Rendalsfisk AS. Fare for grunnvannsforurensning fra Rendalsfisk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rendalsfisk AS. Fare for grunnvannsforurensning fra Rendalsfisk"

Transkript

1 Fare for grunnvannsforurensning fra Rendalsfisk Utgave: 1 Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Fare for grunnvannsforurensning fra Rendalsfisk Utgave/dato: 1/ Filnavn: Fare for grunnvannsforurensning fra Rendalsfisk.docx Arkiv ID Oppdrag: Rådgivning Rendalsfisk Hydrogeologiske undersøkelser ved opp Oppdragsleder: Bernt Olav Hilmo Avdeling: Vann og miljø Fag Miljø og hydrogeologi Skrevet av: Bernt Olav Hilmo Kvalitetskontroll: Rolf Forbord

3 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å vurdere faren for grunnvannsforurensning fra et infiltrasjonsanlegg for avløpsvann i forbindelse med et planlagt oppdrettsanlegg for ishavsrøye ved Åkrestrømmen i Rendalen kommune. Det skal særlig vurderes om infiltrasjonsanlegget kan påvirke vannkvaliteten i grunnvannsbrønner til Åkrestrømmen kommunale vannverk. Kjell Karlsen har vært Rendalsfisks kontaktperson for oppdraget, mens Ola Løken har vært kommunens kontaktperson. Bernt Olav Hilmo har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Rolf Forbord har deltatt under feltarbeidet. Trondheim, Bernt Olav Hilmo Oppdragsleder Rolf Forbord Kvalitetssikrer

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag Innledning Bakgrunn og formål Bakgrunnsdata Områdebeskrivelse Topografi, geologi og arealbruk Åkrestrømmen vannverk Beskrivelse av oppdrettsanlegg Nærmere Beskrivelse av Arbeidsopplegg Innsamling og sammenstilling av eksisterende data Feltbefaring Georadarmålinger Peilebrønner Resultater Georadarmålinger Innmålinger av punkter på georadarprofilene Målinger av grunnvannsnivå i brønner Kornfordelingskurver Grunnvannstrømning Vurderinger av forurensningsfare Nærmere beskrivelse av forurensning Fortynning Grunnvannets oppholdstid og strømningsmønster Anbefalinger Undersøkelser for plassering og dimensjonering av laguner for infiltrasjon Undersøkelser for vurdering av mulighetene for grunnvannsuttak...19

5 4 1 SAMMENDRAG Asplan Viak har på oppdrag fra Rendalsfisk vurdert faren for at Åkrestrømmen vannverk skal kunne bli forurenset av avløpsvann fra et planlagt oppdrettsanlegg for ishavsrøye. Både grunnvannsanlegget og planlagt oppdrettsanlegg ligger på en stor breelvavsetning med over 20 m tykke avsetninger av stein, grus og sand. Grunnvannsanlegget som består to løsmassebrønner, er dimensjonert for et uttak på opptil 5 l/s, mens gjennomsnittlig samlet uttak er 0,72 l/s. Oppdrettsanlegget planlegges etablert ca. 1,2 km nordøst for og oppstrøms vannverkets brønner. Opptil 33 l/s med avløpsvann fra anlegget skal pumpes opp i laguner for infiltrasjon i løsmassene. Våre vurderinger er basert på gjennomgang av tilsendte data fra Rendal kommune og, samt egne feltundersøkelser i form av feltbefaring, georadarmålinger og peiling av grunnvannsnivå i eksisterende brønner. Georadarmålingene viser et tydelig grunnvannsspeil i området fra vannverket og knapt 700 m mot nordøst. Grunnvannsnivået er påvist på mindre enn 2 meters dyp ved vannverket mens dypet til grunnvannet øker til nesten 20 m opp mot veikrysset mellom RV217 og RV607. I dette området har grunnvannsnivået en gradient på ca. 0,6 % mot vest-sørvest, men forbi vannverket og videre utover bøyer grunnvannsstrømmen av i sør-sørvestlig retning mot Storsjøen. Grunnvannsnivået ligger her mange meter under vannstanden i Mistra slik at det skjer en lekkasje fra elva og ned i grunnvannsmagasinet. Videre oppover mot planlagt oppdrettsanlegg er det på grunn av mindre dyp til morene/fjell og innslag av tettere lag i sedimentene ikke mulig å se grunnvannsnivået på georadarprofilene. Observasjoner i grustaket og tolkning av georadarmålingene indikerer minst 13 m med grove løsmasser av stein, grus og sand som kan være egnet for infiltrasjon ved planlagt oppdrettsanlegg. Med bakgrunn i løsmasseforhold, grunnvannsstrømning, samt type og mengde infiltrert avløpsvann vurderes faren for at grunnvannet i Åkrestrømmen vannverk skal kunne bli forurenset av avløpsvann fra planlagt oppdrettsanlegg som minimal. Dette begrunnes med: - God renseeffekt for forurensende stoffer i avløpsvannet ved filtrering i grunnen. Dette skyldes mekaniske, kjemiske og biologiske prosesser i umettet sone, samt videre rensing i mettet sone ved adsorpsjon, ionebyttereaksjoner og fortynning. - Oppholdstiden på avløpsvann fra infiltrasjon til eventuell opp-pumping i grunnvannsbrønnene er i størrelsesorden ett år. Dette er langt over det som kreves for å oppnå god mikrobiologisk kvalitet på grunnvannet. - En avstanden mellom planlagte infiltrasjonslaguner og vannverkets brønner på over 1200 m gir i seg selv en sikkerhet mot forurensning. - Uttaket av grunnvann fra brønnene til vannverket er såpass lite at det belaster mindre enn 1 % av den totale grunnvannsstrømmen. Dette gjør at det er store sjanser for at avløpsvannet vil passere forbi vannverkets brønner. Plassering og dimensjonering av infiltrasjonsanlegg krever detaljerte grunnundersøkelser for å vurdere løsmassenes infiltrasjonskapasitet og dyp til grunnvann. Resultatet av disse undersøkelsene vil også kunne brukes til å vurdere potensialet for uttak av grunnvann til oppdrettsanlegget, men det er viktig at plassering av infiltrasjonslaguner og eventuelle grunnvannsbrønner ses i sammenheng. Videre må det etableres observasjonsbrønner nedstrøms anlegget for overvåkning av grunnvannskvalitet og grunnvannsnivå. Dette vil gi en enda bedre dokumentasjon på i hvilken grad infiltrasjon av avløpsvann vil påvirke grunnvannet.

6 5 2 INNLEDNING 2.1 Bakgrunn og formål Asplan Viak har fått en henvendelse fra v/ Kjell Karlsen om rådgivning i forbindelse med infiltrasjon av avløpsvann fra planlagt oppdrettsanlegg ved Åkrestrømmen i Rendal kommune, samt etablering av løsmassebrønner for uttak av grunnvann (se kart i figur 1). De ønsker i første omgang etter pålegg fra Rendalen kommune en vurdering av om det planlagte anlegget for infiltrasjon av avløpsvann kan true vannkvaliteten i Åkrestrømmen vannverk som har to grunnvannsbrønner i løsmasser som vannkilde. Vurderingen vil bli gjort med bakgrunn i eksisterende data og nærmere grunnundersøkelser. 2.2 Bakgrunnsdata Til dette arbeidet er det benyttet følgende bakgrunnsdata: Interconsult 2003: Områdebeskyttelsesplan Grunnvannskilde Åkrestrømmen vannverk.. COWI 2008: Grunnundersøkelse ved Åkrestrømmen med søknad om utslippstillatelse.. Rendalen kommune: Diverse kartgrunnlag som viser eksisterende ledningsnett og strømkabler i grunnen. 2017: Forespørsel om grunnundersøkelse med beskrivelse av problemstilling. 2017: Nærmere beskrivelse av bygg, RAS-anlegg og vannbehandling. Norges geologiske undersøkelse: Kartdatabaser for løsmassegeologi og grunnvann (Granada), samt diverse NGU-veiledere. I tillegg ble det under feltarbeidet innhentet noe informasjon om grunnforhold og grunnvannsnivå hos lokalbefolkningen. 3 OMRÅDEBESKRIVELSE 3.1 Topografi, geologi og arealbruk Åkrestrømmen ligger ved nordenden av Storsjøen i Rendal kommune. Elva Mistra renner ut i Renaelva ved Åkrestrømmen. Planlagt tomt for oppdrettsanlegg er vist på kartet i figur 1. Tomta ligger i et skogbevokst område på kote moh, mens Storsjøen ligger på kote 251,88-248,22 moh, dvs den er regulert 3,66 m. Hele området ligger på en stor breelvavsetning av stein, sand og grus som er dannet ved en utspyling av smeltevann gjennom Misterdalen. Over breelvavsetningen er det avsatt elvesedimenter av sand grus og stein.

7 6 Figur 1 Kart over Åkrestrømmen med inntegning av planlagt oppdrettsanlegg og Åkrestrømmen vv. med tilhørende soneinndeling rundt brønnene. Nord for planlagt tomt for oppdrettsanlegg er det et stort grustak (se fig. 2). Det er tatt ut grove masser med mye stein og grus i en høyde på opptil 10 m. I følge en lokal kjentmann er uttaksdybden begrenset av et tett finkornig lag, og over dette laget bygger det seg lokalt opp vannspeil. Ut fra kartgrunnlaget ligger dette tette laget på ca. kote i vestre/nedre del av massetaket. Figur 2 Bilde fra massetak like nordvest for planlagt oppdrettsanlegg. Vannpytter i bunn av massetaket skyldes trolig et tett lag under bunnen av massetaket.

