GRUNNVANNSUNDERSØKELSER FOR PLASSERING AV PRODUKSJONSBRØNNER TIL STØREN VANNVERK

Transkript

1 MIDTRE GAULDAL KOMMUNE GRUNNVANNSUNDERSØKELSER FOR PLASSERING AV PRODUKSJONSBRØNNER TIL STØREN VANNVERK

2 Grunnvann Støren vannverk I DOKUMENTINFORMASJON ASPLAN VIAK AS, TRONDHEIM Postboks Trondheim Telefon: Telefaks: NO MVA Oppdragsgiver: Oppdrag: Grunnvann til Støren vv. Oppdrag nummer: Rapportnavn: Grunnvannsundersøkelser for plassering av produksjonsbrønner til Støren vannverk Versjon: Nøkkelord: Vannkilde, grunnvann, grunnvannskvalitet, georadar, sonderboringer, brønner Arkiv (filnavn): Oppdragsansvarlig: Oppdrags-medarbeidere: Egenkontroll: O:\Avs\705948\Rapporter_notater\ForundersRap.doc Bernt Olav Hilmo Rolf Forbord Bernt Olav Hilmo Dato, signatur: Sidemannskontroll: Dato, signatur: ASPLAN VIAK AS, TRONDHEIM Postboks Trondheim Telefon: Telefaks: E-post: trondheim@asplanviak.no Foretaksregisteret : No MVA Øvrige kontorer: Kristiansand Tønsberg Molde Sandvika Risør Lyngdal Arendal Stavanger Skien Tromsø

3 Grunnvann Støren vannverk II INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Bakgrunn Områdebeskrivelse UTFØRTE UNDERSØKELSER RESULTATER Georadarmålinger Undersøkelsesboringer (sonderboringer og profilundersøkelser) Grunnvannskvalitet PLASSERING OG DIMENSJONERING AV PRODUKSJONSBRØNNER VIDERE ARBEID Side VEDLEGG 1 Kornfordelingskurver til masseprøver 2 Fysisk-kjemiske vannanalyser av grunnvannsprøver

4 Grunnvann Støren vannverk 1 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn planlegger en oppgradering av vannforsyningen til Støren vv. Vannverket forsynes i dag fra Kvernvatnet. Ett alternativ for å oppnå godkjent vannkvalitet er å behandle dette vannet, mens et annet alternativ er utbygging av grunnvann som ny vannkilde. Støren vannverk har et dimensjonerende vannbehov på 30 l/s. For å få sikrere dokumentasjon på potensialet for grunnvannsuttak har Asplan Viak på oppdrag fra Midtre Gauldal kommune foretatt grunnvannsundersøkelser på elveslettene langs Gaula ved Støren. 1.2 Tidligere undersøkelser Undersøkelsene er en videreføring av grunnvannsundersøkelser foretatt av Norges geologiske undersøkelse (NGU) i perioden Undersøkelsene av NGU påviste en grunnvannsforekomst ved Frøsetøra, og ved prøvepumping ble det dokumentert god vannkvalitet og et mulig uttak på ca. 15 l/s. For å forsøke å finne nok grunnvann til å dekke hele vannbehovet gjorde Asplan Viak høsten 2004 grunnvannsundersøkelser på ei øy i Gaula nord for Frøsetøra, men med negativt resultat. I tillegg ble det gjort undersøkelser med georadar ved Kvasshylla og ved utløpet av Sokna i Gaula, men også disse undersøkelsene var negative. I januar 2005 ble det så målt med georadar på en rekke elvesletter øst for Gaula mellom Folstadbrua og Folstad. Den beste grunnvannsforekomsten er påvist øst for Gaula på ei elveslette like sør for Folstadbrua, og med de beste forholdene for grunnvannsuttak inn mot fjellet mot Rørosbanen. Utførte undersøkelser er rapportert i notat datert og Denne rapporten oppsummerer resultatene av grunnvannsundersøkelser i dette området. 1.3 Områdebeskrivelse Det aktuelle området for grunnvannsuttak består av elvesletter mellom Gaula og Rørosbanen fra like sør for Folstadbrua og m sørover langs Kvennbekken. Elveslettene er skogbevokst med mange spor av gamle elveløp. Store deler av slettene vil oversvømmes ved storflom. Området ligger meget gunstig til i forhold til eksisterende ledningsnett og arealbruk. Den flomutsatte beliggenheten vil kreve omfattende sikring av brønntoppene ved brønnetablering. Løsmassene består av elveavsatt sand og grus over marine sedimenter av finsand, silt og leire. Den totale løsmassetykkelsen er over 100 m sentralt i dalen. De største mektigheter av sand og grus finnes i tilknytning til gjenfyllinger av gamle elveløp. Tidligere georadarmålinger og sonderboringer av NGU (1996) indikerte opptil 5 m vannmettet sand og grus i enkelte partier på jordet ved Mosøya og opp mot granittbruddet.

5 Grunnvann Støren vannverk 2 2 UTFØRTE UNDERSØKELSER I januar 2005 ble det utført georadarmålinger på elveslettene øst for Gaula fra Folstadbrua og helt opp til Folstadøya. På grunnlag av disse målingene, avstand til ledningsnett og dagens arealbruk ble det gjort undersøkelsesboringer med testpumping og prøvetaking på elveslettene like sør for Folstadbrua (se statusrapport datert ), og disse viste gode muligheter for grunnvannsuttak. For å kunne vurdere uttakspotensialet i hele området, og for å kunne plassere og dimensjonere grunnvannsbrønner, ble det gjennomført detaljerte grunnvannsundersøkelser i tidsrommet mars. Følgende undersøkelser ble da gjennomført: - Georadarmålinger (ca 450 m) for detaljert kartlegging av løsmassetype og dyp til fjell. Georadar er et geofysisk måleinstrument som sender elektromagnetiske bølger ned i bakken og som reflekteres og mottas i en antenneenhet. Metoden gir indikasjoner på løsmassetykkelse, løsmassetype og dyp til grunnvannsspeil. For å kunne gi en sikrere tolkning av georadarmålingene ble det foretatt enkelte sonderboringer med håndholdt utstyr. - Sonderboringer (6 stk) med pionär slagbormaskin for kontroll av georadarmålinger og bestemmelse av løsmassetype og dyp til fjell. - I borehull der det ble antatt gode forhold for grunnvannsuttak ble det satt ned Ø5/4 undersøkelsesbrønner påmontert 1,5 m lang sandspiss av slisset rør. Undersøkelsesbrønnene ble spylt for prøvetaking av løsmasser og prøvepumpet med sugepumpe for kapasitetsvurdering og prøvetaking av grunnvann og løsmasser i flere nivå ned til fjell/blokk/harde masser. Løsmasseprøvene er analysert på kornfordeling ved Miljøgeologi A/S, mens vannprøvene er analysert på fysisk-kjemiske parametere ved NGU-lab. Den benyttede undersøkelsesmetoden gir nøyaktig bestemmelse av løsmassetype, vanngiverevne, tykkelse på vannførende sand- og grusmasser og fysisk-kjemisk grunnvannskvalitet. Det ble utført 2 slike profilundersøkelser.

6 Grunnvann Støren vannverk 3 Fig. 1 Kart som viser plasseringen av utførte georadarmålinger og boringer i området nord for Folstadbrua.

