Glåmos Mineralvann AS. Supplerende grunnvannsundersøkelser for plassering og dimensjonering av produksjonsbrønn. Utgave: 2 Dato:

Transkript

1 Supplerende grunnvannsundersøkelser for plassering og dimensjonering av produksjonsbrønn Utgave: 2 Dato:

2 Supplerende grunnvannsundersøkelser for plassering og dimensjonering av produksjonsbrønn II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Utgave/dato: 1/ Arkivreferanse Supplerende grunnvannsundersøkelser for plassering og dimensjonering av produksjonsbrønn \\trondheim03\oppdrag\517568\05_dokumentproduksjon Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder/forfatter: Oppdragsmedarbeidere: Egenkontroll: Dato og signatur: Sidemannskontroll: Dato og signatur: Etablering av brønner for produksjon av mineralvann Det er utført supplerende grunnvannsundersøkelser i området rundt kilden som forsyner Glåmos vannverk. Undersøkelsene gir grunnlag for plassering og dimensjonering av en løsmassebrønn som skal benyttes til produksjon av naturlig mineralvann/kildevann. Oppdraget omfatter en kartlegging av grunnvannsforekomsten ved hjelp av georadarmålinger og sonderboringer, samt en detaljert undersøkelse av løsmassenes vanngiverevne og grunnvannets kvalitet ut fra testpumping og prøvetaking av undersøkelsesbrønn. I tillegg er det gjort en vurdering av aktuelle ledningstraseer mellom kilden og planlagt tapperi. Bernt Olav Hilmo Rolf E. Forbord Bernt Olav Hilmo Rolf E. Forbord

3 Supplerende grunnvannsundersøkelser for plassering og dimensjonering av produksjonsbrønn III FORORD Asplan Viak er engasjert av for å utføre supplerende grunnvannsundersøkelser som bakgrunn for plassering og dimensjonering av løsmassebrønn for produksjon av naturlig mineralvann/kildevann. Undersøkelsen er en videreføring av tidligere oppdrag i 2004 der det ble gjort en innledende vurdering av grunnvannskilden ved Glåmos basert på feltbefaring, vannprøvetaking og sammenstilling og vurdering av vannkvalitetsdata. Denne rapporten gir en oppsummering av resultatene fra de hydrogeologiske undersøkelser foretatt i juni 2008, forslag til plassering og dimensjonering av løsmassebrønn, samt en grov vurderning av ledningstrase fra brønnområdet til planlagt tapperi ved Glåmos. Hans Vintervold og Terje Skjønhals er kontaktpersoner for. Bernt Olav Hilmo er oppdragsleder for Asplan Viak. I tillegg har hydrogeolog Rolf Forbord deltatt under feltundersøkelsene og bidratt med kvalitetssikring og faglige innspill til rapporten.

4 Supplerende grunnvannsundersøkelser for plassering og dimensjonering av produksjonsbrønn IV INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn Formål UNDERSØKELSESMETODER Georadarmålinger Undersøkelsesboringer OMRÅDEBESKRIVELSE Beskrivelse av grunnvannskilde Grunnvannsforekomstens sårbarhet og forslag til sikring RESULTATER AV GRUNNVANNSUNDERSØKELSER Georadarmålinger Boringer VIDERE ARBEID Brønnetablering Fullskala prøvepumping Vannledning fra brønn til tapperi VEDLEGG Vedlegg nr Tekst 1 Fysisk-kjemiske vannanalyser

5 Supplerende grunnvannsundersøkelser for plassering og dimensjonering av produksjonsbrønn 1 1 SAMMENDRAG Denne rapporten gir en oppsummering av resultatene av hydrogeologiske undersøkelser ved grunnvannskilden til Glåmos vannverk hvor har planer om produksjon av kildevann/naturlig mineralvann. Undersøkelsene er en videreføring av hydrogeologiske undersøkelser av kilden og tilrenningsområdet utført i 2003/2004 og rapportert i august Hovedhensikten med de hydrogeologiske undersøkelsene er å skaffe godt datagrunnlag for en godkjenning av både grunnvannsforekomst og vannuttak for produksjon av naturlig mineralvann. Et godt datagrunnlag og en formell godkjenning vil i neste omgang gjøre det mer attraktivt for interessenter/investorer å bidra til en utbygging av tapperi og produksjon av naturlig mineralvann. Kilden ligger i foten av en ca. 3 km lang grusrygg (esker) som går i nordvestlig retning mot Rugldalen. Undersøkelsene som har bestått av georadarmålinger og undersøkelsesboringer, viste opptil 10 m med vannmettet sand og grus med god vanngjennomgang i foten av selve eskeren, mens lenger ut fra eskeren blir løsmassene mer dominert av finsand. Videre mot sør ved Glåmos vannverk sitt pumpehus er det påvist over 16 m vannmettet sand og grus. Grunnvannskvaliteten mot dypet er den samme som i kilden. Dette indikerer en oppadrettet grunnvannsstrøm. Brønnplasseringen og inntaksdyp er dermed ikke avgjørende for vannkvaliteten, men et dypt inntak fra en filterbrønn gir likevel en mye bedre beskyttelse av inntaket i forhold til en grunn (gravd) brønn eller et uttak direkte fra kilden. Ut fra en totalvurdering av løsmassenes egnethet for grunnvannsuttak, potensielle forurensningskilder, forhold for sikring av brønnområdet og praktiske hensyn er det foreslått å etablere en produksjonsbrønn like vest for kildeområdet. Rapporten gir en detaljert beskrivelse og dimensjonering av produksjonsbrønnen. Brønnen bores på skrå mot grusryggen og under den innerste delen av kildeområdet. I tillegg til de hydrogeologiske undersøkelsene er det også gjort en vurdering av alternative ledningstraseer mellom brønnen og planlagt tapperi. Det er skissert to løsninger. Hvilket som bør velges er blant annet avhengig av bunnforholdene i Glomma og forholdene ved kryssing av jernbanen.

6 Supplerende grunnvannsundersøkelser for plassering og dimensjonering av produksjonsbrønn 2 2 INNLEDNING 2.1 Bakgrunn har planer om produksjon av kildevann og naturlig mineralvann fra en grunnvannskilde ved Glåmos. Kilden benyttes i dag som vannkilde til Glåmos vannverk. Asplan Viak har tidligere gjort en vurdering av kilden basert på feltkartlegging, vannprøvetaking og sammenstilling og vurdering av vannkvalitetsdata. Dette ble presentert i en rapport datert I denne rapporten ble det poengtert at det er nødvendig med supplerende undersøkelser for nøyaktig plassering og dimensjonering av produksjonsbrønn. har inngått avtale med Asplan Viak om slike undersøkelser, og ønsket i tillegg en vurdering av ledningstrase fra brønnområdet og fram til planlagt tapperi. 2.2 Formål De hydrogeologiske undersøkelsene skal danne grunnlag for en godkjenning av grunnvannsforekomst og vannuttak i henhold til Forskrift om naturlig mineralvann og kildevann (2004). Foruten krav til kvalitet og beskyttelse mot potensielle forurensningskilder, setter Forskriften også krav til hydrogeologiske undersøkelser. Formålet med de supplerende undersøkelsene utført i juni 2008 er: 1. Kartlegge grunnvannsmagasinet i kildeområdet. Dette gjøres med georadarmålinger og sonderboringer. 2. Foreta en optimal plassering og dimensjonering av produksjonsbrønn. Dette gjøres med bakgrunn i kartleggingen av grunnvannsmagasinet og detaljerte undersøkelser av løsmassenes vanngiverevne og grunnvannets kvalitet.

