Ringerike kommune UNDERSØKELSESBORINGER VED TJORPUTTEN OPPSUMMERING AV RESULTATER OG FORSLAG TIL VIDERE ARBEID. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 UNDERSØKELSESBORINGER VED TJORPUTTEN OPPSUMMERING AV RESULTATER OG FORSLAG TIL VIDERE ARBEID Utgave: 1 Dato:

2 Undersøkelsesboringer ved Tjorputten Oppsummering av resultater og forslag til videre arbeid II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Utgave/dato: A / Arkivreferanse Undersøkelsesboringer ved Tjorputten Oppsummering av resultater og forslag til videre arbeid O:\514555\02_Leveranser Oppdrag: Nye brønner til Ringerike vannverk Oppdragsbeskrivelse: Hydrogeologisk rådgivning i forbindelse med tiltak for bedre vannkvalitet og sikrere vannforsyning til Ringerike vannverk. Tiltakene er rettet mot bedre brønnløsning ved eksisterende grunnvannsinntak i Dødisgropa, og utredning og planlegging av en ny supplerende vannkilde basert på grunnvann i området ved Tjorputten. Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Egenkontroll: Sidemannskontroll: Bernt Olav Hilmo VA Hydrogeologi Rapport

3 Undersøkelsesboringer ved Tjorputten Oppsummering av resultater og forslag til videre arbeid III INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING UTFØRTE UNDERSØKELSER RESULTATER Løsmassetyper Vannkvalitet Oppsummering undersøkelsesboringer VALG AV BRØNNLØSNING VED TJORPUTTEN Forutsetninger Plassering av nye brønner Dimensjonering av nye brønner Prøvepumping...7 VEDLEGG Vedlegg nr Boreprofil brønn A, B og C Kornfordelingskurver 3 Fysisk-kjemiske vannanalyser

4 Undersøkelsesboringer ved Tjorputten Oppsummering av resultater og forslag til videre arbeid 1 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Ringerike kommunale vannverk etablerte ny vannforsyning basert på grunnvann fra løsmasser i Det ble boret tre m dype, Ø400 mm filterbrønner i en stor dødisgrop på Kilemoen. Hver brønn har hatt en kapasitet på over 100 l/s, mens det gjennomsnittlige uttaket i dag ligger på knapt 80 l/s. Eneste vannbehandling er lufting med desinfeksjon i reserve. I forbindelse med utbygging av vannverket ble det etablert et anlegg for infiltrasjon av overflatevann fra Begna ved Tjorputten, ca.500 m fra brønnene. Vannet pumpes fra Tjorputten og over i et basseng hvor vannet forfiltreres gjennom et sandfilter før det samles opp i liggende brønner og trykkinfiltreres i to ca. 30 m dype filterbrønner. Anlegget ble etablert for å styrke nydannelsen av grunnvann, men det har ikke vært nødvendig å benytte infiltrasjonsanlegget permanent. Det er kun brukt i kortere perioder og da mest for å teste anlegget. Etter 19 års drift, i mai 2006, fikk vannverket problemer med for høyt manganinnhold. Dette er nå løst ved å etablere to nye brønner med grunnere inntak, samt at brønnen med høyest manganinnhold er tatt ut av produksjon. Det er installert turtallsregulerte pumper for å få et jevnere uttak i hver brønn. Dette hindrer hurtige senkninger av grunnvannsspeilet noe som gir mindre risiko for å få manganholdig grunnvann. I tillegg er infiltrasjonsanlegget ved Tjorputten satt i drift for å styrke nydannelsen av grunnvann. En nærmere beskrivelse av problemene med høyt manganinnhold, mulige årsaker og forslag til tiltak er gitt i et notat fra Asplan Viak datert For å øke sikkerheten i vannforsyningen har kommunen bestemt å utrede mulighetene for å ta ut grunnvann ved Tjorputten som supplerende vannkilde/reservevannkilde. Nye brønner som skal benyttes til reservevannkilde må ligge i såpass stor avstand til infiltrasjonsbrønnene at vannet får tilstrekkelig oppholdstid i grunnen til at det oppnås bakteriologisk nedbrytning og filtrering av humus. Etablering av produksjonsbrønner ved Tjorputten vil kreve legging av en 800 m lang vannledning for sammenkobling til eksisterende ledningsnett. 1.2 Tidligere undersøkelser I forbindelse med kartlegging av grunnvannsforekomsten og plassering av produksjonsbrønner, ble det i 1974 gjort detaljerte grunnvannsundersøkelser med seismikk og undersøkelsesboringer. En boring ved Tjorputten (borehull 7) viste 15 m med finkornige masser over sand/grusmasser til 27 m, mens en annen boring ca. 250 m sørøst for Tjorputten (borehull 2) viste 36 m med sand og grus over fjell. De dypeste vannprøvene i borehull 2 og de grunneste i borehull 7 hadde for høyt innhold av jern og mangan, men ellers var grunnvannet av god fysisk-kjemisk kvalitet.

