Alternativ vannforsyning på Seines og Gillesvåg/Koddvåg

Transkript

1 Byteknikk Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /99 M10 Saksnummer Utvalg Møtedato Saltstraumen kommunedelsutvalg Formannskapet Bystyret Alternativ vannforsyning på Seines og Gillesvåg/Koddvåg Rådmannens forslag til innstilling Rådmannen anbefaler at: 1. Byteknikk innhenter tilbud på privat brønnboring og samordner disse for de innbyggerne som ønsker det på Seines og Gillesvåg/Koddvåg. 2. Hver husstand dekker sine kostnader. Sammendrag En del beboere på Seines og i Gillesvåg/Koddvåg har meldt behov for bedre og sikrere vannforsyning. Dagens løsninger består stort sett av private brønner av ulike slag, med varierende kvalitet og kapasitet. Det er tidligere utredet alternativer for fremføring av kommunalt vann til begge stedene. De ulike alternativene ble lagt frem for behandling i bystyret Kostnadene ved fremføring av vann til disse stedene viser seg å bli uforholdsmessig høye i forhold til befolkningsmengden på stedene. Under behandling av saken ba bystyret om at det ble lagt frem en ny sak der flere alternativer for å sikre drikkevann til disse områdene ble utredet, herunder boring etter grunnvann. Byteknikk har undersøkt mulighetene for boring etter grunnvann på Seines og Gillesvåg/Koddvåg. I tillegg er det vurdert eventuell overtakelse og bruk av forsvarets vannverk på Seines, men dette anses ikke som en aktuell løsning. Noen husstander er fornøyd med den vannforsyningen de har i dag, og ønsker ikke noen ny løsning. Andre har allerede investert i egne borede grunnvannsbrønner som synes å fungere tilfredsstillende. Etter gjeldene PBL-lov skal tilfredsstillende vannforsyning og godkjent avløp være på plass før det tillates bygging i områder med spredt bebyggelse, eksempelvis utenfor dekningsområde for kommunal vannforsyning. Bodø kommune kan likevel være behjelpelig i prosessen med innhenting av tilbud på privat grunnvannsboring for de som ønsker det, og samordning av disse for å finne den mest prisgunstige løsning ut ifra de gitte forutsetningene. Bodø kommune kan ikke stille noen garanti verken for den vannkvaliteten eller kapasiteten grunnvannsbrønnene måtte gi. Det vil heller ikke være aktuelt for Bodø kommune å eie eller drifte noen av anleggene. Alt av ledningsanlegg, brønner og teknisk utstyr vil måtte bli på privat eie.

2 Kostnader per husstand antas å bli i størrelsesorden +/ avhengig av hvor mange som kan dele brønn og hvor lange avstander det er mellom boliger og brønner. Saksopplysninger Bakgrunn Hovedplan vann ble i 2015 revidert og oppdatert mht. status vannforsyning i kommunen og behov for tiltak i nye og eksisterende vannforsyningsområder. Områdene Seines og Gillesvåg/Koddvåg ble ikke prioritert i hovedplanen pga. høye kostnader og en del usikkerhet omkring mulighetene for etablering av kommunal vanntilførsel. Forhold til planverk / føringer fra tidligere vedtak Det ble 8.september 2016 lagt frem sak for bystyret PS 16/134 «Fremføring av kommunalt vann til Gillesvåg/Koddvåg og Seines». På grunn av uforholdsmessig høye kostnader ved fremføring av kommunalt vann til disse områdene, ba Bystyret om at det ble fremlagt ny sak der flere alternativer for å sikre drikkevann til disse områdene ble utredet, herunder boring etter grunnvann, for å finne den mest fornuftige og kostnadseffektive løsningen. Andre opplysninger/uttalelser Hydrogeolog Atle Dagestad fra NGU har bistått oss med noen opplysninger omkring geologiske vurderinger for områdene. Vi har også innhentet noen opplysninger omkring brønnboring fra Nord Norsk brønnboring AS, og erfaringer fra noen av dem som i dag allerede har boret etter grunnvann i områdene i, og omkring Seines og Gillesvåg. Vurderinger Problemanalyse Seines og Gillesvåg/Koddvåg er områder som i dag ikke har kommunal vannforsyning. Områdene ligger forholdsvis langt fra eksisterende kommunale tilknytningspunkter for vann. Felles for områdene er at det bor relativt få fastboende der, og at disse bor ganske spredt. Fremføring av kommunalt vann til områdene vil derfor bli svært kostbart per innbygger. Løsningsmuligheter Som et alternativ til kommunal vannforsyning har Byteknikk gjort noen vurderinger omkring boring etter grunnvann i områdene Seines og Gillesvåg/Koddvåg. Kommunal overtakelse av forsvarets vannverk på Seines er vurdert som et annet alternativ for innbyggerne der. Alternativ løsning ved boring etter grunnvann på Seines og Gillesvåg/Koddvåg Geologiske vurderinger fra NGU. NGU har i forbindelse med forespørselen fra Bodø kommune ikke utført hydrogeologisk feltkartlegging eller detaljerte kartstudier i de aktuelle forsyningsområdene. NGUs vurderinger er basert på tilgjengelig geologiske kart, informasjon fra grunnvannsbrønner registrert i nasjonal grunnvannsdatabase (GRANADA) samt generell hydrogeologisk kunnskap. Basert på løsmassekart over området er det ikke registrert egnede løsmasser som kan gi grunnlag for å