8 7 I østre del av massetaket er det tatt ut masser ned til ca. kote 285. dette indikerer at dette tette laget skråner ned mot vest med omtrent samme vinkel som terrengoverflaten. I 2007 ble det gjort en grunnundersøkelse ved Buhammeren m nordøst for planlagt anlegg. Undersøkelsene ble utført i forbindelse med at Rendalsfisk planla å etablere oppdrettsanlegget her. Det ble utført infiltrasjonstest i et utgravde basseng. Testen viste en infiltrasjonskapasitet på over l pr. m 2 infiltrasjonsflate og døgn noe som er meget høyt og viser at løsmassenes infiltrasjonskapasitet er svært høy. En prøvebrønn viste 14 m grov sand/grus over siltig morene. Det ble ikke påvist grunnvann, kun litt fuktige masser over morenen. Forholdene for infiltrasjon er dermed meget gode her. Det ble ikke gjort tilstrekkelig med undersøkelser til å vurdere potensialet for grunnvannsuttak. 3.2 Åkrestrømmen vannverk Åkrestrømmen vannverk forsynes fra to løsmassebrønner like sørvest for Åkrestrømmen idrettsbane (se figur 1 og figur 3). Det foreligger sparsomt med opplysninger om den eldste brønnen, men ifølge rapport fra Interconsult har den et filter på ca. 15 meters dyp og kapasiteten er oppgitt til mer enn 150 m 3 /døgn. Den andre brønnen ble boret i 2008 og er 20 meters dyp. Brønnen har et 6 m langt Ø161 mm kontinuerlig slisset stålfilter fra m under terreng. Avstanden mellom brønnene er ca. 30 m. I tillegg til disse brønnene er det etablert 3 peilebrønner. Plassering av brønner og peilebrønner er vist på kartet i figur 3. I 2003 utarbeidet daværende Interconsult en områdebeskyttelsesplan for Åkrestrømmen vannverk. Peilebrønnene ble etablert i forbindelse med denne planen. I denne planen blir grunnvannsforholdene beskrevet på følgende måte: - Brønnene er etablert i en stor elvevifte på ca. 1 km 2 med muligheter for store grunnvannsuttak. - Nydannelsen av grunnvann skjer hovedsakelig ved infiltrasjon av overflatevann fra Mistra og ved infiltrasjon av nedbør på selve avsetningen og i nedbørsfeltet til avsetningen. Det ble ikke påvist at brønnene påvirkes av vannstanden i Storsjøen. - Grunnvannsnivået i brønnområdet varierer mellom 2 og 5 m under terreng. - Grunnvannets innstrømning mot brønnene er fra nord og nordøst. - Grunnvannsgradienten varierer noe med årstiden, men er generelt veldig lav. I juni 2003 ble den målt til 0,05 %, dvs. 0,5 m på 1 km. - Med bakgrunn i beregnet gradient og hydraulisk konduktivitet ble grunnvannets strømningshastighet beregnet til 0,7 m/døgn noe som ga en avstand fra brønnene til 60 døgns sonen (sone 1) på 42 m. - På grunn av liten umettet sone mot sør og vest er grunnvannsmagasinet sårbart mot eventuelle forurensninger. Mot øst og nord øker mektigheten på umettet sone til over 4 m og grunnvannsmagasinet er dermed mindre sårbart mot ytre påvirkning i dette området. Interconsult utarbeidet en soneinndeling som vist på figur 1. Sone 0 er definert som selve brønnområdet. I følge Interconsult bør brønnområdet inngjerdes, med dette er ikke gjort. Sone 1 omfatter et lite skogsområde hovedsakelig nord, vest og sør for brønnområdet. Grensen til sonen fra brønnområdet er satt til 50 m mot nord og vest, mens den mot øst er mindre enn 20 m. Dette er merkelig i og med at det tidligere hevdes at grunnvannet strømmer fra nord og nordøst mot brønnene.

9 8 I Sone 2 (det fjerne tilsigsområde) er det tatt med en sone med en bredde på ca. 300 m fra like sør for brønnområdet og nordøstover til Mistra. Sonen synes satt på skjønn da det ikke er rapportert om peilebrønner innenfor sonen. Asplan Viaks kommentarer til soneinndelingen er at den bygger på et meget tynt datagrunnlag. Det er etablert peilebrønner kun i en avstand på maks. 25 m fra produksjonsbrønnene. Dette gir dermed ikke tilstrekkelig grunnlag for soneinndelingen, og særlig sone 2 synes bestemt på et usikkert grunnlag. Som nevnt mener vi også sone 1 burde vært trukket i større avstand fra brønnene mot øst. Det er heller ikke rapportert om resultater fra langtids prøvepumping, og det går ikke fram av datagrunnlaget om dette er gjennomført. For grunnvannsanlegg basert på løsmassebrønner benyttes normalt en soneinndeling med 4 soner (NGUs GIN-veileder nr. 7). I dette tilfeller er det kun benyttet 3 soner og i tillegg er den ytterste sonen (sone 2) bestemt uten målinger av grunnvannsnivå under prøvepumping. Figur 3 Kart som viser plasseringen av brønnhus, produksjonsbrønner og peilebrønner (rør 1-3). Slamlagunene ved planlagt oppdrettsanlegg vil komme over 500 m øst for sone 2 som vist på figur 1. I følge områdebeskyttelsesplanen utarbeidet av Interconsult er det dermed ingen fare for at forurenset vann fra oppdrettsanlegget skal kunne true brønnene til Åkrestrømmen vannverk.

10 9 Som nevnt ønsker Rendal kommune en kontroll av denne vurderingen. Dette er meget forståelig sett med bakgrunn av den noe vilkårlige soneinndelingen i beskyttelsesplanen. 3.3 Beskrivelse av oppdrettsanlegg Beskrivelsen er utarbeidet med bakgrunn i informasjon fra. Planlagt anlegg er et landbasert oppdrettsanlegg for ishavsrøye. Det planlegges et vanninntak i Mistra, muligens i kombinasjon med et grunnvannsuttak. Avløpsvannet fra fóringskarene vil bli kjørt gjennom et rensetrinn for fjerning av fekalt slam og eventuelle fórrester før det pumpes til laguner for infiltrasjon i grunnen. Infiltrasjonsanlegget skal dimensjoneres for en avløpsmengde på ca m 3 /døgn (33 l/s). Anlegget er et resirkuleringsanlegg (RAS) der % av vannet gjenbrukes. Alt avløpsvann skal slambehandles for utskilling av alt tørrstoff. Det skal så passere mekaniske siler med lysåpning på µm før det skal gjennom et biologisk filter for nitrifikasjon og organisk nedbrytning og så til slutt skal avløpsvannet desinfiseres ved UV bestråling. Fylkesmannen har satt følgende krav til renseeffekt i % og utslippskonsentrasjoner målt i grunnvann fra kontrollbrønner. - Total fosfor 99 % - Organisk stoff (BOF) 99 % - Total nitrogen 50 % - Antall E.coli-bakterier < 1/100 ml Ut fra foreliggende informasjon går det ikke fram hvor kontrollbrønnene skal plasseres. Leverandør av renseutstyr har beregnet kvaliteten i avløpsvannet. Denitrifikasjon av vannet før utslipp vil halvere NO3-N, da RAS vann (som brukes som spylevann i tromlefiltre) holdes på maks 70 mg/l NO3-N. BOD (5): biologisk oksygenforbruk av aerobiske biologiske organismer for nedbryting av organisk materiale i en gitt vannprøve ved en bestemt temperatur og tid. Verdien er et mål for innhold av organisk materiale i en vannprøve. TSS: Totalt tørrstoffinnhold (partikulært stoff). Fjerning av partikulært stoff er konservativt satt til 90% - det er oppnådd 98%.

11 10 4 NÆRMERE BESKRIVELSE AV ARBEIDSOPPLEGG Det skal gjøres en vurdering av faren for forurensning av grunnvannet i Åkrestrømmen vannverk sine brønner fra planlagt oppdrettsanlegg der avløpsvann fra oppdrettsanlegget skal pumpes opp i oppgravde laguner for infiltrasjon i grunnen. I dette kapitlet gis en beskrivelse av arbeidsmetodikk. 4.1 Innsamling og sammenstilling av eksisterende data Datagrunnlaget er nevnt i kap. 2.2 og er brukt i områdebeskrivelsen, beskrivelsen av Åkrestrømmen vannverk og beskrivelsen av planlagt settefiskanlegg. 4.2 Feltbefaring Innledningsvis ble det foretatt en feltbefaring for å få nærmere oversikt over området og for planlegging av feltundersøkelser. 4.3 Georadarmålinger For å kunne vurdere om infiltrasjonsanlegget vil påvirke Åkrestrømmen vannverk må vi kartlegge løsmassene og grunnvannsstrømmen i området. Dette gjøres med en kombinasjon av kartstudier og nye grunnundersøkelser basert på georadarmålinger. Georadarmålinger er en geofysisk målemetode basert på refleksjon av elektromagnetiske bølger, og målingene gir indikasjon på løsmassemektighet, løsmassetype og grunnvannsnivå. Et stort fortrinn med denne metoden er at den er svært rask og rimelig. Man kan måle flere kilometer med georadar i løpet av en dag. En sikker tolkning av georadarmålingene krever som regel boringer for verifisering av løsmassetype og mektighet. Resultatet av tidligere og nye boringer, vannstand i nye og gamle brønner vil derfor være nyttig ved tolkningen av georadarmålingene. Figur 4 Måling med georadar sør for massetak.

