Tromsø kommune Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken

Transkript

1 Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken Utgave: 1 Dato:

2 Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken 2

3 Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å undersøke mulighetene for grunnvannsforsyning i forsyningsområdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken. Cato Lind Eriksen har vært s kontaktperson for oppdraget. Bernt Olav Hilmo har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Rolf Forbord og Mari Vestland har også deltatt i oppdraget. Trondheim Bernt Olav Hilmo Oppdragsleder Mari Vestland Kvalitetssikrer

4 Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Formål Resultater i fase Sjursnes Områdebeskrivelse Resultatet av grunnvannsundersøkelser Anbefalinger Sammendrag Lakselvbukt Områdebeskrivelse Resultatet av grunnvannsundersøkelser Anbefalinger og sammendrag Olderbakken Områdebeskrivelse Resultatet av grunnvannsundersøkelser Anbefalinger og sammendrag...31 Vedlegg 1 Vannanalyser av oppkomme ved Sjursnes 2 Vannanalyser av oppkommer ved Skulva i Lakselvdalen og sør for Heggelund innen forsyningsområdet Olderbakken. 3 Prøvepumpingsplan for fjellbrønner

5 Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken 5 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn På oppdrag for gjennomfører Asplan Viak en kartlegging av grunnvannsressurser i prioriterte forsyningsområder i kommunen. Det er tidligere gjennomført en fase 1 der det er gjort en vurdering av grunnvannspotensialet ut fra eksisterende data, samt beskrevet en metodikk for bestemmelse av soneinndeling rundt grunnvannsanlegg basert på fjellbrønner og oppkommer. I fase 2 skal det i henhold til tilbudsforespørselen fra kommunen gjennomføres en feltbefaring for nærmere vurdering av grunnvannspotensialet. Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken er tre av de prioriterte områdene for feltbefaring. 1.2 Formål Formålet med denne rapporten er å gi en mest mulig sikker vurdering av grunnvannspotensialet i forsyningsområdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken på grunnlag av tilgjengelige data og utførte undersøkelser. Hvis det påvises aktuelle grunnvannsforekomster skal det også gis en beskrivelse av videre undersøkelser (undersøkelsesboringer, brønnetablering, prøvepumping, prøvetaking etc). Resultatene vil ha stor betydning for hvordan vannforsyningen i områdene skal utvikles videre. 1.3 Resultater i fase 1 På grunnlag av studier av kart, flybilder og andre tilgjengelige data ble det i fase 1 gitt følgende konklusjon: Sjursnes Konklusjon grunnvann i løsmasser: Stort potensial Konklusjon grunnvann i fjell: Middels potensial for Sjursnes vannverk, Stort potensial for spredt bebyggelse. Lakselvbukt Konklusjon grunnvann i løsmasser: Stort potensial i minst 7 forskjellige avsetninger. Konklusjon grunnvann i fjell: Middels-stort potensial. Olderbakken Konklusjon grunnvann i løsmasser: Lite potensial

6 Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken 6 Konklusjon grunnvann i fjell: Stort potensial i 4 forskjellige avsetninger. 2 SJURSNES 2.1 Områdebeskrivelse Eksisterende vannforsyning Dette forsyningsområdet ligger på vestsida av Sørfjorden ved utløpet av Lavangsdalen og drøyt en mil sør for Breivikeidet (se figur 1). Olderbakken Sjursnes Lakselvbukt Figur 1 Oversiktskart som viser beliggenheten til forsyningsområdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken Forsyningsområdet omfatter bebyggelsen langs fjorden fra Reiervik i nord til Sommarbukta i sør, samt noe spredt bebyggelse oppover Lavangsdalen. I Mattilsynets oversikt er det registrert to vannverk i området. I følge data fra kommunen forsyner Sjursnes kommunale vannverk 120 personer og 4 gårdsbruk, mens Sjursnes og Slettnes vannverk i følge Mattilsynet forsyner 17 husstander og 23 personer. Mattilsynet og kommunen oppgir forskjellige tall på vannforbruk, men ut fra antall personer innen forsyningsområde og type abonnenter bør dimensjonerende vannforbruk (maks. døgnforbruk) settes til 0,7 l/s. Vannkilden til det kommunale vannverket er en bekk med utspring fra Sjursnestinden, mens vannkilden til det private vannverket er ukjent.

7 Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken 7 Forsyningsområdet er såpass langstrakt at det kan være aktuelt å vurdere utbygging av flere grunnvannsanlegg Topografi og arealbruk Topografien er som ellers i området preget av høye fjell og bratte fjellskråninger ned mot fjorden og dalbunnene. All bebyggelse, veier og dyrket mark er konsentrert på strandflater og elvevifter ut mot fjorden og oppover Lavangsdalen. Utover potensielle forurensningskilder knyttet til denne arealbruken er det ikke registrert større forurensningskilder. Beitedyr og alminnelig ferdsel i utmark kan påvirke vannkvaliteten lokalt, men dette gjelder helst overflatevann Geologi og hydrologi Berggrunnen i dette området består av en veksling mellom fyllitt, glimmerskifer og kvartsitt. Det er registrert en markert forkastningssone fra fjorden og innover Lavangsdalen. Løsmassene langs fjorden består av forvitringsmateriale, urmasser, tynne finkornige marine avsetninger, strandavsetninger, samt breelv- og elveavsetninger der elver munner ut i fjorden (se figur 2) Innover i Lavangsdalen er løsmassene dominert av elve- og breelvavsetninger i dalbunnen og morene og urmasser i dalsidene. Ut fra tall på avrenning og størrelsen på nedbørsfelt er hydrologien neppe en begrensing for grunnvannsuttak til vannforsyning i området.

8 Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken 8 Figur 2: Løsmassekart over Sjursnes med inntegning av forsyningsområdet og de mest aktuelle områdene for grunnvannsuttak. 2.2 Resultatet av grunnvannsundersøkelser Feltbefaring Feltbefaringen ble gjennomført for å kunne gi en nærmere vurdering av grunnvannspotensialet, samt for å planlegge videre undersøkelser. I dette området kan grunnvann fra fjellbrønner, fra løsmassebrønner og fra oppkommer være aktuelle løsninger. I fase 1 ble det påpekt gode muligheter for grunnvannsuttak fra løsmasser på elveslettene langs nedre deler av Lavangselva. Feltbefaringen ga inntrykk av at det kun er noen få meter med sand og grus over finkornige marine sedimenter på disse elveslettene. Det er derfor begrensede muligheter for grunnvannsuttak her. Elveslettene lenger oppover Lavangsdalen, ved Engstad kan ha større mektighet av sand og grus, men disse ligger relativt langt fra