7 Grunnvann Støren vannverk 4 3 RESULTATER 3.1 Georadarmålinger Tidligere georadarmålinger utført i januar 2005 indikerte opptil 7 m vannmettet sand og grus, og med de beste forhold for grunnvannsuttak inn mot fjellet mot Rørosbanen. Hovedhensikten med å foreta flere georadarmålinger var å kartlegge utbredelsen av egnet området for grunnvannsuttak. Plasseringen av de nye georadarprofilene (P1-P6) er vist i kartet i figur 1. Det er også tatt med de tidligere målte profilene (PI-PV). En tolkning av profilene er gitt i tabell 1. Tabell 1 Oppsummering av georadarmålinger Profil nr Lengde Resultat P1 140 m 7-8 m vannmettet sand og grus fra 0 til ca. 40 m. Deretter avtagende til 5-6 m ved kraftlinja og så økende til 7-8m mot slutten av profilet (ca 140 m). Det er vanskelig å se refleksjon fra fjelloverflaten. P2 42 m Ca 5 m vannmettet sand og grus i starten. Deretter avtagende til 3-4 m mot slutten profilet. P3 90 m Ca 4 m vannmettet sand/grus i starten, økende til minst 8 m etter ca 40 m og avtagende til ca 5 m ved slutten av profilet (90 m). Mulig fjellreflektor fra m på m dyp. Massene mellom sand/grus og fjell har dårligere penetrasjon og består sannsynligvis av finsand/slit/leire. P4 23 m 7-8 m vannmettet sand og grus i starten, avtagende til 4-5 m mot slutten. Fjellreflektor sees på knapt 8 m dyp i starten og stuper bratt ned til 12 m ved 13 m, dvs en helning på 1:3. P5 100 m 7-8 m vannmettet sand/grus i starten, økende til 8 m etter 15 m og avtagende til 6-7 m etter 65 m. I resten av profilet er det 6-7 m vannmettet sand/grus. Ingen tydelig fjellreflektor. P6 45 m Ca 7 m vannmettet sand/grus i starten og avtagende til 5-6 m mot slutten. Målingene bekrefter tidligere målinger som viste best forhold for grunnvannsuttak inn mot fjellet. I en m bred sone inn mot fjellet fra enden av P5 til enden av P3 indikerer målingene 5-8 m vannmettet sand og grus over fjell eller mer finkornige sedimenter med dårligere penetrasjon. 3.2 Undersøkelsesboringer (sonderboringer og profilundersøkelser) På grunnlag av resultatet av georadarmålingene, tidligere boringer og egnede steder for brønnetablering ble det lokalisert steder for sonderboringer. Tabell 2 og 3 viser resultatet av 7 sonderboringer utført i januar 2005, mens tabell 4 og 5 viser resultatet av de siste 6 sonderboringene. Borehull I, J, K og M ble satt litt for nærme fjellet og viste dermed liten løsmassetykkelse. Boringene gir likevel viktige resultater med tanke på plassering av produksjonsbrønner. Borehull H stoppet i antatt sand/finsand på 10 m dyp, mens borehull L ble avsluttet på 8 m grunnet for harde masser til lett boreutstyr.

8 Grunnvann Støren vannverk 5 Tabell 2 Resultater fra sonderboring A-D Dyp Borehull A Borehull B Borehull C Borehull D Koord , , , , m Torv/myr Steinig grus/sand Finsand Grusig sand 1-2 m Finsand og så grus Steinig grus/sand Steinig grus/sand Løs sand 2-3 m Grusig sand m/stein Sand Steinig grus/sand Løs sand til 2,5 m og så grusig sand 3-4 m Sand Sand, leirblandet Steinig grus/sand Grusig sand 4-5 m Sand, leirblandet? Sand/finsand, leirblandet Steinig grus/sand Grusig sand m/stein 5-6 m Sand, leirblandet? Finsand, leirblandet Steinig grus/sand Grusig sand m/stein 6-7 m Sand og grus, fjell/blokk på 6,6 m Grusig sand 7-8 m Grusig sand m/stein 8-9 m Fjell/blokk på 8,3 m Koordinater er oppgitt i UTM, sone 32, Ø-V koord., N-S koord. Tabell 3 Resultater fra sonderboring E-G Dyp Borehull E Borehull F Borehull G Koord , , , m Løs sand Steinig grus/sand Grusig sand, løst 1-2 m Grusig sand Steinig grus/sand Steinig grus/sand 2-3 m Grusig sand Sand (kilt i stein, vanskelig å tolke) Steinig grus/sand 3-4 m Steinig grusig sand Sand Grusig sand 4-5 m Steinig grusig sand Sand Sand 5-6 m Grusig sand (kilt i stein, vanskelig å tolke) Sand Sand, leirblandet? 6-7 m Grusig sand?? Sand, litt seigere Sand, leirblandet? 7-8 m [4 m sonderstenger står igjen] Sand, leirblandet?? Sand, leirblandet? 8-9 m Sand, leirblandet?? Sand med stein, leirblandet? 9-10 m Sand med stein, leirblandet? Koordinater er oppgitt i UTM, sone 32, Ø-V koord., N-S koord.

9 Grunnvann Støren vannverk 6 Tabell 4 Resultater fra sonderboring H-J Dyp Borehull H Borehull I Borehull J Koord , , , m Torv og finsand Torv ned til 0,7 m og deretter grus Finsand 1-2 m Torv og finsand Grus ned til 1,5 m og deretter finsand 2-3 m Torv og finsand til 2,5 og deretter grus/sand Steinig grus/sand Finsand Stein/grus/sand fra 2,2 m 3-4 m Stein/grus/sand, åpent Grusig sand Stein/grus/sand 4-5 m Stein/grus/sand, åpent Grusig sand Stein/grus/sand 5-6 m Grusig sand Grusig sand Stein/grus/sand 6-7 m Sand med gruskorn Fjell/blokk på 6,0 m Stopp på 6,0 m i blokk/fjell 7-8 m Sand med gruskorn 8-9 m Sand med gruskorn, seigere 9-10 Sand med gruskorn, seigere Koordinater er oppgitt i UTM, sone 32, Ø-V koord., N-S koord. Tabell 5 Resultater fra sonderboring K-M Dyp Borehull K Borehull L Borehull M Koord. 32, , , , , , m Finsand Grus og stein Grusig sand, løst 1-2 m Grusig sand Grus og stein Grus/sand 2-3 m Grusig sand med stein Grus og stein, fast, ikke dreid Grus/sand 3-4 m Grusig sand med stein Grus og stein, fast, ikke dreid Grus/sand 4-5 m Grusig sand med stein Grus og stein, fast, ikke dreid Grusig sand, mer sand mot slutten 5-6 m Grusig sand med stein Grus og stein, fast, ikke dreid Fjell/blokk på 5,2 m 6-7 m Fjell/blokk på 6,3 m Grus og stein, fast, ikke dreid 7-8 m Grus og stein, hardt 8-9 m 9-10 m Koordinater er oppgitt i UTM, sone 32, Ø-V koord., N-S koord. Det ble satt ned Ø5/4 undersøkelsesbrønner i borehull B, D, G, H og L. Resultatet av disse boringene er viset i tabell Vedlegg 1 viser kornfordelingskurver for masseprøver fra brønn D, H og L.

10 Grunnvann Støren vannverk 7 Tabell 6 Resultater fra undersøkelsesbrønner B Sted: Støren Borehull nr: B Dato: Koordinater Sone: 32 Ø-V: N-S: Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: 0,3 m Merknad: 3 m rør står igjen Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/s) Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 0-1,5 Grus Brun God vanngjennomgang 1,5-3,0 Grus og finsand Brun/grå Middels vanngjennomgang, overgang til finkornige masser Tabell 7 Resultater fra undersøkelsesbrønner D Sted: Støren Borehull nr: D Dato: Koordinater Sone: 32 Ø-V: N-S: Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: 0,3 m Merknad: 9 m rør står igjen Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/s) 0-1,5 Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 1,5-3,0 Grus og sand Brun Meget god vanngjennomgang 3,0-4,5 Grus og sand Brun 3,3 PP + VP 4,6 9,5 Spylevannet forsvinner, klart etter 3 min. 4,5-6,0 Grus og sand Brun 3,3 VP 6,2 16,2 Klart vann etter 2 min 6,0-7,5 Grusig sand Brun 3,3 PP + VP 6,4 16,5 Spylevannet forsvinner, klart vann etter 1 min 6,8-8,3 Grusig sand Brun 3,3 6,4 16,5 Spylevannet forsvinner, klart vann etter 15 sek. SP : Spylt masseprøve, PP: Opp-pumpet masseprøve, VP: Vannprøve

11 Grunnvann Støren vannverk 8 Tabell 8 Resultater fra undersøkelsesbrønner G Sted: Støren Borehull nr: G Dato: Koordinater Sone: 32 Ø-V: N-S: Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: 0,5 m Merknad: 9 m rør står igjen Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/s) 0-1,5 Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 1,5-3,0 Grus og sand Brun Meget god vanngjennomgang 3,0-4,5 Grus og sand og finsand 4,5-6,0 Grusig sand med leirlag 6,0-7,5 Sand med leirlag 7,5-9,0 Sand med leirlag Brun Grå Grå Grå God vanngjennomgang ned til 4,3 m Middels vanngjennomgang Dårlig vanngjennomgang Dårlig vanngjennomgang I undersøkelsesbrønn B og G er det for liten tykkelse med vannførende sand og grus til å etablere produksjonsbrønner. I undersøkelsesbrønn D ble det påvist 8 m med vannmettet sand og grus med meget god vanngjennomgang. Dette er tilstrekkelig til å etablere en produksjonsbrønn med en vanngiverevne på minst 20 l/s. I undersøkelsesbrønn H ble det påvist grove grusige masser mellom 2,5 og 5,5 m. Fra 5,5 m ned til 9,0 m er det påvist sand med god vanngjennomgang ned til 7,5 m og middels vanngjennomgang fra 7,5-9,0 m. Undersøkelsesbrønn L viste grove grusmasser med meget god vanngjennomgang fra 3,0 til 6,7 m. På grunn av mye stein var det umulig å drive rør til større dyp. Resultatet av boringene bekrefter dermed tolkningen av georadarmålingene. De beste forholdene for grunnvannsuttak er i en m bred sone inn mot fjellet/rørosbanen fra ca 100 m sør for Folstadbrua og drøyt 200 m sørøstover langs et flomløp i Gaula og Kvernbekken. Her varierer tykkelsen av vannmettet sand og grus mellom 5 og 10 m.

12 Grunnvann Støren vannverk 9 Tabell 9 Resultater fra undersøkelsesbrønner H Sted: Støren Borehull nr: H Dato: Koordinater Sone: 32 Ø-V: N-S: Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: 0,3 m Merknad: 9 m rør står igjen Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/s) 0-3 m Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 3,0-4,5 Grus og sand Mørk brun 3,3 SP + VP 3,7 15,0 Spylevannet forsvinner, klart etter 3 min. 4,5-6,0 Grus og sand Brun/grå 1,6 VP 4,6 16,2 Mye finsand fra 5,5 m, ikke klart vann 6,0-7,5 Sand Grå 1,6 PP 5,5 27,3 Spylevannet forsvinner, ikke klart vann 7,5-9,0 Sand Grå < 0,2 Middels vanngjennomgang, for mye sand til å suge opp vann Tabell 10 Resultater fra undersøkelsesbrønner L Sted: Støren Borehull nr: L Dato: Koordinater Sone:32 Ø-V: N-S: Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: 0,7 m Merknad: 7,5 m rør står igjen Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/s) 0-3 Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 3,0-4,5 Grus og sand Brun 2,5 PP + VP 2,5 12,8 Spylevannet forsvinner, klart etter 2 min. pumping 4,5-6,0 Grus og sand Brun 4,0 PP + VP 2,5 13,8 Spylevannet forsvinner, klart etter 1 min. pumping 5,2-6,7 Grus og sand Brun 2,5 2,8 13,6 Spylevannet forsvinner, klart etter 3 min pumping SP : Spylt masseprøve, PP: Opp-pumpet masseprøve, VP: Vannprøve

13 Grunnvann Støren vannverk 10 Figur 2 viser et løsmasseprofil (V-Ø) ved georadarprofil P3 og borehull H og K med skisse av produksjonsbrønn, mens figur 3 viser et løsmasseprofil SV-NØ ved georadarprofil P3 og borehull D, samt skisse av produksjonsbrønn. Brønnkum med flomsikring Borehull H Kvennbekken Borehull K 5 m 10 m Kvernbekken Fjell Finsand Grus Sand Målestokk 1 : 200. Fig. 2 Løsmasseprofil (V-Ø) ved borehull H, K og georadarprofil P3 med forslag til produksjonsbrønn. Lengde og helningsvinkel på produksjonsbrønn er ikke i korrekt målestokk. 3.3 Grunnvannskvalitet Det ble tatt tre vannprøver fra undersøkelsesbrønn D og to vannprøver fra hver av undersøkelsesbrønnene H og L for fysisk-kjemiske analyser. Analyseresultatene for disse sju prøvene er presentert i vedlegg 2. De tre vannprøvene fra brønn D er av meget god vannkvalitet i det alle målte parametere tilfredsstiller kravene til drikkevann. Vannet har typisk grunnvannspreg med middels til høyt innhold av løste mineraler. Vannet har en ph-verdi på 7,2-8,4 og er middels hardt med et kalsiuminnhold på mg/l. Det har lavt innhold av tungmetaller og innholdet av jern og aluminium er meget lavt. Manganinnholdet er 0,02-0,04 mg/l, mens kravet i drikkevannsforskriften er mindre enn 0,05 mg/l. Fargetallet og turbiditeten er også lave. Vannprøvene fra brønn H og L er også av god fysisk-kjemisk kvalitet, men de har noe lavere ph-verdi, litt lavere alkalitet og kalsiuminnhold og litt høyere fargetall enn i prøvene fra brønn D. Dette skyldes i hovedsak at grunnvannet fra brønn H og L har noe kortere oppholdstid i

14 Grunnvann Støren vannverk 11 grunnen. Dette forklarer også at målt vanntemperatur er noe lavere i brønn H og særlig i brønn L enn i brønn D. Vannprøven fra 4,5-6,0 m i brønn H har for høy turbiditet og litt for høyt manganinnhold i forhold til kravene i drikkevannsforskriften. Den samme prøven har også relativt høyt innhold av aluminium og jern. Dette skyldes leirpartikler i vannet, og disse verdiene vil reduseres ved lengre tids pumping. Uttak av store vannmengder vil skape større sirkulasjon i grunnvannsmagasinet og dette vil normalt gi et litt mer ionefattig grunnvann med noe lavere hardhet. Det må likevel bemerkes at en sikker vurdering av grunnvannskvaliteten krever fullskala prøvepumping over tid med analyser av både fysisk-kjemiske og bakteriologiske parametere. Brønnkum med flomsikring Produksjonsbrønn Flomløp Borehull D 5 m 10 m 10 m 15 m Fjell Kvernbekken Grus/sand Veksling Sand/leire Målestokk 1 : 200. Fig. 3 Løsmasseprofil SV-NØ ved borehull D og georadarprofil P4 med forslag til produksjonsbrønn. Lengde og helningsvinkel på produksjonsbrønn er ikke i korrekt målstokk.

15 Grunnvann Støren vannverk 12 4 PLASSERING OG DIMENSJONERING AV PRODUKSJONSBRØNNER Som tidligere nevnt er det best forhold for grunnvannsuttak i en m bred sone inn mot fjellet, langs Kvernbekken og videre ut i et flomløp til Gaula. Produksjonsbrønnene må plasseres med filter i de vannførende grusmassene i dette området. For å få best mulig naturlig beskyttelse bør brønnfiltrene legges på størst mulig dyp. Hele området med størst tykkelse av vannførende sand og grus er flomutsatt. For å forenkle flomsikringen vil det være en fordel å ha brønntoppene så høyt som mulig i terrenget. Disse to forskjellige kravene til brønnplassering løses best ved å anlegge skråbrønner. På grunnlag av resultatet av undersøkelsesboringer, grunnvannskvalitet og terrenghøyder, foreslås det i første omgang å etablere en produksjonsbrønn ved borehull D og en ved borehull H og K. Plasseringen og retningen av brønnene er vist i figur 4, mens figur 2 og 3 viser en skisse av brønnenes plassering i forhold til løsmassetype. Tabell 11 og 12 angir forslag til brønnspesifikasjoner. Avstanden mellom brønnene vil bli ca. 150 m. Dette vil gi liten/ingen gjensidig påvirkning av brønnene ved uttak. Det anbefales at disse brønnene bores først og prøvepumpes. En tredje brønn kan plasseres på grunnlag av prøvepumpingen av disse brønnene. Det må poengteres at nøyaktig plassering, boreretning og borevinkel vil bli bestemt ut fra innmålinger i brønnområdet. Tabell 11 Spesifikasjoner for produksjonsbrønn 1 Brønn nr 1 Brønndimensjon Total brønnlengde Helning fra horisontalen Total filterlengde Filterplassering Filteråpning Pumpeplassering Min. 200 mm 20 m 30 grader 6 m m og m m: 1,5 mm lysåpning, m: 0,5 mm lysåpning m Tabell 12 Spesifikasjoner for produksjonsbrønn 2 Brønn nr 2 Brønndimensjon Total brønnlengde Helning fra horisontalen Total filterlengde Filterplassering Filteråpning Pumpeplassering Min. 200 mm 30 m 20 grader 6 m m 1,5 mm lysåpning m

