Yrkesopplæringsnemnda. Årsmelding Mars Yrkesopplæringsnemnda

Transkript

1 Yrkesopplæringsnemnda Årsmelding 2013 Mars 2014 Yrkesopplæringsnemnda

2 Yrkesopplæringsnemndas sammensetning fram til november 2013: Medlemmer 1. Kristine Svendsen (LO) leder 2. Harald Myrland (NHO) nestleder 3. Geir Ottesen (LO) 4. Lennart Johansson (AP) 5. John Edgar Martinsen (V) 6. Turid Aas (KS) 7. Ellen Løvli (Utdanningsforbundet) 8. Ingunn Grindvik (Virke) 9. Anne Kristin Modell (YS) 10. Jørgen Vold Humstad (elevorg.) 11. Maria Andersen Vangli (elevorg.) Personlige varamedlemmer 1. Britt Gulli Rones (LO) 2. Eva Steinvik Wold (NHO) 3. Leif Inge Stenseth (LO) 4. Dordi Haugen (AP) 5. Jostein Trøite (SV) 6. Jon Olav Heggli (KS) 7. Bjørn Tranås (Utdanningsforbundet) 8. Harald Granheim (Virke) 9. Liv Grindberg (YS) 10. Kevin Hovdahl Holmli (elevorg.) 11. Hanne Mari Pohjola Trones (elevorg.) Følgende har møte- og talerett: En representant fra NAV, Tor Anders Reitlo Elev- og lærlingombud Torun Hegre Yrkesopplæringsnemndas medlemmer og varamedlemmer fra elevorganisasjonen er valgt for 2 år, derfor er det 2 nye medlemmer og 2 nye varamedlemmer fra elevorganisasjonen fra november Kevin Hovdahl Holmli la fram forslag til nye medlemmer på vegne av elevorganisasjonen: 1. Greta Fjerdinøy, medlem, Steinkjer videregående skole Janne Midiaa, varamedlem, Olav Duun videregående skole 2. Hilje Kristoffer Jåma, medlem, Grong videregående skole Stian Vik, varamedlem, Levanger videregående skole Forslaget ble enstemmig vedtatt. 2

3 Yrkesopplæringsnemndas sammensetning fra november 2013 Medlemmer 1. Harald Myrland (NHO) leder 2. Kristine Svendsen (LO) nestleder 3. Geir Ottesen (LO) 4. Lennart Johansson (AP) 5. John Edgar Martinsen (V) 6. Turid Aas (KS) 7. Ellen Løvli (Utdanningsforbundet) 8. Ingunn Grindvik (Virke) 9. Anne Kristin Modell (YS) 10. Greta Fjerdingøy (elevorg.) 11. Hilje Kristoffer Jåma (elevorg.) Personlige varamedlemmer 1. Eva Steinvik Wold (NHO) 2. Britt Gulli Rones (LO) 3. Leif Inge Stenseth (LO) 4. Dordi Haugen (AP) 5. Jostein Trøite (SV) 6. Jon Olav Heggli (KS) 7. Bjørn Tranås (Utdanningsforbundet) 8. Harald Granheim (Virke) 9. Liv Grindberg (YS) 10. Janne Mediaa (elevorg.) 11. Stian Vik(elevorg.) Følgende har møte- og talerett: En representant fra NAV, Tor Anders Reitlo Elev- og lærlingombud Torun Hegre Følgende saker er behandlet i Yrkesopplæringsnemnda i 2013: Rapport veiledning av lærebedrifter og opplæringskontor Styrkingstiltak for fagopplæring i bedrift Årets lærebedrift og årets lærling Årsmelding Sektor utdanning, fagskolene og virksomhetene. Årsmelding Yrkesopplæringsnemnda Evaluering av elev-pc-ordningen i NTFK. Økonomiske effekter av eventuelle endringer i skolestrukturen for videregående opplæring i Nord-Trøndelag. Bedriftssak tap av godkjenning som lærebedrift. U.off. Offl. 13, Fvl 13 Kvalitetsmelding Strategi mot mobbing i videregående skoler i Nord-Trøndelag. Kompetanseplan for videregående opplæring i Nord-Trøndelag Samfunnskontrakten for flere læreplasser. Høring Kvalitet i fagopplæringen. Kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen. Gjennomgående dokumentasjon Høring. Regional handlingsplan for sørsamisk språk og kultur. 3

4 Psykisk helsevern i videregående opplæring i Nord-Trøndelag videreutvikling av tiltak. Inntaksreglement for videregående opplæring. Møteplan for Yrkesopplæringsnemnda Tilbudsstruktur videregående opplæring 2020 uttalelse fra Yrkesopplæringsnemnda. Tilbudsstruktur 2014/15 uttalelse fra Yrkesopplæringsnemnda Mære sin rolle for landbruket som utdannings-, nærings- og utviklingsaktør. Uttalelse fra Yrkesopplæringsnemnda. Søknad om godkjenning som lærebedrift på nytt. U.off. Offl. 13, Fvl 13. Orienteringssaker i møtene: Handlingsplan samfunnskontrakten. Utkast nøkkeltall opplæring i bedrift. Studietur for Yrkesopplæringsnemnda. Årsmelding for elev- og lærlingombud. Temadag for yrkesfag. Status studietur til København. Elev- og lærlingombudet, LO og NHO sitt opplegg rettet mot VG2-elever på yrkesfag. Den nasjonale opplæringskonferansen. Utdanningsmesse i Nord-Trøndelag. Veileder Prosjekt til fordypning (PTF). Søkere til læreplass. Læreplasskurs. Yrkesopplæringsnemndas studietur til København. Formidling. Endret praksiskrav for barne- og ungdomsarbeiderfaget. Hybelboere ny brosjyre. Organisering av Oppfølgingstjenesten. Status prosjekt «Fagbrev på jobb». Budsjett 2014 Økonomiplan Status formidling læreplass Status læreplasskurs Russituasjonen blant unge i Nord-Trøndelag 4

5 Årets lærling Sara Margrete Gilberg Nyjordet og fylkesopplæringssjef Vegard Iversen Årets lærling 2012 ble Sara Margrete Gilberg Nyjordet som avla svenneprøve i tømrerfaget. Hun valgte en noe utradisjonell retning da hun etter ungdomsskolen bestemte seg for å gå byggfag og tømrerlinja. Etter tre år på ungdomsskolen var hun litt lei av teori og ønsket å velge en retning hvor hun fikk gjøre mer praktisk arbeid og ikke utelukket noen muligheter. Hun begynte ved Verdal videregående skole og ble det man kaller en TAF- elev. TAF er tekniske og allmenne fag som gir dobbelt kvalifikasjon. I løpet av fire år får man undervisning i skole samtidig som man er ute i bedrift. Sara Margrete begynte hos firmaet Fuglesang Dahl AS i Inderøy. De første to årene var hun i bedriften to dager i uka og tre dager på skolen. De to siste årene tre dager i bedrift og to dager på skole i uka. I begrunnelsen for tildelingen står det blant annet at hun var grundig i planlegging av egne oppgaver, tidlig selvstendig i praktisk utførelse og satte krav til bedriften og kollegaer. Hun hadde også svært gode resultater på videregående skole, lavt fravær i hele læretiden og var dyktig i utfyllingen av opplæringsbok. Svenneprøven besto hun med glans og kan skilte med karakteren bestått meget godt; den beste karakteren. I fremtiden ønsker Sara Margrete å kunne jobbe som tømrer med fokus på gamle tradisjoner. 5

6 Årets lærebedrift Fv: Kristine Svendsen, leder i Yrkesopplæringsnemnda, Randi Gresseth, HR-leder Kværner Verdal AS og Terje Formo fra Kværner Verdal AS Årets lærebedrift 2012 ble Kværner Verdal AS. Bedriften har i dag 56 løpende lærekontrakter og fem opplæringskontrakter, og bedriften legger stor vekt på tilrettelegging med utgangspunkt i lærlingenes individuelle behov. 63 lærlinger og lærekandidater har bestått fagprøven siden 2008, herav 15 med karakteren bestått meget godt. Både faglige ledere og svært mange av instruktørene har deltatt på fylkeskommunens kurs for faglige ledere og instruktører. De faglige lederne er håndplukket til å følge opp lærlinger og lærekandidater i bedriften, og disse jobber aktivt med systematisk og god oppfølging av lærlingene både faglig og personlig. De har også deltatt på OTEK(Opplæringskontoret for teknologifag i Nord-Trøndelag) sine oppfølgingskurs i læreplanforståelse og vurdering. Kværner Verdal AS har hatt med lærlinger i NM i sveis og ønsker å være en pådriver når det gjelder skolekonkurranser. De ser dette som et ledd i markedsføringen av de fagene de rekrutterer medarbeidere til. I juryens begrunnelse står det også at bedriften strekker seg langt for å finne løsninger internt før en lærekontrakt eventuelt heves. De legger ned en grundig og god innsats i forkant av saker som kan føre til heving, noe som er ressurskrevende for bedriften men god forebygging for å unngå heving. 6

