Fra tilvalgsfag til fremmedspråk/språklig fordypning

Transkript

1 Fra tilvalgsfag til fremmedspråk/språklig fordypning Resultater Erfaringer Forventninger Sluttrapport til Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Hokksund, februar 2009 v/ Gard Wigdahl Karlsnes Hokksund ungdomsskole

2 INNHOLD 1 Tilvalgsfag i L Statistikk Innledning Gruppestørrelser Valg av vurdering Karakterer og resultater 1.2 Spørreundersøkelser Innledning Elevenes erfaring av de ulike tilvalgsfagene Foreldrenes erfaring av de ulike tilvalgsfagene Lærernes oppfatning av tilvalgsfag i L Tilvalgsfag i L97 samlet konklusjon og analyse Tilvalgsfag i L97 forventninger til Kunnskapsløftet 2 Fremmedspråk/språklig fordypning i LK Statistikk Innledning Gruppestørrelser Karakterer 2.2 Spørreundersøkelser Innledning Elevenes erfaring av fremmedspråk/språklig fordypning Foreldrenes erfaring av fremmedspråk/språklig fordypning Lærernes oppfatning av fremmedspråk/språklig fordypning i LK Fremmedspråk/språklig fordypning i Kunnskapsløftet samlet konklusjon og analyse Oppfyllelse av forventninger ved overgangen til Kunnskapsløftet 3 Sammenlikning, diskusjon og konklusjon 3.1 Innledning 3.2 Endringer etter innføringen av Kunnskapsløftet 1

3 INNLEDNING Denne sluttrapporten er resultatet av over ett år med analyse av tilvalgsfag i L97 og fremmedspråk/språklig fordypning i Kunnskapsløftet (heretter kalt LK06) ved Hokksund ungdomsskole. Prosjektets hovedmål har i forbindelse med overgangen til en ny læreplan vært todelt. For det første har prosjektet søkt å gjøre opp en endelig status over tilvalgsfag under L97 for å klargjøre skolens erfaringer på en bred og nyansert måte. For det andre har prosjektet forsøkt å gjøre rede for skolens foreløpige erfaringer med og forventninger til fremmedspråk/språklig fordypning i LK06. Prosjektet har blant annet villet klargjøre hvorfor våre elever har valgt slik de har gjort, hvorvidt det finnes noen sammenheng mellom valgt tilvalgsfag/ fremmedspråk/språklig fordypning og karakterer i andre fag, samt å se på hvordan gruppestørrelser har endret seg både i løpet av L97-perioden og i takt med innføringen av LK06, med de endrede valgmulighetene dette har ført til. Prosjektet har favnet vidt i arbeidsmetoder og forsøkt å oppnå et bredt og saklig fokus blant annet gjennom spørreundersøkelser rettet mot elever, foreldre og lærere. I tillegg har prosjektet inkorporert kvantitative undersøkelser av tilgjengelig statistikk fra skolens side for å sikre et mest mulig nyansert og objektivt fokus. Prosjektet, som ble støttet av Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen i Halden, har hatt form av en case study med overgangen fra L97 til LK06 som sitt hovedfokus. Om rapporten Denne rapporten er delt inn på følgende måte: etter innledningen, der det gjøres rede for praktiske forutsetninger, bakgrunnsinformasjon etc., følger rapportens første del. Denne omhandler tilvalgsfag i L97. Denne delen av rapporten er strukturert slik at den først legger fram resultatene av undersøkelser av ni års karakterstatistikk for å klargjøre skolens resultater for de enkelte fagene. Deretter følger en analyse av resultatene av spørreundersøkelser besvart av elever, foreldre og lærere for å klargjøre både skolens (og brukernes) erfaringer med tilvalgsfag og forventninger til endringene med innføringen av Kunnskapsløftet. Til slutt i første del er forventningene til Kunnskapsløftet spissformulert og satt sammen med noen påstander rundt faget som jeg kommer tilbake til i rapportens andre del. Rapportens andre del tar for seg fremmedspråk/språklig fordypning i LK06 og er i hovedsak delt inn etter samme 2

4 mønster som rapportens første del. Grunnen til dette valget er at rapporten enklest mulig skal kunne leses side om side for å tydeliggjøre forskjeller mellom skolens resultater, erfaringer og forventninger med de to ulike læreplanene. Det må bemerkes at rapportens andre del flere steder skjeler til første del, og dette gjelder særlig funn forfatteren har ansett som spesielt interessante å merke seg. Rapportens andre del avsluttes med en samlet konklusjon angående fremmedspråk/språklig fordypning i LK06 ved vår skole før forventningene og de tidligere nevnte påstandene i rapportens første del blir diskutert. Rapportens tredje del inneholder prosjektets konklusjon, som bygger på en sammenlikning av funnene i de to foregående delene. Det må understrekes at på grunn av faren for gjentakelse, vil ikke alle funn når det gjelder forskjeller bli presentert i denne delen, da enkelte funn blir diskutert allerede i rapportens andre del. Rapporten avsluttes med en redegjørelse for forfatterens subjektive oppfattelse av fremmedspråk/språklig fordypning ved vår skole. Om skolen og kommunen Prosjektet har som nevnt hatt form av en case study for å ta for seg de nevnte problemstillingene på én skole, nemlig Hokksund ungdomsskole. Hokksund ungdomsskole er én av tre ungdomsskoler i Øvre Eiker kommune, og er en ren skole plassert i kommunesenteret Hokksund. Øvre Eiker kommune ligger sør i Buskerud (mellom Drammen og Kongsberg) og folketallet i 2008 var innbyggere, hvorav cirka 8000 var bosatt i Hokksund. Hokksund ungdomsskole får elever fra to barneskoler og har (avhengig av årskull) mellom 75 og 110 elever på hvert trinn, rundt 300 elever totalt. Skolen har cirka 30 ansatte som i perioden i hovedsak har vært organisert i tre avdelinger/trinn etter hvilket klassetrinn de har undervist ved. Siden innføringen av L97 og fram til høsten 2006 har skolen tilbudt tysk som eneste mulige fremmedspråk ved siden av engelsk. Høsten 2006 begynte skolen med fransk i tillegg. Forrige og inneværende skoleår har det i åttende klasse blitt opprettet to tyskgrupper og én franskgruppe (sistnevnte på i underkant av 30 elever). Fra og med høsten 2008 tilbød Hokksund ungdomsskole for første gang spansk som fremmedspråk. Om prosjektansvarlig Prosjektansvarlig for prosjektet har gjennom hele perioden vært Gard Wigdahl Karlsnes. Han er 27 år og er utdannet adjunkt med tilleggsutdanning med mellomfag i 3

5 norsk og engelsk fra Høgskolen i Telemark og videreutdanning i fransk fra Høgskolen og Universitetet i Oslo i fagkretsen. Han har vært ansatt ved Hokksund ungdomsskole siden høsten Prosjektansvarlig har i hele perioden vært kontaktlærer og undervist i norsk og engelsk. I tillegg har han hatt eneansvaret for faget fransk siden dette første gang ble et mulig valg fra og med høsten

