Oppdragsgiver: Agdenes Kommune Ny vannkilde til Ytre Agdenes vv. Ny vannkilde til Ytre Agde D ato:

Transkript

1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Ny vannkilde til Ytre Agdenes vv. Ny vannkilde til Ytre Agde D ato: Skrevet av: Bernt Olav Hilmo Kvalitetskontroll: Rolf Forbord FORSLAG TI L UNDERSØK ELSER AV NY VANNKI LD E INNHOLD Innledning Alternative nye vannkilder Grunnvannsundersøkelser ved Vollaelvas utløp i Storvatnet Undersøkelsesområdet Undersøkelsesmetodikk Kompetanse og referanser Referanser Bemanning Kostnadsoverslag Fremdrif tsplan og oppdragsgivers ansvar INNLEDNING Det vises til tidligere notat «alternative vannkilder til Ytre Agdenes vannverk» som ble oversendt Agdenes kommune I dette notatet ble vannverkets problemer oppsummert og det ble gitt en vurdering av mulighetene for å benytte grunnvann som ny vannkilde. I et møte med Agdenes kommune 13. mars ble dette notatet gjennomgått, og i en feltbefaring sammen med teknisk fagleder Ole Edvard Meland ble det gjort en nærmere vurdering av grunnvannsmulighetene. I tillegg ble det også sett på alternative overflatevannkilder. ALTERNATIVE NYE VANN KILDER Med bakgrunn i tidligere notat, møte med kommunen og feltbefaring er følgende vannkilder aktuelle som ny hovedvannkilde eller supplerende vannkilde for Ytre Agdenes vannverk (se figur 1).

2 Side 2 av 9 1. Grunnvann fra løsmasser ved Vollaelvas utløp i Storvatnet. 2. Storvatnet. Storvatnet er tidligere benyttet som vannkilde til flere priv ate vann verk før det ble utbygd kommunalt vannverk. P å grunn av mye avrenning fra landbruk et rundt vatnet og behov for pumping ble ikke denne vannkilden vurdert brukt som ny hovedvannkilde ved den kommunale utbyggingen av vannverket. I følge lokalbefolknin gen er Storvatnet 18 m dypt på det dypeste. Det finnes data på vannkvaliteten fra vatn et ble benyttet til vannkilde. Storvatnet har rikelig kapasitet i forhold til vannbehovet. En Ø110 mm vannledning går gjennom vatnet på nordsiden. 3. Eidemtjønna. Tjønna er ikke tidligere benyttet til vannforsyning. Tjønna ligger ca. 1 km vest for Storvatnet, 18 moh og har et areal på ca. 77 da. På grunnlag av nedbørsfelt og avrenningstall fra NVE er gjennomsnittlig avrenning fra tjønna ca. 20 l/s. Dette er tilstrekkelig ut fra vannverkets vannbehov. Det finnes ingen data på vannkvalitet, men man må regne med høyt fargetall og tidvis høye bakterietall. Det finnes ikke bebyggelse, veier eller dyrket mark i tjønnas nedbørsfelt, men det går en landbruksvei opp til tjønna fra Eid em. En Ø110 mm vannledning til Vernes går gjennom tjønna Figur 1 Kart som viser alternative vannkilder til ytre Agdenes vannverk.

3 Side 3 av 9 4. Svartvatnet. Svartvatnet ligger ca. 3 km sør for Storvatnet. Det er ikke vei opp til vatnet. Vatnet er ifølge lokalt kjente svært dypt. Det finnes ikke data på vannkvalitet. Kapasiteten er mer enn tilstrekkelig. Høye kostnader til vannledning med mye fje llsprengning og gjennomboring opp til vatnet, inntaksløsning og vannbehandling, vil gi en svært kostbar utbygging. 5. Grunnvann fra en strandavsetning ved Sørheim. Området ble befart og det ble observert et lite sandtak der det var tatt ut 1-2 m med masser. Bekken som renner gjennom området har en gjennomsnittlig avrenning på drøyt 20 l/s. Dette betyr at minstevannføringen ligger ned mot 1 l/s. Nydannelsen av grunnvann til en mulig grunnvannsforekomst vil derfor bli for liten til å dekke vannbehovet. Dette alternativet anses derfor som lite aktuelt. I møtet med kommunen ble det bestemt å gå videre med alternativ 1 først. Agdenes kommune vil innhente nærmere opplysninger om de tre alternative overflatevannkildene før det bestemmes om noen av disse skal utr edes videre. GRUNNVANNSU NDERSØKEL SER VED VOLLAELVAS U TLØP I STORVATNET 3.1 Undersøkelsesområde t På grunnlag av feltbefaringen og kartstudier er det på kartet i figur 2 avgrenset et område for feltundersøkelser. Feltundersøkelsene vil bli gjennomført med bærbart utstyr og det vil bli lagt vekt på å begrense skader på dyrket mark. 3.2 Undersøkelsesmetodikk I de neste avsnittene gis en beskrivelse av undersøkelsesopplegget. Utbygging av et grunnvannsanlegg dimensjonert for et uttak på opptil 10 l/s vil kreve detaljerte undersøkelser der formålet i første omgang vil være å utrede om det i det hele tatt er mulig med et såpass stort uttak, og så i neste omgang finne riktig plassering og dimensjonering for brønner. Vi fores lår derfor en trinnvis undersøkelse der videreføring vil være avhengig av positivt resultat av foregående trinn Trinn 1: Feltbefaring Det er allerede foretatt en feltbefaring på deler av avsetningen, men i forbindelse med oppstarten av feltundersøkelsene vil det bli foretatt befaring av hele området for å kunne planlegge feltarbeidet.