12 Peilebrønner Det ble i utgangspunktet planlagt å bore 2-3 nye peilebrønner for å fastlegge nøyaktig retning på grunnvannsstrømmen. På grunn av mye steinrike løsmasser i overflata og stort dyp til grunnvannsspeilet var det ikke mulig å bore ned peilebrønner med pionjär slagbormaskin, men vi fikk logget grunnvannsnivået i tre peilebrønner ved vannverket og i en gravd brønn drøyt 300 m nord for vannverket. Dette sammen med meget gode georadarmålinger hvor grunnvannsspeilet synes tydelig, gjør at vi mener å ha god nok kontroll på grunnvannsstrømmen i området. For å kunne bestemme høyden på grunnvannsnivået har Rendalen kommune målt inn nøyaktige høyder på grunnvannsanleggets peilebrønner, på nevnte private brønn og på punkter på georadarprofilene. 5 RESULTATER 5.1 Georadarmålinger Det ble til sammen målt 21 georadarprofiler med en samlet lengde på 4850 m. Alle profilene er tegnet inn på kartet i figur 5 og vist i vedlegg 1, mens tabell 1 gir en oppsummering og enkel tolkning av målingene. Grunnvannsnivået synes tydelig på alle profiler målt fra ca. 200 m øst for krysset mellom FV 217 Engerdalsveien og RV 607 Sjøliveien og mot sør og vest til grunnvannsanlegget. I dette området er grunnvannsnivået målt til mellom 252 og 255 moh. Ved nevnte vegkryss er det ca. 17 m ned til grunnvannsspeilet, mens det ved brønnene til grunnvannsanlegget er mindre enn 2 m. Med bakgrunn i registrert grunnvannsnivå strømmer grunnvannet mot sørvest. Gradienten på grunnvannsnivået i dette området er målt til ca. 0,6 %. Løsmassene tolkes til å bestå av et topplag av elveavsatt grus over sand og grus avsatt i skrålag mot sørvest til mer enn 22 meters dyp.

13 12 Figur 5 Kart som viser målte georadarprofiler og brønner hvor grunnvannsnivået ble målt. I det øvre området ovenfor veien inn til grustaket og mellom Engerdalsveien og Mistra er det ikke mulig å tolke dyp til grunnvannsspeil. Planlagt oppdrettsanlegg ligger i dette området. I massetaket rett nord for planlagt anlegg er det dårlig reflektivitet. Dette kan skyldes et fint tett lag like under bunnen av massetaket. Tydelige reflektorer på 4-8 meters dyp i profil 3-7 kan skyldes et slikt finkornig lag, men tydelige reflektorer under dette laget indikerer at det er grove grusige masser til minst 15 meters dyp. Det er ikke påvist sikre fjellreflektorer, men i profilene 1, 2, 3, 4 og 19 kan dårlig refleksjon mot dypet skyldes fjell eller morene I området der det er planlagt infiltrasjon i slamlaguner (lengst mot øst på tomta) indikerer georadarprofilene over 13 m med grove masser av stein, grus og sand, men det må poengteres at det ikke ble undersøkt spesielt med tanke på kartlegging av infiltrasjonsforhold. Til dette må det utføres en undersøkelsesboring med borerigg kombinert med prøvetaking av løsmasser og testing av infiltrasjonsforhold.

14 13 Tabell 1 Sammenstilling av georadarmålinger Profil Lengde Dyp til Grunnvannsnivå Tolkning nr. (m) grunnv. (m) i moh Ikke påvist Ikke påvist m med god refleksjon nord for grustak Dårlig refleksjon i bunn av grustak. Tydelig reflektor på 2-4 m i starten av profilet Ikke påvist Ikke påvist Over 20 m med god refleksjon i starten, mindre enn 10 m i grustaket. Mulig fjellreflektor som skråner op fra 22 meters dyp til ca. 8 meters dyp mellom 40 og 120 m. Dårligere refleksjon i bunn av grustak Ikke påvist Ikke påvist Økende refleksjonsdyp utover i profilet, markert lag på ca. 4 meters dyp i starten Fjell eller morene Ikke påvist Ikke påvist 14-over 16 m med god refleksjon (grus?) Ikke påvist Ikke påvist Over 15 m med tydelige refleksjon (grus?). Tydelig reflektor på ca. 8 m dyp og ca 4 m dyp mot slutten Fjellreflektor på slutten? Ikke påvist Ikke påvist Stort sett over 13 m med god refleksjon, men noe dårligere mot dypet. To tydelige reflektorer mellom 3 og 7 m dyp. Bølget reflektor indikerer erosjon i grusmasser Ikke påvist Ikke påvist Stort sett over 13 m med god refleksjon, men noe dårligere mot dypet. Tydelig reflektor på mellom 4 og 5 m dyp Tydelig grunnvannsreflektor indikerer sand og grus til over 16 meters dyp. Dårligere refleksjon under grunnvannsspeilet Tydelig grunnvannsreflektor. 6 m horisontal lag (elveavsatt grus) over skrålag avsatt mot vest til over 20 meters dyp Tydelig grunnvannsreflektor. 6-8 m horisontal lag (elveavsatt grus) over skrålag avsatt mot sør og vest til over 20 meters dyp Tydelig grunnvannsreflektor. 6-9 m horisontal lag (elveavsatt grus) over skrålag avsatt mot sør og vest til over 20 meters dyp , ,5 Tydelig grunnvannsreflektor. God refleksjon ned til over 20 meters dyp , Tydelig grunnvannsreflektor. God refleksjon indikerer sand og grus til over 20 meters dyp , Tydelig grunnvannsreflektor. God refleksjon over grunnvannsspeilet. Antydning til skrålag i starten som flater ut på ca. 20 meters dyp ,5-6, ,5 Tydelig grunnvannsreflektor. 6-8 m horisontal lag (elveavsatt grus) over skrålag avsatt mot sør til over 20 meters dyp ,0 253 Tydelig grunnvannsreflektor. 6 m horisontal lag (elveavsatt grus) over skrålag avsatt mot vest til over 20 meters dyp Tydelig grunnvannsreflektor. Målt grunnvannsnivå i brønn til 7,5 m 14 m ut i profilet. 5-6 m med horisontal lag (elveavsatt grus) over skrålag avsatt mot sørvest til over 20 meters dyp over Tydelig grunnvannsreflektor fra start til ca. 530 m hvor den er på ca. 20 meters dyp m horisontal lag (elveavsatt grus) over skrålag avsatt mot vest til over 20 meters dyp. Dårligere refleksjon mot dypet i slutten av profilet. Skrå reflektor mellom 560 og 650 m (20-10 meters dyp).

15 14 Profil nr. Lengde Dyp til grunnv. Grunnvannsnivå Tolkning (m) (m) i moh Ikke påvist Ikke påvist 4-5 m horisontal lag (elveavsatt grus) over skrålag avsatt mot vest til maks. 15 m. 16 m med god refleksjon i starten og ca. 10 m mot slutten. Dårligere refleksjon mot slutten kan skyldes fjell Ikke påvist Ikke påvist 5-10 m horisontal lag (elveavsatt grus) m med god refleksjon. Mulig fjellreflektor på ca. 15 m ,5-253,5 Tydelig grunnvannsreflektor mot slutten. 6-9 m horisontal lag (elveavsatt grus) over stedvis skrålag avsatt mot sør til over 22 meters dyp. Tydelig reflektor på ca. 7 meters dyp i starten. 5.2 Innmålinger av punkter på georadarprofilene I og med at mange georadarprofiler ga tydelig grunnvannsreflektor ble det viktig å finne eksakt høyde på profilene. Man kan dermed finne nøyaktig grunnvannsnivå og ut fra dette lage et kart som viser retningen på grunnvannsstrømmen. Det ble til sammen målt inn 6 punkter på georadarprofilene (se figur 6). Tabell 2 viser resultatet av innmålinger og høyder på grunnvannsnivået tolket ut fra georadarmålingene. Tabell 2 Målte høyder til punkter langs georadarprofiler med dyp til grunnvannsspeil Profil nr Punkt nr. Innmålt høyde Tolket dyp til grunnvann Grunnvannsspeil i moh ,45 m 11,5 m 252, ,97 17,3 m 254,67 18, 19 og ,12 Over 22 m Under og ,33 6,8 m 252,53 9, 10 og ,78 11,4 m 254,38 1, 3 og ,11 Beregnet grunnvannsnivå viser en grunnvannsstrømning mot vest-sørvest og med følgende beregning av gradienten til grunnvannsspeilet. Strekning Forskjell i Avstand Gradient grunnvannsnivå Punkt 5-6 1, m 0,65 % Punkt 8-9 1, m 0,57 % Punkt 10 som ligger i grustaket ble målt til ca. 279 moh. Georadarprofil 1 og 3 viser en tydelig reflektor på 3-4 meters dyp. Dette ble tolket som et tettere lag av finstoff som kan bygge opp et lokalt grunnvannsspeil. Dette grunnvannsspeilet ligger i så fall ca. 20 m høyere enn grunnvannsnivået i punkt 6 og Målinger av grunnvannsnivå i brønner Grunnvannsnivået ble målt i 3 peilebrønner ved vannverket, samt i en privat gravd brønn. Tabell 3 viser resultatene av innmålingene og grunnvannsnivået målt både i moh og i meter under topp brønn.

16 15 Tabell 3 Innmålte høyder på brønner og beregnet dyp til grunnvannsspeil Brønn nr. Innmålt høyde, topp brønn Grunnvannsnivå fra topp brønn Grunnvannsnivå i moh Rør 1 255,02 0,62 254,40 Rør 2 253,93 0,80 253,13 Rør 3 257,63 2,64 254,99 Privat brønn 260,26 7,6 252,66 Høydemålingene på peilebrønnene til vannverket (rør 1-3) synes å være feil. Grunnvannstanden varierer med over 1,8 m mellom rør 2 og rør 3 noe som må være feil i og med at avstanden kun er ca. 20 m. Beregnet grunnvannsnivå i disse peilebrønnene er også høyere enn i privat brønn og høyere enn i punkt 5 og 9 på georadarprofil 18 og 10 noe som virker ulogisk tatt i betraktning at grunnvannsbevegelsen bør være ut mot sjøen. Eneste mulige forklaring på dette kan være at vannstanden i Storsjøen har økt så fort i vårflommen at grunnvannsmagasinet ikke har rukket å bli fylt like fort. I oppfyllingsperioden av grunnvannsmagasinet kan man da får en grunnvannsbevegelse fra sjøen og inn i magasinet. Dette er neppe tilfellet her i og med at alle målte grunnvannsnivå ligger over høyeste regulerte vannstand i Storsjøen. 5.4 Kornfordelingskurver Det ble tatt to masseprøver fra veggen i grustaket like nord for planlagt anlegg. Prøvene ble tatt 6-8 m under opprinnelig terreng. Kornfordelingen til disse er vist i vedlegg 2. Den ene prøven har et vesentlig innhold av finstoff og har en hydraulisk ledningsevne beregnet til ca. 4 m/døgn, mens den andre har en hydraulisk ledningsevne i størrelsesorden 1,3 x 10-3 m/s = 113 m/døgn. En masseprøve tatt ved vannverket har ifølge Interconsult en hydraulisk ledningsevne på 202 m/døgn. Vi har for få resultater til å si noe om hvordan løsmassenes kornfordeling endres mot dypet og i horisontalplanet, men resultatene er en indikasjon på at løsmassene i grustaket har varierende kornfordeling og dermed varierende hydraulisk ledningsevne. Dette ble også bekreftet av de som har drevet med grusuttak. 5.5 Grunnvannstrømning Figur 6 viser plasseringen av innmålte brønner og punkter på georadarprofiler, samt en tolket retning på grunnvannsstrømmen ut fra georadarmålingene og målt vannstand i privat brønn (pkt 4). Det er verdt å merke seg at georadarprofil 15 og 16 som ble målt på idrettsplassen hvor det er tilnærmet helt flatt, viser en helning på grunnvannsspeilet mot sør-sørvest, mens grunnvannstrømmen lenger mot øst synes å gå mer mot vest. Dette viser at grunnvannstrømmen dreier mer mot sør når man nærmer seg vannverket og videre utover mot Storsjøen.

17 16 Figur 6 Kart som viser innmålte punkter og retningen på grunnvannstrømmen tolket ut fra georadarmålinger og målt vannstand i privat brønn (pkt 4). 6 VURDERINGER AV FORURENSNINGSFARE Faren for at infiltrasjon av avløpsvann skal kunne forurense grunnvannet i brønnene til Åkrestrømmen vannverk vil være avhengig av følgende: - Type forurensning som infiltreres i grunnen. - Hvor lett denne forurensningen brytes ned i umettet og mettet sone. - Hvor mye fortynnes en eventuell forurensning etter at den er blandet i grunnvannet. - Grunnvannets oppholdstid fra infiltrasjon til det eventuelt pumpes opp i brønnene. - Grunnvannets strømningsmønster. Vil infiltrert avløpsvann kunne fanges opp i vannverkets brønner eller vil det passere på siden? 6.1 Nærmere beskrivelse av forurensning Som nevnt i kap. 3.3 vil avløpsvannet som går til infiltrasjon ha vært igjennom en renseprosess som fjerner partikler (mekanisk sil), nitrogenforbindelser (denitrifikasjon) og bakterier (UV-bestråling). Man må likevel regne med at vannet som går til infiltrasjon vil ha relativt høye verdier av nitrogen- og fosforforbindelser, samt noe organisk stoff og bakterier. Mye av fosforforbindelsene vil bli fjernet ved at fosfor bindes til mineraler og felles ut sammen med andre jern- og aluminiumsforbindelser. Det meste av fosforet vil fjernes i umettet sone. Også for nitrogen og organisk stoff vil det meste av rensingen i jord skje i

18 17 umettet sone. Etter at infiltrert avløpsvann har nådd grunnvannsspeilet skjer det lite rensing av fosfor- og nitrogenforbindelser. Det meste av organisk stoff og bakterier vil også fjernes i umettet sone, men her vil også strømning i mettet sone gi vesentlig reduksjon. Det er derfor viktig at infiltrasjonslagunene prosjekteres med rikelig kapasitet slik at man unngår høyt grunnvannsnivå og dermed dårligere forhold for rensing i umettet sone. Med et såpass stort anlegg med mye tungtrafikk for transport av fór og fisk kan man heller ikke utelukke annen type forurensning i forbindelse med uforutsette hendelser og uhell. Dette kan dreie seg om forurensning av kjemikalier og oljeprodukter. Det forutsettes derfor at det vil bli satt strenge krav til all håndtering og lagring av slike stoffer. Det forutsettes også at avløp fra sanitæranlegg tilkobles kommunalt avløpsnett. 6.2 Fortynning Våre grunnundersøkelser indikerer en stor grunnvannsstrøm utover elvevifta. Dette vil gi en fortynning av eventuell forurensning. Mengden grunnvann som strømmer i grunnen kan beregnes ut fra hastigheten på grunnvannsstrømmen og strømningsarealet. Mellom vegkrysset RV217 RV607 og grunnvannsbrønnene er gradienten i beregnet til ca. 0,6 %. Med en antatt hydraulisk ledningsevne K på 150 m/døgn (middelverdi av hydraulisk ledningsevne beregnet ut fra kornfordelingskurver til Interconsult 2003 og Asplan Viak 2017) og en effektiv porøsitet n e på 20 % blir grunnvannshastigheten V V = k * i/n e = 150 * 0,006/0,20 = 4,5 m/døgn. Georadarmålingene indikerer en tykkelse på vannmettet sand og grus på over 15 m, mens kartet viser at bredden på grunnvannsstrømmen er mer enn 1000 m. Dette gir en grunnvannsstrøm på over m 3 /døgn (ca. 160 l/s). I følge Rendalsfisk skal det infiltreres opptil 2880 m 3 /døgn (33 l/s) med avløpsvann. Dette gir en fortynning på over 1 : Grunnvannets oppholdstid og strømningsmønster Georadarmålingene og målinger av grunnvannsnivå i brønner indikerer en grunnvannsstrøm mot vest-sørvest. Utover mot vatnet må man forvente at denne strømmen bøyer av i mer sørlig retning (se figur 6). Avstanden mellom veikrysset og brønnene er 580 m og hastigheten er som nevnt beregnet til ca. 4,5 m/døgn. Grunnvannet benytter da ca. 580/4,5 = 129 døgn på denne strekningen. I tillegg kommer oppholdstiden mellom infiltrasjonslagunene og veikrysset. Dette er en strekning på ca. 700 m, og her vil transporten av forurensningen skje ved en kombinasjon av umettet og mettet strømning. Det er ikke gjort sikker påvisning av grunnvannsnivå på denne strekningen. Det er sannsynlig at grunnvannsstrømmen er styrt av tettere lag i grusmassene og av fjelloverflaten. Rundt infiltrasjonsanlegget vil det bygge seg opp et høyere grunnvannsspeil som gir en større gradient og dermed en relativt hurtig grunnvannstransport. Ettersom forurensningen spres vil gradienten og dermed grunnvannshastigheten avta. Det er vanskelig å beregne denne oppholdstiden, men den vil være minst like lang som beregnet oppholdstid mellom vegkrysset og brønnene. Vi kan dermed anslå en total oppholdstid på ca. ett år fra vannet infiltreres til det eventuelt pumpes opp i brønnene. Dette vil gi meget god rensing av mikrobiologiske parametere (bakterier, parasitter og virus). I forbindelse med klausulering av grunnvannsanlegg regnes en oppholdstid på 60 døgn tilstrekkelig til å oppnå en god rensing for slike mikrobiologiske parametere.

19 18 I tilfeller grunnvannsnivået står høyere ved et infiltrasjonsanlegg enn ved drikkevannsbrønn, anbefales minimum 100 avstand mellom infiltrasjonsanlegg og brønn (Norsk Vann 2010). I dette tilfellet er avstanden mellom infiltrasjonsanlegg og drikkevannsbrønner over 1200 m. Faren for forurensning må også vurderes ut fra grunnvannets strømningsmønster. Det er påvist en grunnvannsstrømning mot sørvest, så teoretisk kan det være mulig at infiltrert vann fra oppdrettsanlegget kan nå brønnene selv om det ut fra målte grunnvannsnivå kan virke som om dette grunnvannet vil strømme mot Storsjøen og passere sørøst for brønnene. I henhold til områdebeskyttelsesplanen er grunnvannsanlegget dimensjonert for et maksimalt uttak Q maks på 5 l/s, mens maksimalt døgnforbruk i 2016 var 61 m 3 dvs. 0,72 l/s. Nødvendig bredde på en grunnvannsstrøm tilsvarende 5 l/s blir dermed: B = Q maks /(T*i) T (Transmissivitet) = K x h der K er hydraulisk ledningsevne (anslått til 150 m/døgn) h: høyde av vannmettet sone, settes til 15 m. i: gradienten som er beregnet til 0,6 %. B = Q/T*i = 432/150*15*0,006 = 32m Hvis man benytter et uttak tilsvarende maksimalt døgnforbruk på 0,72 l/s, fås en bredde på under 5 m. Selv om dette er teoretiske verdier viser beregningen at et såpass lavt uttak kun vil belaste en svært liten del av grunnvannsstrømmen. Dette bekreftes av Interconsults rapport hvor det hevdes at grunnvannsuttaket er såpass lite at det ikke er mulig å registrere senkning i peilebrønnene. Strømningskaret i figur 6 viser at infiltrert avløpsvann fra oppdrettsanlegget kan strømme mot grunnvannsanlegget, men tatt i betraktning den svært lave uttaksmengden i forhold til total grunnvannsstrømning er det godt mulig dette vannet vil passere forbi på østsiden av grunnvannsanlegget og mot Storsjøen. En sikker vurdering av dette ville krevd etablering av mange peilebrønner, samt forsøk med infiltrasjon av vannmengder tilsvarende som i planlagt anlegg (33 l/s). Dette er urealistisk å gjennomføre i denne fasen. Når vi tar i betraktning alle disse forholdene er det klart at faren for at grunnvannet i Åkrestrømmen vannverk skal kunne bli forurenset av avløpsvann fra planlagt oppdrettsanlegg er minimal. Dette begrunnes med: - Det meste av forurensende stoffer i avløpsvannet som faste partikler, nitrogenforbindelser, fosforforbindelser, organisk innhold og eventuelle bakterier, vil bli fjernet/imobilisert ved renseprosesser i grunnen, og særlig i umettet sone. - Oppholdstiden på avløpsvann fra infiltrasjon til opp-pumping i grunnvannsbrønnene er i størrelsesorden ett år noe som bidrar til god rensing i grunnen. - En avstanden mellom planlagte infiltrasjonslaguner og vannverkets brønner på over 1200 m gir i seg selv en sikkerhet mot forurensning. - Eventuell forurensning som løses i grunnvannet vil bli fortynnet. - Uttaket av grunnvann fra brønnene til vannverket er såpass lite at det belaster mindre enn 1 % av den totale grunnvannsstrømmen. Dette gjør at det er store sjanser for at avløpsvannet vil passere forbi vannverkets brønner. For enda sikrere dokumentasjon av effektene av infiltrasjonsanlegget bør vannkvaliteten i observasjonsbrønner nedstrøms anlegget overvåkes med både måling av grunnvannsnivå og prøvetaking av grunnvann.

20 19 7 ANBEFALINGER Hvis Rendalsfisk får etablere sitt anlegg på tomta ved Åkrestrømmen må det gjøres flere grunnundersøkelser for plassering og dimensjonering av infiltrasjonslaguner og eventuelt for plassering og dimensjonering av grunnvannsbrønner. Det bør da også etableres peilebrønner/observasjonsbrønner for sikrere kartlegging av grunnvannstrømmen i forhold til vannverket. 7.1 Undersøkelser for plassering og dimensjonering av laguner for infiltrasjon. Våre grunnundersøkelser indikerer at løsmassene ved de planlagte infiltrasjonslagunene består av minst m tørr stein, grus og sand. Dette er normalt løsmasser som er godt egnet til infiltrasjon, men plassering og dimensjonering av anlegget må bestemmes ut fra supplerende grunnundersøkelser. Vi anbefaler følgende undersøkelser: Graving av prøvegroper med gravemaskin for prøvetaking av løsmasser og for vurdering av infiltrasjonskapasitet. Prøvegropene må graves til under nivå for bunn av infiltrasjonsbassengene. Masseprøvene analyseres for kornfordeling for beregning av løsmassenes hydrauliske ledningsevne. Boring av minst to undersøkelsesbrønner for vurdering av grunnforholdene mot dypet og for kartlegging av grunnvannsnivå. Brønnene må derfor bores til minst 6 m under grunnvannsnivået. På grunn av forventet mye stein i løsmassene, må det benyttes borerigg til dette. Rendalsfisk AS har allerede fått tilbud fra Nordenfjeldske Brønn- og Spesialboring om etablering av en undersøkelsesbrønn. Det tas løsmasseprøver for minst hver tredje meter og disse analyseres for kornfordeling. Etter at brønnene er boret til ønsket dyp monteres 1-2 m lange brønnfiltre. Det kan da pumpes opp grunnvannsprøver og brønnene kan senere benyttes som overvåknings/prøvetakingsbrønner etter at anlegget er kommet i drift. Den ene brønnen bør derfor settes ved planlagte infiltrasjonslaguner, mens den andre bør plasseres m nedstrøms lagunene. 7.2 Undersøkelser for vurdering av mulighetene for grunnvannsuttak Et landbasert oppdrettsanlegg må ha en sikker vannforsyning, og i mange tilfeller vil det være fornuftig å ha to uavhengige vannkilder. Rendalsfisk vurderer derfor å benytte grunnvann i tillegg til overflatevann fra Mistra. Bruk av grunnvann har store fordeler mht. stabilt god vannkvalitet og høyere vanntemperatur vinter og vår. Mange landbaserte settefiskanlegg og oppdrettsanlegg benytter derfor hovedsakelig overflatevann sommer og høst og hovedsakelig grunnvann vinter og vår. Våre undersøkelser indikerer meget gode forhold for grunnvannsuttak i nedre deler av elvevifta. I området ved planlagt anlegg er forholdene mer usikre i og med at georadarmålingene ikke gir grunnlag for sikker tolkning av grunnvannsnivå eller løsmassefordeling mot dypet. Resultatet av undersøkelsesbrønnene nevnt i kap. 6.1 vil gi en mye sikrere vurdering av potensialet for uttak av grunnvann, og dersom det senere blir etablert fullskala brønner for prøvepumping, vil disse undersøkelsesbrønnene bli benyttet som peilebrønner under prøvepumpingsperioden.

Grunnvann som ny vannkilde til Orkdal vannverk erfaringer med brønnetablering og kunstig infiltrasjon

Grunnvann som ny vannkilde til Orkdal vannverk erfaringer med brønnetablering og kunstig infiltrasjon Grunnvann som ny vannkilde til Orkdal vannverk erfaringer med brønnetablering og kunstig infiltrasjon Bernt Olav Hilmo og Rolf E. Forbord, Asplan Viak Dagens vannforsyning Våvatnet Vannbehandling Gagnåsvatnet

Detaljer

Tromsø Kommune. Grunnvannsundersøkelser i Buktelia. Utgave: 1 Dato:

Tromsø Kommune. Grunnvannsundersøkelser i Buktelia. Utgave: 1 Dato: Grunnvannsundersøkelser i Buktelia Utgave: 1 Dato: 2011-12-05 Grunnvannsundersøkelser i Buktelia 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Grunnvannsundersøkelser i Buktelia Utgave/dato: 1 / 2011-12-05

Detaljer

09.02.2009. (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad. Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU

09.02.2009. (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad. Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU Grunnvannstemperatur i Valldal (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU Disposisjon Bakgrunn Utførte t undersøkelser

Detaljer

1 Innledning Geologi og grunnvann Viktige forhold ved graving...5

1 Innledning Geologi og grunnvann Viktige forhold ved graving...5 Oppdragsgiver: Sel Kommune Oppdrag: 537122 VA-sanering Otta Sør Dato: 2015-02-25 Skrevet av: Bernt Olav Hilmo Kvalitetskontroll: Rolf Forbord VURDERING AV GRUNNVANN OG GRUNNFORHOLD INNHOLD 1 Innledning...1

Detaljer

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Til: Midtre Gauldal kommune v/ Stein Strand Fra: Asplan Viak v/ Bernt Olav Hilmo Kopi: Ståle Fjorden Dato: -4-9 Oppdrag: 523522 Støren vannverk etablering av brønn nr. 3 ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Bakgrunn

Detaljer

GRUNNVANNSUNDERSØKELSER I LITLDALEN FOR NOFIMA MARINS ANLEGG I SUNNDAL

GRUNNVANNSUNDERSØKELSER I LITLDALEN FOR NOFIMA MARINS ANLEGG I SUNNDAL Oppdragsgiver: Nofima Marin AS Oppdrag: 525739 Grunnvannsundersøkelser for Nofima Marin i Sunndal kommune Del: 1 Dato: 2010-12-16 Skrevet av: Mari Vestland Kvalitetskontroll: Bernt Olav Hilmo GRUNNVANNSUNDERSØKELSER

Detaljer

NOTAT Vannforsyning til servicebygg på Ersfjordstranda

NOTAT Vannforsyning til servicebygg på Ersfjordstranda Oppdragsnavn: Berg kommune Detaljregulering Ersfjordstranda Oppdragsnummer: 611939-16 Utarbeidet av: Bernt Olav Hilmo Dato: 16.01.2019 Tilgjengelighet: Åpen Vannforsyning til servicebygg på Ersfjordstranda

Detaljer

Tromsø Kommune. Grunnvannsundersøkelser i Skulsfjord. Utgave: 1 Dato: 2010-11-30

Tromsø Kommune. Grunnvannsundersøkelser i Skulsfjord. Utgave: 1 Dato: 2010-11-30 Grunnvannsundersøkelser i Skulsfjord Utgave: 1 Dato: 2010-11-30 Grunnvannsundersøkelser i Skulsfjord 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Grunnvannsundersøkelser i Skulsfjord Utgave/dato:

Detaljer

GRUNNVANNSUNDERSØKELSER FOR VURDERING AV NY VANNKILDE TIL NAPP VANNVERK

GRUNNVANNSUNDERSØKELSER FOR VURDERING AV NY VANNKILDE TIL NAPP VANNVERK FLAKSTAD KOMMUNE GRUNNVANNSUNDERSØKELSER FOR VURDERING AV NY VANNKILDE TIL NAPP VANNVERK 07.07.2004 Grunnvannsundersøkelser Napp vannverk I DOKUMENTINFORMASJON ASPLAN VIAK SØR AS Longum Park, TK senteret

Detaljer

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.100 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Snåsa kommune Forfatter: Hilmo B.O., Storrø

Detaljer

1. INNLEDNING GRUNNVANNSUNDERSØKELSER VED NEDRE LANGLAND NOTAT INNHOLD

1. INNLEDNING GRUNNVANNSUNDERSØKELSER VED NEDRE LANGLAND NOTAT INNHOLD Oppdragsgiver: Oppdrag: 537696 Grunnvannskartlegging på Nedre Langland Dato: 2015.05.12 Skrevet av: Bernt Olav Hilmo Kvalitetskontroll: Rolf Forbord GRUNNVANNSUNDERSØKELSER VED NEDRE LANGLAND INNHOLD 1.