6 1 TILVALGSFAG I L Statistikk Innledning Det første kullet som er med i bakgrunnsmaterialet for statistikken er elevene som gikk ut av Hokksund ungdomsskole våren Grunnen for dette er at dette er det første kullet som gikk ut av grunnskolen som hadde fulgt læreplanen L97 gjennom hele ungdomsskolen. All statistikken i denne delen av rapporten tar utgangspunkt i karakterprotokollene fra 10. årstrinn. Grunnen for dette valget er at elevene gjennom ungdomsskolen har hatt mulighet for å bytte tilvalgsfag. For elever som har byttet tilvalgsfag i løpet av ungdomsskolen er det tilvalgsfaget de har hatt når de har gått ut av 10. klasse som er lagt til grunn. Når det gjelder elever med fritak for karakter i ett eller flere fag har disse karakterene blitt trukket ut av statistikken ved beregning av gjennomsnittskarakterer. Dette betyr at for elever som har hatt fritak for vurdering med karakter i alle fag teller disse fortsatt med når det gjelder gruppestørrelser, karakter i orden og atferd etc. Når det gjelder elever som har vært syke, fraværende eller av andre grunner mangler en eller karakterer (gjelder spesielt eksamenskarakterer), har disse manglende karakterene blitt trukket ut av statistikken og bidrar derfor ikke til å trekke ned gjennomsnittet. I løpet av perioden har totalt fire elever hatt et alternativt opplegg når det gjelder tilvalgsfag. Disse elevene har hatt fransk i samarbeid med Eiker videregående skole. På grunn av at denne gruppa totalt er så forsvinnende liten er denne unntatt når det gjelder tilvalgsfag Gruppestørrelser I perioden har kullene variert i elevantall mellom 77 (2008) og 108 elever (2003). Gjennomsnittlig kullstørrelse har totalt vært 89 elever. Kjønnsfordelingen har variert noe i løpet av perioden og viser i gjennomsnitt en svak overvekt av jenter; 51%. Prosentandelen av jenter har i perioden variert mellom 46% (2001 og 2005) og 57% (2000 og 2007). 5

7 Gruppestørrelse - tilvalgsfag 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % Prosent 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Årstall Tysk Engelsk Norsk Praktisk prosjektarbeid Tysk Gruppestørrelsen har i perioden variert mye, både i absolutte og relative tall. Gruppene var størst i 2001 og 2004, med henholdsvis 36 og 33 elever. I relative tall var gruppestørrelsene disse årene henholdsvis 39% og 37%. Gjennomsnittlig gruppestørrelse har vært 23 elever, som utgjør 26% av totalt gjennomsnittlig kullstørrelse. Siden 2004 har antallet elever som har valgt tysk gått ned hvert eneste år og i 2008 var det totalt 15 elever som gikk ut av ungdomsskolen med tysk som tilvalgsfag. Kjønnsfordelingen har også variert en del, men både gjennomsnittlig og de fleste årene har faget hatt en overvekt av jenter (69% i gjennomsnitt). Denne prosentandelen har kun ett år (2003) vært under halvparten, nemlig 47%. Fra og med 2004 har prosentandelen jenter som tar tysk variert mellom 61% (2004 og 2007) og 79% (2006). Ut fra denne utviklingen kan det synes ut til at det i hovedsak har vært gutter som har valgt bort tysk som tilvalgsfag. Engelsk fordypning Gruppestørrelsen for engelsk fordypning har også variert mye, både i absolutte og relative tall. Gruppene var minst i 2000 og 2004, med henholdsvis 13 og 15 elever. I relative tall var gruppestørrelsene disse årene henholdsvis 15% og 17%. Gjennomsnittlig gruppestørrelse har vært 24 elever, som utgjør 27% av totalt gjennomsnittlig kullstørrelse. Siden 2005 har antallet elever som har valgt engelsk ligget relativt høyt, selv om både de absolutte og relative tallene har variert en del, fra 25 (2007) og 40 6

8 (2006). Dette utgjør henholdsvis 27% og 42% av total kullstørrelse. Kjønnsfordelingen har også variert en del, men gjennomsnittlig har faget hatt en svak overvekt av gutter (58%). Etter 2001 har andelen gutter tre år (2002, 2003 og 2004) vært over 70%. De siste tre årene har andelen gutter variert mellom 48% (2007) og 65% (2008). Det er derfor vanskelig å finne noen klar tendens når det gjelder kjønnsfordelingen i dette tilvalgsfaget. Norsk fordypning Norsk fordypning er ved Hokksund ungdomsskole det faget som har variert desidert mest i gruppestørrelse. Tre av årene (2000, 2004 og 2006) var det ingen elever som gikk ut av Hokksund ungdomsskole som hadde norsk fordypning som tilvalgsfag. Når man velger å se på gruppestørrelsene de årene det har vært grupper i norsk tilvalg har faget hatt ett år der gruppa har vært stor (26 elever [28%] i 2006) og ett år der gruppa har vært liten (to elever [3%] i 2005). De resterende årene har dette faget ligget relativt stabilt i størrelse, med mellom sju og 14 elever (2001 og 2008). I relative tall tilsvarer dette at de fire årene der gruppene har ligget relativt stabilt har andelen elever som har hatt norsk fordypning variert mellom 8% og 18%. Gjennomsnittlig gruppestørrelse har vært så lavt som åtte elever, og dette utgjør 9% av totalt gjennomsnittlig kullstørrelse. Grunnen til at gjennomsnittstallene blir så lave er naturlig nok at det i en utregning av gjennomsnittet ikke tas hensyn til at det er tre år i perioden der faget ikke har blitt tilbudt som tilvalgsfag. Ved en utregning basert på de seks årene faget har blitt tilbudt, viser det seg at den reelle gjennomsnittlige kullstørrelsen har vært tolv elever. Dette tallet har allikevel ikke mer enn en ren teoretisk interesse og det er ingen tvil om at norsk tilvalg ved Hokksund ungdomsskole har vært det minst populære tilvalgsfaget. Kjønnsfordelingen har i likhet med gruppestørrelsene variert mye, men gjennomsnittlig har faget hatt en overvekt av jenter (62%). Kun ett år har andelen jenter vært lavere enn andelen gutter, dette skjedde i 2001 da faget hadde 43% jenter (dette året hadde norsk tilvalg totalt sju elever). Som en kontrast til 2001 peker 2003 seg tydelig ut, dette året var andelen jenter ikke mindre enn 92% av totalt tolv elever. Faget har kun blitt tilbudt to av de siste tre årene og det er derfor vanskelig å finne noen klar tendens når det gjelder kjønnsfordelingen i dette tilvalgsfaget. 7

9 Praktisk prosjektarbeid Praktisk prosjektarbeid viser seg å være det tilvalgsfaget ved Hokksund ungdomsskole som har vært mest populært. Fem av årene (2000 og ) har faget vært det tilvalgsfaget som har hatt den største prosentandelen av elever. I disse årene varierte prosentandelen mellom 37% (2002) og 50% (2000). Gjennomsnittlig gruppestørrelse har vært hele 33 elever, noe som utgjør 37% av totalt gjennomsnittlig kullstørrelse. Det er liten tvil om at dette høye tallet ikke tydelig viser den seneste tendensen når det gjelder praktisk prosjektarbeid, for helt siden en topp i 2004 med 42 elever (47%) har faget hvert eneste år hatt en tydelig tilbakegang og i 2008 var det kun 18 elever (22%) som hadde Praktisk prosjektarbeid. Kjønnsfordelingen i Praktisk prosjektarbeid viser seg å være den jevneste av alle tilvalgsfagene. I gjennomsnitt har faget hatt 51% gutter og 49% jenter. Også når man ser på de enkelte tallene viser kjønnsfordelingen seg å være overraskende jevn er det eneste året som viser et unntak fra denne tendensen med 69% gutter og 31% jenter. De andre årene har forskjellen i kjønnsfordelingen ikke utgjort mer enn tolv prosentpoeng. Denne kjønnsfordelingen gjør seg også gjeldende de siste årene og tendensen når det gjelder kjønnsfordeling i praktisk prosjektarbeid er, som den eneste, tydelig for hele perioden. Gruppestørrelser konklusjon og analyse I løpet av perioden har gruppestørrelsene som allerede antydet variert ganske mye for de fleste tilvalgsfagene. Ut fra min analyse utgjør 2004 et skille når det gjelder gruppestørrelsene, fordi at etter 2004 viser både tysk og praktisk prosjektarbeid en meget tydelig tendens. Tysk har i denne perioden ( ) gått ned i prosentandel fra 37% til 18%, en nedgang på nærmere 20 prosentpoeng. Praktisk prosjektarbeid har i samme periode en nedgang på 25 prosentpoeng fra 47% til 22%. Noe av årsaken til denne nedgangen kan muligens forklares med at det de siste årene har vært vanskeligere å få jobb for ungdomsskoleelever i Hokksund. En del elever som har ønsket å ha praktisk prosjektarbeid har ikke klart å skaffe jobb og derfor valgt enten engelsk eller norsk fordypning. Elevene som i den siste perioden har valgt bort tysk og praktisk prosjektarbeid har nok i hovedsak gått over til engelsk fordypning. Bakgrunnen for denne konklusjonen er at engelsk fordypning i den samme perioden, bortsett fra 2006, viser en klart stigende tendens. De to siste årene (2007 og 2008) har også norsk fordypning hatt større grupper enn de andre årene det har vært grupper i dette faget. Ut fra disse tallene og den foreløpige analysen er det tydelig at i 8

10 den siste delen av L97-perioden har fremmedspråk (representert ved tysk) og praktisk prosjektarbeid ved Hokksund ungdomsskole hatt en tydelig nedgang som har blitt fanget opp av norsk og engelsk fordypning. Det vil være interessant å se hvorvidt denne utviklingen fortsetter med overgang til Kunnskapsløftet, når tilvalgsfagene forsvinner og erstattes med tysk, fransk og fordypning i engelsk og norsk Valg av vurdering Vurdering med karakter - %-andel 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % Prosent 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Årstall Tysk - med karakter Engelsk - med karakter Norsk - med karakter Tilvalgsfag i L97 åpnet for å kunne velge bort vurdering med karakter i tysk, engelsk og norsk fordypning. Praktisk prosjektarbeid har ikke hatt mulighet for vurdering med karakter og er derfor irrelevant for denne analysen. Som det framgår av diagrammet over er det kun i tysk at flertallet av elevene hvert år har valgt vurdering med karakter. Denne andelen varierer fra 70% (2000) til 95% (2006). Når det gjelder engelsk fordypning er tendensen også meget tydelig, i og med at siden 2004 har aldri mer enn 30% av elevene valgt vurdering med karakter i faget. De siste to årene har ingen elever på engelsk tilvalg valgt vurdering med karakter. Norsk fordypning er et vanskeligere fag å finne en klar tendens når det gjelder valg av vurdering, i og med at faget ikke ble tilbudt hverken i 2004 eller De to siste årene har henholdsvis 9

11 ingen og 43% av elevene valgt vurdering med karakter. Gjennomsnittstallene for valg av vurdering for hele perioden viser den samme tendensen. I tysk har i gjennomsnitt 82% av elevene valgt vurdering med karakter, de samme tallene for både engelsk og norsk fordypning har vært 30%. Jeg antar at hvorvidt elevene velger vurdering med karakter kan sees på som en indikator for hvor seriøst elevene tar faget. Med dette som utgangspunkt er det åpenbart at elever som velger tysk viser en mer seriøs innstilling til tilvalgsfaget. Hvorvidt dette stemmer vil være lettere å vurdere når jeg trekker inn annen statistikk og resultatene av de ulike spørreundersøkelsene utover i denne rapporten Karakterer og resultater I denne delen av rapporten har jeg tatt for meg kildemateriale som ligger i karakterprotokollene og analysert denne informasjonen for å kunne sammenlikne og presentere funnene som angår karakterer. I hovedsak har jeg delt inn og presenterer informasjonene etter hvilket tilvalgsfag de ulike elevene har hatt, men i tillegg har jeg enkelte steder delt inn etter kjønn, der dette har vært relevant. For å få fram en så bred presentasjon som overhodet mulig har jeg ikke bare tatt for meg rene gjennomsnittskarakterer, jeg presenterer også frekvensen for ulike karakter, samt at jeg presenterer karakterer både samlet for hele L97-perioden der det er relevant og for de ulike årskullene for å vise spesielt interessante funn eller for å tydeliggjøre ulike tendenser i tallmaterialet. Karakterer i de ulike tilvalgsfagene I dette avsnittet analyserer jeg karakterene i de ulike tilvalgsfagene. Elever som har valgt vurdering uten karakter i tilvalgsfaget er trukket ut av grunnlaget for denne statistikken. Som vist i forrige avsnitt om valg av vurdering i tilvalgsfaget, er tallgrunnlaget for denne statistikken og diagrammet sterkt påvirket av hvor mange som har valgt vurdering med karakter i tilvalgsfaget. Gjennomsnittskarakteren for tilvalgsfagene er høyest for tyskfaget, med et totalt gjennomsnitt på 4,19. Det er interessant å merke seg at norsk tilvalg har et høyere gjennomsnitt enn engelsk tilvalg, med henholdsvis 4,02 og 3,78. Som jeg viser senere i analysen er dette høyst sannsynlig et direkte resultat av at grunnlaget for statistikken (elever som har valgt vurdering med karakter i norsk tilvalg) er mindre når det gjelder norsk tilvalg enn 10

12 engelsk tilvalg. Jeg antar også at disse resultatene indikerer at elever som velger vurdering med karakter i tilvalgsfaget er elever som er flinkere faglig sett enn dem som velger vurdering uten karakter i tilvalgsfaget. Dette er noe jeg vil komme tilbake til senere i rapporten. For alle de tre tilvalgsfagene ligger jenter noe høyere i gjennomsnitt enn gutter. Denne forskjellen er tydeligst for elever som har hatt norsk tilvalg, der jentene har en gjennomsnittskarakter som ligger 0,83 høyere enn guttene. Forskjellen er minst for elever som har hatt tysk, der jentenes karakter kun ligger 0,26 høyere enn guttenes. Tendensen at jenter oppnår høyere karakter enn gutter er tydelig i alle data som angår denne undersøkelsen og vil bli grundig diskutert i flere ulike avsnitt i min analyse. Gjennomsnittskarakter i tilvalgsfaget - pr. tilvalgsfag Karakter Totalt Fag Totalt gjennomsnitt Tysk Engelsk Norsk Standpunktkarakterer I dette avsnittet tar jeg for meg gjennomsnittet av alle standpunktskarakterer både for alle elever totalt og sammenlikner disse med hvilke gjennomsnittskarakterer de ulike tilvalgsgruppene har oppnådd. 11

13 Gjennomsnitt totalt - karakter pr tilvalgsfag Karakter Totalt Fag Totalt gjennomsnitt Tysk Engelsk Norsk Praktisk prosjekt Som det framgår av diagrammet ovenfor er gjennomsnittet for alle standpunktkarakterer for alle elever i perioden ved Hokksund ungdomsskole 3,76. Elever som har hatt tysk som tilvalgsfag ligger nesten én hel karakter over dette snittet. Disse elevene oppnådde 4,64 i gjennomsnittskarakter. Etter elever som har hatt tysk kommer elevene som har hatt engelsk. Også denne gruppen ligger over det totale gjennomsnittet, men ikke på langt nær så høyt over som elever som har hatt tysk. Denne gruppa oppnådde 3,98 i gjennomsnittskarakter. Gruppene som har hatt norsk og praktisk prosjektarbeid som tilvalgsfag viser en motsatt tendens, med henholdsvis 3,23 og 3,02 i gjennomsnitt. Det vil si at elever som har hatt norsk ligger ½ karakter under det totale snittet, mens elever som har hatt praktisk prosjektarbeid ligger cirka ¾ karakter under det samme gjennomsnittet. En sammenlikning mellom elever som har hatt tysk og elever som har hatt praktisk prosjekt viser derfor en differanse på 1,62 i gjennomsnitt og dette må sies å være en meget tydelig differanse i favør tyskelevene. Denne differansen blir enda større når man sammenlikner gjennomsnittskarakteren for jenter som har hatt tysk med den samme karakteren for gutter som har hatt praktisk prosjekt. Tallene viser da at den første gruppa fikk 4,74 mens den andre fikk 2,74, dette utgjør nøyaktig to karakterer i differanse og bidrar til å støtte oppunder hypotesen om at teoristerke jenter velger fremmedspråk (tysk), mens 12

14 teorisvake gutter velger praktisk prosjektarbeid. Denne hypotesen vil bli videre analysert og diskutert videre i rapporten. 6 Gjennomsnitt totalt - pr. tilvalgsfag 5 4 Karakter Årstall Totalt gj.sn. Gj.sn. totalt - tysk Gj.sn. totalt - engelsk Gj.sn. totalt - norsk Gj.sn. totalt - PP For å støtte opp under den foreløpige analysen om at gjennomsnittskarakteren varierer avhengig av hvilket tilvalgsfag elevene har valgt, samt å vise at dette ikke kun er et resultat av uheldige matematiske forutsetninger, inkluderer jeg nedenfor et diagram som viser den totale gjennomsnittskarakteren totalt og for de ulike tilvalgsgruppene gjennom hele perioden. Grunnen til at linjen for norsk tilvalgsfag er brutt er todelt. For det første var det ingen elever som hadde norsk hverken i 2000, 2004 og For det andre var det kun to elever som hadde norsk i 2005 og derfor er datagrunnlaget for gjennomsnittskarakter så lite at gjennomsnittskarakterene for denne gruppa dette året er lite representativt. (Gjennomsnittet for denne gruppa i 2005 var 2,38.) Tendensen det forrige diagrammet viste når det gjelder gjennomsnittet for de ulike tilvalgsgruppene er tydelig også i dette diagrammet, som viser den historiske utviklingen for gjennomsnittskarakteren. Elever som har hatt tysk og engelsk ligger alle år (bortsett fra engelsk i 2001) over det totale gjennomsnittet. Tysk ligger mellom 0,59 (2000) og 1,18 (2008) karakterer over det totale snittet. Det er interessant å merke seg at differansen har blitt større de siste tre årene av perioden og hvorvidt denne tendensen vil fortsette under Kunnskapsløftet. For gruppa som har hatt praktisk prosjektarbeid viser kurven større variasjoner, men gjennom- 13

15 snittskarakteren ligger alle årene godt under det totale gjennomsnittet. Differansen varierer fra 0,42 (2003) og 1,34 (2008). Det er interessant at elever som har hatt praktisk prosjektarbeid viser den stikk motsatte tendensen i forhold til elever som har hatt tysk de siste tre årene. Noe av det mest interessante utover i denne analysen blir å finne ut hvor det blir av de teorisvake elevene som tidligere har valgt praktisk prosjektarbeid. Gjennomsnitt språkfag - karakter pr tilvalgsfag Karakter Totalt Fag Totalt gjennomsnitt Tysk Engelsk Norsk Praktisk prosjekt Gjennomsnittskarakterer - språkfag I dette avsnittet tar jeg for meg gjennomsnittet av alle standpunktkarakterer i språkfagene (norsk hovedmål, sidemål og muntlig samt engelsk skriftlig og muntlig) for alle elever totalt og sammenlikner disse med hvilke gjennomsnittskarakterer de ulike tilvalgsgruppene har oppnådd. Dette diagrammet viser den samme tendensen som diagrammet over den totale gjennomsnittskarakteren, men for alle grupper er gjennomsnittskarakteren i språkfagene jevnt over noe lavere enn gjennomsnittskarakteren for alle fagene. Den eneste gruppa som viser et større avvik er elever som har hatt norsk som tilvalgsfag. Disse elevene har et avvik på differansen mellom totalt gjennomsnitt og språkfag på -0,20. Det vil si at dette er den eneste gruppa der elevene har et relativt sett lavere snitt for språkfagene enn totalt gjennomsnitt. Det samme tallet for tysk, engelsk og praktisk prosjekt er henholdsvis 0,05, 0,07 og -0,03. 14