16 Grunnvann Støren vannverk 13 Figur 4 Forslag til plassering av produksjonsbrønner. M 1 : 1000

17 Grunnvann Støren vannverk 14 5 VIDERE ARBEID De utførte grunnvannsundersøkelser gir grunnlag for plassering og dimensjonering av produksjonsbrønner til Støren vannverk. Foreslåtte brønnlokaliteter må vurderes ut fra nødvendig flomforbygning og adkomst. Det er derfor behov for å befare området ved høy vannføring/flom i Gaula. Grunneieren vil også delta på en befaring sammen med kommunen før han gir en endelig godkjenning om utbygging. Når eksakt plassering og dimensjonering er foretatt vil neste trinn være boring av to produksjonsbrønner. Dette kan neppe gjøres før vårflommen, men det er viktig at innhenting av tilbud og utvelgelse av brønnborer gjøres så raskt som mulig, slik at borearbeidene kan settes i bestilling i løpet av begynnelsen av mai. På grunn av 4-5 ukers leveringstid på brønnfiltere er det da realistisk med brønnetablering i løpet av begynnelsen av juni eller så snart vannstanden i Gaula gjør det mulig. Etablerte brønner må så testpumpes (ca 1 dag) hver for seg og så prøvepumpes parallelt over min. 6 måneder (helst ett år). Hvis det kan dokumenteres god nok kapasitet og kvalitet er det ingen ting i veien for å starte utbyggingen av grunnvannsanlegget (ledningsnett og høydebasseng) før prøvepumpingen er avsluttet. Tabell 13 viser forslag til framdriftsplan for utbygging av grunnvannsanlegget. Tabell 13 Framdriftsplan Type arbeid Feltbefaring/innmåling for nøyaktig plassering av 2 stk produksjonsbrønner Tidsrom Uke Innhenting av tilbud på boring av produksjonsbrønner Uke 17 Evaluering av tilbud og utvelgelse av boreentreprenør Uke Søknad om plangodkjenning i henhold til Drikkevannsforskriften Uke Brønnetablering Uke Korttids testpumping av brønner Uke Langtids prøvepumping av brønner Uke Utbygging Uke 36??- Rapportering av prøvepumping med forslag til vannbehandling, plan for sikring og områdebeskyttelse, konsesjon for grunnvannsuttak i henhold til vannressursloven etc. Avtaler med grunneiere i forbindelse med klausulering av grunnvannsforekomsten og utbygging Søknad om godkjenning og oppstartstillatelse i henhold til Drikkevannsforskriften Uke 44/05-10/ /2007 Detaljerte kostnader vil bli gitt på bakgrunn av detaljerte brønnbeskrivelser, inngåtte avtaler om brønnboring og videre planlegging av utbyggingen av brønnområdet.

18 Grunnvann Støren vannverk 15 VEDLEGG

19 Grunnvann Støren vannverk 16 Kornfordelingskurver Vedlegg 1

20 Grunnvann Støren vannverk 17

21 Grunnvann Støren vannverk 18

22 Grunnvann Støren vannverk 1 VANNANALYSER FYLKE: Sør-Trøndelag KART (M711): KOMMUNE: Midtre Gauldal PRØVESTED: Folstadbrua, Støren VEDLEGG 2 OPPDRAGSNUMMER: og ANALYSERT VED: Norges geologiske undersøkelse Brønn-nr/sted Bh D Bh D Bh D Bh H Bh H Bh L Bh L Dato Brønntype u.brønn u.brønn u.brønn u.brønn u.brønn u.brønn u.brønn Prøvedyp m 3,0-4,5 4,5-6,0 6,0-7,5 3,0-4,5 4,5-6,0 3,0-4,5 4,5-6,0 Brønndimensjon mm X-koordinat Sone: 33 Y-koordinat Sone: 33 Fysisk/kjemisk Største tillatte konsentrasjon Surhetsgrad, felt/lab ph 7,15 8,12 8,40 6,73 6,93 6,89 6,97 6,5-9,5 Ledningsevne, felt/lab ms/m 9,5 18,0 16,2 24,3 16,5 25,4 15,0 14,3 16,2 16,4 12,8 12,5 13,8 13,2 250 ffffelt/lab Temperatur C 4,6 6,2 6,4 3,7 4,6 2,5 2,5 Alkalitet mmol/l 1,06 1,62 1,71 0,65 0,86 0,60 0,65 Fargetall mg Pt/l 4,3 4,4 2,4 6,4 14,1 15,4 12,1 20 Turbiditet F.T.U 0,27 0,36 0,49 0, ,4 1,4 4 Oppløst oksygen Fritt karbondioksid Redoks.potensial, Eh ANIONER mg O2/l mg CO2/l mv Fluorid mg F/l 0,16 0,28 0,21 < 0,05 0,07 0,05 0,06 1,5 Klorid mg Cl/l 7,32 8,51 9,63 7,60 7,41 6,10 6, Nitritt mg NO2/l < 0,05 < 0,05 < 0,05 < 0,05 < 0,05 < 0,05 < 0,05 0,16 Bromid mg Br/l < 0,1 < 0,1 0,11 < 0,1 < 0,1 < 0,1 < 0,1 Nitrat mg NO3/l 4,05 1,02 < 0,05 6,01 4,76 2,29 2,28 44 Fosfat mg PO4/l < 0,2 < 0,2 < 0,2 < 0,2 < 0,2 < 0,2 < 0,2 Sulfat mg SO4/l 19,3 25,8 27,4 18,3 19,1 15,5 16,7 100 Sum anioner+alkalitet meq/l 1,74 2,43 2,56 1,34 1,55 1,13 1,21 2,43 KATIONER Silisium mg Si/l 3,32 4,71 4,94 2,74 3,15 2,06 2,11 Aluminium mg Al/l < 0,02 < 0,02 < 0,02 < 0,02 0,127 < 0,02 < 0,02 0,2 Jern mg Fe/l 0,008 0,004 < 0,002 0,013 0,126 0,031 0,018 0,2 Magnesium mg Mg/l 4,03 7,04 6,91 2,69 3,19 2,05 2,17 Kalsium mg Ca/l 25,2 35,0 34,1 20,9 24,4 19,9 21,0 Natrium mg Na/l 5,65 9,45 10,3 4,41 4,67 4,25 4, Kalium mg K/l 3,27 4,62 4,24 2,66 3,01 1,83 1,99 Mangan mg Mn/l 0,0065 0,0395 0,0280 0,0091 0,062 0,0125 0,0060 0,05 Kobber mg Cu/l < 0,005 < 0,005 < 0,005 < 0,005 < 0,005 < 0,005 < 0,005 0,1 Sink mg Zn/l 0,029 0,022 0,017 0,020 0,012 0,014 0,010 0,3 Bly mg Pb/l 0,008 0,009 0,006 0,009 0,007 0,006 0,006 0,01 Nikkel mg Ni/l <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 0,02 Kadmium mg Cd/l <0,0005 <0,0005 <0,0005 <0,0005 <0,0005 <0,0005 <0,0005 0,005 Krom mg Cr/l <0,002 <0,002 <0,002 <0,002 <0,002 <0,002 <0,002 0,05 Fosfor mg P/l <0,05 <0,05 <0,05 <0,05 0,06 0,06 0, Sum kationer 3 meq/l 1,92 2,85 2,83 1,52 1,76 1,39 1,47 Ionebalanseavvik 4 %

23 Grunnvann Støren vannverk 1