Tromsø Kommune. Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes. Utgave: 2 Dato:

Transkript

1 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes Utgave: 2 Dato:

2 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 2

3 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 3 FORORD Asplan Viak er engasjert av Tromsø kommune for å gjøre nærmere vurdering av grunnvannsforekomster i prioriterte områder i kommunen. Undersøkelsene er en oppfølging av grunnvannskartlegging utført i Cato Lind Eriksen har vært Tromsø kommunes kontaktperson for oppdraget. Rune Lejon har også deltatt i arbeidet. Bernt Olav Hilmo har vært oppdragsleder for Asplan Viak, mens Rolf E. Forbord har deltatt på feltarbeidet og vært KS-ansvarlig. Sted, dato Trondheim Bernt Olav Hilmo Oppdragsleder Rolf E. Forbord Kvalitetssikrer

4 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 4 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag Innledning Bakgrunn Formål Områdebeskrivelse Eksisterende vannforsyning Topografi og arealbruk Geologi og hydrologi Undersøkelsesmetoder Feltbefaring Georadarmålinger Undersøkelsesboringer Resultatet av grunnvannsundersøkelser Resultater fra feltbefaringen Tolkning av georadarmålingene Sonderboringer Undersøkelsesbrønner Konklusjon grunnvannsundersøkelser Anbefalinger Brønnboring Prøvepumping Klausuleringsplan Kostnadskalkyler Brønnetablering Prøvepumping...19 Vedlegg 1 Utskrift av georadarprofiler (P1 P9) 2 Fysisk-kjemiske vannanalyser 3 Kornfordelingsanalyser

5 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 5 SAMMENDRAG Tromsø kommune utreder for tiden ny vannforsyning til Vågnesområdet, og bruk av grunnvann som ny vannkilde er en aktuell løsning. For å undersøke mulighetene for grunnvannsuttak fra løsmasser langs Skittenelva er det utført 9 georadarprofil, 5 sonderboringer og satt ned 2 undersøkelsesbrønner. Løsmassene i området er dominert av et grovt topplag av grus over et lag av sand og grusig sand til 5-12 meters dyp. På større dyp er det påvist marine sedimenter av finsand, silt og leire. Forholdene for grunnvannsuttak er best der tykkelsen av vannførende sand og grusig sand er størst. Det beste området for brønnetablering er på sletta m øst for Skittenelva og m sør for fylkesveien. Her ble det boret 2 undersøkelsesbrønner som påviste meget gode forhold for grunnvannsuttak. En undersøkelsesbrønn i sonderboring 3 påviste over 10 m vannmettet grov sand med god vanngjennomgang. Grunnvannet har meget god fysiskkjemisk kvalitet i det alle målte parametere tilfredsstiller kravene til drikkevann. På grunnlag av løsmassenes hydrauliske egenskaper beregnet ut fra kornfordelingskurver kan en etablert rørbrønn i løsmasser gi minst 10 l/s, noe som er langt over områdets vannbehov. Rapporten gir videre anbefalinger om ytterligere undersøkelser med etablering og prøvepumping av produksjonsbrønner, samt et kostnadsoverslag for dette arbeidet. Det aktuelle området for brønnetablering ligger i utmark. Området er noe flomutsatt, men det vil være et relativt enkelt tiltak å bygge opp og erosjonssikre terrenget rundt selve brønnene. Ved en eventuell utbygging av grunnvannsanlegg må området rundt brønnene sikres for å unngå forurensning av grunnvannet, men det vil ikke være behov for å innføre særlige restriksjoner i forhold til dagens arealbruk av området.

6 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 6 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn På oppdrag for Tromsø kommune gjennomfører Asplan Viak en kartlegging av grunnvannsressurser i prioriterte forsyningsområder i kommunen. I 2010 gjorde Asplan Viak en vurdering av grunnvannsforekomstene i Vågnesområdet (rapportert ). I denne rapporten ble grunnvannsmulighetene i både fjell og løsmasser vurdert ut fra feltbefaring. Det ble lokalisert punkter for boring av fjellbrønner i området ovenfor Skittenelv skole, samt påpekt muligheter for grunnvannsuttak fra løsmasseavsetninger langs Skittenelva. Maksimalt døgnforbruk for hele området er stipulert til 1,7 l/s. 1.2 Formål Norconsult er engasjert av Tromsø kommune for å gjøre nærmere vurderinger av vannforsyningen på Vågnes. Kommunen ønsket derfor en sikrere vurdering av grunnvannsalternativet, og særlig grunnvannspotensialet i løsmassene langs Skittenelva slik at dette blir inkludert i Norconsults utredning. Aktuelle grunnvannsforekomster skal beskrives både med hensyn til mulig uttaksmengde og grunnvannskvalitet. I tillegg skal det gis en beskrivelse av videre arbeid (brønnboring, prøvepumping og prosjektering/utbygging), samt vurdering av nødvendig klausulering ved en eventuell utbygging. 2 OMRÅDEBESKRIVELSE 2.1 Eksisterende vannforsyning Dette forsyningsområdet ligger på sørsiden av Grøtsundet ca. 20 km NØ for Tromsø, og omfatter bebyggelsen langs fjorden mellom Søndre Vågnes og Øvrevoll (se figur 1 og 2). Det finnes ingen kommunale vannverk innenfor forsyningsområdet. I følge Mattilsynets database er det et privat vannverk, Nord-Vågnes vannanlegg, som forsyner 29 husstander (ca. 100 p.e.) og med et gjennomsnittlig forbruk på ca. 15 m 3 /døgn. AL Nord-Vågnes vannanlegg har i brev av 28. mai 2010 søkt Tromsø kommune om kommunal overtakelse av vannverket. Vannkilden til vannverket er et inntak i Nordgårdselva. Skittenelv Camping ved Øvrevoll har egen vannforsyning. Ellers finnes det en rekke små private anlegg basert på bekkeinntak og gravde brønner/kilder.