3 etablere større grunnvannsuttak verken på Seines eller i Gillesvåg og Koddvåg (figur 1). Det vil derfor ikke være mulig å dekke vannbehovet via en sentral vannforsyning for områdene basert på grunnvann som råvannskilde. Figur 1: Løsmassekart over de aktuelle forsyningsområdene hvor rosa viser bart fjell, mørk blå strandavsetninger, brunt myr avsetninger og lyse blå marine avsetninger (leire) Det eneste alternativet for en grunnvannsbasert vannforsyning vil da være fjellbrønner. Berggrunnen i området består mye av granitter, kalkspattmarmor og ulike skiferbergarter som erfaringsmessig har liten vanngiverevne, og vil normalt ikke gi grunnlag for vannforsyning til annet enn enkelthus eller noen få husstander. Basert på data fra brønner registrert i grunnvannsdatabasen(figur 2) for områdene viser dette også at forventet kapasitet vil være begrenset. Figur 2: Lokalisering av fjellbrønner til drikkevannsforsyning registret i nasjonal grunnvannsdatabase

4 I tillegg til begrenset kapasitet vil det i forbindelse med etableringer av fjellbrønn være usikkerheter knyttet til vannkvaliteten. Seines ligger sjønært og i et flatt lavtliggende område som kan gi muligheter for inntrenging av saltvann ved uttak av større mengder grunnvann. Området er også myrlendt noe som kan gi dårlig kvalitet på grunnvannet med lite oksygen og forhøyet innhold av jern og mangan. I Koddvåg og Gillesvåg kan det ut ifra de geologiske forholdene se noe mer lovende ut i forhold til å bore etter grunnvann med noe bedre kvalitet, uten at man kan garantere for det. Det er kostnadskrevende å få utført nærmere geologiske undersøkelser for å stedfeste hvor det kan være gunstig å bore etter vann med hensyn til kvalitet og kvantitet. I tillegg vil resultatene være svært usikre. NGU ser det derfor ikke som formålstjenlig å legge ned et større kartleggingsarbeid for å finne egnede borelokaliteter til enkelthusholdninger i dette området, men heller la erfarne brønnborere gjøre dette i forkant av brønnetableringene. Det kan være store lokale variasjoner i grunnvannskvaliteten i fjell. NGU anbefaler at det ved innhenting av tilbud på brønnetableringer i fjell også inkluderes hydraulisk trykking for å øke kapasiteten på brønner med liten vanngiverevne. Systemløsning: Nordnorsk Brønnboring AS har erfaring med boring av grunnvannsbrønner for områder der det bores flere brønner til mindre boliggrupper. En slik løsning kan også være aktuell for Seines og Gillesvåg/Koddvåg. Nordnorsk Brønnboring AS mener at om det ligger til rette for det vil det være gunstig både praktisk og økonomisk å bore en felles brønn for en husgruppe på 2-5 boliger. Hver brønn trenger et eget brønnhus (pumpehus/fordelingsskap) og vannledninger fra boligene og frem til brønnhuset. I tillegg må det fremføres strøm til brønnhuset. For å finne en gunstig løsning med hensyn til plassering av grunnvannsbrønn i forhold til eksisterende vannledninger, vil en kartlegging av dagens private vannledninger være et godt utgangspunkt. I alle fall dersom vannledningene er i en slik stand at de fortsatt kan benyttes. Slik kartlegging kan foretas av de grunneierne som ønsker å være med i et slikt prosjekt. Ved boring av grunnvannsbrønn garanterer ikke borefirma for vannkvalitet, kun vannmengde. Generelt gir ikke grunnvannsbrønnene like mye vann som det man normalt regner som dimensjonerende vannmengde til privat forbruk, 150 l/pd. I følge Nordnorsk Brønnboring AS har det likevel ikke vært et problem at brønnene har gitt for lite vann til normalt forbruk. Erfaringer fra områdene: Det er etablert noen få grunnvannsbrønner i områdene rundt Seines og Gillesvåg. Byteknikk har vært i kontakt med noen av eierne av disse brønnene for å høre litt om deres erfaringer. I området rundt Seines er det i NGU s kartverk registrert 8 grunnvannsbrønner, 6 av dem på sørøstsiden på strekningen mellom Snekkvik og Hella. Tilbakemelding fra en av beboerne der var at han var veldig fornøyd med vannet både med hensyn til mengde og kvalitet (smak). Han refererte også til flere i området som var godt tilfreds med sine brønner. I Seinesområdet, mer sentralt, er det kun registrert 2 grunnvannsbrønner. Den ene er akkurat tatt i bruk og deles av 2 boliger. Brønnen er 120 meter dyp. Så langt er erfaringen god for denne brønnen. Den andre brønnen ligger nærmere havet, i nærheten av forsvaret sitt område, og er etablert i