7 Samfunnskontrakten Samfunnskontrakten for flere læreplasser, er en kontrakt som er inngått mellom Kunnskapsministeren, Fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren og partene i arbeidslivet på sentralt nivå. Fylkeskommunens overordnede ansvar beskrives slik: «Fylkeskommunen har som skoleeier for videregående opplæring ansvar for oppfyllelse av unge og voksnes rett til videregående opplæring. De skal også sørge for dimensjoneringen av tilbudet innen videregående opplæring, som balanserer samfunnets behov for kompetanse mot elevers rettigheter, slik det er nedfelt i nasjonalt lovverk. Fylkeskommunene har et lokalt overordnet ansvar for kvalitet i yrkesfagopplæringen, slik at elever får den kompetanse som er beskrevet i læreplaner og forskrifter.» Handlingsplanen for fylkeskommunal oppfølging av samfunnskontrakten har tiltak og mål innen følgende 9 områder: 1. Dimensjonere utdanningstilbudet i vgs.: Samsvar mellom tilbud og samfunnets behov. 2. Bedre elevenes forutsetninger tidlig iverksette tiltak ved høyt fravær og lav måloppnåelse. 3. Øke antallet voksne som tar fag- eller svennebrev. 4. Bidra i partssamarbeidet: Utarbeide realistiske intensjonsavtaler mellom skoler, opplæringskontor og lærebedrifter. 5. Legge til rette for kompetanseheving og hospitering bidra til å styrke samarbeidet mellom skole og næringsliv/bedrift. 6. Bidra til tidlig formidling bevisstgjøre de muligheter som ligger i prosjekt til fordypning. 7. Øke status for fagopplæring 8. Styrke rådgivningen i søkefasen før læreplass. 9. Bidra til flere læreplasser. Fagbrev på jobb. Et treårig forsøksprosjekt skal få ufaglærte i helse- og oppvekstsektoren til å ta fagbrev. Prosjektet har utviklet og prøvd ut opplæringsmodellen «Praksiskandidat PLUSS», der veiledet praksis på arbeidsplassen og dokumentasjon av opplæringen ved hjelp av digitale verktøy er sentrale element. Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet inviterte i 2011 alle fylkeskommuner til å søke om å delta i utvikling og utprøving av prosjektet. Fylkene som ble valgt ut til å delta i prosjektet er Hedmark, Hordaland, Rogaland, Vestfold og Nord-Trøndelag. Opplæringsmodellene skal videreføres i fylkeskommunene etter at forsøksperioden er over. 7

8 Prosjektet i Nord-Trøndelag har to mål: 1) Utvikle nye modeller for voksenopplæring 2) Resultatmål: 60 deltakere fram til fagbrev Vi startet opp med 66 deltakere fra åtte kommuner høsten 2012, jevnt fordelt på helsefagarbeider og barne- og ungdomsarbeider er siste prosjektår, og vi mener det er realistisk at 85% av de som startet, skal komme i mål med fagbrev innen utløpet av siste prosjektår. Opplæringsmodellen er utviklet i samarbeid med de utvalgte kommunene, tillitsvalgte, de videregående skolene, Karrieresenteret, Norsk e-læring og AVGO (avdeling for videregående opplæring i fylkeskommunen). Det er VOX (Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk) som har det nasjonale ansvaret for forvaltningen av prosjektet. Sammen med Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet følger de opp utprøvingene. Praksiskandidat PLUSS Opplæringsmodell i Nord-Trøndelag PERSONLIG OPPLÆRINGSPLAN Realkompetanse-vurdering Ansvar: Videregående skole Praksisvurdering Ansvar: AVGO Karriereveiledning Ansvar: Karrieresenteret Avklaring praksisrullering Ansvar: Arbeidsgiver VEILEDET PRAKSIS PÅ ARBEIDSPLASSEN Veileder på arbeidsplassen Ut fra læreplan og kompetansemål, tidligere erfaring Ansvar: Arbeidsgiver Veiledersamlinger, kompetanseheving og erfaringsdeling Ansvar: Avdeling for videregående opplæring (AVGO) Fagprøve Fase: Kartlegging Fase: Opplæring i skole og bedrift EKSAMEN VG3 Teoriopplæring på videregående skole Samlingsbasert og praksisretta voksenopplæring Ansvar: Videregående skole DIGITALE VERKTØY Dokker, digital opplæringsbok (lærlingepermen på nett) NDLA., læremidler på nett Dokumentere arbeidsoppdrag og kompetansemål i skole og praksis Minst 12 mnd veiledet praksis + Dokker gir godskriving på 6 mnd ( 3-5 i oppl.loven) På grunnlag av erfaringene fra de ulike forsøkene i de fem fylkene, skal Kunnskapsdepartementet komme med forslag til en ny tredje vei til fagbrev. 8