7 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 7 Figur 1 Oversiktskart som viser beliggenheten til Vågnes. I forbindelse med planlegging av en ny samletrø for rein i området ved Nonsåssen (like sør for Vågnes, se fig. 2) ble det foretatt en vurdering av om vannforsyningen i området ble berørt av tiltaket. I den forbindelse ble det foreslått to aktuelle tiltak for utbedring av Nord- Vågnes vannanlegg; forbedring av dagens vannverk med installering av UV-anlegg eller etablere en ny hovedvannkilde basert på borede fjellbrønner og beholde dagens inntak som en reservevannkilde. Alternativet med borede fjellbrønner ble ansett for å gi en bedre vannforsyning enn forbedring av dagens inntak. Ellers kan nevnes at Tromsø Kråkebolle A/S har boret løsmassebrønner for uttak av salt grunnvann like vest for Øvrevoll. 2.2 Topografi og arealbruk Topografien er preget av svakt hellende terreng ut mot fjorden. Bebyggelsen er hovedsakelig konsentrert på strandflatene hvor det også finnes noe dyrket mark. Terrenget ovenfor strandflatene består av utmark dominert av bjørkeskog og myr. Her finnes det hytter. I området vest for Øvrevoll finnes det en havbruksbedrift (Tromsø Kråkebolle). Det er planlagt en oppsamlingstrø for rein i området Nonsåsen som ligger like sør for Nordre Vågnes. Disse planene er ikke realisert eller igangsatt pr. oktober Foreslåtte tiltak for utbedring av vannforsyningen vil neppe komme i konflikt med denne utbyggingen. Ved Øvrevoll, like ved utløpet av Skittenelva er det en campingplass som har egen vannforsyning.

8 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 8 Det undersøkte området langs Skittenelva består vesentlig av utmark med få potensielle forurensningskilder. Lengst ut mot fjorden er det noe dyrket mark, mens det ellers i området finnes enkelte hytter. De fleste av hyttene har ikke innlagt vann, men det kan være noe lokal forurensning fra utedo og/eller infiltrasjon av gråvann i grunnen. Et område på elvesletta på vestsiden av Skittenelva benyttes til paintballbane. I dette området finnes også noe skrot uten at dette utgjør noen stor forurensningsfare. 2.3 Geologi og hydrologi Løsmassene i området ut mot fjorden er dominert av marine strandavsetninger og forvitringsmateriale, mens morene er dominerende innover landet. Langs Skittenelva finnes elve- og breelvavsetninger som kan være egnet for grunnvannsuttak, men dette betinger tilstrekkelig mektighet og hydraulisk ledningsevne i sand- og grusmassene. En nærmere vurdering av dette krever feltundersøkelser med georadar og undersøkelsesboringer. Løsmassebrønner Fjellbrønn Fjellbrønn Egnet område for grunnvannsundersøkelser Figur 2: Løsmassekart over området Vågnes - Øvrevoll med inntegning av registrerte borebrønner og mulig område for grunnvannsuttak fra løsmasser. Nedbørsfeltet til Skittenelva er mer enn stort nok til å opprettholde en sikker nydannelse av grunnvann, men for å unngå inntrekking av saltholdig grunnvann, bør man unngå brønnetablering for nær sjøen.

9 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 9 3 UNDERSØKELSESMETODER 3.1 Feltbefaring Feltbefaringen ble gjennomført for å kunne gi en nærmere vurdering av grunnvannspotensialet, samt for å planlegge videre undersøkelser. Det ble lagt vekt på geologisk kartlegging av aktuelle løsmasseavsetninger, vurdering av arealbruk og potensielle forurensningskilder, og praktiske hensyn som avstand til eksisterende ledningsnett/vannbehandlingsanlegg og strøm, samt framkommelighet med utstyr/borerigg. 3.2 Georadarmålinger Georadar er et geofysisk måleinstrument som sender elektromagnetiske bølger ned i bakken som reflekteres og mottas i en antenneenhet. Refleksjonene viser lagdeling og strukturer i grunnen, og metoden gir indikasjoner på løsmassetykkelse, løsmassetype og dyp til grunnvannsspeil. En sikrere tolkning av georadarmålingene krever boringer for å kunne relatere refleksjonsmønsteret på georadarprofilene til dokumenterte løsmasseprofiler. Målingenes dybderekkevidde/penetrasjon er avhengig av flere faktorer: - Løsmassetype: Finkornige løsmasser gir dårligere penetrasjon enn grove sedimenter. - Elektrisk ledningsevne i grunnvannet: Høy elektrisk ledningsevne som kan skyldes hardt grunnvann, høyt innhold av ioner/salter, marint påvirket grunnvann (saltvann) eller forurenset grunnvann gir dårligere penetrasjon. - Overflateforhold: Hardt pakkede løsmasser (vei), aurhellelag/jernutfelling, gjødsling av dyrket mark og veisalting er eksempler på overflateforhold som gir redusert penetrasjon. Georadarmålingene gir ikke sikker påvisning av grunnvann eller løsmassenes vanngivende egenskaper, men de gir et godt grunnlag for å velge ut områder for mer detaljerte undersøkelser i form av boringer og undersøkelsesbrønner. Metoden er spesielt egnet med hensyn til å finne de største mektigheter av permeable sedimenter (sand/grus) innenfor et område, noe som ofte kan medføre vesentlig mindre behov for prøveboringer. 3.3 Undersøkelsesboringer Sonderboringene ble plassert på grunnlag av georadarmålingene, og i områder hvor det kan være aktuelt med brønnetablering. Boringene er utført med bærbart utstyr (motorhammer og 25 mm borstål med 40 mm 4-kantspiss). Tolkning av boringene baserer seg på synkehastighet, dreiemotstand, lyd ved dreiing og motstand/lyd under oppjekking. I to punkter hvor sonderboringene indikerte muligheter for grunnvannsuttak ble det drevet ned 5/4 undersøkelsesbrønner påmontert 1,5 meter lang sandspiss. Undersøkelsesbrønnene ble benyttet til å teste løsmassenes vanngiverevne i ulike nivå.

10 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 10 4 RESULTATET AV GRUNNVANNSUNDERSØKELSER 4.1 Resultater fra feltbefaringen Det ble først gjort en detaljert feltbefaring for å vurdere grunnvannsforholdene i området. Feltbefaringen viste at det kan være muligheter for grunnvannsuttak fra elvesletter på begge sider av Skittenelva fra fylkesvei 53 og minst en km innover dalen, men for å begrense utbyggingskostnader til infrastruktur og ledningsnett, ble områdene nærmest bebyggelse/vei prioritert først. 4.2 Tolkning av georadarmålingene Figur 3 viser et kart over alle de ni målte georadarprofilene, mens vedlegg 1 viser utskrift av alle profilene. Lengden på profilene varierer mellom ca. 100 og 500 m, og totalt ble det målt knapt 2 km med georadar. En enkel tolkning av georadarprofilene er vist i tabell 1. Tabell 1 Tolkning av georadarprofil. Profil nr Lengde God reflektivitet Refleksjonsmønster Konklusjon m 4-8 m m Kaotisk Best forhold fra 20 m m 6-10 m, 0-90 m, Kaotisk/horisontalt Best forhold m < 5 m m < 5 m Kaotisk/horisontalt Dårlige forhold m 8-17 m Skrålag til 17 m 0-30 m Gode forhold 0-30 m m 6-15 m Skrålag til 15 m m, og til 10 m m ellers Best forhold m, m og m. kaotisk m Opptil 9 m m, ellers < 7 m Mye horisontalt, særlig mot nord. Best mellom 1340 og 160 m ellers dårlig m Opptil 12 m mot slutten, ellers 6-10 m Mye horisontalt Bedre forhold fra elva. Best mot veien m m m, 6-9 m Skrålag til 12 m m, Best forhold m fra 200. ellers kaotisk/horisontalt m 7-11 m Mye horisontalt, fjellreflektor på 11-6 m mot slutten. Trolig for finkornige løsmasser Med unntak av slutten av profil 9, er det vanskelig å identifisere fjellreflektorer i profilene. I deler av profil 4, 5, 7 og 8 kan tydelige reflektorer på 6-15 meters dyp skyldes fjelloverflaten. De beste forholdene for grunnvannsuttak på vestsiden av elva synes å være mellom 30 og 80 m i profil 2. Dette området ligger nær hytter og benyttes i tillegg til paintballarena. På østsiden av elva indikerer georadarmålingene best forhold for grunnvannsuttak i skrålagene i profil 4 og 5 (se figur 4 og 5). Dette området ligger imidlertid såpass nær fjorden at det kan være fare for at etablerte brønner trekker inn brakkvann. Andre mulige områder for grunnvannsuttak er langs profil 5 og profil 8 (se figur 5 og 6).

11 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 11 P5 P6 P7 2 1 P4 3 4 P9 5 P8 P2 P3 P1 Figur 3 Kart som viser georadarmålinger (rød strek), sonderboringer (blå sirkel) og undersøkelsesbrønner (orange sirkel). De antatt mest egnede områdene for grunnvannsuttak er markert med lyseblå skravur.

12 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 12 Sand og grus? Fjell? Figur 4 Georadarprofil 4 med tydelige skrålag av sand og grus avsatt i et elvedelta. Grusig Sand Finsand/silt Figur 5 Utsnitt av georadarprofil 5 med inntegning av sonderboring 4 og 5. Grusig Sand Fjell? Finsand/silt Figur 6 Utsnitt av georadarprofil 8 med skrålag av sand og grus. Det virker som tykkelsen av løsmasser med god reflektivitet øker fra elva og mot grusveien. I profil 8 er det særlig et parti mellom 50 og 90 m hvor det er skrålag med helning utover dalen som er mest lovende. De best egnede områdene for grunnvannsuttak er avmerket i figur 3. Det ytterste området ligger såpass nær fjorden at det ved kontinuerlig uttak av grunnvann kan gi inntrekking av brakkvann.

13 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes Sonderboringer Ut fra georadarprofilene og feltbefaringen ble det kun gjort sonderboringer på østsiden av Skittenelva. Det ble startet med sonderboringer langs profil 5. Resultatene av sonderboringene er vist i tabell 2. Tabell 2 Resultatet av sonderboringer ved Skittenelv Sonderboring Sb 1 Sb 2 Sb 3 Koordinater (33 V) / / / Dyp (m) 0-1 Stein og grus Stein, grus og sand Stein, grus og sand 1-2 Sand, 12 s Grusig sand Grusig sand 2-3 Sand, 13 s Grusig sand, 12 s Sand, 11 s 3-4 Sand/finsand, 16 s Sand/finsand, 22 s Sand, 14 s 4-5 Finsand, 13 s Finsand, 23 s Sand, 12 s 5-6 Finsand, hardt, 35 s Finsand, 18 s Grusig sand, 11 s 6-7 Finsand, fjell på 7 m Finsand, 20 s Sand, 14 s 7-8 Finsand, 22 s Sand, 13 s 8-9 Finsand, seigt Sand, 14 s 9-10 Finsand, 16 s Sand, 13 s Finsand, 20 s Sand, 18 s, litt finere Finsand, 18 s Sand, 12 s Finsand Finsand Finsand, stopp på 15 m *Boretid pr. meter. Tabell 3 Resultatet av sonderboringer ved Skittenelv Sonderboring Sb 4 Sb 5 Koordinater (33 V) / / Dyp (m) 0-1 Stein og grus Stein, grus og sand 1-2 Sand, 12 s, løst Sand 2-3 Grusig sand, 11 s Sand, 19 s 3-4 Grusig sand, 11 s Grusig sand, 15 s 4-5 Grusig sand, 12 s Sand, 12 s 5-6 Grusig sand, 13 s Finsand, 19 s 6-7 Grusig sand/sand, 16 s Finsand, 27 s, seigt 7-8 Sand, 20 s Finsand, 25 s 8-9 Sand/finsand, 20 s Finsand, seigt 9-10 Stopp på 9 m Stopp på 9 m *Boretid pr. meter. Sonderboring 1,2 og 5 viser 3-5 m sand og grus over finsand, og dette gir dårlige forhold for grunnvannsuttak fra rørbrønner. I sonderboring 3 og 4 ble det påvist hhv. 12 og 8 m sand og grusig sand over finsand, noe som indikerer muligheter for grunnvannsuttak. Sonderboring 1 traff fjell på 7 meters dyp, men ellers ble fjell ikke påvist.

14 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes Undersøkelsesbrønner I sonderboring 3 og 4 ble det satt ned Ø32 mm undersøkelsesbrønner for testing av løsmassenes vanngjennomgang og for prøvetaking av løsmasser og grunnvann. Resultatene er vist i tabell 4 og 5. Tabell 4 Resultatet av testpumping av undersøkelsesbrønn 2 i sonderboring 3 Sted: Skittenelv Sonderboring nr: 3 Dato: Koordinater: Sone: 33 Ø-V: N-S: Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: Ca. 0,6 m Merknad: 4,5 meter rør står igjen Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/s) Prøver 1 Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 3,0-4,5 Sand Brun 1,0 8,3 14,9 Mye sand 4,5-6,0 Grusig sand Brun 3,5 VP+MP 7,2 12,8 Klart på 1 min. 6,0-7,5 Grusig sand Brun 3,2 MP 6,2 12,5 Klart på 1 min 7,5-9,0 Grusig sand Brun 3,2 VP+MP 4,4 12,6 Klart på 1 min 9-10,5 Grusig sand Brun 3,2 MP 3,6 18,8 Klart på 1 min 10,5-12 Sand Brun/grå 2,0 VP+MP 3,5 22,7 Leirpartikler fra 11,5 m, grått Tabell 5 Resultatet av testpumping av undersøkelsesbrønn 1 i sonderboring 4 Sted: Skittenelv Sonderboring nr: 4 Dato: Koordinater: Sone: 33 Ø-V: N-S: Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: Ca. 1,0 m under bakkenivå Merknad: 7,5 meter rør står igjen Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/s) Prøver 1 Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 1,5-3,0 Grus og sand Brun Middels vanngjennomgang 3,0-4,5 Grusig sand Brun 0,3 VP 7,6 11,3 Middels vanngjennomgang 4,5-6,0 Grusig sand Brun 1,7 4,1 26,6 God vanngjennomgang 6,0-7,5 Sand Brun/grå 0,9 VP 5,1 9,1 Organisk fra 7 m, grått 1 VP: Vannprøve, MP: Masseprøve

15 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 15 Det ble først etablert en undersøkelsesbrønn i sb 4. I denne brønnen ble det påvist grusig sand og sand med god vanngjennomgang mellom 4,5 og ca. 7 meters dyp. Det ble tatt vannprøver fra både 3-4,5 m og fra 6-7,5 meters dyp. Begge prøvene er av god fysisk-kjemisk kvalitet. Det er kun turbiditet som ikke tilfredsstiller kravene til drikkevann. Høy turbiditet skyldes noe slaminnhold i vannet som følge av kort pumpetid. Ellers er det verdt å merke seg en vesentlig forskjell i kjemisk sammensetning mellom vannprøvene. Den dypeste vannprøven har mye høyere ph og kalsiuminnhold enn prøven fra 3,0-4,5 m. Dette skyldes en kombinasjon av lenger oppholdstid på grunnvannet og høyere kalkinnhold i løsmassene mot dypet. I undersøkelsesbrønn 2 (sonderboring 3) ble det testpumpet i 6 forskjellige nivå mellom 3 og 12 meters dyp. Fra 4,5-10,5 m ble det notert god vanngjennomgang og testpumpingen ga over 3 l/s i hvert nivå, mens testpumpingen i nivå 10,5-12 m ga 2 l/s. Det ble tatt masseprøver i hvert nivå (se vedlegg 3). Masseprøvene består av middels-grov sand, og ut fra kornfordelingen vil hydraulisk konduktivitet (k) være 4-6 x 10-4 m/s. Med ca. 10 m vannmettet sand og grus gir dette en transmissivitet (T) på ca. 5 x 10-3 m/s. Det ble tatt vannprøver for fysisk-kjemiske analyser fra hhv. 4,5-6 m, 7,5-9 m og 10,5-12 m, og følgende kan bemerkes: - For alle analysene tilfredsstiller alle målte parametere kravene i Drikkevannsforskriften. - Innholdet av løst jern og mangan er lavt - Lavt nitratinnhold tyder på ingen påvirkning fra gjødsel eller avløpsvann. - Elektrisk konduktivitet, ph-verdi og innholdet av løste mineraler og særlig kalsium øker mot dypet. Dette skyldes en kombinasjon av lengre oppholdstid og mer kalkrike løsmasser mot dypet. - Fargetallet reduseres fra 6 i grunneste prøve til < 1 i prøven fra 10,5-12 m. På grunnlag av vannkvaliteten vil trolig eneste vannbehandling være lufting og UV som ekstra hygienisk sikring, men dette vil bli nærmere vurdert på bakgrunn av prøvepumping av en fullskala brønn. 4.5 Konklusjon grunnvannsundersøkelser Undersøkelsene viser at løsmassene langs nedre deler av Skittenelva består av et par meter tykt topplag av grusige masser over sand og grusig sand til 5-12 meters dyp. Mot dypet går løsmassene over til marine sedimenter av finsand, silt og leire. Fjell er påvist i et borehull på 7 meters dyp, mens georadarmålingene indikerer fjell på 5-18 meters dyp i deler av profilene. Det er påvist muligheter for grunnvannsuttak i to borepunkt hvor det ble satt ned undersøkelsesbrønn. De beste forholdene for grunnvannsuttak er påvist ved sonderboring 3. Her består løsmassene av over 10 m vannmettet grov sand med god vanngjennomgang. Grunnvannet har meget god fysisk-kjemisk kvalitet i det alle målte parametere tilfredsstiller kravene til drikkevann. På grunnlag av løsmassenes hydrauliske egenskaper beregnet ut fra kornfordelingskurver kan en etablert rørbrønn i løsmasser gi minst 10 l/s.

16 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 16 5 ANBEFALINGER Resultatet av grunnvannsundersøkelsene er såpass positive at vi tilrår videre utredning av grunnvann fra løsmasser som ny vannkilde. Før videre arbeid igangsettes bør det tas kontakt med grunneiere som blir berørt av tiltaket. Dette gjelder spesielt grunneiere som blir berørt av brønnetablering og prøvepumping av produksjonsbrønner ved sonderboring Brønnboring Selv om det ut fra kapasiteten vil være tilstrekkelig med en brønn, anbefales etablering av to brønner for å oppnå nødvendig sikkerhet i vannforsyningen. Tabell 6 gir forslag til brønndimensjonering. Tabell 6 Brønnspesifikasjoner for produksjonsbrønner ved sonderboring 6 Dimensjon brønnrør og filter Grunnvannsnivå ved brønntopp (under bakkenivå) Brønnvinkel (fra horisontal) Brønnlengde Filterdyp (under bakkenivå) Filterlengde Lysåpning i filter Ø 219 / 213 mm 1,0-2,0 m Vertikalt Ca. 12,5 m hvorav 1 m over bakkenivå 8-11 m 3 m 1,0 mm Sumprør (under bakkenivå) 0,5 m (11,0 11,5 m) Brønnene plasseres hhv. 5 m nord og 5 m sør for sonderboring 3. I følge sonderboringen vil brønnfileret bli plassert i et nivå med sand og grusig sand med god vanngiverevne. Før brønnboringen lages det et tilbudsgrunnlag som sendes ut til utvalgte brønnboringsfirma med høy kompetanse på boring av løsmassebrønner. Brønnboringen bør følges opp av hydrogeolog for kontinuerlig vurdering av løsmassetype og vanngiverevne for optimal plassering av brønnfiltrene. I tillegg til de to etablerte undersøkelsesbrønnene, bør det settes ned ytterligere 3-4 peilebrønner for måling av grunnvannsnivå under prøvepumping.

17 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 17 Figur 7 Forslag til plassering av produksjonsbrønner (gule firkanter) og sonderboring nr. 3 (orange sirkel). 5.2 Prøvepumping Alle brønner som skal benyttes til vannforsyning bør prøvepumpes. Etter brønnboringen gjøres det først en korttids pumpetest hvor hensikten er å dokumentere brønnens hydrauliske egenskaper (maks. kapasitet, spesifikk kapasitet, transmissivitet). Etter denne testen må brønnene prøvepumpes over tid til det er oppnådd konstante forhold med hensyn til grunnvannsstrømning, grunnvannsnivå og grunnvannskvalitet (6-12 måneder). Uttaksmengden under prøvepumping bør være omkring vannverkets maksimale døgnbehov, men det kan være hensiktsmessig å variere uttaket for å se om dette har betydning for grunnvannskvaliteten. Hensikten med prøvepumpingen er å: Finne brønnenes nøyaktige kapasitet og hvordan kapasiteten varierer med naturlig grunnvannsnivå og elvevannføring. Beregne grunnvannsmagasinets totale kapasitet. Dokumentere grunnvannets bakteriologiske og fysisk-kjemiske vannkvalitet og undersøke om og i hvilken grad kvaliteten varierer over tid. Dette krever analyser av en serie vannprøver tatt gjennom hele prøvepumpingsperioden. Finne ut hvordan grunnvannet strømmer mot brønnene under uttak. Dette vil igjen danne grunnlag for å foreslå beskyttelsessoner rundt brønnene.

18 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 18 Under prøvepumpingen må derfor følgende gjøres: Måle grunnvannsnivået i både pumpebrønnene og i peilebrønnene. Måle grunnvannets temperatur og elektriske ledningsevne. Registrere utpumpet vannmengde. Ta vannprøver for både fysisk-kjemiske og mikrobiologiske analyser. Det bør utarbeides en prøvepumpingsplan som gir nærmere informasjon om gjennomføring av prøvepumpingen. Resultatene av prøvepumpingen vil også danne grunnlag for søknad om konsesjon for uttak av grunnvann i hht. Vannressursloven. 5.3 Klausuleringsplan Hvis det blir vedtatt å benytte denne grunnvannsforekomsten til vannforsyning, må området rundt brønnen sikres. Dette gjøres ved å utarbeide en klausuleringsplan som består av en soneinndeling med restriksjoner på arealbruken innenfor hver sone. En samlet vurdering av topografi, geologi, forventet grunnvannsstrømning og områdets arealbruk, vil gi grunnlag for et forslag til inndeling av 3-4 klausuleringssoner og tilhørende restriksjoner innen hver sone. I dette tilfellet er det grunn til å anta at det ikke vil kreves restriksjoner som gir særlige endringer i forhold til dagens arealbruk. 6 KOSTNADSKALKYLER I dette kapitlet er det gjort et grovt kostnadsoverslag for etablering og prøvepumping av to produksjonsbrønner. Kostnadene er beregnet ut fra erfaringstall fra lignende oppdrag. Det er ikke tatt med kostnader til prosjektering og utbygging av selve vannverket. 6.1 Brønnetablering Kostnadene til brønnetablering omfatter: Kostnader til forberedelser. Dette omfatter rydding og planering av adkomst og i selve brønnområdet, samt innhenting av nødvendige tillatelser fra berørte grunneiere. Kostnader til utvelgelse av brønnborer. Dette er kostnader til utforming av tilbudsforespørsel, gjennomgang av tilbud og inngåelse av kontrakt med brønnborer. Brønnboring (boring av brønner ihht brønnbeskrivelse i tabell 6). Brønnmateriell (sumprør, brønnrør og brønnfilter). Montering og leie av pumpe til prøvepumping. Etablering av tre nye peilebrønner. Oppfølging av hydrogeolog under brønnboring.

19 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes Prøvepumping Det skal gjennomføres en 6-12 måneder lang prøvepumpingsperiode for å finne brønnenes eksakte langtidskapasitet og vannkvalitet (se kap. 5.2). Prøvepumpingen bør pågå til det oppnås stabile forhold mht. grunnvannsnivå, kapasitet og vannkvalitet. Før igangsetting av langtids prøvepumping gjennomføres en pumpetest for hver brønn for å bestemme hydrauliske parametere og brønnenes spesifikke kapasitet. Kostnadene omfatter følgende: Forberedelser som inkluderer framlegging av strøm, montering av pumpe, vannmåler og sluseventil, samt legging av avløp fra brønn til vannvei. Utarbeidelse av prøvepumpingsprogram. Gjennomføring av korttids pumpetest og igangsetting av langtids prøvepumping. Oppfølging under prøvepumping. Fysisk-kjemiske og bakteriologiske vannanalyser. Rapportering av resultater inkl. forslag til klausuleringsplan. Tabell 7 Kostnader til nye etablering og prøvepumping av to brønner Aktivitet Kostnadselement Kostnader Forberedelser (rydding, adkomst, grunneieravtale etc) ,- Utvelgelse av brønnborer ,- Etablering av 2 produksjonsbrønner Brønnboring, to brønner a 12 m ,- Brønnmateriell ,- Peilebrønner, 3 stk ,- Oppfølging under brønnboring ,- 15 % uforutsette kostnader ,- Sum etablering av to stk. brønner ,- Forberedelser (strøm, pumpemontering etc.) ,- Leie/innkjøp av utstyr til prøvepumping ,- Prøvepumping av 2 brønner Oppstart og gjennomføring ,- Rapportering inkl. klausuleringsplan ,- Analysekostnader ,- 15 % uforutsett kostnader ,- Sum prøvepumping av to stk. brønner ,- SUM totalt ,- Alle kostnader er eks. MVA.

20 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 20 VEDLEGG

21 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 21 Vedlegg 1 Georadarmålinger Profil 1 Profil 2

22 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 22 Profil 3 Profil 4

23 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 23 Profil 5

24 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 24 Profil 6 Profil 7

25 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 25 Profil 8 Profil 9

26 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 26 Vedlegg 2 Vannanalyser Export from Result Viewer Prøve Id Uttaksdato Prøvetype Annet drikkevann Sted Merking Skittenelv Sb 4, Ub1. 3-4,5m, Tromsø kommune Prosjekter Prøvemottaksdato :52 Analyse Resultat Enhet Metode Mingrense Maksgrense Analysekode KALSIUM ICP 10,1 mg Ca/L Intern metode CA-ICP KLORIDFILTRE 9,1 mg Cl/L NS CL-FILT FARGE TALL 20 NS FARGE-410 JERN-ICP-L 108 µg Fe/L Intern metode 200 FE-ICP-L ICP-5 ok ICP-MS ICP-5 KOND 10,7 ms/m NS ISO KONDUKTIV MAGNES-ICP-L 1,77 mg Mg/L Intern metode MG-ICP MANGAN-L 9,1 µg Mn/L Intern metode 50 MN-ICP NATRIUM ICP-MS 6,64 mg Na/L Intern metode 200 NA-ICP-MS NITRAT 620 µg N/L NS-EN ISO NO3-L ph 6,5 NS ,5 9,5 PH Sulfat 6,2 mg/l NS PRE-SO4 TURB 30 NTU NS-EN ISO TURBIDITET Export from Result Viewer Prøve Id Uttaksdato Prøvetype Annet drikkevann Merking Skittenelv, Sb 4, Ub1. 6-7,5m, Tromsø kommune Prosjekter Prøvemottaksdato :52 Analyse Resultat Enhet Metode Mingrense Maksgrense Analysekode KALSIUM ICP 40,9 mg Ca/L Intern metode CA-ICP KLORIDFILTRE 9,1 mg Cl/L NS CL-FILT FARGE TALL 2 NS FARGE-410 JERN-ICP-L 161 µg Fe/L Intern metode 200 FE-ICP-L ICP-5 ok ICP-MS ICP-5 KOND 29,2 ms/m NS ISO KONDUKTIV MAGNES-ICP-L 5,64 mg Mg/L Intern metode MG-ICP MANGAN-L 10,5 µg Mn/L Intern metode 50 MN-ICP NATRIUM ICP-MS 8,49 mg Na/L Intern metode 200 NA-ICP-MS NITRAT 22 µg N/L NS-EN ISO NO3-L ph 8,1 NS ,5 9,5 PH Sulfat 2,4 mg/l NS PRE-SO4 TURB 15 NTU NS-EN ISO TURBIDITET

27 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 27 Export from Result Viewer Prøve Id Uttaksdato Prøvetype Annet drikkevann Merking Skittenelv, Sb 3, Ub2. 4,5-6m, Tromsø kommune Prosjekter Prøvemottaksdato :52 Analyse Resultat Enhet Metode Mingrense Maksgrense Analysekode KALSIUM ICP 12,5 mg Ca/L Intern metode CA-ICP KLORIDFILTRE 7,5 mg Cl/L NS CL-FILT FARGE TALL 6 NS FARGE-410 JERN-ICP-L 42,3 µg Fe/L Intern metode 200 FE-ICP-L ICP-5 ok ICP-MS ICP-5 KOND 12,4 ms/m NS ISO KONDUKTIV MAGNES-ICP-L 2,14 mg Mg/L Intern metode MG-ICP MANGAN-L 1 µg Mn/L Intern metode 50 MN-ICP NATRIUM ICP-MS 7,62 mg Na/L Intern metode 200 NA-ICP-MS NITRAT 250 µg N/L NS-EN ISO NO3-L ph 6,7 NS ,5 9,5 PH Sulfat 7 mg/l NS PRE-SO4 TURB 0,64 NTU NS-EN ISO TURBIDITET Export from Result Viewer Prøve Id Uttaksdato Prøvetype Annet drikkevann Merking Skittenelv Sb 3, Ub2. 7,5-9m, Tromsø kommune Prosjekter Prøvemottaksdato :52 Analyse Resultat Enhet Metode Mingrense Maksgrense Analysekode KALSIUM ICP 13,3 mg Ca/L Intern metode CA-ICP KLORIDFILTRE 8 mg Cl/L NS CL-FILT FARGE TALL 4 NS FARGE-410 JERN-ICP-L 19,6 µg Fe/L Intern metode 200 FE-ICP-L ICP-5 ok ICP-MS ICP-5 KOND 12,3 ms/m NS ISO KONDUKTIV MAGNES-ICP-L 2,27 mg Mg/L Intern metode MG-ICP MANGAN-L 0,9 µg Mn/L Intern metode 50 MN-ICP NATRIUM ICP-MS 5,88 mg Na/L Intern metode 200 NA-ICP-MS NITRAT 180 µg N/L NS-EN ISO NO3-L ph 6,7 NS ,5 9,5 PH Sulfat 5,8 mg/l NS PRE-SO4 TURB 0,63 NTU NS-EN ISO TURBIDITET

28 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 28 Export from Result Viewer Prøve Id Uttaksdato Prøvetype Annet drikkevann Merking Skittenelv Sb 3, Ub2. 10,5-12m, Tromsø kommune Prosjekter Prøvemottaksdato :52 Analyse Resultat Enhet Metode Mingrense Maksgrense Analysekode KALSIUM ICP 29,6 mg Ca/L Intern metode CA-ICP KLORIDFILTRE 7,5 mg Cl/L NS CL-FILT FARGE TALL <1 NS FARGE-410 JERN-ICP-L 23,6 µg Fe/L Intern metode 200 FE-ICP-L ICP-5 ok ICP-MS ICP-5 KOND 21,8 ms/m NS ISO KONDUKTIV MAGNES-ICP-L 4,16 mg Mg/L Intern metode MG-ICP MANGAN-L 0,9 µg Mn/L Intern metode 50 MN-ICP NATRIUM ICP-MS 5,66 mg Na/L Intern metode 200 NA-ICP-MS NITRAT 42 µg N/L NS-EN ISO NO3-L ph 8,1 NS ,5 9,5 PH Sulfat 7,3 mg/l NS PRE-SO4 TURB 1,3 NTU NS-EN ISO TURBIDITET

29 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 29 Vedlegg 3 Kornfordelingskurver Sonderboring 3, ub. 2, 4,5-6,0 m

30 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 30 Sonderboring 3, ub. 2, 6,0 7,5 m

31 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 31 Sonderboring 3, ub. 2, 7,5 9,0 m

32 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 32 Sonderboring 3, ub. 2, 9,0-10,5 m

33 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 33 Sonderboring 3, ub. 2, 10,5-12,0 m