9 Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken 9 eksisterende vannledninger. Det må imidlertid poengteres at en sikker vurdering av grunnvannspotensialet på elveslettene krever grunnundersøkelser (georadar og undersøkelsesboringer) Grunnvannsuttak fra oppkommer Under feltbefaringen ble det lagt vekt på registrering av oppkommer. Flybildestudier indikerte at det kan finnes flere oppkommer i foten av mektige urmasser og morener ved utløpet av Tverrelvdalen. Feltbefaringen bekreftet dette inntrykket da det ble registrert mange betydelige oppkommer i dette området (se figur 2 og 3). Vannprøve Område med mange oppkommer Figur 3 Flybilde over utløpet av Tverrelvdalen med inntegning av område med mange oppkommer og prøvetatt oppkomme. Oppkommene slår ut i dagen i foten av mektige løsmasseavsetninger bestående av urmasser og morene. Anslått kapasitet på oppkommene varierer fra mindre enn 0,1 til over 1 l/s. Temperatur og konduktivitet varierer mellom hhv. 2,8-3,1 C og ms/m. Det ble tatt en vannprøve fra et oppkomme like ovenfor skogsbilveien. Analyseresultater av vannprøven er vist i vedlegg 1. Vannet er av meget god fysisk-kjemisk kvalitet i det alle målte parametre tilfredsstiller kravene til drikkevann. Vannet er uten farge (< 2), middels hardt (Ca 30 mg/l), svakt basisk (ph 8) og har meget lavt innhold av løste metaller. I tillegg til dette området bør det gjøres en mer detaljert kartlegging av oppkommer i området vest for Svinryggen i nærheten av eksisterende bekkeinntak.

10 Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken 10 Konklusjonen av kartleggingen av oppkommer er at dette trolig vil være en egnet vannkilde, men plassering og dimensjonering av vanninntaksløsning må bestemmes ut fra mer detaljerte undersøkelser og overvåking med kapasitetsmåling og vannprøvetaking over tid Vurdering av grunnvann i fjell Eksisterende fjellbrønner I NGUs hydrogeologiske database er det registrert 3 fjellbrønner innenfor forsyningsområdet. For to av disse er det oppgitt en kapasitet på hhv og 1400 l/t. For den tredje er det ikke oppgitt kapasitet. Alle brønnene forsyner private enkeltanlegg. Tabell 1 Fjellbrønner innen forsyningsområdet Sted Forsyning Koordinater (34 V) Dyp Kapasitet I bruk Vanninnslag X-koord. y-koord. (m) (l/t) (m) Sjursnes Enkelthus Ja? Rottenvika Hytte Ja 33 Rottenvika Enkelthus ? Ja Brønnen er trykt Fjellbrønnen på Sjursnes gir svært mye vann, men vannkvaliteten er preget av høyt innhold av jern (0,74 mg/l) og høyt fargetall (26). Høyt fargetall kan skyldes kortslutning med overflatevann i og med at innholdet av silisium er svært lavt til grunnvann å være. Det foreligger ikke opplysninger om vannkvaliteten i de andre fjellbrønnene. Potensialet for grunnvannsuttak fra fjellbrønner Berggrunnen består som nevnt av en veksling mellom kvartsitt, glimmerskifer og fyllitt. Normalt er kvartsitt en god vanngiver, mens glimmerskifer og særlig fyllitt er middels-dårlige vanngivere. Kapasiteten på fjellbrønner boret i lignende bergarter andre steder langs Sørfjorden og Ullsfjorden gir jevnt over bra med vann idet ca. halvparten av brønnene gir over 1000 l/time. Under feltbefaringen ble det tatt ut to områder som kan være aktuelle for boring av fjellbrønner til Sjursnes vannverk, og innen områdene ble det valgt ut tre borelokaliteter. Disse ble valgt ut på grunnlag av: - Geologiske forhold. Brønnområdene er plassert og rettet slik at de skal krysse flest mulig sprekkesoner. Store forkastningssoner er unngått da disse erfaringsmessig er tette. - Hydrologiske forhold. For at fjellbrønnene skal gi en mest mulig stabil vannmengde må nedbørsfeltet være tilstrekkelig stort til å gi nok nydannelse av grunnvann. - Dagens arealbruk og potensielle forurensingskilder. Brønnområdene er plassert ovenfor bebyggelse, vei og dyrket mark. Eneste potensielle forurensningskilde er avføring fra dyr. - Avstand til eksisterende vannledning, høydebasseng og strøm. - Avstand til vei. Drift og ettersyn av brønner krever enkel adkomst.

11 Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken 11 - Framkommelighet med maskinelt utstyr. Borerigger er gjerne beltegående, men hvis brønnene skal trykkes, bør de ikke være mer enn ca. 200 m fra vei. Aktuelle brønnområder og lokaliteter for nye brønner er vist på kartet i figur 4, og en nærmere beskrivelse av brønnene er vist i tabellene på neste side Dagens vanninntak Figur 4 Aktuelle områder for boring av fjellbrønner med inntegning av forslag til brønnplassering. Brønnlokalitet 1, Strupen Boredyp (meter) m Boreretning Mot sørvest (225 ) Helning på boringen (grader fra horisontalen) 65 Høyde på borelokalitet 42 moh Minimum hulldiameter 135 mm Avstand fra hovedvannledning Ca 10 m, ca. 300 m fra VBA Lengde fra bilvei Ca 200 m, < 5 m fra traktorvei Adkomst og framkommelighet God Løsmasseoverdekning Mindre enn 5 m med morene

12 Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken 12 Brønnlokalitet 2, øst for Leonardåsen Boredyp m Boreretning Mot vest-sørvest (250 ) Helning på boringen (grader fra horisontalen) 65 Høyde på borelokalitet Ca. 35 moh Avstand fra hovedvannledning Ca. 25 m ca. 300 m fra vannbeh.anlegg Minimum hulldiameter 135 mm Avstand fra bilvei Ca. 25 m Adkomst og framkommelighet God Løsmasseoverdekning Mindre enn 5 m med morene Brønnlokalitet 3, nord for Leonardåsen Boredyp m Boreretning Mot vest-nordvest (300 ) Helning på boringen (grader fra horisontalen) 65 Høyde på borelokalitet Ca. 50 moh Avstand fra hovedvannledning Ca.150 m, ca. 450 m fra vannbeh.anlegg Minimum hulldiameter 135 mm Avstand fra bilvei Mindre enn 10 m Adkomst og framkommelighet God Løsmasseoverdekning Mindre enn 5 m med myr og morene Tilsigsområdet til brønnene består av utmark, der beitedyr og alminnelig ferdsel/turgåing er eneste potensielle forurensningskilder. En klausulering av et nytt grunnvannsanlegg basert på fjellbrønner i dette området vil ikke kreve særlige endringer i dagens arealbruk. Boring av brønn 1 gjøres først. Hvis denne gir godt resultat med hensyn til kapasitet og vannkvalitet, anbefales boring av en brønn til i samme område, men hvis boringen ikke gir ønsket resultat anbefales boring på lokalitet 3 og deretter Grunnvannsuttak i andre områder På grunn av spredt bosetning er det neppe aktuelt å forsyne hele området fra ett vannverk. Bebyggelsen oppover Lavangsdalen og utover mot Reiervik forsynes i dag fra små private fellesanlegg og enkeltanlegg. Utbygging av kommunal vannforsyning i disse områdene krever at flesteparten av beboerne vil knytte seg til et kommunalt vannverk. Hvis ikke vil vannforsyningen også i fremtiden bestå av små private vannverk og enkeltanlegg i disse områdene, men det kan likevel være behov for utbedringer av vannforsyningen. Dette kan gjøres ved en kombinasjon av opprustning av eksisterende brønner og etablering av nye brønner basert på borebrønner i fjell og brønner basert på oppkommer.

