Hemne kommune. Nye brønner til Eide vannverk. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Nye brønner til Eide vannverk Utgave: 1 Dato:

2 Nye brønner til Eide vannverk 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Nye brønner til Eide vannverk Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Nye brønner til Eide vannverk Oppdragets formål er på grunnlag av tidligere undersøkelser, driftserfaringer og nye grunnvannsundersøkelser å utforme, dimensjonere og plassere nye produksjonsbrønner til Eide vannverk. Bernt Olav Hilmo Hydrogeologi Vannforsyning Rapport

3 Nye brønner til Eide vannverk 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utrede mulighetene for å etablere flere brønner ved Eide vannverk. Olav Å har vært s kontaktperson for oppdraget. Bernt Olav Hilmo har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Trondheim Bernt Olav Hilmo Oppdragsleder Randi Kalskin Ramstad Kvalitetsansvarlig

4 Nye brønner til Eide vannverk 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag Innledning Bakgrunn Formål Tidligere undersøkelser Nærmere beskrivelse av oppdraget Resultater av grunnvannsundersøkelser Graving av prøvegrop Etablering av undersøkelsesbrønner Vannkvalitet Brønndimensjonering Videre arbeid Brønnboring Testing av nye brønner Brønnrehabilitering Pumpeplassering og uttaksmengder...15

5 Nye brønner til Eide vannverk 5 1 SAMMENDRAG Eide kommunale vannverk har problemer med høyt innhold av jern og mangan i råvannet. Dette fører til gjentetting av brønnfiltrene og redusert kapasitet på brønnene. Vannverket må derfor etablere nye brønner for å opprettholde produksjonskapasiteten. I en tidligere utredning fra Asplan Viak ble det skissert ulike brønnløsninger, blant annet horisontale gravde brønner og store nedgravde brønnkummer kombinert med små horisontale brønner. For å vurdere plassering og utforming av nye brønner er det boret 4 nye undersøkelsesbrønner som er testpumpet i flere nivå mellom 3 og 10 m for kapasitetsvurdering og prøvetaking av grunnvann og løsmasser. Disse undersøkelsene viste løsmasser bestående av grov grusig sand med god vanngjennomgang mellom 1 og 10 meters dyp. Vannkvaliteten er imidlertid varierende, særlig med hensyn til jern- og manganinnhold. Konsentrasjonen av jern og mangan blir generelt lavere ut mot Rovantet, samt høyere på større dyp enn 9 meter. I tillegg er det påvist lokale lagpakker med høyere jerninnhold. Dette antas å skyldes lag med organisk innhold som gir reduserende forhold og dermed økt løselighet av jern og mangan. Grunne vannprøver tatt i brønnene nærmest vannet har noe høyt fargetall som antas å skyldes inntrekking av vann med kort oppholdstid. Graving av prøvegrop viste at løsmassene er lett gravbare og har god vanngjennomgang. Massene har imidlertid såpass dårlig stabilitet at gravde brønner ville blitt en meget omfattende og kostbar operasjon. Vi vil derfor fraråde en slik løsning. På grunnlag av forundersøkelsene er det gitt forslag til plassering av to nye skråstilte produksjonsbrønner. Brønnfiltrene er tenkt plassert i nivå 5,8-7,5 m og i masser med god vanngjennomgang og god grunnvannskvalitet. Brønntoppene kan samles i et nytt felles brønnhus ca. 60 m nordvest for eksisterende brønnhus. Brønnene må prøvepumpes for sikker dokumentasjon av kapasitet og grunnvannskvalitet. For å unngå inntrekking av dypere jernholdig grunnvann, bør det under produksjon tas ut maks. 50 % (maks. 15 l/s) av brønnenes maksimale kapasitet. Vi vil også anbefale at det blir gjort en ny spyling/filtertiltrekking av de eksisterende brønnene. Pumpene i disse brønnene bør heves til over øvre filterkant og uttaket bør begrenses til maks. 10 l/s pr. brønn. 2 INNLEDNING 2.1 Bakgrunn Asplan Viak har fått en henvendelse fra om bistand til etablering av nye brønner for Eide vannverk. Vannverket forsynes i dag fra to skråstilte løsmassebrønner på Eidsneset. Brønnenes kapasitet har gått ned som følge av gjentetting av finstoff og utfelte jernhydroksider (rust) i brønnfiltrene som derfor må renspyles minst en gang pr. år for å opprettholde kapasiteten på et akseptabelt nivå. Problemene med jernutfelling er størst i