5 Undersøkelsesboringer ved Tjorputten Oppsummering av resultater og forslag til videre arbeid 2 2 UTFØRTE UNDERSØKELSER På grunnlag av grunnvannsundersøkelser utført i1974, prøvepumping av en av infiltrasjonsbrønnene ved Tjorputten i mai i 2007 og en feltbefaring foretatt sammen med boreentreprenør Brødrene Myhre AS og kommunen, ble det tatt ut tre lokaliteter for undersøkelsesboringer (se figur 1). Boringene ble utført av Brødrene Myhre i august I borehull B og C ble det satt ned Ø32 mm prøvebrønner til 30 meters dyp, mens det i borehull A kun ble utført sonderboring til 30 meters dyp. I borehull B ble det tatt 4 grunnvannsprøver mellom meters dyp og 6 løsmasseprøver mellom meters dyp. I borehull C ble det tatt 5 grunnvannsprøver mellom 14 og 30 m og 5 løsmasseprøver mellom 10 og 30 meters dyp (omtrent hver 4. meter). Løsmasseprøvene er analysert for kornfordeling av Brødrene Myhre, mens vannanalysene er utført av Eurofins avd. Buva i Drammen. B 7 Infiltrasjonsbasseng Infiltrasjonsbrønner C A 2 Figur 1 Kart som viser plassering av undersøkelsesbrønner (A, B og C), samt plasseringen av infiltrasjonsbrønner, infiltrasjonsbasseng og tidligere boringer (2 og 7) fra 1974 ved Tjorputten.

6 Undersøkelsesboringer ved Tjorputten Oppsummering av resultater og forslag til videre arbeid 3 3 RESULTATER Vedlegg viser logger for de tre boringene, mens vedlegg viser kornfordelingskurvene til masseprøvene. Fysisk-kjemiske analyser av grunnvannsprøvene er vist i vedlegg Løsmassetyper Boring A viser grove grusige masser ned til 20 meters dyp. Fra 20 m og til boringen stoppet på 30 m ble det påvist tette masser med høyt spyletrykk. En undersøkelsesbrønn ble slått skjev på 12 meters dyp og det ble derfor ikke foretatt prøvepumping av denne brønnen. I borehull B ble det påvist grove grusige masser helt ned til 40 meter. Det er mye stein i massene fra 30 meter. Det ble satt ned en undersøkelsesbrønn som ble testpumpet nivåvis ned til 30 meters dyp. Brønnen gav mye vann mellom 20 og 30 m. Dette bekreftes av kornfordelingskurvene som viste rene grusmasser med svært lavt finstoffinnhold i dette nivået. Borehull C viste relativt finkornige masser av sand og finsand ned til 20 meters dyp, og grusige maser mellom 20 og 30 m. Fra m ble det påvist tette faste masser (morene?) med høyt spyletrykk. En undersøkelsesbrønn indikerte masser med middels vanngjennomgang mellom 14 og 20 m og mellom 26 og 30 m. Mellom 20 og 26 meter ble det påvist masser med god vanngjennomgang. Tabell 1 viser beregnede K-verdier ved bruk av Hazens formel: K = 0,016 x (d 10 ) 2 der d 10 tas ut fra kornfordelingskurvene. Tabell 1 Beregning av hydraulisk ledningsevne ut fra kornfordelingskurvene Brønn nr Dyp (m) D 10 (mm) K x 10-3 (m/s) Løsmassetype B ,062 0,062 Finsand B ,080 0,102 Finsand B ,072 0,083 Finsand B ,51 4,16 Grus B ,58 5,38 Grus B ,56 5,02 Grus C ,22 0,77 Sand C ,23 0,85 Sand C ,23 0,85 Grusig sand C ,49 3,84 Grus C ,21 0,71 Grusig sand For brønn B varierer k-verdiene mellom 6,2x 10-5 og 5,4 x10-3 m/s, mens k-verdiene for brønn C varierer mellom 7,1 x 10-4 og 3,8 x 10-3 m/s. 3.2 Vannkvalitet Vedlegg 3 viser vannanalyser av opp-pumpet grunnvann fra brønn B og C, samt en vannprøve som ble tatt i mai 2007 ved prøvepumping av en av infiltrasjonsbrønnene. Analyseresultatene gir grunn for følgende kommentarer:

7 Undersøkelsesboringer ved Tjorputten Oppsummering av resultater og forslag til videre arbeid 4 - Temperatur på opp-pumpet grunnvann fra brønn B er 11,8-14,6 C mellom 18 og 28 m dyp. De høye grunnvannstemperaturene antas å skyldes hydraulisk kortslutning med en overflatevannskilde. Dette kan være Tjorputten eller vann fra infiltrasjonsanlegget. I og med at temperaturen er høyest mellom 18 og 28 m er kortslutning med infiltrasjonsbrønnene, som har filter mellom 17 og 30 m, mest sannsynlig forklaring. Temperaturen på grunnvannet i brønn C viser mer normale verdier, dvs. 8-9 C noe som tyder på en viss oppholdstid i grunnen. - Fargetallet er gjennomgående høyt til grunnvann å være. Det er kun prøvene tatt i nivå m i hver brønn, samt en vannprøve ved prøvepumping av infiltrasjonsbrønnen, som har fargetall under 10. De høye fargetallene for resten av prøvene antas i hovedsak å skyldes kolloide partikler av jernhydroksider som har felt ut på prøveflaskene etter prøvetaking. I brønn B ble det notert brunfarget vann ved pumping. Dette skyldes trolig at infiltrasjon av overflatevann gir økt oksygeninnhold i grunnvannet og følgelig redusert løselighet av jern og utfelling av jernhydroksid (rust). I tillegg kan høye fargetall i vannprøver fra brønn B skyldes kortslutning med infiltrert overflatevann. - Turbiditeten er forårsaket av partikler i grunnvannet. Dette kan både stamme fra små utfelte kolloide partikler av jern/manganhydroksider og/eller leirpartikler i vannet. Turbiditeten vil normalt forsvinne ved lengre tids pumping. - ph-verdien er relativt stabil og varierer mellom 6,6 og 7,1. - Relativt lav og stabil elektrisk konduktivitet og lavt innhold av løste mineraler. I både brønn B og C er konduktiviteten lavest i prøvene tatt under 18 meters dyp. Dette kan tyde på at også vannkvaliteten i brønn C er noe påvirket av infiltrasjonsbrønnen. - Jerninnholdet i de dypeste prøvene fra hver brønn er mellom 0,2 og 0,3 mg/l. Dette er så vidt over grenseverdien i Drikkevannsforskriften (0,2 mg/l). I prøver med høyt fargetall kan det opprinnelige jerninnholdet ha vært høyere enn det målte, fordi noe av jernet kan være utfelt på prøveflaska før analysering. - Prøven tatt fra m i brønn B og de to dypeste prøvene fra brønn C har for høyt manganinnhold (over 0,05 mg/l). Disse prøvene er tatt fra nivåer som ga relativt lite vann (40-80 l/min). Det kan derfor virke som om manganinnholdet er knyttet til finstoffrike lag i avsetningen. Grunnvannet i slike lag har vanligvis lavere oksygeninnhold og dette gir økt løselighet av både jern og mangan. Årsaken til at det ikke er mer jern i disse prøvene er sannsynligvis at jernet har felt ut på prøveflaskene etter prøvetaking. - Det er verdt å merke seg at vannprøven tatt under prøvepumping av infiltrasjonsbrønnen har lavt jern- og manganinnhold. Det er dermed grunn til å tro at jern- og manganinnholdet vil reduseres ved økt uttak og lengre tids pumping. - Innholdet av nitrat+nitritt og ammonium er meget lavt og langt under kravene i drikkevannsforskriften. - Innholdet av total organisk karbon (TOC) varierer mellom < 0,2 og 1,4. Dette er lave verdier og viser at det er lite organisk materiale i grunnvannet og løsmassene. De lave verdiene av TOC indikerer også at de høye fargetallene ikke skyldes humusinnhold i grunnvannet.

8 Undersøkelsesboringer ved Tjorputten Oppsummering av resultater og forslag til videre arbeid 5 - I forhold til kravene i Drikkevannsforskriften ligger enkelte målinger av fargetall, turbiditet, jern og mangan over grenseverdiene. Ved et større vannuttak fra en produksjonsbrønn er det grunn til å anta at disse parametrene vil reduseres og komme innenfor kravene, men det vil være viktig å unngå filterplassering i lag som kan gi høye mangankonsentrasjoner. 3.3 Oppsummering undersøkelsesboringer Undersøkelsene har dokumentert egnede løsmasser for grunnvannsutak i følgende nivå: Brønn A: m. Grove løsmasser bestående av hovedsakelig grus. Brønn B: m. Grove løsmasser bestående av hovedsakelig grus. Brønn C: m. Rene sand- og grusmasser med god vanngjennomgang. Brønn 2: m. Rene sand- og grusmasser med god vanngjennomgang. Infiltrasjonsbrønner: Prøvepumping har dokumentert at det er mulig å ta ut minst 40 l/s pr. brønn. Vannanalysene viser god grunnvannskvalitet i følgende nivå: Brønn B: m. Det er for høyt jerninnhold i prøven fra m. Det må også bemerkes at vannprøvene tatt mellom 18 og 28 m er påvirket av infiltrasjonsbrønnen (høy temperatur). Brønn C: m. Det er for høyt innhold av jern og særlig mangan i vannprøvene fra m. Brønn 2: 6 24 m. Fra meter er det for høyt manganinnhold (0,28-0,40 mg/l). Infiltrasjonsbrønner: Prøvepumping av en av infiltrasjonsbrønnene med filter fra m har påvist god vannkvalitet, både med hensyn til fysisk-kjemiske og bakteriologiske parametere.

9 Undersøkelsesboringer ved Tjorputten Oppsummering av resultater og forslag til videre arbeid 6 4 VALG AV BRØNNLØSNING VED TJORPUTTEN 4.1 Forutsetninger Eventuelle brønner ved Tjorputten skal fungere som en supplerende vannkilde/- reservevannkilde til brønnene i Dødisgropa. Brønnene må dimensjoneres for et uttak tilsvarende vannverkets døgnbehov (min. 80 l/s). Plassering og dimensjonering av brønnene vil være avhengig av om infiltrasjonsanlegget må kjøres samtidig som disse brønnene. Hvis de skal erstatte brønnene i Dødisgropa vil det trolig ikke være behov for å kjøre infiltrasjonsanlegget i og med at dette først og fremst ble bygd for å styrke nydannelsen av grunnvann innover mot Dødisgropa. Det er heller ikke tatt endelig standpunkt til om infiltrasjonsanlegget skal kjøres permanent, men infiltrasjonsanlegget må uansett holdes ved like og kunne benyttes ved behov. Det vil derfor være en dårlig løsning å basere en reservevannforsyning på infiltrasjonsbrønnene, da arbeidet med omkoblinger og installering av brønnpumper i disse brønnene vil ta for lang tid til at de kan fungere som en vannkilde i en krisesituasjon. Vi vil derfor anbefale at det etableres nye brønner ved Tjorputten som pumpes direkte mot eksisterende basseng på Kilemoen. Følgende krav bør stilles til en slik brønnløsning: - Brønnene bør gi nok vann i en krisesituasjon. Ved en eventuell langvarig driftsstans av brønnene i Dødisgropa bør det være mulig å koble til infiltrasjonsbrønnene i tillegg. - Brønnene bør gi vann av god kvalitet, det vil si vann som ved lufting og desinfeksjon (UV) tilfredsstiller kravene om to uavhengige hygieniske barrierer, samt kvalitetskravene i Drikkevannsforskriften. Disse kravene må også være oppfylt ved drift av infiltrasjonsanlegget. Dette gir vannverket to uavhengige vannkilder og dermed økt sikkerhet i vannforsyningen. 4.2 Plassering av nye brønner En plassering av produksjonsbrønner ved brønn B er ikke aktuelt hvis det samtidig skal infiltreres overflatevann i infiltrasjonsbrønnene. Dette ble klart dokumentert ut fra målinger av grunnvannstemperatur og vannkvalitet i brønn B. Nye produksjonsbrønner bør derfor plasseres i området ved undersøkelsesbrønn C og 2 (se figur 1). Begge disse boringene viser godt egnede løsmasser med god vannkvalitet ned til 24 meters dyp. Det anbefales i første omgang etablering av to brønner. Den ene brønnen plasseres ved brønn C, mens den andre enten plasseres m nord for brønn C eller ved veien ca m sør for brønn C. En endelig plassering av den andre brønnen gjøres på grunnlag av en sonderboring for dokumentasjon av løsmasser mot dypet. Det bør i tillegg settes av plass til ytterligere en brønn.

10 Undersøkelsesboringer ved Tjorputten Oppsummering av resultater og forslag til videre arbeid Dimensjonering av nye brønner Brønnene dimensjoneres for en vannmengde på min. 40 l/s. Dette krever min. Ø 250 mm brønner. Ut fra forundersøkelsene anbefales 9 m lange brønnfiltre fra m under bakkenivå. Ut fra kornfordelingskurvene til masseprøvene fra de aktuelle dyp, kan lysåpningen settes til 0,75 mm mellom 14 og 20 m og 1,2 mm mellom 20 og 23 m. Denne lysåpningen vil gi et innstrømningsareal på 35 % av totalt filterareal. Ut fra Qdim på 40 l/s, samt filtrenes lengde og diameter vil dette gi en innstrømningshastighet på ca 1,6 cm/s noe som er drøyt 50 % av tillatt innstrømningshastighet. Det er dermed ingen fare for turbulent strømning og filterslitasje på grunn av høy innstrømningshastighet. Det vil ikke være behov for gruskasting av filtrene, kun etablering av naturlig grusfilter ved filtertiltrekking (formasjonsfilter). 1 2 Grunnvannsspeil 6,0 m m Ø 250 mm brønnrør 14 m m 23 m Øi 250 mm brønnfilter (20-23 m) med 1,2 mm lysåpning Ø 250 mm brønnrør Øi 250 mm brønnfilter (14-20 m) med 0,75 mm lysåpning Ø 250 mm sumprør, 1 m Øi 250 mm brønnfilter (14-20 m) med 0,75 mm lysåpning Øi 250 mm brønnfilter (20-23 m) med 1,2 mm lysåpning Figur 2 Dimensjonering av løsmassebrønner. 4.4 Prøvepumping Brønnen må prøvepumpes for å dokumentere stabil kapasitet og kvalitet. I og med at brønnene skal fungere som reservevannkilde/supplerende vannkilde vil det være tilstrekkelig med en 3 måneder lang prøvepumpingsperiode. Under prøvepumpingen må det foretas målinger av grunnvannsnivå i peilebrønner og av vannstanden i Tjorputten. Utpumpet vannmengde måles og det tas prøver til både bakteriologiske og fysisk-kjemiske analyser. Det bør i tillegg gjøres feltmålinger av grunnvannets temperatur og innhold av O 2 og CO 2. Resultatene av prøvepumpingen vil danne grunnlag for:

11 Undersøkelsesboringer ved Tjorputten Oppsummering av resultater og forslag til videre arbeid 8 Utarbeidelse av klausuleringsplan Utarbeidelse av søknad om grunnvannsuttak til NVE. Vurdere nødvendig vannbehandling, for eksempel UV og lufting. Før arbeidet med brønnetablering ved Tjorputten settes i gang bør det sendes en søknad om plangodkjenning til godkjenningsmyndigheten (Mattilsynet).

12 Vedlegg 1.1 Sonderboring A Sted: Tjorputten, Kilemoen Brønntype: Kun sonderboring Brønn nr. A Grunnvannsnivå: Borefirma: Brødrene Myhre Dato: Dyp (m) Løsmassetype Temperatur ( C) Ledningsevne (ms/m) Prøver Vannføring (l/min) Spylevann (farge) Merknad 0-2 Grusig sand 2-4 Grus Var. spyletrykk 4-6 Grus Lavt spyletrykk 6-8 Grus Lavt spyletrykk 8-10 Grus Lavt spyletrykk Grus Lavt spyletrykk Grus Lavt spyletrykk Grus Lavt spyletrykk Grus Lavt spyletrykk Grus Lavt spyletrykk Sand/finsand Høyt spyletrykk Finsand Høyt spyletrykk Finsand Høyt spyletrykk Finsand Høyt spyletrykk Finsand Høyt spyletrykk Det ble satt ned Ø 32 mm rør til 12 m, men røret ble slått skjevt i steinige masser.

13 Vedlegg 1.2 Undersøkelsesbrønn B Sted: Tjorputten, Kilemoen Brønntype: Ø32 mm rør med 2 m slisset filter Brønn nr. B Grunnvannsnivå: 3,0 m under terreng Borefirma: Brødrene Myhre Dato: Dyp (m) Løsmassetype Temperatur ( C) Ledningsevne (ms/m) Prøver Vannføring (l/min) Spylevann (farge) Merknad 0-7 Grusig sand 7-10 Grus Varierende spyletrykk Grus G Lavt spyletrykk Grus 48 Lavt spyletrykk Grus 9,7 4,63 G og V 44 Lavt spyletrykk Grus 43 Lavt spyletrykk Grus 11,8 3,13 G og V 96 Lavt spyletrykk Grus Grus 14,6 3,32 G og V Grus Grus 14,2 2,96 G og V 137 Farge på vann Grus G 160 Farge på vann Grus Grus Grus Grus Grus Stangbrudd ved 40 m G: Grusprøve V: Vannprøve

14 Vedlegg 1.3 Undersøkelsesbrønn C Sted: Tjorputten, Kilemoen Brønntype: Ø32 mm rør med 2 m slisset filter Brønn nr. C Grunnvannsnivå: 6,1 m under terreng Borefirma: Brødrene Myhre Dato: Dyp (m) Løsmassetype Temperatur ( C) Ledningsevne (ms/m) Prøver Vannføring (l/min) Spylevann (farge) Merknad 0-4 Grusig sand 4-10 Finsand/silt Sand G Grus Lavt spyletrykk Sand 8,0 4,16 G og V 61 Brunt Lavt spyletrykk Grusig sand 34 Brunt Lavt spyletrykk Grusig sand 8,6 3,62 G og V 48 Brunt Lavt spyletrykk Grus 106 Brunt Lavt spyletrykk Grus 8,3 3,60 G og V 106 Brunt Lavt spyletrykk Grus 106 Brunt Lavt spyletrykk Grus 9,6 3,94 G og V 34 Brunt Farge på vann Grus 8,6 3,75 V 79 Brunt Farge på vann Morene? Hardt Morene? Hardt Morene? Hardt G: Grusprøve V: Vannprøve

15 % % Vedlegg 2.1 Kornfordelingskurver borehull B Kilemoen punkt B - aug ,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 0,01 0, m 14-16m 18-20m mm Kilemoen punkt B - aug ,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 0,01 0, m 26-28m 28-30m mm

16 % % Vedlegg 2.2 Kornfordelingskurver borehull C Kilemoen punkt C - aug ,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 0,01 0, m 14-16m 18-20m mm Kilemoen punkt C - aug ,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 0,01 0, m 26-28m mm

17 Vedlegg 3 Fysisk-kjemiske analyseresultater av grunnvann fra undersøkelsesbrønn B og C, samt infiltrasjonsbrønn Parameter Metode Benevning Brønn B Brønn B Brønn B Brønn B Brønn C Brønn C Brønn C Brønn C Brønn C Inf.Brønn Dyp m ph NS ,65 7,11 7,06 6,86 6,69 6,62 6,70 6,86 6,77 6,66 6,5-9,5 Konduktivitet NS 7888 ms/m 5,0 3,3 3,5 3,1 4,1 3,9 3,9 3,9 3,9 3,3 250 Fargetall, membranfiltrert NS ,6 18,5 73,8 29,3 6,1 13,9 17,0 16, Alkalitet INT 4754 µmol/l Turbiditet NS 7027 FNU 0,12 2,3 6,6 86 1,1 7, ,57 4 Jern, løst NS11885 mg Fe/l 0,056 0,036 0,033 0,289 0,025 0,124 0,158 0,236 0,245 0,015 0,2 Mangan, løst NS mg Mn/l 0,119 0,003 0,003 0,015 0,019 0,023 0,017 0,226 0,210 0,001 0,05 Natrium, løst NS mg Na/l 1,3 1,1 0,9 1,0 1,4 1,2 1,0 1,0 1,1 0,9 200 Kalsium, løst NS11885 mg Ca/l 4,1 2,8 2,8 2,9 3,0 3,4 3,3 3,5 3,4 3,1 Magnesium, løst NS mg Mg/l 1,2 0,8 0,8 0,8 1,0 1,0 0,9 1,0 1,0 0,7 Kalium, løst NS mg K/l 1,1 1,1 1,0 1,2 0,8 0,9 1,2 1,2 1,3 0,6 Sulfat T mg SO4/l 12,7 2,6 2,3 2,7 4,3 3,8 4,2 3,8 3,3 5,3 100 Klorid NS mg Cl/l 0,85 0,8 0,8 0,9 1,0 0,9 0,9 0,9 0,9 1,2 200 Ammonium NS4746/M µg N/l <10 <10 < <10 < 10 < < Nitrat+nitritt NS µg N/l TOC NS 1484 mg C/l 0,8 0,6 0,8 1,2 0,2 < 0,2 < 0,2 0,2 0,4 1,4 5 Temperatur C 9,7 11,8 14,6 14,2 8,0 8,6 8,3 9,6 8,6 Kapasitet l/min Uthevede verdier ligger over kravene i Drikkevannsforskriften Største tillatte konsentrasjon