Høylandet kommune. Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i Høylandet kommune. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i Utgave: 1 Dato:

2 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i 1

3 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i 2 FORORD Asplan Viak er engasjert av for å undersøke mulighetene for grunnvannsuttak fra løsmasser og fjell i kommunen. Oppdraget har bestått av grunnvannsundersøkelser i utvalgte områder i kommunen med formål å forsyne Midtre Høylandet vannverk og Hammer. Arne Jørgen Påsche har vært kommunens kontaktperson. Bernt Olav Hilmo er oppdragsleder for Asplan Viak, og er ansvarlig for feltplanleggingen og kvalitetssikring. Mari Vestland har hatt ansvaret for rapporteringen, samt deltatt under feltundersøkelsene. Sted, dato Trondheim, Mari Vestland Oppdragsmedarbeider Bernt Olav Hilmo Kvalitetssikrer

4 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Formål Gjennomføring Hammer Beliggenhet og arealbruk Vannforsyningssituasjon Hydrologi Geologi Resultater Midtre Høylandet vannverk Områdebeskrivelse Vannforsyningssituasjon Hydrologi Geologi Resultater Potensialet for grunnvannsuttak fra fjell og løsmasser Grunnvann fra fjellbrønner Grunnvann i løsmasser Anbefalinger til brønnetablering Utvelgelsen av borelokaliteter for fjellbrønner Hammer - Hammergårdene Utvikling av vannforsyning fra oppkomme Våddåmoen-Grongstad Videre arbeid Brønnboring Prøvepumping Detaljprosjektering og utbygging Klausulering/områdebeskyttelse...29

5 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i 4

6 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i 5 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Asplan Viak har fått i oppdrag fra å vurdere mulighetene for grunnvannsuttak til Midtre Høylandet vannverk og Hammer. I tidligere Asplan Viak-notat er det gitt beskrivelser av aktuelle undersøkelsesområder. Det ble konkludert med at det i tillegg til undersøkelser av potensialet for grunnvann fra fjell, skal gjøres nærmere undersøkelser av grunnvannspotensialet i løsmasser før man foretar endelig valg av vannkilder. 1.2 Formål Hovedformålet med oppdraget har vært å framskaffe et datagrunnlag for vurdering av mulighetene for grunnvannsuttak fra løsmasser og fjell til to vannverk i kommunen, samt gi forslag til videre arbeid. Feltundersøkelsene skal gi grunnlag for forslag til ansetting av fjellbrønner og vurdering av mulighetene for etablering av løsmassebrønner. For Midtre Høylandet vannverk ønsker man i hovedsak å ta ut nye lokaliteter for fjellbrønner, men grunnvann fra løsmasser skal også vurderes som et alternativ. Ved Hammer skal mulighetene for egen vannforsyning vurderes i hovedsak med hensyn på vannforsyning fra fjellbrønner eller oppkommer. 1.3 Gjennomføring I løpet av uke 23 ble områder ved Nordåa, Søråa, Hammer og Våddåmoen-Grongstad befart. Det er i tillegg foretatt georadarmålinger og sonderboringer ved Hammer, Søråa og Nordåa, og utført testpumping av en undersøkelsesbrønn ved Søråa. I tillegg til de nevnte områder, er en avsetning nedenfor Skarland og Pressfossen på vestsiden av Søråa undersøkt med georadar. Georadar ble brukt til kartlegging av løsmassetype, løsmassetykkelse og grunnvannsnivå. For å kunne tolke georadarmålingene og for sikrere bestemmelse av løsmassetype i de mest interessante områdene har man supplert disse dataene med sonderboringer med lett håndholdt boreutstyr. På den mest gunstige lokaliteten ble det boret ned Ø36 mm undersøkelsesbrønn, som ble spylt og testpumpet. Det er tatt en vannprøve fra denne undersøkelsesbrønnen (vedlegg 2). I forbindelse med vurdering av aktuelle borepunkt for etablering av fjellbrønner ble sprekkemønsteret i området ved eksisterende fjellbrønner på Våddåmoen og Grongstad kartlagt nærmere i felt. Kartleggingen bestod i en gjennomgang av berggrunnsgeologisk kart, kartlegging av svakhetssoner, sprekkeorientering (fall etc.) og utstrekning.