13 Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken 13 En videre utredning av aktuelle vannkilder kan gjøres på bakgrunn av en nærmere beskrivelse av lokalt behov for utbedringer av vannforsyningen i disse områdene. 2.3 Anbefalinger Valg av vannkilde For utbedring av Sjursnes kommunale vannverk peker det seg ut to alternativer: 1) Grunnvannsuttak fra oppkommer ved utløpet av Tverrelvdalen. 2) Grunnvannsuttak fra fjellbrønner i Sjursnesområdet. Vannanalyser indikerer at grunnvannsuttak fra oppkommer gir god vannkvalitet, mens vannkvaliteten i fjellbrønner er mer usikker. Kapasiteten i oppkommene synes tilstrekkelig, men dette må dokumenteres ved overvåkning over en lengre periode. Kapasiteten i fjellbrønner kan variere svært mye. Det må uansett regnes med å bore flere brønner for å dekke vannbehovet. Utbyggingskostnadene vil trolig bli mindre for fjellbrønner (så fremt man finner nok vann av god kvalitet uten å bore for mange brønner) enn for grunnvannsuttak basert på oppkommer. Dette begrunnes med lengre vannledning for tilknytning til eksisterende vannledning (ca 1,6 km) for utbygging basert på oppkommer, mens tilknytning av fjellbrønner krever mindre enn 500 m ny vannledning. Driftskostnadene for en utbygging basert på oppkommer vil imidlertid bli svært lave, i og med at kostnadene til vannbehandling og pumping sannsynligvis vil bli lavere enn tilsvarende kostnader for fjellbrønner. Hvilket alternativ som bør velges vil også være avhengig av fremtidig vannbehov. Jo større vannbehov desto mer aktuelt vil det være å bygge ut grunnvann basert på oppkommer. Ut fra en samlet vurdering anbefales en videre utredning av mulighetene for vannforsyning fra oppkommer. Oppkommene ved utløpet av Tverrelvdalen er mest aktuell, men det bør i tillegg foretas en nærmere undersøkelse av oppkommer i terrenget i nærheten av eksisterende vanninntak Grunnvann fra oppkommer Videre undersøkelser av oppkommer De påviste oppkommene ved utløpet av Tverrelvdalen har som nevnt meget god vannkvalitet og sannsynligvis mer en tilstrekkelig kapasitet til å forsyne hele området. Vannkvalitet og kapasitet må likevel dokumenteres ytterligere ved videre overvåkning. Før dette iverksettes vil vi anbefale at det utføres en nærmere kartlegging og registrering av oppkommer både ved utløpet av Tverrelvdalen og i området rundt eksisterende vanninntak. Dette gir grunnlag for å bestemme hvilke(t) oppkomme(r) som er mest aktuelt for vannforsyning. Det beste er å gjøre en slik kartlegging i en tørr periode slik at man får et mest mulig realistisk bilde av kapasitet. Vi anbefaler dermed følgende undersøkelser: 1. Nærmere kartlegging av oppkommer. Dette omfatter kapasitetsmåling og vannprøvetaking.

14 Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken Utvelgelse av oppkommer for videre overvåkning basert på kartlegging/registrering av oppkommer, samt en vurdering av utbyggingskostnader. 3. Overvåkning av utvalgte oppkommer. Dette innebærer månedlig prøvetaking og kapasitetsmåling over en periode på minst ett halvt år. Vannprøvene bør analyseres for både fysisk-kjemiske og bakteriologiske parametere. Det kan være aktuelt å samle flere oppkommer i en avskjærende drensgrøft. Før overvåkningen starter er det viktig at all overflateavrenning dreneres forbi oppkommene. Kapasiteten på oppkommene kan måles ved å samle avrenningen fra oppkommet i et rør. Utbygging Ved en eventuell utbygging av oppkommer for vannforsyning er det viktig å hindre at overflatevann kan drenere inn og forurense oppkommet. Den enkleste inntaksløsningen er å sette ned en betongkum uten bunn der det meste av grunnvannet kommer opp i dagen. Der det er flere oppkommer innenfor et begrenset område, kan det bygges et inntak basert på en drensgrøft som legges i overkant av kildeutslagene. Drensgrøfta graves til fjell/tette masser, og den vil da samle hele grunnvannsstrømmen. En eventuell brønn ved utløpet av Tverrelvdalen vil bli liggende på ca. kote 85 moh, slik at vannet kan gå ved selvfall fram til bebyggelsen ved Sjursnes. Dette reduserer utbyggingskostnadene i og med at det ikke kreves framlegging av strøm til brønnen. Klausulering Ved sikring av området rundt grunnvannsbrønner benyttes en soneinndeling med strengere restriksjoner på arealbruk inn mot brønnene. For små grunnvannsanlegg basert på fjellbrønner/gravde brønner/oppkommer benyttes vanligvis 2-3 soner. Oppkommene ved utløpet av Tverrelvdalen mates med grunnvann fra morenemasser og urmasser i fjellsida ovenfor oppkommene. Det er derfor relativt lett å bestemme klausuleringssonene ut fra studier av flybilder, kart, feltbefaring, samt en vurdering av løsmassenes hydrauliske ledningsevne. Arbeidet med inndeling i klausuleringssoner og forslag til restriksjoner innenfor de enkelte soner vil bli gjort i henhold til foreslått metodikk rapportert i del 1 i oppdraget Videre utredning av grunnvann fra fjellbrønner Hvis alternativet med grunnvannsuttak fra oppkommer ikke lar seg gjennomføre, bør grunnvann fra fjellbrønner vurderes nærmere. Det bør da bores på minst 2 av de foreslåtte lokalitetene. Brønnboring Boring av nye fjellbrønner utføres av et godkjent brønnboringsfirma på grunnlag av tilbudskonkurranse. Det er en fordel å benytte et firma som har utstyr for hydraulisk trykking eller som har avtale med andre entreprenører om trykking. I brønner hvor kapasiteten ut fra boring anslås til mindre enn 10 m 3 /døgn, bør det utføres hydraulisk trykking. Trykking av brønner har hatt gunstig effekt på flere brønner i lignende type bergart.

