LINDESNES KOMMUNE GRUNNVANNSUNDERSØKELSER FOR UTREDNING AV NY VANNKILDE TIL BUHØLEN VANNVERK

Transkript

1 LINDESNES KOMMUNE GRUNNVANNSUNDERSØKELSER FOR UTREDNING AV NY VANNKILDE TIL BUHØLEN VANNVERK 6.6.7

2 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Buhølen vannverk I DOKUMENTINFORMASJON ASPLAN VIAK AS, TRONDHEIM Postboks Trondheim Telefon: Telefaks: NO MVA Oppdragsgiver: Oppdrag: Grunnvann - Buhølen Oppdrag nummer: Rapportnavn: Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Buhølen vannverk Versjon: Nøkkelord: Grunnvann, vannforsyning, georadar, boringer, brønner, grunnvannskvalitet Arkiv (filnavn): Oppdragsansvarlig: Oppdrags-medarbeidere: Egenkontroll: O:\ Buhølen\Rapporter\Rappgrunnvann_7A.doc Fred-Arne Sivertsen Bernt Olav Hilmo, Rolf Forbord Bernt Olav Hilmo Dato, signatur: Sidemannskontroll: Tanja Bakken Dato, signatur: ASPLAN VIAK AS, TRONDHEIM Postboks 6723 Telefon: Trondheim Telefaks: E-post: trondheim@asplanviak.no Foretaksregisteret : No MVA Øvrige kontorer: Kristiansand Tønsberg Molde Sandvika Risør Lyngdal Arendal Stavanger Skien Tromsø

3 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Buhølen vannverk 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn og formål...4 Tidligere undersøkelser og utredninger OMRÅDEBESKRIVELSE Utvelgelse av område for grunnvannsuttak Beskrivelse av områdene Gjennomføring av undersøkelser Feltbefaring Georadarmålinger Undersøkelsesboringer RESULTATER Område 2 Ved bekk sørøst for Melhusmonen Georadarmålinger Boringer Vannkvalitet Nydannelse av grunnvann Område 3 Regevigsbekken Georadar Boringer Vannkvalitet Nydannelse av grunnvann Samlet vurdering av resultatene ANBEFALINGER Brønnetablering Alternativ 1: Område 2 Sørøst for Melhusmonen Alternativ 2: Område 3 Regevigsbekken Prøvepumping Framdrift Kostnader...21 Side Vedlegg Kornfordelingskurver Fysisk-kjemiske analyser av grunnvann

4 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Buhølen vannverk 3 1 SAMMENDRAG Asplan Viak har på oppdrag fra undersøkt mulighetene for å benytte grunnvann som ny vannkilde til Buhølen vannverk. Grunnvannsundersøkelsene er en oppfølging av tidligere undersøkelser i regi av Norges geologiske undersøkelse (NGU) som har påvist gode muligheter for grunnvannsuttak fra løsmasser ved et gammelt elveløp like nord for Melhusmonen. Etablering av grunnvannsbrønner her ville ha medført betydelige restriksjoner på dyrket mark. Grunneierne i området ønsket derfor utredning av andre områder. På grunnlag av disse innspillene, samt nye hydrogeologiske vurderinger av alternative områder for brønnetablering basert på mulige arealrestriksjoner, ble det valgt ut tre aktuelle områder, hvorav ett av områdene ligger nær tidligere undersøkte område ved Melhusmonen. Våre undersøkelser ble derfor konsentrert i de to andre områdene. Det ene området (område 2) ligger ved en bekk sørøst for Melhusmonen. Her viste to undersøkelsesboringer gode muligheter for grunnvannsuttak fra opptil 11 m tykke sand- og grusmasser. Grunnundersøkelsene og nivellement av grunnvannsnivået viste at dette grunnvannsmagasinet ikke står i hydraulisk kontakt med grunnvannsmagasinet i hoveddalen. Det er derfor stor fare for at en brønn i dette magasinet vil ha for lite tilsig til å opprettholde tilstrekkelig kapasitet over tid. Hvis det skal etableres brønn her bør det i tillegg bores en brønn ved bekken lenger nedstrøms hvor grunnvannet står i hydraulisk kontakt med det store grunnvannsmagasinet utover mot Audna. Grunnvannskvaliteten er typisk for hele Sørlandet; relativt lav ph-verdi og lavt innhold av løste mineraler. I forhold til kravene i Drikkevannsforskriften har enkelte prøver litt for høyt innhold av aluminium, jern og mangan, men det antas at dette vil forsvinne ved langtids pumping og ved en eventuell alkalisering av grunnvannet (marmorfiltrering). Det andre undersøkte området (område 3) ligger på begge sider av riksveien ved utløpet av Regevigsbekken i Audna. Georadarmålingene indikerte stedvis over m sand og grus over fjell. En undersøkelsesboring ved Regevigsbekken like ovenfor riksveien viste gode forhold for grunnvannsuttak ned til 13 meters dyp, mens en sonderboring nede ved utløpet av bekken i Audna viste minst 18 m med sand og grus. Vannkvaliteten er sammenlignbar med kvaliteten på grunnvannet i område 2, men ingen vannprøver har for høye konsentrasjoner av jern og mangan. Det er dermed påvist gode muligheter for grunnvannsuttak i begge de undersøkte områdene. Rapporten gir en grundig sammenligning mellom disse områdene. Hvilket område som bør velges, vil i noen grad være avhengig av plassering av høydebasseng og eventuelle utvidelser av ledningsnettet. I rapporten er det gitt forslag til dimensjonering av produksjonsbrønner i de to aktuelle områdene, samt gitt et grovt kostnadsoverslag for brønnetablering og prøvepumping.

5 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Buhølen vannverk 4 2 INNLEDNING 2.1 Bakgrunn og formål Asplan Viak har fått i oppdrag fra om å utrede mulighetene til å bruke grunnvann som ny vannkilde til Buhølen vannverk. Vannverket forsynes i dag fra et inntak i Grislevatnet, men dette vannet har tidvis dårlig vannkvalitet. Buhølen vannverk forsyner ca. abonnenter og et nytt vannverk vil bli dimensjonert for et maksimalt døgnforbruk på 4 l/s. Tidligere undersøkelser og utredninger Mulighetene for grunnvannsuttak ved Buhølen er undersøkt av Norges geologiske undersøkelse. Følgende kart og rapporter omtaler vurdering av grunnvannsforekomster ved Buhølen: 1. Asplan Viak 6: Oppsummering Videre arbeid. Notat datert Sørlandskonsult as 5: - Buhølen - etablering av grunnvannsbrønn. 3. Asplan Viak 3: Notat Utredning av grunnvann som ny vannkilde til Buhølen i. 4. Klemetsrud, T. 1992: Grunnvann i. NGU Rapport Huseby, S. 1982: Lyngdal med Lindesnes. Vannressurskart Grunnvann i løsavsetninger ; Lyngdal, Lindesnes; 14113, 144; 1 : ; Trykt i sort hvitt; med beskrivelse. 6. Huseby, S. 1982: Mandal med Ryvingen. Vannressurskart Grunnvann i løsavsetninger ; Mandal, Ryvingen; 14112, 141; 1 : ; Trykt i sort hvitt; med beskrivelse. 7. Huseby, S. 1975: Undersøkelser vedrørende grunnvannsmuligheter i Buhølen. NGU Rapport O I følge NGUs kart og rapporter er det gode muligheter for betydelige grunnvannsuttak fra løsmasseavsetninger ved Buhølen. Den aktuelle løsmasseavsetningen er grove elveavsetninger med underliggende breelvavsetninger av grus, sand og silt. Breelvavsetningene er rester av et breelvdelta som ble dannet ved en stopp i brefronten for ca. 14 år siden. Det er gjort tre undersøkelsesboringer med nivåvise testpumpinger for kapasitetsvurdering og prøvetaking av grunnvann og løsmasser, samt en ren sonderboring Grunnvannsnivået ligger stort sett på nivå 8-9 moh, det vil si 1-2 m under overflaten på de laveste elveslettene. Bortsett fra lav ph-verdi (5,5-6,) er grunnvannets fysisk-kjemiske kvalitet stort sett bra. På grunnlag av boringene er det anbefalt etablering av en rørbrønn til 21 m dyp ved et avsnørt elveløp mellom Melhus-gårdene og Melhusmonen. Dette området ligger i midleritid nær store områder med dyrket mark, bebyggelse og betongvarefabrikk, og et grunnvannsuttak kunne lett ha kommet i konflikt med disse brukerinteressene. Etter påtrykk fra grunneiere bestemte kommunen seg for å undersøke andre områder for grunnvannsuttak, og i samråd med Asplan Viak ble det foreslått 3 aktuelle områder (se figur 1).

6 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Buhølen vannverk 5 3 OMRÅDEBESKRIVELSE 3.1 Utvelgelse av område for grunnvannsuttak De prioriterte områdene for grunnvannsundersøkelser er valgt ut på bakgrunn av følgende kriterier: - Geologiske og hydrogeologiske egenskaper. Dette ble vurdert ut fra tidligere undersøkelser og geologisk kartlegging. - Minst mulig konflikt med andre brukerinteresser, og da særlig jordbruk. - Plassering i forhold til potensielle forurensingskilder - Avstand til eksisterende ledningsnett og beliggenhet i forhold til å etablere høydebasseng. - Flomfare. En eventuell brønnetablering på lavereliggende elvesletter nær Audna vil være utsatt for flom og isgang og vil derfor kreve omfattende oppbygging og erosjonssikring. Eksisterende vannkilde, Grislevatnet Kart i M 1: 16 som viser de foreslåtte områdene for grunnvannsundersøkelser, samt dagens vannkilde.

7 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Buhølen vannverk 6 På grunnlag av dagens arealbruk og mulige konflikter med dyrket mark, ønsket kommunen at område 2 ble undersøkt først, mens det ble anbefalt å ikke gjøre undersøkelser i område 1 hvis undersøkelsene i område 1 og/eller område 3 var positive. 3.2 Beskrivelse av områdene Område 1 Ved gammelt elveløp nord for Melhusmonen NGU har påvist gode muligheter for grunnvannsuttak like øst for dette området, og det ble anbefalt å etablere en brønn her. For å redusere mulig konflikt med dyrket mark er området trekt noe nærmere elva, men lokaliteten ligger fortsatt i et noe belastet område nær bebyggelse, betongvarefabrikk og dyrket mark. Av den grunn, samt at det tidligere er påvist grunnvann nær området, ble dette området prioritert sist, og det ble derfor ikke utført grunnvannsundersøkelser. I følge tidligere kartlegging og grunnundersøkelser består løsmassene av elve-og breelvavsetninger dominert av sand til minst meters dyp. Området ligger mindre enn m fra eksisterende ledningsnett. Område 2 Ved bekk sørøst for Melhusmonen Dette området ligger i et søkk omgitt av fjell. Løsmassene er kartlagt som elveavsatt sand og grus. Det er ikke tidligere gjort grunnundersøkelser i området. Det renner en bekk gjennom området, og i følge kommunens kontaktperson har denne vannføring året rundt. Nedbørsfeltet er ca.,6 km 2, og i følge NVEs atlas er gjennomsnittlig avrenning ca 35 l/s pr. km 2. Dette gir en gjennomsnittelig vannføring i bekken på 21 l/s, og ut fra dette kan det antas at vannføringen i tørre perioder vil ligge godt under 4 l/s. Dette betyr at brønner etablert i grunnvannsmagasin som kun mates fra denne bekken kan få for lav kapasitet i forhold til vannverkets dimensjonerende vannbehov på 4 l/s. Det er derfor viktig å avklare om brønner i dette området også kan mates med grunnvann fra hoveddalen mot Audna. Området ligger i utmark og benyttes i dag til kapping, kløving og lagring av ved. Arealet i selve gropa har en utbredelse på ca. m 2. Området nedover langs bekken vest for gropa kan også være aktuelt for grunnvannsundersøkelser. Også dette området består av utmark, men det ligger noe nærmere dyrket mark og bebyggelse. Eksisterende ledningsnett går ca. 1 m vest for omtrådet. Området 3 Regevigsbekken Området består av elvesletter på begge sider av riksveien ved utløpet av Regevigsbekken i Audna og ca. m vestover. Løsmassene er kartlagt som elveavsetninger av sand og grus, men det er ikke gjort grunnundersøkelser som viser løsmassesammensetningen mot dypet. Det meste av området består av dyrket mark og beitemark, men blir ikke så intensivt dyrket som elveslettene ved Mjølhus. Ovenfor riksveien er det hovedsakelig beitemark og utmark. Nedbørsfeltet til Regeviksbekken er ca.,7 km 2, og med en gjennomsnittelig avrenning på 35 l/s pr. km, blir gjennomsnittelig vannføring i Regeviksbekken ca. 25 l/s. I tørkeperioder vil vannføringen i bekken bli mindre enn 4 l/s. Dette betyr at etablerte brønner helst bør legges så nær Audna at de kan mates med infiltrert elvevann, men det må påpekes at en brønnplassering helt nede ved elva vil være flomutsatt.

8 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Buhølen vannverk 7 Det er planlagt et boligfelt i åsen sørvest for området. Området ligger gunstig til i forhold til en utbygging av nytt ledningsnett og eventuelt høydebasseng i tilknytning til dette boligfeltet. 3.3 Gjennomføring av undersøkelser Feltbefaring Det ble først foretatt en feltbefaring for en innledende vurdering av grunnvannsmulighetene og for å bestemme plasseringen av georadarprofilene. I tillegg til de områdene som er avgrenset med blå strek på kartet i figur 1, ble også området langs Audna nedenfor Melhusfossen og et område langs Audna nordøst for område 3 befart. Begge disse områdene virker lovende for grunnvannsuttak, men ble i samråd med kommunen ikke prioritert i denne omgang Georadarmålinger Georadar er et geofysisk måleinstrument som sender elektromagnetiske bølger ned i bakken og som reflekteres og mottas i en antenneenhet. Metoden gir indikasjoner på løsmassetykkelse, løsmassetype og dyp til grunnvannsspeil. En sikrere tolkning av georadarmålingene krever undersøkelsesboringer for å kunne relatere refleksjonsmønsteret på geordarprofilene til dokumenterte løsmasseprofil. I Buhølen ble det til sammen målt 8 georadarprofil (tre i område 2 og fem i område 3) med en samlet lengde på ca 1,3 km Undersøkelsesboringer I områder hvor georadarmålingene indikerer egnede løsmasser for grunnvannsuttak ble det utført undersøkelsesboringer for å få opplysninger om grunnvannsforekomstenes kapasitet og vannkvalitet. Først ble det sonderboret med en firkantspiss for bestemmelse av type og mektighet av løsmassene, og så ble det slått ned Ø5/4 undersøkelsesbrønner som ble testpumpet i forskjellige nivå for kapasitetsvurdering og prøvetaking av grunnvann og løsmasser. Grunnvannsprøvene er analysert for fysisk-kjemiske parametere på laboratoriet til Norges geologiske undersøkelse (NGU), mens løsmasseprøvene er analysert for korngradering av Miljøgeologi AS. Undersøkelsesboringene er utført med lett håndhold boreutstyr. Det ble til sammen gjort 6 sonderboringer hvorav det i fire borehull ble satt ned undersøkelsesbrønner.

9 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Buhølen vannverk 8 4 RESULTATER 4.1 Område 2 Ved bekk sørøst for Melhusmonen Georadarmålinger Det ble målt tre georadarprofil i området (se figur 2). Georadarmålingene viste svært varierende løsmassetykkelse. Dette gjorde tolkningen vanskelig på grunn av siderefleksjon fra fjellet. Bedehus P 1 Bh 4 Bh 3 P 3 Bh 2 P 2 Bh 1 Tegnforklaring Georadarprofil Undersøkelsesbrønn Sonderboring Figur 2 Kart i M 1 : som viser plasseringen av georadarprofil og boringer i område 2.

10 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Buhølen vannverk 9 I det området med antatt størst løsmassetykkelse ble det gjort to sonderboringer som ble fulgt opp med nedboring av undersøkelsesbrønner som ble testpumpet og prøvetatt i forskjellige nivå. I tillegg ble det gjort en sonderboring og etablert en undersøkelsesbrønn på ei liten slette - m vest for borehull 1og 2. Utsnitt av radarprofil 1 og 3 med en enkel tolkning er vist i figur 3 og 4, mens resultatene av boringene er vist i tabell 1-4. Radarprofil 1: -195 meter Sand Grusig sand Antatt fjelloverflate Figur 3 Utsnitt av siste del av georadarprofil 1 Radarprofil 3: - meter Sand Grusig sand Antatt fjelloverflate Figur 4 Georadarprofil 3. Blå stiplet linje viser mulig grunnvannsnivå. Vedlegg 1 viser kornfordelingskurver til oppspylte masseprøver, mens fysisk-kjemiske analyser av opp-pumpet grunnvann er vist i vedlegg 2.1. Profilene indikerer mellom og 12 m løsmassetykkelse i gropa ved vedlageret, mens den er større i starten av profil 1 i nærheten av bedehuset.

11 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Buhølen vannverk Boringer Borehull 1 (undersøkelsesbrønn 1) viste sand og grusig sand til,5 meters dyp. Testpumping og spyling av undersøkelsesbrønnen viste god vannføring ned til 9 meters dyp. Løsmassene like over fjell har noe høyere finstoffinnhold og har dermed litt dårligere vanngjennomgang. Tabell 1 Sonderboring 1,2, 3 og 4 Dyp Borehull 1/ub 1 Borehull 2/ub 2 Borehull 3 Borehull 4/ub 3 Sted Buhølen Buhølen Buhølen Buhølen Dato: Koord. sone 32 27, , , , Fylling (torv og sand) Sand Grusig sand + stein Finsand 1-2 Torv Sand Grusig sand + stein Finsand 2-3 Sand Sand Grusig sand + stein Finsand, grusig fra 2,5 m 3-4 Sand Grusig sand Morene + stein til 3,5 m Grusig sand 4-5 Sand, løst Grusig sand Grusig sand 5-6 Sand, løst Grusig sand + stein Grusig sand + stein 6-7 Sand, løst + stein Grusig sand Grusig sand + stein 7-8 Sand + gruskorn Grusig sand Finsand 8-9 Grusig sand Grusig sand Sand 9- Grusig sand Grusig sand + stein Sand -11 Grus, fjell på,5 m Grusig sand + stein Sand Grus fjell på 11,2 m Sand Sand Sand, fjell på 13,8 m I borehull 2 (ub 2) som ble plassert ca. 15 m vest for borehull 1 ble det påvist et 2 meters tykt sandlag over grusig sand til 11,2 m hvor boringen stoppet på fjell. Løsmassene har middels vanngjennomgang ned til 7,5 meter og god vanngjennomgang fra 7,5-11,2 m. Grunnvannsnivået ble målt til 3,4 m under terreng.

12 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Buhølen vannverk 11 Tabell 2 Resultater fra undersøkelsesbrønn 1 Sted: Buhølen Borehull nr: 1/ub 1 Dato: Koordinater: Sone: 32 Ø-V: 27 N-S: Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: 1, m under bakken Merknad: 12 m rør står igjen Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/s) Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 3,-4,5 Sand Brun 2,5 VP 6,2 11, Smaker jern, klart etter 3 min. 4,5-6, Sand Gråbrun 2,5 7,2 9, Litt jernsmak, klart e. 3 min. 6,-7,5 Sand Gråbrun 2,5 7,8 5,2 God smak, Klart etter 2 min 7,5-9, Grusig sand Gråbrun 1,2 8,2 6, Klart etter 7 min 9,-,5 Grusig sand Gråbrun,6 VP 9,1 17,4 Klart etter 15 min SP : Spylt masseprøve, PP: Opp-pumpet masseprøve, VP: Vannprøve Georadarmålingene indikerte en fjellterskel i området ved bommen før man kommer inn i selve gropa ved Bh1 og 2. For å undersøke om det er hydraulisk kontakt mellom området ved Bh1 og 2 og området videre nedover langs bekken og nordover mot bedehuset ble det foretatt to boringer på ei slette ved bekken ca. m vest for Bh 2. I borehull 3 ble det kun foretatt sonderboring. Denne viste steinig, grusig sand ned til 3,5 m hvor det ble påvist meget faste masser (steinig morene). Fjellet ligger trolig like under disse massene. Borehull 4 (ub 3) ble plassert lengre ut på sletta, og denne boringen viste 3 m finsand over grusig sand til ca. 7 meters dyp. Fra 7 m ble det påvist løst lagret sand ned til fjell som ble antatt på 13,8 meters dyp. Testpumping og spyling av undersøkelsesbrønnen viste middels-dårlig vanngjennomgang mellom 3 og 6 meters dyp, mens det mellom 6 og 13,5 m ble registrert middels-god synk av spylevannet i brønnen. Det ble pumpet opp klart vann og tatt vannprøve i nivåene 6-7,5 m og,5-12 m. I nivåene mellom 7,5 og,5 m og 12-13,5 m ga testpumpingen lite vann grunnet for lite grove masser til at det bygget seg opp et naturlig filter rundt sandspissen. Dette bekreftes av kornfordelingskurvene, som viser ensgradert sand.

13 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Buhølen vannverk 12 Tabell 3 Resultater fra undersøkelsesbrønn 2 Sted: Buhølen Borehull nr: 1/ub 2 Dato: Koordinater: Sone: 32 Ø-V: 2695 N-S: Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: 3,4 m under bakken Merknad: 12 m rør står igjen Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/s) Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 4,5-6, Grusig sand Brun Middels vanngj.gang 6,-7,5 Grusig sand Brun,4 SP + VP 8,3 7, Noe finsand,klart etter 15 min 7,5-9, Grusig sand Brun 1,2 SP 7,8 6,8 Klart etter 7 min 9,-,5 Grusig sand Gråbrun 2,5 SP + VP 7,6 Klart etter 3 min SP : Spylt masseprøve, PP: Opp-pumpet masseprøve, VP: Vannprøve Tabell 4 Resultater fra undersøkelsesbrønn 3 Sted: Buhølen Borehull nr: 4/ub 3 Dato: Koordinater: Sone: 32 Ø-V: 26 N-S: Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: 3,1 m under bakken Merknad: 12 m rør står igjen Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/s) Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 3,-4,5 Grusig sand Gråbrun Middels-dårlig synk 4,5-6, Grusig sand Grå Middels-dårlig synk 6,-7,5 Grusig sand Gråbrun 1,2 VP 8,4 4,4 Klart etter min 7,5-9, Sand Brun,2 SP Mye finsand 9,-,5 Sand Brun,1 SP Går tett, mye finsand,5-12, Sand Gråbrun,8 SP + VP 9, 4,8 Klart etter 15 min, god synk 12,-13,5 Sand Brun,1 Går tett, rask synk SP : Spylt masseprøve, PP: Opp-pumpet masseprøve, VP: Vannprøve

14 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Buhølen vannverk Vannkvalitet Det ble tatt til sammen 6 vannprøver for fysisk-kjemiske analyser; to fra hver undersøkelsesbrønn. Analyseresultatene er vist i vedlegg 2.1 Grunnvannet er generelt svakt surt og har lavt innhold av løste mineraler. Brun slamfarge ved pumping og spyling indikerer oksiderende forhold i grunnvannsmagasinet, og dette er gunstig med tanke på innholdet av jern og mangan i grunnvannet. I forhold til grenseverdiene i drikkevannsforskriften kan følgende nevnes: - Alle vannprøvene unntatt en prøve fra 9-,5 m i ub 1 har for lav ph-verdi (5,3-6,) - En vannprøve fra ub 1, 3-4,5 m har for høyt manganinnhold. I samme prøve ble det også observert utfellinger av jern på prøveflaska. Jerninnholdet i denne prøven er målt til,16 mg/l, men det reelle innholdet er trolig høyere da en del av jernet ble felt ut i filteret under filtrering av prøven. Vannprøver fra 3,-4,5 og fra 4,5-6, m hadde også tydelig jernsmak. - En vannprøve fra ub 2 har litt for høyt innhold av jern (,23 mg/l) - Begge vannprøvene fra ub 2 har litt for høyt innhold av aluminium (,35 og,21 mg/l). Dette henger sammen med lav ph-verdi. Ved ph-økning, for eksempel ved marmorfiltrering vil aluminiumen forsvinne. Alle vannprøvene har relativt lavt innhold av nitrat noe som indikerer lav påvirkning fra gjødsling Nydannelse av grunnvann Grunnvannsnivået i ub 3 ble målt til 3,1 m under terreng. Dette syntes å være såpass mye lavere enn grunnvannsnivået i ub 1 og 2 at det ble foretatt en nivellering av disse brønnene, samt i bekken ca m nedenfor ub 1. Nivellementet viser følgende resultater: Tabell 5 resultater av nivellement Brønn (målested) Rørtopp (moh) Grunnvannsnivå (moh) Ub 1 15, (antatt) 12,83 Ub 2 16,68 12,83 Bekk ( m vest for ub 1) 11,91 Ub 3,49 7,23 Grunnvannsnivået i ub 3 er altså 5,6 m lavere enn i ub 1 og 2. Dette betyr at det ikke er hydraulisk kontakt mellom ub 3 og ub 1 og 2, noe som må skyldes at grunnvannet i området ved ub 1og 2 er demt opp av en fjellterskel. Dette stemmer godt overens med georadarmålingene og bh 3 som viste liten løsmassetykkelse. Når det ikke er hydraulisk kontakt mellom området ved bh 1 og 2 og utover mot hoveddalen, er det sannsynlig at tilsiget av grunnvann vil bli for lite til at etablerte brønner kan opprettholde en vannføring på 3-4 l/s over lengre tid. Som tidligere nevnt har bekken sannsynligvis en

15 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Buhølen vannverk 14 minstevannføring som er lavere enn 4 l/s, og i tillegg er strekningen hvor bekkevannet kan infiltrere i avsetningen for kort til å oppnå en betydelig mengde infiltrert bekkevann. Det er heller ikke sannsynlig at grunnvannsbidraget fra underliggende fjell vil være stort nok til at langtidskapasiteten blir tilstrekkelig. Det må likevel bemerkes at en sikker vurdering av dette krever etablering og langtids prøvepumping av en fullskala brønn. Grunnvannsnivået ved ub 3 er såpass lavt at brønnen sannsynligvis står i hydraulisk kontakt med hoveddalen og Audna. En produksjonsbrønn her vil dermed få en mye sikrere tilførsel av grunnvann enn en brønn ved ub 1 og Område 3 Regevigsbekken Georadar Plasseringen av georadarprofil og boringer er vist på kartet i figur 5. Det ble målt 5 georadarprofil i området. P 5 Bh 6 P 4 P 3 Bh 5 P 1 P 2 Tegnforklaring Georadarprofil Undersøkelsesbrønn Sonderboring Figur 5 Kart i M 1 : som viser plasseringen av georadarprofil og boringer i område 2.

16 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Buhølen vannverk 15 Utsnitt av radarprofil 1 og 5 med en enkel tolkning er vist i figur 6 og 7. Profil 1 og 2 som ble målt ovenfor riksveien indikerte avtagende løsmassetykkelse fra opptil 15 m ved veien og ned mot 3-6 m i øvre ende av profilene. Løsmassene ble tolket til å bestå av et øvre lag av grusige masser med god penetrasjon over et lag med noe dårligere penetrasjon (sand). Vei Sb5/Ub4 Radarprofil 1: -115m Steinig sand/grus Sand Morene eller fjell Figur 6 Utsnitt av starten av georadarprofil 1. Blå stiplet linje viser mulig grunnvannsnivå. Sideelv/bekk Radarprofil 5: -1m Steinig sand/grus Sand Morene eller fjell Figur 7 Utsnitt av starten av georadarprofil 5. Blå stiplet linje viser mulig grunnvannsnivå. Profil 4 og 5 som ble målt ved langs elva viste gjennomgående større løsmassetykkelse. Flere steder er det trolig over 25 meter med løsmasser over fjell. Også her ble løsmassene tolket til å bestå av vesentlig sand under et grovt topplag. I starten av P4, i slutten av P5, samt et parti midt på P5 er det trolig grunt til fjell (mindre enn 5 m). Dette stemmer med observasjoner av nærliggende fjellblotninger Boringer På grunnlag av georadarmålingene, dagens arealbruk og potensielle forurensningskilder ble det foretatt en undersøkelsesboring ca. 25 m ovenfor riksveien og like øst for Regevigsbekken (se tabell 6 og 7). Sonderboringen viste ca. 5 m med grove steinige masser over sand med enkelte gruslag til ca. 13 m hvor det ble påtruffet faste masser (morene). Boringen ble avsluttet på 13,5 meters dyp. Kornfordelingskurver til løsmasseprøver er vist i vedlegg 1.3. Mellom 4,5 og,5 m ble det ved testpumping og spyling registrert god vanngjennomgang i løsmassene, mens

17 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Buhølen vannverk 16 vanngjennomgangen i massene på større dyp var litt dårligere. Det forventes at en produksjonsbrønn med filter mellom 9 og 12 m vil gi mer enn nok vann. For å få en bedre oversikt over løsmassetykkelser, samt for å kunne gi en sikrere tolkning av georadarprofilene ble det foretatt en sonderboring nede ved Audna like ovenfor enden av P4. Denne boringen viste ca. 4 m grove steinige masser over sand til ca. 15 meters dyp. Fra 15 m og til boringen ble avsluttet på 18 m ble løsmassene tolket som grusig sand (se tabell 6). Denne boringen bekrefter antagelsen om at løsmassetykkelsen øker mot Audna, og samtidig indikerer boringen løsmasser godt egnet til grunnvannsuttak ned til minst 18 meters dyp. Tabell 6 Sonderboring 5 og 6 Borehull 5/ub 4 Borehull 6 Sted Buhølen Buhølen Dato: Koord. sone 32 27, , Dyp -1 Stein og grus Stein og grus 1-2 Stein og grus Stein og grus 2-3 Stein og grus Stein og grus 3-4 Stein og grus Stein og grus 4-5 Stein og grus Grusig sand 5-6 Sand, løst Grusig sand + stein 6-7 Sand, løst Sand 7-8 Sand Sand 8-9 Sand Sand 9- Sand Sand -11 Grusig sand Sand Grusig sand + stein Sand Grusig sand + stein Sand Morene, hardt, fjell? Sand Sand Grusig sand Grusig sand Grusig sand Vannkvalitet Fysisk-kjemiske analyser av opp-pumpet grunnvann er vist i vedlegg 2.2. Vannkvaliteten er noenlunde lik den som ble påvist i område 1. Grunnvannet er svakt surt og har lavt innhold av løste mineraler. I forhold til grenseverdiene i Drikkevannsforskriften har vannprøvene for lav phverdi (5,2-5,5) og litt for høyt innhold av aluminium. Alle andre parametere tilfredsstiller kravene til drikkevann. Selv om brønnen ligger i et område med beitemark og eng er nitratinnholdet lavt (under % av grenseverdien).

18 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Buhølen vannverk Nydannelse av grunnvann Den påviste grunnvannsforekomsten ved Regevigsbekken står i hydraulisk kontakt både med bekken og Audna. Forholdene for nydannelse av grunnvann er derfor meget gode. Eventuelle produksjonsbrønner ved undersøkelsesbrønn 4 vil trekke vann fra dalsiden oppover langs bekken og muligens fra Audna, men dette krever at uttaket er såpass stort at senkningstrakten når helt ned til elva. En brønnplassering ned mot borehull 6 vil derfor kunne gi større vannmengder enn en brønn ovenfor riksveien, men på begge steder vil brønner gi mer vann enn vannbehovet på 4 l/s. Tabell 7 Resultater fra undersøkelsesbrønn 4 Sted: Buhølen Borehull nr: 5/ub 4 Dato: Koordinater: Sone: 32 Ø-V: 3 N-S: Brønntype: Ø32 mm rør med 1,5 m sandspiss med slisset filter Grunnvannsnivå: 2, m under bakken Merknad: 13,5 m rør står igjen Dyp (m) Løsmassetype Slamfarge Kapasitet (l/s) Prøver Temp. ( C) Ledningsevne (ms/m) Merknad 3,-4,5 Grus Brun God synk 4,5-6, Sand Brun,8 6,8 5,8 God synk 6,-7,5 Sand Gråbrun 2,5 SP + VP 6,5 6,2 Klart etter 1 min 7,5-9, Sand Brun 1,6 SP 7,6 5,8 Klart etter 3 min 9,-,5 Sand Brun 2, SP + VP 8, 4,9 Klart etter 3 min,5-12, Grusig sand Gråbrun,7 SP 9, 4,8 Klart etter min, god synk 11,-12,5 Grusig Sand, fast Brun,2 Går tett, rask synk SP : Spylt masseprøve, PP: Opp-pumpet masseprøve, VP: Vannprøve 4.3 Samlet vurdering av resultatene Resultatet av undersøkelsesboringene viser at det finnes egnede masser for grunnvannsuttak i begge de undersøkte områdene. Det er imidlertid sannsynlig at produksjonsbrønner ved borehull 1 og 2 sørøst for Melhusmonen vil gi for lite vann over tid, og særlig i tørkeperioder, da dette grunnvannsmagasinet er begrenset av fjell på alle sider og derfor ikke står i hydraulisk kontakt med det store grunnvannsmagasinet i hoveddalen langs Audna. Hvis det er ønskelig med en brønnplassering her, bør det i tillegg settes en brønn ved borehull 4/ub 3. En produksjonsbrønn ved ub 3 vil trekke grunnvann fra et mye større område utover mot Audna, og vil derfor ha en større kapasitet over tid. Ulempen med en brønnplassering ved ub 3 er at brønnen kommer nærmere bebyggelse og dyrket mark, noe som kan få konsekvenser for

19 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Buhølen vannverk 18 klausuleringen. Det må bemerkes at nærliggende dyrket mark og bebyggelse ligger på en terrasseflate -15 m høyere enn aktuelt brønnområde, slik at infiltrert grunnvann fra dyrket mark vil få god rensing gjennom en ca.15 m tykk umettet sone. De hydrogeologiske forholdene for grunnvannsuttak i område 2, Regevigsbekken er vel så gode som i område 1. Ulempen er at det kan bli noe mer omfattende restriksjoner på dyrket mark (eng og beitemark), men relativt lavt nitratinnhold i grunnvannet indikerer liten påvirkning fra gjødsling. En brønnplassering ovenfor veien vil gi minst konflikt med dyrket mark, men her må eventuelle brønner plasseres mindre enn meter fra veien for å oppnå tilstrekkelig tykkelse av vannførende sand og grus. Det meste av eventuelle forurensninger fra veien vil renne av på overflaten og eventuelt infiltreres nedenfor veien, men ved en brønnetablering her vil det være behov for sikring mot veien i form av autovern og tett veigrøft. En brønn nedenfor veien vil kunne etableres med dypere filter og vil dermed være bedre beskyttet mot potensielle forurensningskilder, men en plassering for nær Audna medfører flomfare og behov for oppbygging og sikring av brønnene, samtidig som brønner i dette området kan medføre noe mer restriksjoner på dyrket mark enn brønner ovenfor veien. Bortsett fra litt høye verdier av jern og mangan i toppen i ub1 og 2 er grunnvannskvaliteten uproblematisk i begge områdene. Det vil uansett være behov for ph-heving, og dette bør helst skje i et marmorfilter. Ved vannrensing gjennom et marmorfilter vil en oppnå en stabil ph på 7,5-8 samtidig som man kan fjerne små mengder jern. Ved økning av ph-verdien vil grunnvannets innhold av aluminium reduseres til nær. Tabell 8 Sammenstilling av de to alternative områdene for brønnetablering Kapasitet Kvalitet Forurensningskilder Klausulering/sikring Område 2 Område 3 Trolig nødvendig med delt brønnløsning, eller to brønner ved Bh 4/ub 3 Lav ph, samt litt høyt innhold av Al, Fe og Mn i Ub 1 og 2. Dyrket mark, bebyggelse, vedlager, tømmervelte Restriksjoner mot lagring av drivstoff og kjøring i området nærmest brønnene. Muligens noe restriksjoner på bruk av naturgjødsel på nærliggende dyrket mark God kapasitet Lav ph, litt høyt innhold av Al, ellers god Riksvei, dyrket mark Sikring av riksvei, begrensninger i bruk av naturgjødsel i en sone nærmest brønnene Avstand til ledningsnett Ca 1 m Gunstig beliggenhet i forhold til en eventuell utbygging av nytt ledningsnett i tilknytning til et planlagt boligfelt i åsen vest for brønnområdet Avstand til strøm - m Mindre enn m Plassering av høydebasseng Framkommelighet Gunstig med høydebasseng i åsen øst like øst for brønnene Det må bygges en enkel vei ned til Bh 4/ub 3 Gunstig med høydebasseng i åsen sørvest for brønnområdet God

20 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Buhølen vannverk 19 5 ANBEFALINGER 5.1 Brønnetablering Alternativ 1: Område 2 Sørøst for Melhusmonen Det etableres en brønn (A) mellom ub1 og ub2 og en brønn (B) ved ub 3. Forslag til brønndimensjonering er gitt i tabell 8. Tabell 8 Dimensjonering av produksjonsbrønner i område 2 Brønn A Brønn B Dimensjon arbeidsrør Min. Ø mm Min. Ø 2 mm Dimensjon brønnrør og filter Ø 1-1 mm Ø 1-1 mm Gruskasting Nei Ja, 7-14 m, kvartssand med dim. 1-3 med mer Grunnvannsnivå ved brønntopp (under bakkenivå) 3,3 m 3.1 m Brønnvinkel (fra horisontal) grader (lodd) grader (lodd) Brønnlengde 12 m 14 m Filerdyp (under bakkenivå) 8-11 m 9-13 m Filterlengde 3 m 4 m Filteråpning,75 mm 1, mm Sumprør m m Alternativ 2: Område 3 Regevigsbekken Hvis det blir aktuelt med brønnetablering i dette området foreslås det å sette ned to brønner i området ved Bh 5/ub. 4, men det bør vurderes å sette ned en brønn først for prøvepumping. Plasseringen av den andre brønnen bør foretas på grunnlag av prøvepumpingen av den første brønnen og eventuelt en supplerende sonderboring. Tabell 9 viser forslag til en dimensjonering av en brønn ved Bh 5.

21 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Buhølen vannverk Tabell 9 Dimensjonering av produksjonsbrønner i område 3 Brønn C Dimensjon arbeidsrør Dimensjon brønnrør og filter Gruskasting Grunnvannsnivå ved brønntopp (under bakkenivå) Brønnvinkel (fra horisontal) Brønnlengde Filterdyp (under bakkenivå) Filterlengde Filteråpning Sumprør (under bakkenivå) Min. Ø mm Ø 1-1 mm Nei Ca. 2,5 m grader (lodd) 13,5 m 9-12 m 3 m,75 mm m På grunnlag av en faglig vurdering av vanngiverevne, grunnvannskvalitet og potensielle forurensningskilder er området ved Regevigsbekken (Bh 5) best egnet til etablering av brønner. Det endelige valget av brønnområde bør også foretas på grunnlag av økonomiske vurderinger som plassering i forhold til eksisterende og planlagt infrastruktur (vannledning, høydebasseng, vei og strøm) og forventede kostnader til klausulering. Hvilket område som bør velges for brønnetablering vil derfor i noen grad være avhengig av vannverkets planer for videre utbygging av ledningsnett og høydebasseng. Hvis det blir aktuelt med utbygging av et boligfelt i åsen vest for Regevigsbekken, er område 3 godt egnet til brønnetablering. Hvis ikke vil en brønnetablering i område 2 sannsynligvis gi den rimeligste utbyggingen av ny vannkilde. 5.2 Prøvepumping Hvis kommunen går for å etablere brønner i område 2, bør både brønn A og brønn B settes ned og prøvepumpes over minst 3 måneder eller helst 6 mnd - et år. Hvis område 3 blir valgt for prøvepumping anbefales det i første omgang å bore brønn C, og så bore ytterligere en brønn etter at brønnen er prøvepumpet. Før prøvepumpingen bør det etableres noen flere peilebrønner. I prøvepumpingsperioden må det foretas prøvetaking av grunnvann til både fysisk-kjemiske og bakteriologiske analyser, samt peiling av grunnvannsnivået i observasjonsbrønnene. Resultatet av prøvepumpingen vil danne grunnlag for vurdering av følgende: - Maksimalt uttak av grunnvann over tid

22 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Buhølen vannverk 21 - Grunnvannskvalitet over tid og behov for vannbehandling - Nødvendig beskyttelse av eventuelle produksjonsbrønner inkludert forslag til soneinndeling og arealrestriksjoner i brønnområdet. I tillegg vil resultatene være nyttig ved en eventuell søknad om konsesjon for uttak av grunnvann og for å få en godkjenning av grunnvannsanlegget. 5.3 Framdrift Brønnetablering bør kunne gjøres i løpet av høsten 7, slik at prøvepumpingen kan komme i gang i løpet av oktober/november 7. Prøvepumpingen bør pågå inntil det er oppnådd stabile forhold med hensyn til kapasitet, grunnvannsnivå og grunnvannskvalitet, men den må pågå i minst 3 måneder. Dette betyr at vedtak om eventuell utbygging tidligst kan fattes i januar Kostnader Den foreslåtte brønnetableringen og prøvepumpingen vil anslagsvis medføre følgende kostnader. Tabell 2 Kostnadsoverslag for brønnetablering og prøvepumping (eks. mva) Type kostnad SUM Etablering av peilebrønner,- Brønnetablering* 1,- Prøvepumping** 1,- SUM 3,- * Omfatter nedsetting av 2 stk. Ø 168 mm rørbrønner (A og B) som beskrevet i kap Kostnaden omfatter ikke brønninstallasjoner som pumper, brønnhatter, brønnkummer etc. da dette ikke er nødvendig for gjennomføring av prøvepumping, men vil inngå i kostnadene til utbygging av brønnene. ** Omfatter Asplan Viaks kostnader til gjennomføring av prøvepumping inkl. rapportering og forslag til klausulering. Andre kostnader forbundet med prøvepumping (framlegging av strøm, montering og leie av prøvepumpe, kostnader til vannanalyser etc) er ikke tatt med. Etablering og prøvepumping av en brønn i område 3 vil beløpe seg til om lag kr. 2,-. Her vil det komme en ekstrakostnad for boring av en brønn nr. 2 på ca kr.,-. Det poengteres at det bør innhentes priser fra flere brønnborerfirma for arbeidet med etablering av brønner. Asplan Viak har medarbeidere med bred kompetanse og lang erfaring innen den videre prosessen med utbygging av en ny vannkilde til Buhølen vannverk. Vi kan derfor bistå kommunen med innhenting og evaluering av boretilbud, oppfølging under brønnboring, prøvepumping, klausulering, utarbeidelse av søknader om grunnvannsuttak og godkjenning av vannkilden, samt prosjektering av vannbehandling, ledningsnett og høydebasseng.

23 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Buhølen vannverk 22 Vedlegg 1.1 Kornfordelingskurver for undersøkelsesbrønn 2 Miljøgeologi as LOKALITET : Buhølen PRØVEPUNKT: UB2, 6-7,5 m mm VEKT-% FINERE ENN D (SIKTEGJENNOMGANG) VEKT-% GROVERE ENN D (SIKTEREST) mm LEIRE SILT FIN MIDDELS GROV FIN SAND GRUS MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN LOKALITET : Buhølen PRØVEPUNKT: UB2, 7,5-9, m mm VEKT-% FINERE ENN D (SIKTEGJENNOMGANG) VEKT-% GROVERE ENN D (SIKTEREST) mm LEIRE SILT FIN MIDDELS GROV FIN SAND GRUS MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN LOKALITET : Buhølen PRØVEPUNKT: UB2, 9, -,5 m mm VEKT-% FINERE ENN D (SIKTEGJENNOMGANG) VEKT-% GROVERE ENN D (SIKTEREST) mm LEIRE SILT FIN MIDDELS GROV FIN SAND GRUS MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN

24 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Buhølen vannverk 23 Vedlegg 1.2 Kornfordelingskurver for undersøkelsesbrønn 3. Miljøgeologi as LOKALITET : Buhølen PRØVEPUNKT: UB3, 7,5-9 m mm VEKT-% FINERE ENN D (SIKTEGJENNOMGANG) VEKT-% GROVERE ENN D (SIKTEREST) mm LEIRE SILT FIN MIDDELS GROV FIN SAND GRUS MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN LOKALITET : Buhølen PRØVEPUNKT: UB3, 9, -,5 m mm VEKT-% FINERE ENN D (SIKTEGJENNOMGANG) VEKT-% GROVERE ENN D (SIKTEREST) mm LEIRE SILT FIN MIDDELS GROV FIN SAND GRUS MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN LOKALITET : Buhølen PRØVEPUNKT: UB3,,5-12 m mm VEKT-% FINERE ENN D (SIKTEGJENNOMGANG) VEKT-% GROVERE ENN D (SIKTEREST) mm LEIRE SILT FIN MIDDELS GROV FIN SAND GRUS MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN

25 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Buhølen vannverk 24 Vedlegg 1.3 Kornfordelingskurver for undersøkelsesbrønn 4 Miljøgeologi as LOKALITET : Buhølen PRØVEPUNKT: UB4, 6-7,5 m mm VEKT-% FINERE ENN D (SIKTEGJENNOMGANG) VEKT-% GROVERE ENN D (SIKTEREST) mm LEIRE SILT FIN MIDDELS GROV FIN SAND GRUS MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN LOKALITET : Buhølen PRØVEPUNKT: UB4, 7,5-9 m mm VEKT-% FINERE ENN D (SIKTEGJENNOMGANG) VEKT-% GROVERE ENN D (SIKTEREST) mm LEIRE SILT FIN MIDDELS GROV FIN SAND GRUS MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN LOKALITET : Buhølen PRØVEPUNKT: UB4, 9 -,5 m mm VEKT-% FINERE ENN D (SIKTEGJENNOMGANG) VEKT-% GROVERE ENN D (SIKTEREST) mm LEIRE SILT FIN MIDDELS GROV FIN SAND GRUS MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN

26 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Buhølen vannverk 25 Vedlegg 1.3 Kornfordelingskurver for undersøkelsesbrønn 4, forts. Miljøgeologi as LOKALITET : Buhølen PRØVEPUNKT: UB4,,5-12 m mm VEKT-% FINERE ENN D (SIKTEGJENNOMGANG) VEKT-% GROVERE ENN D (SIKTEREST) mm LEIRE SILT FIN MIDDELS GROV FIN SAND GRUS MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN LOKALITET : PRØVEPUNKT: mm N D (SIKTEGJENNOMGANG) VEKT-% GROVERE ENN

27 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Buhølen vannverk 26 Vedlegg 2.1 Vannanalyser FYLKE: Vest-Agder KART (M711): KOMMUNE: Lindesnes PRØVESTED: Buhølen OPPDRAGSNUMMER: 7.1 ANALYSERT VED: Norges geologiske undersøkelse Brønn-nr/sted Bh 1 Bh 1 Bh 2 Bh 2 Bh 3 Bh 3 Dato Brønntype u.brønn u.brønn u.brønn u.brønn u.brønn u.brønn Prøvedyp m 3,-4,5 9,-,5 6,-7,5 9,-,5 6,-7,5,5-12, Brønndimensjon mm X-koordinat Sone: Y-koordinat Sone: Fysisk/kjemisk Største tillatte konsentrasjon Surhetsgrad, felt/lab ph 5,76 6,87 5,29 5, ,61 6,5-9,5 Ledningsevne ms/m 11, 8,4 17,4 17,7 7, 6,8 6,2 6,1 4,4 4,4 4,8 4,7 2 Temperatur C 6,2 9,1 8,3 8,4 9, Alkalitet mmol/l,41,58 <,4,5,15,7 Fargetall mg Pt/l 7,56 4,38 3, 2, 4,64 5,31 Turbiditet F.T.U 4 Anioner Fluorid mg F/l <,5,25 <,5,11,5,12 1,5 Klorid mg Cl/l 8,23 27,5 15,7 12,9 4,4 6,58 Nitritt mg NO2/l <,5 <,5 <,5 <,5 <,5 <,5,16 Bromid mg Br/l,28,21 <,1 <,1,21,13 Nitrat mg NO3/l <,5,87,86,91 3,34 3,53 44 Fosfat mg PO4/l,32 <,2 <,2 <,2 <,2 <,2 Sulfat mg SO4/l 3,52 8,83 3,42 3,77 2,67 3, Sum anioner+alkalitet meq/l,72 1,57,57,51,38,39 Kationer Silisium mg Si/l 1,42 2,28,96 1,16 1,69 1, Aluminium mg Al/l <,2 <,2,348,213 <,2,119,2 Jern mg Fe/l,163,48,2,54,98,95,2 Magnesium mg Mg/l 1,26 1,,71,68,38,42 Kalsium mg Ca/l 2,68 12,4 1,9 1,64 2,95 1, Natrium mg Na/l 2, 9,26 5,67 5,51 3,5 3,65 Kalium mg K/l 3,56,96 <,5 <,5 <,5 <,5 Mangan mg Mn/l,1,44,139,126,147,422,5 Kobber mg Cu/l <,5 <,5 <,5 <,5 <,5 <,5,1 Sink mg Zn/l,2,1,376,166,193,186,3 Bly mg Pb/l <,5 <,5 <,5 <,5 <,5 <,5,1 Nikkel mg Ni/l <,5 <,5 <,5 <,5 <,5 <,5,2 Kadmium mg Cd/l <,5 <,5 <,5 <,5 <,5 <,5,5 Krom mg Cr/l <,2 <,2 <,2 <,2 <,2 <,2,5 Fosfor mg P/l <,5,55 <,5 <,5 <,5 <,5 1.1 Sum kationer meq/l,43 1,16,37,39,32,29 Ionebalanseavvik %

28 Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Buhølen vannverk 27 Vedlegg 2.2 Vannanalyser, forts FYLKE: Vest-Agder KART (M711): KOMMUNE: Lindesnes PRØVESTED: Buhølen OPPDRAGSNUMMER: 7.1 ANALYSERT VED: Norges geologiske undersøkelse Brønn-nr/sted Bh 4 Bh 4 Dato Brønntype u.brønn u.brønn Prøvedyp m 6,-7,5 9,-,5 Brønndimensjon mm X-koordinat Sone: Y-koordinat Sone: Fysisk/kjemisk Største tillatte konsentrasjon Surhetsgrad, felt/lab ph 5, 5,47 6,5-9,5 Ledningsevne ms/m 6,2 5,96 4,9 4,75 2 Temperatur C 6,5 8, Alkalitet mmol/l <,4,4 Fargetall mg Pt/l 4,8 4,8 Turbiditet F.T.U 4 Anioner Fluorid mg F/l,11,13 1,5 Klorid mg Cl/l 11,8 8,17 Nitritt mg NO2/l <,5 <,5,16 Bromid mg Br/l <,1 <,1 Nitrat mg NO3/l 3,43 3,11 44 Fosfat mg PO4/l <,2 <,2 Sulfat mg SO4/l 3,36 3,84 Sum anioner+alkalitet meq/l,,41 Kationer Silisium mg Si/l 1,17 1,89 Aluminium mg Al/l,342,237,2 Jern mg Fe/l,146,83,2 Magnesium mg Mg/l,75, Kalsium mg Ca/l 1,73 1,84 Natrium mg Na/l 4,23 4,61 Kalium mg K/l <,5 <,5 Mangan mg Mn/l,361,318,5 Kobber mg Cu/l <,5 <,5,1 Sink mg Zn/l,253,5,3 Bly mg Pb/l <,5 <,5,1 Nikkel mg Ni/l <,5 <,5,2 Kadmium mg Cd/l <,5 <,5,5 Krom mg Cr/l <,2 <,2,5 Fosfor mg P/l <,5 <,5 1.1 Sum kationer meq/l,34,38 Ionebalanseavvik % 19 4

29