7 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i 6 2 HAMMER 2.1 Beliggenhet og arealbruk Hammergårdene ligger på et høydedrag like øst for Søråa. Området rundt gårdene består av vesentlig dyrket mark, men det finnes også områder med utmark nær gårdene. Det finnes mange landbruksveier og gårdsveier som gjør at mesteparten av området rundt gårdene er tilgjengelig med maskinelt utstyr. Generelle potensielle forurensningskilder er knyttet til bebyggelse (avløp), veier og landbruk. Innen landbruket kan det både finnes punktkilder, for eksempel dieseltanker og mer diffuse forurensningskilder som gjødsling og beite. 2.2 Vannforsyningssituasjon Området ved Hammer forsynes i dag fra private enkeltanlegg, trolig basert på oppkommer og bekker. Det skal vurderes kommunal overtagelse av vannforsyningen. Dette kan enten løses ved tilkobling til kommunalt nett eller egen vannforsyning. Tilkobling til kommunalt nett vil kreve ekstra ledningsnett og pumpestasjon, mens ved utbygging av egen vannkilde er grunnvann fra fjellbrønner eller oppkommer mest aktuelt. Vannforsyningen i dette området vil omfatte 3-4 gårdsbruk og tilhørende våningshus. Stipulert maks. døgnforbruk er satt til 36 m 3 /døgn (1,5 m 3 /time). 2.3 Hydrologi Det renner flere bekker ned fra fjellet bak Hammergårdene, men det er noe usikkert hvorvidt tilsiget opprettholdes i tilstrekkelig grad i tørrværsperioder. Tilsiget til, og dermed kapasitet over tid, bør derfor undersøkes nærmere før eventuell utvikling av vannforsyning fra oppkomme.

8 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i Geologi Berggrunnen er dominert av tre hovedbergarter glimmerskifer, diorittisk gneis og øyegneis/granitt (figur 1), der berggrunnen ved Hammer er kartlagt som glimmerskifer. Dette kan være middels gode vanngivere, men bergarten er myk og sprekkesystemene ofte mindre utholdende enn i krystalline bergarter som granitter/gneiser. Figur 1: Bergartsfordeling i områdene Høylandet Hammer og Grongstad-Våddåmoen (Kart: NGU). Løsmassetypen er svært variert i området. Figur 2 side 8 viser et utsnitt av NGUs løsmassekart for området Hammer. Som kartet viser består terrenget rundt gårdene hovedsakelig av morene og marine sedimenter, mens det lenger mot øst finnes breelvavsetninger og en mindre elveavsetning. Breelvavsetningene lengst mot sør og øst er bygd opp til over marine grense på ca. 150 moh.

9 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i 8 Hammer Figur 2: Løsmasser ved Hammer. (Kart: NGU). 2.5 Resultater Georadarprofil Det ble gått totalt åtte profil ovenfor Hammergårdene (P1-P8). Figur 3 nedenfor viser plasseringen av profilene med inntegning av borehullene (blå sirkler). Borehullene er lokalisert langs georadarprofil 4 (P4) og 6 (P6), som vises på neste side.

10 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i 9 P5 P6 Bh1 P1 Bh2 P8 Bh4 Bh3 P4 P3 P7 P2 Figur 3: Oversiktskart med inntegning av georadarprofil og borehull - Hammer. Georadarprofil er merket med røde piler (P1-P9), mens sonderboringer er merket med blå sirkler (B1-B4). P4 (figur 4) viser sand/grus som trolig er iblandet finstoff. Svakere reflektorer fra om lag 190 meter ut i profilet viser mer massiv forekomst av finstoff. Det ble gjort to sonderboringer langs profilet (Bh3 og Bh4), der reflektorene antydet grovere masser (sand/grus). Sand/finsand Fjell Figur 4: Profil P4 viser tydelige reflektorer, men med kaotisk mønster og fjell/finstoff fra ca. 190 meter ut i profilet.

11 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i 10 P6 ble gått fra avslutningen av P5 og ned langs åkerkanten (se figur 5). Det ble utført to sonderboringer langs P6 (Bh-1 og 2). Se figur 3 for beliggenhet. Marine sedimenter Figur 5: Profil P6 gikk sørvestover fra avslutningen av P5. Flere georadarprofil er vist i vedlegg 1.

12 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i Undersøkelsesboringer Det er foretatt fire sonderboringer (Bh-1-4) langs georadarprofil 3 og 4. Tabellene nedenfor oppsummerer resultatene av sonderboringen: Tabell 1:Sonderboringer ved Hammer. Bh-1 Bh-2 Bh-3 Bh-4 UTM: WGS84, 32 UTM: WGS84, 32 UTM: WGS84, 32 UTM: WGS84, 32 N , Ø N , Ø N , Ø N , Ø Dyp (m) 0-1 Stein, ikke dreid Jord (til 0,5 m), sand Ikke dreid Sand 1-2 Sand, løs, 26 s Finsand 40 s, ikke dreid Sand 2-3 Grusig sand, 24 s Finsand/sand, 10 s Finsand/sand?, 35 s, ikke dreid Sand, 38 s Grusig sand, løs, 34 s Stein, løs (ikke dreid) 27 s Sand/finsand, 16 s Grusig sand, løs, 19 s Sand, 19 s Finsand (fastere), 20 s Grus/sand, fast, 18 s Sand, 17 s 5-6 Grusig sand, 30 s Finsand, så grusig sand fra 5,5 m, 22 s Grus/sand, fast - avsluttet Sand med gruskorn, 23 s 6-7 Sand, 28 s Grusig sand, så sand (fastere) fra 6,5, 15 s Sand, 19 s 7-8 Finsand, hardpakket (aurhelle?) - avsluttet Sand (fastere), 30 s Sand, fast/hardt, 33 s 8-9 Finsand 9-10 Finsand Finsand/silt - avsluttet Bh1 befinner seg i krysningspunktet mellom profil 4 og skogsbilvei (figur 3). Boringen ble avsluttet på 8 meter i hardpakkede finstoffholdige masser. Lenger opp består profilet av grusig sand og sand under et topplag med stein. Massene var løse ned til om lag 8 meter. Bh2 ble utført i et bekkefar ca. 40 meter mot vest-sørvest fra Bh-1 lang profil 6. Finsand og sand ble påvist fra ca. 1-6 meter, så noe grus i et tynt sjikt fra 6-7 meter. Massene blir så fastere, og boringen ble avsluttet ved ca. 11 meter i finsand/silt.

13 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i 12 Bh3 og Bh4 er foretatt med kun 0,5 meters avstand langs georadarprofil 4 ca. 50 meter sør for Bh1. Borehull 3 ble erstattet med borehull 4, som følge av problemer med dreiing i de grove massene her. Profilene viser sandige masser, til dels finsand, og deretter sand med gruskorn. Bh3 ble avsluttet ved 6 meter og Bh4 ved 8 meter. Massene er grove til 7,5 meter, men dypet til grunnvannsmagasinets mektighet blir for marginal Oppkomme Beskrivelse Oppkommet er lokalisert sørøst for, og oppstrøms, et område med dyrket mark på Hammer. Det ligger videre i et område med skog og følgelig lite arealbelastning (se figur 12 side 25). Kapasiteten på oppkommet er ikke målt i felt. Dersom man går videre med utvikling av vannforsyning fra denne kilden, må kapasiteten bestemmes slik at man får dokumentert eventuelle variasjoner gjennom flere sesonger. Tidligere analyse Analyse av grunnvann fra oppkomme ved Hammer viser at grunnvannet oppfyller kravene til drikkevann. Det er imidlertid målt noe forhøyede verdier av nitrat (ca. 5,1 mg NO 3 /l). Dette kan tilskrives jordbuksavrenning. Verdien er langt under kravene i drikkevannsforskriften. Grunnvannet har også noe forhøyet kalsiuminnhold. Kalsiuminnholdet kan gi hardt vann, noe som kan føre til bruksmessige problemer. Fargetallet er målt til 4 mg Pt/l, og kan tyde på noe kort oppholdstid på grunnvannet. Tabell 2: Resultat fra analyse av oppkomme ved Hammer. Analyse Resultat Enhet Ammonium <10 µg N/L Kalsium 29,7 mg Ca/L Klorid 7,89 mg Cl/L Fargetall 4 mg Pt/l Jern <10,0 µg Fe/L Fluorid 0,03 mg/l Konduktivitet 21 ms/m Magnesium 3,63 mg Mg/L Mangan <1,0 µg Mn/L Natrium 5,97 mg Na/L Nitrat µg N/L ph 7,1 ph Sulfat 8,76 mg SO4/L Turbiditet 0,14 NTU

14 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i 13 3 MIDTRE HØYLANDET VANNVERK 3.1 Områdebeskrivelse Områdene ved Nordåa og Søråa ligger inntil vassdrag/elv. Avsetningene som er undersøkt utgjør relativt plane sletter. Ved Nordåa er terrenget preget av et par terrasser og avsnørte elvesvinger. Lokaliteten ved Nordåa ligger noe mer skjermet enn ved Søråa, der man finner dyrket mark og vei som mulige arealbelastninger. Mulige potensielle forurensningskilder er knyttet til bebyggelse (avløp), veier og landbruk. Innen landbruket kan det både finnes punktkilder, for eksempel dieseltanker og mer diffuse forurensningskilder som gjødsling og beite. Området ved Søråa regnes som mest belastet i forhold til jordbruk, sammenlignet med øvrige undersøkte områder. 3.2 Vannforsyningssituasjon Midtre Høylandet kommunale vannverk forsynes fra tre fjellbrønner ved Våddåmoen og en fjellbrønn ved Grongstad ca. 2 km sørvest for brønnene ved Våddåmoen. I NGUs brønndatabase GRANADA er brønnene oppgitt med en kapasitet mellom 5 og 12 m 3 /time (mellom 5000 og l/time), noe som er langt over gjennomsnittet for fjellbrønner. I følge Mattilsynet forsyner vannverket 760 personer og gjennomsnittlig uttak er 4,4 l/s (15,8 m 3 /t). Kommunen ønsker å styrke vannforsyningen gjennom etablering av 2-3 nye brønner. 3.3 Hydrologi Områdene langs Søråa og Nordåa ligger inntil vassdrag/elv. Ved Grongstad renner det ei elv, samt enkelte bekker. Det antas at nedbørsfeltet ikke er en begrensende faktor for grunnvannsdannelse i disse områdene. 3.4 Geologi På strekningen Våddåmoen-Grongstad finner man øyegneis/granitt og diorittisk gneis. Brønnene ved Våddåmoen er plassert ved denne bergartsgrensen, noe som anses som svært gunstig med hensyn til å treffe vannførende sprekker. Se figur 1 side 7 for informasjon om berggrunnen i området Grongstad-Våddåmoen. Løsmassetypen varierer på strekningen Våddåmoen-Grongstad. Det er kartlagt elveavsetninger i dalbunnen og større innslag av morene i dalsidene. Det er også avgrenset to breelvavsetninger her (oransje). Eksisterende brønner ved vannverket ses med blå sirkel (figur 6 neste side). I felt ble det slått fast at løsmassene i dalsidene i større grad består av morenemateriale enn hva som framgår av kartutsnittet.

15 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i 14 Figur 4 Våddåmoen Grongstad Figur 6: Løsmasser ved Våddåmoen-Grongstad. Blå sirkler angir beliggenheten til eksisterende fjellbrønner (Kart: NGU)

16 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i Resultater Undersøkelser ved Nordåa Figur 7 gir en oversikt over georadarprofilene i området langs Nordåa. P4 P5 P6 P7 P9 Bh4 Bh3 P3 Bh2 Bh1 P8 P2 P1 Figur 7: Oversiktskart med inntegning av georadarprofil og borehull - Nordåa. Georadarprofil er merket med røde piler (P1-P9), mens sonderboringer er merket med blå sirkler (B1-B4). Profil 2 viser tydelige reflektorer i øvre deler (stein/grus), med en trauform om lag 20 meter ut i profilet. Det ble gjort en sonderboring i dette trauet (Bh1). Reflektorene tolkes som tynne elveavsetninger over mer finkornige marine sedimenter.

17 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i 16 Bh-2 Figur 8: Profil 2 viser tydelige reflektorer i øvre deler, med en trauform om lag 20 meter ut i profilet. Det er foretatt fire sonderboringer langs Nordåa: Tabell 3: Sonderboringer ved Nordåa. Bh-1 Bh-2 Bh-3 Bh-4 UTM: WGS84, 32 UTM: WGS84, 32 UTM: WGS84,32 UTM: WGS84, 32 N , Ø N , Ø N , Ø N , Ø Dyp (m) 0-1 Grus Stein og grus Stein og grus Stein/grus 1-2 Grusig sand, 10 s Stein og grus, 15 s Sand (løs), 10 s Grus (seigt), 10 s 2-3 Grusig sand, 10 s Leir/silt, 16 s Sand (seigt), 8 s Sand (seigt), 9 s 3-4 Finsand og leire, 8 s Leir/silt, 13 s Sand/finsand (seigt) Finsand og gruskorn (seigt), 9 s 4-5 Leire Leir/silt, 14 s Finsand (seigt) 5-6 Leire (avbryter på 6 meter) Leir/silt, 10 s 6-7 Noe fastere fra 6,5 meter 7-8 Seigt, Finsand/leire 8-9 Seigt, Finsand/leire Finsand (seigt) Finsand (seigt) Finsand og gruskorn (seigt), 10 s Bh1 ble slått ned langs P2 ute ved elvekanten. Det ble påtruffet grusig sand i de øvre 4 meter, men deretter leire og boringen ble derfor avsluttet på ca. 6 meter. Bh2 ble opprinnelig slått to ganger, og deretter flyttet 1 meter lenger mot elva som følge av grove masser i topplaget. Massene blir leirholdige fra ca. 2-3 meter. Boringen ble avsluttet i finsand/leire på 9 meter. Bh3 er lokalisert meter lenger mot elva enn Bh2. Det er leire i massene fra ca. 3 meter. Det ble slått ned stenger til 7 meter. Massene var seige og indikerer innhold av leire i store deler av profilet. Bh4 er slått ned i nærhet til et gammelt elveløp nordvest for start av profil 1. De øvre 3 meter i profilet viser god masser bestående av grus og sand, men etter dette øker innholdet av finsand. Massene er i tillegg seige, noe som skyldes leirinnhold.

18 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i Undersøkelser ved Søråa Nedenfor Skarland/Pressfossen Det ble kun gått ett georadarprofil i dette området, da reflektorene viste liten løsmassemektighet over fjell. Profilet ble avsluttet før brua, der fjellblotningen ble synlig i dagen (figur 9). Overflaten i dette området bærer preg av morene, og mye myr indikerer at massene er tette. P1 Figur 9: Oversiktskart med inntegning av georadarprofil nedenfor Skarland/Pressfossen. Georadarprofil P1 er merket med rød pil).

19 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i 18 Nedenfor Brennbakken Profil P4 ble gått på elvekanten inntil Søråas nordlige bredd. P4 er vist nedenfor, og indikerer egnede masser ned til ca. 9 meter (figur 10). Det ble gjort to boringer her (Bh1 og Bh2), med nedsetting av sandspiss i Bh2 som så ble testpumpet i tre nivå mellom 3 og 7,5 meter. P2 P6 P3 P5 Bh2/Ub1 P4 Bh1 Figur 10: Oversiktskart med inntegning av georadarprofil nedenfor Brennbakken. Georadarprofil P1-P6 er merket med rød pil (P2-P6) og borehull med blå sirkel. Figur 11 nedenfor viser resultatet fra profil 4, der egnede masser ses ned til om lag 9 meter. Bh2 Figur 11: Profil 4 viser fra ca meter tydelige reflektorer, stedvis ned til 7,5-8 meter.

20 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i 19 Bh1 viser egnede forhold fra topp til om lag 3,5 meter. Mektigheten på laget er lite, da det ble påtruffet svært konsolidert morene fra ca. 3,5 meter. Boringen ble avsluttet i dette nivået. Bh2 viste egnede forhold ned til ca. 9 meter: Tabell 4: Sonderboringer ved Søråa, nedenfor Brennbakken. Bh-1 Bh-2 UTM: WGS84, 32 UTM: WGS84, 32 N , Ø N , Ø Dyp (m) 0-1 Grus og stein Stein, noe finsand fra 0,5 m 1-2 Grus Grusig sand 2-3 Grus Sand/finsand 3-4 Grus, fastere fra ca. 3,5 meter Grusig sand 4-5 Stein og grus, hardt (bunnmorene?) Stein (leirblandet sand/grus) 5-6 Grus/stein, seigt 6-7 Grusig sand 7-8 Stein og sand (kilt) 8-9 Stein og sand (kilt) For å få en sikrere indikasjon på grunnvannskvaliteten ved Bh-2, ble det derfor satt ned en undersøkelsesbrønn. Tabellen nedenfor viser resultat fra testpumpingen: Tabell 5: Resultat fra prøvepumping av sandspiss ved Søråa, nedenfor Brennbakken. Sted: Søråa, Borehull nr: 2 (Ub-1) Dato: Koordinater: Sone: 32 Ø-V: N-S: Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: - Merknad: Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/min) Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 0-4,5 Finsand-grusig sand Gråttgråbrunt Leirklumper i spylevannet 4,5-6 Grus/stein Grått 120 VP 6,0 38,6 Spyler/pumper slam, men ikke leirklumper 6-7,5 Sand Gråt Støtvis - - Spyler/pumper slam. Redusert vanngjennomgang. 7,5-9 Sand Grått Støtvis

21 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i 20 Spissen er testpumpet i flere nivå for å få en indikasjon på både kapasitet og kvalitet. Sandspissen ble spylt i fire ulike nivå til 9 meter under terreng. Spylevannet var grålig i alle nivåer, noe som indikerer reduserte forhold/finstoff og lite egnede forhold for grunnvannsuttak. Spylingen viste også dårlig vanngjennomgang i de sandige massene etter ca. 6 meter. I tillegg fulgte leirklumper med i spylevannet ved spyling på 4,5 meter, og det var slam i vannet i de dypere nivåene. Det ble tatt en vannprøve for analyse av fysisk-kjemiske parametere (vedlegg 1). Ledningsevnen er 38,6 ms/m og temperaturen 6,0 C. Dette viser at grunnvannet har en viss oppholdstid i grunnen. Kapasiteten i nivå 4,5-6 meter er målt til 120 l/min. I de underliggende nivåer blir kapasiteten redusert (redusert vanngjennomgang) Analyse av opp-pumpet grunnvann fra sandspiss ved Søråa En prøve er tatt av opp-pumpet grunnvann fra sandspiss ved Søråa. Det er kun tatt vannprøve fra nivå 4,5-6,0 meter. Resultatet fra analysen er vist i tabellen nedenfor: Tabell 6: Resultat fra analyse av opp-pumpet grunnvann fra sandspiss (nivå 4,5-6 meter). Analyse Resultat Enhet Kalsium 66,5 mg Ca/l Klorid 10,9 Mg Cl/l Fargetall 2 mg Pt/l Jern 193 µg Fe/l Konduktivitet 38,4 ms/m Magnesium 4,78 mg Mg/l Mangan 396 µg Mn/l Natrium 7,20 mg Na/l Nitrat <15 µg N/l ph 7,8 ph Sulfat 12,4 mg SO 4 /l Turbiditet 2,0 NTU Grunnvannet er nøytralt-svakt basisk. Innholdet av metaller er generelt lavt, med unntak av innholdet av kalsium som gir det største bidraget til den elektriske ledningsevnen. Det er målt fargetall og turbiditet, som kan knyttes til partikler av slam og utfelt jern/mangan som hydroksider. Kalsiumkonsentrasjonen er målt til hele 66,5 mg/l, og dette vil gi bruksmessige problemer (hardt vann). Metallene jern og mangan opptrer også i høye konsentrasjoner, og

22 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i 21 vil kunne gi bruksmessige problemer (utfelling av jern/manganhydroksider). Mangan er over grenseverdien for dette metallet (0,05 mg Mn/l), mens jern ligger like under kravet til drikkevann (0,2 mg Fe/l).

23 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i 22 4 POTENSIALET FOR GRUNNVANNSUTTAK FRA FJELL OG LØSMASSER 4.1 Grunnvann fra fjellbrønner Kvalitet og kapasitet i eksisterende brønner Dette grunnvannet opptrer i sprekker, svakhetssoner og hulrom i fjellet. I NGUs hydrogeologiske database Granada er det i registrert kapasitet på 17 borebrønner i fjell. Kapasiteten til disse 17 brønnene fordeler seg på følgende måte: Tabell 7: Kapasitet på fjellbrønner. Kapasitet (l/time) Antall brønner < > SUM 17 Det er tydelig at fjellbrønner i Høylandet gjennomgående har høy kapasitet. Mediankapasiteten for brønnene er 1200 l/t noe som er langt over landsgjennomsnittet på ca. 400 l/t. Dette kan skyldes forskjeller i topografi, landhevning, geologi og spesielle lokale forhold. Det er tydelig at brønner i området mellom Grongstadvatnet og Øyvatnet generelt gir mye vann. Felles for brønner med høyest kapasitet er at de er boret i nærheten av en skyvesone mellom glimmerskifer(ev. dioritt) og underliggende gneis. Grunnvannskvaliteten i fjellbrønnene er stort sett bra, men man skal være oppmerksom på faren for å få grunnvann med for høyt innhold av jern, mangan, fluor og radon. I tillegg kan brønner boret i nærheten av tykke marine avsetninger få problemer med for høyt saltinnhold (Na og Cl). Den bakteriologiske kvaliteten er jevnt over bra, men dårlig brønnsikring og feil plassering i forhold til forurensningskilder kan gi dårlig vannkvalitet i enkelte brønner. På grunnlag av forventet kapasitet og kvalitet er grunnvann i fjell en aktuell vannkilde til all vannforsyning i kommunen. 4.2 Grunnvann i løsmasser De undersøkte avsetningene viser begrensede muligheter for grunnvannsuttak. De undersøkte elv- og breelvavsetninger består av et tynt lag med sand/grus over marine avsetninger eller morenemateriale. Sonderboringen ved Søråa var mest vellykket, og det ble derfor satt ned en undersøkelsesbrønn og foretatt en testpumping her. Testpumping/spyling viste imidlertid lite egnede forhold for etablering av løsmassebrønn på grunn av for liten mektighet på egnede masser og dårlig grunnvannskvalitet.

24 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i 23 5 ANBEFALINGER TIL BRØNNETABLERING Det anbefales boring av 2-3 fjellbrønner ved Hammer og 3 på strekningen Våddåmoen- Grongstad. Brønndimensjoner og plassering er beskrevet nærmere i del 6.2 og 6.3. I del 6.1 gjennomgås forhold som er vektlagt ved valg av borelokaliteter. 5.1 Utvelgelsen av borelokaliteter for fjellbrønner Ved plasseringen av nye fjellbrønner er det lagt vekt på: - Geologiske forhold. Brønnene er plassert og rettet slik at de skal krysse flest mulig sprekkesoner. Store forkastningssoner er unngått da disse erfaringsmessig er tette. Brønnene er så langt det lar seg gjøre plassert nær bergartsgrenser, da disse områdene ofte er assosiert med vannførende sprekkesoner. Ved Våddåmoen er det viktig at hydrogeolog er til stede ved boring for rett plassering og orientering av brønn i forhold til bergartsgrensen. - Hydrologiske forhold. For at fjellbrønnene skal gi en mest mulig stabil vannmengde må nedbørsfeltet være tilstrekkelig stort til å gi nok nydannelse av grunnvann. - Dagens arealbruk og potensielle forurensningskilder. Brønnene er plassert ovenfor vei, dyrket mark og bebyggelse. - Avstand til eksisterende vannledning, høydebasseng og strøm. Utbyggingskostnadene vil reduseres med nærhet til eksisterende VA- og EL-anlegg. Det er også hensyntatt plassering av brønner i forhold til etablering av høydebasseng ved Hammer. - Avstand til vei. Drift og ettersyn av brønner krever enkel adkomst. - Framkommelighet med maskinelt utstyr. Borerigger er gjerne beltegående, men hvis brønnene skal trykkes, bør de ikke være mer enn ca. 200 m fra vei. 5.2 Hammer - Hammergårdene Vi anbefaler at det etableres 2-3 fjellbrønner i området rundt Hammergårdene. På kartet i figur 12 side 25 er det valgt ut tre lokaliteter for boring av fjellbrønner. Brønn 1 og 2 ligger nærmest forsyningsområdet. Ved utvelgelsen av borepunkt 3 er det lagt vekt på å plassere brønnen i nærheten av mulige lokaliteter for høydebasseng. Hvis man oppnår svært høye kapasiteter på fjellbrønner (over 5 m 3 /t), bør det vurderes å koble brønnene til den kommunale vannforsyningen. Det kan da være aktuelt å oppdimensjonere et eventuelt høydebasseng.

25 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i 24 Det bør først bores i område 1/brønnlokalitet 1. Hvis denne boringen blir vellykket mht. vannmengde bores det på lokalitet 2. Ved negativt resultat av boring på lokalitet 1 bores det på lokalitet 3. Hvis både brønn 1 og 3 gir for lite vann i forhold til produksjonsbehovet anbefales hydraulisk trykking for å øke vanngiverevnen i disse. Etter boring og hydraulisk trykking av to fjellbrønner må det bestemmes om alternativet med fjellbrønner skal skrinlegges, om det skal bores ytterligere 1-2 brønner eller om man skal starte prøvepumping på en eller flere av de nye brønnene. Hvis det påvises betydelige vannmengder bør det utredes en sammenkobling med Midtre Høylandet vv Brønnspesifikasjoner og viktige forhold for etablering Brønnlokalitet 1: Ved Sveddet Boredyp (meter) Helning på boringen (grader fra horisontalen) Høyde på borelokalitet Minimum hulldiameter Avstand fra abonnenter Lengde fra bilvei/grusvei Adkomst og framkommelighet Løsmasseoverdekning 120 m 0 (vertikal) Ca. 100 moh 135 mm Ca. 50 m Ca. 30 m God Morene/leire, ca. 10 meter Brønnlokalitet 2: Sør for vei ved Sveddet Boredyp Helning på boringen (grader fra horisontalen) Høyde på borelokalitet Avstand fra abonnenter Minimum hulldiameter Avstand fra bilvei/grusvei Adkomst og framkommelighet Løsmasseoverdekning 120 m 0 (vertikal) Ca. 100 moh Ca. 50 m 135 mm Ca. 30 m God Morene/leire, ca. 10 meter

26 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i 25 Brønnlokalitet 3: Øst for Hammer mot fjellfot Boredyp Helning på boringen (grader fra horisontalen) Høyde på borelokalitet Avstand fra abonnenter Minimum hulldiameter Avstand fra bilvei/grusvei Adkomst og framkommelighet Løsmasseoverdekning 120 m 0 (vertikal) Ca. 100 moh Ca. 50 m 135 mm Ca. 100 m God Morene/leire, ca. 10 meter Oppkomme Figur 12: Flybilde med inntegning av aktuelle områder for brønnplassering (gult), samt oppkomme (blått)- Hammer. 5.3 Utvikling av vannforsyning fra oppkomme Tidligere feltundersøkelser påviste et oppkomme sør for Hammer. Analysen viser at vannkvaliteten er god. Figur 12 viser lokaliseringen av oppkommet ved Hammer. Dersom det er ønskelig kan uttaket fra oppkommet utvides til å forsyne større deler av bebyggelsen på Hammer. Dette er også et alternativ til utbygging av den lokale vannforsyningen dersom boringen av fjellbrønnene viser seg ikke å gi ønsket resultat.

27 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i Våddåmoen-Grongstad Vi anbefaler at det bores 3 fjellbrønner på strekningen mellom Våddåmoen og Grongstad. Det bør etableres en brønn ved Våddåmoen nordvest for eksisterende brønner. I tillegg bør det bores en brønn nordøst og en sørvest for Kvennbekken. Brønnene må skråstilles (60-70 ). Hvis brønnene gir for lite vann i forhold til produksjonsbehovet anbefales hydraulisk trykking for å øke vanngiverevnen i disse. Se figurene 13 og 14 for forslag til plassering av brønner. Boreretning er angitt med piler Brønnspesifikasjoner og viktige forhold for etablering Brønnlokalitet 1: NØ for Kvernbekken, Grongstad Boredyp 120 m Helning på boringen (grader fra horisontalen) 65 (Mot V) Høyde på borelokalitet Ca. 60 moh Avstand fra hovedvannledning Ca. 100 m Minimum hulldiameter 135 mm Avstand fra bilvei/grusvei Ca. 30 m Adkomst og framkommelighet God Løsmasseoverdekning Ca. 10 m med morene Brønnlokalitet 2: SV for Kvernbekken, Grongstad Boredyp 120 m Helning på boringen (grader fra horisontalen) 65 (Mot NNØ) Høyde på borelokalitet Ca. 60 moh Avstand fra hovedvannledning Ca. 100 m Minimum hulldiameter 135 mm Avstand fra bilvei/grusvei Ca. 100 m Adkomst og framkommelighet God Løsmasseoverdekning Ca. 10 m med morene Brønnlokalitet 3: Våddåmoen, nordvest for eksisterende brønner Boredyp (meter) 120 m Helning på boringen (grader fra horisontalen) 65 (Mot NNV) Høyde på borelokalitet Ca. 80 moh Minimum hulldiameter 135 mm Avstand fra hovedvannledning Ca. 30 m Avstand fra bilvei/grusvei Ca. 30 m Adkomst og framkommelighet God Løsmasseoverdekning Morene/leire (Mindre enn 10 meter)

28 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i 27 Etter boring, og ev. hydraulisk trykking av brønnene, må det bestemmes om alternativet med fjellbrønner skal skrinlegges, om det skal bores ytterligere 1-2 brønner eller om man skal starte prøvepumping på en eller flere av de nye brønnene. 1 2 Figur 13: Forslag til ny brønnplassering (gult) - Grongstad. 3 Figur 14: Forslag til nye brønnplasseringer (gult) - Våddåmoen.

29 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i 28 6 VIDERE ARBEID 6.1 Brønnboring Boring av nye fjellbrønner må utføres av godkjent boreentreprenør på grunnlag av tilbudskonkurranse. Det er en fordel å benytte et firma som har utstyr for hydraulisk trykking eller som har avtale med andre entreprenører om trykking. I brønner hvor kapasiteten ut fra boring anslås til mindre enn ca. 500 l/time, bør det utføres hydraulisk trykking. Utvelgelsen av boreentreprenør bør gjøres på grunnlag av en tilbudskonkurranse. Asplan Viak vil være behjelpelig med utarbeidelse av tilbudsforespørsel til boreentreprenør, samt ved evaluering av innkomne tilbud og anbefaling til valg av borefirma dersom det ønskes. 6.2 Prøvepumping For sikker dokumentasjon av kapasitet og grunnvannskvalitet må brønnene prøvepumpes. I første omgang kan brønnene testpumpes i ca. 4-6 timer. Kapasiteten måles eller beregnes på grunnlag av vannstandssenkning under uttak. I slutten av pumpingen tas det en vannprøve som analyseres for fysisk-kjemiske parametere. Brønner som virker lovende med hensyn til både kapasitet og vannkvalitet bør så prøvepumpes over lengre tid (3-6 måneder). Hensikten med prøvepumpingen er å: - Finne nøyaktige brønnkapasiteter. - Ta vannprøver for analyser av både bakteriologiske og fysisk-kjemiske parametere for vurdering av vannkvalitet og behov for eventuell vannbehandling. - Vurdere om brønnenes kapasitet og vannkvalitet endres over tid. - Gi grunnlag for å foreslå klausulering rundt brønnene. Prøvepumpingen vil gi endelig svar på om brønnene kan benyttes som vannkilde til vannverket. Hvis prøvepumpingen viser at kapasiteten er for lav i forhold til vannbehovet, må det bores flere brønner eller utredes andre vannkilder. 6.3 Detaljprosjektering og utbygging Neste fase i utviklingen av flere brønner til vannverkene vil være detaljprosjektering av brønnpumper, brønnhus/brønnkummer, høydebasseng, styring av brønner, vannledning for tilkobling til eksisterende nett etc.

30 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i Klausulering/områdebeskyttelse Ved etablering av nye brønner bør det vurderes hvorvidt eksisterende planer for beskyttelse av kilden er tilstrekkelige, og hvorvidt forurensningssituasjonen har endret seg. Dette kan gjøres ved en gjennomgang av dagens beskyttelsesplaner av vannverkene. Asplan Viak kan bistå med utarbeidelse av tilbudsgrunnlag for brønnboring, oppfølging under brønnboring og prøvepumping av brønner, samt ved detaljprosjektering og utarbeidelse av planer for områdebeskyttelse.

31 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i 30 Vedlegg 1: Georadarprofil Nordåa: P1 P2 P3

32 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i 31 P3 forts. P4

33 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i 32 P5

34 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i 33 P6 P7 P8

35 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i 34 P9 Hammer: P1

36 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i 35 P1 forts. P2

37 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i 36 P3 P4 P4 forts.

38 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i 37 P5 P6 P7

39 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i 38 P8 Søråa: P1

40 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i 39 P2 P3 P4

41 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i 40 P4 forts. P5 P6

42 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i 41 Vedlegg 2: Analyseresultat: Prøve fra brønn tatt ut (tidligere rapportert)

43 Grunnvannsundersøkelser i løsmasser og fjell i 42 Analyseresultat opp-pumpet grunnvann tatt ut