16 For å støtte opp under den foreløpige analysen om at gjennomsnittskarakteren også i språkfagene varierer avhengig av hvilket tilvalgsfag elevene har valgt, samt å vise at dette ikke kun er et resultat av uheldige matematiske forutsetninger, inkluderer jeg et diagram som viser den totale gjennomsnittskarakteren i språkfagene totalt og for de ulike tilvalgsgruppene gjennom hele perioden. For forklaring av linjen for norsk tilvalg, se side Gjennomsnitt språkfagene - pr. tilvalgsfag 5 4 Karakter Årstall Totalt gj.sn. språkfag Gj.sn. språkfag - tysk Gj.sn. språkfag - engelsk Gj. sn. språk - norsk Gj.sn. språkt - PP Tendensen det forrige diagrammet viste når det gjelder gjennomsnittet for de ulike tilvalgsgruppene er tydelig også i dette diagrammet, som viser den historiske utviklingen for gjennomsnittskarakteren. Elever som har hatt tysk og engelsk ligger alle år (bortsett fra engelsk i 2001) over gjennomsnittet. Tysk ligger mellom 0,56 (2000) og 1,21 (2008) karakterer over gjennomsnittet. For gruppa som har hatt praktisk prosjektarbeid viser kurven større variasjoner, men gjennomsnittskarakteren ligger alle årene godt under det totale gjennomsnittet. Differansen varierer fra 0,42 (2003) og 1,27 (2008). Som forventet viser dette diagrammet de samme tendensene som det historiske diagrammet for alle gjennomsnittskarakterer, men det er noe overraskende å se at elever som har valgt tysk og engelsk som tilvalgsfag ikke gjør det enda bedre i språkfagene enn de har gjort. Jeg hadde forventet at disse elevene ville hatt et høyere gjennomsnitt i språkfagene enn elever som har hatt norsk og praktisk prosjektarbeid. En foreløpig konklusjon av disse tallene kan tyde på at dette 15

17 er en indikasjon på at elevene ved Hokksund ungdomsskole synes språkfagene er vanskeligere enn andre fag. Standpunkt skriftlige fag - karakter pr tilvalgsfag Fag Norsk Engelsk Matte Sidemål Hovedmål Karakter Totalt gjennomsnitt Tysk Engelsk Norsk Praktisk prosjekt Dette diagrammet er inkludert for å se nærmere på sammenhengen mellom karakter i skriftlige fag på grunnlag av hvilket tilvalgsfag elevene har valgt. Etter min oppfatning er det mest interessante funnet i dette diagrammet at elever som har hatt norsk tilvalg, har et såpass mye lavere gjennomsnitt enn det totale gjennomsnittet i norsk hovedmål (differanse på 0,51) og sidemål (differanse på 0,93). Én mulig forklaring på dette kan være at de fleste elevene som i perioden har hatt Norsk som andrespråk (NOA) har valgt norsk tilvalgsfag. Jeg antar selv om datagrunnlaget ikke indikerer det at dette også gjelder en del elever med fremmedspråklig bakgrunn som ikke har valgt NOA. Det vil være rimelig å anta at elever med et annet førstespråk enn norsk vil oppnå dårligere karakterer i dette språket. Hvis det hadde vært slik at elever valgte tilvalgsfag i hovedsak ut fra hvor flinke de var i kjernefagene, ville elever som har hatt norsk tilvalg hatt høyere gjennomsnittskarakter i norsk hovedmål og sidemål. I og med at dette ikke er tilfellet, bidrar dette diagrammet til å bygge under hypotesen om at teorisvake elever velger norsk og praktisk prosjektarbeid, mens teoristerke elever velger tysk og engelsk. 16

18 Praktiske fag - karakter pr tilvalgsfag Heimk. Musikk Fag K & H Kr.øving Karakter Totalt gjennomsnitt Tysk Engelsk Norsk Praktisk prosjekt Gjennomsnittskarakter praktiske fag Som tidligere nevnt diskuterer jeg blant annet hypotesen om at elever velger tilvalgsfag på grunnlag av hvor teorisvake eller -sterke de er. For å analysere dette velger jeg også å inkludere diagrammet over, som viser gjennomsnittskarakterene i de praktiske fagene heimkunnskap, musikk, kunst og håndverk samt kroppsøving. Det første som er tydelig er at gjennomsnittskarakterene i disse praktiske fagene er høyere for alle tilvalgsgrupper, men betydelig mye høyere for elever som har hatt praktisk prosjektarbeid og norsk. For å eksemplifisere bør det nevnes at det høyeste gjennomsnittet i de skriftlige fagene for de to nevnte gruppene elever er 3,13 i norsk hovedmål for elever som har hatt norsk tilvalg. Som man ser av diagrammet over er det laveste gjennomsnittet i de praktiske fagene for disse gruppene 3,55 i kunst og håndverk. Som det også framgår av diagrammet er differansen mellom elever som har hatt tysk og elever som har hatt praktisk prosjekt mye mindre i disse praktiske fagene enn i alle de andre fagene. Dette bidrar til ytterligere å bygge opp under hypotesen om at elever som er svakere teoretisk er relativt mye sterkere i de praktiske fagene, med de konsekvensene dette har for hypotesen om at dette igjen henger sammen med hvilke(t) tilvalgsfag elevene har valgt. 17

19 Distribusjon - standpunkt - %-vis - pr. tilvalgsfag 50 % 40 % 31,8 % 30 % 25,6 % 25,3 % 20 % 10 % 0 % 11,7 % 4,3 % 1,2 % Karakterer Tysk Engelsk Norsk Praktisk prosjektarbeid Totalt gjennomsnitt Prosentvis distribusjon av standpunktkarakterer for de ulike tilvalgsgruppene Grunnen til at jeg også har valgt å inkludere dette diagrammet er at det bygger opp under den foreløpige konklusjonen om at elever som har hatt tysk og engelsk som tilvalgsfag oppnår bedre karakterer enn elever som har hatt norsk og praktisk prosjektarbeid. Etter min oppfatning gir et diagram over prosentvis distribusjon et mer utfyllende bilde enn kun en utregning av gjennomsnittskarakterer for de ulike gruppene. Som det framgår av diagrammet er det tydelige forskjeller mellom de ulike tilvalgsgruppene og jeg vil først og fremst ta for meg kurvene for tysk og praktisk prosjektarbeid. Når det gjelder kurvene for engelsk og norsk tilvalg ligger disse relativt nær kurven for totalgjennomsnittet, alle karakterer for disse to gruppene har et avvik som er mindre enn ti prosentpoeng. Tysk vs. praktisk prosjektarbeid Som det framgår av diagrammet er det i løpet av de ni årene ( ) som datagrunnlaget stammer fra ingen av elevene som har hatt tysk som har fått 1 i standpunktkarakter i noe fag. Når det gjelder elever som har hatt praktisk prosjekt er det samme tallet 2,8%. For standpunktkarakteren 2 begynner forskjellen mellom de to fagene å gjøre seg gjeldende. 1,3% av tyskelevene har fått denne standpunkt- 18

20 karakteren i ett eller flere fag, mens andelen av elever som har hatt praktisk prosjekt er 20,1%. For det totale gjennomsnittet ligger andelen omtrent midt mellom de to kurvene, nemlig på 11,7%. Som det framgår av diagrammet er andelen tyskelever med 3 i standpunkt kun 9,5%, mens kurven for praktisk prosjekt toppes med 36,7% på den samme standpunktkarakteren. Kurven for det totale gjennomsnittet ligger for denne karakteren nærmere praktisk prosjekt (diff. på 11,1%-poeng) enn tysk (diff. på 16,1%-poeng) og dette er ytterligere en indikasjon på at elever som har hatt tysk også relativt sett oppnår bedre karakterer enn elever som har hatt praktisk prosjekt. Det er interessant å se at andelen av elever som har fått standpunktkarakteren 4 i ett eller flere fag er nøyaktig lik for både tysk og praktisk prosjekt (28,7%). Denne andelen er tre prosentpoeng under kurven for det totale gjennomsnittet. Forskjellen mellom de to kurvene er åpenbart at mens kurven for praktisk prosjekt er på nedadgående kurs med denne standpunktkarakteren er kurven for tyskelever fortsatt sterkt stigende. Kurven for elever som har hatt tysk topper seg på standpunktkarakteren 5. Andelen tyskelever som har fått denne karakteren i ett eller flere fag er nesten halvparten (47,5% for å være nøyaktig). Dette er over 20%-poeng høyere enn det totale gjennomsnittet og hele 36,6%-poeng høyere enn elever som har hatt praktisk prosjektarbeid. Andelen av elever som har fått 6 i standpunktkarakter er så høyt som 13,1% for elever som har hatt tysk, mens den samme andelen av elever som har hatt praktisk prosjekt er under 1%. Også i forhold til det totale gjennomsnittet (4,3%) viser tyskelevene her en stor differanse relativt sett, med tre ganger så mange 6ere for elever med tysk enn alle andre fag. Det er også verdt å merke seg at dette er den eneste standpunktkarakteren der det kun er tyskelever som gjør det bedre enn det totale snittet. Gjennomsnittskarakterer i skriftlig eksamen for de ulike tilvalgsgruppene Selv om jeg tidligere i rapporten har slått fast at en analyse kun basert på gjennomsnittskarakterer er svakere enn en analyse der man også trekker inn distribusjonen av de ulike karakterene har jeg i dette og det neste avsnittet kun valgt den første tilnærmingen. Grunnen til dette valget er først og fremst at en ryddig og god framstilling av dette ville krevd for mange diagram og forklaringer i forhold til nytten. Ingen av elevene som har hatt norsk som tilvalgsfag har hatt eksamen i norsk sidemål. Ut fra datagrunnlaget later dette til å være en statistisk kuriositet. Skriftlig eksamen i norsk sidemål har kun blitt avholdt tre ganger i perioden, nemlig i 2000, 2004 og

21 Dette er sammenfallende med de tre årene det ikke har vært elever ved Hokksund ungdomsskole som har hatt norsk som tilvalgsfag. Diagrammet under viser ikke overraskende den samme tendensen som diagrammet standpunktkarakterer pr. tilvalgsfag. Det mest interessante ved dette diagrammet er å se at elever som har hatt praktisk prosjektarbeid får bedre karakterer på skriftlig eksamen enn elever som har hatt norsk som tilvalgsfag. Hypotesen om at elever velger tilvalgsfag ut fra hvor teorisvake eller -sterke de er later til å bli ytterligere underbygd av dette diagrammet. Heller ikke til eksamen oppnår elever som har hatt norsk som tilvalgsfag høyere karakter i kjernefaget norsk skriftlig enn elever som har hatt praktisk prosjekt. Skriftlig eksamen - karakter pr tilvalgsfag Fag Norsk Engelsk Matte Sidemål Hovedmål Karakter Totalt gjennomsnitt Tysk Engelsk Norsk Praktisk prosjekt Gjennomsnittskarakterer i muntlig eksamen for de ulike tilvalgsgruppene Det er verdt å merke seg at datagrunnlaget for diagrammet nedenfor er mye mindre enn for standpunktkarakterer i de ulike fagene. Grunnen til dette er at elever trekkes tilfeldig ut til muntlig eksamen og dette får konsekvenser for hvor mange elever totalt og per tilvalgsfag som har vært oppe til muntlig eksamen i de ulike fagene. Som eksempel på utfallet av dette kan det nevnes at i løpet av de ni årene i perioden har kun ti elever som har hatt norsk som tilvalgsfag vært oppe til muntlig eksamen i engelsk og samfunnsfag. Til sammenlikning har hele 61 elever som har hatt engelsk som tilvalgsfag vært oppe til muntlig eksamen i norsk. Datagrunnlaget er således meget varierende og det er vanskelig å trekke bastante konklusjoner ut fra disse 20

22 tallene. Allikevel er det verdt å merke seg at den generelle tendensen til at elever som har hatt tysk eller engelsk som tilvalgsfag oppnår bedre karakterer enn elever som har hatt norsk eller praktisk prosjekt er klar også for muntlig eksamen. Et annet faktum som er verdt å merke seg er at alle gjennomsnittstallene for alle grupper er høyere for muntlig eksamen enn for standpunktkarakter i samme fag. Muntlig eksamen - karakter pr tilvalgsfag Matte Nat.fag. Samf.fag Fag KRL Engelsk Norsk Karakter Totalt gjennomsnitt Tysk Engelsk Norsk Praktisk prosjekt Karakterer konklusjon og analyse Som allerede nevnt var en av hypotesene jeg ville ta for meg hvorvidt det finnes en sammenheng mellom karakterer og valg av tilvalgsfag som er gradert etter følgende skala (fra høyeste til laveste karakterer): tysk engelsk norsk praktisk prosjektarbeid. Dette er også en hypotese som støttes opp under av inntrykket som lærere har formidlet og jeg vil ta for meg dette senere i rapporten. Ut fra datagrunnlaget, diagrammene og analysene jeg har lagt fram på de foregående sidene må konklusjonen være at denne hypotesen er bekreftet. Uansett hvilke karakterer man tar utgangspunkt i og måten å organisere dataene på er tendensen klar og det må være lov å konkludere med at ved Hokksund ungdomsskole i perioden har elever som har hatt tysk oppnådd best resultater, deretter følger elever som har hatt engelsk, norsk og til slutt praktisk prosjektarbeid. Tendensen gjelder som vist både standpunktkarakterer, eksamenskarakterer, skriftlige, muntlige og praktiske fag. Det mest interessante når denne hypotesen viser seg å stemme er ikke 21

23 først og fremst å gjøre dette til et stort poeng an sich, men å forsøke å finne ut hva dette fører til for resultatene under Kunnskapsløftet. For å sette det hele på spissen vil noe av målet med dette arbeidet å finne ut hvor det har blitt av de teorisvake elevene som tidligere har valgt praktisk prosjektarbeid eller norsk tilvalg. At det ved vår skole finnes slike elever, anser jeg som grundig bevist gjennom datagrunnlaget for statistikken. Det er ikke sannsynlig at denne gruppen elever har blitt borte som ved et trylleslag ved overgangen til en ny reform. Det er viktig å understreke at når jeg velger å få fram denne tendensen er dette først og fremst ment som en nøytral observasjon av at det ved vår skole finnes en tydelig sammenheng mellom valg av fremmedspråk og oppnådde resultater på skolen. Det har ikke vært dette prosjektets oppgave å se på hvorvidt fremmedspråk i seg selv er et fag for teoristerke elever, eller om det er fagets pedagogiske tradisjoner som fører til dette, selv om dette er meget interessante og relevante problemstillinger. Personlig vil jeg allikevel skyte inn at jeg nok heller mot at dette i hovedsak er et resultat av hvordan undervisning i fremmedspråk har fungert både ved vår skole og andre steder. Jeg vil også bruke disse funnene når jeg analyserer resultatene av spørreundersøkelsene til elever, foreldre og lærere for å se om det er noen sammenheng mellom funnene og hvordan de nevnte gruppene respondenter svarer på erfaringer og holdninger til tilvalgsfaget. 1.2 Spørreundersøkelser Innledning Denne delen av rapporten har sin bakgrunn i tre ulike elektroniske spørreundersøkelser (til elever, foreldre på alle trinn og lærere) som ble utformet av undertegnede våren Etter at undersøkelsene var utarbeidet ble det sendt informasjon hjem til alle foresatte og invitasjon til å delta på undersøkelsen ble gitt til både elever, foreldre og lærere. Hensikten med undersøkelsen var først og fremst å kartlegge respondentenes erfaringer med både tilvalgsfag og fremmedspråk/språklig fordypning. Undersøkelsene til de ulike respondentgruppene var noe forskjellig utformet når det gjaldt formuleringer og hvilke punkt som var med for at svarene skulle være så relevante som mulig. Denne delen av rapporten tar utgangspunkt i svarene til elever som våren 2008 gikk i 10. klasse (som har hatt tilvalgsfag gjennom 22

24 hele ungdomsskolen) og deres foreldre, samt lærere som i L97-perioden arbeidet ved Hokksund ungdomsskole Elevenes erfaring av de ulike tilvalgsfagene Denne spørreundersøkelsen genererte 36 unike respondenter, noe som utgjør en svarprosent rett under 50%. De ulike fagene er noe ujevnt fordelt når det gjelder antall respondenter, så derfor er det nødvendig å ha i mente at en del av svarene er (til dels veldig) subjektive og kanskje ikke objektive nok. Spesielt er det synd at det kun er tre av elevene som har hatt praktisk prosjektarbeid som har svart på undersøkelsen, da svarene fra denne gruppa ville vært interessante. Jeg har allikevel valgt å inkludere svarene fra denne gruppa der jeg har sett det hensiktsmessig. Leseren må ha i bakhodet at svarene her kan være mindre relevante enn for de andre gruppene grunnet det begrensede statistiske utvalget for gruppa. En av utfordringene med en undersøkelse som besvares av elevene er å vite hvor seriøse de har vært når de har svart på undersøkelsen. Mitt inntrykk er at graden av seriøsitet jevnt over har vært god og jeg har sett helt bort fra enkelte useriøse svar, som spesielt har vært enkle å luke vekk i spørsmål som kan besvares med fritekst. I denne delen av analysen vil jeg gå fram på følgende måte: Først tar jeg for meg svarene på spørreundersøkelsen, sortert etter spørsmålene i undersøkelsen. I denne delen velger jeg i hovedsak å gjengi svarene uten noen særlig analyse eller diskusjon. Jeg vil her også trekke fram spesielt interessante eller uventede svar og kommentere disse. Deretter vil jeg gi min analyse av svarene på spørreundersøkelsen og til en viss grad trekke inn funnene fra karakterstatistikken i del 1 av dette kapitlet for å se om en slik sammenlikning viser noen interessante funn. Funnene i denne delen av rapporten er viktige, da disse vil danne basis for hva jeg oppfatter som elevenes erfaringer med tilvalgsfag. Dette vil videre i rapporten være interessant å trekke inn i forhold til foreldrenes og lærernes oppfatning av det samme, samt å se om det i denne analysen dukker opp funn som er interessante å ta for seg ut fra endringene når det gjelder tilvalgsfag ved overgangen til Kunnskapsløftet. Bytte av tilvalgsfag 23

25 Ut fra undersøkelsen viste det seg at det kun er én elev ved Hokksund ungdomsskole som har byttet tilvalgsfag til tysk. Denne eleven byttet fra engelsk fordypning i 9. klasse og eleven svarte selv at motivasjonen for å bytte var at det opprinnelige faget var kjedelig. Fire av respondentene oppga at de hadde byttet tilvalgsfag til engelsk fordypning og av disse var det to elever både fra tysk og praktisk prosjektarbeid. Årsakene til byttet av tilvalgsfag ble først og fremst (75%) begrunnet med at det opprinnelige faget var kjedelig og deretter at det nye faget virket mer spennende. Norsk fordypning peker seg tydelig ut som det faget flest elever har byttet til i løpet av ungdomsskolen, med totalt ni respondenter som svarer at de har byttet til dette faget. Av disse kom fire av elevene fra engelsk fordypning, tre fra praktisk prosjektarbeid og én fra tysk. Også for dette tilvalgsfaget peker årsaken det opprinnelige faget var kjedelig seg ut som en viktig begrunnelse, med totalt fire elever som har valgt dette som bakgrunn for byttet. Det er også interessant å merke seg at fire av respondentene har valgt annet som begrunnelse, fordi to av fritekstsvarene ( spesifiser her ) antyder at norsk fordypning har blitt oppfattet som et tilvalgsfag som forutsetter mindre jobbing enn tysk og engelsk fordypning. Når det gjelder praktisk prosjektarbeid har 2/3 av respondentene byttet til faget i løpet av ungdomsskolen. Ut fra mine egne og faglærerens erfaringer, er nok ikke dette tallet representativt for gruppa sett under ett. Også for dette tilvalgsfaget peker de to samme begrunnelsene (se over) for byttet seg ut som de viktigste. Som tidligere nevnt er det statistiske materialet for denne gruppa for lite til å kunne regnes som troverdig og representativt. 24

26 Elever - kriterier for valg av tilvalgsfag 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Egen motivasjon Nytte i forhold til vgs Støtte i forhold til andre fag Enkelt/lite arbeidskrevende Påvirkning venner/kjente Annet Vet ikke Tysk Engelsk Norsk Praktisk Årsakene til valg av tilvalgsfag Det er verdt å bemerke at i dette spørsmålet kan spørsmålsstillingen ha virket inn på resultatet. Spørsmålet i undersøkelsen lød: Da du valgte tilvalgsfag på barneskolen, hva var årsaken(e) til valget? Nærmere ti prosent av respondentene har under fritekstalternativet her svart at vi hadde ikke tilvalgsfag på barneskolen. Det jeg hadde forsøkt å understreke gjennom spørsmålet var det faktum at valget om tilvalgsfaget de skulle ha på ungdomsskolen var et valg de foretok på barneskolen. Som det framgår av diagrammet har de fleste elevene som har hatt tysk oppgitt nytte med tanke på videregående og egen motivasjon for faget som årsaker for valget, begge alternativ med ca 50% svar. Selv om de to nevnte alternativene genererte god respons har også hele 25% av respondentene oppgitt at venner som hadde valgt faget var en årsak. Umiddelbart må jeg si at det faktum at andelen som har valgt påvirkning fra jevnaldrende var såpass høy for elever som har hatt tysk var noe overraskende. Én av tyskelevene har også oppgitt at tysk er et språk man kan få bruk for senere. Et slikt svar mener jeg indikerer en relativt stor grad av modenhet og refleksjon rundt valget av tilvalgsfag. Når det gjelder elever som har hatt engelsk fordypning er situasjonen en annen enn for elever som har hatt tysk. Flest elever (37,5%) har svart vet ikke på dette spørsmålet. I tillegg har 25% oppgitt andre 25

27 grunner, uten å ha spesifisert disse grunnene i form av fritekstsvar. Det må allikevel bemerkes at 25% av respondentene har oppgitt egen motivasjon som bakgrunn for valget. Når man ser på svarene for elever med engelsk fordypning under ett, later det til at elevene som har hatt dette tilvalgsfaget har reflektert mindre rundt valget av tilvalgsfag enn elever som har hatt tysk. Elever som har hatt norsk fordypning viser at alternativene vet ikke, andre grunner og egen motivasjon alle har fått 33,3% av svarene. Dette antyder at bakgrunnen for valget for disse elevene later til å være omtrent lik som for elever som har hatt engelsk fordypning. Det finnes allikevel én forskjell som kommer tydelig til uttrykk gjennom fritekstsvarene som er oppgitt. To av disse svarene er variasjoner over temaet vi hadde ikke tilvalgsfag på barneskolen og det siste over at fagene var vanskelige. Selv om disse dataene ikke kan tolkes entydig, er det interessant å merke seg at denne gruppa har flest respondenter som feiltolket/misforsto spørsmålet. Ut fra svarprofilen for elever som har hatt praktisk prosjektarbeid (og det tidligere nevnte svake datagrunnlaget for gruppa) er det vanskelig å trekke bastante slutninger om bakgrunnen for valget av tilvalgsfag for denne gruppa. Det ene fritekstsvaret er totalt irrelevant og mer enn antyder at minst én av de tre respondentene ikke har tatt undersøkelsen seriøst. Elever - råd/informasjon 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ingen Foreldre Søsken/familie Barneskolen Ungdomsskolen Venner på barneskolen Venner på ungdomsskolen Andre Tysk Engelsk Norsk Praktisk Råd eller informasjon fra andre Som det framgår av diagrammet er det markante forskjeller mellom de ulike gruppene når det gjelder i hvilken grad elevene har fått eller søkt informasjon rundt 26

28 tilvalgsfaget da de foretok valget om tilvalgsfag mot slutten av barneskolen. Elever som har hatt tysk skiller seg tydelig ut som den gruppa som har søkt mest informasjon fra andre, med kun 13% av respondentene som oppgir at de ikke har søkt eller fått informasjon fra andre. Alle svaralternativer når det gjelder informasjon er representert når det gjelder tyskelevene, men de to viktigste alternativene er foreldre og søsken eller annen familie. Det er tydelig at elever som har hatt tysk enten har søkt eller fått informasjon fra sin nærmeste familie og dette understrekes gjennom det faktum at over 90% av denne gruppa har oppgitt at informasjonen fra foreldre var enten ganske eller veldig viktig. Elever som har hatt engelsk fordypning har i følge svarene vært mer selvstendige i forhold til valget, men allikevel er det kun 1/3 av respondentene som har svart at de ikke har søkt eller fått informasjon fra andre. Blant elever som har hatt engelsk fordypning som har søkt eller fått informasjon fra andre er det ingen grupper som skiller seg ut. Både foreldre, barneskolen, venner på ungdomsskolen og andre personer har generert like mange svar (16,7%). Når det gjelder hvor viktig elevene har oppfattet informasjonen eller rådene er det heller ingen grupper som skiller seg sterkt ut. Det er interessant å merke seg at veldig få av disse respondentene har karakterisert noen av de som har gitt informasjon/råd som ganske eller veldig viktig. Dette mener jeg ytterligere understreker disse elevenes selvstendighet rundt valget av tilvalgsfag. Elever som har hatt norsk fordypning viser den samme tendensen som elevene som har hatt engelsk fordypning, men det er prosentvis enda flere i denne gruppa som ikke har søkt eller fått informasjon fra andre. Allikevel har halvparten av respondentene søkt eller fått informasjon fra andre. Når det gjelder elever som har fått informasjon fra andre skiller foreldre seg ut som en viktig innflytelse. 80% av elever som har fått informasjon fra foreldrene oppgir at foreldrenes informasjon/råd var veldig viktig for valget av tilvalgsfag. I tillegg til foreldre har søsken/annen familie og ungdomsskolen gitt informasjon/råd til disse respondentene, men disse gruppene har ikke blitt rangert som særlig viktige for valget. I likhet med årsakene rundt valget av tilvalgsfag skiller elever som har hatt praktisk prosjektarbeid seg ut som en gruppe det er vanskelig å finne noen klar tendens hos når det gjelder i hvilken grad gruppa har søkt eller fått informasjon fra andre. 27

29 Elever - fornøyd med faget 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ikke fornøyd Litt fornøyd Ganske fornøyd Veldig fornøyd Tysk Engelsk Norsk Praktisk Fornøyd med tilvalgsfaget? Som det framgår av diagrammet er det store forskjeller mellom de ulike gruppene når det gjelder hvor fornøyd de har vært med tilvalgsfaget de har hatt på Hokksund ungdomsskole. Engelsk fordypning skiller seg klarest ut fra de andre, med over 60% av respondentene som har svart ikke fornøyd på spørsmålet. I og med at ingen har svart veldig fornøyd og kun 12,5% har svart ganske fornøyd må det være trygt å slå fast at engelsk fordypning i det minste for avgangskullet 2008 har vært et fag som har vært særdeles lite godt likt. I utdypingsspørsmålet Forklar så utfyllende som mulig grunnen(e) til hva du synes om tilvalgsfaget gir flest elever uttrykk for at faget har vært useriøst og vært opplevd som unyttig og bortkastet tid. Tysk viser en interessant fordeling på svaralternativene: 40% oppgir at de ikke er fornøyd med faget, mens like mange oppgir at de er ganske fornøyd med faget. Ut fra svarene elevene har gitt og tallene som er nevnt tidligere er det vanskelig å gi noen klar tolkning av gruppa som helhet, men ut fra svarene på utdypingsspørsmålet kan det late til at gruppa har bestått av to ulike grupper elever. Over halvparten av svarene på utdypingsspørsmålet gir uttrykk for at faget er vanskelig, kjedelig eller oppleves unyttig. Resten av svarene på dette spørsmålet gir uttrykk for den motsatte 28