Oppdragsgiver: Ørland Kommune Rammeavtale, tverrfaglig Ørland Ørland kirkegård, skisseprosjekt D ato:

Transkript

1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Rammeavtale, tverrfaglig Ørland Ørland kirkegård, skisseprosjekt D ato: Skrevet av: Bernt Olav Hilmo Kvalitetskontroll: Mari Helen Riise SUPPLEREN DE GRUN N UN D ERSØKELSE VED ØRLAN D KIRKEGÅRD INNHOLD Innledning Bakgrunn Krav til grunnforhold Områdebeskrivelse Tidligere undersøkelser Nye undersøkelser Metodikk Resultater Anbefalering er Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg IN N LEDNIN G 1.1 Bakgrunn I forbindelse med prosjektering av en utvidelse av Ørland kirkegård er det behov for supplerende grunnundersøkelser. Formålet med undersøkelsene er: - Undersøke løsmassesammensetning og løsmassetykkelse i planlagt gravlund. - Undersøke grunnvannsnivå for vurdering av drenering. Multiconsult har tidligere utført to grunnunder søkelser i forbindelse med planlagt utvidelse av kirkegården. Disse undersøkelsene omfattet et større område der deler tilhører Forsvaret. På grunn av opprustning og utvidelse av de militære anleggene på Ørlandet er det nå uaktuelt å benytte Forsvarets eie ndom til utvidelse av kirkegården. Kommunen står da tilbake med et areal på ca m 2 som planlegges for utvidelse av kirkegården. Dette arealet ligger nord for kirken og øst for Forsvarets eiendom (se figur 1).

2 Side 2 av Krav til grunnforhold Etablering av gravsteder setter spesielle krav til grunnforhold, både med hensyn til løsmassetype og grunnvannsnivå. Der det skal etableres gravsted for vanlig kistebegravelse kreves det følgende: - Gravsteder bør fortrinnsvis etableres i tørre sand - og grus avsetninger. - Det skal være minimum 0,8 m fra topp kiste til overflaten. I og m e d at en vanlig kiste er 0,6 m høy, må det være 1,4 m fra bunn av kiste til overflaten. - Fra bunn av kiste til topp drensrør skal det være minst 0,3 m. - Det benyttes vanligvis maks. 4 tomms drensrør og dette betyr at bunndrensrør må ligge på minst 1,8 meters dyp. Dette betyr at det der det planlegges drensgrøfter må være en l øsmassetykkelse på minst 1,8 m. Ved vurdering av grunnforhold har vi satt grensen til min. 1,5 m lett gra vbare løsmasser det ikke skal dreneres, forutsatt at grunnvannspeilet befinner seg minimum 30cm under kistebunn. Askeurne skal gravlegges slik at den har minst 0,5meter jordoverdekning og er omsluttet av jord på alle sider. OMRÅDEBESKRIVELSE Området er c a. 160 m langt i nord - sørretning og smalner inn fra ca. 55 meters bredde i sør til en bredde på ca. 30 m i nord. Hele området er dyrket og benyttes i dag til grasproduksjon. Terrenget heller fra ca. 19 moh i sør til ca. 13,5 moh mot nord. Det er størst he lning i den sørlige delen hvor terrenghelningen er ca. 1:10 på det bratteste. I følge NGUs løsmassekart består løsmassene av marine strandavsetninger i overflaten. Disse består gjerne av strandvasket sand og grus over mer finkornige marine avsetninger. B erggrunnen i området består av granitt og granodioritt.

3 Side 3 av 12 Figur 1 Satellittbilde over Brekstad med inntegning av planlagt område for utvidelse av kirkegård nord for Ørland kirke. TI DLI GERE U N DERSØKEL SER Multiconsults to undersøkel ser omfatter til sammen 37 boringer, men bare 7 av boringene ligger på grensen eller innenfor planlagt areal for utvidelse av kirkegården. 2 av boringene er dreietrykksonderinger (2006), mens 5 er skovelboringer. Ingen av disse boringene har sikker påvisni ng av fjell. Skovelboringene er foretatt ned til faste masser (fast silt, leire eller morene). Andre nærliggende boringer, samt fjellblotninger viser at det særlig mot sør er relativt grunt til fjell. Eller s viser boringene et topplag av jordblandet sand o g grus over et lag av ren sand og grus (skjellsand) til 1-3 meters dyp. Under d ette er det mot nord påtruffet faste løsmasser av leire, silt eller morene, mens det mot sørvest er påtruffet stein/fjell i to boringer. Resultatet av alle disse boringene er be nyttet videre til en kartlegging a v løsmassetype og løsmassedyp.

4 Side 4 av 12 N YE U N DERSØKELSER 4.1 Metodikk Det er utført 19 sond erboringe r med håndholdt boremaskin av typen pionj ä r med Ø2,5 cm borstenger av 1 meters lengde påmontert 4 - kant spiss. Løsmassetypen ble tolket ut fra boresynk, motstand og friksjon ved dreiing av borespissen og motstand ved oppjekking. For måling av grunnvannsnivå ble det etablert 3 stk. Ø3,2 cm stålrør påmontert sandspiss bestående av 1,5 m langt slisset rør. Etter nedboring ble vanngjennomgangen i peilebrønnene sjekket ved å tømme ca. 20 l vann i hver brønn. Grunnvannsnivået ble så målt med elektrisk kabellyslodd ca. 2 timer etter at brønnene ble etable rt. Alle brønnpunkt ene ble merket med stikker i terreng og påskrevet nummer. Ørland kommune har målt inn alle bor e punktene med GPS. Plassering av borepunktene er vist på kartene i vedlegg Resultater Sonderboringer R esultatet av boringene er vist i ta bell 1-5. Rundt sonderboring 3 og 11 finnes det borepunkt nummerert b, c, d og e. Dette skyldes at både boring 3 og 11 traff stein/fjell på mindre enn 1,1 meters dyp. Det ble derfor satt ut ekstra borepunkter rundt disse boringene for å få sikrere data på løsmassetype og løsmassetykkelse. Tabell 1 Sonderboring 1, 2, 3a og 3b Dyp (m) Sonderboring 1 Sonderboring 2 Sonderboring 3a 0-0,5 m løs, 5 s løs, 6 s løs, 10 s 0,5-1,0 m Grusig sand, løs, 5 s Sand, løs, 4 s Sand, løs, 7 s 1,0-1,5 m Grusig sand, løs, 5 s Løs sand til 1,3 m, så Grusig sand,løs fastere siltige masser 1,5-2,0 m Grusig sand, løs, 5 s Faste masser med Grusig sand,løs, silt noe stein, 40 s fra 1,7 m 2,0-2,5 m Sand, løs, 6 s Fast silt, 40 s 2,5-3,0 m Finsand, fastere, 10 s Stopp uten fjell på 2,7 m 3,0-3,5 m Finsand/silt, 10 s 3,5-4,0 m Finsand/silt, 10 s 4,0-4,5 m Finsand/silt, 15 s 4,5-5,0 m Finsand/silt 15 s Sonderboring 3b løs, 12 s Grusig sand, 8 s Grusig sand,løs t Silt, fast. Stopp på 1,7 m

5 Side 5 av 12 Tabell 2 Sonderboring 3c, 3d, 4 og 5 Dyp (m) Sonderboring 3c Sonderboring 3d Sonderboring 4 Sonderboring 5 0-0,5 m løs, 15 s løs, 6 s løs, 5 s løs, 0,5-1,0 m Grusig sand, 15 s Grusig sand, løs Sand, løs, 4 s Grusig sand, løs 1,0-1,5 m Grusig sand, løs, 8 s Grusig sand, løs, 10 s Sand,løs Grusig sand,løs 1,5-2,0 m Grusig sand til 1,9m, så fast finsand 10 s Faste masser med noe stein, 40 s Silt hardt, 60 s. Silt, fast. Stopp på 1,8 m 2,0-2,5 m Finsand/silt, fast Fast silt/morene, 40 s Silt/morene, 3 min. 2,5-3,0 m Finsand/silt fast Silt/finsand, fast, Stopp på 2,6 m fjell/stein på 2,7 m 3,0-3,5 m Fjell/stein på 3,1 m Tabell 3 Sonderboring 6,7,8 og 9 Dyp (m) Sonderboring 6 Sonderboring 7 Sonderboring 8 Sonderboring 9 0-0,5 m Jord og grusig sand løs, løs, 8 s løs, 0,5-1,0 m Grusig sand, Grusig sand, løs Grusig sand, løs, 7 s Sand, løst vekslende 1,0-1,5 m Grusig sand, løs, 6 s Grusig sand, løs, 7 s Sand m/gruskorn løst Grusig sand,løst 1,5-2,0 m Grusig sand, så Grusig sand, så Sand m/gruskorn løst, Grusig sand,løst stein/fjell fra 1,65 m stein/fjell fra 1,75 m 7 s. 2,0-2,5 m Silt/morene, 2 min. Sand, løst til 2,2 m, så silt og så fjell/morene på 2,35 m. 2,5-3,0 m Stopp i hard silt/morene på 2,6 m Tabell 4 Sonderboring 10, 11a, 12 og 13 Dyp (m) Sonderboring 10 Sonderboring 11a Sonderboring 12 Sonderboring ,5 m 18 s løst, løst, 14 s 0,5-1,0 m Grusig sand,12 s Grusig sand, løst Sand m/gruskorn, løst Grusig sand, 10 s 1,0-1,5 m Grusig sand med Fjell/blokk på 1,1 m Grusig sand, 12 s Grusig sand, løst 7 s stein, 15 s 1,5-2,0 m Grusig sand med stein, 15 s Grusig sand, 13 s Grusig sand, fastere 13 s 2,0-2,5 m Grus og sand, 13 s Grusig sand, løst, 8 s Grusig sand, fast, 20 s 2,5-3,0 m Grus og sand, løsere fra 2,6 m Grus og sand, fastere, 16 s Grusig morene fast, 26 s 3,0-3,5 m Grusig sand, så stein/fjell fra 3,1 m Fjell/blokk på 3,05 m Grusige masser, løsere mot slutten 3,5-4,0 m Grusig sand, løst, Fjell/blokk på 3,6 m

6 Side 6 av 12 Tabell 5 Sonderboring 11b, 11c, 11d og 11e Dyp (m) Sonderboring 11b Sonderboring 11c Sonderboring 11d Sonderboring 11e 0-0,5 m Jord og grusig sand løst, løst løst, 0,5-1,0 m Grusig sand, løst Grusig sand, løst Grusig sand, løst, 5 s Fjell/stein på 0,7 m 1,0-1,5 m Grusig sand, løst, 7 s* Grusig sand, løst, 7 s Grusig sand, 4 s 1,5-2,0 m Sand, løst, 6 s Grusig sand, så Grusig sand, 4 s. stein/fjell fra 1,8 m 2,0-2,5 m Fjell/stein på 2,0 m Grusig sand, 8 s 2,5-3,0 m Grusig sand over fjell/stein på 2,7 m *7 s: Bortid i sekund pr. meter. Vedlegg 3 viser et kart med minimum løsmassetykkelse, mens kartet i vedlegg 4 viser tykkelsen av drenerende lett gravbare løsmasser av sand og grus. Kartene er fremstilt ved hjelp av IDW-interpolasjon (invers distansevekting) mellom borepunktene. Løsmassene består av et topplag på 0,2-0,5 m med grus- og sandblandet jord over et lag med grus og sand. Under dette laget er det sør i området påvist fjell/blokk, mens det mot nord er påvist et fast lag av silt/leire/morene under grus og sand. Sonderboringene viser at det er størst løsmassetykkelse lengst sør og lengst nord i området. Det er kun ved boring 11a og 11e hvor det er påvist mindre enn 1,5 m løsmassemektighet. I boring 6, 7 og 11c er det påvist 1,6-1,8 m sand og grus over fjell/blokk, mens i resten av boringene er det mer enn 2 m til fjell. I områder planlagt for tradisjonell gravlegging i kister kreves det minst 1,8 m drenerte løsmasser. Boringene viser at det i sonderboring 2, 3b, 3d, 4, 5, 6, 11a og 11e er påvist mindre enn 1,7 m sand og grus, mens det i boring 3a, 3c, 7 og 11c er påvist sand og grus ned til 1,7-2,0 meters dyp. Dette betyr at det i deler av området kan bli nødvendig å tilføre løsmasser for å oppnå tilstrekkelig mektighet av drenerte løsmasser Grunnvannsnivå Målinger av grunnvannsnivå i tre peilebrønner er foretatt i august og i oktober Målingene viste følgende resultater: Tabell 6 Grunnvannsnivå i peilebrønner Brønn nr Pb 1b Pb 8 Pb 9 Høyde i moh 13,50 15,81 16,05 Grunnvannsnivå i m. under terreng >2,45 1,80 1, Grunnvannsnivå i moh <11,05 14,01 14,33 Grunnvannsnivå i m. under terreng 2,27 1,35 1, Grunnvannsnivå i moh ,23 14,46 15,01

7 Side 7 av 12 Målingene viser grunnvannet strømmer fra sør mot nord med en gradient på 1-3 %. Gradienten vi variere noe med terrenget, og vil være størst lengst sør og lengst mot nord i området. Målingene i august ble foretatt etter en tørr periode, mens målin gene den 6. oktober ble gjort etter en periode med svært mye regn. I slutten av august ligger grun nvannsnivået i Pb 8 og 9 helt ned mot bunnen av påvist sand/grusig sand. Dette indikerer at sand - og grusmassene har god drenering. Dette ble også bekreftet ved etablering av brønnene hvor det ble påvist god vanngjennomgang i alle tre peilebrønnene. Lignende grunnvannsforhold må også f orventes i store deler av den midtre delen av området. I de t høyestligg ende området mot sør (sør for sonderboring 10 og 11b) vil det være mer enn 2 m ned til grunnvannet, mens det lengst nord også er økende avstand til grunnvannsspeilet. Dette skyldes rela tivt stor mektighet av sand og grus, samt at grunnvannet drenerer ut mot det lavereliggende området mot nordøst. Ved målingene foretatt 6. oktober har grunnvannsnivået i Pb 8 og 9 steget med hhv. 0,55 m og 0,68 m i forhold til 27. august. Dette er ikke uve ntet og viser behovet for drenering selv om påviste sand - og grusmasser i utgangspunktet har gode drenerende egenskaper. I henhold til krav ene til gr unnforhold nevnt i kap. 1.2 gi s følgende kommentarer til påviste grunnforhold : - Grunnundersøkelsene har vist noe knapp løsmassemektighet i forhold til etablering av drensgrøfter, dvs. mindre enn 1,8 m, i borehull 6, 7, 11a, 11c og 11e. - I borehull 2, 11a, 11 e, samt i Multiconsults boringer M 27 og M 31 er det påvist mindre enn 1,5 m sand og grus. I borehull 3 b, 3 d, 4 og 5, samt i Multiconsults boring M 20 er det påvist 1,5 m sand og grus, mens i resten av boringene er påvist over 1,6 m sand og grus. - I peilebrønn 8 og 9 er grunnvannsnivået målt til hv. 1,35 og 1,04 m under terreng i en periode etter mye nedbør. Grunnvannsnivået vil derfor tidvis være for høyt i forhold til kravene. Lignende forhold må forventes i hele området fra nord for borehull 2 til sør for borehull 8 og 9. AN BEFALERINGER For å oppnå tilfredsstillende grunnforhold anbefales følgende: 1) Området fra gjerdet og forbi borehull 11a, 11e, samt pkt. M 27 og M 31 (Multiconsult) utnyttes ik ke til kistegraver på grunn av for liten løsmassetykkelse. 2) Fjerning av torv og matjord for senere tilb akeføring i områdene hvor det skal anlegges veier, drensgrøfter eller der hvor terrenget skal heves. 3) Drenering av området. Målingene av grunnvannsnivå etter en nedbørsrik periode vis er at området må dreneres. På grunn av godt drenerende løsmasser er det tilstrekkelig å drenere mellom grav feltene, langs kotene. Der det er mulig bør

8 Side 8 av 12 drensgrøftene legges så dypt at bunnen av grøftene når ned i underliggende finkornige tette løsmasser. Vi gjør oppmerksom på at det må lages en detaljert drensplan for området. 4) Påføring av 0,1-0,4 m sand i partiet like nord for borehull 2 og sørover til punkt M20. Arealet av dette området er ca. 700 m 2, noe som betyr at det må påfylles ca. 175 m 3 sand. 5) Tilbakeføring av matjord og eventuelt tilkjøring av mer matjord.

9 Side 9 av 12 VEDLEGG 1 Tabell 7 Koordinater for borepunktene i WGS84 UTM32, NN2000. Boringer med M i ID-navnet og boringen merket SK5 er foretatt av Multiconsult ID X Y Terreng (moh) Fjell (moh) Løsmasse (m) Sand/grus (m) b a b c d a b c d e M M M M M M M M M SK

10 Side 10 av 12 VEDLEGG 2 Figur 2 Flyfoto med inntegning av boringer med måling av grunnvannsnivå, WGS84 UTM32.

11 VEDLEGG 3 Figur 3 Kart som viser estimert minimum løsmassetykkelse. Kartet er fremstilt ved hjelp av IDW-interpolasjon. Målestokk 1:1000, WGS84 UTM32, NN2000.

12 Side 12 av 12 VEDLEGG 4 Figur 4 Kart som viser estimert tykkelse av sand og grus over faste masser av silt, leire, morene eller fjell. Kartet er fremstilt ved hjelp av IDW-interpolasjon. Målestokk 1:1000, WGS84 UTM32, NN2000.