4 Side 4 av 9 Figur 2 Område for grunnvannsundersøkelser ved Vollaelvas utløp i Storvatnet Trinn 2: Georadarmålinger og sonderboringer F orholdene for grunnvann suttak og etabl ering av løsmassebrønner gjøres ut fra en tredimensjonal kartlegging. Dette gjøres innledningsvis med georadar og sonderboringer. Georadarmålinger er en geofysisk målemetode basert på refleksjon av elektromagnetiske bølger, og målingene gir indikasjon på løsmassemektighet, løsmassetype og grunnvannsnivå. Et stort fortrinn med denne metoden er at den er svært rask og rimelig. Man kan måle flere kilometer med georadar i løpet av en dag. En sikker tolkning av georadarmålingene krever sonderborin ger for verifisering av løsmassetype og mektighet. Sonderboringen utføres med håndholdt bor eutstyr (pionjär slagbormaskin). Det benyttes en meter lange sonderstenger påmontert en 40 mm firkantspiss. T olkning av løsmassetype gjøres ut fra boresynk, motstan d og lyd ved dreiing av sonderspiss en og motstand u nder oppjekking av sonderstengene.

5 N OTAT Side 5 av Trinn 3: Undersøkelsesbrønner Der sonderboringene og georadarmålingene indikerer gode forhold for grunnvannsuttak vil det bli etablert 5/4 - tomms undersøkelsesbrønner/sa ndspisser for nivåvis testpumping og prøvetaking av løsmasser og grunnvann. Brønnene vil bli boret ned med samme boreutstyr som for sonderboringene og vil normalt bli utført like i etterkant av disse. Det tas løsmasseprøver for hver 1,5 meter og disse anal yseres for kornfordeling. I tillegg vil det bli tatt ut grunnvannsprøver som vil bli analysert for fysisk - kjemiske parametere. Dersom det blir etablert fullskala brønner for prøvepumping, vil undersøkelsesbrønnene bli benyttet som peilebrønner under prøvep umpingsperioden. Undersøkelsesbrønnene vil bli plassert utenfor dyrket mark slik at de ikke vil være til hinder for driften av jorda. Resultatene av disse undersøkelsene gir opplysninger om potensialet for grunnvannsuttak og grunnvannskvalitet, samt grunnl ag for plassering og dimensjonering av fullskala produksjonsbrønn(er). En sikker dokumentasjon av brønnkapasiteter og grunnvannskvalitet krever etablering av produksjonsbrønner og langtidsprøvepumping (trinn 4 og 5). Det bemerkes at det ikke gis tilbud på trinn 4 og 5 i kostnadsoverslaget da disse kostnadene i stor grad vil være avhengig av resultatene av trinn Trinn 4: Boring av produksjonsbrøn ner Ved positivt resultat av trinn 1-3 vil det bli etablert 1-2 fullskala brønner for prøvepumping. Vid ere behov for etablering av flere produksjonsbrønner vil bli bestemt med bakgrunn i resultatene av prøvepumpingen. I tillegg må det bores ned noen supplerende 5/4 - tomms peilebrønner. Asplan Viak vil utarbeide en tilbudsforespørsel om brønnboring og leveri ng/leie av brønninstallasjoner inkl. brønnpumpe. Forespørselen sendes til 4-5 brønnboringsfirma med solid kompetanse på boring av løsmassebrønner. Det inngås så en avtale med beste tilbyder Trinn 5: Prøvepumping av brønn(er) Etter at brønnen(e) er etab l ert må de prøvepumpes for sikker dokumentasjon av kapasitet og grunnvannskvalitet, samt for å bestemme tilsigsområdet. Før prøvepumpingen starter vil Asplan Viak utarbeide en prøvepumpingsplan som beskriver hvordan prøvepumpingen skal gjennomføres. Det vil framgå av planen hvilke feltmålinger og vannanalyser som skal foretas og når disse skal tas. Ved innledning av prøvepumpingsperioden vil det bli utført pumpetester av brønnene. Dette omfatter 2-3 timers pumping fra hver brønn med trinnvis økende uttak og nøyaktige målinger av grunnvannsnivået og uttaksmengder. Resultatet av disse testene bestemmer hvor stort uttaket bør være fra hver brønn under prøvepumpingen. Det er viktig at prøvepumpingen pågår til det er oppnådd stabile forhold med hensyn til både kap asitet og vannkvalitet. Det regnes med en prøvepumpingsperiode på minst 8 måneder.