9 Formidling av lærlinger og lærekandidater Antall 1.ønske søkere Antall formidlet til læreplass Antall formidlet i annet fylke Antall godkjente kontrakter Formidling og godkjente kontrakter siste fire år Antall 1. ønskesøkere Antall formidlet til læreplass Antall formidlet i annet fylke Antall godkjente kontrakter 9

10 Det var i alt 644 søkere til læreplass via avdeling for videregående opplæring i Det ble formidlet 401 søkere til læreplass i bedrift, og av disse fikk 333 læreplass i Nord-Trøndelag og 68 fikk læreplass i andre fylker. Det ble godkjent til sammen 715 lærekontrakter i Nord-Trøndelag i Andelen kontrakter for ungdommer med opplæringsrett er 63%. 46 søkere fra andre fylker fikk læreplass her i fylket. Det ble godkjent 56 opplæringskontrakter i bedrift. Opplæringskontrakt innebærer en planlagt opplæring som lærekandidat med sikte på en mindre omfattende prøve enn en fag- og svenneprøve. Tilbud om Vg3 fagopplæring i skole (AOS) ble gitt til 240 søkere med ungdomsrett, voksenrett og fullføringsrett, som ikke ble formidlet. Av disse startet 45. I bygg- og anleggstekniske fag er 75% av søkerne formidlet til læreplass, men det er også fag det ikke er søkere til, f.eks. maler-, feier og glassfaget. I design og håndverk er det få søkere, mens det i elektrofagene er flere søkere enn det er læreplasser. I helse- og sosialfag og barne- og ungdomsarbeiderfaget er det mange søkere, men bare halvparten får læreplass. I restaurant- og matfag har de fleste som søkte kokkfaget fått læreplass. I IKT er det mange flere søkere enn det er læreplasser. I TIP-fagene er det en god del søkere som ikke har fått læreplass. 10

11 Avlagte fag- og svenneprøver. LÆRLINGER PRAKSIS- KAND. ELEVER SUM L+P+E FAG B IB prakt. prøve IB teori B IB B IB IB teori B IB TOTALT AKTIVITØR AKVAKULTUR AMBULANSEFAGET ANLEGGSGARTNER ANLEGGSMASKINFØRER ANLEGGSMASKINMEK AUTOMATISERINGSFAGET BAKERFAGET BANEMONTØRFAGET BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER BETONGFAGET BILFAGET, LETTE KJØRETØY BILFAGET, TUNGE KJØRETØY BILLAKKERER BILSKADEFAGET BLOMSTERDEKORATØR CNC-MASKINERINGSFAGET ELEKTRIKER ENERGIMONTØR ENERGIOPERATØR FEIER FISKE OG FANGST FJELL- OG BERGVERKSFAGET FJERNSTYRTE UNDERVANNSOP FRISØRFAGET GJENVINNINGSFAGET HELSEARBEIDERFAGET HESTEFAGET IKT-SERVICEFAG INDUSTRIELL MATPRODUKSJON INDUSTRIMALER INDUSTRIMEKANIKER INDUSTRIRØRLEGGERFAGET

12 LÆRLINGER PRAKSIS- KAND. ELEVER SUM L+P+E FAG B IB prakt. prøve IB teori B IB B IB IB teori B IB TOTALT INSTITUSJONSKOKK KJEMIPROSESSFAG KJØTTSKJÆRER KOKK KONTOR- OG ADMINISTRASJ.FAGET KRAN- OG LØFTEOPERASJONSFAG LANDBRUKSMASKINMEKANIKER LOGISTIKKFAGET MALER MATROSFAGET MEDIEGRAFIKERFAGET MOTORMANN MURERFAGET PLATEARIBEDER PROFILERINGSDESIGNFAGET PRODUKSJONSTEKNIKKFAGET REINDRIFTSFAGET REISELIVSFAGET RENHOLDSOPERATØRFAGET RESEPSJONSFAGET RESERVEDELSFAGET FOR KJØRETØY RØRLEGGER SALGSFAGET SERVITØR SIKKERHETSFAGET SJØMATPRODUKSJONSFAGET STILLASBYGGERFAGET SVEISERFAGET TAKTEKKER TAVLEMONTØRFAGET TELEKOMMUNIKASJONSMONTØR TRELASTFAGET TREVARE- OG BYGGINNREDNING TØMRERFAGET VEG- OG ANLEGGSFAGET VENTILASJON- OG BLIKKENSLAGER YRKESSJÅFØR TOTALT

13 5 på topp avlagte og beståtte fag- og svenneprøver Barne- og ungdomsarbeider 73 Tømrer 73 Helsearbeider 65 Salgsfaget 57 Elektriker Avlagte fag- og svenneprøver LÆRLINGER B LÆRLINGER IB praks LÆRLINGER IB teori PRAKSISKAND. B PRAKSISKAND. IB ELEVER B B IB praks IB teori B IB B IB IB teori LÆRLINGER PRAKSISKAND. ELEVER SUM B IB Avlagte kompetanseprøver LÆREKAND. ELEVER SUM LK+E FAG B IB B IB B IB TOTALT ANLEGGSGARTNER BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER BILFAGET, LETTE KJØRETØY IKT-SERVICEFAG INDUSTRIMEKANIKER INSTITUSJONSKOKK

14 LÆREKAND. ELEVER SUM LK+E FAG B IB B IB B IB TOTALT LOGISTIKKFAGET MATROSFAGET MOTORSYKKELFAGET PROFILERINGSDESIGNFAGET SALGSFAGET SERVITØR TREVARE- OG BYGGINNREDNING YRKESSJÅFØR TOTALT Æ vil 1/2013 Første utgave av «Æ vil» i 2013 hadde følgende tema: Hvordan det er å være lærling i Trøndelag. En ung gutt som litt motvillig tar på seg RBK-drakt. Kværner Verdal A/S som årets lærebedrift. Et tilbakeblikk fra direktøren ved Rica Bakklandet hotell i Trondheim Årets lærlinger. Bladet deles ut til bedrifter i trøndelagsfylkene og tar for seg lærlingeordningen, lærlingehistorier og andre aktuelle temaer Æ vil nr finner du på denne adr.: 14

15 NM i kjøttskjæring Stolte medaljevinnere: fv. Inge Kjensteberg, Sigve Jørstad og Othelie Heir. 6. februar deltok elever og lærlinger i NM i kjøttskjæring ved Nannestad videregående skole. 17 elever og 12 lærlinger fra hele landet deltok og knivet om de beste plassene. Det ble konkurrert i to klasser: en for elever og en for lærlinger. Dommerne er bransjefolk, og oppgaven besto i oppdeling og stykking av svinebog. Konkurransen viser deltakernes ferdigheter og yrkesstolthet og er også et viktig element til både motivasjon og rekruttering til bransjen I elevklassen deltok Inge Kjensteberg (elev ved vg2 Steinkjer videregående skole). Han stakk av med gullmedalje i år som i fjor. I klassen for lærlinger deltok Othelie Heir og Sigve Jørstad; begge er andreårslærlinger hos Nortura Steinkjer/LærlingeKompaniet i Nord-Trøndelag. Othelie og Sigve toppet også sin klasse med henholdsvis sølv og gullmedalje. (Begge kom heim med medaljer også i fjorårets konkurranse). Midt-norsk mesterskap i sveisefaget. Tirsdag 7. mai ble det arrangert Midt-norsk mesterskap i sveisefaget for elever og lærlinger på Kværner Verdal. Dette er et samarbeid mellom Kværner, Vitec og Opplæringskontoret for teknologifag (OTEK). I tillegg til lærlinger deltok 11 elever fra Vg1 TIP og Vg2 Industriteknologi fra hele fylket. Vi gratulerer Jon Arne Hjelmstadbakk fra 1TIP ved Levanger vg skole med 3-plass blant skoleelevene! Dette er en meget god prestasjon i konkurransen som i henhold til OTEK hadde det beste nivået noensinne 15

16 Årets konkurranse for kokkelærlinger - uttak til Norgescupen i Stavanger Tirsdag 22. oktober ble den årlige konkurransen for kokkelærlinger avholdt ved Levanger videregående skole. De to beste fra konkurransen skal representere Nord- Trøndelag i Norgescupen i Stavanger Det deltok ni kandidater fra ulike lærebedrifter i fylket. Kandidatene fikk i oppgave å presentere/tilberede en treretters meny. Hver kandidat fikk utdelt en assistent som skulle hjelpe dem på kjøkkenet. Assistentene var elever fra 2. året på kokkelinja ved Levanger videregående skole. Underveis i konkurransen ble elevene vurdert på hygiene, ryddighet, bruk av redskap og tilberedning. Vinnerne kåres ut fra et helhetlig inntrykk av arbeidet underveis og de ferdige rettene. Årets vinnere ble to jenter. Silje Stjern, som er lærling hos Rica Hell Hotell, gikk av med seieren, mens 2. plassen gikk til Helene Holm Andersen fra Tingvold Park Hotel. To glade vinnere, Silje Stjern og Helene Holm Andersen Begge fikk premier, bl.a. gavekort fra Grong Sparebank, som skal dekke kostnader i forbindelse med reise til Stavanger. Læreplasskurs Høsten 2013 ble det for første gang satt i gang læreplasskurs. Kursene ble arrangert ved Olav Duun videregående skole og Verdal videregående skole. 16

17 Kurset hadde en varighet på 8 uker med 3 dager pr. uke. Målgruppen var: Elever som er ferdig med Vg2 yrkesfag, men som ikke har fått læreplass. Elever med rett til videregående opplæring ble prioritert. Søkere med ungdomsrett Ungdommer i OT som oppfyller kravene til å få lærekontrakt. Læreplasskursene ble satt i gang for å unngå at ungdommer går passive, slik at flere får læreplass eller alternativ opplæring i skole(aos). Hovedtema i læreplasskurset var: Hvordan bli attraktiv arbeidskraft for en bedrift? Tiltak i samarbeid med næringslivet (eks. utplassering i bedrift, bedriftsbesøk) Hva er AOS og hva innebærer det å være lærling? Intensive kurs i fag eleven ikke har bestått karakter i. Personlig økonomi og gjeldsrådgivning. Det var 40 som gjennomførte kurset ved Verdal videregående skole og 16 ved Olav Duun videregående skole. Etter at kurset var ferdig, ble det foretatt en undersøkelse blant de som hadde fullført. Ett av spørsmålene var: Vil du anbefale læreplasskurset til andre? Olav Duun vg skole Verdal vg skole 17

18 Erfaringene etter læreplasskurset: Det var et stort frafall, det kan derfor være en mulighet å ta inn flere enn opprinnelig planlagt. OT kan kobles på tidligere både i rekrutteringsfasen og underveis i kurset. Viktig med en dialog med opplæringskontorene underveis. Mange er oppmeldt til eksamen i fag de mangler. Mange har fått arbeidspraksis, der de trolig får fortsette som AOS-elev. Alternativ fagopplæring i skole/vg3 i skole (AOS) 240 søkere uten lærekontrakt fikk tilbud om alternativ fagopplæring i skole/vg3 i skole (AOS). Av disse takket 45 ja til tilbudet, som i korte trekk går ut på at videregående skoler (Verdal videregående skole og Steinkjer videregående skole) får ansvaret for opplæringen i bedrift, hvor de er utplasserte elever. Opplæringen foregår kombinert i skole og bedrift for de fleste. Nord-Trøndelag fylkeskommune er med i utprøving av et forsterket vg3 i skolen, som er igangsatt av UDIR som en del av samfunnskontrakten. Utprøvingen går ut på en forlengelse av AOS, dvs at i stedet for det ordinære skoleåret, får 13/14 kullet mulighet til å utvide med 12 mnd ekstra. UDIR gir midler for 6 mnd pr elev, inntil 30 elever for Nord-Trøndelag sin del. AOS starter vanligvis ca. 1. november. Dokker Elever og lærlinger i Nord-Trøndelag nyter godt av Dokker. Dokker er et digitalt verktøy for planlegging, dokumentasjon og vurdering. Det unike er at programvaren er laget i Nord-Trøndelag. Det er Norsk e-læring som har hatt Dokker som et sentralt utviklingsprosjekt de senere årene, på oppdrag fra Nord-Trøndelag fylkeskommune, og i samarbeid med ulike opplæringskontor og lærebedrifter. Norsk e-læring er en utviklingsavdeling ved Ytre Namdal videregående skole og har siden 90-tallet produsert digitale læringsressurser. Dokker skal: medvirke til å realisere den generelle delen av læreplanen og læreplanene for de ulike fagene 18

19 medvirke til å styrke sammenhengen mellom planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av opplæring medvirke til å synliggjøre at planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen blir utført med bakgrunn i mål i læreplanen medvirke til å omsette mål i læreplanene til læring medvirke til å sikre at bredden av målene i læreplanene blir ivaretatt medvirke til at elever og lærlinger tar aktivt del i arbeidet med læring Lærlingsamlinger Samling for lærlinger og lærekandidater i sitt første læreår 430 lærlinger og lærekandidater deltok på høstens samlinger for de som er i sitt første læreår. Som tidligere år, ble samlingene gjennomført i samarbeid med opplæringskontorene. I tillegg var flere aktører representert med informative innlegg på samlingene. LO, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og Trygg Trafikk var med på alle samlingene. Temaene var: Plikter og rettigheter i læreforholdet og i arbeidslivet. Svart arbeid. HMS Lærlinger i trafikken. I tillegg var det en egen bolk til slutt der lærlingene blir delt i grupper i forhold til tilhørighet. Samlingene ble gjennomført på seks steder i fylket, fra Rørvik i nord til Stjørdal i sør. Etter samlinga var det en evaluering av dagen. På spørsmålet om «synes du det er OK med en slik samling», svarer: 78,4% God 17,7% Middels 3,9% Dårlig. Her var det i svarene mulig å bruke en skala fra God Middels til Dårlig. Sett i sammenheng med resten av evalueringen fra deltagerne, ser det ut som lærlingsamlingene er godt mottatt. 19

20 Samling for lærlinger og lærekandidater i sitt siste læreår Det ble ikke arrangert lærlingsamlinger for lærlinger som var i sitt siste læreår i samarbeid med opplæringskontorene. I stedet ble det inngått et samarbeid med Steinkjer, Verdal/Levanger og Stjørdal kommune om tre arrangement og et arrangement på Namsos der AVGO sto for det hele. Deltagerne var lærlinger og lærekandidater som ikke tilhørte opplæringskontor. Totalt deltok det 97 lærlinger og lærekandidater. Temaene var: Veien videre v/karrieresenteret. HMS v/arbeidstilsynet. Vurdering/fagprøve v/avgo. I tillegg var det et innslag fra den Kulturelle skolesekken. Samlingene ble gjennomført i mars måned. Tilbakemeldingene har vært gode, og det vil bli vurdert lignende samlinger i samarbeid med kommunene i Nettsvar ga nettbrett Funksjonsleder fagopplæring Ove Austmo og Christian Ørdal Fem minutters innsats ga Christian Ørdal (16) en drømme-førjulsgave. Et Samsung nettbrett, med hilsen fra fylkeskommunen i Nord-Trøndelag. «Helt topp», sier 16- åringen fra Verdal. 20

21 Hvert år inviteres lærlinger og lærekandidater til å besvare Utdanningsdirektoratets lærlingeundersøkelse. Tilbakemeldingene er viktig for å skape best mulig læretid for framtidas arbeidskraft. I Nord-Trøndelag jobber vi mye med tilbakemeldingene. Det er et viktig verktøy. «Derfor jobber vi hele tiden for å sikre en høy svarprosent», sier funksjonsleder Ove Austmo i fagopplæringa i fylkeskommunen. Et tiltak er å premiere to personer som har besvart undersøkelsen med et nettbrett hver. Første heldige vinner ble Christian Ørdal fra Verdal, som er tømrerlærling hos Mesterhus Innherred. Neste vinner av nettbrett trekkes i februar Kurs for faglig ledere og instruktører Yrkesopplæringsnemnda i Nord- Trøndelag har bestemt at faglig ledere skal delta på et eget kurs som arrangeres av fylkeskommunen. Siden oppstarten av kursene har det totalt vært over personer på fagliglederkurs. I forbindelse med Kunnskapsløftet ble kursene revidert, og de ble etter hvert obligatoriske i Nord- Trøndelag. Det å arrangere kurs for faglig ledere vil være en kontinuerlig oppgave, ettersom det hele tiden slutter faglig ledere og nye kommer inn. I forbindelse med godkjenning av nye lærebedrifter, har det det vært stil krav om at faglig leder «deltar på kurs snarest mulig". Dette vil bli innskjerpet fremover, og det vil komme et brev direkte til bedriftene som ikke har fulgt oppfordringen. Vi regner derfor med at det også i fremtiden vil være behov for stor aktivitet på denne kursfronten. I 2013 ble det arrangert 12 kurs med 288 deltagere. Kursene ble holdt på Steinkjer, i Stjørdal, Verdal og Namsos. De faglig lederne som var på kurs representerte 44 forskjellige fag. Innholdet/temaene på kursene har vært: 1. Generell innføring i fagopplæring. Lover og regler Aktører i læreforholdet Rettigheter og plikter Opplæringsloven 2. Læreprosessen i bedriften 3. Vurdering Tilbakemeldingene fra deltakerne viser at de fleste er «svært godt fornøyd» eller «godt fornøyd» med innhold og faglig utbytte av samlingene. 21

22 Intensive kurs Lærlinger som har avsluttet Vg3 og Vg2 med stryk i fellesfag, tilbys intensive kurs med mål å bestå faget(ene). Inntil nå har målgruppa for de intensive kursene vært yrkesfagelever eller lærlinger med stryk i ett eller flere fag, men målgruppa utvides nå med elever på studieforberedende utdanningsprogram med stryk i fag Kursene går på Steinkjer videregående skole, Olav Duun videregående skole og Ole Vig videregående skole. Kursene foregår på ettermiddag og kveldstid, slik at elever fra nærliggende skoler og lærlingene kan delta. Kursene kjennetegnes av små klasser og intensiv læring. Eksamen avlegges kort tid etter kursperioden. Våren 2013 gjennomførte 45 elever/lærlinger intensivkurs. 36 avla eksamen, 26 fikk bestått. Fagene som tilbys i år er matematikk, naturfag, samfunnsfag, norsk sidemål, kroppsøving, matematikk, naturfag, engelsk og norsk. Kursene i de ulike fagene varierer fra 15 til 30 timer. Elever med stryk-karakter i videregående skole gis en unik mulighet til å rette opp karakteren gjennom intensivkurs. Et opplegg som har så gode resultat at det nå utvides med flere fag og til flere skoler i Nord-Trøndelag. 22