15 Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken 15 Prøvepumping For sikker dokumentasjon av kapasitet og grunnvannskvalitet må brønnene prøvepumpes. I første omgang kan brønnene testpumpes i ca. 4-6 timer. Kapasiteten måles eller beregnes på grunnlag av vannstandssenkning under uttak. I slutten av pumpingen tas det en vannprøve som analyseres for fysisk-kjemiske parametere. Brønner som virker lovende med hensyn til både kapasitet og vannkvalitet bør så prøvepumpes over lengre tid (3-6 måneder). Hensikten med prøvepumpingen er å: - Finne nøyaktige brønnkapasiteter. - Ta vannprøver for analyser av både bakteriologiske og fysisk-kjemiske parametre for vurdering av vannkvalitet og behov for eventuell vannbehandling. - Vurdere om brønnenes kapasitet og vannkvalitet endres over tid. - Gi grunnlag for å foreslå klausulering rundt brønnene. I vedlegg 3 er det vist en enkel plan for prøvepumpingen. Asplan Viak kan bidra med en sammenstille resultatene fra prøvepumpingen og bistå vannverket med plangodkjenning av utbygging. Overvåking og prøvetaking utføres av vannverkseier. Prøvepumpingen vil gi endelig svar på om grunnvann kan benyttes som ny vannkilde til vannverket. Hvis prøvepumpingen viser at kapasiteten er for lav i forhold til vannbehovet, må det bores flere brønner eller utredes andre vannkilder. Klausuleringsplan Ved sikring av området rundt grunnvannsbrønner benyttes en soneinndeling med strengere restriksjoner på arealbruk jo nærmere man kommer brønnene. For små grunnvannsanlegg basert på fjellbrønner benyttes vanligvis 2-3 soner. I og med at grunnvann i fjell strømmer i sprekker er det som regel vanskelig å vurdere grunnvannets oppholdstid og grunnvannets strømning inn mot brønner. Det blir derfor også vanskelig å bestemme utbredelsen av de forskjellige klausuleringssonene, kun ut fra hydrogeologiske forhold. Ut fra en samlet vurdering av topografi, geologi, forventet grunnvannsstrømning, grunnvannskvalitet, brønnloggene, samt områdets arealbruk, vil det bli gitt et forslag på inndeling av klausuleringssoner, samt forslag til restriksjoner. Dette arbeidet utføres i henhold til foreslått metodikk rapportert i del 1 i oppdraget. 2.4 Sammendrag På grunnlag av feltbefaringen synes løsmassene ved Sjursnes og elveslettene nederst i Lavangsdalen lite egnet til grunnvannsuttak. Forholdene kan være bedre på elveslettene lenger oppe i dalen. En sikker vurdering av dette krever grunnundersøkelser. Ved utløpet av Tverrelvdalen er det påvist mange betydelige oppkommer i foten av moreneavsetninger og mektige urmasser. Ved å samle flere oppkommer vil man kunne oppnå klart større kapasitet enn hele områdets vannbehov. En vannprøve fra et av oppkommene er av meget god fysisk-kjemisk vannkvalitet i det alle målte parametre tilfredsstiller kravene til drikkevann.

16 Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken 16 En annen mulighet er grunnvannsuttak fra fjellbrønner. En aktuell plassering av fjellbrønner er i området like nedenfor eksisterende vanninntak, samt i området øst og nord for Leonardåsen. Det knytter seg stor usikkerhet til både kapasitet og vannkvalitet i borede fjellbrønner. Vi anbefaler videre utredning av grunnvannsuttak fra oppkommer. I tillegg til området ved utløpet av Tverrelvdalen, bør det gjøres en kartlegging av oppkommer i området rundt eksisterende vanninntak. Aktuelle oppkommer for vannforsyning må overvåkes i 6-12 måneder for sikker dokumentasjon av kapasitet og vannkvalitet. Ved utbygging av oppkommer til vannforsyning er det viktig å lage et lukket inntak og drenere bort alt overflatevann som kan forurense oppkommet, men før en eventuell utbygging bør det gjøres detaljprosjektering av selve inntaket, vannledninger og eventuell pumpestasjon og vannbehandling. I tillegg skal det også utarbeides en klausuleringsplan med soneinndeling og arealrestriksjoner innenfor hver sone.

17 Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken 17 3 LAKSELVBUKT 3.1 Områdebeskrivelse Eksisterende vannforsyning Dette forsyningsområdet ligger i sørenden av Sørfjorden og består av tettstedet Lakselvbukt, Lakselvdalen og bebyggelsen på sørsiden av fjorden innover mot Nordstraum og Laksvatn (se figur 1). I fase 1 ble det gjort en vurdering av grunnvannsmuligheter i hele dette området, mens for fase 2 ønsket en nærmere vurdering av tre aktuelle grunnvannsforekomster i Lakselvdalen. Lakselvbukt vannverk, som forsyner ca. 100 personer, har et inntak i en bekk med utspring fra urmasser i foten av Lakselvtindane. Vannverket har oppgitt et gjennomsnittelig vannforbruk på 0,31 l/s. Ut fra dette vil dimensjonerende maksimale døgnforbruk for en ny vannkilde ligge på om lag 1 l/s. Vannforsyningen ellers i området dekkes fra enkeltanlegg og små private fellesvannverk. Maksimalt døgnbehov for hele Lakselvbukt og Lakselvdal er anslått til 1,5 l/s Topografi og arealbruk Topografien er som ellers i området preget av høye fjell og bratte fjellskråninger ned mot fjorden og dalbunnen. All bebyggelse, veier og dyrket mark er konsentrert på strandflater ut mot fjorden og på elveslettene oppover Lakselvdalen. Det finnes flere massetak i grusavsetninger i Lakselvdalen. Disse kan gi konflikt med et eventuelt grunnvannsuttak. Utover potensielle forurensningskilder knyttet til denne arealbruken er det ikke registrert større forurensningskilder. Beitedyr og alminnelig ferdsel i utmark kan påvirke vannkvaliteten lokalt, men dette gjelder helst overflatevann Geologi og hydrologi Berggrunnen består av kambro-siluriske omdannede sedimentære bergarter av fyllitt/glimmerskifer, konglomerat og kalkstein, samt gabbro i området øst for Lakselvdalen. Store regionale svakhetssoner følger stort sett fjordene og dalgangene, mens det i tillegg er kartlagt flere markerte forkastningssoner. Innover Lakselvdalen er løsmassene dominert av elveavsetninger, breelvavsetninger og finkornige marine avsetninger (se figur 5). Ut fra tall på avrenning og størrelsen på nedbørsfelt er hydrologien neppe en begrensing for grunnvannsuttak til vannforsyning i området.

18 Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken 18 Eksisterende vannkilde Aktuelle områder for grunnvannsundersøkelser Prøvetatt oppkomme Figur 5: Løsmassekart over Lakselvdal med inntegning av eksisterende vannkilde og aktuelle områder for grunnvannsundersøkelser og prøvetatt oppkomme. 3.2 Resultatet av grunnvannsundersøkelser Feltbefaring Feltbefaringen ble gjennomført for å kunne gi en nærmere vurdering av grunnvannspotensialet, samt for å planlegge videre undersøkelser. I dette området er grunnvann fra løsmassebrønner den mest aktuelle vannkilden som erstatning for eksisterende vannkilde. Grunnvann fra oppkommer og fjellbrønner kan også være aktuelt, særlig for små vannuttak i spredt bebyggelse Vurdering av grunnvann fra løsmasser I fase 1 ble det påpekt gode muligheter for grunnvannsuttak fra tre forskjellige løsmasseavsetninger i Lakselvdalen. Elve- og breelvavsetningen ved utløpet av Ellendalen og langs Ellenelva synes lite egnet for grunnvannsuttak. Dette begrunnes med registrering

19 Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken 19 av fjellblotninger i elveløpet, samt påvisning av silt/leire i skråningene ned mot elva. Dette indikerer små tykkelser av sand og grus under elvenivå, og dermed dårlige forhold for større grunnvannsuttak. En sikrere vurdering av dette krever grunnundersøkelser, men dette prioriteres ikke i første omgang. Avsetningen ved Skulvaelva og Elvevoll består av en brelvvifte bygd ut i hoveddalen. Mesteparten av avsetningen består av dyrket mark, men det finnes områder langs Skulva som kan være egnet for grunnvannsuttak uten for store konflikter med andre brukerinteresser. Forslag til undersøkelsesområde er avmerket på kartet i figur 5. De beste forholdene for grunnvannsuttak fra løsmasser synes å være fra de store elve- og breelvavasetningene langs nedre deler av Langdalselva. Her viser erosjonsspor at breelvmaterialet av sand og grus går under elvenivået. Figur 6 Bilde tatt ovenfor samløpet mellom Langdalselva og Lakselva. Området kan være egnet for grunnvannsuttak. Aktuelt område for grunnvannsundersøkelser er avmerket på kartet i figur 5. Det foregår sporadisk uttak av sand og grus fra enkelte massetak i nærheten. I tillegg er det noe dyrket mark på elvesletter inntil det foreslåtte undersøkelsesområde. Hvis det er muligheter for grunnvannsuttak bør det likevel kunne finnes en brønnplassering som gir liten konflikt med andre brukerinteresser og potensielle forurensningskilder.

20 Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken Kartlegging av oppkommer Under feltbefaringen ble det tatt vannprøve fra et lite oppkomme i foten av en elveterrasse like ovenfor samløpet mellom Langdalselva og Lakselva (se figur 6). Analyseresultater av denne er vist i vedlegg 2. Vannet er av meget god fysisk-kjemisk kvalitet i det alle målte parametre tilfredsstiller kravene til drikkevann. Vannet har en passende hardhet (20 mg Ca/l), det er svakt basisk (ph 7,7) og har meget lave innhold av løste metaller. Fargetallet er imidlertid høyt (15,2) til grunnvann å være. Dette antas å skyldes noe innblanding av humusholdig overflatevann i den prøvetatte kilden. Denne kilden er på grunn av lav kapasitet lite aktuelt å benytte til vannforsyning, men den indikerer at grunnvannet i løsmasser i området er av god fysisk-kjemisk kvalitet. I tillegg til prøvetatt oppkomme er det ved hjelp av flyfototolkning og samtale med lokalbefolkningen registrert et stort oppkomme innerst i Lakselvdalen like sør for Nyset. Kilden slår ut i dalsida under en bratt fjellskråning. Løsmassene består av morene og urmasser, og det er sannsynlig at grunnvannet er dannet ved infiltrasjon av bekkevann inn i grove urmasser lenger oppe i fjellsida. Kilden ligger langt i fra Lakselvbukt vannverk, og det vil derfor bli dyrt å bygge ut vannforsyning herfra. Utbygging til lokal vannforsyning kan være aktuelt. Oppkomme Figur 7 Flybilde som viser beliggenheten av et oppkomme sør for Nyset innerst i Lakselvdalen. Som bildet i figur 7 viser er det dyrket mark på begge sider av oppkommet, men terrenget i kildens antatte tilrenningsområde består vesentlig av utmark.

21 Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken 21 Det er sannsynligvis flere oppkommer i samme området. Hvis det blir aktuelt med utbygging av felles vannverk i dette området, bør det foretas en nærmere kartlegging av oppkommer. 3.3 Anbefalinger og sammendrag Etter vår vurdering foreligger følgende alternativer for å oppgradere vannkilden til Lakselvbukt vannverk: - Grunnvannsuttak fra oppkommer. Det er ikke foretatt en kartlegging av oppkommer i nærheten av dagens inntak, men flybildetolkning viser at det kan finnes slike oppkommer. - Grunnvannsuttak fra løsmasser i områdene Skulva og langs nedre deler av Langdalselva mot samløpet med Laksdalselva. - Forbedring av eksisterende vanninntak. Dette kan omfatte tiltak for bedre kapasitet ved oppsamling av flere bekker/oppkommer, bygge frostfritt inntak, større inntaksdam etc. eller tiltak rettet mot bedre vannkvalitet (klausulering, bortdrenering av flomvann etc). I områder hvor det er lite aktuelt med tilknytning til Lakselvbukt vannverk, er også grunnvann en egnet vannkilde. For slike små vannverk og private enkeltanlegg kan i tillegg til grunnvann fra oppkommer/løsmasser, også grunnvann fra borede fjellbrønner være en aktuell vannkilde. En sikrere vurdering av grunnvann som ny vannkilde bør gjøres ut fra følgende: - Undersøkelser av mulige oppkommer i området rundt dagens vanninntak. I første omgang bør det foretas en feltbefaring i området, der det blir målt kapasitet og tatt vannprøver av aktuelle oppkommer. - Detaljerte grunnvannsundersøkelser i områdene Skulva og langs nedre deler av Langdalselva. Undersøkelsene bør omfatte en kartlegging av løsmassene med georadarmålinger og sonderboringer, samt etablering av undersøkelsesbrønner for vurdering av vanngiverevne og prøvetaking av grunnvann. Disse undersøkelsene vil gi grunnlag for å bestemme hvilken type vannkilde som bør prioriteres for videre uttesting. Hvis det er aktuelt med grunnvannsuttak fra løsmasser må det etableres produksjonsbrønner for prøvepumping, mens hvis grunnvannsuttak fra oppkommer synes best egnet, bør det settes i gang overvåkning av kildens kapasitet og vannkvalitet over en periode på 6-12 måneder.

22 Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken 22 4 OLDERBAKKEN 4.1 Områdebeskrivelse Eksisterende vannforsyning I fase 1 ble forsyningsområdet Olderbakken definert til å omfatte hele bebyggelsen på østsiden av Sørfjorden og sørsiden av Kjosen mellom Solbakk og Forneset. I fase 2 ønsker at området rundt Heggelund og Leirbukta prioriteres. Kommunen har ett vannverk i området; Olderbakken distriktsvannverk som forsyner skole og lærerboliger ved Rornes. Vannkilden til dette vannverket er et inntak i en bekk som renner ned i Rornesvannet. Et annet vannverk i området er Straumsbukta private vannverk som forsyner knapt 300 pe. Ellers består vannforsyningen av små private anlegg. Totalt maksimalt døgnbehov for hele området er stipulert til 0,6 l/s Topografi og arealbruk Topografien er også her preget av høye fjell og bratte fjellskråninger ned mot fjorden. Bebyggelse, veier og dyrket mark er konsentrert på langs fjorden i høyde 0-50 moh. Bebyggelsen består av en blanding av fast bosetning og fritidsbebyggelse. Utover arealbruk knyttet til vei, jordbruk og bebyggelse er det ikke registrert større forurensningskilder. Beitedyr og alminnelig ferdsel i utmark kan påvirke vannkvaliteten lokalt, men dette gjelder helst overflatevann Geologi og hydrologi Berggrunnen består av kambro-siluriske omdannede sedimentære bergarter av fyllitt/glimmerskifer og kvartsitt i vest og gabbro mot øst. Bebyggelsen i området Solbakk- Heggelund og øst for Jektvik ligger innenfor gabbroområdet, mens resten ligger innenfor de omdannede sedimentære bergartene (se figur 8).

23 Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken 23 Fyllitt Kvartsitt Gabbro Figur 8: Berggrunnsgeologisk kart over området Heggelund Leirbukta Rorneset. Løsmassene er dominert av marine avsetninger, morene og elve- og breelvavsetninger. Breelvavsetningene er hovedsakelig dannet ved sedimentasjon av sand og grus fra smeltevannselver i Lyngsalpene. De marine avsetningene består av finkornige sedimenter (silt og leire) og strandvasket morene (se figur 9). De mange elver og bekker som renner ut i fjorden bidrar til en kontinuerlig nydannelse av grunnvann.

24 Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken 24 Figur 9: Løsmassekart over området Heggelund Leirbukta Rornes med inntegning av de mest aktuelle avsetningene for grunnvannsuttak fra løsmasser. 4.2 Resultatet av grunnvannsundersøkelser Feltbefaring Feltbefaringen ble gjennomført for å kunne gi en nærmere vurdering av grunnvannspotensialet, samt for å planlegge videre undersøkelser. I dette området kan både grunnvann fra løsmasser og fjell være egnede vannkilder. Oppkommer bør også vurderes Vurdering av grunnvann i løsmasser I fase 1 ble det påpekt gode muligheter for grunnvannsuttak fra to løsmasseavsetninger. Den største er et breelvvifte ved Heggelund ved utløpet av Fugldalen. Feltbefaringen viste over 20 m løsmassemektighet og at løsmassene hovedsakelig består av sand og grusig sand (figur 10).

25 Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken 25 Figur 10: Bilde av Fugldalselva like ovenfor utløpet i fjorden. Elveløpet har erodert seg ned i breelvvifta. Det ligger et grustak nord for elva hvor det trolig er sporadisk drift. I tillegg finnes det to hytter innenfor området (se figur 11). Dagens arealbruk bør likevel ikke være til hinder for et eventuelt grunnvannsuttak. På kartet i figur 11 er det inntegnet to aktuelle områder for grunnvannsundersøkelser.

26 Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken 26 Aktuelle områder for grunnvannsundersøkelser Figur 11: Aktuelle områder for grunnvannsundersøkelser på breelvavasetningen ved Heggelund Den andre løsmasseavsetningen er ei lita elvevifte ved utløpet av Leirbuktelva i fjorden (se figur 12). Mulighetene for grunnvannsuttak vil være avhengig av tykkelsen på vannmettet sand og grus som erfaringsmessig er størst midt på vifta og lengst ut mot fjorden. Selv om man har en sterk grunnvannsstrøm ut mot fjorden, bør man unngå lavest liggende områdene for ikke å få salt grunnvann. På kartet i figur 13 er det inntegnet et område som synes best egnet for grunnvannsundersøkelser. Det er ingen større potensielle forurensningskilder på avsetningen.

27 Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken 27 Figur 12: Bilde av Leirbuktelvas utløp i fjorden. Figur 13: Aktuelt område for grunnvannsundersøkelser på elvevifta sør for Leirbukta.

28 Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken Grunnvann fra fjellbrønner Ut fra vannbehovet til Olderbakken distriktsvannverk er fjellbrønner absolutt en aktuell vannkilde. I NGUs hydrogeologiske database er det registrert to fjellbrønner innen området Heggelund-Leirbukta. For en brønn i Leirbukta er det ikke oppgitt kapasitet, men for en annen brønn ved Vågen sør for Heggelund er oppgitt vanninnslag over 1000 l/t. Denne brønnen er boret i gabbro, mens brønnen i Leirbukta er boret på grensen mellom fyllitt og kvartsitt. Det foreligger ingen opplysninger om vannkvaliteten i disse brønnene. For å begrense utbyggingskostnadene bør fjellbrønner etableres nær eksisterende vannlending og i nærheten av infrastruktur som vei og strøm. Det best egnede området for boring av brønner synes å være området ovenfor Olderbakken skole og opp mot idrettsplassen. Her består berggrunnen av en veksling mellom fyllitt og kvartsitt, og med en nord-nordøst syd-sydvestgående strøkretning og fall mot sørvest. Kvartsitt er normalt en bedre vanngiver enn fyllitt. De fleste sprekkesoner følger strøkretningen. På flybildet i figur 14 er det tatt ut to borelokaliteter. Disse er plassert ut fra: - Geologiske forhold. Brønnene er plassert i kvartsitt og rettet slik at de skal krysse flest mulig sprekkesoner. - Hydrologiske forhold. For at fjellbrønnene skal gi en mest mulig stabil vannmengde må nedbørsfeltet være tilstrekkelig stort til å gi nok nydannelse av grunnvann. - Dagens arealbruk og potensielle forurensingskilder. Brønnområdene er plassert ovenfor bebyggelse, vei og dyrket mark. Eneste potensielle forurensningskilder er aktivitet i tilknytning til idrettsplassen og avføring fra beitedyr. - Avstand til eksisterende vannledning, høydebasseng og strøm. - Avstand til vei. Drift og ettersyn av brønner krever enkel adkomst. - Framkommelighet med maskinelt utstyr. Borerigger er gjerne beltegående, men hvis brønnene skal trykkes, bør de ikke være mer enn ca. 200 m fra vei. En nærmere beskrivelse av brønnene er vist i tabellene under. Brønnlokalitet 1, sørøst for skole Boredyp (meter) m Boreretning Mot sørsøt (130 ) Helning på boringen (grader fra horisontalen) Høyde på borelokalitet Minimum hulldiameter Avstand fra hovedvannledning Lengde fra bilvei Adkomst og framkommelighet Ca. 33 moh 135 mm Mindre enn 30 m, ca. 100 m fra skole. Mindre enn 20 m fra idrettsplass God. Løsmasseoverdekning Marine avsetninger, mindre enn 6 m.

29 Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken 29 Brønnlokalitet 2, øst for skole Boredyp m Boreretning Mot øst-nordøst (65 ) Helning på boringen (grader fra horisontalen) Høyde på borelokalitet Ca. 36 moh Avstand fra hovedvannledning Ca. 100 m ca. 130 m skole Minimum hulldiameter 135 mm Avstand fra bilvei m fra idrettsplass Adkomst og framkommelighet God Løsmasseoverdekning Marine avsetninger, mindre enn 6 m. 2 1 Figur 14: Flybilde over området rundt Olderbakken skole med inntegning av to lokaliteter for boring av fjellbrønner. Tilsigsområdet til brønnene består vesentlig av utmark, der beitedyr, alminnelig ferdsel/turgåing og aktivitet i forbindelse med idrettsplassen er potensielle forurensningskilder. Hvis det foregår aktivitet på idrettsplassen som kan representere en vesentlig forurensningskilde (for eksempel parkering, bilkjøring, leirslagning etc.) så bør borehullene plasseres i større avstand fra idrettsplassen. Da anses området sør for

30 Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken 30 idrettsplassen best egnet. En klausulering av et nytt grunnvannsanlegg basert på fjellbrønner i dette området vil ikke kreve særlige endringer i dagens arealbruk. Boring av brønn 1 gjøres først. Hvis denne gir godt resultat med hensyn til kapasitet og vannkvalitet, anbefales boring av en tilsvarende brønn m sør for brønn 1. Hvis boringen ikke gir ønsket resultat anbefales boring på lokalitet Kartlegging av oppkommer Under feltbefaringen ble det tatt vannprøve fra et stort oppkomme i foten av urmasser like sør for Heggelund (se figur 9 og 15). Vannanalysene som er vist i vedlegg 2 viser at vannet har meget god fysisk-kjemisk kvalitet idet alle målte parametere tilfredsstiller kravene til drikkevann. Vannet har lav hardhet, lavt fargetall (ca. 3) det er svakt basisk (ph 7,5) og har meget lavt innhold av løste metaller. Vannføringen fra kilden ble anslått til 5 l/s. Den største ulempen med kilden i vannforsyningssammenheng er at den ligger langt unna Olderbakken vannverk (ca. 6 km) og andre potensielle forbrukere. Figur 15: Oppkomme sør for Heggelund. Oppkommet ligger i foten av urmasser og kun m fra fylkesveien. Det er ingen potensielle forurensningskilder i oppkommets nedbørsfelt. For nærmere vurdering av oppkommer som en mulig vannkilde til Olderbakken vannverk, bør det gjennomføres en kartlegging i området rundt eksisterende bekkeinntak og vannledningen nedover til Olderbakken skole.

31 Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken Anbefalinger og sammendrag Etter vår vurdering foreligger følgende alternativer for å oppgradere vannkilden til Olderbakken vannverk: - Grunnvannsuttak fra oppkommer i nærheten av dagens elveinntak. Dette alternativet er kun vurdert ut fra flybildestudier. - Grunnvann fra fjellbrønner i nærheten av Olderbakken skole. - Grunnvannsuttak fra løsmasser ved utløpet av Leirbuktelva. - Grunnvannsuttak fra løsmasser ved utløpet av Fugldalselva (Heggelund). - Forbedring av eksisterende vanninntak. Dette kan omfatte tiltak for bedre kapasitet ved oppsamling av flere bekker/oppkommer, bygge frostfritt inntak, større inntaksdam etc. eller tiltak rettet mot bedre vannkvalitet (klausulering, bortdrenering av flomvann etc). I områder hvor det er lite aktuelt med tilknytning til Olderbakken vannverk, er også grunnvann en egnet vannkilde. Hvilke type grunnvannskilde som er aktuell må vurderes nærmere på grunnlag av beliggenhet og vannbehov. Vi foreslår følgende arbeider/undersøkelser for å bestemme hvilken vannkilde som er mest aktuell til Olderbakken vannverk: Grunnvann fra oppkommer Vi foreslår at det først gjennomføres en feltbefaring for kartlegging av mulige oppkommer. På grunn av dårlig vær med mye snø ble dette ikke gjort under feltbefaringen i oktober. En utbygging basert på oppkomme(r) vil sannsynligvis være svært rimelig i forhold til andre alternativer. Hvis det registreres aktuelle oppkommer må disse overvåkes mht. kapasitet og vannkvalitet over en periode på 6-12 måneder før det kan gis sikre anbefalinger med hensyn til utbygging. Brønnboring Boring av to-tre fjellbrønner i området ovenfor Olderbakken skole utføres av et godkjent brønnboringsfirma på grunnlag av tilbudskonkurranse. Det er en fordel å benytte et firma som har utstyr for hydraulisk trykking eller som har avtale med andre entreprenører om trykking. I brønner hvor kapasiteten ut fra boring anslås til mindre enn 10 m 3 /døgn, bør det utføres hydraulisk trykking. Trykking av brønner har hatt gunstig effekt på flere brønner i lignende type bergart. Prøvepumping For sikker dokumentasjon av kapasitet og grunnvannskvalitet må brønnene prøvepumpes. I første omgang kan brønnene testpumpes i ca. 4-6 timer. Kapasiteten måles eller beregnes på grunnlag av vannstandssenkning under uttak. I slutten av pumpingen tas det en vannprøve som analyseres for fysisk-kjemiske parametere. Brønner som virker lovende med hensyn til både kapasitet og vannkvalitet bør så prøvepumpes over lengre tid (3-6 måneder). Hensikten med prøvepumpingen er å:

32 Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken 32 - Finne nøyaktige brønnkapasiteter. - Ta vannprøver for analyser av både bakteriologiske og fysisk-kjemiske parametre for vurdering av vannkvalitet og behov for eventuell vannbehandling. - Vurdere om brønnenes kapasitet og vannkvalitet endres over tid. - Gi grunnlag for å foreslå klausulering rundt brønnene. I vedlegg 3 er det vist en enkel plan for prøvepumping av fjellbrønner. I tillegg kan Asplan Viak sammenstille resultatene fra prøvepumpingen og bistå vannverket med plangodkjenning av utbygging. Overvåking og prøvetaking utføres av vannverkseier. Prøvepumpingen vil gi endelig svar på om grunnvann kan benyttes som ny vannkilde til vannverket. Grunnvann fra løsmasser Hvis fjellbrønnene gir dårlig resultat, bør grunnvann fra løsmasser utredes videre. Både elvevifta ved utløpet av Leirbuktelva og breelvvifta ved utløpet av Fugldalselva bør undersøkes. Undersøkelsene bør omfatte tradisjonelle grunnvannsundersøkelser med kartlegging med georadar og sonderboringer, samt nedsetting av undersøkelsesbrønner for vurdering av løsmassenes vanngiverevne og prøvetaking av grunnvann. På grunnvannsforekomster som er aktuelle for grunnvannsuttak må det så etableres brønn(er) og prøvepumpes for å kunne gi en sikker vurdering av potensialet og som grunnlag for bestemmelse av vannbehandling og utarbeidelse av klausuleringsplan. Klausuleringsplan Ved sikring av området rundt grunnvannsbrønner benyttes en soneinndeling med strengere restriksjoner på arealbruk jo nærmere man kommer brønnene. For små grunnvannsanlegg basert på fjellbrønner benyttes vanligvis 2-3 soner. I og med at grunnvann i fjell strømmer i sprekker er det som regel vanskelig å vurdere grunnvannets oppholdstid og grunnvannets strømning inn mot brønner. Det blir derfor også vanskelig å bestemme utbredelsen av de forskjellige klausuleringssonene, kun ut fra hydrogeologiske forhold. Ut fra en samlet vurdering av topografi, geologi, forventet grunnvannsstrømning, grunnvannskvalitet, brønnloggene, samt områdets arealbruk, vil det bli gitt et forslag på inndeling av klausuleringssoner, samt forslag til restriksjoner. Dette arbeidet utføres i henhold til foreslått metodikk rapportert i del 1 i oppdraget.

33 Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken 33 Vedlegg 1 Vannanalyser av oppkomme ved Sjursnes Brønnr./sted: Enhet Kilde (oppkomme) Sjursnes Dato Brønntype Kilde Analysenr. (NGU) Brønndimensjon (mm) Koordinater: Sone 33V X-koordinat Y-koordinat Fysisk/kjemisk Felt Lab Grenseverdi Surhetsgrad ph 7,98 6,5-9,5 Ledningsevne ms/m 19,9 250 Temperatur C Alkalitet mmol/l 1,82 Fargetall mg Pt /l <2 20 Turbiditet FNU < Anioner Fluorid mg F/l < 0,05 1,5 Klorid mg Cl/l 3, Nitritt mg NO2/l < 0,05 0,16 Bromid mg Br/l < 0,1 Nitrat mg NO3/l 0,36 44 Fosfat mg PO4/l < 0,2 Sulfat mg SO4/l 4, Sum ALK og anioner mekv/l 2,00 Kationer Silisium mg Si /l 1,14 Aluminium mg Al/l <0,02 0,2 Jern mg Fe/l <0,002 0,2 Magnesium mg Mg/l 3,61 Kalsium mg Ca/l 30,6 Natrium mg Na/l 2, Kalium mg K/l 1,55 Mangan mg Mn/l <0,001 0,05 Kobber mg Cu/l <0,005 0,1 Sink mg Zn/l 0,0103 0,3 Bly mg Pb/l <0,005 0,01 Nikkel mg Ni/l <0,005 0,02 Kadmium mg Cd/l <0,0005 0,005 Krom mg Cr/l <0,002 0,05 Fosfor mg P/l 0,066 1,1 Sum kationer mekv/l 1,98 Ionebalanseavvik % -0,3

34 Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken 34 Vedlegg 2 Vannanalyser av oppkommer ved Skulva i Lakselvdalen og sør for Heggelund innen forsyningsområdet Olderbakken. Brønnr./sted: Enhet Kilde Heggelund Kilde Skulva Dato Brønntype Kilde Kilde Analysenr. (NGU) Brønndimensjon (mm) Koordinater: Sone 33V 33V X-koordinat Y-koordinat Fysisk/kjemisk Felt Lab Felt Lab Grenseverdi Surhetsgrad ph 7,52 7,68 6,5-9,5 Ledningsevne ms/m 6,2 13, Temperatur C Alkalitet mmol/l 0,39 1,06 Fargetall mg Pt /l 3,53 15,20 20 Turbiditet FNU 0,19 0,08 4 Anioner Fluorid mg F/l < 0,05 < 0,05 1,5 Klorid mg Cl/l 2,09 4, Nitritt mg NO2/l < 0,05 < 0,05 0,16 Bromid mg Br/l 0,22 < 0,1 Nitrat mg NO3/l 0,43 < 0,05 44 Fosfat mg PO4/l < 0,2 < 0,2 Sulfat mg SO4/l 4,95 4, Sum ALK og anioner mekv/l 0,55 1,28 Kationer Silisium mg Si /l 1,53 2,07 Aluminium mg Al/l <0,02 <0,02 0,2 Jern mg Fe/l 0,0032 0,0087 0,2 Magnesium mg Mg/l 0,78 2,68 Kalsium mg Ca/l 8,3 19,8 Natrium mg Na/l 2,00 2, Kalium mg K/l <0,5 0,66 Mangan mg Mn/l <0,001 <0,001 0,05 Kobber mg Cu/l <0,005 <0,005 0,1 Sink mg Zn/l 0,0039 0,0092 0,3 Bly mg Pb/l <0,005 <0,005 0,01 Nikkel mg Ni/l <0,005 0,01 0,02 Kadmium mg Cd/l <0,0005 <0,0005 0,005 Krom mg Cr/l <0,002 <0,002 0,05 Fosfor mg P/l <0,05 <0,05 1,1 Sum kationer mekv/l 0,57 1,32 Ionebalanseavvik % 1,8 1,5

35 Grunnvannsundersøkelser i områdene Sjursnes, Lakselvbukt og Olderbakken 35 Vedlegg 3 Prøvepumpingsplan for fjellbrønner Formål Brønner som ut fra resultatet av boring og eventuelt hydraulisk trykking er aktuelle for vannforsyning må prøvepumpes over en periode på 3-6 måneder eller til det er oppåstått stabile forhold mht kapasitet og vannkvalitet. Hensikten med prøvepumpingen er å: - Finne nøyaktige brønnkapasiteter og om kapasitetene endres over tid. - Undersøke vannkvaliteten gjennom prøvetaking og analyser av både bakteriologiske og fysisk-kjemiske parametere. Det bør tas flere vannprøver fra hver brønn for å dokumentere eventuelle endringer over tid. Resultatet av vannanalysene vil gi grunnlag for å vurdere behovet for vannbehandling. - Gi grunnlag for å foreslå klausulering rundt brønnene, samt til søknad om plangodkjenning og oppstartstillatelse av vannverket. Gjennomføring Nedenfor er det gitt en punktvis beskrivelse av gjennomføringen av prøvepumpingen. 1. Pumpedimensjonering og strømbehov. Det kan med fordel benyttes midlertidige pumper til prøvepumpingen, da permanente pumper bør dimensjoneres ut fra prøvepumpingen og utbyggingsplanene. Størrelsen på pumpene til prøvepumping bestemmes ut fra antatte brønnkapasiteter fra brønnboringen. Til prøvepumpingen kan det legges fram provisorisk strøm med byggestrømskap. Brønnpumper til prøvepumping har normalt en effekt på mindre enn 1,5 kw (230 V trefas strøm). 2. Montering av dykkpumper. Pumpene monteres normalt m over bunnen av brønnene. Hvis det er registrert svakhetssoner med fare for innrasing, bør pumpene monteres over disse sonene. Som pumpeslanger benyttes Ø32-40 mm PE-slanger. På denne slangen monteres vannmåler og kran for regulering av vannmengden. 3. Oppstart av prøvepumping. Etter at pumpen er startet måles senkningen av grunnvannsnivået som funksjon av tiden. Hvis brønnen tømmes og pumpa slurper luft, må vannmengden reguleres slik at vannstanden i brønnene stabiliseres på et nivå ca. 10 m over pumpa. Under pumping føres vannet fra brønnene til nærmeste bekk/grøft. 4. Prøvetaking og kapasitetsmåling. I den første uka av pumpeperioden bør kapasiteten måles hver dag for å regulere vannmengden slik at pumpene ikke suger luft. I de neste ukene er det tilstrekkelig å måle kapasiteten en gang pr. uke. Samtidig som avlesningen av vannmålere bør temperaturen på grunnvannet måles (se vedlagt tabell). Vannprøver til bakteriologiske og fysisk-kjemiske analyser tas etter hhv. 2, 4, 8, 12, 16, 20 uker osv. (se tabell). I tillegg bør det tas en vannprøve for fysiskkjemiske analsyer etter 1 dags pumping. 5. Vannanalyser. Vannprøvene analyseres på følgende parametere: Fysisk-kjemiske parametre som omfatter: