en pumpebelastning som tilsvarer maksimalt døgnforbruk. I dette tilfellet er avgrensningen av sone 1 gjort ut fra følgende: - Dimensjonerende vannforbruk 2500 m3/døgn. Det er prøvepumpet med et uttak på ca 2600 m3/døgn, slik at beregninger basert på prøvepumpingsdata kan benyttes. - Løsmassetype og løsmassemektighet. Grunnvannets strømningshastighet er svært avhengig av løsmassetype. Fra brønnområdet og sørover består løsmassene av elveavsatt sand og grus over marine sedimenter. Det er ikke gjort detaljert geologisk kartlegging av hele elvesletta som kan omfattes av influensområdet. - Hydrauliske grenser. Gaula vil fungere som en positiv hydraulisk grense, det vil si en grense der det mates inn grunnvann i akviferen, mens fjellsiden mot øst vil fungere som en negativ hydraulisk grense som betyr at det ikke renner vann gjennom denne grensen. Follstadbekken har for lav vannføring til å fungere som en fullstendig positiv hydraulisk grense, men nydannelsen av grunnvann ved infiltrasjon fra Follstadbekken har betydning for utbredelsen av sone 1. - Grunnvannets naturlige strømningsretning (se figur 12). - Beregnet hastighet på grunnvannsstrømmen inn mot brønnene. Grunnvannsstrømmen inn mot brønnene under prøvepumping er beregnet til opptil 30 m/dag fra P6 og til B2 og 9 m/døgn fra P4 til B1, mens den naturlige grunnvannsstrømmen utenfor senkningstrakten har en beregnet hastighet på opptil 7 m/dag mot nord (se kap 5.4 og 5.6). Dette er beregnet ut fra prøvepumpingsresultater. Hastigheten på grunnvannet avtar med avstanden fra brønnene, både på grunn av større innstrømningsflate og på grunn av mer finkornige løsmasser som gir lavere hydraulisk ledningsevne. Ut fra kornfordelingskurver og antatt gradient på 0,5 % har grunnvannsstrømmen ved P6 en hastighet på 2,2 m/døgn. - Naturlige grenser. Ved inngåelse av avtaler og inntegning i arealplaner er det en fordel å benytte eksisterende eiendomsgrenser, bekkeløp, veier, etc så langt det er mulig. For i større grad kunne differensiere på beskyttelsestiltakene er sone 1 delt i to; sone 1a og sone 1b. Sone 1a som i sin helhet ligger innenfor gårdsnummer 3/1, omfatter hele øya rundt brønn 1 unntatt sørspissen og området mot fjellsiden øst for brønnområdet, samt et areal mellom Gaula og fjellsiden sørover fra brønn 2. Sone 1b omfatter resten av øya og et område videre sørover mot Mosøya. Grensen er lagt langs høyspentlinje, Follstadbekken og jernbanen. Grensen mot sør er beregnet ut fra grunnvannets strømningshastighet. Fra brønn 2 og mot P6 avtar grunnvannshastigheten fra 30 og ned til drøyt 2 m/døgn. Denne avstanden er ca 90 m, og det kan antas et oppholdstid på 10 døgn på denne strekningen. Sør for P6 har grunnvannet som nevnt lavere strømningshastighet. Hvis vi benytter 2,5 m/døgn, så vil grensen for 60 døgns oppholdstid ligge ca. 125 m (50 døgn) sør for P6 (se figur 17).

26 Prøvepumping av grunnvann til Støren vannverk med forslag til beskyttelsesplan 25 Sone 0 Sone 1a Sone 1b Figur 17 Kart i M 1 :3000 som viser forslag til avgrensning av sone 0, 1a og 1b rundt grunnvannsbrønnene. Avstanden fra brønn 2 til grensen for sone 1 mot sør er ca meter og arealet for hele sone 1 er ca 100 dekar. Nedbør som infiltreres i grunnen utenfor denne sonen vil sannsynligvis bruke mer enn 60 døgn fram til brønnene. Det må bemerkes at avgrensningen av sone 1 bygger på flere usikre data, men det har liten hensikt å beregne denne sonen helt nøyaktig da oppholdstiden fra både Gaula og Follstadbekken er vesentlig mindre enn 60 døgn. Ideelt sett burde derfor sone 1 omfattet hele nedslagsfeltet til Follstadbekken og Gaula, men dette er selvfølgelig helt urealistisk. Sone 2, resten av influensområdet, omfatter resten av elvesletta forbi Mosøya (se figur 18). Grensen mot nord og vest er trekt ut i Gaula, mens grensen mot øst er lagt mot fjell like ved Rørosbanen. Mot sør er grensen trekt langs en skogkant ca 100 m øst og sør for gården Mosøya. Sone 3, det ytre verneområdet, omfatter nedre deler av nedslagsfeltet til Follstadbekken, elveslettene videre sørover mot Follstad og hele elveløpet til Gaula mellom Follstadbrua og

27 Prøvepumping av grunnvann til Støren vannverk med forslag til beskyttelsesplan 26 opp til Foldstad (se figur 18). Årsaken til at nedre deler av Follstadbekkens nedslagsfelt er tatt med er at det i dette området er noe bebyggelse og dyrket mark. Øvre deler av nedslagsfeltet består av utmark/fjellterreng hvor kommunens arealplaner begrenser aktiviteten i området. 6.3 Forslag til tiltak og restriksjoner i og omkring brønnområdet Brønnene ligger i et lite belastet område. Mulige forurensningskilder er som nevnt jernbane, skogsdrift/vedhogst, friluftsliv og avrenning fra dyrket mark. Grunnvannsforekomsten er åpen, det vil si at det er direkte kontakt mellom grunnvannsspeilet og atmosfæren via porer i umettet sone. Det er påvist lag av finsand/silt i overflaten i området langs Folstadbekken sør for brønn 2, men dette gir ikke en fullgod naturlig beskyttelse mot eventuelle forurensninger fra overflaten/overflatevann i selve brønnområdet. I forhold til dagens arealbruk er det behov for følgende klausulering og spesielle sikringstiltak. Forslag til bestemmelser er listet opp sonevis slik at bestemmelser for en ytre sone (for eksempel sone 3), også gjelder for de innenforliggende sonene, såfremt de ikke er innskjerpet. Sone 3 Foreslåtte restriksjoner og arealbruk innenfor denne sonen styres i stor grad av kommunenes arealplaner (kommuneplan og kommunedelplan) og annet lovverk som Forurensningsloven, Vannressursloven og Plan- og bygningsloven. Terrenginngrep og aktivitetsendringer som ikke er nevnt spesielt i det etterfølgende skal forelegges drikkevannsmyndighetene før gjennomføring og eventuelt konsekvensvurderes i forhold til grunnvannet. Følgende restriksjoner gjelder for sone 3:

28 Prøvepumping av grunnvann til Støren vannverk med forslag til beskyttelsesplan 27 Sone 2 Sone 3 Figur 16 Kart i M 1 : som viser forslag til avgrensning av sone 2 og 3 rundt grunnvannsbrønnene. 1. Forbud mot etablering av bedrifter, virksomheter eller anlegg som kan utgjøre en potensiell forurensningstrussel mot grunnvannet. Bestemmelsene omfatter også bedrifter som bruker slike stoffer som råstoff i produksjonen.

29 Prøvepumping av grunnvann til Støren vannverk med forslag til beskyttelsesplan Forbud mot deponering av husholdningsavfall, kloakkslam og annet organisk avfall (gjelder også mellomlagring av kloakkslam til bruk på dyrket mark). 3. Forbud mot ubeskyttet lagring utendørs av stoffer med utvaskbare kjemikalier. Kunstgjødsel kan lagres ute på pall dersom emballasjen hindrer utvasking 4. Forbud mot lagring av drivstoff, plantevernmidler eller kjemikalier i større mengder enn det som er nødvendig for gårdsdrift og husholdning (maksimum 1 års forbruk). 5. Forbud mot nedgravde olje- eller kjemikalietanker. Maksimum lagertank for olje og oljeprodukter er 3m 3. Alle lagertanker må stå på tett underlag med kanter støpt høye nok til å samle opp hele tankens innhold. Tankene skal være lette å inspisere for lekkasjer. Makimalt 1 tank pr. eiendom innenfor sone Forbud mot større/felles separate avløpsanlegg basert på infiltrasjon i grunnen. 7. Forbud mot utslipp av urenset kloakk i vassdrag. 8. Større masseuttak ut over grunneiers naturlige forbruk kan bare skje etter godkjent reguleringsplan. Det tillates bruk av gjødsel og godkjente sprøytemidler i jordbruksområder i henhold til godkjent gjødselplan. Sone 2 Innenfor sone 2 er dyrket mark, skogsdrift/vedhogst, jernbane, friluftsliv/fiske og en fritidsbolig potensielle forurensningskilder. Vannanalysene fra prøvepumpingen gir ingen indikasjon på at denne arealbruken har innvirkning på grunnvannskvaliteten. Det vil likevel være behov for å forby/begrense aktiviteter som i framtiden kan påvirke grunnvannskvaliteten. Innenfor sone 2 anbefales det forbud mot følgende aktiviteter som kan medføre økt forurensningsfare: 9. Forbud mot oppføring av bygninger med unntak av enkle bygninger (uten innlagt vann) tilknyttet skogbruk (vedlager, flyttbare skogsbrakker etc.). 10. Forbud mot infiltrasjon av avløpsvann i grunnen. 11. Forbud mot lagring av kjemikalier, olje og oljeprodukter 12. Forbud mot lagring og deponering av fór som halmlutingsanlegg og surforsiloer. Forbudet gjelder ikke mellomlagring av rundballer. 13. Forbud mot bruk av sprøytemidler (skog og dyrket mark) 14. Forbud mot masseuttak. 15. Forbud mot omfattende gravearbeider i elve/bekkeløp. Eventuelle tiltak for å hindre erosjon bør konsekvensutredes og skal forelegges drikkevannsmyndigheter og vassdragsmyndigheter for endelig godkjenning 16. Forbud mot campingplasser og oppstilling av bobiler

30 Prøvepumping av grunnvann til Støren vannverk med forslag til beskyttelsesplan Forbud mot etablering av nye konkurrerende brønner med unntak av eventuelt grunnvannsuttak av grunneier til eget forbruk etter avtale. Det tillates bruk av gjødsel i jordbruksområder i henhold til godkjent gjødselplan. Sone 1b Følgende restriksjoner foreslås: 18. Forbud mot lagring/opplasting av tømmer 19. Forbud mot lagring eller fylling av drivstoff eller annen form for forurensende aktivitet, bortsett fra kjøring. 20. Forbud mot bruk av hogstmaskiner. Vedhogst og skogsdrift med bruk av motorsag og traktor tillates. 21. Forbud mot bruk av naturgjødsel. Bruk av kunstgjødsel i henhold til godkjent gjødselplan kan tillates. 22. Forbud mot leirslagning m/overnatting. Hvileplasser/gapahuker beregnet for fiskere tillates. 23. Forbud mot opparbeidelse av parkeringsplasser, men kjøring og parkering i forbindelse med næringsutøvelse og friluftsliv/fisking kan tillates. 24. Forbud mot etablering av andre grunnvannsbrønner enn i tilknytning til vannverket. Utmarksbeite kan tillates. Sone 1a Følgende restriksjoner foreslås: 25. Forbud mot oppstilling/parkering av kjøretøy med unntak av for drift av vannverket 26. Forbud mot utmarksbeite Området ut mot Gaula på vestsiden av øya benyttes til fiske. For å hindre unødig forurensning anbefales det oppsetting av toalett med tett tank på sørspissen av øya eller sør for adkomstveien ut til øya. Sone 0 (brønnområdet) 27. Sonen skal kun benyttes til aktivitet knyttet til driften av vannverket. Vi foreslår å gjerde inn et område på ca m 2 rundt hver brønntopp. Gjerdet bør ha en høyde på min. 1,8 m og adkomst må skje via låst port. 6.4 Avtaler med grunneiere På grunnlag av dette forslaget til soneinndeling med restriksjoner på arealbruk, vil det bli utarbeidet avtaler med berørte grunneiere innenfor sone 0, 1 og 2. Innenfor sone 3 er det ikke behov for grunneieravtaler i og med at arealbruken og aktivitetsregulerende bestemmelser er

31 Prøvepumping av grunnvann til Støren vannverk med forslag til beskyttelsesplan 30 styrt av annet lovverk som kommunenes arealplan, plan og bygningsloven og forurensningsloven. I følge 44 i Vannressursloven tilhører grunnvannet eieren av den grunn som grunnvannet befinner seg i eller under. Ligger en grunnvannsforekomst under flere eiendommer, ligger den til eiendommene som sameie med et partsforhold som svarer til hver eiendoms areal på overflaten. Vannressursloven omtaler ikke om grunneier har rett til erstatning for selve vannet fra et konsesjonsgitt grunnvannsuttak, men i følge uttalelser fra NVE gir eiendomsretten ikke adgang til å kreve en enhetspris for uttak av grunnvann til drikkevannsformål. Grunneier kan uten konsesjon ta ut vann til husholdning og husdyr på sin eiendom. Grunnvannsuttaket til Støren vannverk er på grunn av sin størrelse konsesjonspliktig, og har søkt NVE om en slik konsesjon. Hovedregelen ved konsesjonsbehandlingen er at uttak av grunnvann skal begrenses til det grunnvannsmagasinet tåler. I følge 47 i Vannressursloven er tiltakshaver ansvarlig uten hensyn til skyld for skade eller ulempe på eiendom eller rettigheter fra et konsesjonsgitt vassdragstiltak. De foreslåtte erstatninger for forbud mot og begrensinger i visse typer arealbruk som kan forringe grunnvannsmagasinets kvalitet eller kapasitet er i samsvar med denne lovteksten. Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at en endelig godkjenning av vannverket inklusiv soneinndeling med arealrestriksjoner rundt grunnvannsbrønnene, skal foretas av Mattilsynet.