23 Studietur til København for Yrkesopplæringsnemnda Søndag 2. juni tirsdag 4. juni 2013 Deltakere fra Yrkesopplæringsnemnda: Kristine Svendsen(LO), Harald Myrland (NHO), Geir Ottesen(LO), Lennart Johansson(AP), John Edgar Martinsen(V), Turid Aas(KS), Ellen Løvli(Utdanningsforbundet), Anne Kristin Modell(YS), Bjørn Tranås(Utdanningsforbundet), Liv Grindberg(YS) og elev- og lærlingombud Torun Hegre Fra Nettavisa for fagopplæring: Redaktør Arne Dolven Fra Avdeling Videregående Opplæring: Funksjonsleder fagopplæring Ove Austmo, rådgiver/prosjektleder Annikken Kjær Haraldsen og møtesekretær Marit B. Brunes. Det ble noen innholdsrike dager, med informasjon fra dansk LO om dansk fagopplæring i regi av Nationalt Center for Erhvervspædagogik. Det ble også et besøk på Hotell- og restaurantskolen i Valby, København. Det er Nord-Europas største bransjeskole innenfor hotell, restaurant og turisme. Siste dag var det en dialogkonferanse om dansk og norsk fagopplæring i regi av Nationalt Center for Erhvervspædagogik. Etter dialogkonferansen ble det et besøk på Bispebjerg hospital, som lå like utenfor København. 23

24 Yrkesopplæringsnemndas evaluering av studieturen: Det er mere struktur på utdanningen i Norge, hørte ikke så mye om læreplanene. I Danmark er det bare 20% av elevene som velger yrkesutdanning. Statusen på yrkesfag i Norge er nok høyere enn den er i Danmark. Frafall er interessant, mer komplisert enn det er hjemme. Den sosiale biten av oppfølging av frafall er interessant. Ifølge den nye Stortingsmeldingen skal det bli mulig med et forsøk i Norge på vekslingsmodellen, da bør vi lære av det som er bra i Danmark. Nyttige dager. Frafallsmodellen må vi se nærmere på. Vekslingsmodellen må vi også se nærmere på, kanskje må vi ha mere skole på de «små» fagene. En som har fagbrevet er ikke ferdig utlært, men hun/han må få tid til å bli det Vekslingsmodellen er interessant, elevene blir tidlig kjent med arbeidslivet, og på den måten hindres frafall. Veldig bra studietur, opplegget bra, men vanskelig å forstå alle danskene. Var positiv til vekslingsmodellen tidligere, men litt usikker nå. Kanskje vekslingsmodellen kan praktiseres i små fag? Kjempefin tur, blir bedre kjent i nemnda og får derfor kanskje til å jobbe bedre sammen. Savner en representant fra arbeidsgiverne eller en instruktør fra bedrift. Håper det er slik at bedriftene har mer faglig oppfølging av læreplanen enn det virket som. Vekslingsmodellen kan kanskje brukes på små fag. I Danmark har de tatt et valg og gått ned på kravene i fellesfagene, den norske modellen er bedre. Vekslingsmodellen virker ganske privatisert. Virker som hvert fagområde holder på med sin variant. Det er jo private aktører, sunt å kunne veksle mellom skolene, men det er ikke lett i Danmark. Vekslingsmodellen virker vanskelig å gjennomføre hvis alle 16åringer skal ut i arbeid. Fint å være med på studieturen. Variert og godt program. Tett program i dag, men interessant å være på sykehuset. Men jeg er litt forvirret over hvordan fagopplæringen er. Tror ikke det er helt klart. Hvordan går det med samfunnsutviklingen når de fleste tar studier først og deretter yrkesfaglig utdanning? I ervervsutdanningen var det kun yrkesrettet fellesfag, det er ikke bra. 24

25 Bra å bli bedre kjent. Den norske modellen virker mere strukturert. Vi kan kanskje ta med oss litt mere fleksibilitet som er bra. Mere individuell tilpassa opplæring gjør frafallet mindre. Allerede på ungdomsskolen vet man hvem som faller fra, men vi må ta høyde for å ta oss av alle, markedsføre de fleksible løsninger som finnes. Lite imponert over den danske fagopplæringa, men det blir interessant å lese mer om den. Kjempefornøyd med studieturen, en slik tur bør komme tidlig i YON sin periode. 25