Orkdal kommune. Grunnvannsundersøkelser for vurdering av ny vannkilde til Orkdal vannverk. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Grunnvannsundersøkelser for vurdering av ny vannkilde til Orkdal vannverk Utgave: 1 Dato:

2 Grunnvannsundersøkelser for vurdering av ny vannkilde til Orkdal vannverk II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Grunnvannsundersøkelser for vurdering av ny vannkilde til Orkdal vannverk Utgave/dato: A / Arkivreferanse \\trondheim3\oppdrag\515618\grunnvann Oppdrag: Orkdal vannverk Tiltaksanalyse av vannverket Oppdragsbeskrivelse: Utrede forskjellige tiltak rettet mot både vanninntak og valg av vannkilde for å bedre vannkvaliteten til Orkdal vannverk Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Roger Blekkan Oppdragsleder. Hydrogeologi Grunnvannsundersøkelser Rapport Oppdragsmedarbeidere: Egenkontroll: Bernt Olav Hilmo, Rolf Forbord, Hanne Kvitsand Bernt Olav Hilmo Dato, signatur: Sidemannskontroll: Rolf E. Forbord Dato, signatur:

3 Grunnvannsundersøkelser for vurdering av ny vannkilde til Orkdal vannverk III INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Bakgrunn Formål UNDERSØKELSESMETODER Feltbefaring Georadarmålinger Undersøkelsesboringer OMRÅDEBESKRIVELSE Våvatnet Ytre Vådåa, ved utløpet i Våvåtnet Indre Vådåa ved utløpet i Våvatnet Gangåsvatnet Songa Doroøya Kvåle Andre områder RESULTATER AV GRUNNVANNSUNDERSØKELSER Våvatnet - Ytre Vådåa Georadarmålinger Våvatnet - Indre Vådåa Georadarmålinger Boringer Gangåsvatnet - Songa Georadarmålinger Boringer Gangåsvatnet - Doroøya Georadarmålinger Boringer Kvåle VIDERE ARBEID Oppsummering av utførte undersøkelser Brønnetablering Fullskala prøvepumping Utbygging av grunnvannsanlegg Kostnadsoverslag Framdrift VEDLEGG Vedlegg nr Tekst Fysisk-kjemiske analyser av grunnvannsprøver Kornfordelingskurver

4 Grunnvannsundersøkelser for vurdering av ny vannkilde til Orkdal vannverk 1 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Orkdal kommunale vannverk forsynes fra et vanninntak i Våvatnet. Vannverket har et vannbehandlingsanlegg bestående av membranfiltrering og kloring i lia nord for Gangåsvatnet. Dimensjonerende vannforbruk er ca 75 l/s. Grunnet høy turbiditet i råvannet, har vannverket problemer med driften av membranfiltreringsanlegget. For å løse dette problemet ble det opprinnelig foreslått alternative løsninger basert på flytting av inntaket i Våvatnet til et område med lavere turbiditet eller legge inntaket i sand- og grusmasser i strandkanten for å filtrere bort partikler og humus. Etter en gjennomgang av mulige løsninger med kommunene ble det i tillegg besluttet å gjøre grundigere undersøkelser av mulighetene for grunnvannsforsyning også i andre aktuelle områder. Vannverket har i dag ingen godkjent reservevannkilde, og en ny vannkilde basert på grunnvann vil dermed gi økt sikkerheten i vannforsyningen. 1.2 Formål Denne rapporten gir en oppsummering av utførte grunnvannsundersøkelser. Formålet med undersøkelsene er: 1. Utrede mulighetene til å anlegge et inntak i sand- og grusmasser i strandkanten ved Våvatnet. Et slikt inntak som kan utformes som nedgravd filterrør eller skråstilte borede filterbrønner, vil gi bedre råvannskvalitet i og med at slampartikler og noe av humusinnholdet filtreres bort i løsmassene. 2. Finne grunnvannsforekomster som kan benyttes til hovedvannkilde eller supplerende vannkilde til Orkdal vannverk. Det er lagt vekt på å undersøke lokaliteter som ligger i nærheten av dagens vannbehandlingsanlegg eller hovedvannledning.

5 Grunnvannsundersøkelser for vurdering av ny vannkilde til Orkdal vannverk 2 2 UNDERSØKELSESMETODER 2.1 Feltbefaring Det ble først foretatt en feltbefaring for en innledende vurdering av aktuelle områder, og for å planlegge videre undersøkelser. De aktuelle områdene for undersøkelser ble bestemt ut fra: Muligheter for grunnvannsuttak vurdert ut fra kvartærgeologiske kart utarbeidet av NGU, eventuelle tidligere grunnvannsundersøkelser og egen kjennskap til områdene Eksisterende ledningsnett og behandlingsanlegg Dagens arealbruk med særlig vekt på potensielle forurensningskilder Forslag til aktuelle områder ble diskutert med prosjektansvarlig i 2.2 Georadarmålinger Georadar er et geofysisk måleinstrument som sender elektromagnetiske bølger ned i bakken og som reflekteres og mottas i en antenneenhet. Metoden gir indikasjoner på løsmassetykkelse, løsmassetype og dyp til grunnvannsspeil. En sikrere tolkning av georadarmålingene krever undersøkelsesboringer for å kunne relatere refleksjonsmønsteret på geordarprofilene til dokumenterte løsmasseprofil. Metoden gir en rask tredimensjonal kartlegging av løsmassene. Resultatene ble benyttet til å gi en foreløpig vurdering av mulighetene for grunnvannsuttak, og for plassering av eventuelle undersøkelsesboringer. 2.3 Undersøkelsesboringer På steder hvor georadarmålingene indikerer egnede løsmasser for grunnvannsuttak, ble det utført undersøkelsesboringer for å få opplysninger om grunnvannsforekomstenes kapasitet og vannkvalitet. Først ble det sonderboret med en firkantspiss for bestemmelse av type og mektighet av løsmassene, og så ble det slått ned Ø5/4 undersøkelsesbrønner som ble testpumpet i forskjellige nivå for kapasitetsvurdering og prøvetaking av grunnvann og løsmasser. Undersøkelsesboringene ble utført med lett håndhold boreutstyr. Grunnvannsprøvene ble analysert for fysisk-kjemiske parametere på laboratoriet til Norges geologiske undersøkelse (NGU), mens løsmasseprøvene ble analysert for korngradering av Miljøgeologi AS.

6 Grunnvannsundersøkelser for vurdering av ny vannkilde til Orkdal vannverk 3 3 OMRÅDEBESKRIVELSE I samråd med kommunen og på grunnlag av feltbefaringen er det utført grunnvannsundersøkelser på to elvedelta/elvevifter ved Våvatnet, to elvedelta ved Gangåsvatnet og på en stor elveslette langs Orkla ved Kvåle (se figur 1). I områdene ved Våvatnet er hovedhensikten å undersøke om det kan etableres brønner i strandsonen for naturlig filtrering av Våvatnet, mens de to områdene ved Gangåsvatnet og området ved Kvåle ble undersøkt for å finne store grunnvannsforekomster som kan benyttes til ny hovedvannkilde eller en supplerende vannkilde. Ytre Vådåa Indre Vådåa Doroøya Songa Kvåle Figur 1 Oversiktskart over undersøkte områder 3.1 Våvatnet Løsmassene ved Våvatnet består hovedsakelig av tynt morenedekke og myr. Sand- og grusmasser finnes kun ved utløpet av elver/bekker i vatnet. På bakgrunn av innledende studier av flyfoto, topografiske kart og løsmassekart fra NGU, ble utløpene av ytre Vådåa og indre Vådåa i Våvatnet valgt ut for grunnundersøkelser Ytre Vådåa, ved utløpet i Våvåtnet Ved utløpet av Ytre Vådåa i Våvatnet er det bygd opp ei lita elvevifte som kan inneholde et lite grunnvannsmagasin. Terrenget på siden av vifta består av myr og bart fjell. En mulig

7 Grunnvannsundersøkelser for vurdering av ny vannkilde til Orkdal vannverk 4 inntaksløsning er avhengig av at sand- og grusmassene har tilstrekkelig tykkelse til å etablere brønner, og at løsmassene har god permeabilitet. Utenom riksveien er det ingen potensielle forurensningskilder i området Indre Vådåa ved utløpet i Våvatnet Ved Indre Vådåa er det kartlagt en sand- og grusavsetning mellom riksveien og Våvatnet. Avsetningen som er bygd helt ut i Våvatnet, kan romme et større grunnvannsmagasin som ved uttak kan mates fra både elva og Våvatnet. Det er en del hytter i området, samt en parkeringsplass i tilknytning til hyttebebyggelsen. Riksveien går like ovenfor området. Ellers består området av utmark. En eventuell brønnetablering nær Våvatnet vil ikke komme i særlig konflikt med disse potensielle forurensningskildene. 3.2 Gangåsvatnet I og med at eksisterende vannbehandlingsanlegg ved Songli ligger nær Gangåsvatnet, ble det gjort grunnvannsundersøkelser i to områder ved Gangåsvatnet; ved utløpet av Songa og ved utløpet av elva Doro (Doroøya). Gangåsvatnet ligger like under øvre marine grense. Under isavsmeltingen kan det dermed ha blitt avsatt betydelige breelvavsetninger av sand og grus ved vatnet. Dette bekreftes av det kvartærgeologiske kartet som viser store områder med elve- og breelvavsetninger ved flere elver som munner ut i vatnet Songa Songa har bygd opp et relativt stort delta i Gangåsvatnet. Løsmassene består av både elveog breelvavsetninger som kan ha stor mektighet. Elvedeltaet kan dermed romme et betydelig grunnvannsmagasin. Det er flere brukerinteresser knyttet til området, og potensielle forurensningskilder er: Campingplass på nordvestsiden av Songa mellom riksveien og Gangåsvatnet. Det er ikke kjent om campingplassen har infiltrasjonsanlegg for rensning av avløpsvann. Dyrket mark. Det er et ca dekar stort dyrket areal med grasproduksjon på sørøstsiden av Songa mellom riksveien og Gangåsvatnet. Riksvei 714. Området på sørøstsiden av Songa mellom dyrkamarka og vatnet vil gi minst konflikt ved et eventuelt grunnvannsuttak. Avstanden til vannbehandlingsanlegget ved Songli er mindre enn 1 km Doroøya Dette området er også et delta/vifte bygd ut Gangåsvatnet. Det aktuelle området for grunnvannsundersøkelser ligger mellom fylkesveien og Gangåsvatnet og består av utmark på sørsiden av elva og noe dyrket mark på nordsiden. Ellers er det ingen potensielle forurensningskilder i området. Avstanden til behandlingsanlegget er ca 2,5 km.

8 Grunnvannsundersøkelser for vurdering av ny vannkilde til Orkdal vannverk Kvåle Denne lokaliteten ble valgt ut på grunnlag av kvartærgeologisk kart som viser en breelvavsetning på vestsiden av Orkla ved Kvåle. Hvis denne avsetningen dukker ned under elva, kan den romme et betydelig grunnvannsmagasin som står i hydraulisk kontakt med Orkla. Ellers er det forventet at løsmassene består av elveavsatt sand og grus over marin silt og leire. En tidligere undersøkelsesboring foretatt av NGU på østsida av Orkla ca. 1 km sør for Kvåle viste ca 1 m med sand og grus med meget god vanngjennomgang over marin silt og leire. Det aktuelle området for grunnvannsundersøkelser består av utmark, men området grenser mot dyrket mark på flere kanter. Ellers er denne elvestrekningen et attraktivt område for laksefiske, men denne arealbruken behøver ikke komme i særlig konflikt med et eventuelt grunnvannsuttak. 3.4 Andre områder I tillegg til de områdene som er merket med blått på kartet i figur 1, ble også et område ved utløpet av Songa i Songsjøen befart. Dette området ligger nær vannledningen fra Våvatnet, og også her kan det finnes løsmasser egnet for grunnvannsuttak. Det må bemerkes at det er mye myr i området, og dette kan ha en negativ effekt på grunnvannskvaliteten. Det finnes også flere sand- og grusavsetninger ved Gangåsvatnet som kan være egnet for grunnvannsuttak (ved utløpet av Hyllbekken og Svorka i Gangåsvatnet), men felles for disse områdene er at de består av mye myr som kan gi grunnvann av dårlig kvalitet.

9 Grunnvannsundersøkelser for vurdering av ny vannkilde til Orkdal vannverk 6 4 RESULTATER AV GRUNNVANNSUNDERSØKELSER 4.1 Våvatnet - Ytre Vådåa Georadarmålinger Ved Ytre Vådåa ble det målt to georadarprofil (se figur 2). Tolkningen av profilene indikerer mindre enn 7 meter løsmassetykkelse. På siden av elveløpet er det 1-2 m tykk myr over grus og sand, mens i selve elveløpet og ved utløpet i Våvatnet i består løsmassene sannsynligvis av et topplag av grus og mer sandige masser ned mot fjellet. Da det ble påvist mer egnede løsmasser i de andre undersøkte områdene, ble det ikke utført boringer i dette området. P1 P2 Figur 2 Ortofoto i M 1: som viser plasseringen av georadarprofil (gule piler) ved Ytre Vådåa 4.2 Våvatnet - Indre Vådåa Georadarmålinger De første målingene ble gjort i juni 27, men på grunn av høy vannstand ble det ikke utført målinger lengst ut på elvedeltaet. Dette ble gjort i slutten av juli.

10 Grunnvannsundersøkelser for vurdering av ny vannkilde til Orkdal vannverk 7 Det ble det til sammen målt 13 georadarprofil (se figur 3) med en total lengde på ca. 2 km. B C E A P4 G P3 6 D P5 5 F 4 2 P2 3 P6 1 P1 Tegnforklaring Georadarprofil Undersøkelsesbrønn Sonderboring Figur 3 Kart i M 1 : som viser plasseringen av georadarprofil og boringer ved Indre Vådåa. Gule piler viser georadarmålinger foretatt i juni, mens orange piler viser georadarmålinger foretatt i juli 27.

11 Grunnvannsundersøkelser for vurdering av ny vannkilde til Orkdal vannverk 8 Georadarmålingene indikerte løsmassetykkelser på opptil 16 meter. Størst mektighet på løsmassene ble målt i området like øst for elva ca. 2 m fra utløpet. Ved elveosen indikerte målingene foretatt i juni 5-1 meters løsmassemektighet, men på grunn av høy vannstand ble det ikke målt særlig langt utover deltaet. Vest for avsetningen er det tynt morenedekke, myr og bart fjell, mens løsmassene på østsiden består av myr og morene. På grunnlag av en tolkning av profilene ble det konkludert med at løsmassene hovedsakelig består av sand og grus. En stedvis redusert refleksjon mot dypet kan skyldes et morenelag mellom sand- og grusmassene og fjellet. Indre Vådåa, Radarprofil-B : -77m Grunnvannsspeil Sand og grus Grense mot fjell eller morene BH-2 Indre Vådåa, Radarprofil-G : -85m Grunnvannsspeil Sand og grus Grense mot fjell eller morene Figur 4 Utsnitt av georadarprofil B og G ved utløpet av Indre Vådåa

12 Grunnvannsundersøkelser for vurdering av ny vannkilde til Orkdal vannverk 9 For å kunne foreta en sikrere vurdering av mulighetene til å etablere skråstilte eller horisontale løsmassebrønner, ble det foretatt oppfølgende målinger i juli. Disse målingene indikerte opptil 8 m løsmassetykkelse og at tykkelsen avtar utover elvedeltaet (se figur 4). Stedvis dårlig reflektivitet mot dypet skyldes morene eller løsmasser med mye silt/finsand Boringer Borehull 1 (undersøkelsesbrønn 1) viste grus og grusig sand til 15 meters dyp hvor boringen stoppet i fjell eller stor stein. Fra meter var massene mer kompakte og kan bestå av morene (se tabell 2). Testpumping og spyling av undersøkelsesbrønnen viste middels-god vannføring mellom 6 og 12 m, mens massene mellom 3 og 6 meter hadde redusert permeabilitet grunnet høyt innhold av finsand. Det ble tatt vannprøver på 2 forskjellige nivå og vannanalysene viser at grunnvannet er svakt surt og har et lavt innhold av løste mineraler (se vedlegg 1.1). Den øverste prøven, som ble tatt i nivå 6,-7,5 m, har god vannkvalitet i det alle målte parametere unntatt ph ligger innenfor kravene til drikkevann. Den dypeste prøven som ble tatt i nivå 1,5-12, m har for høye konsentrasjoner av jern og mangan i forhold til drikkevannskravene. Selv om det er mulig å ta ut betydelige mengder grunnvann på dette stedet, vil neppe produksjonsbrønner gi tilstrekkelige vannmengder til å dekke vannverkets vannbehov. Når vannkvaliteten i tillegg er dårlig mot dypet er det uaktuelt med grunnvannsuttak ved Bh 1. For å kartlegge løsmassene ut mot selve elvedeltaet ble det til sammen utført 8 sonderboringer nærmere elveosen. Disse boringene viste mellom 1 og 7 m med vesentlig grus og sand over fjell, men stedvis ble det påtruffet finsand eller morene ned mot fjell. De beste massene for grunnvannsuttak ble påvist i borehull 3, 4 og 9 hvor boringen indikerte sand og grus ned til 6-7 m (se tabell 1, 3 og 4). For å få en sikrere dokumentasjon på om løsmassene er egnet for brønnetablering ble det satt ned en undersøkelsesbrønn i borehull 4. Brønnen ble spylt og testpumpet i tre forskjellige nivå. Det ble påvist masser med middels god vanngjennomgang ned til 4,5 m, mens i nivået mellom 4,5 og 6 m ble det registrert dårlig vanngjennomgang grunnet for finkornige løsmasser (se tabell 5 og vedlegg 2.1).

13 Grunnvannsundersøkelser for vurdering av ny vannkilde til Orkdal vannverk 1 Tabell 1 Sonderboring 1,2 og 3 Dyp Borehull 1/ub 1 Borehull 2 Borehull 3 Sted Indre Vådåa Indre Vådåa Indre Vådåa Dato: Koord. sone , , , Grusig sand + stein Grusig sand + stein 1-2 Grusig sand + stein Grusig sand + stein Grusig sand + stein 2-3 Grusig sand + stein Grusig sand Grusig sand 3-4 Grusig sand + stein Sand Grusig sand, åpent 4-5 Grusig sand Sand Grusig sand, åpent 5-6 Grusig sand Grusig sand Grusig sand + stein 6-7 Grusig sand Grusig sand + stein (morene) fjell på 6,8 m Grusig sand + stein, morene fra 6,7 m 7-8 Grusig sand Fjell på 7,2 m 8-9 Grusig sand 9-1 Grusig sand 1-11 Grusig sand Grusig sand + stein Grusig sand + stein Grusig sand + stein Grusig morene?, stein Tabell 2 Resultater fra undersøkelsesbrønn 1/borehull 1 Sted: Indre Vådåa Borehull nr: 1 Dato: Koordinater: Sone: 32 Ø-V: 5279 N-S: 726 Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: ca 1 m under terreng Merknad: 12 m rør står igjen Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/s) Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 3,-4,5 Sand og grus Brun Dårlig synk 4,5,-6, Grusig sand Brun,25 6, 3, Middels synk 6,-7,5 Grusig sand Brun 1,3 VP, SP 4, 3,6 God synk 7,5-9, Grusig sand Brun,8 5,8 4,4 Middels-god synk 9,-1,5 Grusig sand Brun,25 6,7 God synk 1,5-12 Grusig sand Brun,8 VP, SP 5, 8,2 God synk SP : Spylt masseprøve, PP: Opp-pumpet masseprøve, VP: Vannprøve

14 Grunnvannsundersøkelser for vurdering av ny vannkilde til Orkdal vannverk 11 Tabell 3 Sonderboring 4,5 og 6 Dyp Borehull 4/ub 2 Borehull 5 Borehull 6 Sted Indre Vådåa Indre Vådåa Indre Vådåa Dato: Koord. sone , , , Grus og stein Myr og grus Grusig sand + stein 1-2 Grusig sand Sand Grusig sand + stein 2-3 Grusig sand Sand Fjell på 2,5 m 3-4 Sand + gruskorn Sand, løst 4-5 Grusig sand Sand, løst 5-6 Sand Sand, løst 6-7 Sand, fjell på 6,2 m Sand + morene (hardt) Tabell 4 Sonderboring 7,8 og 9 Dyp Borehull 7 Borehull 8 Borehull 9 Sted Indre Vådåa Indre Vådåa Indre Vådåa Dato: Koord. sone , , , Grus og stein Grusig sand Grus 1-2 Fjell på 1,2 m Finsand + gruskorn Grus 2-3 Grusig sand Grus 3-4 Grus, hardt Finsand m/gruslag 4-5 Morene, hardt Grusig sand 5-6 Stoppet på 5,3 m Grusig sand 6-7 Fjell på 6,1 m Tabell 5 Resultater fra undersøkelsesbrønn 2/borehull 4 Sted: Indre Vådåa Borehull nr: 4 Dato: Koordinater: Sone: 32 Ø-V: 5278 N-S: 728 Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: ca,5 m under terreng Merknad: 6 m rør står igjen Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/s) Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 1,5-3, Sand og grus Brun Middels vanngjennomgang 3,,-4,5 Grusig sand Brun 2, 9, 2,9 Middels vanngjennomgang, ikke klart vann pga mye sand 4,5-6, Grusig sand Grått,3 Dårlig vanngjennomgang SP : Spylt masseprøve, PP: Opp-pumpet masseprøve, VP: Vannprøve

15 Grunnvannsundersøkelser for vurdering av ny vannkilde til Orkdal vannverk 12 Det kan konkluderes med at løsmassene har for liten tykkelse og/eller for dårlig vanngjennomgang til at det kan bores skråbrønner med tilstrekkelig kapasitet. Etablering av nedgravde horisontalbrønner kan være en mulighet, men dette vil sannsynligvis kreve omfattende masseutskifting rundt og over brønnfiltrene. Dette vil være en meget komplisert løsning rent anleggsteknisk, og det vil gi et vann med såpass kort oppholdstid at man ikke kan regne med særlig renseeffekt for humus. Selv om man vil oppnå fjerning av partikler (redusert turbiditet) vil vi i denne omgang ikke anbefale en slik inntaksløsning. 4.3 Gangåsvatnet - Songa Georadarmålinger Det ble målt 5 georadarprofil ved Songas utløp i Gangåsvatnet (se figur 5). P5 P4 P3 1 P2 P1 Tegnforklaring Georadarprofil Undersøkelsesbrønn Figur 5 Kart i M 1 : som viser plasseringen av georadarprofil og boringer ved Songas utløp i Gangåsvatnet.

16 Grunnvannsundersøkelser for vurdering av ny vannkilde til Orkdal vannverk 13 Fire av profilene ble kjørt i området sørøst for Songa, mellom dyrket mark og Gangåsvatnet, mens et profil ble målt ytterst på deltaet utenfor campingplassen. Profilene viser gjennomgående god penetrasjon noe som indikerer mektige avsetninger av sand og grus. En tolkning av profilene indikerer økt tykkelse av sand og grus utover mot Gangåsvatnet. I profil 5 som ble målt utenfor campingplassen, ses det tydelige skrålag (som indikerer sand og grus) ned til over 2 meters dyp, men også profil 1 indikerer stedvis opptil 2 meters tykkelse av sand og grus Boringer Det ble kun utført en undersøkelsesboring, og denne ble foretatt helt ut mot vatnet sørøst for utløpet av Songa. Boringen viste en veksling mellom sand og grusig sand ned til 19 m hvor boringen ble avsluttet (se vedlegg 2.2). Massene ble noe mer finkornige fra 17 meters dyp. Det ble satt ned en undersøkelsesbrønn som ble testpumpet i ulike nivå ned til 16,5 meter. Det ble påvist løsmasser med meget god vanngjennomgang i hele profilet. Alt spylevann forsvant i grunnen. Testpumping på fem forskjellige nivå mellom 4,5 og 16,5 meter ga over 3 l/s på hvert nivå. Det ble tatt vannprøver for fysisk-kjemiske analyser fra disse nivåene, og resultatet av disse analysene er vist i vedlegg 1.2. Grunnvannet får økende ph og økende innhold av løste mineraler mot dypet. I forhold til kravene til drikkevann kan følgende tolkning gis: De to grunneste vannprøvene har for lav ph. Vanneprøvene har gunstige verdier for kalsiuminnhold (hardhet) og alkalitet. Alle vannprøvene har relativt lavt innhold av nitrat noe som indikerer lav påvirkning fra gjødsling. Vannprøvene fra 4,5-6, og fra 13,5-15 m har for høyt jerninnhold, hhv.,21 og,74 mg/l, mot en grenseverdi på,2 mg/l. Alle prøvene har for høyt innhold av mangan. Manganinnholdet som varierer mellom,69 og,24 mg/l, mens grenseverdien er,5 mg/l. Mangankonsentrasjonen er lavest i de to dypeste prøvene. Alle andre målte parametere ligger innenfor grenseverdiene i drikkevannsforskriften, men det må presiseres at analysene mangler resultater for turbiditet og fargetall. Resultatet av denne undersøkelsesboringen sammen med georadarmålingene viser at det er en stort grunnvannsmagasin med meget gode forhold for grunnvannsuttak. Ved stort uttak vil nydannelsen av grunnvann skje ved infiltrasjon fra både Gangåsvatnet og Songa. Forundersøkelsene indikerer at det er mulig å ta ut nok grunnvann til å dekke vannverkets vannbehov. De høye mangankonsentrasjonene gjør likevel at det er lite aktuelt å etablere brønner for prøvepumping i området ved prøvebrønnen.

17 Grunnvannsundersøkelser for vurdering av ny vannkilde til Orkdal vannverk 14 Tabell 6 Resultater fra undersøkelsesbrønn 1/borehull 1 Sted: Gangåsvatnet Borehull nr: 1 Dato: Koordinater: Sone: 32 Ø-V: 532 N-S: 7172 Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: ca 1 m under terreng Merknad: 16,5 m rør står igjen Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/s) -1 Grus/fylling 1-2 Sand og grus 2-3 Grus + stein Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 3,-4,5 Sand og grus Brun Spylevannet forsvinner 4,5,-6, Grusig sand Brun 3,3 VP, PP 9,1 Spylevannet forsvinner 6,-7,5 Grusig sand Spylevannet forsvinner 7,5-9, Sand Brun 3,3 VP, PP 5,2 11,8 Spylevannet forsvinner, klart etter 4 min. 9,-1,5 Sand Brun/grått Spylevannet forsvinner 1,5-12 Grusig sand Brun 3,3 VP, SP 5,6 15,5 Spylevannet forsvinner, klart etter 5 min 12-13,5 Grusig sand Spylevannet forsvinner 13,5-15 Grusig sand Brun 3,3 VP, SP 5,5 17,7 Spylevannet forsvinner, litt jernsmak og H2S-lukt 15-16,5 Sand Brunt/grått 3,3 VP 5,8 19, Spylevannet forsvinner, noe finsand i bunn 16,5-18 Sand/finsand Sand/finsand SP : Spylt masseprøve, PP: Opp-pumpet masseprøve, VP: Vannprøve 4.4 Gangåsvatnet - Doroøya Georadarmålinger I dette området ble det utført 4 georaradarprofil (se figur 6). Profilene indikerer stedvis minst 25 m løsmassetykkelse. Fjelloverflaten sees trolig som en skrånende reflektor i slutten av profil 1 opp mot fylkesveien. Helt ut mot Gangåsvatnet er det ca 15 m løsmasser med god reflektivitet, noe som tolkes som sand/grus over sand/finsand. Fra ca 1 m til ca m ut i profil 1 ses skrålag ned til minst 2 meters dyp, og dette tolkes som sand- og grusmasser bygd ut i et elvedelta. Disse sand- og grusmassene stammer fra isavsmeltingen for ca. 1 år siden, og er avsatt fra en breelv som munnet ut i havet. Også profil 3 og 4 viser mer enn 2 m med masser avsatt i skrålag, og dette tolkes som samme type løsmasser som i profil 1. I enden av profil 2 indikerer målingene flere meter tykk myr, men det er trolig sand- og grusmasser ned til minst 15 m under myra.

18 Grunnvannsundersøkelser for vurdering av ny vannkilde til Orkdal vannverk 15 P4 P3 P1 BH 1 P2 BH 2 Tegnforklaring Georadarprofil (P1-P4) Sonderboring Undersøkelsesbrønn Figur 6 Ortofoto over Doroøya med inntegning av georadarprofil og boringer.

19 Grunnvannsundersøkelser for vurdering av ny vannkilde til Orkdal vannverk 16 Doroøya, Radarprofil P1: -115m BH-2 Grunnvannsspeil Sand og grus Grusholdig sand, skrålag Doroøya, Radarprofil P1: m BH-1/Ub-1 Grunnvannsspeil Sand og grus Grusig sand, skrålag Figur 7 Utsnitt av georadarprofil P1 med inntegning av borehull 1og 2 på Doroøya Boringer Borehull 1 viste ca. 5 m med stein, grus og sand over et meget homogent lag av grusig sand til ca 2 meters dyp. Fra 2 m ble massene gradvis noe mer finkornig og dominert av sand. Boringen ble avsluttet i hardpakket finsand på 25 meters dyp (se tabell 7). Den andre sonderboringen som ble foretatt nær utløpet av elva, viste 2 m med stein og grus over vesentlig sand ned til 19 meters dyp. Også her ble massene noe mer finkornig mot dypet, men boringen indikerer mer enn 15 m med vannførende løsmasser.

20 Grunnvannsundersøkelser for vurdering av ny vannkilde til Orkdal vannverk 17 Doroøya, Radarprofil P1: 225-3m Grunnvannsspeil Sand og grus Grusig sand, skrålag Doroøya, Radarprofil P1: 3-5m Dyrket mark Grunnvannsspeil Vei Sand og grus Finsand? Grusig sand Fjelloverflate? Figur 8 Fortsettelse av georadarprofil P1 på Doroøya Figur 9 Testpumping av undersøkelsesbrønn

21 Grunnvannsundersøkelser for vurdering av ny vannkilde til Orkdal vannverk 18 Tabell 7 Sonderboring 1 og 2, Doroøya Borehull nr Borehull 1/ub 1 Borehull 2 Sted Doroøya Doroøya Dato: Koord. sone 32 58, , Dyp (m) -1 Grus og stein Jord + grus 1-2 Grus og stein Grus og stein 2-3 Sand Grusig sand 3-4 Sand og grus Sand 4-5 Sand og grus Grus og sand 5-6 Grusig sand Sand + gruskorn 6-7 Grusig sand Sand + gruskorn 7-8 Grusig sand Sand + gruskorn 8-9 Grusig sand Sand + gruskorn 9-1 Grusig sand Sand + gruskorn 1-11 Grusig sand Sand + gruskorn Grusig sand Sand + gruskorn Grusig sand Sand Grusig sand Sand Grusig sand Sand Grusig sand Sand Grusig sand Sand/finsand Grusig sand Sand Grusig sand Sand 19-2 Sand-finsand + grus 2-21 Sand-finsand + grus Sand-finsand + grus Sand-finsand + grus Sand-finsand Finsand, hardpakket Nivåvise testpumpinger av en undersøkelsesbrønn i borehull 1 viste masser med god vanngjennomgang fra 4,5-21 m (se tabell 8). Undersøkelsesbrønnen ga mellom 1,2 og 2,5 l/s i 6 forskjellige nivå. Kornfordelingskurver for masseprøver er vist i vedlegg 2.3 og 2.4.

22 Grunnvannsundersøkelser for vurdering av ny vannkilde til Orkdal vannverk 19 Tabell 8 Resultater fra undersøkelsesbrønn 1/borehull 1, Doroøya Sted: Dorøya Borehull nr: 1 Dato: Koordinater: Sone: 32 Ø-V: 58 N-S: Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: ca 1,5 m under terreng Merknad: 21 m rør står igjen Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/s) -2 Grus og stein 2-4,5 Sand og grus Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 4,5,-6, Grusig sand Brun 1,5 VP, SP 5,5 4,1 Middels vanngj.gang 6,-7,5 Grusig sand Brun Middels vanngj.gang 7,5-9, Grusig sand Brun 1,7 VP, SP 5,4 5,4 Fort klart vann 9,-1,5 Grusig sand Brun God vanngj.gang 1,5-12 Grusig sand Brun 2,1 VP, SP 5,3 5,5 Fort klart vann 12-13,5 Grusig sand Brun God vanngj.gang 13,5-15 Grusig sand Brun 2,5 VP, PP 5,3 6,1 Fort klart vann 15-16,5 Grusig sand Brun God vanngj.gang 16,5-18 Grusig sand Brun 1,8 VP, SP 5,7 6,4 Fort klart vann 18-19,5 Grusig sand Brun God vanngj.gang 19,5-21 Sand Brun 1,2 VP, PP 5,6 11,3 Klart etter 5 min. SP : Spylt masseprøve, PP: Opp-pumpet masseprøve, VP: Vannprøve Grunnvannstemperaturen var stabil og lå mellom 5,3 og 5,7 C, mens den elektriske ledningsevnen på grunnvannet økte fra 4,1 til 11,3 ms/m. Resultatene av fysisk-kjemiske vannanalyser er vist i vedlegg 1.3 Disse analysene viser følgende: Med unntak av turbiditeten for vannprøven fra 19,5-21 m og ph for vannprøven fra 4.5-6, m, tilfredsstiller alle målte parametere kravene i Drikkevannsforskriften. Høy turbiditet skyldes slampartikler i vannet noe som vil forsvinne ved lengre pumpetid. Grunnvannet har meget lavt innhold av metaller (mindre enn,5 mg jern/l og mindre enn,11 mg mangan/l). Dette er langt under kravene til drikkevann på hhv.,2 og,5 mg/l. Grunnvannet mellom 4,5 og 18 m har lavt innhold av løste mineraler (lav hardhet), og ph-verdier mellom 6,3 og 6,9. Den dypeste vannprøven fra 19,5-21 m har noe høyere alkalitet og kalsiuminnhold og høyere ph (8,3) enn resten av prøvene. Fargetallet er mindre enn 2 for alle vannprøvene. Innholdet av nitrat og fosfat er lavt, og dette viser at grunnvannet ikke er påvirket av gjødsling. Så langt virker både vanngiverevne og vannkvalitet meget lovende. På grunnlag av forholdene for nydannelse av grunnvann (fra både elva og vatnet), tykkelsen på løsmasser

23 Grunnvannsundersøkelser for vurdering av ny vannkilde til Orkdal vannverk 2 med god vanngjennomgang og resultatet av testpumpingene, kan det antydes at riktige dimensjonerte fullskala produksjonsbrønner vil ha kapasiteter på mellom 2- l/s. 2-4 brønner vil dermed kunne være tilstrekkelig til å produsere nok vann til hele Orkdal vannverk. Det må likevel poengteres at en sikker vurdering av både vannkvalitet og kapasitet krever etablering og prøvepumping av fullskala brønner. 4.5 Kvåle Denne lokaliteten ble valgt ut på grunnlag av kvartærgeologisk kart som viser en breelvavsetning på vestsiden av Orkla ved Kvåle. P4 P1 P2 P3 NGU boring Figur 1 Kart som viser plasseringen av georadarprofiler ved Kvåle (gule linjer) og tidligere boring av NGU (rød sirkel). Hvis denne avsetningen dukker ned under elva, kan den romme et betydelig grunnvannsmagasin som står i hydraulisk kontakt med Orkla. Ellers er det forventet at løsmassene består av elveavsatt sand og grus over marin silt og leire. En tidligere undersøkelsesboring foretatt av NGU på østsida av Orkla ca. 1 km sør for Kvåle viste ca 1 m med sand og grus med meget god vanngjennomgang over marin silt og leire.