5 tilknytning til noen boliger. Det ryktes at denne brønnen fikk saltvannsinntrengning og ikke er i bruk. Vi har ikke lyktes å finne eieren eller fått svar fra det aktuelle borefirmaet. I Gillesvåg er det i NGU s kartverk registrert 2 grunnvannsbrønner. Den ene er i tilknytning til ei hytte på østsiden av Gillesvågvika og er boret til 60 meters dyp. Hytta har ikke vært mye i bruk etter at brønnen ble etablert i 2014, men det er registrert litt hvitaktig farge på vannet og litt bergsmak. Den andre brønnen er plassert i Gillesvåg ved foten av Tuvfjellet. Her er boret til 201 meters dyp. Brønnvannet er klart og godt og har god kapasitet mht. vannmengde. I tillegg til de 2 registrerte brønnene i Gillesvåg har vi fått opplyst at det er en brønn fra ca.1995 i Koddvåg også. Denne ble plassert på 60 meters høyde. Brønnen fikk dårlig tilsig så det ble reklamert på arbeidet og ny brønn etablert på et lavere nivå i terrenget. Brønnen ble boret til 100 meters dyp og har siden gitt nok vann av god kvalitet til en bolig og 3 hytter. Alternativ løsning, kommunal overtakelse av forsvarets vannverk til forsyning av beboere på Seines Forsvaret har i tilknytning til sitt anlegg på Seines etablert et eget vannverk engang på 60-tallet. Vannverket benytter Seinesvannet som vannkilde. De tidligere forsvarsboligene som ligger ved forsvarets anlegg fikk tillatelse til å knytte seg til dette. Det er også et par andre boliger som har tilknyttet seg vannverket. I senere tid er forsvarsboligene solgt til private eiere som fremdeles mottar vann fra vannverket. Vannet er ikke blankt, men har brunlig farge, og innbyr ikke til bruk som drikkevann. De som er tilknyttet vannverket henter derfor drikkevann fra andre steder eller benytter flaskevann. Representanter fra Byteknikk og Forsvarsbygg har vært på felles befaring og inspisert forsvarets vannverk på Seines. Anlegget har inntak fra elva som kommer fra Seinesvannet og består av inntakskum, og vannbehandlingsanlegg med en tilførselsledning imellom. Vannbehandlingsanlegget har sandfilter, avkalkingsanlegg og UV-filter. Vannverket driftes av forsvaret selv, og det tas jevnlige vannprøver som analyseres av Labora. Det har vært utført en del oppgraderinger på vannverket siden det ble etablert, men det er ikke i en slik tilstand at Bodø kommune ønsker å overta det. Det er mye usikkerhet omkring Seinesvannet som vannkilde, både i forhold til kapasitet og kvalitet. Vannprøvene viser til dels store variasjoner i vannkvaliteten over tid, og muligens burde det vært utført hyppigere prøver over året for å få et bedre grunnlag til å vurdere kvaliteten. Vannprøvene viser uansett at råvannet har et veldig høyt fargetall, og inneholder koliforme bakterier, E.coli, kobber og jern med varierende verdier. Jevnlig forekomst av koliforme bakterier i råvannet medfører at Seinesvannet ikke kan godkjennes som en hygienisk barriere. Dersom Bodø kommune skal overta forsvarets vannverk for å forsyne innbyggerne på Seines med vann, må hele vannverket saneres. Det må bygges nytt vannverksbygg med ny høygradig vannbehandlingsprosess, nytt inntak og ny tilførselsledning frem til vannbehandlingsanlegget. Dette vil bli svært kostbart og omfattende. Nedslagsfeltet må sikres og klausuleres. Det vil påløpe store løpende kostnader i forbindelse med drift, styring og overvåking av vannverket. Mest sannsynlig må det ansettes ekstra personell da Byteknikk ikke har ledig kapasitet. Vedlikeholdskostnader vil også påløpe etter hvert. Alt i alt vil et eget vannverk på Seines etter en tid bli en ulønnsom investering sett i forhold til å forlenge vannledningen fra Seivåg. Dette alternativet anses derfor som uegnet.

6 Bodø kommunes bidrag: Det er ikke en kommunal oppgave å skaffe vann til spredtbebygde områder. Kommunens driftsavdeling for vann har det løpende ansvar for drift, tilsyn, overvåkning og vedlikehold av det kommunale vannforsyningssystemet i Bodø. Det ville være en uoverkommelig oppgave og skulle drifte og vedlikeholde vannforsyningen til private enkeltboliger rundt omkring i kommunens spredtbebygde områder i tillegg. Hovedmål i Hovedplan vann er sanering av vannledningsnettet i sentrumsområdet, hvor tilstanden er dårligst og behovet størst, samt og sikre nok vann, godt vann, god sikkerhet og effektiv vannforsyning. For likevel å kunne bidra noe for beboerne på Seines og i Gillesvåg/Koddvåg kan Bodø kommune være behjelpelig i prosessen med innhenting av tilbud på brønnboring, og samordning av disse for å finne den mest prisgunstige løsning ut ifra de gitte forutsetningene. Ved å innhente et felles tilbud på boring av grunnvannsbrønner for alle de som ønsker å bore etter grunnvann, vil det være mulig og oppnå en bedre pris enn om hver enkelt boligeier selv skal innhente separate tilbud på ulike tidspunkt. En slik prosess vil også gjøre det enklere for beboerne på Seines og Gillesvåg/Koddvåg å komme i gang med en etablering av private grunnvannsbrønner. Bodø kommune vil ikke kunne stille noen garanti verken for den vannkvaliteten eller kapasiteten som brønnen vil gi. Det vil heller ikke være aktuelt at Bodø kommune skal være med å eie eller drifte noen av anleggene. Alt av ledningsanlegg, brønner og teknisk utstyr vil måtte bli på privat eie. Økonomiske Konsekvenser Kostnader i forbindelse med etablering av grunnvannsbrønner vil variere etter hvor mange som kan dele på en eller flere brønner, hvor lange vannledninger som må etableres fra boligene, hvor man henter strøm fra og evnt. om det skal legges varmekabler i grøfta. Byteknikk har innhentet noen erfaringspriser fra de som har etablert private grunnvannsbrønner, og også fra Nordnorsk Brønnboring AS. Ut fra disse opplysningene kan kostnader grovt anslås: Boring av brønn 120 m m/hydraulisk trykking og inkl.pumpe: ca.kr , Brønnhus (for inntil 5 abonnenter) pumpehus/fordelingsskap: ca.kr ,- I tillegg kommer evnt. nye vannledningstraseer, der disse avviker ifra dagens ledningstrase og strømtilførsel til brønnhuset og evnt. varmekabler hvis nødvendig. Avhengig av hvor mange boliger som deler på en brønn kan man anslå at kostnader per husstand vil ligge i størrelsesorden +/- kr Til sammenligning ble kostnadene for fremføring av kommunalt vann per husstand henholdsvis kr. 2 mill. på Seines og kr. 1,3 mill. i Gillesvåg. Finansiering Hver enkelt husstand må dekke sine kostnader. Konklusjon og anbefaling Rådmannen opprettholder at Bodø kommune ikke fører kommunalt vann frem til Seines og Gillesvåg/Koddvåg. Bodø kommune undersøker hvem som ønsker kommunal bistand til privat boring etter grunnvann og gjennomfører den videre prosessen for disse. Hver husstand dekker sine kostnader.

7 Saksbehandler: Berit Janne Pedersen Rolf Kåre Jensen Rådmann Knut A.Hernes Kommunaldirektør Teknisk Trykte vedlegg: Seines, resultater av vannprøver forsvarets vannverk Utrykte vedlegg: <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen>