Tromsø kommune Grunnvannsundersøkelser i Kvaløyvågen-Tronjord- Risvik

Transkript

1 Grunnvannsundersøkelser i Kvaløyvågen-Tronjord- Risvik Utgave: 1 Dato:

2 Grunnvannsundersøkelser i Kvaløyvågen-Tronjord-Risvik 2

3 Grunnvannsundersøkelser i Kvaløyvågen-Tronjord-Risvik 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å undersøke mulighetene for grunnvannsforsyning i området Kvaløyvågen-Tronjord-Risvik. Cato Lind Eriksen har vært s kontaktperson for oppdraget. Bernt Olav Hilmo har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Rolf Forbord og Mari Vestland har også deltatt i oppdraget. Trondheim Bernt Olav Hilmo Oppdragsleder Mari Vestland Kvalitetssikrer

4 Grunnvannsundersøkelser i Kvaløyvågen-Tronjord-Risvik 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Formål Resultater i fase Områdebeskrivelse Eksisterende vannforsyning Topografi og arealbruk Geologi og hydrologi Resultatet av grunnvannsundersøkelser Feltbefaring Eksisterende fjellbrønner Vurdering av grunnvann til vannforsyning Anbefalinger Kartlegge behov for utbygging av grunnvann Brønnboring Prøvepumping Klausuleringsplan Sammendrag...15

5 Grunnvannsundersøkelser i Kvaløyvågen-Tronjord-Risvik 5 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn På oppdrag for gjennomfører Asplan Viak en kartlegging av grunnvannsressurser i prioriterte forsyningsområder i kommunen. Det er tidligere gjennomført en fase 1 der det er gjort en vurdering av grunnvannspotensialet ut fra eksisterende data, samt beskrevet en metodikk for bestemmelse av soneinndeling rundt grunnvannsanlegg basert på fjellbrønner og oppkommer. I fase 2 skal det i henhold til tilbudsforespørselen fra kommunen gjennomføres en feltbefaring for nærmere vurdering av grunnvannspotensialet. Kvaløyvågen-Tronjord-Risvik er et av de prioriterte områdene for feltbefaring. 1.2 Formål Formålet med denne rapporten er å gi en mest mulig sikker vurdering av grunnvannspotensialet for Kvaløyvågen-Tronjord-Risvik på grunnlag av tilgjengelige data og utførte undersøkelser. Hvis det påvises aktuelle grunnvannsforekomster skal det også gis en beskrivelse av videre undersøkelser (brønnetablering, prøvepumping, prøvetaking etc). Resultatene vil ha stor betydning for hvordan vannforsyningen i området Kvaløyvågen- Tronjord-Risvik skal utvikles videre. Eventuelle lokale løsninger med økt uttak av grunnvann vil bli sammenholdt med løsninger basert på tilknytning til Tromsø vannverk via sjøledning. 1.3 Resultater i fase 1 På grunnlag av studier av kart, flybilder og andre tilgjengelige data ble det i fase 1 gitt følgende konklusjon: Konklusjon grunnvann i løsmasser: Lite potensial Konklusjon grunnvann i fjell: Stort potensial. 2 OMRÅDEBESKRIVELSE 2.1 Eksisterende vannforsyning Dette forsyningsområdet ligger på Kvaløya på sørvestsiden av Kvalsundet, og omfatter bebyggelsen i Kvaløyvågen, Trondjord, Risvik og Rakkfjorden (se figur 2). Det finnes to kommunale vannverk innenfor området, Kvaløyvåg distriktsvannverk og Trondjord distriktsvannverk, samt et mindre privat vannverk ved Kjosvoll. Alle tre vannverka forsynes fra fjellbrønner. Oppgitt vannforbruk er ca. 2 m 3 /døgn for Kvaløyvåg vannverk og drøyt 8 m 3 /døgn for Trondjord vannverk. Vannkvaliteten i fjellbrønnene som forsyner disse vannverkene er god, men det finnes enkeltmålinger med for høyt innhold av jern og mangan.

6 Grunnvannsundersøkelser i Kvaløyvågen-Tronjord-Risvik 6 På grunnlag av antatt innbyggere og type abonnenter kan maksimalt døgnforbruk for hele forsyningsområdet stipuleres til 1,3 l/s. Figur 1 Oversiktskart som viser beliggenheten til Kvaløyvågen. 2.2 Topografi og arealbruk Området ut mot Kvalsundet består av mange bergknauser med myr i mellom. Særlig i områdene mellom Risvik og Rakkfjorden er det mye myr. Terrenget rundt selve Kvaløyvågen er dominert av fjellsider helt ned mot fjorden. All bebyggelse, veier, dyrket mark og andre potensielle forurensningskilder er konsentrert langs fjorden. I området lenger fra fjorden hvor det kan være aktuelt med brønnetablering, er det med unntak av beitedyr og alminnelig ferdsel ingen potensielle forurensningskilder. 2.3 Geologi og hydrologi Løsmassene i dette området består hovedsakelig av morene, finkornige marine sedimenter, marine strandavsetninger og myr. På sørsiden av Vågen er det kartlagt en liten breelvavsetning, men denne synes lite egnet til grunnvannsuttak da den ligger drenert og neppe står i hydraulisk kontakt med ferskvann.

7 Grunnvannsundersøkelser i Kvaløyvågen-Tronjord-Risvik 7 Kvaløyvågen vv. Kjosvoll vv. Trondjord vv. Figur 2: Løsmassekart over forsyningsområde Kvaløyvåg og Trondjord med inntegning av eksisterende fjellbrønner og vannverk. Berggrunnen består av prekambrisk granitt og granodioritt. Flybildetolkning viser tre hovedsprekkeretninger: NV-SØ, N-S og VNV-ØNØ. Nedbørsfeltet er ikke en begrensende faktor for uttak av grunnvann, men for å unngå saltholdig grunnvann bør man unngå å plassere brønner for nær fjorden. 3 RESULTATET AV GRUNNVANNSUNDERSØKELSER 3.1 Feltbefaring Feltbefaringen ble gjennomført for å kunne gi en nærmere vurdering av grunnvannspotensialet, samt for å planlegge videre undersøkelser. I dette området hvor grunnvann fra fjell er mest aktuelt ble det lagt vekt på å peke ut aktuelle områder for brønnboring ut fra geologi, hydrologi, arealbruk, potensielle forurensningskilder, bosetningsmønster og praktiske hensyn som avstand til eksisterende ledningsnett/vannbehandlingsanlegg og strøm, samt framkommelighet med utstyr/borerigg.

8 Grunnvannsundersøkelser i Kvaløyvågen-Tronjord-Risvik 8 Feltbefaringen bekreftet inntrykket fra forstudiene i fase 1. Mulighetene for grunnvannsuttak er først og fremst knyttet til grunnvannsuttak fra fjellbrønner. 3.2 Eksisterende fjellbrønner I NGUs hydrogeologiske database er det registrert 5 fjellbrønner innenfor forsyningsområdet. For tre av disse er det oppgitt en kapasitet på hhv. 400, 970 og 1600 l/t. De to sistnevnte er boret for Kvaløyvåg distriktsvannverk, men det er kun brønnen med oppgitt kapasitet på 970 l/t som er i bruk. Tabell 1 Fjellbrønner innen forsyningsområdet Sted Forsyning Koordinater (34 V) Dyp Kapasitet I bruk Vanninnslag X-koord. y-koord. (m) (l/t) (m) Kvaløyvågen Kvaløyvågen vv Ja 58, 83 Kvaløyvågen Kvaløyvågen vv Nei 7, 38 og 80 Kjosvoll Kjosvoll vv ? Ja? Tronjord Tronjord vv * Ja? Rakkfjorden Privathus Ja? 33-37, 48 *Kapasiteten for brønnen til Tronjord vv. er målt av SWECO i Vi ser at den samlede kapasiteten til brønnene er over 2 l/s. Dette er klart større enn vannbehovet for hele forsyningsområdet (1,3 l/s). Ut fra dette kan man konkludere med at grunnvann fra fjellbrønner er en aktuell vannkilde. På grunn av spredt bosetning kan det være aktuelt med flere brønner. Data over grunnvannskvaliteten for Kvaløyvågen vv. og Tronjord vv. er mottatt fra Tromsø kommune. Tabell 2 viser en oppsummering av resultatene. Resultatene bygger på vannprøver tatt i tidsrommet Den fysisk-kjemiske vannkvaliteten er god i begge vannverkene. Det er påvist sporadisk for høye konsentrasjoner av mangan i begge vannverkene, men dette er neppe et særlig stort problem. De påviste Mn-konsentrasjonene har ingen negativ helsemessig effekt. En vannprøve fra Kvaløyvågen vannverk har for høyt jerninnhold, men høy turbiditet i samme prøve tyder på at dette skyldes partikler i vannet. Konduktiviteten som er et mål på det totale ioneinnholdet, indikerer at vannet fra begge vannverkene har en passende hardhet/alkalinitet, og det er neppe problemer med hardt vann. Også den mikrobiologiske kvaliteten er god ved begge vannverkene. Det er ikke påvist E.Coli og innholdet av koliforme bakterier i råvannet er også lavt. For Kvaløyvågen vv. er det påvist 1 koliform bakterie i 3 av 43 vannprøver, mens for Tronjord vv. viser kun 2 vannprøver 1 koliform bakterie. Det kan dermed konkluderes med at grunnvann i fjell synes å ha en god kvalitet innen området, men dette kan selvsagt variere fra brønn til brønn.

9 Grunnvannsundersøkelser i Kvaløyvågen-Tronjord-Risvik 9 Tabell 2 Oppsummering av vannkvalitet Parameter Kvaløyvågen Tronjord vv Merknad vv. Fargetall < 5 < 5 Turbiditet 0-1,7 0,1-2,1 Konduktivitet (ms/m) 16,1-21,1 14,2-18,1 Jern (mg/l) 0-0,25* 0-0,05 *En vannprøve er over kravet Mangan (mg/l) 0-0,09 0-0, % av prøvene er over kravet på 0,05 mg/l for begge vannverkene Kimtall (/ml) 0- > E-Coli (/100 ml) 0 0 Koliforme bakterier (/100ml) Det er påvist en koliform bakt. i 4-7 % av vannprøvene for begge vv. 3.3 Vurdering av grunnvann til vannforsyning På grunnlag av kapasitet og vannkvalitet i borede fjellbrønner, områdets vannbehov og bosetningsmønsteret er det klart at grunnvann i fjell er en aktuell vannkilde i hele forsyningsområdet. En utbedring av dagens vannforsyning kan foregå ved en kombinasjon av utvidelse av eksisterende vannverk og boring av flere fjellbrønner. Ved plassering av fjellbrønnene er det lagt vekt på: - Geologiske forhold. Brønnene er plassert og rettet slik at de skal krysse flest mulig sprekkesoner. Store forkastningssoner er unngått da disse erfaringsmessig er tette. - Hydrologiske forhold. For at fjellbrønnene skal gi en mest mulig stabil vannmengde må nedbørsfeltet være tilstrekkelig stort til å gi nok nydannelse av grunnvann. - Dagens arealbruk og potensielle forurensingskilder. Brønnene er plassert ovenfor bebyggelse, vei og dyrket mark. Eneste potensielle forurensningskilde er avføring fra dyr. - Avstand til eksisterende vannledning, høydebasseng og strøm. - Avstand til vei. Drift og ettersyn av brønner krever enkel adkomst. - Framkommelighet med maskinelt utstyr. Borerigger er gjerne beltegående, men hvis brønnene skal trykkes, bør de ikke være mer enn ca. 200 m fra vei. Følgende tiltak er aktuelle ved videre utbygging av grunnvann Utvidelse av Kvaløyvågen vannverk Det bør vurderes å legge vannledning på nordsiden av Vågen for tilkobling av flere abonnenter mot selve Kvaløyvågen. Før eventuelle større utvidelser som gir en vesentlig økning i uttaket, må kapasiteten på eksisterende fjellbrønner måles. Brønnen som ikke er i bruk er oppgitt med en kapasitet på 1600 l/time. Hvis det blir aktuelt å benytte denne brønnen bør den fores med 5 plastrør til 12 meters dyp. Det bør så installeres en brønnpumpe og brønnen bør prøvepumpes for sikker dokumentasjon på kapasitet og

10 Grunnvannsundersøkelser i Kvaløyvågen-Tronjord-Risvik 10 vannkvalitet. Hvis begge brønnene kan benyttes og oppgitte vannmengder er riktig, har vannverket en kapasitet på ca. 60 m 3 /døgn, som bør være tilstrekkelig til å forsyne husstander med vann. Boring av flere brønner må vurderes på grunnlag av framtidig vannbehov og resultatet av utbedringen og prøvepumpingen av den andre brønnen. Beitedyr og alminnelig ferdsel/turgåing er eneste potensielle forurensningskilder i brønnenes tilsigsområde. Vannverket mangler klausuleringsplan. En klausulering av brønnenes tilsigsområde vil ikke kreve særlige endringer i dagens arealbruk Utvidelse av Tronjord vannverk Med en kapasitet på fjellbrønnen på drøyt 100 m 3 /døgn er det klart at flere abonnenter kan tilknyttes vannverket. Det bør utredes en utvidelse mot Risvik. Forholdene ligger også godt til rette for boring av flere fjellbrønner i samme område. Aktuelle lokaliteter for nye brønner er vist på kartet i figur 3, og en nærmere beskrivelse av brønnene er vist under. Brønnlokalitet 1, nærmest eksisterende brønn Boredyp (meter) m Boreretning Mot sør-sørøst (165 ) Helning på boringen (grader fra horisontalen) 65 Høyde på borelokalitet 35 moh Minimum hulldiameter 135 mm Avstand fra hovedvannledning Ca. 15 m Lengde fra bilvei Ca 15 m Adkomst og framkommelighet God Løsmasseoverdekning Mindre enn 5 m med myr og morene Brønnlokalitet 2, nærmest høydebasseng Boredyp m Boreretning Mot sørvest (225 ) Helning på boringen (grader fra horisontalen) 65 Høyde på borelokalitet Ca. 40 moh Avstand fra hovedvannledning Ca. 25 m Minimum hulldiameter 135 mm Avstand fra bilvei Ca. 25 m Adkomst og framkommelighet God Løsmasseoverdekning Mindre enn 5 m med myr og morene

11 Grunnvannsundersøkelser i Kvaløyvågen-Tronjord-Risvik 11 Tilsigsområdet til eksisterende og eventuelle nye brønner består av utmark, der beitedyr og alminnelig ferdsel/turgåing er eneste potensielle forurensningskilder. Vannverket mangler klausuleringsplan. En klausulering av grunnvannsanlegget vil ikke kreve særlige endringer i dagens arealbruk. Høydebasseng Nye fjellbrønner 2 1 Eksisterende brønn Figur 3: Flybilde som viser eksisterende fjellbrønn og høydebasseng ved Tronjord vv., samt kartlagte sprekkesoner og forslag til plassering av flere brønner Bore fjellbrønner i andre områder Selv om Tronjord vv. og Kvaløyvågen vv. til sammen har kapasitet til å forsyne hele området, er det ikke sikkert at tilknytning til noen av disse vannverkene er økonomisk gunstigste løsning for alle husstander. Bebyggelsen på nordsiden av Vågen og i mindre grender østover mot Rakkfjorden ligger forholdsvis langt fra noen av de to kommunale vannverkene. Vi har ikke oversikt over om det finnes private vannverk i disse områdene, men uansett kan boring av fjellbrønner være en aktuell løsning. Fjellbrønner bør fortrinnsvis bores i området ovenfor bebyggelsen i trygg avstand fra fjorden. Man bør i tillegg unngå dyrket mark og de store myrområdene ved Rakkfjordvatnet og Geitlauvvatnet. I figur 4 er det gitt forslag til aktuelle lokaliteter for brønnboring.

12 Grunnvannsundersøkelser i Kvaløyvågen-Tronjord-Risvik Figur 4 Flybilde som viser kartlagte sprekkesoner og forslag til plassering av fjellbrønner ved Kvaløyvågen. Aktuelle lokaliteter for nye brønner er vist på kartet i figur 4, og en nærmere beskrivelse av brønnene er vist under. Brønnlokalitet 3, ved høydebasseng Boredyp m Boreretning Mot nordøst (45 ) Helning på boringen (grader fra horisontalen) 65 Høyde på borelokalitet 32 moh Avstand fra vannledning Mindre enn 20 m fra høydebasseng Minimum hulldiameter 135 mm Avstand fra bilvei Ca. 200 m fra hovedvei Adkomst og framkommelighet God, traktorvei helt fram Løsmasseoverdekning Mindre enn 5 m med myr og morene

13 Grunnvannsundersøkelser i Kvaløyvågen-Tronjord-Risvik 13 Brønnlokalitet 4 Boredyp m Boreretning Mot nordøst (35 ) Helning på boringen (grader fra horisontalen) 65 Høyde på borelokalitet 28 moh Minimum hulldiameter 135 mm Avstand fra hovedvannledning? Lengde fra bilvei Ca. 100 m Adkomst og framkommelighet God, nær traktorvei Løsmasseoverdekning Mindre enn 5 m med morene Brønnlokalitet 3 ligger like nedenfor et basseng som trolig benyttes som høydebasseng til vannforsyning. Flybilde viser at det ledes en bekk inn i bassenget. Dette er trolig vannkilden. Begge borelokalitetene ligger ovenfor potensielle forurensningskilder som avløp fra bebyggelse og avrenning fra vei. Lokalitet 4 har noe nærliggende dyrket mark, men dette utgjør neppe en alvorlig forurensingstrussel. Bebyggelsen utover mot Rakkfjorden består av noen få fastboende og resten fritidsbebyggelse. Det er en privat fjellbrønn ved Rakkfjorden med en oppgitt kapasitet på 400 l/time. En utbedring av vannforsyningen i området kan skje ved boring av flere fjellbrønner. Aktuelt område for brønnboring er ovenfor hyttefeltet ved Rakknes. Dette området ble ikke befart og det er derfor ikke tatt ut lokaliteter for fjellboring. På grunnlag av hyttefeltets størrelse kan det antas at 1-2 fjellbrønner vil dekke vannbehovet Grunnvannsuttak fra løsmasser Ut fra løsmassekartet finnes det ikke egnede løsmasser for grunnvannsuttak. Feltbefaringen bekreftet dette inntrykket. Vi vil likevel poengtere at gravde brønner i morenemasser kan være en egnet løsning for små vannuttak/enkeltanlegg. 4 ANBEFALINGER 4.1 Kartlegge behov for utbygging av grunnvann På grunnlag av vannbehov, spredt bosetning, samt kapasitet og vannkvalitet i eksisterende fjellbrønner er grunnvann i fjell et godt alternativ som vannkilde ved videre utbygging av vannforsyningen i området. Før det velges strategi for utbygging må grunnvannsalternativet sammenlignes med andre alternative vannkilder. I denne prosessen er det viktig å få oversikt over eksisterende privat vannforsyning og hvor det er behov for bedre vannforsyning. Det må også tas stilling til fremtidig eierstruktur.