6 Side 6 av 9 Prøvepumpingen vil så danne grunnlag for: - Bestemme brønnen e s kapasitet og vannkvalitet. Dette gir grunnlag for: o Vurdering av behov for flere brønner. o Vurdering av nødv endig vannbehandling. - Plassering og dimensjonering av flere brønner. - Bestemme brønnenes tilsigsområde, som igjen vil bli benyttet til forslag til beskyttelsessoner. - Søknad om konsesjon for grunnvannsuttak (NVE). KOMPETANSE OG REFERA NSER 4.1 Referanser Tilbudt personell Rolf Forbord og Bernt Olav Hilmo har til sammen over 55 års erfaring med grunnvannsundersøkelser rundt omkring i landet. Vi har bred erfaring og kunnskap om hele prosessen fra feltbefaring og forundersøkelser til brønnetablering, prøvepum ping og utbygging av grunnvannsanlegg. I Sør - Trøndelag har vi undersøkt og bygd ut grunnvann til blant annet: Orkdal vannverk (to grunnvannsanlegg) Støren kommunale vannverk, Midtre Gauldal Røros vannverk ( ny hovedvannkilde, under arbeid) Hemne kommunale vannverk Meldal kommunale vannverk Krokstadøra vannverk, Snillfjord kommune Tydal kommunale vannverk (tre grunnvannsanlegg) Åfjord vannverk O sen kommunale vannverk (tre grunnvannsanlegg ) Råkvåg vannverk, Rissa kommune Vognill vannverk, Oppdal Haltdalen van nverk, Holtålen kommune En mer fullstendig referanseliste kan ettersendes hvis ønskelig. 4.2 B emanning Bemanningen av prosjektet er vist i tabellen nedenfor sammen med et sammendrag av kompetansen til hver enke lt medarbeider. K omplett CV for medarbeiderne kan ettersendes hvis ønskelig.

7 Side 7 av 9 Medarbeider Bernt Olav Hilmo, Dr. Ing. Oppdragsleder Rolf E. Forbord, Ing. Medarbeider og KS - ansvarlig Kompetanse Hilmo har spesialkompetanse innenfor fagområdet hydrogeologi, samt bred faglig bakgrunn innen miljøgeologi, ingeniørg eologi og geoteknikk. Han har 28 års erfaring fra grunnvannsrelaterte prosjekter; kartlegging av grunnvannsforekomster, brønnetablering, prøvepumping, vurdering av grunnvannskvalitet, klausulering/sikring av vannkilder, forurensning av grunnvann etc. Hilmo har hatt overordnet ansvar for grunnvannsprosjekter ved Norges geologiske undersøkelse (NGU), og har prosjektledererfaring fra ulike typer grunnvannsundersøkelser innen drikkevannsforsyning, akvakultur, mineralvannproduksjon, bygging av anlegg i fjell og grunnvarme/geoenergi, samt erfar ing fra miljøtekniske grunnundersøkelser og geoteknikk. 27 års bred erfaring fra rådgivende konsulentvirksomhet innen hydrogeologi og miljøgeologi, med prosjektstyring, planlegging og gjennomføring av pr osjekter innenfor følgende fagområder: Vannforsyning; kartlegging av grunnvannsforekomster med boringer og geofysikk, brønndimensjonering og brønnetablering, kapasitetstesting, vurdering av grunnvannskvalitet, sårbarhetsvurderinger, beskyttelsesplaner/klau sulering, godkjenning av vannverk, konsesjonssøknader, brønnrehabilitering m.m. Forurenset grunn; Utredninger og miljøgeologiske - /miljøtekniske grunnundersøkelser og overvåking i forbindelse med forurensning fra industri og private/kommunale avfallsdeponi. Tiltaks - og gjennomføringsplaner, miljøkontroll under og etter tiltak. Generelt; Utredninger basert på innsamling og bearbeidelse av geologiske, geofysiske og kjemiske data, samt geofysiske målinger ved bruk av georadar og refraksjonsseismikk. Spesialkom petanse innenfor prøvetaking av grunnvann, brønndimensjonering og geofysikk/ georadarmålinger. KOSTN ADSOVERSLAG Det er meget vanskelig å anslå kostnader for grunnvannsundersøkelser i og med at omfanget av undersøkelsene er avhengig av resultatene underveis, samtidig som boredyp, antall masseprøver, antall grunnvannsprøver etc. også er vanskelig å spå på forhånd. Vå rt kostnadsoverslag er derfor gitt med en rekke forutsetninger: - Til sammen ca. 1,5 km georadarmålinger og 5 sonderboringer. - 2 undersøk elsesbrønner til meters dyp. - 8 ma sseprøver til kornfordeling og 6 grunnvannsprøver til fysisk - kjemiske analyser Ut f ra dette har vi satt opp følgende budsjett for honorar - og utleggs kostnader til grunnvannsundersøkelser (trinn 1-3) :