Detaljer

Ole Johnny Ødegård. VA-plan Bakkestølane. Utgave: 2 Dato:

Ole Johnny Ødegård. VA-plan Bakkestølane. Utgave: 2 Dato: VA-plan Bakkestølane Utgave: 2 Dato: 2017-11-03 VA-plan Bakkestølane 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA-plan Bakkestølane Utgave/dato: 2 / 3. nov. 2017 Arkivreferanse: - Oppdrag: 602081

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE DESEMBER 2013 KRISTOFFER LOE & SØNNER AS KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE TEMA DELTEMA NATURRESSURSER GRUNNVANN FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Sandvenvegen 40 5600

Detaljer

RAPPORT. Leka kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

RAPPORT. Leka kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.095 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Leka kommune Forfatter: Hilmo B.O., Storrø

Detaljer

FORSAND KOMMUNE GEORADARMÅLINGER I ØVRE ESPEDAL VURDERING AV TILTAK FOR ØVRE ESPEDAL VANNVERK

FORSAND KOMMUNE GEORADARMÅLINGER I ØVRE ESPEDAL VURDERING AV TILTAK FOR ØVRE ESPEDAL VANNVERK FORSAND KOMMUNE GEORADARMÅLINGER I ØVRE ESPEDAL VURDERING AV TILTAK FOR ØVRE ESPEDAL VANNVERK 24.08.2007 Georadarmålinger i Øvre Espedal I DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Oppdrag: Forsand kommune Øvre

Detaljer

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune Anders W. Yri, Asplan Viak AS Leksjonens innhold: Innføring om infiltrasjonsanlegg Renseprosesser i anleggene Hva skal grunnundersøkelse for

Detaljer

Ringerike kommune UNDERSØKELSESBORINGER VED TJORPUTTEN OPPSUMMERING AV RESULTATER OG FORSLAG TIL VIDERE ARBEID. Utgave: 1 Dato:

Ringerike kommune UNDERSØKELSESBORINGER VED TJORPUTTEN OPPSUMMERING AV RESULTATER OG FORSLAG TIL VIDERE ARBEID. Utgave: 1 Dato: UNDERSØKELSESBORINGER VED TJORPUTTEN OPPSUMMERING AV RESULTATER OG FORSLAG TIL VIDERE ARBEID Utgave: 1 Dato: 2007-10-09 Undersøkelsesboringer ved Tjorputten Oppsummering av resultater og forslag til videre

Detaljer

Grunnundersøkelser for infiltrasjon av mindre avløp oppdatert veileder fra Norsk Vann

Grunnundersøkelser for infiltrasjon av mindre avløp oppdatert veileder fra Norsk Vann Grunnundersøkelser for infiltrasjon av mindre avløp oppdatert veileder fra Norsk Vann Fagtreff om infiltrasjon av avløpsvann, Ås-UMB, 9.5.2011 Trond Mæhlum trond.mahlum@bioforsk.no Jord kan være et fantastisk

Detaljer

Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole. Utgave: 1 Dato: 2009-06-26

Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole. Utgave: 1 Dato: 2009-06-26 Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole Utgave: 1 Dato: 2009-06-26 Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Grunnundersøkelser ved

Detaljer

Kommune: Levanger. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder.

Kommune: Levanger. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.097 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Levanger kommune Forfatter: Hilmo B.O.,

Detaljer

Lesja kommune Lesjaverk vannverk, geologisk beskrivelse. Lesjaverk vannverk geologisk beskrivelse. Utgave: 1 Dato:

Lesja kommune Lesjaverk vannverk, geologisk beskrivelse. Lesjaverk vannverk geologisk beskrivelse. Utgave: 1 Dato: Lesjaverk vannverk geologisk beskrivelse Utgave: 1 Dato: 2009-11-06 Lesjaverk vannverk geologisk beskrivelse 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Lesjaverk vannverk geologisk beskrivelse Utgave/dato:

Detaljer

Grunnvann i løsmasser på Magerøya i Nordkapp kommune

Grunnvann i løsmasser på Magerøya i Nordkapp kommune Grunnvann i løsmasser på Magerøya i Nordkapp kommune Rolf Forbord og Bernt Olav Hilmo, Asplan Viak Grunnvann i løsmasser på Magerøya i Nordkapp kommune Asplan Viak er er engasjert av Nordkapp kommune for

Detaljer

GRUNNVANNSUNDERSØKELSER FOR PLASSERING AV PRODUKSJONSBRØNNER TIL STØREN VANNVERK

GRUNNVANNSUNDERSØKELSER FOR PLASSERING AV PRODUKSJONSBRØNNER TIL STØREN VANNVERK MIDTRE GAULDAL KOMMUNE GRUNNVANNSUNDERSØKELSER FOR PLASSERING AV PRODUKSJONSBRØNNER TIL STØREN VANNVERK 14.04.2005 Grunnvann Støren vannverk I DOKUMENTINFORMASJON ASPLAN VIAK AS, TRONDHEIM Postboks 6723

Detaljer

Norefjell vann- og avløpsselskap. Infiltrasjonstest ved Sandbekk sør for Krøderen. Utgave: Dato:

Norefjell vann- og avløpsselskap. Infiltrasjonstest ved Sandbekk sør for Krøderen. Utgave: Dato: Infiltrasjonstest ved Sandbekk sør for Krøderen Utgave: 524 728-1 Dato: 2011-12-23 Infiltrasjonstest ved Sandbekk sør for Krøderen 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Infiltrasjonstest ved

Detaljer

Konsekvensvurdering Kløftefoss Deltema: Hydrogeologi

Konsekvensvurdering Kløftefoss Deltema: Hydrogeologi COWI AS Solheimsgt 13 Postboks 6051 Postterminalen 5892 Bergen Telefon 02694 wwwcowino Askania AS Konsekvensvurdering Kløftefoss Deltema: Hydrogeologi Oktober 2007 Dokument nr 1 Revisjonsnr 1 Utgivelsesdato

Detaljer

Tromsø kommune Grunnvannsundersøkelser i Kvaløyvågen-Tronjord- Risvik

Tromsø kommune Grunnvannsundersøkelser i Kvaløyvågen-Tronjord- Risvik Grunnvannsundersøkelser i Kvaløyvågen-Tronjord- Risvik Utgave: 1 Dato: 2010-11-30 Grunnvannsundersøkelser i Kvaløyvågen-Tronjord-Risvik 2 Grunnvannsundersøkelser i Kvaløyvågen-Tronjord-Risvik 3 FORORD

Detaljer

FJELLOLIA SØR NORDRE LAND KOMMUNE VANN- OG AVLØPSPLAN

FJELLOLIA SØR NORDRE LAND KOMMUNE VANN- OG AVLØPSPLAN FJELLOLIA SØR NORDRE LAND KOMMUNE VANN- OG AVLØPSPLAN 1 Forord Denne søknaden er utarbeidet av Gullord GeoService AS. I forbindelse med utvidelse av hytteområde med flere tomter, er det krav om å utarbeide

Detaljer

Markbaserad rening - Så här gör vi i Norge

Markbaserad rening - Så här gör vi i Norge - Så här gör vi i Norge! Markbaserad rening - Så här gör vi i Norge En svenske? Petter Northug Anders W. Yri, Asplan Viak AS Vannforsyningsdagene Bergen 2005 Markbädd: Infiltrasjon: Infiltrasjonsanlegg

Detaljer

Tromsø kommune. Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes. Utgave: 1 Dato: 2011-01-25

Tromsø kommune. Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes. Utgave: 1 Dato: 2011-01-25 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes Utgave: 1 Dato: 2011-01-25 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 2 Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å undersøke mulighetene

Detaljer

1. INNLEDNING 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER

1. INNLEDNING 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER 1. INNLEDNING NGU har på oppdrag fra Porsanger kommune gjennomført grunnundersøkelser ved en nedlagt kommunalt avfallsdeponi ved Borsjohka 1,5 km sør for Lakselv sentrum (figur 1). Deponiet var i offisiell

Detaljer

Reinertsen As, Divisjon Engineering. Grunnvannsundersøkelser ved Jule i Lierne kommune. Utgave: 1 Dato:

Reinertsen As, Divisjon Engineering. Grunnvannsundersøkelser ved Jule i Lierne kommune. Utgave: 1 Dato: Grunnvannsundersøkelser ved Jule i Lierne kommune Utgave: 1 Dato: 2012-06-22 Grunnvannsundersøkelser ved Jule i Lierne kommune 1 Grunnvannsundersøkelser ved Jule i Lierne kommune 2 FORORD Asplan Viak er

Detaljer

Store infiltrasjonsanlegg. Driftsassistansen Knut Robert Robertsen

Store infiltrasjonsanlegg. Driftsassistansen Knut Robert Robertsen Store infiltrasjonsanlegg Driftsassistansen 2017 Knut Robert Robertsen Store Infiltrasjonsanlegg Driftsassistansen 2017 Knut Robert Robertsen NGU 1981 1986 Jordforsk / Bioforsk 1986 1990 GEOfuturum / COWI

Detaljer

INNHOLD 1 Bakgrunn Brønnboring Testpumping Prøvepumping Prøvepumpingsplan for fjellbrønner Gjennomføring...

INNHOLD 1 Bakgrunn Brønnboring Testpumping Prøvepumping Prøvepumpingsplan for fjellbrønner Gjennomføring... NOTAT Oppdragsgiver: Skrevet av: Side: 1 av 5 Lierne Kommune Fernando J. Perez-Fernandez Dato: 27.06.2013 Prosjekt nr. / Prosjekt: 2230080/Jule Vannverk Tittel: Kvalitetskontroll: Avklaringer ang brønnanlegg

Detaljer

Avinor. Infiltrasjon av overvann ved Trondheim lufthavn. Utgave: 3 Dato: 2008-06-12

Avinor. Infiltrasjon av overvann ved Trondheim lufthavn. Utgave: 3 Dato: 2008-06-12 Infiltrasjon av overvann ved Trondheim lufthavn Utgave: 3 Dato: 8-6-12 Infiltrasjon av overvann ved Trondheim lufthavn II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Infiltrasjon av overvann ved Trondheim

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell Sylvi Gaut, NGU NGU, 2. februar 2010 Innhold Metode for å vurdere om en grunnvannskilde i fjell er godt nok beskyttet til å fungere som en hygienisk

Detaljer

NGU Rapport Grunnvannsundersøkelser Skorild, Snillfjord kommune

NGU Rapport Grunnvannsundersøkelser Skorild, Snillfjord kommune NGU Rapport 2007.047 Grunnvannsundersøkelser Skorild, Snillfjord kommune 1. INNLEDNING Lerøy Midnor AS eier et settefiskanlegg på Skorild i Snillfjord kommune. Anlegget får i dag produksjonsvann fra elva

Detaljer

VURDERING AV GRUNNVANNSRESSURSER VED KONGSBERG

VURDERING AV GRUNNVANNSRESSURSER VED KONGSBERG Oppdragsgiver: Kongsberg Kommune Oppdrag: 519354 Drift og utbygging av grunnvannsforekomster, Kongsberg vannverk Del: Dato: 2018-08-31 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Foreløpig utgave!

Detaljer

Grunnvann i Etne kommune

Grunnvann i Etne kommune Grunnvann i Etne kommune NGU Rapport 92.120 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Grunnvann i Masfjorden kommune

Grunnvann i Masfjorden kommune Grunnvann i Masfjorden kommune NGU Rapport 92.128 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Rissa kommune, Tekniske tjenester v/ Ivar Asbjørn Fallmyr Etablering av ny produksjonsbrønn ved Råkvåg vannverk Del: Dato:

Rissa kommune, Tekniske tjenester v/ Ivar Asbjørn Fallmyr Etablering av ny produksjonsbrønn ved Råkvåg vannverk Del: Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: Rissa kommune, Tekniske tjenester v/ Ivar Asbjørn Fallmyr Etablering av ny produksjonsbrønn ved Råkvåg vannverk Del: Dato: 03.09.2007 NOTAT Skrevet av: Rolf E. Forbord Arkiv: o:\705428\notat

Detaljer

GRUNNUNDERSØKELSER VED NYTT VANNBEHANDLINSGANLEGG

GRUNNUNDERSØKELSER VED NYTT VANNBEHANDLINSGANLEGG Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 535146 Sunndal vannverk - Bernt Olav Hilmo og Mari Helen Riise Skriv inn GRUNNUNDERSØKELSER VED NYTT VANNBEHANDLINSGANLEGG INNHOLD Innledning...1

Detaljer

Marnardal Kommune. Grunnvannsundersøkelser ved Bjelland vannverk. Utgave: 2 Dato:

Marnardal Kommune. Grunnvannsundersøkelser ved Bjelland vannverk. Utgave: 2 Dato: Grunnvannsundersøkelser ved Bjelland vannverk Utgave: 2 Dato: 2012-04-13 Grunnvannsundersøkelser ved Bjelland vannverk 1 Grunnvannsundersøkelser ved Bjelland vannverk 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert

Detaljer

Oppdragsgiver: Kommune: Eid. Kartbilag: 1 Prosjektnr.:

Oppdragsgiver: Kommune: Eid. Kartbilag: 1 Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 97.030 ISSN 0800-3416 Gradering: åpen Tittel: Grunnvannsundersøkelser i Heggjabygda, Eid kommune Forfatter:

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Plassering og utforming av nye grunnvannsbrønner ved Elvemo og Melan, Åfjord kommune

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Plassering og utforming av nye grunnvannsbrønner ved Elvemo og Melan, Åfjord kommune Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf 73 90 40 11 RAPPORT Rapport nr.: 98.017 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Plassering og utforming av nye grunnvannsbrønner ved Elvemo og Melan, Åfjord kommune

Detaljer

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog)

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog) Drikkevannskvalitet Sylvi Gaut (hydrogeolog) Fagdager privat v/a 23.-24. februar 2012 Innhold Drikkevannskvalitet vannkvalitet brønnkvalitet Brønnrehabilitering Den nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA)

Detaljer

Norefjell vann- og avløpsselskap. Grunnundersøkelser Glesnemoen. Utgave: 524 728-1 Dato: 2010-10-19

Norefjell vann- og avløpsselskap. Grunnundersøkelser Glesnemoen. Utgave: 524 728-1 Dato: 2010-10-19 Grunnundersøkelser Glesnemoen Utgave: 524 728-1 Dato: 2010-10-19 Grunnundersøkelser Glesnemoen 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Grunnundersøkelser Glesnemoen Utgave/dato: 1 / 2010-10-18

Detaljer

Grunnvannsforsyning fra løsmasser styrker og svakheter ved klimaendring

Grunnvannsforsyning fra løsmasser styrker og svakheter ved klimaendring Grunnvannsforsyning fra løsmasser styrker og svakheter ved klimaendring Hanne M. L. Kvitsand Hydrogeolog og stipendiat Asplan Viak AS / NTNU www.grunnvanninorge.no Vannforeningen 25.03.14 Grunnvannsforsyning

Detaljer

Kommune: Seljord. I Seljord kommune er det flere store løsavsetninger langs vassdragene som gir muligheter for grunnvannsforsyning.

Kommune: Seljord. I Seljord kommune er det flere store løsavsetninger langs vassdragene som gir muligheter for grunnvannsforsyning. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.078 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Seljord kommune Forfatter: Klempe H.,

Detaljer

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE Statens Vegvesen Region Øst Fv 152 Måna-Gislerud Oppdrag nr: 1130011 Rapport nr. 1 Rev. 00 Dato: 05.07.2013 AVDELING GEO & MILJØ, TRONDHEIM Fylke Askerhus Kommune Frogn

Detaljer

Grunnvann i Ås kommune

Grunnvann i Ås kommune Grunnvann i Ås kommune NGU Rapport 92.089 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om de

Detaljer

Grunnvann i Frogn kommune

Grunnvann i Frogn kommune Grunnvann i Frogn kommune NGU Rapport 92.085 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt VA-dagene i Midt-Norge Oktober 2011 Asplan Viak, Raveien 2, 1430 Ås knutr.robertsen@asplanviak.no Knut Robert Robertsen Norges Geologiske undersøkelse

Detaljer

Grunnvann i Vestby kommune

Grunnvann i Vestby kommune Grunnvann i Vestby kommune NGU Rapport 92.090 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Kommune: Sør-Odal. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Kommune: Sør-Odal. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.038 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Sør-Odal kommune Forfatter: Rohr-Torp

Detaljer

Grunnvann i Ullensvang kommune

Grunnvann i Ullensvang kommune Grunnvann i Ullensvang kommune NGU Rapport 92.121 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Sonderboringene ble utført 19.januar og 9. februar 2016, og dette notatet omhandler resultatene fra disse undersøkelsene.

Sonderboringene ble utført 19.januar og 9. februar 2016, og dette notatet omhandler resultatene fra disse undersøkelsene. Oppdragsgiver: Oppdrag: 536689-07 Detaljprosjektering Monsetjåren Dato: 23.02.2016 Skrevet av: Mari Helen Riise Kvalitetskontroll: Bernt Olav Hilmo GRUNNFORHOLD LANGS LEDNINGSTRASE INNHOLD Innledning...

Detaljer

RAPPORT. Stjørdal kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

RAPPORT. Stjørdal kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.099 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Stjørdal kommune Forfatter: Hilmo B.O.,

Detaljer

RAPPORT BEMERK

RAPPORT BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.041 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Nore og Uvdal kommune Forfatter: Kirkhusmo

Detaljer

Rapport nr.: 2001.103 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Forslag til soneinndeling rundt grunnvannsbrønn i Flora, Selbu kommune.

Rapport nr.: 2001.103 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Forslag til soneinndeling rundt grunnvannsbrønn i Flora, Selbu kommune. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2001.103 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Forslag til soneinndeling rundt grunnvannsbrønn

Detaljer

Kommune: Surnadal. Sidetall: 11 Pris: Kartbilag: 9. Prosjektnr.:

Kommune: Surnadal. Sidetall: 11 Pris: Kartbilag: 9. Prosjektnr.: Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 9 4 Telefaks 73 92 16 2 RAPPORT Rapport nr.: 22.89 ISSN 8-3416 Gradering: Åpen Tittel: Georadarmålinger ved Sæter, Vindøla, Bjøråa, Røssåa og Haukåa

Detaljer

NGU Rapport 91.114. Grunnvann i Tydal kommune

NGU Rapport 91.114. Grunnvann i Tydal kommune NGU Rapport 91.114 Grunnvann i Tydal kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.114 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

Etterpolering ved infiltrasjon i jord

Etterpolering ved infiltrasjon i jord Etterpolering ved infiltrasjon i jord Fagtreff Vannforeningen Ås, 12. oktober 2009 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Infiltrasjon i jord som etterpolering Økt hygienisering - viktig i spredt bebyggelse

Detaljer

Midtre Gauldal Kommune S Grunnvannsundersøkelser og anbefalinger til brønnetablering ved Rognes vannverk. Utgave: 1 Dato:

Midtre Gauldal Kommune S Grunnvannsundersøkelser og anbefalinger til brønnetablering ved Rognes vannverk. Utgave: 1 Dato: Grunnvannsundersøkelser og anbefalinger til brønnetablering ved Rognes vannverk Utgave: 1 Dato: 2011-09-22 Grunnvannsundersøkelser og anbefalinger til brønnetablering ved Rognes vannverk 2 Grunnvannsundersøkelser

Detaljer

Karakterisering av grunnvannsforekomster -metodikk

Karakterisering av grunnvannsforekomster -metodikk Karakterisering av grunnvannsforekomster -metodikk NVE / SFT mai 2007 Bernt Olav Hilmo hydrogeolog, Asplan Viak Definisjoner Grunnvannsforekomst: En avgrenset mengde grunnvann innenfor en eller flere akviferer.

Detaljer

RAPPORT. Fosnes kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

RAPPORT. Fosnes kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.132 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Fosnes kommune Forfatter: Hilmo B.O.,

Detaljer

Ringerike Kommune. Klausuleringsplan for Ringerike vannverk Kilemoen. Utgave: 2 Dato: 2012-11-20

Ringerike Kommune. Klausuleringsplan for Ringerike vannverk Kilemoen. Utgave: 2 Dato: 2012-11-20 Klausuleringsplan for Ringerike vannverk Kilemoen Utgave: 2 Dato: 2012-11-20 Klausuleringsplan for Ringerike vannverk Kilemoen 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Klausuleringsplan for Ringerike

Detaljer

LAMYRA HYDROGEOLOGISK KONSEKVENSVURDERING AV MASSETAK

LAMYRA HYDROGEOLOGISK KONSEKVENSVURDERING AV MASSETAK SKAARET LANDSKAP AS LAMYRA ADRESSE COWI AS Sandvenvegen 40 5600 Norheimsund TLF +47 02694 WWW cowi.no HYDROGEOLOGISK KONSEKVENSVURDERING AV MASSETAK FAGNOTAT OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A113526 1 VERSJON UTGIVELSESDATO

Detaljer

Solør Renovasjon IKS

Solør Renovasjon IKS Grunnundersøkelser - dokumentasjon 105-6 I ÅSNES KOMMUNE Test ref.: 2012-043 Dato: 19.07.2012 Rev.: A Solør Renovasjon IKS Dokumentasjonen er utarbeidet med bakgrunn i befaring og grunnundersøkelser på

Detaljer

Kommune: Inderøy. Inderøy kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og feltbefaring.

Kommune: Inderøy. Inderøy kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og feltbefaring. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.202 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Inderøy kommune Forfatter: Hilmo B.O.

Detaljer

Grunnvann i Gjerdrum kommune

Grunnvann i Gjerdrum kommune Grunnvann i Gjerdrum kommune NGU Rapport 92.079 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Drageid leirskole

Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Drageid leirskole NOTAT Prosjektnavn: Vannforsyning til Drageid leirskole Prosjektnr.: 510252 Sak: Utredning av grunnvannsforekomster til vannforsyning Til: Drageid leirskole v/ Ingolf Dørum Kopi: Fra: Asplan Viak avd.

Detaljer

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.055 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kartlegging av spesialsand for Rescon Mapei AS i

Detaljer

NGU Rapport Grunnvann i Sauherad kommune

NGU Rapport Grunnvann i Sauherad kommune NGU Rapport 91.084 Grunnvann i Sauherad kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.084 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

Tromsø Kommune. Grunnvannsundersøkelser i Oldervik. Utgave: 1 Dato:

Tromsø Kommune. Grunnvannsundersøkelser i Oldervik. Utgave: 1 Dato: Grunnvannsundersøkelser i Oldervik Utgave: 1 Dato: 2010-12-20 Grunnvannsundersøkelser i Oldervik 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Grunnvannsundersøkelser i Oldervik Utgave/dato: 1 / 2010-12-20

Detaljer

Klæbu kommune Økt uttak fra Kneppet grustak konsekvenser for grunnvannet

Klæbu kommune Økt uttak fra Kneppet grustak konsekvenser for grunnvannet Økt uttak fra Kneppet grustak konsekvenser for grunnvannet Utgave: 4 Dato: 2012-02-16 Økt uttak fra Kneppet grustak konsekvenser for grunnvannet 2 Økt uttak fra Kneppet grustak konsekvenser for grunnvannet

Detaljer

VURDERING/RISIKOVURDERING

VURDERING/RISIKOVURDERING 2014. Prøver av løsmassene viser sand, grus og noe silt. Totalsonderingene viser at dette er faste masser med økende fasthet med dybden. Vi har satt ned tre poretrykksmålere på tre ulike lokasjoner. Disse

Detaljer

Kommune: Sigdal. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Kommune: Sigdal. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.017 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Sigdal kommune Forfatter: Kirkhusmo L.A.

Detaljer

Områdebeskyttelse og desinfeksjon av grunnvann i Norge før og nå.

Områdebeskyttelse og desinfeksjon av grunnvann i Norge før og nå. Områdebeskyttelse og desinfeksjon av grunnvann i Norge før og nå. Bernt Olav Hilmo og Rolf Forbord, Asplan Viak. Fagtreff om grunnvann i Norsk Vannforening 21. november 2016 Innhold - Krav i dagens Drikkevannsforskrift

Detaljer

Grunnvann i Osterøy kommune

Grunnvann i Osterøy kommune Grunnvann i Osterøy kommune NGU Rapport 92.125 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.009 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Alstadhaug kommune Forfatter: Morland

Detaljer

NGU Rapport Grunnundersøkelser for etablering av ny produksjonsbrønn ved Granli vannverk, Kongsvinger kommune

NGU Rapport Grunnundersøkelser for etablering av ny produksjonsbrønn ved Granli vannverk, Kongsvinger kommune NGU Rapport 2009.018 Grunnundersøkelser for etablering av ny produksjonsbrønn ved Granli vannverk, Kongsvinger kommune NGU Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92

Detaljer

Grunnvann i Nannestad kommune

Grunnvann i Nannestad kommune Grunnvann i Nannestad kommune NGU Rapport 92.080 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

NOTAT. 1. Innledning og bakgrunn. 2. Naturgrunnlaget

NOTAT. 1. Innledning og bakgrunn. 2. Naturgrunnlaget NOTAT Oppdrag Veiavangen skole og flerbrukshall - reguleringsplan Kunde Nedre Eiker Kommune v/ Morten Gulbrandsen Notat nr. K-Not-001 Grunnvannstand, grunnvannskotekart og strømningsretninger Dato 14.02.2017

Detaljer

Tiltak for økt uttak av grunnvann til Vennastranda vannverk

Tiltak for økt uttak av grunnvann til Vennastranda vannverk NOTAT Prosjektnavn: Oppgradering av Vennastranda vannverk Prosjektnr.: 510446 Sak: Økt uttak av grunnvann til Vennastranda vannverk Til: Vennastranda vannverk v/ Jostein Selnes Kopi: Fra: Asplan Viak v/

Detaljer

Kommune: Surnadal. Sidetall: 11 Pris: Kartbilag: 9. Prosjektnr.:

Kommune: Surnadal. Sidetall: 11 Pris: Kartbilag: 9. Prosjektnr.: Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.089 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Georadarmålinger ved Sæter, Vindøla, Bjøråa, Røssåa

Detaljer

Kommune: Vang. Prosjektnr.:

Kommune: Vang. Prosjektnr.: Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.037 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Vang kommune Forfatter: Rohr-Torp E. Fylke:

Detaljer

NGU Rapport Grunnvann i Skaun kommune

NGU Rapport Grunnvann i Skaun kommune NGU Rapport 91.111 Grunnvann i Skaun kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.111 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014

Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014 Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014 Utarbeidet av Randi Kalskin Ramstad, Bernt Olav Hilmo, Gaute Storrø og Bjørn Frengstad. Innhold Generelt om bruk av grunnvann til oppvarming

Detaljer

Kommune: Flå. Flå kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

Kommune: Flå. Flå kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.148 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Flå kommune Forfatter: Kirkhusmo L. A.

Detaljer

Kommune: Frosta. Det er ikke påvist løsmasseavsetninger egnet til større uttak av grunnvann i kommunen.

Kommune: Frosta. Det er ikke påvist løsmasseavsetninger egnet til større uttak av grunnvann i kommunen. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.109 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Frosta kommune Forfatter: Hilmo B.O.,

Detaljer

Voss Resort Fjellheisar AS. VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming. Utgave: 1 Dato: 2014-06-27

Voss Resort Fjellheisar AS. VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming. Utgave: 1 Dato: 2014-06-27 VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming Utgave: 1 Dato: 2014-06-27 VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming Utgave/dato:

Detaljer

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Hanne M. L. Kvitsand Asplan Viak AS/NTNU VA-dagene MN 29.10.14 Drikkevannsforskriften 14 Krav til vannkilde og vannbehandling for godkjennings- og meldepliktige

Detaljer

VOGNILD VANNVERK HYDROGEOLOGISKE UNDERSØKELSER FOR UTREDNING AV GRUNNVANN TIL VOGNILD VANNVERK

VOGNILD VANNVERK HYDROGEOLOGISKE UNDERSØKELSER FOR UTREDNING AV GRUNNVANN TIL VOGNILD VANNVERK VOGNILD VANNVERK HYDROGEOLOGISKE UNDERSØKELSER FOR UTREDNING AV GRUNNVANN TIL VOGNILD VANNVERK 13.06.2005 Grunnvann I DOKUMENTINFORMASJON ASPLAN VIAK AS, TRONDHEIM Postboks 6723 7031 Trondheim Telefon:

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.036 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Øksnes kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

HYDROGEOLOGI FLOM GRUNNVANN OG DRIKKEVANN 2016/10/21

HYDROGEOLOGI FLOM GRUNNVANN OG DRIKKEVANN 2016/10/21 HYDROGEOLOGI FLOM GRUNNVANN OG DRIKKEVANN MATTILSYNET KRAV Reservevannforsyningen skal være oppe å gå umiddelbart dersom hovedforsyningen er slått ut Reservevannforsyningen skal ha fullgod løsning 365

Detaljer

VA plan for DAGALI PANORAMA Del av eiendom GNR 99 BNR 1 i Hol kommune

VA plan for DAGALI PANORAMA Del av eiendom GNR 99 BNR 1 i Hol kommune 1 VA plan for DAGALI PANORAMA Del av eiendom GNR 99 BNR 1 i Hol kommune Lauvvang VAR Consult 26.02.2018 rev.16.05.18 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Orientering...3 2 Eksisterende VA-forhold...3 3 Dimensjoneringsgrunnlag...3

Detaljer

Infiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio

Infiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio Infiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio Jets Bio er en renseenhet som reduserer partikkelinnholdet i utslippet fra vakuumtoaletter ved filtrering. Utløpet er derfor fritt for store partikler, men inneholder

Detaljer

FAGRAPPORT GRUSRESSURSER

FAGRAPPORT GRUSRESSURSER Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS Rapporttype Fagrapport grusressurser Dato 2014-04-08 Revidert 2014-05-23 JESSHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FAGRAPPORT GRUSRESSURSER

Detaljer

1 Innledning... 2. 1.1 Bakgrunn... 2. 1.2 Formål... 2. 2 Bakgrunnsmateriale... 2. 3 Metodikk... 3. 4 Områdebeskrivelse... 4

1 Innledning... 2. 1.1 Bakgrunn... 2. 1.2 Formål... 2. 2 Bakgrunnsmateriale... 2. 3 Metodikk... 3. 4 Områdebeskrivelse... 4 Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Trondheim kommune 534853 Grunnundersøkelse i Vikerauntjønna [Revisjonsdato] Bernt Olav Hilmo HYDROLOGISKE OG GEOLOGISKE UNDERSØKELSER AV VIKERAUNTJØNNA

Detaljer