14 Grunnvannsundersøkelser i Kvaløyvågen-Tronjord-Risvik 14 En videre utbygging av grunnvann som vannkilde bør gjøres ved en utvidelse av eksisterende vannverk basert på grunnvann, samt vurdering av grunnvann som vannkilde til nye vannverk og eksisterende vannverk basert på overflatevann. Både Kvaløyvågen vv. og særlig Tronjord vv. har tilstrekkelig kapasitet til utvidelse. I tillegg er det ved begge disse vannverkene gode muligheter for økt vannuttak. 4.2 Brønnboring Boring av nye fjellbrønner utføres av et godkjent brønnboringsfirma på grunnlag av tilbudskonkurranse. Det er en fordel å benytte et firma som har utstyr for hydraulisk trykking eller som har avtale med andre entreprenører om trykking. I brønner hvor kapasiteten ut fra boring anslås til mindre enn 10 m 3 /døgn, bør det utføres hydraulisk trykking. Trykking av brønner har hatt gunstig effekt på flere brønner i lignende type bergart. 4.3 Prøvepumping For sikker dokumentasjon av kapasitet og grunnvannskvalitet må brønnene prøvepumpes. I første omgang kan brønnene testpumpes i ca. 4-6 timer. Kapasiteten måles eller beregnes på grunnlag av vannstandssenkning under uttak. I slutten av pumpingen tas det en vannprøve som analyseres for fysisk-kjemiske parametere. Brønner som virker lovende med hensyn til både kapasitet og vannkvalitet bør så prøvepumpes over lengre tid (3-6 måneder). Hensikten med prøvepumpingen er å: - Finne nøyaktige brønnkapasiteter. - Ta vannprøver for analyser av både bakteriologiske og fysisk-kjemiske parametre for vurdering av vannkvalitet og behov for eventuell vannbehandling. - Vurdere om brønnenes kapasitet og vannkvalitet endres over tid. - Gi grunnlag for å foreslå klausulering rundt brønnene. Asplan Viak kan utarbeide en plan for prøvepumpingen, sammenstille resultatene fra prøvepumpingen og bistå vannverket med plangodkjenning av utbygging. Overvåking og prøvetaking utføres av vannverkseier. Prøvepumpingen vil gi endelig svar på om grunnvann kan benyttes som ny vannkilde til vannverket. Hvis prøvepumpingen viser at kapasiteten er for lav i forhold til vannbehovet, må det bores flere brønner eller utredes andre vannkilder. 4.4 Klausuleringsplan Ved sikring av området rundt grunnvannsbrønner benyttes en soneinndeling med strengere restriksjoner på arealbruk jo nærmere man kommer brønnene. For små grunnvannsanlegg basert på fjellbrønner benyttes vanligvis 2-3 soner. I og med at grunnvann i fjell strømmer i sprekker er det som regel vanskelig å vurdere grunnvannets oppholdstid og grunnvannets strømning inn mot brønner. Det blir derfor også vanskelig å bestemme utbredelsen av de forskjellige klausuleringssonene, kun ut fra hydrogeologiske forhold. Ut fra en samlet vurdering av topografi, geologi, forventet grunnvannsstrømning, grunnvannskvalitet, brønnloggene, samt områdets arealbruk, vil det bli gitt et forslag på

15 Grunnvannsundersøkelser i Kvaløyvågen-Tronjord-Risvik 15 inndeling av klausuleringssoner, samt forslag til restriksjoner. Dette arbeidet utføres i henhold til foreslått metodikk rapportert i del 1 i oppdraget. 5 SAMMENDRAG Grunnvannsuttak fra borede fjellbrønner er en aktuell vannkilde innen hele området. Eksisterende fjellbrønner i området har gjennomgående god vannkvalitet og høy kapasitet. Før en eventuell utbygging basert på grunnvann settes igang må det lages en plan som viser: - Hvor det er behov for bedre vannforsyning og hvem som ønsker bedre vannforsyning. - Ut fra dette lages det en skisse til utbygging som inkluderer brønner/grunnvannsanlegg, vannbehandlingsanlegg, ledningsanlegg, pumpestasjoner og høydebasseng. - Kostnader for utbyggingen og sammenligning med andre alternativer basert på tilknytning til Tromsø vv. via sjøledning og utbygging av lokale overflatevannskilder. - Eierstruktur. Kommunal utbygging eller en kombinasjon av kommunal og privat utbygging. Økt vannforsyning fra grunnvann kan skje ved: - Utvidelse av eksisterende vannverk (Kvaløyvågen, Tronjord og Kjosvoll). - Erstatte overflatevannskilder til andre private vannverk med grunnvann. - Etablere nye vannverk basert på grunnvann. Rapporten gir forslag til lokalisering av flere fjellbrønner. Brønnene bør bores av godkjent brønnboringsfirma på grunnlag av tilbudskonkurranse. Borede brønner må prøvepumpes for sikker dokumentasjon av kapasitet og vannkvalitet. Dette gir grunnlag for å bestemme hvilke brønner som kan benyttes til vannforsyning, behov for vannbehandling og utarbeidelse av klausuleringsplan. Alle godkjenningspliktige grunnvannsanlegg må ha en klausuleringsplan med soneinndeling og arealrestriksjoner innenfor hver sone.