8 Side 8 av 9 Tabell 1 Budsjett for a n slåtte h onorarkostnader Type arbeid Kostnader (kr) 1. Prosjektadministrasjon og forarbeider inkl. prosjektmøter , - 2. Utredning av vannkilder (utført) , - Trinn Feltbefaring (delvis utført) , - 4. Geo radarmålinger inkl. planlegging og tolkning , stk. s onderbor inger , stk. undersøkelsesbrønner , - 7. Rapportering med anbefalinger mht. plassering og dimensjonering av produksjonsbrønner , - Sum trinn prosjektadm. eks. MVA , - Tabell 2 Budsjett for a n slåtte u tleggskostnader Type utlegg Kostnader (kr) Utstyrsleie (georadar, b oreutstyr, feltanalyser etc.), 3 dager 6 000, - Materialkostnader 3 0 m Ø32 mm rør + 2 sandspisser 8 000, - Analysekostnader 1. Kornfordelingsanalyser, 8 stk. a kr. 900, , - 2. Vannanalyser undersøkelses brønner, 6 stk. a kr. 1500, , - Reisekostnader, 1 reise, 2 pers.trondheim - Agdenes t/r, 6 reisedøgn* , - SUM Utlegg eks mva , - *Reiseutgifter beregnes etter statens satser. I tillegg ti l honorarkostnadene i tabell kommer følgende kostnad: 5 % påslag på honorarkostnadene til dekning av interne kostnader for telefon, porto, dataleie med mer. Eventuelle andre utlegg avtales på forhånd og faktureres uten p åslag. Kostnader til brønnetablering og prøvepumping er ikke tatt med i kostnadsoverslaget da disse kostnadene er svært usikre før vi vet mer om grunnvannsforholdene. Hvis grunnvannsundersøkelsene gir positivt resultat vil vi utarbeide et kostnadsoverslag for dette i forbindelse med rapporteringen av undersøkelsene. Oppdraget utføres i samsvar med NS Fakturering skjer i samsvar med framdrift en gang per måned. Betalingsfrist er 30 d ager regnet fra fakturadato. Avtalte kostnader reguleres som beskrev et i NS 8402 per 1. juli hvert år med prisindeksen per juli foregående år som basisindeks. Første regulering gjennomføres 1. juli Timepriser

9 Side 9 av 9 Honorarbudsjett og endringsarbeider er basert på følgende timepriser eks. MVA : Medarbeider Timepris Bernt Olav Hilmo 1 230,- Rolf E. Forbord 1 130, - FREM DRIFTSPLAN OG OP PDRAGSGIVERS ANSVAR 3 viser et forslag til fremdriftsplan for grunnvannsundersøkelser, brønnetablering og prøvepumping. Tabell 3 Forslag til fremdriftsplan Type arbeid Tidsrom Utredning av vannkilder og feltbefaring (utført) Trinn 1-3 Grunnvannsundersøkelser, feltarbeid Trinn 1-3 Rapportering med anbefalinger Oppdragsgiver har følgende ansvar: - Før grunnvannsundersøkelsene kan starte må oppdragsgiver informere og innhente tillatelse fra berørte grunneiere. - Før det utføres boringer må det undersøkes om det kan finnes kabler og /eller ledninger i grunnen. Dette gjøres etter at borelokalitetene er bestemt.