7 Supplerende grunnvannsundersøkelser for plassering og dimensjonering av produksjonsbrønn 3 3 UNDERSØKELSESMETODER 3.1 Georadarmålinger Georadar er et geofysisk måleinstrument som sender elektromagnetiske bølger ned i bakken og som reflekteres og mottas i en antenneenhet. Metoden gir indikasjoner på løsmassetykkelse, løsmassetype og dyp til grunnvannsspeil. En sikrere tolkning av georadarmålingene krever undersøkelsesboringer for å kunne relatere refleksjonsmønsteret på geordarprofilene til dokumenterte løsmasseprofiler. Metoden gir en rask tredimensjonal kartlegging av løsmassene. Resultatene ble benyttet til å gi en foreløpig vurdering av løsmassenes egnethet for grunnvannsuttak og til å plassere eventuelle undersøkelsesboringer. 3.2 Undersøkelsesboringer For å kunne gi en sikrere tolkning av georadarmålingene ble det gjort sonderboringer med en håndholdt boremaskin av typen Pionär. Sonderboringene gir opplysinger om type og mektighet av løsmassene. I et av borehullene hvor sonderboringen indikerte egnede løsmasser for grunnvannsuttak ble det satt med en Ø5/4 undersøkelsesbrønn som ble testpumpet i forskjellige nivå for kapasitetsvurdering og prøvetaking av grunnvann. Grunnvannsprøvene er analysert for fysisk-kjemiske parametere på laboratoriet til Norges geologiske undersøkelse (NGU).

8 Supplerende grunnvannsundersøkelser for plassering og dimensjonering av produksjonsbrønn 4 4 OMRÅDEBESKRIVELSE 4.1 Beskrivelse av grunnvannskilde Rapporten Hydrogeologiske undersøkelser for vurdering av grunnvannskilde til produksjon av kildevann og naturlig mineralvann, datert gir en beskrivelse av tilrenningsområdet og selve kilden, samt en vurdering av potensielle forurensningskilder, en risikoanalyse av i hvilken grad disse kan påvirke vannkvaliteten, og et forslag til sikring av kildeområdet og dets nedbørsfelt. Kildeområdet ligger i foten av den store grusåsen (eskeren), som går fra Glomma og ca.3 km mot Rugldalen. Kilden består av flere store oppkommer og noen mindre mer diffuse kildeutslag. Glåmos vannverk her sitt inntak i en kum som er satt direkte over oppstrømmende grunnvann ca. 5 m fra skråningsfoten (se figur 2). Vannforbruket til Glåmos vannverk er i størrelsesorden 1-2 l/s. Figur 1 Bilde av kildehorisonten tatt mot nord (mot grusryggen). Mesteparten av vannet kommer fram i skråningsfoten (markert med piler) Kapasitet På grunn av store vannmengder og diffus vannstrøm både i bekkeløp og i grunnen er det vanskelig å måle kildens totale kapasitet. En kapasitetsmåling foretatt i forbindelse med utbygging av Glåmos vannverk viste ca. 50 l/s, men da ble det anslått at like mye vann rant utenom løpet der målingen ble foretatt. Kapasiteten på de fleste naturlige oppkommer vil variere med klima, men i følge lokalt kjente har bekken fra kilden tilsynelatende stabil vannføring. På grunnlag av disse forhold, samt egne vurderinger kan det antas at kildens totale kapasitet er mellom 50 og 100 l/s.

9 Supplerende grunnvannsundersøkelser for plassering og dimensjonering av produksjonsbrønn Vannkvalitet Vannkvaliteten som har vært overvåket siden kilden ble tatt i bruk som vannkilde til Glåmos vannverk, kan oppsummeres på følgende måte: - Fram til februar 2004 har alle analyserte parametere tilfredsstilt kravene til drikkevann, med lavt kimtall og fravær av levende bakterier. - Enkelte prøver fra 2004 har høyere kimtall noe som kan skyldes et infiltrasjonsanlegg for avløpsvann som ble bygd i tilknytning til et bolighus like over kilden. Dette infiltrasjonsanlegget er senere flyttet vekk fra kildens tilrenningsområde. - Fargetallet er mindre enn 5 i alle analyser og ph-verdien ligger mellom 6,6 og 7,1. - Grunnvannet har et lavt, men stabilt innhold av løste mineraler. - Innholdet av tungmetaller ligger enten under deteksjonsgrensen og/eller under kravene til drikkevann. - Innholdet av nitrat, ammonium og kjemisk oksygenforbruk (KOF Mn) er lavt, noe som indikerer ingen påvirkning fra gjødsling av dyrket mark. Tidligere rapport fra 2004 gir en nærmere beskrivelse av vannkvaliteten. Figur 2 Kildehorisonten sett fra grusryggen og mot sør. Kummen til høyre midt på bildet er vanninntaket til Glåmos vannverk. Pumpehuset kan sees i bakgrunnen.

10 Supplerende grunnvannsundersøkelser for plassering og dimensjonering av produksjonsbrønn Grunnvannets opprinnelse Grunnvannet i kilden har sin opprinnelse i området oppover mot Rugldalen. I dette området er det avsatt en stor breelvavsetning som ble dannet under isavsmeltingen i perioden smeltevannet fra Røros/Aursundområdet drenerte over Rugldalen og mot Gauldalen. Det meste av grunnvannsstrømmen går i sand/grusmasser fra Storsandtjønna og over mot Svarttjønna, og videre i en ca. 3 km lang grusås (esker) fra nordenden av Svarttjønna og til kildeområdet (se figur 3). På sidene av eskeren er det avsatt mer finkornet materiale av sand og silt som bidrar til å konsentrere grunnvannstrømmen i selve eskeren. Det meste av vannet i eskeren stammer fra Djuptjønna, Svarttjønna og Storssandtjønna, men også avrenning fra dalsidene, direkte infiltrasjon av nedbør og grunnvann fra underliggende fjell kan gi vesentlige bidrag til grunnvannsmagasinet. Storsandtjønna Svarttjønna Esker Kildeområde Figur 3 Utsnitt av løsmassekart over Glåmos ( med inntegning av kildeområde Oppholdstid og grunnvannsstrømning Stabil temperatur i kilden over året indikerer lang oppholdstid på grunnvannet. I rapporten fra 2004 ble grunnvannets strømningshastighet i eskeren anslått til 9-13 m/døgn, noe som gir en oppholdstid fra Djuptjønna til kildeområdet på døgn. Grunnvann som infiltrerer i eskeren nord for Djuptjønna har lenger strømningsvei og følgelig lenger oppholdstid.

11 Supplerende grunnvannsundersøkelser for plassering og dimensjonering av produksjonsbrønn Grunnvannsforekomstens sårbarhet og forslag til sikring Rapporten fra 2004 gir en detaljert en vurdering av potensielle forurensningskilder, en risikoanalyse for at disse kan påvirke grunnvannskvaliteten, samt et forslag til sikring av kildeområdet og dets nedbørsfelt. Det er viktig å påpeke at den mest alvorlige forurensningskilden; infiltrasjonsanlegg for rensing av avløpsvann fra bolighus rett over kilden, er flyttet mot nordøst og utenfor kilden tilrenningsområde. Det er også viktig å poengtere at det kan bli behov for justering av sonegrensene ut fra prøvepumping av ny produksjonsbrønn. Etter at brønnen er etablert vil det også bli detaljprosjektert en brønnkum med brønnhus.

12 Supplerende grunnvannsundersøkelser for plassering og dimensjonering av produksjonsbrønn 8 5 RESULTATER AV GRUNNVANNSUNDERSØKELSER 5.1 Georadarmålinger Det er utført 5 georaradarprofil med en total lengde på ca. 600 m (se figur 4). P 3 B 5 B 2 B 6 B 3 B 4 B 1 P 1/2 B 7 P 5 P 4 Sonderboring Georadarprofil Undersøkelsesbrønn Figur 4 Kart i M 1:2000 som viser plasseringen georadarprofil og boringer. Georadarprofilene 1 og 2 er målt på sammen strekning, men i motsatt retning. Profil 2 er vist i figur 5. Det er en tydelig reflektor på 7-13 meters dyp, og denne er tolket som fjelloverflaten. Dette stemmer godt overens med borehull 1, 2 og 5. I den nordre del av profil 1 og 2 er det tydelige reflektorer ned til 8-9 meters dyp, og dette tolkes som sand og grus, mens mot sør er det kun svake reflektorer over fjell, noe som indikerer en homogen pakke med finsand.

13 Supplerende grunnvannsundersøkelser for plassering og dimensjonering av produksjonsbrønn 9 Grunnvannsspeilet står såpass høyt (0-1 m) at det er vanskelig å se det på dette profilet. Finsand B 1 B 3 B 5 B 2 Grusig sand Figur 5 Utsnitt av georadarprofil 2, med inntegning av borehull 1. 2 og 3. Rød linje er tolket fjelloverflate. Dybdeskalaen er 1 m feil, slik at dybdene skal være 1 m mindre enn skalaen. Figur 6 viser georadarprofil 4 som ble målt langs foten av eskeren mot sørøst. Her er løsmassetykkelsen større noe bekreftes av boring 4 og 7. Løsmassene tolkes til å bestå av sand (de gråe partiene i profilet) og lagdelt grusig sand (partier med tydeligere reflektorer). B 4 B 7 Figur 6 Utsnitt av georadarprofil 4, med inntegning av borehull 4 og 7. Rød linje er tolket fjelloverflate. Dybdeskalaen er 1 m feil, slik at dybdene skal være 1 mindre enn skalaen. De andre georadarprofilene er ikke tatt med her, men de viser noenlunde samme refleksjonsmønster som profil 2 og 4.

14 Supplerende grunnvannsundersøkelser for plassering og dimensjonering av produksjonsbrønn Boringer Sonderboringer Det ble utført 7 sonderboringer og satt ned en undersøkelsesbrønn (se figur 3). Resultatet av sonderboringene er vist i tabell 1 og 2. Boring 1 og 3 viser hovedsakelig finsand ned til 6-7 meters dyp og så en tynn sone med sand og grus over fjell. Boring 5 viser 4 m finsand over grus og sand til 8,3 meter hvor boringen stoppet i blokk eller fjell. Boring 2, 4 og 6 viser vesentlig grusig sand i hele profilet og boringene er avsluttet på 9-11 meters dyp i antatt fjell. I borehull 7 ble det påvist større løsmassetykkelse. Boringen ble avsluttet på 16,5 meters dyp uten at fjell ble påvist. Løsmassene i dette borehullet består av 3-4 m finsanden i toppen og deretter en veksling mellom sand og grusig sand. Ut fra løsmassetype og løsmassetykkelse er det gode forhold for grunnvannsuttak ved boring 2, 4, 5, 6 og 7. Tabell 1 Sonderboring 1, 2 og 3 Borehull nr Borehull 1 Borehull 2 Borehull 3 Dato: Koord. sone / / / Dyp (m) 0-1 Finsand Sandig grus Fin-middels sand 1-2 Finsand Sand, løs Fin-middels sand 2-3 Finsand Grusig sand Fin-middels sand 3-4 Finsand Sandig grus Fin-middels sand 4-5 Finsand Sandig grus Fin-middels sand 5-6 Finsand Sandig grus Grusholdig sand 6-7 Grus Sandig grus Grusig sand 7-8 Grus, blokk/fjell 7,8 m Sandig grus + stein Fjell på 6,8 m 8-9 Grusig sand, fjell på 9 m

15 Supplerende grunnvannsundersøkelser for plassering og dimensjonering av produksjonsbrønn 11 Tabell 2 Sonderboring 4, 5 og 6 Borehull nr Borehull 4 Borehull 5 Borehull 6 Borehull 7 Dato: Koord. sone / / / / Dyp (m) 0-1 Finsand Jord og sand Sand og grus Jord og finsand 1-2 Grusig sand Sand/finsand Grusig sand Sand/finsand 2-3 Grusig sand Finsand Grusig sand Finsand 3-4 Sand Finsand Grusig sand Finsand og grusig sand 4-5 Grusig sand + stein Grusig sand Grusig sand Grusig sand 5-6 Grusig sand Grusig sand Grusig sand Grusig sand 6-7 Grusig sand Grusig sand Grusig sand Sand 7-8 Grusig sand Grusig sand Steinig grusig sand Grusig sand 8-9 Grusig sand Fjell på 8,3 m Steinig grusig sand Grusig sand 9-10 Sand?? Fjell på 9,2 m? Grusig sand Stangbrudd, fjell på Grusig sand m? Grusig sand Sand + gruskorn Sand +gruskorn, seigt Sand + gruskorn Sand/finsand Sand til 16,5 m Profilundersøkelser Det gjort en profilundersøkelse i borehull 2. Resultatene av profilundersøkelsen er vist i tabell 3, mens vedlegg 1 viser resultatet av fysisk-kjemiske vannanalyser. Tabell 3 Resultater fra undersøkelsesbrønn 1/borehull 1 Sted: Glåmos Borehull nr: 2 Dato: Koordinater: Sone: 32 Ø-V: N-S: Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: ca 0,5 m under terreng Merknad: 9 m rør står igjen Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/s) Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 1,5-3,0 Grusig sand Brun Spylevannet forsvinner 3,0-4,5 Sand og grus 3,0 VP God vanngjennomgang 4,5,-6,0 Grusig sand Brun 3,8 Meget god vanngjenomgang 6,0-7,5 Grusig sand Brun 4,0 VP Meget god vanngj.gang 7,5-9,0 Grusig sand Brun 4,2 VP Meget god vanngj.gang SP : Spylt masseprøve, PP: Opp-pumpet masseprøve, VP: Vannprøve