6 Nye brønner til Eide vannverk 6 brønnen nærmest elva. Denne brønnen har også relativt høyt jerninnhold i råvannet (0,2-0,6 mg/l). Brønnen mot Rovatnet får redusert kapasitet mest på grunn av gjentetting med finsand/silt. Denne brønnen har tidvis et manganinnhold som ligger over kravet på 0,05 mg/l. En årsak til for høye konsentrasjoner av jern og mangan er at ved lav grunnvannsstand og stort uttak trekkes det inn dypere jern- og manganholdig grunnvann. Nye brønnfilter bør derfor legges så grunt som mulig, men likevel såpass dypt at man oppnår en tilstrekkelig renseeffekt i grunnen, samt en kapasitet på minst 15 l/s. For å oppnå denne kapasiteten bør øvre kant av brønnfiltrene ligge 2-3 m under laveste naturlige grunnvannsnivå. 2.2 Formål Formålet med undersøkelsene er å gi grunnlag for etablering av to nye produksjonsbrønner for Eide vannverk. Det skal gis klare anbefalinger med hensyn til brønntype, brønnplassering og dimensjonering av brønnmateriell (brønnrør, brønnfilter, brønnpumpe). 3 TIDLIGERE UNDERSØKELSER Det er tidligere i forbindelse med planlegging av grunnvannsanlegget utført omfattende grunnvannsundersøkelser på Eidsneset. Undersøkelsene ble utført av Norges geologiske undersøkelse og bestod av: - Georadarmålinger for kartlegging av løsmassene. - Sonderboringer for nærmere kartlegging av løsmassetyper og løsmassetykkelser. - Nedsetting av undersøkelsesbrønner for kapasitetsvurdering og prøvetaking av grunnvann og løsmasser. - Prøvepumping for nærmere bestemmelse av vannkvalitet og mulige uttaksmengder over tid. - Grunnvannsmodellering for bestemmelse av grunnvannets oppholdstid og strømningsmønster. Resultatene av disse arbeidene er oppsummert i en rekke NGU-rapporter publisert i tidsrommet I gjennomførte Asplan Viak et forprosjekt som omhandlet forslag til tiltak for å bedre vannkvaliteten ved vannverket. Dette gikk både på etablering av flere brønner og på ny vannbehandling. Vannverket har nå installert ny vannbehandling basert på marmorfilter som øker ph og alkalitet og reduserer jerninnholdet. Grunnvannets jerninnhold er likevel et problem da det kreves at brønnene rehabiliteres hvert år, samtidig som det forbrukes mye vann til tilbakespyling av filter. Dette fører til at brønnene tidvis utnyttes nesten 100 % noe som gir en meget sårbar situasjon med hensyn til leveringssikkerhet. I forprosjektet ble det foreslått flere alternative brønnløsninger basert på horisontale gravde brønner, vertikalborede brønner med sugepumper og skråborede brønner av samme type som de eksisterende brønnene.

7 Nye brønner til Eide vannverk 7 4 NÆRMERE BESKRIVELSE AV OPPDRAGET Oppdraget som er en videreføring av foreslåtte tiltak oppsummert i Asplan Viaks rapport Utredning av tiltak for bedre vannkvalitet ved Eide vannverk datert , vil bestå av følgende: a) Plassering, utforming og dimensjonering av to nye brønner på grunnlag av tidligere grunnundersøkelser, erfaringer med dagens produksjonsbrønner og nye feltundersøkelser. De nye undersøkelsene består av prøvegraving og nedsetting av 4 undersøkelsesbrønner for kapasitetsvurdering og prøvetaking av grunnvann og løsmasser. b) Utarbeidelse av tilbudsgrunnlag for brønnboring, evaluering av innkomne tilbud og utarbeidelse av kontraktsforslag med valgt boreentreprenør. c) Oppfølging under brønnboring. d) Gjennomføre korttids pumpetester for bestemmelse av brønnenes hydrauliske egenskaper, for dimensjonering av brønnpumper og for styring av brønnene i en driftsfase, samt som grunnlag for eventuelle endringer i soneinndeling, e) Sluttrapport Denne rapporten vil omhandle arbeider innen punkt a). 5 RESULTATER AV GRUNNVANNSUNDERSØKELSER 5.1 Graving av prøvegrop For nærmere utredning av om det er mulig å anlegge nedgravde horisontale brønner, ble det gjort en prøvegraving den Hensikten var å grave så dypt som mulig for å vurdere løsmassetype, dyp til grunnvannsnivå og innsig av grunnvann inn i gropa. Løsmassene fra ca. 1 meters dyp består av ensgradert grov-grusig sand. Disse massene er lett gravbare, men i vannmettet tilstand har de nesten ingen stabilitet. Dette gjør det svært vanskelig å grave flere meter under grunnvannsnivået som ligger på ca. 2 meters dyp. Hvis det skal etableres en 5-6 meters dyp gravd horisontal brønn, må det spuntes. Likevel vil det være fare for grunnbrudd og innfylling av sand. Bygging av brønn på denne måten vil derfor være meget krevende og bli svært kostbart. Vi må derfor fraråde brønnetablering på denne måten.

8 Nye brønner til Eide vannverk 8 Figur 1 Bilde av prøvegrop med Ø110 mm observasjonsbrønn. 5.2 Etablering av undersøkelsesbrønner I og med at gravde brønner er lite aktuelt ble det besluttet å gjøre undersøkelsesboringer for å kunne gi en nærmere vurdering av type, plassering og dimensjonering av nye brønner. Plasseringen av de 4 undersøkelsesbrønnene er vist på kartet i figur 1, mens resultatene av profilundersøkelsene er vist i tabell 1-4. Løsmassene i alle undersøkelsesbrønnene består av mindre enn 1 m torv og matjord over grov sand og grusig sand til minst 9 meters dyp. Tidligere boringer av NGU viser en overgang til finsand på meters dyp. Brønnene ble testpumpet i nivåer mellom 3 og 10 m. I utvalgte nivå ble det tatt prøver av opp-pumpet sand og grunnvann. Det ble påvist god vanngjennomgang i alle nivåer idet testpumping av sandspissene ga mellom 2,0 og 4,0 l/s (se tabell 1-4).

9 Nye brønner til Eide vannverk 9 Pb 103 Pb 104 Pb 100 Pb 101 Figur 2 Plassering av tidligere NGU-boringer og peilebrønner (gule sirkler), nye undersøkelsesboringer (blå sirkler) og eksisterende skråstilte produksjonsbrønner (svarte tykke linjer). Svart tynn strek viser sone 0 (inngjerding). Det må bemerkes at plasseringen av NGU-boringer og peilebrønner kan være unøyaktig. Kornfordelingskurvene for oppspylte masseprøver fra undersøkelsesbrønnene er vist i vedlegg 1. Ut fra kornfordelingen har løsmassene en hydraulisk konduktivitet på 2,0-2,7 x 10-3 m/s. Med 8 m vannførende sand og grus gir dette en transmissivitet på ca. 1,9 x 10-2 m 2 /s. En produksjonsbrønn i slike løsmasser vil med en tillatt senkning av grunnvannsnivået på 2,0 m, gi en kapasitet på l/s. For å hindre for mye senkning av grunnvannsnivået og dermed redusere faren for inntrekking av jern- og manganholdig grunnvann bør maks. kapasitet settes til ca. 17 l/s pr brønn.

10 Nye brønner til Eide vannverk 10 Tabell 1 Resultater fra undersøkelsesbrønn PB 100 Sted: Eide vannverk Borehull nr: PB 100 Dato: Koordinater: Sone: 33 Ø-V: N-S: Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: ca 2,2 m under terreng Merknad: 7,5 m rør står igjen (jekket opp ca. 2,3 m) Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/s) Prøver Temp. ( C) 0-1,5 Jord og sand 1,5-3,0 Grov sand 3,0-4,5 Grov sand Brun 3,8 VP + PP 4,1 5,49 Ledningsevne (ms/m) Merknad 4,5-6,0 Grov sand Brun 4,0 VP 5,5 4,95 God smak 6,0-7,5 Grov sand Brun 4,0 VP + PP 3,1 4,95 God smak 7,5-9,0 Grov sand Brun 4,0 VP + PP 2,8 4,90 God smak, ingen lukt 8,3-9,8 Grov sand Brun/grå 3,5 VP 3,6 6,74 Lukt av H 2S, metallsmak SP : Spylt masseprøve, PP: Opp-pumpet masseprøve, VP: Vannprøve Tabell 2 Resultater fra undersøkelsesbrønn PB 101 Sted: Eide vannverk Borehull nr: PB 101 Dato: Koordinater: Sone: 33 Ø-V: N-S: Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: ca 1,0 m under terreng Merknad: 9 m rør står igjen Dyp Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (m) (l/s) 0-1,5 Jord og sand 1,5-3,0 Grov sand 3,0-4,5 Grov sand Brun 2,0 Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 4,5-6,0 Grov sand Brun 3,0 VP Litt farge 6,0-7,5 Grov sand Brungrå 4,0 VP God smak 7,5-9,0 Grov sand Brungrå 4,0 VP God smak SP : Spylt masseprøve, PP: Opp-pumpet masseprøve, VP: Vannprøve

11 Nye brønner til Eide vannverk 11 Tabell 3 Resultater fra undersøkelsesbrønn PB 103 Sted: Eide vannverk Borehull nr: PB 103 Dato: Koordinater: Sone: 33 Ø-V: N-S: Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: ca 0,9 m under terreng Merknad: 9,0 m rør står igjen Dyp Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (m) (l/s) 0-1,5 Jord og sand 1,5-3,0 Sand Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 3,0-4,5 Sand Brun 2,5 VP 5,4 2,8 Noe farge 4,5-6,0 Grusig sand Brun 3,0 VP 5,3 2,9 Litt farge 6,0-7,5 Grusig sand Brungrå 3,0 VP 5,2 2,9 God smak 7,5-9,0 Grov sand Brungrå 4,0 VP 4,6 4,3 God smak SP : Spylt masseprøve, PP: Opp-pumpet masseprøve, VP: Vannprøve Tabell 2 Resultater fra undersøkelsesbrønn PB 104 Sted: Eide vannverk Borehull nr: PB 104 Dato: Koordinater: Sone: 33 Ø-V: N-S: Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: ca 0,7 m under terreng Merknad: 9,0 m rør står igjen Dyp Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (m) (l/s) 0-1,5 Jord og sand 1,5-3,0 Grov sand Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 3,0-4,5 Sand Brun 2,0 VP 5,5 4,5 Litt farge 4,5-6,0 Grov sand Brun 2,5 VP 5,2 5,6 God smak 6,0-7,5 Grusig sand Brungrå 3,5 VP 4,5 4,6 God smak 7,5-9,0 Grusig sand Brun 4,0 VP 3,7 4,2 God smak SP : Spylt masseprøve, PP: Opp-pumpet masseprøve, VP: Vannprøve

12 Nye brønner til Eide vannverk Vannkvalitet Analyseresultater av grunnvannsprøver er vist i vedlegg 2 og 3. Alle analysene viser at grunnvannet er svakt surt med ph på omkring 6-6,5 og med et lavt innhold av løste mineraler. Tabell 5 viser en oppsummering av vannkvaliteten for hver undersøkelsesbrønn. Tabell 5 Oppsummering av fysisk-kjemisk vannkvalitet Brønn nr Pb 100 Pb 101 Pb 103 Pb 104 ph 6,3-6,6 6,3-6,5 6,1-6,4 6,0-6,2 Jern (mg/l) 0,3 i nivå 8,3-9,8 m, ellers < 0,1 0,25-2,5, lavest i nivå 6-7,5 m < 0,02 0,5 i nivå 4,5-6 m, ellers < 0,02 Mangan (mg/l) < 0,03 0,05-0,12 < 0,03 0,02-0,04 Ammonium 0,31 0,36 < 0,1 0,13 (mg/l Fargetall 17 i dypeste nivå 10-64, påvirket ellers 3-6. av jernutfelling Kalsium 2,5-3,6 2,7-4,6 1,2-2,3 2,1-3,1 NB! Tall markert med rødt er utenfor grenseverdiene til drikkevann. Som tabell 5 viser varierer jerninnholdet mye, både fra brønn til brønn og med dypet. Høyt jerninnhold knyttes til soner med redusert/oksygenfattig grunnvann. Dette opptrer helst i løsmasser med organisk innhold i og med at nedbryting av organisk materiale forbruker oksygen. For høyt jerninnhold er påvist i nivået 8,3-9,8 m i Pb 100, i alle vannprøvene fra Pb 101, samt i en vannprøve tatt i nivå 4,5-6 m i Pb 104. Manganinnholdet er over grenseverdien til drikkevann kun i vannprøvene fra Pb 101. Innholdet av ammonium er høyest i Pb 100 og 101. Dette antas å skyldes at grunnvannet i disse brønnene er noe mer påvirket av kunstgjødsel enn i brønnene nærmes vatnet, samt at oksygeninnholdet (særlig i brønn 101) er noe lavt. Alle målte verdier for ammonium ligger under kravet til drikkevann. Fargetallet varier også mye. Høyt fargetall kan skyldes utfelling av jernhydroksid på vannflaskene etter prøvetaking eller påvirkning av overflatevann med kort oppholdstid. Høyt fargetall i Pb 100, 101 skyldes utfelling av jernhydroksid, mens påvist fargetall i Pb 103 og 104 skyldes hovedsakelig påvirkning av vann fra Rovatnet. Kalsiuminnholdet er relativt lavt i alle vannprøvene, men det er noe høyere i brønnene 100 og 101. Dette kan forklares med at grunnvannet i disse brønnene har noe lenger oppholdstid i og med at de står i større avstand til Rovatnet enn Pb 103 og BRØNNDIMENSJONERING I utgangspunktet skulle det utredes muligheten for å etablere gravde brønner med horisontalt filter. Graving av prøvegrop viste at dette ville blitt meget komplisert på grunn av at løsmassene består av løs sand. Dette ville krevd omfattende spunting og utpumping av

13 Nye brønner til Eide vannverk 13 vann/slam fra brønngropa. Etter rådføring med VA-ingeniør med erfaring innen graving av dype vannledninger i vanskelig terreng er dette alternativet skrinlagt. Vi vil derfor anbefale etablering av to nye skråstilte produksjonsbrønner. Figur 3 viser forslag til plassering av brønnene, mens tabell 6 viser anbefalt brønndimensjonering. Filtrene til brønn 3 og 4 vil bli liggende ca. 30 m fra brønn 2, mens avstanden mellom brønnfiltrene i brønn 3 og 4 vil bli omtrent 35 m. Ut fra prøvepumpingsdataene kan man anta at senkningen i brønn 3 og 4 som følge av et uttak i brønn 2 vil være under 0,5 m. Det er dermed liten fare for at brønn 2, 3 og 4 vil influere såpass mye på hverandre at det vil ha særlig betydning for uttaksmengden. Dette betinger at maksimalt uttak fra hver brønn er vesentlig mindre enn brønnenes maksimale kapasitet, det vil si vannmengden som kan tas ut ved en senkning av vannstanden i brønnen ned mot dykkpumpa eller øvre filterkant. Tabell 6 Dimensjonering av produksjonsbrønn 3 og 4 Brønn 3 Brønn 4 Dimensjon brønnrør og filter Ø mm Ø mm Grunnvannsnivå ved brønntopp (under bakkenivå) Ca. 2,0 m Ca. 2,0 m Brønnvinkel (fra horisontal) 20 grader 20 grader Brønnlengde Ca. 24 m hvorav 2 m over bakkenivå Ca. 24 m hvorav 2 m over bakkenivå Brønndyp (under bakkenivå) 7,5 m 7,5 m Filterdyp (under bakkenivå) 5,8-7,5 m 5,8-7,5 m Filterlengde 5 m 5 m Filteråpning 1,0 mm 1,0 mm Pumpeplassering Inntakssil i pumpa skal ligge 0,5 m over øvre filterkant, dvs. 18,5 m fra brønntopp Inntakssil i pumpa skal ligge 0,5 m over øvre filterkant, dvs. 18,5 m fra brønntopp

14 Nye brønner til Eide vannverk 14 B3 Nye produksjonsbrønner B4 B2 B1 Figur 3 Kart som viser forslag til plassering av nye skråstilte produksjonsbrønner, samt nye undersøkelsesbrønner og eksisterende produksjonsbrønner.

15 Nye brønner til Eide vannverk 15 7 VIDERE ARBEID 7.1 Brønnboring Eksisterende brønner ble boret av Brødrene Myhre AS, mens Båsum Boring Trøndelag har hatt ansvaret for spyling av brønnene. Det vil bli sendt ut tilbudsforespørsel til 4-5 forskjellige brønnboringsfirma, inkl. Brødrene Myhre AS og Båsum Boring Trøndelag AS. Hvis tilbudet aksepteres vil brønnene kunne bores i løpet av august-september Testing av nye brønner Nye brønner må prøvepumpes før de settes i produksjon. Det vil være nødvendig med en 2-3 mnd. lang prøvepumpingsperiode for testing av de nye brønnene, både med hensyn til kapasitet og kvalitet (både fysisk-kjemisk og mikrobiologisk). Denne testpumpingen vil også gi grunnlag for å vurdere om uttak fra den nye brønnen krever endringer i sonegrensene. 7.3 Brønnrehabilitering Eksisterende brønner blir renspylt med trykkluft og ejektor ca. en gang pr. år. Dette har positiv effekt på kapasiteten, men man greier ikke å komme opp til brønnenes opprinnelige kapasitet. Dette indikerer at man ikke greier å fjerne alle utfelte jern- og manganhydroksider på og rundt brønnfiltrene. For å øke effekten av brønnspylingen anbefales seksjonsvis spyling med bruk av mammutpumping (se figur 4). Hvis heller ikke denne metoden gir ønsket effekt bør brønnene først syrevaskes og så klores. Vasking/spyling med syre vil løse opp utfelte jern- og manganhydroksider (rust). Denne operasjonen bør etterfølges av kloring for å fjerne jernbakterier og eventuelle bakterier som har blomstret opp som følge av syrebehandlingen. Asplan Viak kan gi en nærmere beskrivelse av ulike metoder for brønnrehabilitering om dette skulle bli aktuelt. 7.4 Pumpeplassering og uttaksmengder Pumpene i de eksisterende brønnene er plassert i en pumpesump under filteret. Det ble opprinnelig installert nivåsonder slik at vannstanden ikke skulle synke under øvre filterkant. I følge kommunen er disse sondene ikke i funksjon, slik at vannstanden i brønnene tidvis trekkes ned i brønnfiltrene. Dette er en uheldig situasjon da dette gir setninger i løsmassene inn mot brønnfiltrene og dermed redusert vanngjennomstrømning. I tillegg gir det økt oksygentilgang og dermed økt rustutfelling på brønnfiltrene. Vi anbefaler derfor at dykkpumpene i brønn 1 og 2 trekkes opp til like over øvre filterkant, samt at det reinstalleres trykksonder for stopp av pumpene ved lav vannstand i brønnene.

16 Nye brønner til Eide vannverk 16 Innblåsing av luft Figur 4 Utstyr for filtertiltrekking med mammutpumping. Luft blåses inn gjennom kran over øverste pakning og skaper undertrykk. Vannet vil dermed strømme inn gjennom brønnfiltret med stor fart og fjerne finsand og eventuelle metallutfellinger. Dette vil gi en situasjon med noe lavere maksimal kapasitet fordi man ikke tillater så store senkninger av grunnvannsnivået. Dette kan ha en gunstig effekt på grunnvannskvaliteten samt at det muligens ikke vil gi så store problemer med gjentetting av filtrene. Vi anbefaler derfor at uttaket for brønn 1 og 2 settes til maksimalt 10 l/s. Hvis de to nye brønnene blir vellykket er det naturlig å lage en ny driftsinstruks som regulerer uttaket fra hver brønn ut fra brønnenes innbyrdes kapasitet og vannkvalitet forbruk, samt forbruket.

17 Summasjon (%) Summasjon (%) Nye brønner til Eide vannverk 17 Vedlegg 1 Kornfordelingsanalyser Masseprøve fra PB 100, 3,0-4,5 m ,001 0,01 0,1 1 Partikkeldiameter (mm) d 10 = 0,35 mm, C u = 2,9, K = 2,0 x 10-3 m/s Masseprøve fra PB 100, 6,0-7,5 m ,001 0,01 0,1 1 Partikkeldiameter (mm) d 10 = 0,39 mm, C u = 2,6, K = 2,5 x 10-3 m/s

18 Summasjon (%) Nye brønner til Eide vannverk 18 Masseprøve fra PB 100, 7,5-9,0 m ,001 0,01 0,1 1 Partikkeldiameter (mm) d 10 = 0,40 mm, C u = 2,1, K = 2,7 x 10-3 m/s

19 Nye brønner til Eide vannverk 19 Vedlegg 2 Vannanalyser Teknisk Trondheimsveien KYRKSÆTERØRA Svardato: Arkiv: Prøvemottak:

20 Nye brønner til Eide vannverk 20 ANALYSERESULTATER Analyseperiode: Uttaksprosedyre: Enkel stikkprøve 11/ Grunnvann Tatt ut: prøvebrønn 101 Analyse Metode Resultat Benevning ph, surhetsgrad NS Fargetall NS mgpt/l Jern NS µg/l Fe Mangan NS µg/l Mn Ammonium NS µg/l NH4 Rapportdata kontrollert og godkjent ANALYSERESULTATER Prøver fra: Eide kommunale vannverk, KYRKSÆTERØRA Analyseperiode: Uttaksprosedyre: Enkel stikkprøve 11/ Grunnvann Tatt ut: Fra: Råvann BH103 7,5-9,0m - Merket: Analyse Metode Resultat Benevning Fargetall NS mgpt/l ph, surhetsgrad NS Jern NS µg/l Fe Mangan NS µg/l Mn Ammonium NS4746 <100 µg/l NH4 11/ Grunnvann Tatt ut: Fra: Råvann BH104 6,0-7,5m - Merket: Analyse Metode Resultat Benevning Fargetall NS mgpt/l ph, surhetsgrad NS Jern NS4741 <10 µg/l Fe Mangan NS µg/l Mn Ammonium NS µg/l NH4 Rapportdata kontrollert og godkjent

21 Nye brønner til Eide vannverk 21 Vedlegg 3 Fysisk-kjemiske vannanalyser fra NGU Vannprøver fra brønn 100 Brønnr./sted: Enhet Ub 1 3,0-4,5m Bh 1 7,5-9,0m Bh 1 6,0-7,5m Bh 1 7,5-9,0m Ub 1 8,3-9,8m Dato Brønntype U-brønn U-brønn U-brønn U-brønn U-brønn Analysenr. (NGU) Brønndimensjon (mm) Koordinater: Sone 33V 32V 33V 33V 33V X-koordinat Y-koordinat Fysisk/kjemisk Felt Lab Felt Lab Felt Lab Felt Lab Felt Lab Grenseverdi Surhetsgrad ph 6,37 6,25 6,25 6,29 6,60 6,5-9,5 Ledningsevne ms/m 5,6 5,1 5,1 5,0 7, Temperatur C Alkalitet mmol/l 0,21 < 0.1 < 0.1 < 0.1 0,36 Fargetall mg Pt /l 3,80 6,2 6,20 2,90 17,20 20 Turbiditet FNU 0,12 0,43 0,43 0,11 1,73 4 Anioner Fluorid mg F/l < 0.05 < 0.05 < 0.05 < 0.05 < ,5 Klorid mg Cl/l 6,25 5,73 5,73 5,68 5, Nitritt mg NO2/l < 0.05 < 0.05 < 0.05 < 0.05 < ,16 Bromid mg Br/l < 0.1 < 0.1 < 0.1 < 0.1 < 0.1 Nitrat mg NO3/l 0,07 1,47 1,47 0,68 0,63 44 Fosfat mg PO4/l < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 Sulfat mg SO4/l 4,21 4,56 4,56 5,80 5, Sum ALK og anioner mekv/l 0,47 0,31 0,31 0,33 0,64 Kationer Silisium mg Si /l 1,67 1,26 1,26 1,00 1,48 Aluminium mg Al/l 0,04 0,045 0,05 0,03 0,05 0,2 Jern mg Fe/l 0,0068 0,0109 0,0109 0,0072 0,3270 0,2 Magnesium mg Mg/l 1,08 0,85 0,85 0,95 1,09 Kalsium mg Ca/l 3,6 2,5 2,5 3,0 3,3 Natrium mg Na/l 4,88 4,93 4,93 3,96 8, Kalium mg K/l 0,59 <0.5 <0.5 <0.5 0,78 Mangan mg Mn/l 0,0321 0,0110 0,0110 0,0051 0,0204 0,05 Kobber mg Cu/l <0.005 <0.005 <0.005 <0.005 < ,1 Sink mg Zn/l 0,0035 0,0023 0,0023 0,0023 0,0026 0,3 Bly mg Pb/l <0.005 <0.005 <0.005 <0.005 < ,01 Nikkel mg Ni/l <0.005 <0.005 <0.005 <0.005 < ,02 Kadmium mg Cd/l < < < < < ,005 Krom mg Cr/l <0.002 <0.002 <0.002 <0.002 < ,05 Fosfor mg P/l <0.05 <0.05 <0.05 <0.05 <0.05 1,1 Sum kationer mekv/l 0,50 0,41 0,41 0,41 0,62 Ionebalanseavvik % 2,6 14,8 14,8 10,2-0,9

22 Nye brønner til Eide vannverk 22 Vannprøver fra brønn 101 Brønnr./sted: Enhet Pb m Pb m Pb m Pb m Pb m Dato Brønntype U-brønn U-brønn U-brønn U-brønn U-brønn Analysenr. (NGU) Brønndimensjon (mm) Koordinater: Sone 33V 33V 32V 33V 33V X-koordinat Y-koordinat Fysisk/kjemisk Felt Lab Felt Lab Felt Lab Felt Lab Felt Lab Grenseverdi Surhetsgrad ph 6,45 6,49 6,38 6,38 6,44 6,5-9,5 Ledningsevne ms/m 7,2 6,5 6,8 6,8 7,7 250 Temperatur C Alkalitet mmol/l 0,42 0,35 0,30 0,30 0,41 Fargetall mg Pt /l 64,10 28,00 9,56 9,56 28,40 20 Turbiditet FNU 1,26 0,45 0,26 0,26 0,52 4 Anioner Fluorid mg F/l < 0.05 < 0.05 < 0.05 < 0.05 < ,5 Klorid mg Cl/l 6,92 5,92 6,96 6,96 6, Nitritt mg NO2/l < 0.05 < 0.05 < 0.05 < 0.05 < ,16 Bromid mg Br/l < 0.1 < 0.1 < 0.1 < 0.1 < 0.1 Nitrat mg NO3/l < 0.05 < ,65 0,65 0,39 44 Fosfat mg PO4/l < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 Sulfat mg SO4/l 2,44 2,72 4,18 4,18 3, Sum ALK og anioner mekv/l 0,66 0,58 0,59 0,59 0,67 Kationer Silisium mg Si /l 3,14 2,56 2,28 2,28 2,62 Aluminium mg Al/l 0,07 0,11 0,023 0,02 0,06 0,2 Jern mg Fe/l 2,5000 0,6810 0,2500 0,2500 0,7900 0,2 Magnesium mg Mg/l 1,00 0,89 1,27 1,27 1,24 Kalsium mg Ca/l 3,7 2,7 4,6 4,6 3,6 Natrium mg Na/l 5,75 5,32 4,57 4,57 6, Kalium mg K/l 0,85 0,79 0,81 0,81 1,11 Mangan mg Mn/l 0,0555 0,0492 0,1020 0,1020 0,1160 0,05 Kobber mg Cu/l <0.005 <0.005 <0.005 <0.005 < ,1 Sink mg Zn/l < ,0020 0,0028 0,0028 0,0026 0,3 Bly mg Pb/l <0.005 <0.005 <0.005 <0.005 < ,01 Nikkel mg Ni/l <0.005 <0.005 <0.005 <0.005 < ,02 Kadmium mg Cd/l < < < < < ,005 Krom mg Cr/l <0.002 <0.002 <0.002 <0.002 < ,05 Fosfor mg P/l <0.05 <0.05 <0.05 <0.05 <0.05 1,1 Sum kationer mekv/l 0,54 0,46 0,55 0,55 0,58 Ionebalanseavvik % -10,3-11,2-3,0-3,0-7,5

23 Nye brønner til Eide vannverk 23 Vannprøver fra brønnene 103 og 104 Brønnr./sted: Enhet Bh m Bh m Bh m Bh m Bh m Bh m Dato Brønntype U-brønn U-brønn U-brønn U-brønn U-brønn U-brønn Analysenr. (NGU) Brønndimensjon (mm) Koordinater: Sone 33V 33V 33V 33V 33V 33V X-koordinat Y-koordinat Fysisk/kjemisk Felt Lab Felt Lab Felt Lab Felt Lab Felt Lab Felt Lab Grenseverdi Surhetsgrad ph 6,33 6,36 6,14 6,17 5,95 6,5-9,5 Ledningsevne ms/m 3,1 3,0 4,4 5,8 4,2 250 Temperatur C Alkalitet mmol/l < 0.1 < 0.1 < 0.1 0,16 < 0.1 Fargetall mg Pt /l 16,20 15,00 5,10 11,30 2,10 20 Turbiditet FNU 0,38 0,39 0,63 0,42 0,08 4 Anioner Fluorid mg F/l < 0.05 < 0.05 < 0.05 < 0.05 < ,5 Klorid mg Cl/l 4,85 4,62 6,72 7,31 5, Nitritt mg NO2/l < 0.05 < 0.05 < 0.05 < 0.05 < ,16 Bromid mg Br/l < 0.1 < 0.1 < 0.1 < 0.1 < 0.1 Nitrat mg NO3/l 0,32 0,26 1,20 0,46 1,29 44 Fosfat mg PO4/l < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 Sulfat mg SO4/l 1,32 1,37 4,81 4,31 4, Sum ALK og anioner mekv/l 0,21 0,21 0,21 0,46 0,26 Kationer Silisium mg Si /l 0,66 0,67 1,14 2,10 1,31 1,21 Aluminium mg Al/l 0,08 0,08 0,05 0,04 0,04 0,04 0,2 Jern mg Fe/l 0,0166 0,0123 0,0171 0,4870 0,0122 0,0106 0,2 Magnesium mg Mg/l 0,42 0,36 0,70 0,96 0,63 0,62 Kalsium mg Ca/l 1,4 1,2 2,3 3,1 2,1 2,3 Natrium mg Na/l 3,24 3,34 4,06 4,26 3,49 3, Kalium mg K/l <0.5 <0.5 <0.5 0,62 <0.5 <0.5 Mangan mg Mn/l <0.001 < ,0248 0,0406 0,0205 0,0203 0,05 Kobber mg Cu/l <0.005 <0.005 <0.005 <0.005 <0.005 < ,1 Sink mg Zn/l 0,0027 0,0034 0,0025 0,0035 0,0031 0,0032 0,3 Bly mg Pb/l <0.005 <0.005 <0.005 <0.005 <0.005 < ,01 Nikkel mg Ni/l <0.005 <0.005 <0.005 <0.005 <0.005 < ,02 Kadmium mg Cd/l < < < < < < ,005 Krom mg Cr/l <0.002 <0.002 <0.002 <0.002 <0.002 < ,05 Fosfor mg P/l <0.05 <0.05 <0.05 <0.05 <0.05 <0.05 1,1 Sum kationer mekv/l 0,25 0,24 0,36 0,43 0,32 0,32 Ionebalanseavvik % 7,9 7,1 2,2-2,5 10,6