Vestvågøy kommune GRUNNVANNSUNDERSØKELSE FOR MORTSUND/SANDSUND VANNVERK OG PETVIK/RAMSVIK VANNVERK. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 GRUNNVANNSUNDERSØKELSE FOR MORTSUND/SANDSUND VANNVERK OG PETVIK/RAMSVIK VANNVERK Utgave: 1 Dato:

2 Grunnvannsundersøkelse for Mortsund/Sandsund vannverk og Petvik/Ramsvik vannverk II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Utgave/dato: A / Arkivreferanse Oppdrag: Grunnvannsundersøkelse for Mortsund/Sandsund vannverk og Petvik/Ramsvik vannverk \tromsø01\oppdrag\516255\grunnvann Grunnvannsundersøkelse for Mortsund/Sandsund vannverk og Petvik/Ramsvik vannverk Oppdragsbeskrivelse: Formålet med dette oppdraget er å utrede muligheter for økt grunnvannsuttak for vannverkene. Utredningen omfatter en vurdering av eksisterende kilder og mulighetene for økt uttak fra disse, samt vurderinger av grunnvannsuttak fra løsmasser. Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Anne Sofie Nilsen Hydrogeologi Grunnvannsundersøkelser Rapport Oppdragsmedarbeidere: Egenkontroll: Bernt Olav Hilmo og Anne Sofie Nilsen Bernt Olav Hilmo Dato, signatur: Sidemannskontroll: Anne Sofie Nilsen Dato, signatur:

3 Grunnvannsundersøkelse for Mortsund/Sandsund vannverk og Petvik/Ramsvik vannverk III INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING UTFØRTE UNDERSØKELSER RESULTATER Mortsund og Sandsund vannverk Prøvegroper Anbefalinger Petvik og Ramsvik vannverk Prøvegroper Anbefalinger... 9 VEDLEGG Vedlegg nr Tekst 1 Fysisk-kjemiske analyser av grunnvannsprøver 2 Kornfordelingskurver 3 Skisse av gravd brønn

4 Grunnvannsundersøkelse for Mortsund/Sandsund vannverk og Petvik/Ramsvik vannverk 1 1 INNLEDNING Mortsund og Sandsund vannverk og Petvik og Ramsvik vannverk er to private vannverk som begge forsynes av en kombinasjon av overflatevann og grunnvann. Vannkildene til vannverkene ligger med ca 400 meters avstand fra hverandre, og begge vannverkene har kapasitetsproblemer i tørre perioder om sommeren. Asplan Viak har i et tidligere notat datert gitt vurderinger av økt uttak av grunnvann til begge vannverkene. Disse vurderingene ble basert på opplysninger fra kommunen og vannverkene, eksisterende kart og flybilder, geologiske og hydrologiske data fra NGU og NVE, samt en kort feltbefaring utført av Anne Sofie Nilsen. Notatet konkluderer med at en sikrere vurdering av grunnvannsmulighetene krever nærmere undersøkelser i form av en feltbefaring med geologisk kartlegging og registrering av kilder/oppkommer og graving av prøvegroper for vurdering av løsmassetype og grunnvannsinnsig og for prøvetaking av løsmasser og grunnvann. Denne rapporten gir en kort oppsummering av resultatene fra disse undersøkelsene, og en anbefaling av løsninger for oppgradering av vannforsyningen for de to vannverkene. Når det gjelder nærmere beskrivelse av vannverkene, henvises det til tidligere notat. Vannbehovene til de to vannverkene er på grunnlag av opplysninger fra vannverkene noe justert i forhold til tidligere tall. Mortsund og Stamsund vannverk opplyser at de har et maksimalt vannforbruk på opptil 80 m 3 /døgn, mens Petvik og Ramsvik har i sommer målt maksimalt vannforbruk på ca. 65 m 3 /døgn. Hvis man forutsetter at vannverkene har bassengkapasitet til minimum ett døgns forbruk, må en ny vannkilde, som skal levere nok vann til begge vannverkene, ha en kapasitet på ca 150 m 3 /døgn. Hvis en ny vannkilde kommer som supplement til eksisterende vannkilder, vil nødvendig kapasitet være i størrelsesorden m 3 /døgn. - Rådhustorget 5 - Postboks 24, 1300 Sandvika - Tlf Faks asplanviak.no

5 Grunnvannsundersøkelse for Mortsund/Sandsund vannverk og Petvik/Ramsvik vannverk 2 2 UTFØRTE UNDERSØKELSER Feltundersøkelsene ble utført i tidsrommet august av hydrogeolog Bernt Olav Hilmo og VA-ingeniør Anne Sofie Nilsen. Undersøkelsene ble foretatt etter en periode med lite nedbør slik at vannkvalitet og kapasitet for registrerte kilder/oppkommer er i liten grad påvirket av overflatevann. Undersøkelsene bestod av følgende: Registrering av eksisterende brønner, vanninntak og kilder/oppkommer. Det ble målt temperatur og elektrisk ledningsevne. Disse parametrene gir indikasjoner på grunnvannets oppholdstid og sammensetning. På denne tiden av året vil temperaturen avta jo lenger vannet har oppholdt seg i grunnen. I tillegg ble det gjort grove kapasitetsanslag. Geologisk kartlegging med hovedvekt på vurdering av løsmasser. Dette ble gjort ut fra feltbefaringen og hensikten var å vurdere muligheter for grunnvannsuttak fra løsmassene og å peke ut lokaliteter for graving av prøvegroper. Graving av prøvegroper med nedsetting av prøvebrønner for prøvetaking. Det ble innleid en beltegående gravemaskin som til sammen gravde 4 prøvegroper. Plasseringen av disse gropene går fram av kartet i figur 2 og 4. Under gravingen ble løsmassetype, løsmassemektighet og vanninnslag registrert, samt at det ble tatt bilder av hver prøvegrop. I tre av gropene (1,2 og 4) ble det satt ned Ø110 mm plastrør som er slisset opp den nederste halvmeteren. Røret er åpnet i bunn. Gropene ble så gravd igjen. Prøvetaking av løsmasser og grunnvann. Det ble tatt løsmasseprøver fra grop 1 og 2, mens det ble tatt grunnvannsprøve kun fra brønnen i grop 2. Til prøvetakingen av grunnvann ble det benyttet en bensindrevet sugepumpe, men på grunn av gjenslamming av brønnfilteret og dårlig effekt på sugepumpa var det problematisk å få pumpet opp store nok vannmengder til at brønnene ga klart vann. I tillegg ble vanngiverevnen vurdert ut fra hvor fort vannet sank etter spyling av brønnene.

6 Grunnvannsundersøkelse for Mortsund/Sandsund vannverk og Petvik/Ramsvik vannverk 3 3 RESULTATER 3.1 Mortsund og Sandsund vannverk Dagens vannforsyning er basert på en kombinasjon av overflatevann og grunnvann. Det meste av vannet tas fra en bekk i Petvikfjellet (Sørfjellet). Bekken stammer fra flere små kilder som slår ut høyt oppe i fjellsida og renner på overflaten ned til inntakskummen (se fig. 1). I tillegg tas det vann fra ytterligere 2-3 kummer som også samler opp små kildeframspring ovenfor inntakskummene. På grunnlag av grunnvannstemperaturen som varierer mellom 9 og 10 C, må det antas at grunnvannet i disse kildene har relativt kort oppholdstid. For å vurdere mengden vann som renner forbi vanninntakene ble det foretatt registreringer av bekker/vannsig helt nede i fjæra rett ned for vanninntakene. Det ble funnet to små bekker/vannsig som stammer fra kildeutslag i ura nedenfor dagens vanninntak. Vannmengden i disse kan til sammen anslås til 0,3-0,5 l/s (25-40 m 3 /døgn). Figur 1 Inntakskum av bekk i Petvikfjellet

7 Grunnvannsundersøkelse for Mortsund/Sandsund vannverk og Petvik/Ramsvik vannverk Prøvegroper Det ble gravd to prøvegroper til ca. 4 meters dyp like ovenfor veien til Mortsund (se figur 2). Hensikten med denne plasseringen var å undersøke mengden grunnvann som strømmer gjennom rasvifta like nedenfor dagens vanninntak. Følgende løsmassesammensetning og vanninnslag ble registrert: Grop 3 0-0,5 m: Jord og stein, tørt 0,5-1,0 m: sand, brunfarget, tørt 1,0-2,5 m: siltig sandig grus med mye stein, gråblå farge, tørt 2,5-4,0 m: sandig grus med mye stein, brunfarget, fuktig Vanntilsig: mindre enn 0,1 l/s Grop 4/brønn 3 0-0,5 m: Jord, tørt 0,5-0,7 m: sand, brunfarget, tørt 0,7-2,0 m: siltig sandig grus med mye stein, gråblå farge, tørt 2,0-4,0 m: sandig grus med mye stein, brunfarget, litt vann Vanntilsig: ca 0,1 l/s Det ble satt ned en brønn, og testing av denne ga følgende resultater: Kapasitet: Mindre enn 0,05 l/s. Grunnvannstemperatur: 8,6 C Elektrisk ledningsevne: 14,9 ms/m. Grunnvannsnivå: 1 m under terreng. Temperatur og elektrisk ledningsevne indikerer et grunnvann med noe lenger oppholdstid enn i inntaksbrønnene, men den er fortsatt relativt kort Anbefalinger En gravd brønn med avskjærende drensgrøft for oppsamling av grunnvann vil kunne gi et tilskudd til eksisterende brønner, men kapasiteten vil neppe være såpass stor at den alene vil kunne forsyne Mortsund og Sandsund vannverk. I tillegg til at grunnvannsstrømningen er relativt beskjeden, vil en slik brønnløsning få begrenset kapasitet på grunn av for lite nedslagsfelt. Boring av fjellbrønner er et annet alternativ, men det knytter seg stor usikkerhet til både kapasitet og vannkvalitet i borede fjellbrønner i dette området. Dette begrunnes både ut fra begrenset nedslagsfelt og kort avstand havet. Vi vil ikke anbefale brønnetablering i dette området i denne omgang. Dette bør avventes til det er avklart om det er aktuelt med en sammenkobling av vannverkene.

8 Grunnvannsundersøkelse for Mortsund/Sandsund vannverk og Petvik/Ramsvik vannverk 5 Målestokk 1:2000 Norge i Bilder Grop 4/brønn 3 Eksisterende bekkeinntak Grop 3 Figur 2 Flybilde som viser eksisterende bekkeinntak og prøvegroper/prøvebrønner.

9 Grunnvannsundersøkelse for Mortsund/Sandsund vannverk og Petvik/Ramsvik vannverk Petvik og Ramsvik vannverk Dagens vannforsyning er basert på to vanninntak. Det største inntaket er et bekkeinntak på kote 74 som tas inn i støpt kum. Bekken stammer trolig fra små kildeframspring fra fjellsprekker lenger opp i dalsiden. I tillegg tas en kilde fra fjell inn i et lite basseng på kote 69. (se figur 3 og 4). Figur 3 Støpt basseng med inntak av kilde Vannledningene fra bassenget og bekkeinntaket er koblet sammen like nedenfor og går i felles vannledning ned til behandlingsanlegget(uv-filter). Temperaturen i bekkeinntaket ble målt til 8,2 C, mens temperaturen på kilden som renner inn i bassenget var 7,1 C. Fysisk-kjemiske analyseresultater av bekkeinntaket er vist i vedlegg 1. Vannet har god kvalitet i det alle målte parametere ligger innenfor kravene i Drikkevannsforskriften. Et fargetall på ca 10 indikerer likevel en viss påvirkning av overflatevann. Det ble ikke tatt prøve av vannet på nettet, men tidligere analyser har stort sett vist god vannkvalitet.

10 Grunnvannsundersøkelse for Mortsund/Sandsund vannverk og Petvik/Ramsvik vannverk 7 Målestokk 1:2000 Norge i Bilder Grop 2/brønn 2 Privat brønn UV-anlegg Bekkeinntak Grop 1/brønn 1 Kilde Basseng Privat brønn Figur 4 Flybilde som viser eksisterende bekkeinntak og brønner, UV-anlegg, kilder, og prøvegroper/brønner. Under feltbefaringen ble det registrert to andre private brønner, samt flere oppkommer og små vannutslag. Det kommer flere oppkommer fra fjell i nivå moh som tilsvarer øverste nivå

11 Grunnvannsundersøkelse for Mortsund/Sandsund vannverk og Petvik/Ramsvik vannverk 8 av skredviftene. I tillegg ble det påvist flere små kilder og fuktig mark i nedre deler av skredviftene der terrenget begynner å flate ut mot dalbunnen. Bekkeinntak, brønner og kilder er inntegnet på flybildet i figur 4. Grunnvannstemperaturen er lavest i de kildene som slår ut i nedre deler av skredviftene. Her ble det målt grunnvannstemperaturer på mellom 6 og 7 C som indikerer en viss oppholdstid i grunnen. Disse kildene har kapasitet på 0,1-0,5 l/s, mens den samlede vannmengden fra alle kildene er i størrelsesorden 1,5-2 l/s (150 m 3 /døgn) Prøvegroper Det ble gravd to prøvegroper til henholdsvis 3,2 og 4,2 meters dyp. Plasseringen av disse er vist i figur 4. Gropene ble plassert ut fra observasjoner av grunnvannskilder og antatt løsmassesammensetning. Grop 1 ble gravd ca 50 m sør for vannbehandlingsanlegget, mens grop 2 ble gravd nedenfor en privat brønn ca. 200 m nord for behandlingsanlegget. Grop 1/brønn 1 0-0,5 m: Jord og stein, fuktig 0,5-1,5 m: stein, grus og sand, flere vanninnslag, men disse avtar etter hvert som området rundt gropa blir drenert. Noe lukt av H 2 S skyldes myr. 1,5-2,5 m: siltig sandig grus med mye stein, gråblå farge, lite vann. 2,5-3,5 m: sandig grus med mye stein særlig mot bunnen, brunfarget, flere mindre vanninnslag. (0,2-0,5 l/s). Det ble satt ned en brønn med filter fra 2,7-3,2 m, og testing av denne ga følgende resultater: Kapasitet: Mindre enn 0,1 l/s. Dårlig kapasitet grunnet gjenslamming av brønnfilter. Grunnvannstemperatur: 8,7 C Elektrisk ledningsevne: 14,7 ms/m. Grunnvannsnivå: 0,5 m under terreng. Grop 2/brønn 2 0-0,8 m: Myr og torv, innrenning av noe overflatevann 0,8-1,2 m: Stein og sand, noe vanninnsig 1,2-2,0 m: siltig sandig grus med mye stein, gråblå farge, lite vann 2,0-4,2 m: sandig grus med noe stein, brunfarget, mye vann i massene og relativt stor tilrenning til gropa (1-1,5 l/s). Figur 5 viser et bilde tatt under graving av gropa. Det ble satt ned en brønn med filter fra 3,5-4,0 m, og testing av denne ga følgende resultater: Kapasitet: 0,1-0,2 l/s. Dårlig kapasitet grunnet gjenslamming av brønnfilter. Grunnvannstemperatur: 6,6 C Elektrisk ledningsevne: 13,4 ms/m. Grunnvannsnivå: 1,35 m under terreng. Temperaturen indikerer et grunnvann med noe lenger oppholdstid enn i inntaksbrønnene. Vedlegg 1 viser resultatene av fysisk-kjemiske analyser av dette grunnvannet. Bortsett fra turbiditeten, ligger alle analyserte parametere innenfor kravene i Drikkevannsforskriften. Den høye turbiditeten skyldes mye partikler i vannet, men dette vil forsvinne ved lengre tids pumping av en produksjonsbrønn. Vedlegg 2 viser kornfordelingskurver for masseprøver tatt fra grop 1 og grop 2. Kurvene viser at sand- og grusmassene i grop 2 har mindre finstoffinnhold og har dermed vesentlig større vanngjennomgang enn sand- og grusmassene i grop 1.

12 Grunnvannsundersøkelse for Mortsund/Sandsund vannverk og Petvik/Ramsvik vannverk 9 Figur 5 Grop 2 med tydelige vanninnslag i grus- og sandmasser mellom 2 og 4 m. På grunn av stort vanntilsig og innrasing inn i gropa var det vanskelig å grave dypere. Det kan likevel konkluderes med at denne lokaliteten er egnet til brønnetablering. Dette begrunnes ut fra løsmassesammensetningen, registrert vanntilsig i gropa og størrelsen på mulig tilrenningsområde (dalsiden ovenfor samt det flate området mot nord og vest) Anbefalinger Grunnundersøkelsene viste at det kan tas ut grunnvann både ved grop 1 og 2 i Petvika, men forholdene er best ved grop 2. Hvis det ikke blir aktuelt med en sammenkobling av vannverkene, kan en brønn ved grop 1 gi tilstrekkelige vannmengder til Petvik og Ramsvik vannverk. En brønn ved grop 1 bør utformes som en gravd brønn i kombinasjon med avskjærende drensgrøft for oppsamling av grunnvann (se skisse i tidligere notat). En plassering såpass nær behandlingsanlegget vil gi en rimelig utbygging, men det anbefales pumping mot et høydebasseng på minst 100 m 3 for å kunne ta toppene i vannforbruket. Som tidligere nevnt er både vanntilsiget og nedslagsfeltet større ved grop 2 enn ved grop 1. Brønner ved grop 2 vil trolig kunne dekke vannbehovet til begge vannverkene. Vi vil derfor anbefale at denne løsningen utredes videre. Brønnene kan utformes som gravde brønner eller borede filterbrønner. En sikker vurdering av hvilken brønntype som er best egnet krever undersøkelsesboringer. For å unngå utgifter til flere grunnundersøkelser/brønnboring i første omgang, kan en uttesting av grunnvannet i dette området gjøres på følgende måte:

13 Grunnvannsundersøkelse for Mortsund/Sandsund vannverk og Petvik/Ramsvik vannverk Graving av en brønn ved grop 2. Brønnen kan utformes med Ø 1,2 m kumringer med åpen bunn. Brønnen bør graves så dypt som mulig og minst til 4,5 meters dyp (5 eller 6 ringer med høyde 1 m). 2. Den nederste ringen plasseres på et lag finknust pukk. 3. Det fylles filtersand/grus inn mot brønnen til nivå 1,5 m under terreng. Over dette nivået fylles tette masser som også fylles rundt toppen av kummen. 4. Brønnen prøvepumpes med en elektrisk pumpe. Utpumpet vannmengde og vannstanden i brønnen måles. I tillegg tas det vannprøver til både bakteriologiske og fysisk-kjemiske analyser. Brønnen bør pumpes i min. 1 uke før det tas vannprøve til bakteriologiske analyser. Brønnen må prøvepumpes i min. 3 måneder. Vedlegg 3 viser en prinsippskisse av en gravd brønn. Asplan Viak vil utarbeide detaljerte brønntegninger og gi en nærmere beskrivelse av hvordan prøvepumpingen bør gjennomføres. Hvis brønnen gir for lite vann kan det etableres ytterligere en gravd brønn eller det kan bores/slås ned sandspisser (Ø2 brønner i rustfritt stål med kontinuerlig filter) i bunnen av brønnen. Disse sandspissene slås ned til bunnen av sand- og grusmassene (maks. 3 m). Ved en sammenkobling av vannverkene anbefales det å ha et høydebasseng på m 3 i nærheten av Petvik og et mindre basseng ved Mortsund (30-50 m 3 ), men en videre planlegging av ledningsnett og høydebasseng vil være avhengig av resultatet av kapasiteten på brønnen og om vannverkene blir sammenkoblet. Før det gås i gang med etablering av brønn må det derfor avklares om vannverkene vil koble seg sammen. En sammenkobling vil forenkle videre utbygging og samtidig gi større sikkerhet i vannforsyningen til begge vannverkene. Vi vil derfor komme tilbake til utredninger av videre utbygging av ledningsnett, høydebasseng og eventuell vannbehandling på et senere tidspunkt.

14 Vedlegg 1 Vannanalyser FYLKE: Nordland KART KOMMUNE: Vestvågøy (M711): PRØVESTED OPPDRAGSNUMME : ANALYSERT R: Brønn-nr/sted Brønnkum Grop 2 VED: Ramsvik og Petvik vv. NGU-lab Dato Brønntype kum u.brønn Prøvedyp m 1,0 3-4 Brønndimensjon mm X-koordinat Sone: 32 Y-koordinat Sone: 32 Fysisk/kjemisk Største tillatte konsentrasjon Surhetsgrad, ph 7,25 6,62 6,5-9,5 felt/lab Ledningsevne ms/m 10,4 13,4 250 fffffelt/lab Temperatur C 7,2 6,6 Alkalitet mmol/l 0,28 0,48 Fargetall mg Pt/l 9,9 6,5 20 Turbiditet F.T.U 0,26 17,3 4 Anioner Fluorid mg F/l < 0,05 < 0,05 1,5 Klorid mg Cl/l 17,8 19,5 200 Nitritt mg NO 2/l < 0,05 < 0,05 0,16 Bromid mg Br/l < 0,1 < 0,1 Nitrat mg NO 3/l < 0,05 0,09 44 Fosfat mg PO 4/l < 0,2 < 0,2 Sulfat mg SO 4/l 2,92 3, Sum anioner+alkalitet meq/l Kationer 0,85 1,10 Silisium mg Si/l 4,84 7,23 Aluminium mg Al/l < 0,02 0,034 0,2 Jern mg Fe/l 0,006 0,049 0,2 Magnesium mg Mg/l 2,74 3,91 Kalsium mg Ca/l 3,60 5,59 Natrium mg Na/l 11,7 14,2 200 Kalium mg K/l < 0,5 1,33 Mangan mg Mn/l < 0,005 0,026 0,05 Kobber mg Cu/l < 0,005 < 0,005 0,1 Sink mg Zn/l 0,0039 0,0120 0,3 Bly mg Pb/l < 0,005 < 0,005 0,01 Nikkel mg Ni/l <0,005 <0,005 0,02 Kadmium mg Cd/l <0,0005 <0,0005 0,005 Krom mg Cr/l <0,002 <0,002 0,05 Fosfor mg P/l <0,05 < 0, Sum kationer meq/l 0,93 1,25 Ionebalanseavvik % -4-6

15 Vedlegg 2 Kornfordelingskurver Grop 1 og 2 i Petvika Miljøgeologi as 100 LOKALITET : Petvik 1 PRØVEPUNKT: 2,5m mm 0 VEKT-% FINERE ENN D (SIKTEGJENNOMGANG) VEKT-% GROVERE ENN D (SIKTEREST) mm LEIRE SILT FIN MIDDELS GROV FIN SAND GRUS MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN 100 LOKALITET : Petvik 2 PRØVEPUNKT: 3 m mm 0 VEKT-% FINERE ENN D (SIKTEGJENNOMGANG) VEKT-% GROVERE ENN D (SIKTEREST) mm LEIRE SILT FIN MIDDELS GROV FIN SAND GRUS MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN

16 Vedlegg 3 Prinsippskisse av gravd brønn ved grop 2 Tette siltige masser Påfylt jord 0 m Grunnvannsnivå Tilbakefylte tette masser (morene) Fiberduk 1 m Ren sand og grus (1-8 mm) Betongkum Ø 1,2 m 2 m Grus og sand + stein 3 m Sand? 8-20 mm singel/pukk 4 m