16 Supplerende grunnvannsundersøkelser for plassering og dimensjonering av produksjonsbrønn 12 Nivåvise testpumpinger viste masser med god - meget god vanngjennomgang fra 1,5-9 m (se tabell 3), i det alt spylevann forsvant ut i løsmassene. Ved testpumping ga undersøkelsesbrønnen mellom 3,0 og 4,2 l/s i fire forskjellige nivå mellom 3,0 og 9,0 m Grunnvannskvalitet Vedlegg 1 viser resultatene av fysisk-kjemiske analyser. Felles for alle vannprøvene er: Alle analyserte parametere tilfredsstiller kravene i forskriften. Kvaliteten er den samme i kilden som i undersøkelsesbrønnen. Det er heller ingen vesentlige endringer i fysisk-kjemisk kvalitet med dybden. Dette skyldes en oppadrettet grunnvannsstrøm i kildeområdet. Kvaliteten i kilden er den samme som målt i perioden Fargetallet er mindre enn 2. Dette indikerer et grunnvann med lang oppholdstid i grunnen, og som er lite påvirket av overflatevann. Innholdet av nitrat og fosfat er fortsatt lavt, og dette viser at grunnvannet er lite påvirket av gjødsling av dyrket mark. Innholdet av tungmetaller er svært lavt og under deteksjonsgrensen for de fleste metallene. Dette viser at grunnvannet ikke er påvirket av kisholdig berggrunn i tilrenningsområdet. Enkelte vannprøver har litt høy turbiditet, noe som skyldes finpartikler i grunnvannet som følge av kort pumpetid.

17 Supplerende grunnvannsundersøkelser for plassering og dimensjonering av produksjonsbrønn 13 6 VIDERE ARBEID 6.1 Brønnetablering Georadarmålingene og undersøkelsesboringene viser at det er mulig å etablere en tradisjonell filterbrønn for uttak av grunnvann. Dette gir en bedre sikring mot innrenning av overflatevann sammenlignet med uttak fra selve kilden. Ut fra en totalvurdering av områdets belastning, sårbarhet mot påvirkning av potensielle forurensningskilder og løsmassenes egnethet for grunnvannsuttak anbefales det å plassere en produksjonsbrønn i nærheten av borehull 2 og 5. Det er ugunstig å bore brønnen ved borehull 2, da dette lett kan gi forurensning av inntaket til Glåmos vannverk under boring. Samtidig er adkomsten til denne lokaliteten noe vanskelig. Vi foreslår derfor at brønnpunktet legges ca 12 m sørvest for B2, mellom B 3 og B 5 og at brønnen bores på skrå mot B 2. En slik løsning gir også en god sikring rundt brønnen i og med at løsmassene i dette området består av ca 5 m tette masser av finsand i toppen. Tabellen nedenfor viser forslag til brønndimensjonering, figur 7 viser en skisse av brønnen og figur 8 viser plasseringen av brønnen. I løsmasser med såpass god vanngjennomgang vil maksimal brønnkapasitet bestemmes ut filterarealet og pumpekapasiteten. På grunnlag av brønndimensjoneringen vil det kunne tas ut maksimalt 12 l/s (drøyt 1000 m 3 /døgn) fra denne brønnen. Terreng B5 B2 Ø 168 mm brønnrør Finsand Pumpestigerør/ slange Grusig sand Dykkpumpe 7 m 9 m Fjell Filter med 1 mm lysåpning Figur 7 Skisse av produksjonsbrønn

18 Supplerende grunnvannsundersøkelser for plassering og dimensjonering av produksjonsbrønn 14 Tabell 8 Brønnspesifikasjoner for brønn A (ved Bh 2) Godskvalitet Rustfritt syrefast stål Total brønnlengde 15 meter Vinkel fra horisontallinjen 37 Diameter brønnrør 168 mm (6,5 ) Brønnrørslengde (m) 12 meter + 1 meter over terreng Godstykkelse brønnrør Min. 2,6 mm Filtertype Kontinuerlig slissefilter Diameter filter Min.160 mm Filterlengde 3 meter (12-15 m) Slissebredde/lysåpning 1,0 mm Produksjonsbrønn A B2 Brønn til Glåmos vv. m/ inngjerding Nye peilebrønner Figur 8 Plassering av produksjonsbrønner og peilebrønner for prøvepumping. Lys blå sirkel viser etablert undersøkelsesbrønner/peilebrønner, mens mørkeblå sirkler er nye peilebrønner.

19 Supplerende grunnvannsundersøkelser for plassering og dimensjonering av produksjonsbrønn 15 En eventuell tilleggsbrønn kan plasseres ved brønn A, men rettes mot sørøst, dvs mot borehull 6. En alternativ plassering er ved boring 7 ved pumpehuset til Glåmos vannverk. Før det eventuelt plasseres en brønn her, bør det bores en undersøkelsesbrønn for dokumentasjon på grunnvannskvalitet og løsmassenes vanngjennomgang. I og med at utpumpet grunnvann vil gå på bekostning av dagens kapasitet i kilden vil trolig grunnvannsuttaket fra brønnen ikke gi vesentlige endringer i grunnvannsnivået. Vi foreslår likevel at det etableres to peilebrønner i tillegg til den som allerede er etablert i borehull 2. Dette gjøres for å kunne dokumentere at uttaket fra brønnen ikke gir nevneverdig påvirkning av den naturlige grunnvannsstrømmen i området. Disse peilebrønnene kan bores av Asplan Viak samtidig som produksjonsbrønnen bores. 6.2 Fullskala prøvepumping Brønnen bør prøvepumpes til det kan dokumenteres stabil kapasitet og kvalitet. I og med at mengden utpumpet grunnvann vil være liten i forhold til den totale kapasiteten til kilden, forventes det stabil kapasitet og vannkvalitet innen kort tid. For å ha sikker dokumentasjon på vannkvaliteten mener vi brønnen likevel bør pumpes i tre måneder. I denne perioden foretas målinger av utpumpet vannmengde og grunnvannsnivået i peilebrønnene. Det bør tas 5-6 vannprøver for analyser av bakteriologiske og fysisk-kjemiske analyser i henhold til kravene i forskriften og eventuelle andre krav som stilles fra potensielle kunder. Det bør i tillegg gjøres feltmålinger av grunnvannets temperatur, ledningsevne og innhold av O 2 og CO 2. Resultatene av prøvepumpingen vil danne grunnlag for: Justering av klausuleringsplan Søknad om endelig godkjenning av grunnvannsanlegget for produksjon av naturlig mineralvann/kildevann (vannkvalitet, klausuleringsplan, inntaksløsning etc.) Før prøvepumpingen starter, vil Asplan Viak utarbeide en detaljert plan for prøvepumpingen. Denne planen vil beskrive prøvetakingen (type vannprøve og prøvetakingstidspunkt), måling av grunnvannsnivå i peilebrønner og produksjonsbrønn og kapasitetsmålinger (avlesning av vannmålere). 6.3 Vannledning fra brønn til tapperi I brønnområdet vil det kun bli behov for en brønntopp som kan plasseres i en kum. Derfra pumpes vannet direkte til tapperiet hvor det luftes før tapping. Utover denne luftingen skal vannet ikke behandles. I tillegg til å gjøre de avtalte grunnvannsundersøkelsene, ble Asplan Viak bedt om å gi en vurdering av alternative ledningstraseer mellom brønnen og planlagt tapperi som ligger ca 1 km sørøst for kilden og på andre siden av både Glomma og jernbanen. På kartet i figur 9 er det foreslått to alternativer. Fra kilden og fram til fylkesveien vil det være best å legge vannledningen i en grøft i bekkeløpet fra kilden. Vannledningen trenger derfor ikke legges så dypt i og med at vannet i bekken er over 3-4 C året rundt. Fra utløpet av bekken i Glomma og fram til planlagt tapperi er det skissert to alternativer. Hvis strømningsforhold og bunnforhold gjør det mulig å legge vannledningen i elva, anbefales alternativ 1. Hvis ikke må vannledningen legges på land, og da anbefales det å krysse Glomma i en isolert vannledning som knyttes fast til jernbanebrua. Dette alternativet vil bli trolig noe dyrere enn alternativ 1, fordi nedgraving i elvebunn/elvebredd gir normalt mindre ledningskostnader enn graving til telefritt dyp på land.

20 Supplerende grunnvannsundersøkelser for plassering og dimensjonering av produksjonsbrønn 16 Brønn Alternativ 2 Alternativ 1 Tapperi Figur 9 Kart som viser alternative ledningstraseer mellom brønn og tapperi

21 Supplerende grunnvannsundersøkelser for plassering og dimensjonering av produksjonsbrønn 17 Vedlegg 1 Vannanalyser Grunnvann FYLKE: Sør-Trøndelag KART KOMMUNE: Røros (M711): PRØVESTED: Glåmos OPPDRAGSNUMMER: ANALYSERT VED: NNorges geologiske NGU Brønnnr/sted Kilde Bh 2 Bh 2 Bh 2 Dato Brønntype kilde u.brønn u.brønn u.brønn Prøvedyp m 0 3,0-4,5 6,0-7,5 7,5-9,0 Brønndimensjon mm X-koordinat Sone: Y-koordinat Sone: Fysisk/kjemisk Største tillatte konsentrasjo n Surhetsgrad, f/lab ph 6,89 6,82 6,94 6,83 6,5-9,5 Ledningsevne, f/lab ms/m 5,98 5,97 5,98 5, Temperatur C Alkalitet mmol/l 0,47 0,47 0,47 0,47 Fargetall mg Pt/l < 2 < 2 < 2 < 2 20 Turbiditet F.T.U 0,05 1,12 3,52 3,95 4 Anioner Fluorid mg F/l 0,1 < 0,05 0,19 0,11 1,5 Klorid mg Cl/l 1,79 2,65 1,86 1, Nitritt mg NO 2/l < 0,05 < 0,05 < 0,05 < 0,05 0,16 Bromid mg Br/l < 0,1 < 0,1 < 0,1 < 0,1 Nitrat mg NO 3/l 1,78 1,72 1,84 1,82 44 Fosfat mg PO 4/l < 0,2 < 0,2 < 0,2 < 0,2 Sulfat mg SO 4/l 2,06 2,13 2,05 2, Sum anioner+alkalitet meq/l Kationer 0,60 0,62 0,60 0,60 Silisium mg Si/l 2,16 2,09 2,21 2,28 Aluminium mg Al/l < 0,02 < 0,02 < 0,02 0,036 0,2 Jern mg Fe/l < 0,02 < 0,02 0,003 0,004 0,2 Magnesium mg Mg/l 1,33 1,32 1,35 1,34 Kalsium mg Ca/l 7,83 7,71 7,73 7,81 Natrium mg Na/l 1,43 1,43 1,41 1, Kalium mg K/l 0,92 0,98 0,92 1,01 Mangan mg Mn/l < 0,001 0,002 < 0,001 0,002 0,05 Kobber mg Cu/l < 0,005 < 0,005 < 0,005 < 0,005 0,1 Sink mg Zn/l < 0,002 < 0,002 < 0,002 < 0,002 0,3 Bly mg Pb/l < 0,005 < 0,005 < 0,005 < 0,005 0,01 Nikkel mg Ni/l <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 0,02 Kadmium mg Cd/l <0,0005 <0,0005 <0,0005 <0,0005 0,005 Krom mg Cr/l <0,002 <0,002 <0,002 <0,002 0,05 Fosfor mg P/l <0,05 0,051 0,055 0, Sum kationer meq/l 0,59 0,58 0,58 0,59 Ionebalanseavvik %

22 Supplerende grunnvannsundersøkelser for plassering og dimensjonering av produksjonsbrønn 18