24 Grunnvannsundersøkelser for vurdering av ny vannkilde til Orkdal vannverk 21 Det ble kjørt fire georadarprofil på elvebredden på vestsida av Orkla (se figur 1). Georadarmålingene viser et 3-1 m tykt topplag med hovedsakelig horisontale reflektorer. Dette tolkes som elveavsatt sand og grus. Det er størst tykkelse i enkelte trauformer som trolig representerer innfyllinger av sand og grus i gamle elveløp. Dette ses tydelig i starten av profil 3. I profil 1 og 2 ses det diffuse skrålag ned til ca. 13 m dyp under dette topplaget. Disse skrålagene kan representere en brelvavsetning som ses tydelig i det gamle massetaket ved Kvåle vest for Orkla. I slutten av profil 3 og i hele profil 4 er penetrasjonen mindre enn 7 m, noe som indikerer et tynt lag av elveavsatt sand og grus over marine finkornige masser. Det kan være muligheter for betydelige uttak av grunnvann, både i de områdene med størst tykkelse av elveavsatt sand og grus og særlig i underliggende breelvavsetninger. En sikrere vurdering av dette krever 2-3 undersøkelsesboringer. Kvåle, Radarprofil-2 : -125m Grunnvannsspeil Sand og grus, skrålag Kvåle, Radarprofil-3 : -117m Grunnvannsspeil Sand og grus Figur 11 Utsnitt av georadarprofil 2 og 3 ved Kvåle

25 Grunnvannsundersøkelser for vurdering av ny vannkilde til Orkdal vannverk 22 5 VIDERE ARBEID 5.1 Oppsummering av utførte undersøkelser Grunnvannsundersøkelsene så langt har påvist to grunnvannsforekomster ved Gangåsvatnet og en grunnvannsforekomst ved Våvatnet. Grunnvannsforekomsten ved Indre Vådåa ved Våvatnet har for dårlig hydrauliske egenskaper og/eller for liten mektighet til at vi kan anbefale brønnetablering. Nedgravde horisontale brønnfiltre til 3-6 meters dyp kan være en mulighet for å få fjernet slaminnholdet i Våvatnet, men dette kan gi store utfordringer ved nedgraving av brønner, samtidig som det ut fra de utførte undersøkelsene ikke kan garanteres at en slik brønnløsning gir tilstrekkelig kapasitet og god nok vannkvalitet. Forekomsten ved Songas utløp i Gangåsvatnet har stor utbredelse og mektighet, og har såpass gode hydrauliske egenskaper at det er mulig med store uttak av grunnvann (over l/s pr. brønn), Da grunnvannet i en testbrønn har for høyt innhold av mangan, vil vi heller ikke her anbefale videre undersøkelser i denne omgang. Den påviste grunnvannsforekomsten ved Doroøya har gode hydrauliske egenskaper og opp-pumpet grunnvann har meget god kvalitet. Vi anbefaler derfor videre undersøkelser av denne grunnvannsforekomsten. I første omgang må det gjøres en detaljert kartlegging i form av flere georadarmålinger og undersøkelsesboringer. Dette vil danne grunnlag for plassering og dimensjonering av fullskala produksjonsbrønner, samtidig som det vil gi viktig informasjon ved en eventuell klausulering av tilrenningsområdet. Georadarmålingene ved Kvåle indikerer muligheter for grunnvannsuttak, men dette må undersøkes nærmere med undersøkelsesboringer. Selv det i dag er lite aktuelt med utbygging av grunnvannsanlegg i dette området, bør ressursen kartlegges og sikres for eventuelle senere bruk. 5.2 Brønnetablering Det bør i første omgang etableres 2-3 filterbrønner på Doroøya med mulighet til et uttak på minst l/s fra hver brønn. I kostnadsoverslaget er det regnet med to Ø273 mm brønner til 21 meters dyp. Ut fra resultatene av prøvepumpingen vil det bli aktuelt å etablere 1-2 brønner i tillegg. Brønnetableringen må gjøres av brønnboringsfirma, og valg av brønnboringsfirma gjøres på grunnlag av tilbudskonkurranse. For måling av grunnvannsnivå under prøvepumping må det også etableres 6-8 peilebrønner. Dette kan gjøres av Asplan Viak. 5.3 Fullskala prøvepumping Brønnen bør prøvepumpes i ett år og til det kan dokumenteres stabil kapasitet og kvalitet. Prøvepumping over ett år vil fange opp sesongmessige variasjoner i nydannelse av grunnvann som følge av variasjoner i nedbør, snøsmelting, vannføring i elva og vannstand i Gangåsvatnet. Under prøvepumpingen må det foretas målinger av grunnvannsnivå i peilebrønner og av vannstanden i elva og i Gangåsvatnet. Utpumpet vannmengde måles og det tas prøver til

26 Grunnvannsundersøkelser for vurdering av ny vannkilde til Orkdal vannverk 23 både bakteriologiske og fysisk-kjemiske analyser. Det bør i tillegg gjøres feltmålinger av grunnvannets temperatur og innhold av O 2 og CO 2. Resultatene av prøvepumpingen vil danne grunnlag for: Utarbeidelse av klausuleringsplan Utarbeidelse av søknad om vannsuttak (NVE) og plangodkjenning (Mattilsynet). Vurdere nødvendig vannbehandling, for eksempel UV, lufting og alkalisering. 5.4 Utbygging av grunnvannsanlegg Hvis prøvepumpingen viser gode resultater med hensyn til kapasitet og vannkvalitet, vil det være aktuelt å bygge et grunnvannsanlegg. Dette omfatter etablering av 1-2 supplerende brønner, prosjektering og installering av brønnarmatur (pumper, vann-nivåmålere, pumpestigerør etc), bygging av brønnhus/brønnkummer, graving av vannledninger for sammenkobling av brønner. I tillegg kommer kostnader til enkle adkomstveier til brønnene og framføring av strøm, samt kostnader til utarbeidelse av avtaler med alle berørte grunneiere og erstatninger til grunneiere for eventuelle begrensinger i arealbruk. 5.5 Kostnadsoverslag Kostnadsoverslaget nedenfor omfatter alle nødvendige kostnader til etablering av et ferdig brønnområde bestående av 3 brønner. Prisene bygger på kostnadstall for utbygging av brønner av sammenlignbar størrelse. Kostnader til bygging av adkomstveier, framlegging av strøm, vannbehandling og ledningsnett mellom brønnområde og vannbehandlingsanlegg er ikke tatt med. Type kostnad Pris i kr Supplerende undersøkelser ved Doroøya, inkl. etablering av 12 peilebrønner Brønnetablering, 3 stk Ø273 mm brønner a 21 m 6 Prøvepumping 2 Utarbeidelse av klausuleringsplan Brønninstallasjoner og pumper (dykkpumper, pumpestigerør, 2 trykkfølere etc.) Brønnhus/brønnkummer 2 Vannledninger innen brønnområdet, 2 m a kr 7,- 1 Prosjektering av brønninstallasjoner, brønnkummer, 2 vannledninger etc Kostnader til klausulering Uforutsette kostnader (1-15 %) SUM 2 Alle kostnader er eks. MVA. For å få et sikkert nok beslutningsgrunnlag for kunne fatte vedtak om utbygging må det gjennomføres prøvepumping. Til dette kreves det etablering av to av de tre foreslåtte brønnene. Kostnadene for dette samt supplerende grunnvannsundersøkelser og prøvepumping vil være i størrelsesorden kr 7,-. Disse kostnadene inngår i den beregnede totalsummen på 2,6 mill kr.

27 Grunnvannsundersøkelser for vurdering av ny vannkilde til Orkdal vannverk Framdrift Supplerende grunnvannsundersøkelser og brønnetablering bør kunne gjøres i løpet av høsten 27, slik at prøvepumpingen kan komme i gang i november 27. Dette betyr at en eventuell utbygging kan starte i løpet av sommer/høst 28.

28 Vedlegg 1.1 Vannanalyser, Grunnvann Indre Vådåa - Våvatnet FYLKE: Sør-Trøndelag KART KOMMUNE: Orkdal (M711): PRØVESTED OPPDRAGSNUMME 27.1 : ANALYSERT R: Brønnnr/sted Bh 1 Bh 1 VED: Dato Brønntype u.brønn u.brønn Prøvedyp m 6,-7,5 1,5-12, Brønndimensjo mm n X-koordinat Sone: Y-koordinat Sone: Fysisk/kjemisk Indre Vådåa, Våvatnet Norges geologiske undersøkelse Største tillatte konsentrasjo n Surhetsgrad, ph 6,1 6,4 6,5-9,5 felt/lab Ledningsevne ms/m 3,6 3,6 8 8,2 7,3 2 2 fffffelt/lab Temperatur C 4, 5, Alkalitet mmol/l,15,47 Fargetall mg Pt/l < 2 5, 2 Turbiditet F.T.U 1,77 42,3 4 Anioner Fluorid mg F/l <,5 <,5 1,5 Klorid mg Cl/l 4,6 5,92 2 Nitritt mg NO 2/l <,5 <,5,16 Bromid mg Br/l <,1 <,1 Nitrat mg NO 3/l,34,6 44 Fosfat mg PO 4/l <,2 <,2 Sulfat mg SO 4/l 2,9 2,2 Sum anioner+alkalitet meq/l Kationer,32,68 Silisium mg Si/l 2,91 4,62 Aluminium mg Al/l <,2,32,2 Jern mg Fe/l,14 5,3,2 Magnesium mg Mg/l, 1,27 Kalsium mg Ca/l 2,34 6,67 Natrium mg Na/l 3, 5,13 2 Kalium mg K/l <,5,77 Mangan mg Mn/l,47,252,5 Kobber mg Cu/l <,5 <,5,1 Sink mg Zn/l,7,13,3 Bly mg Pb/l <,5 <,5,1 Nikkel mg Ni/l <,5 <,5,2 Kadmium mg Cd/l <,5 <,5,5 Krom mg Cr/l <,2 <,2,5 Fosfor mg P/l <,5 <,5 1.1 Sum kationer meq/l,33,68 Ionebalanseavvik % -2

29 Vedlegg 1.2 Vannanalyser Grunnvann Songa - Gangåsvatnet FYLKE: Sør-Trøndelag KART KOMMUNE: Orkdal (M711): PRØVESTED OPPDRAGSNUMME 27.1 : ANALYSERT R: Brønnnr/sted Bh 1 Bh 1 Bh 1 VED: Bh 1 Bh 1 Dato Brønntype u.brønn u.brønn u.brønn u.brønn u.brønn Prøvedyp m 4,5-6, 7,5-9, 1,5-12, 13,5-15, 15,-16,5 Brønndimensjo mm n X-koordinat Sone: Y-koordinat Sone: Fysisk/kjemisk Gangåsvatnet Norges geologiske undersøkelse Største tillatte konsentrasjo n ph 6,1 6,35 6,76 6,96 7,11 6,5-9,5 Surhetsgrad, felt/lab Ledningsevne, ms/m 9,1 9,3 11,8 11,6 15,5 15,3 17,7 17,2 19, 18,3 2 f/lab Temperatur fffffelt/lab C 5,2 5,6 5,5 5,8 Alkalitet mmol/l,35,52,83 1,2 1,18 Fargetall mg Pt/l 2,1 < 2 2,8 < 2 < 2 2 Turbiditet F.T.U 2,54 1,82 1,17 3,15 17,9 4 Anioner Fluorid mg F/l <,5,6,8,1,7 1,5 Klorid mg Cl/l 11,6 12,2 13,5 13,2 12,5 2 Nitritt mg NO 2/l <,5 <,5 <,5 <,5 <,5,16 Bromid mg Br/l <,1 <,1 <,1,2,21 Nitrat mg NO 3/l 1,63 1,7 <,5 <,5,9 44 Fosfat mg PO 4/l,32 <,2 <,2 <,2 <,2 Sulfat mg SO 4/l 5,28 6,95 9,89 11, 1,4 Sum anioner+alkalitet meq/l Kationer,82 1,4 1,42 1,63 1,75 Silisium mg Si/l 3,64 3,57 4,14 4,56 4,91 Aluminium mg Al/l,27 <,2 <,2 <,2 <,2,2 Jern mg Fe/l,211,16,,735,95,2 Magnesium mg Mg/l 1,9 2,22 2,82 2,86 3,5 Kalsium mg Ca/l 7,8 11,2 18, 2,6 22,1 Natrium mg Na/l 8,15 8,24 8,81 8,49 8,33 2 Kalium mg K/l,73 1,2 1,61 1,84 1,93 Mangan mg Mn/l,469,418,687,297,2,5 Kobber mg Cu/l <,5 <,5 <,5 <,5 <,5,1 Sink mg Zn/l,68,15,,49,38,3 Bly mg Pb/l <,5 <,5 <,5 <,5 <,5,1 Nikkel mg Ni/l <,5 <,5 <,5 <,5 <,5,2 Kadmium mg Cd/l <,5 <,5 <,5 <,5 <,5,5 Krom mg Cr/l <,2 <,2 <,2 <,2 <,2,5 Fosfor mg P/l <,5,51,55,62 <,5 1.1 Sum kationer meq/l,88 1,13 1,55 1,68 1,77 Ionebalanseavvik %

30 Vedlegg 1.3 Vannanalyser Grunnvann Doroøya - Gangåsvatnet FYLKE: Sør-Trøndelag KART KOMMUNE: Orkdal (M711): PRØVESTED Gangåsvatnet OPPDRAGSNUMME : ANALYSERT Norges geologiske R: Brønnnr/sted Bh 1 Bh 1 Bh 1 VED: Bh 1 Bh 1 undersøkelse Bh 1 Dato Brønntype u.brønn u.brønn u.brønn u.brønn u.brønn u.brønn Prøvedyp m 4,5-6, 7,5-9, 1,5-12, 13,5-15, 16, ,5-21 Brønndimensjo mm n X-koordinat Sone: Y-koordinat Sone: Fysisk/kjemisk Største tillatte konsentrasjo n ph 6,34 6,65 6,62 6,79 6,88 8,31 6,5-9,5 Surhetsgrad, felt/lab Ledningsevne, f/lab ms/m 4,1 4,1 5,4 5,4 5,5 5,3 6,1 6, 6,4 6,3 11,3 11,1 2 fffffelt/lab Temperatur C 5,5 5,4 5,3 5,3 5,7 5,6 Alkalitet mmol/l,16,28,26,32,37,87 Fargetall mg Pt/l < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 2 Turbiditet F.T.U 4, 1,4,9 1,1 1,3 1,7 4 Anioner Fluorid mg F/l <,5 <,5 <,5 <,5 <,5 <,5 1,5 Klorid mg Cl/l 4,86 5,46 5,31 5,55 5,61 5,88 2 Nitritt mg NO 2/l <,5 <,5 <,5 <,5 <,5 <,5,16 Bromid mg Br/l <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 Nitrat mg NO 3/l 1,28,92 1,61 1,61,83 1,1 44 Fosfat mg PO 4/l <,2 <,2 <,2 <,2 <,2 <,2 Sulfat mg SO 4/l 2,23 2,42 2,49 2, 2,41 2,47 Sum anioner+alkalitet meq/l Kationer,37,,49,56,59 1,11 Silisium mg Si/l 2,91 4,41 3,51 3,84 4,34 4,51 Aluminium mg Al/l <,2 <,2 <,2 <,2 <,2 <,2,2 Jern mg Fe/l,22,23,12,16,46,38,2 Magnesium mg Mg/l,96 1,4 1,5 1,2 1,16 1,31 Kalsium mg Ca/l 2,86 5,32 3,82 4,82 5,95 18,3 Natrium mg Na/l 4,69 5,36 4,34 4,54 4,58 5,16 2 Kalium mg K/l,53,77,54,67,79,9 Mangan mg Mn/l,11,3,1 <,1,2,2,5 Kobber mg Cu/l <,5 <,5 <,5 <,5 <,5 <,5,1 Sink mg Zn/l,51,46,47,57,54,51,3 Bly mg Pb/l <,5 <,5 <,5 <,5 <,5 <,5,1 Nikkel mg Ni/l <,5 <,5 <,5 <,5 <,5 <,5,2 Kadmium mg Cd/l <,5 <,5 <,5 <,5 <,5 <,5,5 Krom mg Cr/l <,2 <,2 <,2 <,2 <,2 <,2,5 Fosfor mg P/l <,5,51,55,62 <,5 <,5 1.1 Sum kationer meq/l,44,,48,55,61 1,27 Ionebalanseavvik %

31 VEKT-% FINERE ENN D (SIKTEGJENNOMGANG) VEKT-% FINERE ENN D (SIKTEGJENNOMGANG) VEKT-% FINERE ENN D (SIKTEGJENNOMGANG) VEKT-% GROVERE ENN D (SIKTEREST) VEKT-% GROVERE ENN D (SIKTEREST) VEKT-% GROVERE ENN D (SIKTEREST) Vedlegg 2.1 Kornfordelingskurver undersøkelsesbrønn 2 ved Våvatnet Miljøgeologi as LOKALITET : Våvatnet PRØVEPUNKT: m mm mm LEIRE SILT FIN MIDDELS GROV FIN SAND GRUS MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN LOKALITET : Våvatnet PRØVEPUNKT: 3-4,5 m mm mm LEIRE SILT FIN MIDDELS GROV FIN SAND GRUS MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN LOKALITET : Våvatnet PRØVEPUNKT: 4.5-6m mm mm LEIRE SILT FIN MIDDELS GROV FIN SAND GRUS MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN

32 VEKT-% FINERE ENN D (SIKTEGJENNOMGANG) VEKT-% FINERE ENN D (SIKTEGJENNOMGANG) VEKT-% GROVERE ENN D (SIKTEREST) VEKT-% GROVERE ENN D (SIKTEREST) Vedlegg 2.2 Kornfordelingskurver undersøkelsesbrønn 1 ved Songa Miljøgeologi as LOKALITET : Gangåsvatnet 1 PRØVEPUNKT: m mm mm LEIRE SILT FIN MIDDELS GROV FIN SAND GRUS MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN LOKALITET : Gangåsvatnet 1 PRØVEPUNKT: m mm mm LEIRE SILT FIN MIDDELS GROV FIN SAND GRUS MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN

33 VEKT-% FINERE ENN D (SIKTEGJENNOMGANG) VEKT-% FINERE ENN D (SIKTEGJENNOMGANG) VEKT-% FINERE ENN D (SIKTEGJENNOMGANG) VEKT-% GROVERE ENN D (SIKTEREST) VEKT-% GROVERE ENN D (SIKTEREST) VEKT-% GROVERE ENN D (SIKTEREST) Vedlegg 2.3 Kornfordelingskurver undersøkelsesbrønn 1 ved Doroøya Miljøgeologi as LOKALITET : Gangåsvatnet 2 PRØVEPUNKT: 4.5-6m mm mm LEIRE SILT FIN MIDDELS GROV FIN SAND GRUS MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN LOKALITET : Gangåsvatnet 2 PRØVEPUNKT: 7.5-9m mm mm LEIRE SILT FIN MIDDELS GROV FIN SAND GRUS MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN LOKALITET : Gangåsvatnet 2 PRØVEPUNKT: m mm mm LEIRE SILT FIN MIDDELS GROV FIN SAND GRUS MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN

34 VEKT-% FINERE ENN D (SIKTEGJENNOMGANG) VEKT-% FINERE ENN D (SIKTEGJENNOMGANG) VEKT-% FINERE ENN D (SIKTEGJENNOMGANG) VEKT-% GROVERE ENN D (SIKTEREST) VEKT-% GROVERE ENN D (SIKTEREST) VEKT-% GROVERE ENN D (SIKTEREST) Vedlegg 2.4 Kornfordelingskurver undersøkelsesbrønn 1 ved Doroøya, forts. Miljøgeologi as LOKALITET : Gangåsvatnet 2 PRØVEPUNKT: m mm mm LEIRE SILT FIN MIDDELS GROV FIN SAND GRUS MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN LOKALITET : Gangåsvatnet 2 PRØVEPUNKT: m mm mm LEIRE SILT FIN MIDDELS GROV FIN SAND GRUS MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN LOKALITET : Gangåsvatnet 2 PRØVEPUNKT: m mm mm LEIRE SILT FIN MIDDELS GROV FIN SAND GRUS MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN