Tilstandsrapport for videregående opplæring i Oppland 2015 Del 2

Transkript

1 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Oppland Del 2 Detaljert statistikk på omfang og resultat

2 Innledning Oppland fylkeskommune plikter som skoleeier å tilby alle utdanningsprogram innen videregående opplæring, enten i egne skoler eller ved kjøp av elevplasser i andre fylkeskommuner eller hos andre tilbydere. Elever på Vg1 har rett til inntak på et av tre prioriterte ønsker. Retten gjelder utdanningsprogram, og ikke skolested. Alle elever i videregående opplæring skal få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen i fellesskolen, dette understrekes i Stortingsmelding 20 ( ), På rett vei - Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Barn og unge skal utvikle kompetanse og verdier slik at de har et godt utgangspunkt for livslang læring. Det legges vekt på tidlig innsats, tilpasset opplæring, et godt læringsmiljø, og at opplæringen tilpasses framtidens samfunn og arbeidsliv. Fylkestinget vedtok i desember 2013 Strategiplan for videregående opplæring Strategiplanen synliggjør verdigrunnlag, rammer og retning for utvikling av videregående opplæring. Strategiplanen tydeliggjør også videregående opplæring sin rolle i samfunnsutviklingen lokalt og regionalt. Kompetanse er en avgjørende faktor for velferdsutviklingen i Opplandssamfunnet. Dette gjelder for den enkeltes personlige utvikling og evne til å møte arbeidslivet. Oppland har et variert næringsliv med ulike regionale fortrinn, bl.a. industri, landbruk og besøksnæring. En overordnet målsetting er at bedrifter og virksomheter får rekruttert kompetent arbeidskraft, og alle får mulighet til å videreutvikle kompetansen gjennom opplæring og studier. Informasjon om Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Oppland Tilstandsrapporten for videregående Opplæring i Oppland består av to deler som må ses i sammenheng. Del I gir en beskrivelse og vurdering av tilstanden i videregående opplæring knyttet til: - Læringsresultat Frafall Læringsmiljø (jf. opplæringslovens 13-10) - Videregående opplæring sine tre fokusområder (jf. RHP og Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument): o Økt læringsutbytte - Økt samarbeid skole-arbeidsliv - Økt gjennomføring Voksnes læring - Karriere Oppland Tilstandsrapporten del II gir en mer detaljert statistikk på omfang og resultat i videregående opplæring. Innholdsfortegnelsen i dokumentet gir oversikt over hva som fremgår. 2

3 Innhold Innledning Statistikk fag- og yrkesopplæring Formidling av til lærekontrakt lærlinger... 5 Bygg- og anleggsfag... 6 Design og håndverk... 8 Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon til er i Oppland totalt Formidling av til opplæringskontrakt lærekandidater Alternativ Vg3 i skole kontrakter og avlagte fag-/svenneprøver Nye kontrakter og antall løpende kontrakter per Løpende og nye godkjente lærekontrakter og avlagte fag-/svenneprøver lærlinger Statistikk for opplæringskontrakter lærekandidater Statistikk for praksiskandidater Samfunnskontrakten godkjente lærebedrifter per fag Elev- og søkerstatistikk Elevstatistikk Læringsutbytte mål i karaktersnitt sentralgitt eksamen Oppland og nasjonalt Karakterutvikling i Oppland - alle skoler, utdanningsprogram, alle fag og nivå Elever som avbryter opplæringen Spesialundervisning Grunnkompetanse Oppfølgingstjenesten Privatisteksamen Opplæring av barn og unge i barnevernsinstitusjon Opplæring av voksne i helseinstitusjon rus og psykiatri Fengselsundervisning Søkerstatistikk og elevstatistikk for skoleåret Søkere til fortrinn minoritetsspråklige og individuell behandling

4 2.2.2 Ikke søkt i inntaket Ikke svart eller takket nei til plass Søkere fra grunnskolen til skoleåret Elevtelling Elevtallsutviklingen over flere skoleår per elever fordelt på utdanningsprogram og nivå i Oppland skoleåret Geografisk fordeling av elevene for skoleåret Elever per skole og programområde for skoleåret Skolerapporter Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule Vinstra vidaregåande skule Gausdal videregående skole Lillehammer videregående skole Gjøvik videregående skole Lena-Valle videregående skole Raufoss videregående skole Hadeland videregående skole Dokka videregående skole Valdres vidaregåande skule Voksnes læring karrieresenterrapporter Karrieresenteret Nord-Gudbrandsdal Karrieresenteret Midt-Gudbrandsdal Karrieresenteret Lillehammer Karrieresenteret Gjøvikregionen Karrieresenteret Hadeland Karrieresenteret Valdres 127 Notater

5 1. Statistikk fag- og yrkesopplæring I dette kapitlet finnes detaljert statistikk innen disse områder: Formidling av lærekontrakter-lærlinger per lærefag innen de ulike utdanningsprogram. Viser utviklingen fra 2013 av og antall. Formidling av til opplæringskontrakt lærekandidater per lærefag innen de ulike utdanningsprogram. Opplæringskontrakt betyr en kontrakt som tegnes mellom en person og en lærebedrift/opplæringskontor, der målet ikke er full yrkeskompetanse. Lærekandidat er den som har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Benevnelsen på denne prøven er kompetanseprøve. Tabellen viser utvikling fra 2013 av og antall. (kap.1.2) Utviklingen av antall inngåtte nye kontrakter og resultatet for avlagte fag-/svenneprøver per lærefag innen de ulike utdanningsprogram. (kap og 1.4.2) opplæringskontrakter og resultatet for avlagte prøver per lærefag innen de ulike utdanningsprogram. (kap ) Utviklingen av beståttandelen for praksiskandidater (kap ) Samfunnskontrakten: Viser utviklingen i målsettingen om flere er innen de ulike utdanningsprogram i perioden , samt status per 1. oktober (kap ) Oversikt og antall godkjente lærebedrifter per fag (kap ) 1.1 Formidling av til lærekontrakt lærlinger Det var i 2014 totalt 996 ordinære, reelle primær til. En del ble definert som ukvalifisert fordi de hadde sluttet på Vg2 eller hadde mange stryk, og det var en del som av ulike årsaker stoppet/trakk søknaden. Disse er ikke med som reelle. Formidlingen til i Oppland er i på samme nivå som i 2014 i antall. Formidlingen i Oppland er fortsatt meget god, selv om den store økningen i antall gjør at andel formidlet går noe ned fra I noen fag er det for mange i forhold til er, og i har særlig barne- og ungdomsarbeiderfaget, helsearbeiderfaget, bilfagene og reiselivsfag vært utfordrende. Slik leses tabellene Tabellen viser antall og antall per fag for årene 2013 til. Tallene for er splittet opp i tre kategorier: 2014: Søkere som kommer direkte fra skole i Oppland, med avgangsår Øvrig Oppland: Søkere fra Oppland, men som ikke kommer direkte fra skole Andre fylker: Søkere fra andre fylker til i Oppland For angir tabellen også antall som har takket ja til alternativt Vg3 i skole per fag, og total andel av søkerne i hver gruppe som står med et tilbud per 1. oktober ( eller alternativt Vg3 i skole). Tabellene inneholder kun informasjon om lærlinger. Lærekandidater er ikke med i tabellene her, men presenteres i egen tabell i kap

6 Bygg- og anleggsfag Bygg- og anleggsteknikk Anleggsmaskinførerfaget Banemontørfaget Betongfaget Byggdrifterfaget Feierfaget Alternativt Vg3 Andel med tilbud Type søker % Øvrig Oppland % Andre fylker 0 0 Sum % % Øvrig Oppland Andre fylker Sum % % Øvrig Oppland % Andre fylker Sum % % Øvrig Oppland Andre fylker Sum % 2014 Øvrig Oppland Andre fylker % Sum % 6

7 Bygg- og anleggsteknikk Fjell og bergverksfaget Glassfaget Industrimalerfaget Limtreproduksjonsfaget Malerfaget Murerfaget Rørleggerfaget Tak- og membrantekkerfaget Trelastfaget Type søker 2014 Øvrig Oppland Andre fylker Alternativt Vg3 Andel med tilbud % Sum % 2014 Øvrig Oppland % Andre fylker Sum % % Øvrig Oppland Andre fylker % Sum % % Øvrig Oppland Andre fylker Sum % 2014 Øvrig Oppland % Andre fylker Sum % % Øvrig Oppland Andre fylker Sum % % Øvrig Oppland % Andre fylker % Sum % % Øvrig Oppland Andre fylker Sum % % Øvrig Oppland Andre fylker Sum % 7

8 Bygg- og anleggsteknikk Alternativt Vg3 Andel med tilbud Type søker % Trevare- og Øvrig Oppland bygginnredningsfaget Andre fylker Sum % % Tømrerfaget Øvrig Oppland % Andre fylker % Sum % % Vei- og anleggsfaget Øvrig Oppland Andre fylker Sum % % Ventilasjon- og Øvrig Oppland blikkenslagerfaget Andre fylker Sum % Ikke-relevante fag % Sum bygg- og Øvrig Oppland % anleggsteknikk Andre fylker % Sum % Andel med 90 % 90 % 86 % Vi ser en liten nedgang i antall og antall/andel formidlede innenfor bygg- og anleggsfagene i forhold til tidligere år. Regner vi med de som har takket ja til alternativt vg3 i skole, har 87 % av søkerne et tilbud per 1. oktober. Design og håndverk Design og håndverk Blomsterdekoratørfaget Alternativt Vg3 Andel med tilbud Type søker % Øvrig Oppland % Andre fylker Sum % 8

9 Design og håndverk Børsemakerfaget Filigranssølvsmedfaget Frisørfaget Glasshåndverkerfaget Kjole og draktsyerfaget Møbelsnekkerfaget Profileringsdesignfaget Smedfaget Treskjærerfaget Type søker 2014 Øvrig Oppland Andre fylker Alternativt Vg3 Andel med tilbud % Sum % % Øvrig Oppland Andre fylker Sum % % Øvrig Oppland % Andre fylker % Sum % 2014 Øvrig Oppland Andre fylker % Sum % 2014 Øvrig Oppland Andre fylker % Sum % 2014 Øvrig Oppland Andre fylker % Sum % % Øvrig Oppland % Andre fylker Sum % % Øvrig Oppland Andre fylker % Sum % 2014 Øvrig Oppland Andre fylker % Sum % Ikke-relevante fag

10 Alternativt Vg3 Andel med tilbud Design og håndverk Type søker % Øvrig Oppland % Sum design og håndverk Andre fylker % Sum % Andel med 85 % 98 % 78 % Vi ser en markert tilbakegang i formidlingen innenfor design- og håndverksfagene sammenlignet med 2014, og formidlingen er nå på nivå med resultatene i Regner vi med de som har takket ja til alternativt Vg3 i skole, har 80 % av søkerne et tilbud per 1. oktober. Elektrofag Elektrofag Automatiseringsfaget, VERDISK Dataelektronikerfaget, VERDISK Elektrikerfaget Elektroreparatørfaget Energimontørfaget Alternativt Vg3 Andel med tilbud Type søker % Øvrig Oppland % Andre fylker % Sum % % Øvrig Oppland % Andre fylker % Sum % % Øvrig Oppland % Andre fylker % Sum % % Øvrig Oppland Andre fylker Sum % % Øvrig Oppland % Andre fylker % Sum % 10

11 Elektrofag Energioperatørfaget Flymotormekanikerfaget Flystrukturmekaniker-faget Produksjonselektronikerfaget Signalmontørfaget Tavlemontørfaget Kulde- og varmepumpemontørfaget Telekommunikasjonsmontørfaget Type søker Alternativt Vg3 Andel med tilbud % Øvrig Oppland % Andre fylker Sum % % Øvrig Oppland Andre fylker Sum % % Øvrig Oppland Andre fylker Sum % 2014 Øvrig Oppland Andre fylker % Sum % % Øvrig Oppland % Andre fylker % Sum % % Øvrig Oppland Andre fylker Sum % % Øvrig Oppland % Andre fylker Sum % % Øvrig Oppland % Andre fylker % Sum % Ikke-relevante fag Sum elektrofag % Øvrig Oppland % Andre fylker % Sum % Andel med 89 % 78 % 74 % Helse og oppvekstfag Vi har en betydelig økning i antall innenfor elektrofag i sammenlignet med tidligere år, og det er også en betydelig økning i antall formidlede (+20 fra 2014). Andelen formidlet er likevel noe lavere enn i 2014 på grunn av høye søkertall i år. Regner vi med de som har takket ja til alternativt Vg3 i skole, er andelen med tilbud på 80 % per 1. oktober. 11

12 Helse- og oppvekstfag Helse- og oppvekstfag Ambulansefaget Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsearbeiderfaget Ortopediteknikkfaget Alternativt Vg3 Andel med tilbud Type søker % Øvrig Oppland % Andre fylker % Sum % % Øvrig Oppland % Andre fylker % Sum % % Øvrig Oppland % Andre fylker % Sum % % Øvrig Oppland Andre fylker % Sum % Ikke-relevante fag % Øvrig Oppland % Sum helse og oppvekstfag Andre fylker % Sum % Andel med 79 % 74 % 71 % innenfor helse- og oppvekstfagene er marginalt lavere enn i 2014, og fortsatt vesentlig høyere enn i et som har fått ligger noe under fjoråret, og andelen med er også lavere enn i Regner vi med de som har takket ja til alternativt Vg3 i skole, er andelen med tilbud på 79 % per 1. oktober. Vi ser at 90 % av gruppen som kommer rett fra Vg2 har et tilbud per 1. oktober. 12

13 Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Mediegrafikerfaget Type søker 2014 Øvrig Oppland Andre fylker Alternativt Vg3 Andel med tilbud % Sum % Ikke-relevante fag Sum medier og kommunikasjon % Øvrig Oppland Andre fylker Sum % Andel med 100 % 50 % 100 % Medier og kommunikasjon er et svært lite programområde i Oppland, og i har vi en søker til innenfor disse fagene, og denne n har fått. Naturbruk Naturbruk Anleggsgartnerfaget Hestefaget Hovslagerfaget Alternativt Vg3 Andel med tilbud Type søker % Øvrig Oppland % Andre fylker Sum % % Øvrig Oppland % Andre fylker % Sum % 2014 Øvrig Oppland Andre fylker % Sum % 13

14 Naturbruk Alternativt Vg3 Andel med tilbud Type søker % Skogfaget Øvrig Oppland Andre fylker Sum % Ikke-relevante fag % Sum naturbruk Øvrig Oppland % Andre fylker % Sum % Andel med 94 % 82 % 89 % Søkning til, og formidling til innenfor naturbruk er relativt stabilt fra år til år. I er det noe færre til, samtidig som antall formidlet er omtrent som i Andel med per 1. oktober er 89 %, og dersom vi regner med de som har takket ja til alternativt Vg3 i skole, står 95 % av søkerne med et tilbud. Alle hjemmehørende i Oppland har et tilbud per 1. oktober. Restaurant og matfag Restaurant og matfag Bakerfaget Industriell matproduksjon Institusjonskokkfaget Alternativt Vg3 Andel med tilbud Type søker % Øvrig Oppland % Andre fylker Sum % % Øvrig Oppland % Andre fylker % Sum % % Øvrig Oppland % Andre fylker Sum % 14

15 Restaurant og matfag Kjøttskjærerfaget Kokkfaget Konditorfaget Pølsemakerfaget Servitørfaget Type søker 2014 Øvrig Oppland Andre fylker Alternativt Vg3 Andel med tilbud % Sum % % Øvrig Oppland % Andre fylker % Sum % % Øvrig Oppland Andre fylker Sum % % Øvrig Oppland Andre fylker Sum % % Øvrig Oppland % Andre fylker % Sum % Ikke-relevante fag Sum restaurant og matfag % Øvrig Oppland % Andre fylker % Sum % Andel med 90 % 91 % 82 % Det er i, for andre år på rad, en økning i antall til innenfor restaurant og matfagene. som er formidlet til er også noe opp fra tidligere år, selv om andelen formidlet har gått noe ned på grunn av høyere søkertall. Ingen til restaurant og matfag har takket ja til alternativt Vg3 i skole per 1. oktober 15

16 Service og samferdsel Service og samferdsel IKT-servicefaget Kontor- og administrasjonsfaget Logistikkfaget Reiselivsfaget Resepsjonsfaget Salgsfaget Sikkerhetsfaget Yrkessjåførfaget Alternativt Vg3 Andel med tilbud Type søker % Øvrig Oppland % Andre fylker % Sum % % Øvrig Oppland % Andre fylker % Sum % % Øvrig Oppland % Andre fylker Sum % % Øvrig Oppland % Andre fylker Sum % % Øvrig Oppland % Andre fylker % Sum % % Øvrig Oppland % Andre fylker % Sum % % Øvrig Oppland % Andre fylker Sum % % Øvrig Oppland Andre fylker % Sum % Ikke-relevante fag % Øvrig Oppland % Sum service og samferdsel Andre fylker % Sum % Andel med 80 % 85 % 75 % Service og samferdsel har de siste to årene hatt en merkbar økning i antall til, og det er også en merkbar økning i antall som er formidlet til 16 (+10 fra 2014). Andelen som har fått har gått noe ned på grunn av økt søkning, men tar vi med de som har takket ja til alternativt vg3 i skole, så står 85 % av søkerne med tilbud per 1. oktober.

17 Teknikk og industriell produksjon Teknikk og industriell produksjon Anleggsmaskinmekanikerfaget Bilfaget, lette kjøretøy Bilfaget, tunge kjøretøy Billakkererfaget Bilskadefaget Chassispåbyggerfaget CNC-maskineringsfaget Type søker 2014 Øvrig Oppland Andre fylker Alternativt Vg3 Andel med tilbud % Sum % % Øvrig Oppland % Andre fylker % Sum % % Øvrig Oppland % Andre fylker % Sum % % Øvrig Oppland % Andre fylker Sum % % Øvrig Oppland Andre fylker Sum % % Øvrig Oppland Andre fylker Sum % % Øvrig Oppland Andre fylker % Sum % 17

18 Teknikk og industriell produksjon Gjenvinningsfaget Hjulutrustningsfaget Industrimekanikerfaget Kjemiprosessfaget Landbruksmaskinmekanikerfaget Låsesmedfaget Motormekanikerfaget Motorsykkelfaget Platearbeiderfaget Type søker Alternativt Vg3 Andel med tilbud Øvrig Oppland % Andre fylker Sum % % Øvrig Oppland Andre fylker % Sum % % Øvrig Oppland % Andre fylker % Sum % 2014 Øvrig Oppland Andre fylker % Sum % % Øvrig Oppland % Andre fylker Sum % % Øvrig Oppland Andre fylker Sum % % Øvrig Oppland Andre fylker Sum % % Øvrig Oppland Andre fylker Sum % % Øvrig Oppland Andre fylker % Sum % 18

19 Teknikk og industriell produksjon Produksjonsteknikkfaget Reservedelsfaget Sveisefaget Verktøymakerfaget Type søker Alternativt Vg3 Andel med tilbud % Øvrig Oppland % Andre fylker % Sum % % Øvrig Oppland Andre fylker Sum % % Øvrig Oppland Andre fylker Sum % % Øvrig Oppland Andre fylker Sum % Ikke-relevante fag Sum teknikk og industriell produksjon % Øvrig Oppland % Andre fylker % Sum % Andel med 84 % 75 % 69 % Søkningen til i teknikk og industriell produksjon har økt betydelig de siste to årene. som er formidlet til er på samme nivå i som i 2014, men andelen har gått noe ned på grunn av økte søkertall. Dersom vi tar med de som har takket ja til alternativt vg3 i skole, så er andelen av med tilbud 78 % per 1. oktober. 19

20 til er i Oppland totalt Oppland totalt Alternativt Vg3 Andel med tilbud Type søker % Oppland totalt Øvrig Oppland % Andre fylker % Sum % Andel med 85 % 81 % 76 % For Oppland totalt har det vært en betydelig økning i antall til de siste to årene, og bare fra 2014 til er det en økning på nesten 7 % i antall. som er formidlet til er marginalt lavere enn i 2014, og andelen formidlet til er derfor noe lavere enn på samme tid i Dersom vi tar med de som har takket ja til alternativt Vg3 i skole, står 82 % av søkerne med et tilbud per 1. oktober. 1.2 Formidling av til opplæringskontrakt lærekandidater reelle til opplæringskontrakt (lærekandidat) har gått opp fra 40 i 2014 til 72 i. I ligger formidlingen av lærekandidater på 50 %. Tabellen viser hvordan søkerne til opplæringskontrakt fordelte seg på de ulike lærefagene fordelt på utdanningsprogram. Lærekandidater inkluderer både 1. februar ( som har fortrinnsrett, enkeltvedtak om særskilt språkopplæring, eller som av andre grunner søker om individuell behandling). Ordinære som søker blir også lærekandidater når søker har to stryk i fellesfag eller stryk i programfag, denne søkergruppen må tegne opplæringskontrakt, jf Forskrift om inntak til videregående opplæring, Oppland med virkning fra Slik leses tabellen Tabellen viser antall og antall opplæringskontrakt per fag for årene 2013 til. Tallene for er splittet opp i tre kategorier: 2014-: Søkere som kommer direkte fra skole i Oppland, med avgangsår Øvrig Oppland: Søkere fra Oppland, men som ikke kommer direkte fra skole Andre fylker: Søkere fra andre fylker til opplæringskontrakt i Oppland For angir tabellen også antall som har takket ja til alternativt Vg3 i skole per fag, og total andel av søkerne i hver gruppe som står med et tilbud per 1. oktober (opplæringskontrakt eller alternativt Vg3 i skole). 20

21 Tabellen inneholder kun informasjon om lærekandidater. Lærlinger er ikke med i tabellen her, men presenteres i egen tabell i kap Lærekandidat* Anleggsmaskinfører-faget Rørleggerfaget Trevare- og bygginnredningsfaget Tømrerfaget Alternativt Vg3 Andel med tilbud Type søker % Øvrig Oppland % Andre fylker Sum % 2014 Øvrig Oppland % Andre fylker Sum % % Øvrig Oppland Andre fylker Sum % % Øvrig Oppland Andre fylker % Sum % Sum bygg- og anleggsfag % 2014 Frisørfaget Øvrig Oppland % Andre fylker Sum % 2014 Glasshåndverkerfaget Øvrig Oppland % Andre fylker Sum % Sum design og håndverksfag % % Elektrikerfaget Øvrig Oppland Andre fylker Sum % % Energimontørfaget Øvrig Oppland Andre fylker Sum % Sum elektrofag % 21

22 Lærekandidat Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsearbeiderfaget Alternativt Vg3 Andel med tilbud Type søker % Øvrig Oppland Andre fylker Sum % % Øvrig Oppland % Andre fylker Sum % Sum helse og oppvekstfag % % Anleggsgartnerfaget Øvrig Oppland Andre fylker Sum % % Hestefaget Øvrig Oppland Andre fylker % Sum % % Idrettsanleggsfaget Øvrig Oppland Andre fylker Sum % % Skogfaget Øvrig Oppland Andre fylker Sum % Sum naturbruk % % Bakerfaget Øvrig Oppland Andre fylker Sum % % Institusjonskokkfaget Øvrig Oppland Andre fylker Sum % % Kokkfaget Øvrig Oppland Andre fylker Sum % Sum restaurant og matfag % 22

23 Lærekandidat Logistikkfaget Salgsfaget Yrkessjåførfaget Type søker Alternativt Vg3 Andel med tilbud % Øvrig Oppland % Andre fylker Sum % % Øvrig Oppland % Andre fylker Sum % 2014 Øvrig Oppland % Andre fylker % Sum % Sum service og samferdsel % Bilfaget, lette kjøretøy Bilfaget, tunge kjøretøy Billakkererfaget Hjulutrustningsfaget Industrimekanikerfaget Produksjonsteknikkfaget 2014 Øvrig Oppland % Andre fylker % Sum % % Øvrig Oppland % Andre fylker % Sum % % Øvrig Oppland Andre fylker Sum % % Øvrig Oppland Andre fylker Sum % % Øvrig Oppland Andre fylker Sum % % Øvrig Oppland % Andre fylker Sum % 23

24 Lærekandidat Reservedelsfaget Alternativt Vg3 Andel med tilbud Type søker % Øvrig Oppland % Andre fylker Sum % Sum teknikk og industriell produksjon % Ikke-relevante fag % Lærekandidat Øvrig Oppland % Andre fylker % Sum % Andel med 100 % 73 % 50 % 1.3 Alternativ Vg3 i skole Oppland fylkeskommune er pålagt gjennom opplæringsloven å gi et tilbud til alle til med ungdomsrett. For som ikke har fått tilbud om, skal det gis et tilbud om alternativt Vg3 i skole i et fag som bygger på det Vg2 eleven har tilbakelagt. Ordningen med alternativt Vg3 i skole er betydelig styrket i Oppland i, gjennom innføringen av Yrkesfaggarantien. Alle med ungdomsrett som ønsker det skal få tilbud om alternativt Vg3 i skole ved sin avgiverskole, og tilbudet gis til fire ulike grupper : 1. Kvalifiserte. Søkere med ungdomsrett som har bestått Vg1 og Vg2. Får tilbud om kurs og alternativt Vg3 fra 31. august (kurs fra 31. august, alternativt Vg3 fra 1. desember). 2. Kvalifiserte med inntil to stryk i fellesfag. Søkere med ungdomsrett, som er kvalifisert til, men må ta opp igjen fag for å få fagbrev etter endt fagprøve. Får tilbud om kurs og alternativt Vg3 fra 31. august (kurs fra 31. august, alternativt Vg3 fra 1. desember). 3. Ukvalifiserte. Har stryk i mer enn to fellesfag og/eller stryk i programfag. Tilbakeføres til avgiverskolen fra skolestart 17. august februar til lærekandidatordningen. Elever som er søkt inn som lærekandidater til 1. februar (planlagt grunnkompetanse). Søkere uten tilbakeføres til avgiverskolen fra skolestart 17. august. For gruppe 1 og 2 inngår kurset (valgfritt) i alternativt Vg3, slik at tiden som brukes i kurset (3 måneder) godskrives total opplæringstid for elevene i alternativt Vg3. Total opplæringstid for elever i gruppene 1 3 er satt til måneder, mens gruppe 4 har læretid på måneder. All læretid som avlegges i alternativt Vg3 vil godskrives lærekontrakt dersom eleven underveis i løpet får tilbud om ordinær lærekontrakt/opplæringskontrakt. Elever i alternativt Vg3 i skole har betydelig opplæring gjennom praksis i bedrift, men er å regne som elev, ikke arbeidstaker. Elever i alternativt Vg3 mottar derfor ikke lønn slik ordinære lærlinger/ lærekandidater gjør. 24

25 Mål for alternativt Vg3 i skole er: Opplæring som avslutter med fag-/svenneprøve eller opplæring som fører til så god kompetanse som mulig, og avsluttes med kompetanseprøve. Muligheter for å bestå manglende fag. Åpne muligheter for ordinær underveis i opplæringen. Tilbud om alternativt Vg3 i skole ble i sendt ut i august, til 167 kvalifiserte med ungdomsrett (gruppe 1 og 2 i yrkesfaggarantien). 22 ukvalifiserte (gruppe 3) ble tilbakeført til skolen i juli, og 18 til lærekandidatordningen (gruppe 4) ble tilbakeført til skolen i juli. For noen av søkerne i gruppe 3 og 4 er status endret til enten ordinær skoleplass eller siden august, og totalt er det i dag 61 ordinære til (gruppe 1 3) og 14 til lærekandidatordningen (gruppe 4) som har takket ja til alternativt Vg3 i skole. Etablering av tilbud for gruppene 1 3 ivaretas av såkalte yrkesfagmotivatorer som er ansatt ute på skolene, mens gruppe 4 ivaretas av avdelingsledere med ansvar for tilrettelagt opplæring ved skolene. 1.4 kontrakter og avlagte fag-/svenneprøver I dette delkapittelet vises følgende statistikk: løpende lære- og opplæringskontrakter per 1.10 nye lære- og opplæringskontrakter for perioden Gjennomgang av løpende kontrakter per 1.10., nye kontrakter og avlagte fagprøver per fag og studieprogram for perioden

26 1.4.1 Nye kontrakter og antall løpende kontrakter per Tabellen nedenfor viser antall nye godkjente lærekontrakter og opplæringskontrakter i perioden de siste fire årene, samt antall løpende lærekontrakter/opplæringskontrakter per 1.10 siste fire år. Vi ser at det er en positiv utvikling, både i antall nye lære- og opplæringskontrakter og antall løpende lære- og opplæringskontrakter de siste fire årene godkjente lærekontrakter godkjente opplæringskontrakter Totalt antall nye godkjente kontrakter Løpende lærekontrakter per Løpende opplæringskontrakter per Totalt antall løpende kontrakter per I tillegg har 271 kandidater fra Oppland løpende kontrakt i andre fylker enn Oppland. Kapittel og viser hvordan kontraktene fordeler seg på utdanningsprogram og programområder for henholdsvis lærekontrakter og opplæringskontrakter. Ca. 73 % av de løpende lære- og opplæringskontraktene er tegnet gjennom opplæringskontor, mens de resterende 27 % er tegnet med enkeltstående lærebedrifter. Oversikt over godkjente lærebedrifter finnes i kapitel Løpende lærekontrakter per Løpende opplæringskontrakter per

27 1.4.2 Løpende og nye godkjente lærekontrakter og avlagte fag-/svenneprøver lærlinger Tabellene nedenfor viser statistikk knyttet til tre forhold: Løpende lærekontrakter per Nye godkjente lærekontrakter i perioden Avlagte fag-/svenneprøver (for lærlinger/elever), fordelt på utdanningsprogram og lærefag for perioden Karakterskala: B= Bestått, BM=Bestått meget godt, IB=Ikke bestått Bygg og anleggsteknikk Løpende kontrakter per Kontrakter godkjent fra Prøver avlagt i perioden til Lærefag B BM IB Anleggsmaskinførerfaget Betongfaget Feierfaget 3 Fjell og bergverksfaget 2 1 Glassfaget Industrimalerfaget 1 Malerfaget 6 2 Murerfaget Rørleggerfaget Tak- og membrantekkerfaget 1 1 Trelastfaget Trevare- og bygginnredningsfaget 1 1 Tømrerfaget Vei- og anleggsfaget Ventilasjons- og blikkenslagerfaget Sum Prosent bestått eller ikke bestått 88,1 % 11,9 % Totalt antall prøver 101 For bygg- og anleggsteknikk er det særlig malerfaget som har utfordringer med å rekruttere lærlinger. For øvrig er det stort sett god balanse mellom antall og antall er. Søkningen og formidlingen per 1. oktober er noe lavere enn i 2014, men det er ingen vesentlige utfordringer knyttet til fagene innenfor bygg- og anleggsteknikk. Det er avlagt 101 fag- /svenneprøver for lærlinger og elever i perioden , og 88,1 % av prøvene er bestått. Tilsvarende tall i 2014 var 98 avlagte fag-/svenneprøver og 94,9 % bestått. Beståttandelen innenfor bygg- og anleggsfagene ligger i under gjennomsnittet for lærlinger i Oppland, som er på 89,5 %. 27

28 Karakterskala: B = Bestått, BM = Bestått meget godt, IB = Ikke bestått Design og håndverk Løpende kontrakter per Kontrakter godkjent fra Prøver avlagt i perioden til Lærefag B BM IB Aktivitørfaget 1 1 Blomsterdekoratørfaget Frisørfaget Glasshåndverkerfaget 1 1 Kjole og draktsyerfaget Møbelsnekkerfaget Smedfaget 6 4 Treskjærerfaget 5 2 Sum Prosent bestått eller ikke bestått 76,7 % 23,3 % Totalt antall prøver 30 For design og håndverk er det frisørfaget som har et visst volum, og formidlingen i dette faget varierer en del fra år til år. De øvrige fagene er små, og flere av fagene innenfor programområdet er verneverdige, med få lærebedrifter på nasjonalt plan. Søkningen i er på nivå med fjoråret, men formidlingen per 1. oktober er lavere enn i Det er avlagt 30 fag-/svenneprøver for lærlinger og elever i perioden , og 76,7 % av prøvene er bestått. Tilsvarende tall i 2014 var 35 avlagte fag-/svenneprøver og 77,1 % bestått. Beståttandelen innenfor design- og håndverksfagene ligger i under gjennomsnittet for lærlinger i Oppland, som er på 89,5 % 28

29 Karakterskala: B = Bestått, BM = Bestått meget godt, IB = Ikke bestått Elektrofag Løpende kontrakter per Kontrakter godkjent fra Prøver avlagt i perioden til Lærefag B BM IB Automatiseringsfaget, VERDISK Dataelektronikerfaget, VERDISK Elektrikerfaget Energimontørfaget Energioperatørfaget Elektroreparatørfaget Kulde- og varmepumpemontørfaget Produksjonselektronikerfaget Tavlemontørfaget Telekommunikasjonsmontørfaget Sum Prosent bestått eller ikke bestått 89,8 % 10,2 % Totalt antall prøver 118 For elektrofagene er hovedutfordringen knyttet til en meget stor økning i søkermassen de siste to årene, mens tilbudet av er ikke øker tilsvarende. Bransjen er godt regulert, og har gitt tilbakemeldinger om at dimensjoneringen i skolene er for stor i forhold til bransjens behov. Hovedutfordringene innenfor elektrofagene er særlig knyttet til dataelektronikerfaget, og delvis automatiseringsfaget. For øvrig er det stort sett god balanse mellom antall og antall er. Det er flere som har fått i elektrofagene i år enn tidligere, selv om den store økningen i søkertall har gjort at det gjenstår noe flere enn tidligere år. Det er avlagt 118 fag- /svenneprøver for lærlinger og elever i perioden , og 89,8 % av prøvene er bestått. Tilsvarende tall i 2014 var 90 avlagte fag-/svenneprøver og 92,2 % bestått. Beståttandelen innenfor elektrofagene ligger i så vidt over gjennomsnittet for lærlinger i Oppland, som er på 89,5 %. 29

30 Karakterskala: B = Bestått, BM = Bestått meget godt, IB = Ikke bestått Helse og oppvekstfag Løpende kontrakter per Kontrakter godkjent fra Prøver avlagt i perioden til Lærefag B BM IB Ambulansefaget Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsearbeiderfaget Ortopediteknikkfaget 1 1 Sum Prosent bestått eller ikke bestått 89,0 % 11,0 % Totalt antall prøver 100 For helse- og oppvekstfagene er det særlig barne- og ungdomsarbeiderfaget, og til dels helsearbeiderfaget som utgjør utfordringene. Begge fagene er store fag, og det meste av ene finnes i offentlig sektor, der det per i dag er begrenset antall er. Søkningen i er marginalt lavere enn fjoråret, og det er også en liten nedgang i antall nye kontrakter per 1. oktober. Det er avlagt 100 fag-/svenneprøver for lærlinger og elever i perioden , og 89,0 % av prøvene er bestått. Tilsvarende tall i 2014 var 105 avlagte fag-/svenneprøver og 84,8 % bestått. Beståttandelen innenfor helse- og oppvekstfagene ligger i så vidt under gjennomsnittet for lærlinger i Oppland, som er på 89,5 % Karakterskala: B = Bestått, BM = Bestått meget godt, IB = Ikke bestått Medier og kommunikasjon Løpende kontrakter per Kontrakter godkjent fra Prøver avlagt i perioden til Lærefag B BM IB Fotograffaget Mediegrafikerfaget Sum Prosent bestått eller ikke bestått 100 % 0 % Totalt antall prøver 3 Medier og kommunikasjon er et meget lite programområde innenfor fag- og yrkesopplæringen, og studieprogrammet gjøres om til studieforberedende løp fra og med skoleåret /2016. Det er avlagt 3 fag-/svenneprøver i perioden , og 100 % av prøvene er bestått. Tilsvarende tall i 2014 var 3 avlagte fag-/svenneprøver og 100 % bestått. Beståttandelen innenfor medier og kommunikasjon ligger i over gjennomsnittet for lærlinger i Oppland, som er på 89,5 %. 30

31 Karakterskala: B = Bestått, BM = Bestått meget godt, IB = Ikke bestått Naturbruk Løpende kontrakter per Kontrakter godkjent fra Prøver avlagt i perioden til Lærefag B BM IB Anleggsgartnerfaget Hestefaget Hovslagerfaget Idrettsanleggsfaget 2 1 Reindriftsfaget 1 1 Skogfaget Sum Prosent bestått eller ikke bestått 75,0 % 25,0 % Totalt antall prøver 12 Naturbruk er et lite programområde innenfor fag- og yrkesopplæringen, med stabil søkning og formidling fra år til år. Utfordringer i formidlingen i har vært knyttet til anleggsgartnerfaget og skogfaget, men dette har løst seg greit underveis. Det er avlagt 12 fag-/svenneprøver i perioden , og 75,0 % av prøvene er bestått. Tilsvarende tall i 2014 var 10 avlagte fag- /svenneprøver og 90 % bestått. Beståttandelen innenfor naturbruk ligger i under gjennomsnittet for lærlinger i Oppland, som er på 89,5 %. Karakterskala: B = Bestått, BM = Bestått meget godt, IB = Ikke bestått Restaurant og matfag Løpende kontrakter per Kontrakter godkjent fra Prøver avlagt i perioden til Lærefag B BM IB Bakerfaget Industriell matproduksjon 2 2 Institusjonskokkfaget Kokkfaget Konditorfaget Servitørfaget 5 3 Sum Prosent bestått eller ikke bestått 82,1 % 17,9 % Totalt antall prøver 28 Innenfor restaurant- og matfagene er det særlig utfordringer knyttet til industriell matproduksjon. Selv med en god økning i antall innen restaurant- og matfag de siste to årene, er det svært få til er innen matindustrien. Det på tross av stor etterspørsel etter lærlinger i matindustribedrifter i hele Innlandet. Institusjonskokkfaget har flere enn det finnes er ene her er i stor grad knyttet til offentlig sektor. For de øvrige fagene er det per i dag god balanse mellom og er. Det er avlagt 28 fag-/svenneprøver i perioden , og 82,1 % av prøvene er bestått. Tilsvarende tall i 2014 var 41 avlagte fag- /svenneprøver og 78,0 % bestått. Beståttandelen innenfor restaurant og matfag ligger i under gjennomsnittet for lærlinger i Oppland, som er på 89,5 %. 31

32 Karakterskala: B = Bestått, BM = Bestått meget godt, IB = Ikke bestått Service og samferdsel Løpende kontrakter per Kontrakter godkjent fra Prøver avlagt i perioden til Lærefag B BM IB IKT-servicefaget Kontor- og administrasjonsfaget Logistikkfaget Reiselivsfaget Resepsjonsfaget Salgsfaget Sikkerhetsfaget 5 4 Yrkessjåførfaget Sum Prosent bestått eller ikke bestått 88,9 % 11,1 % Totalt antall prøver 63 Innenfor service og samferdsel er utfordringene per i dag knyttet til flere fag. IKT-servicefaget, reiselivsfaget, salgsfaget og sikkerhetsfaget har per i dag alle flere enn tilgjengelige er. For logistikkfaget er situasjonen en annen, der finnes det er, men få kvalifiserte. Service og samferdsel som programområde har likevel hatt en positiv utvikling de siste to årene, med økning både i antall og i antall som får.. Det er avlagt 63 fag-/svenneprøver for lærlinger og elever i perioden , og 88,9 % av prøvene er bestått. Tilsvarende tall i 2014 var 73 avlagte fag-/svenneprøver og 94,5 % bestått. Beståttandelen innenfor service og samferdsel ligger i så vidt under gjennomsnittet for lærlinger i Oppland, som er på 89,5 % 32

33 Karakterskala: B = Bestått, BM = Bestått meget godt, IB = Ikke bestått Løpende kontrakter Kontrakter godkjent Prøver avlagt i perioden Teknikk og industriell produksjon per fra til Lærefag B BM IB Anleggsmaskinmekanikerfaget 1 Bilfaget, lette kjøretøy Bilfaget, tunge kjøretøy Billakkererfaget Bilskadefaget Chassispåbyggerfaget 2 1 CNC-maskineringsfaget Hjulutrustningsfaget 3 1 Industrimekanikerfaget Kjemiprosessfaget 1 Landbruksmaskinmekanikerfaget Låsesmedfaget 2 2 Motormekanikerfaget 1 1 Motorsykkelfaget 1 1 Platearbeiderfaget Produksjonsteknikkfaget Reservedelsfaget Sveisefaget Verktøymakerfaget Sum Prosent bestått eller ikke bestått 94,6 % 5,4 % Totalt antall prøver 92 Innenfor teknikk og industriell produksjon er utfordringene særlig knyttet til bilfagene, der det særlig innenfor lette kjøretøy er en vedvarende mangel på er. Innenfor industrifagene er det stort sett god balanse, og til dels for få kvalifiserte til deler av industrien. Dette løses i stor grad ved å rekruttere lærlinger også fra andre deler av landet. Det er avlagt 92 fag-/svenneprøver for lærlinger og elever i perioden , og 94,6 % av prøvene er bestått. Tilsvarende tall i 2014 var 91 avlagte fag-/svenneprøver og 94,5 % bestått. Beståttandelen innenfor teknikk og industriell produksjon ligger i over gjennomsnittet for lærlinger i Oppland, som er på 89,5 %. 33

34 1.4.3 Statistikk for opplæringskontrakter lærekandidater Tabellen nedenfor viser statistikk knyttet til tre forhold: Løpende opplæringskontrakter (lærekandidater) per Nye godkjente opplæringskontrakter i perioden Avlagte kompetanseprøver (for lærekandidater), fordelt på utdanningsprogram og lærefag for perioden Karakterskala: B = Bestått, BM = Bestått meget godt, IB = Ikke bestått Lærekandidater Løpende kontrakter per Kontrakter godkjent fra Prøver avlagt i perioden til Lærefag B BM IB Bygg og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag

35 Karakterskala: B = Bestått, BM = Bestått meget godt, IB = Ikke bestått Lærekandidat Løpende kontrakter per Kontrakter godkjent fra Prøver avlagt i perioden til Lærefag B BM IB Helse og oppvekstfag Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsearbeiderfaget 5 3 Medier og kommunikasjon Mediegrafikerfaget 1 Naturbruk Anleggsgartnerfaget 1 Hestefaget Idrettsanleggsfaget Skogfaget 2 2 Restaurant og matfag Bakerfaget 2 1 Institusjonskokkfaget Kokkfaget 2 Servitørfaget 1 1 Service og samferdsel IKT-servicefaget 1 1 Salgsfaget Yrkessjåførfaget 4 2 Teknikk og industriell produksjon Billakkererfaget CNC-maskineringsfaget 1 Industrimekanikerfaget 1 1 Industrimontørfaget 1 Landbruksmaskinmekanikerfaget 1 1 Produksjonsteknikkfaget 4 1 Reservedelsfaget 1 Sum Prosent bestått eller ikke bestått 88,9 % 11,1 % Totalt antall prøver 18 35

36 1.4.4 Statistikk for praksiskandidater Praksiskandidater er voksne som har minst 25 % lengre praksistid i et lærefag enn den fastsatte læretiden i faget. Praksisen må: være allsidig og dokumentert etter en samlet vurdering dekke de mest vesentlige delene av innholdet i læreplanen for Vg3 / opplæring i lærebedrift i lærefaget være godkjent av fylkeskommunen før fag- eller svenneprøven kan avlegges Realkompetansevurdering kan ikke erstatte praksiskravet. Praksiskandidater avlegger fag-/svenneprøve på grunnlag av allsidig praksis som er 25 % lenger enn den fastsatte læretiden (i de fleste fag blir dette 5 år). Praksiskandidater skal i tillegg ha teori godkjent før oppmelding godkjennes og praktisk prøve avlegges. Karriere Oppland tilbyr eksamensforberedende opplæring til teorieksamen for praksiskandidater, se tilstandsrapporten del I vurdering kap Praksiskandidat er ikke en opplæringsordning, og er således ikke direkte koblet opp mot kvaliteten gitt i videregående opplæring i Oppland. Praksiskandidatordningen påvirker imidlertid gjennomføringsstatistikken på sikt. Karakterskala: B = Bestått, BM = Bestått meget godt, IB = Ikke bestått Per 1. oktober år B BM IB %B + BM ,3 % ,6 % ,5 % ,0 % ,6 % ,3 % Beståttandelen for praksiskandidater har historisk sett vært god, og jevnt over noe høyere enn for lærlinger. I ser vi den laveste andelen praksiskandidater med bestått fagprøve siste seks år. 36

37 1.4.5 Samfunnskontrakten Samfunnskontrakten er en avtale mellom nasjonale myndigheter og partene i næringslivet, med et overordnet mål om å forankre fagopplæringen i alle relevante bransjer og sektorer, og få lærekontrakter til alle elever som ønsker det. Konkret er det målsatt at man skal ha en 20 % økning i antall nye lærekontrakter tegnet i Oppland innen, med utgangspunkt i statistikken fra Måltall for nye lærekontrakter tegnet i Oppland er 750 kontrakter i. Dette inkluderer alle lærekontrakter og opplæringskontrakter som tegnes med bedrifter i Oppland, uavhengig av hvor lærlingen kommer fra (kan også være fra andre fylker). Telleperioden for Samfunnskontrakten er fra , og det er derfor ikke mulig å ha med sammenlignbare tall for i denne Tilstandsrapporten. Tabellen nedenfor viser derfor utviklingen i antall kontrakter i Oppland fra 2011 til I tillegg viser tabellen hvor mange av kontraktene som er tegnet med opplendinger i Oppland, og antall opplendinger med ny kontrakt totalt per år (inkludert opplendinger som tegner kontrakt i andre fylker). Samfunnskontrakten Endring Ant % Kontrakter totalt % Kontrakter til andre fylker % Netto kontrakter i Oppland (samfunnskontrakten) % Kontrakter fra andre fylker % Netto kontrakter til opplendinger i Oppland % Kontrakter til andre fylker % Opplendinger med ny kontrakt % For perioden 2011 til 2014 har det vært en økning på 12 % i antall nye kontrakter tegnet i Oppland. Totalt ble det tegnet 696 nye kontrakter i Oppland i Per 1. oktober er det tegnet 685 nye kontrakter i Oppland i. Måltallet for er 750 nye kontrakter, og måloppnåelsen per 1. oktober er 91,3 %. 37

38 1.4.6 godkjente lærebedrifter per fag Studieprogram Lærefag Opplæringskontor Medlemsbedrifter Enkeltstående lærebedrifter Sum lærebedrifter Status 2014 Endring 2014 Endring % BA Anleggsmaskinførerfaget % Asfaltfaget % Betongfaget % Byggdrifterfaget % Feierfaget % Fjell og bergverksfaget % Glassfaget % Industrimalerfaget % Malerfaget % Murerfaget % Rørleggerfaget % Taktekkerfaget % Trelastfaget % Trevare- og bygginnredningsfaget % Tømrerfaget % Vei- og anleggsfaget % Ventilasjons- og blikkenslagerfaget % Sum bygg og anleggsfag % DH Aktivitørfaget % Blomsterdekoratørfaget % Bunadtilvirkerfaget % Frisørfaget % Glasshåndverkerfaget % Gullsmedfaget % Møbelsnekkerfaget % Profileringsdesignfaget % Smedfaget % Treskjærerfaget % Sum design og håndverk % EL Automatiseringsfaget % Dataelektronikerfaget % Elektrikerfaget % Elektroreparatørfaget % Energimontørfaget % Energioperatørfaget % Kulde- og varmepumpemontørfaget % Produksjonselektronikerfaget % Tavlemontørfaget % Telekommunikasjonsmontørfaget % Sum elektrofag % 38

39 Studieprogram Lærefag Opplæringskontor Medlemsbedrifter Enkeltstående lærebedrifter Sum lærebedrifter Status 2014 Endring 2014 Endring % HS Ambulansefaget % Barne- og ungdomsarbeiderfaget % Helsearbeiderfaget % Ortopediteknikkfaget % Sum helse og oppvekstfag % MK Fotograffaget % Mediegrafikerfaget % Sum medier og kommunikasjon % NA Anleggsgartnerfaget % Hestefaget % Hovslagerfaget % Idrettsanleggsfaget % Reindriftfaget % Skogfaget % Sum naturbruk % 39

40 Studieprogram Lærefag Opplæringskontor Medlemsbedrifter Enkeltstående lærebedrifter Sum lærebedrifter Status 2014 Endring Endring % RM Bakerfaget % Butikkslakterfaget % Industriell matproduksjon % Institusjonskokkfaget % Kjøttskjærerfaget % Kokkfaget % Konditorfaget % Pølsemakerfaget % Servitørfaget % Sum restaurant og matfag % SS IKT-servicefaget % Kontor- og administrasjonsfaget % Logistikkfaget % Reiselivsfaget % Resepsjonsfaget % Salgsfaget % Sikkerhetsfaget % Yrkessjåførfaget % Sum service og samferdsel % TP Anleggsmaskinmekanikerfaget % Bilfaget, lette kjøretøy % Bilfaget, tunge kjøretøy % Billakkererfaget % Bilskadefaget % Bokbinderfaget % Chassispåbyggerfaget % CNC-maskineringsfaget % Dimensjonskontrollfaget % Hjulutrustningsfaget % Industrimekanikerfaget % Industrimontørfaget % Industrirørleggerfaget % Kjemiprosessfaget % Kran- og løfteoperasjonsfaget % Laboratoriefaget % Landbruksmaskinmekanikerfaget % Låsesmedfaget % Motormekanikerfaget % Motorsykkelfaget % Platearbeiderfaget % Produksjonsteknikkfaget % 40

41 Studieprogram Lærefag Opplæringskontor Medlemsbedrifter Enkeltstående lærebedrifter Sum lærebedrifter Status 2014 Endring 2014 Endring % Reservedelsfaget % Sveisefaget % Verktøymakerfaget % Sum teknikk og industriell produksjon % Sum lærefaggodkjenninger i bedrift i Oppland % Det er per 1. oktober : 1427 gyldige lærefaggodkjenninger i Oppland, knyttet til ca lærebedrifter. Dette er en oppgang på 6 % fra samme tid i Andel lærefaggodkjenninger i opplæringskontor: Studie-program Medlems-bedrift Enkelt-stående Total Andel OK BA % DH % EL % HS % MK % NA % RM % SS % TP % Sum % Totalt 78 % av lærefaggodkjenningene som er gyldige per 1. oktober er knyttet til et opplæringskontor. 41

42 2. Elev- og søkerstatistikk Elevstatistikk Læringsutbytte mål i karaktersnitt sentralgitt eksamen Oppland og nasjonalt Ved sentralgitt eksamen får alle elever i landet samme eksamensoppgave. Resultatene egner seg derfor delvis for å kunne sammenligne seg med andre. Oppland har gjort et utvalg som skal ivareta de ulike utdanningsprogram som tilbys og de mest sentrale fagene. Tabellen nedenfor viser resultater fra sentralgitt eksamen i Oppland sammenlignet med landsgjennomsnittet i noen utvalgte fag over flere år. Oppland har hatt en svak fremgang sammenlignet med 2014, men ligger litt bak landsgjennomsnittet. (For å tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene ble læreplanene i engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag er revidert og tatt i bruk skoleåret Våren 2014 var første gang elevene gikk opp til eksamen etter disse læreplanene.) Fag Oppland 2013 Hele landet 2013 Oppland 2014 Hele landet 2014 Oppland Hele landet Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram* 3,4 3,6 3 3,6 3,5 3,6 Engelsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram* 2,8 3 2,9 2,7 2,5 3,0 Fransk II* 3 3,3 3,3 3,3 3,0 3,2 Spansk II* 3,3 3,3 3,2 3,3 3,3 3,2 Tysk II* 3 3,3 3,1 3,3 3,1 3,3 Treningslære 2 3,3 3,3 3,2 3,3 3,3 3,3 Matematikk 2P-Y, påbygging eksamen 2,6 2,9 2,2 2,3 2,4 2,5 Matematikk 1P, studieforb. eksamen 2,8 2,8 2,9 2,7 2,1 2,4 Matematikk 1T, studieforb. eksamen 2,9 3,3 3,3 3,5 3,4 3,6 Matematikk 2P, studieforb. eksamen 3 3,1 2,7 2,6 2,9 2,8 Norsk hovedmål, Vg3 studieforb. utdanningsprogram 3,3 3,4 3,2 3,3 3,3 3,4 Norsk sidemål, Vg3 studieforb. utdanningsprogram 3,3 3,3 3,3 3,1 3,2 3,2 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging 2,7 2,8 2,5 2,7 2,7 2,9 Norsk sidemål, Vg3 påbygging 2,8 2,7 2,6 2,6 2,7 2,6 Fysikk 2 3 3,4 3,5 3,2 3,5 3,4 Kjemi 2 3,6 3,5 3,7 3,4 3,8 3,6 Matematikk R1 3,4 3,5 3,0 3,1 3,3 3,4 Matematikk R2 3,4 3,8 3,1 3,2 3,6 3,7 Matematikk S1 3,6 3,4 2,3 2,8 2,6 2,9 Matematikk S2 2,5 2,9 2,6 2,7 2,9 3,0 Gjennomsnitt alle fag 3,1 3,2 3,0 3,0 3,1 3,2 * fellesfag Kilde: Utdanningsdirektoratet juni 42

43 2.1.2 Karakterutvikling i Oppland - alle skoler, utdanningsprogram, alle fag og nivå Tabellene viser gjennomsnittskarakter per skole og utdanningsprogram for alle trinn på hver skole, se også tilstandsrapporten del I kap Alle karakterer gitt ved skoleårets slutt teller med, også eksamenskarakterer og halvårsvurderinger. Elever med fullførtkode A (alternativ opplæringsplan) og S (sluttet) er holdt utenfor. Sammenlignet med skoleåret er det en svak fremgang i gjennomsnittskarakterer i Oppland, fra 3,65 til 3,69 for skoleåret Gjennomsnittskarakterer i Oppland per skole Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Hjerleid 4,23 Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Lom 3,95 Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Otta 3,60 Vinstra vgs 3,95 Gausdal vgs 3,51 Lillehammer vgs avd. Mesna 3,36 Lillehammer vgs avd. Nord 3,65 Lillehammer vgs avd. Sør 4,00 Gjøvik vgs 3,68 Lena-Valle vgs avd. Valle 3,71 Lena-Valle vgs avd. Lena 3,45 Raufoss vgs 3,46 Hadeland vgs 3,83 Dokka vgs 3,48 Valdres vgs 3,76 Gjennomsnitt i Oppland for skoleåret ,69 Gjennomsnitt i Oppland for skoleåret ,65 Gjennomsnitt i Oppland for skoleåret ,59 43

44 2.1.3 Elever som avbryter opplæringen Tabell oversikten viser elever som har sluttet på skolen (avbrudd) skoleåret etter telledato Elever som slutter før telledato anses å ha takket nei til skoleplass. Tallene er korrigert for elever som startet et opplæringsløp på en annen videregående skole samme skoleår. Tabellen viser en økning av antall elever som avbryter opplæringen fra 2010 til I 2014 er den en svak reduksjon av elever som avbryter opplæringen. Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Hjerleid Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Lom Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Otta Vinstra vgs Gausdal vgs Lillehammer vgs, avd. Mesna Lillehammer vgs, avd. Nord Bygg- og anleggsteknikk ,8 6,3 Design og håndverk ,3 7,7 Elektrofag ,5 1,3 Helse- og oppvekstfag ,0 6,4 Idrettsfag ,1 1,1 Medier og kommunikasjon ,5 4,4 Musikk, dans og drama ,0 4,7 Naturbruk 4 4 2,3 8,9 Påbygging ,8 7,8 Restaurant- og matfag ,9 7,6 Service og samferdsel ,7 8 Studie-spesialisering ,9 1,8 Teknikk og ind. produksjon ,4 8,6 Total ,0 4,3 Avbrudd i % av elevtall ,6 0,8 5,0 3,3 1,6 10,4 7,8 1,5 4,0 2,6 3,0 7,4 3,8 3,0 2,5 4,0 Avbrudd i % av elevtall ,4 5,3 2,5 10,2 8,1 1,3 3,6 7,7 5,6 5,2 3,2 4,4 3,0 4,3 Avbrudd i % av elevtall ,6 4,3 3,8 11,9 7,9 1,4 1,8 4,9 5,9 3,3 4,2 3,5 2,3 3,9 Avbrudd i % av elevtall 4,5 2,5 7,1 6,6 1,7 2,5 3,5 4,9 3,0 3,7 4,8 3,5 3,8 3, Lillehammer vgs, avd. Sør Gjøvik vgs Lena-Valle vgs, avd. Valle Lena-Valle vgs, avd. Lena Raufoss vgs Hadeland vgs Dokka vgs Valdres vgs Total Avbrudd i % av elevtall Avbrudd i % av elevtall

45 2.1.4 Spesialundervisning Tabellen viser antall vedtak om spesialundervisning i videregående opplæring i prosent av elevtallet for skoleåret Skole Elever per Ant vedtak Prosent Nord-Gudbrandsdal vgs ,00 % avd. Hjerleid Nord-Gudbrandsdal vgs ,10 % avd. Lom Nord-Gudbrandsdal vgs ,31 % avd. Otta Vinstra vgs ,33 % Gausdal vgs ,60 % Lillehammer vgs avd ,95 % Mesna Lillehammer vgs avd. Nord ,36 % Lillehammer vgs avd. Sør ,16 % Gjøvik vgs ,39 % Lena-Valle vgs avd. Valle ,95 % Lena-Valle vgs avd. Lena ,19 % Raufoss vgs ,89 % Hadeland vgs ,16 % Dokka vgs ,08 % Valdres vgs ,74 % Oppland ,04 % Grunnkompetanse Grunnkompetanse er all opplæring som ikke fører til studie- eller yrkeskompetanse, jf. Opplæringslova 3-3. I Fylkesrådmannens gjennomføringsdokument for er et prioritert område at elever som ikke går for full måloppnåelse, skal fullføre med planlagt grunnkompetanse. Gjennom at det utarbeides faste rutiner for oppfølging av lærekandidat er målsettingen å kartlegge og avklare elever i denne målgruppen. Det er fokus på informasjon og samarbeid med alle aktuelle samarbeidspartnere for elever i målgruppa for grunnkompetanse. Arbeidet knyttet til planlagt grunnkompetanse har vært et satsningsområde gjennom flere år. Praksisbrev Forsøksordningen for praksisbrev ble forlenget til Siste frist for å bli med i forsøket var skolestart høsten. Målgruppen for praksisbrevordningen er rettighetselever med svake skoleresultater fra ungdomsskolen og som søker til yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående opplæring. Da det for skoleåret /2016 er etablert flere andre ordninger for samme elevgruppe (kurs, vekslingsmodell, yrkesfaggaranti og Vg3 i skole over to år) ønsket vi å utsette videre satsing på praksisbrev til ordningen evt. innføres som varig ordning i

46 Lærekandidat En lærekandidat vil ikke kunne oppnå fullt fag-/svennebrev innenfor rammene som gjelder for en lærling. Mål lærekandidat: Oppnå så høy kompetanse som mulig Bidra til verdiskapning i bedriften Bli best mulig kvalifisert for arbeidslivet Tabellen under viser antall elever og lærekandidater med planlagt grunnkompetanse på Vg3-nviå per det enkelte år. per: Lærekandidat * Planlagt Vg3 i skole Alternativt Vg3 i skole 5 Praksisbrev Sum: * Lærekandidater er løpende opplæringskontrakter per Gruppen lærekandidater er elever som går en planlagt løp (planlagt grunnkompetanse) med redusert måloppnåelse og inngår opplæringskontrakt. Søkere som går for full måloppnåelse blir også lærekandidater når søker har to stryk i fellesfag eller stryk i programfag, denne søkergruppen må tegne opplæringskontrakt, jf Forskrift om inntak til videregående opplæring, Oppland med virkning fra Lærekandidater som ikke får opplæringskontrakt med en bedrift, gis tilbud om alternativt Vg3 i skole. Årsaken til at antall lærekandidater øker er fordi at antall til med mer enn to stryk i fellesfag eller stryk i programfag må tegne opplæringskontrakt Oppfølgingstjenesten Tabellen viser oversikt over Oppfølgingstjenestens målgruppe per rapportering juni. Skoleår ungdommer med rett til opplæring inntil 21 år I målgruppen per juni Målgruppen i prosent av rettsungdom pr juni ,4 % ,5 % ,0 % Kilde: Udir 46

47 2.1.7 Privatisteksamen Eksamenskontoret har ansvar for gjennomføring og kvalitetssikring av privatisteksamen og eleveksamen på vår og høst, og samarbeider tett med de videregående skolene, privatskoler, fylkesmann og andre fylker. 7 av de videregående skolene i fylket arrangerer privatisteksamen. privatisteksamener har gått ned fra i fjor. Vår Høst Vår Høst Vår Høst Samlet antall privatisteksamener i 2013: Samlet antall privatisteksamener i 2014: Samlet antall privatisteksamener i : Opplæring av barn og unge i barnevernsinstitusjon Tabellen gir en oversikt over elever i barneverninstitusjon grunnskoleopplæring skoleåret 2014/. Barneverninstitusjon Solhaugen miljøhjem Hugin barneverntiltak Gjøvik barnevern og omsorgssenter Totalt Klassetrinn Klassetrinn Opplæring i inntil 3 mnd Opplæring i inntil 6 mnd Opplæring i inntil 12 mnd Opplæring i mer enn ett år Hjemfylket Oppland 1 1 Annet hjemfylke Grunnskoleelever totalt Lengden på opplæringsperioden inkluderer deler av skoleåret for de elevene som har fått opplæring i mer enn et år. Skoleåret 2013/2014 gav Oppland fylkeskommune et opplæringstilbud til 14 grunnskoleelever i barneverninstitusjon. Det gir en 36 % økning i antall elever fra skoleåret 2013/2014 til 2014/. 47

48 2.1.9 Opplæring av voksne i helseinstitusjon rus og psykiatri Rapportering opplæring og karriereveiledning for døgnpasienter i rusomsorg og psykisk helsevern for perioden Skoleåret 2014/ Grunnleggende ferdigheter/ grunnskole Videregående opplæring Herav fullført og beståtte fag Karriereveiledning Fekjær psyk.senter Sykehuset Innlandet Reinsvoll Blå Kors Riisby DPS Gjøvik, Døgnenhet Valdres DPS Gjøvik, Døgnenhet Otta Solliakollektivet Trevatn Tyrilisenteret Solliakollektivet Trogstad Totalt antall personer herav 1 fagbrev Med fokus på ønsket sluttkompetanse i karriereveiledning og i opplæringen ser vi at ved de institusjonene der behandlingstiden er av en viss varighet oppnår flere å fullføre og bestå fag. Noen av deltakerne deltar i ordinær opplæring ved et karrieresenter samtidig som lærerne ved institusjonen gir støtteundervisning/veiledning og hjelper deltakerne å opprettholde motivasjon og fokus. Andre av de som har fullført og beståtte fag får all opplæring ved skoleavdelingen ved institusjonen. Dette krever opplæring tilpasset behandlingen, behovene til deltakeren, og ikke minst at vi evner å tilpasse opplæringen etter helsetilstanden til en hver tid. Deltakeren som har tatt fagbrev har fått veiledning og opplæring ved skoleavdelingen på institusjonen og har gjennomført teorieksamen etter endt opplæring. Alle avdelingene har fast tilbud om karriereveiledning. Tabellen viser antall elever i helseinstitusjon i Oppland skoleåret Helseinstitusjon Sykehuset innlandet avd. Lillehammer Sykehuset innlandet Kringsjåtunet Sykehuset Innlandet Familie-enheten BUP Beitostølen Helsesport-senter Røysumtunet Totalt elever Tabellen viser store forskjeller i antall elever ved de ulike institusjonene. Det skyldes hovedsakelig ulikheter i lengden på innleggelsene. Beitostølen helsesportsenter har til enhver tid 24 grunnskoleelever og 2-3 videregående elever som er innlagt i 3 uker. Kringsjåtunet har derimot kun 9 elever om gangen. Elevene der er innlagt i minst tre måneder, mange lenger. Ved to institusjoner var det sist skoleår ingen elever. Familieenheten BUP på Gjøvik tok ikke imot pasienter skoleåret begrunnet i en omorganiseringsprosess. Ved Røysumtunet har det ikke vært ungdommer i grunnskolealder innlagt de siste årene. Skoleåret 2013/2014 var antall elever i helseinstitusjon i Oppland 433. Det gir en 11 % økning fra skoleåret 2013/2014 til 2014/. 48

49 Fengselsundervisning Tabellen viser antall innsatte med et opplæringstilbud i Vestoppland fengsel i Fengsel Vestoppland fengsel avd. Vestoppland fengsel avd. Totalt Gjøvik Valdres elever Soningstiden på Gjøvik er noe lengre enn i Valdres. Det forklarer årsaken til at det sist skoleår var flere elever i Valdres enn på Gjøvik. 2.2 Søkerstatistikk og elevstatistikk for skoleåret 2016 Informasjon om inntak til videregående opplæring er tidligere publisert som nyhetssak og finnes under nettsiden til videregående opplysning: Tall og analyse Søkere til fortrinn minoritetsspråklige og individuell behandling 3. september 2013 trådte den nye inntaksforskriften i kraft, med nye regler om fortrinnsrett ved inntak til videregående opplæring og et mer differensiert inntak til Vg1, Vg2 og Vg3. Ny inntaksforskrift går lengre i å identifisere disse gruppene: Inntak for med fortrinnsrett gjelder med fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram, med sterkt nedsatt funksjonsevne, fortrinnsrett for med rett til opplæring i eller på tegnspråk og fortrinnsrett for med vedtak om utvidet tid. Inntak for minoritetsspråklige gjelder for de som er nylig ankommet til Norge, med særskilt språkopplæring og mangler karakterer i minst halvparten av fagene. Inntak for som av andre særlige grunner på behandles individuelt. Vilkåret er at det er tungtveiende grunner og søker må ha et særlig behov for dette. Og inntak for med spesialundervisning og som mangler karakterer i minst halvparten av fagene. Tallene i tabellen under baserer seg på antall behandlede søknader totalt. Noen av de som ble tatt inn, har senere sagt fra seg tildelt plass, konkurrert seg inn på høyere ønsker eller sluttet etter skolestart Søknad - Fortrinn Søknad - Minoritetsspråklige Søknad individuell behandling individuelle totalt Resultat søknadsbehandling Overført ordinært inntak antall som ikke fylte vilkår for inntak til videregående opplæring * inntatt Overført ordinært inntak og avvist andel 29 % 23 % 20 % 15 % 22 % * Dette er som ikke er folkeregistrert i Oppland, ikke har fullført grunnskole og som mangler oppholdstillatelse. 49

50 2.2.2 Ikke søkt i inntaket 2016 Tabellen viser antall ungdommer med rett til videregående opplæring og antall som ikke har søkt videregående opplæring. År ungdommer med rett inntil 24 år* ikke- ** Andel ikke ,3 % ,8 % ,5 % ,7 % Tabell forklaringer: *Ungdommer med rett er definert som ungdommer fra Oppland som har ungdomsrett i inntaket det angitte året. Tallet inneholder ikke elever med ungsomrett som er i et læreforhold og dermed ikke skal søke inntak. Kravet om sammenhengende uttak av ungdomsrett ved søking til videregående opplæring i Oppland er fjernet fra og med inntaket 2012, jf. Fylkesutvalgsvedtak sak 145/11 og forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til i Oppland fylkeskommune 3. ** Ikke- er definert som ungdommer inntil 21 år som har rett til Oppfølgingstjenesten (OT) og som er overført til OT i april i inntaksåret fordi de på det tidspunktet ikke hadde søkt om plass Ikke svart eller takket nei til plass 2016 Tabellen viser antall ungdommer med ungdomsrett som ikke har svart eller takket nei til videregående opplæring. Det er ulike grunner til at en ungdom velger å ikke søke skole eller takke nei til tilbudet om skoleplass. Gruppen vil blant annet inneholde ungdom som er i utveksling, til privatskoler, som skal i militæret eller som av andre årsaker velger å ikke søke videregående skole. År ungdommer med rett * Ikke svart/ Takket nei ** Andel ikke svart/takket nei ,1 % ,4 % ,6 % ,1 % Tabell forklaringer: * Ungdommer med rett er definert som ungdommer fra Oppland som har ungdomsrett i inntaket det angitte året. Tallet inneholder ikke elever med ungsomrett som er i et læreforhold og dermed ikke skal søke inntak. Kravet om sammenhengende uttak av ungdomsrett ved søking til videregående opplæring i Oppland er fjernet fra og med inntaket 2012, jf. Fylkesutvalgsvedtak sak 145/11 og forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til i Oppland fylkeskommune 3. ** Søkere som ikke har svart eller takket nei til tilbud er definert som inntil 21 år som er som har rett til Oppfølgingstjenesten (OT) og som er overført til OT fordi de har unnlatt å svare, svart nei til skoleplass, eller sluttet før 1. oktober. 50

51 2.2.4 Søkere fra grunnskolen til skoleåret 2016 Søkertall for direkte fra grunnskolen viser for en økning i andelen til yrkesfaglige utdanningsprogram. Av 10. klassingene søker 48,2 % (mot 50 % i 2014) studieforberedende utdanningsprogram og 51,8 % (mot 50 % i 2014) søker yrkesfaglige utdanningsprogram. Utdanningsprogram Andel Endring Endring Søkere Søkere Søkere Søkere Søkere Søkere i antall i % fra fra Studiespesialisering ,1 % ,2 % Studiespesialisering m/formgivningsfag ,3 % 0 0,0 % Idrettsfag ,4 % 50 20,5 % Musikk, dans og drama ,4 % -1-1,3 % Sum studieforberedende ,2 % -33-2,9 % utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk ,9 % -9-6,5 % Design og håndverksfag ,3 % 14 17,9 % Elektrofag ,1 % -17-7,9 % Helse- og oppvekstfag ,4 % 54 17,1 % Medier og kommunikasjon ,8 % ,5 % Naturbruk ,8 % -2-3,0 % Restaurant- og matfag ,8 % 10 15,4 % Service og samferdsel ,6 % 5 8,1 % Teknikk og industriell ,2 % 7 3,6 % produksjon Sum yrkesfaglige utdanningsprogram ,8 % 42 3,4 % Totalt ,0 % 9 0,4 % 51

52 2.2.5 Elevtelling Elevtallsutviklingen over flere skoleår per Endring fra 2014 Endring i % Nord-Gudbr. vgs, avd. Hjerleid Nord-Gudbr. vgs, avd. Lom Nord-Gudbr. vgs, avd. Klones Nord-Gudbr. vgs, avd. Otta Nord-Gudbr. vgs totalt Vinstra vgs Gausdal vgs Lillehammer vgs, avd. Mesna Lillehammer vgs, avd. Nord Lillehammer vgs, avd. Sør Gjøvik vgs Lena-Valle vgs, avd. Valle Lena-Valle vgs, avd. Lena Raufoss vgs Hadeland vgs Dokka vgs Valdres vgs Total elever fordelt på utdanningsprogram og nivå i Oppland skoleåret 2016 Vg1 Vg2 Vg3 Total % av total Bygg- og anleggsteknikk ,0 Design og håndverk ,6 Elektrofag ,8 Helse- og oppvekstfag ,1 Idrettsfag ,3 Medier og kommunikasjon ,3 Musikk, dans og drama ,7 Naturbruk ,4 Påbygging ,7 Restaurant- og matfag ,8 Service og samferdsel ,7 Studiespesialisering ,6 Teknikk og ind. produksjon ,9 Total ,0 Studieforberedende utdanningsprogram* ,3 Yrkesfaglige utdanningsprogram ,7 * Vg3 og Vg4 TAF regnes som studieforberedende siden elevene disse to årene registreres som elever på programområdet Påbygging til generell studiekompetanse. Vg4 studiespesialisering med fotball er i tabellen lagt til Vg3 studiespesialisering. 52

53 Geografisk fordeling av elevene for skoleåret 2016 Nord- Gudbrandsdal Midt- Gudbrandsdal Lillehammer Gjøvik Hadeland Valdres Fylker med grenseavtaler Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Hjerleid Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Lom Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Otta Vinstra vgs Gausdal vgs Lillehammer vgs, avd. Mesna Lillehammer vgs, avd. Nord Dovre Lesja Lom Sel Skjåk Vågå Nord-Fron Ringebu Sør-Fron Gausdal Lillehammer Øyer Gjøvik Nordre Land Søndre Land Vestre Toten Østre Toten Gran Jevnaker Lunner Etnedal Nord-Aurdal Sør-Aurdal Vang Vestre Slidre Øystre Slidre Ringsaker Ringerike Andre Fylker Total Sum per region Lillehammer vgs, avd. Sør Gjøvik vgs Lena-Valle vgs, avd. Valle Lena-Valle vgs, avd. Lena Raufoss vgs Dokka vgs Hadeland vgs Valdres vgs Total 53

54 Elever per skole og programområde for skoleåret 2016 Bygg- og anleggsteknikk Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Hjerleid Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Lom Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Otta Vinstra vgs Gausdal vgs Lillehammer vgs, avd. Mesna Lillehammer vgs, avd. Nord Lillehammer vgs, avd. Sør Gjøvik vgs Lena-Valle vgs, avd. Valle Lena-Valle vgs, avd. Lena Raufoss vgs Dokka vgs Hadeland vgs Valdres vgs Total Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Byggteknikk Vg2 Klima-, energi- og miljøtek Total Design og håndverk Vg1 Design og håndverk Design og tekstil Vg2 Frisør Interiør og utstillingsdesign Vg3 Interiør 4 4 Total Vg1 Elektrofag Automatisering Vg2 Data og elektronikk Elenergi Automatiseringsfaget 9 9 Vg3 Dataelektronikerfaget Total Elektrofag 54

55 Helse- og oppvekstfag Vg1 Vg2 Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Hjerleid Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Lom Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Otta Vinstra vgs Gausdal vgs Helse- og oppvekstfag Helse/oppvekst, b&ungd.sk 3år Helse/oppvekst,helsearb,SK 3år Helse/oppvekst, YSK 4år 9 9 Ambulansefag Barne- og ungd.arb, SK 3år Barne- og ungd.arb, YSK 4år 9 9 Barne- og ungdomsarbeiderfag Helsearbeiderfag Helsearbeiderfag,YSK 4år 1 1 Helseservicefag Hudpleie Helsesekretær 8 8 Hudpleier 9 9 Total Idrettsfag Vg1 Idrettsfag Idrettsfag, toppidr. badminton 2 2 Vg2 Idrettsfag Idrettsfag Vg3 Idrettsfag, toppidr. badminton 3 3 Total Medier og kommunikasjon Vg1 Medier og kommunikasjon Vg2 Medier og kommunikasjon Mediedesign,studieforb Vg Studieforbered. medier og kom. Total Lillehammer vgs, avd. Mesna Lillehammer vgs, avd. Nord Lillehammer vgs, avd. Sør Gjøvik vgs Lena-Valle vgs, avd. Valle Lena-Valle vgs, avd. Lena Raufoss vgs Dokka vgs Hadeland vgs Valdres vgs Total 55

56 Musikk, dans og drama Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Hjerleid Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Lom Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Otta Vinstra vgs Mus/dans/drama, dans Vg1 Mus/dans/drama, drama Mus/dans/drama,folkemusikk,LAL Mus/dans/drama, musikk Dans Vg2 Drama Musikk Musikk, folkemusikk, LAL Dans Vg3 Drama Musikk Musikk, folkemusikk, LAL Total Vg1 Naturbruk Anleggsgartner- og idrettsanl Vg2 Heste- og hovslagerfag Landbruk og gartnernæring Skogbruk Vg3 Landbruk 8 8 Studieforberedende naturbruk Total Påb.gsk e yrkeskomp, halvår Påb.gsk e yrkeskompetanse Vg3 Påb.gsk e yrkeskomp, YSK 1.år Påb.gsk e yrkeskomp, YSK 2.år Påbygg. gen. studiekompetanse Total Vg1 Restaurant- og matfag Kokk- og servitørfag Vg2 Kokk- og servitørfag, YSK 4år 2 2 Matfag Naturbruk Påbygging Restaurant- og matfag Matfag, YSK 4år 2 2 Total Gausdal vgs Lillehammer vgs, avd. Mesna Lillehammer vgs, avd. Nord Lillehammer vgs, avd. Sør Gjøvik vgs Lena-Valle vgs, avd. Valle Lena-Valle vgs, avd. Lena Raufoss vgs Dokka vgs Hadeland vgs Valdres vgs Total 56

57 Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Hjerleid Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Lom Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Otta Vinstra vgs Gausdal vgs Lillehammer vgs, avd. Mesna Lillehammer vgs, avd. Nord Lillehammer vgs, avd. Sør Gjøvik vgs Lena-Valle vgs, avd. Valle Lena-Valle vgs, avd. Lena Raufoss vgs Dokka vgs Hadeland vgs Service og samferdsel Valdres vgs Total Vg1 Service og samferdsel Vg2 IKT-servicefag Reiseliv Salg, service og sikkerhet Transport og logistikk Total Studiespesialiseirng Vg1 Vg2 Vg3 Studiespes,fotball 9 9 Studiespes,kulturaktivitet Studiespesialisering Studiespesialisering formgiv Formgivingsfag 8 8 International baccalaureate Realfag Realfag,kulturaktivitet Språk, samfunnsfag og økonomi Språk/samf/øk,fotball 9 9 Språk/samf/øk,kulturaktivitet Formgivingsfag 8 8 International baccalaureate Realfag Realfag,kulturaktivitet 5 5 Språk, samfunnsfag og økonomi Språk/samf/øk,fotball, 3. og 4. år Språk/samf/øk,kulturaktivitet Total

58 Teknikk og ind.produksjon Vg1 Vg2 Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Hjerleid Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Lom Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Otta Vinstra vgs Gausdal vgs Lillehammer vgs, avd. Mesna Tekn/ind prod, YSK 4år Teknikk og ind. produksjon Arbeidsmaskiner Bilskade, lakk og karosseri Industriteknologi Industriteknologi, YSK 4år Kjøretøy Total Lillehammer vgs, avd. Nord Lillehammer vgs, avd. Sør Gjøvik vgs Lena-Valle vgs, avd. Valle Lena-Valle vgs, avd. Lena Raufoss vgs Dokka vgs Hadeland vgs Valdres vgs Total Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Hjerleid Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Lom Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Otta Vinstra vgs Fagopplæring i skole Vg3 Fagopplæring i skole, grunnkompetanse * Elever i løp mot planlagt grunnkompetanse som har undervisning i mindre grupper rapporteres på Vg1-nivå, uavhengig av hvilket opplæringsår de er i. Gausdal vgs Lillehammer vgs, avd. Mesna Lillehammer vgs, avd. Nord Lillehammer vgs, avd. Sør Gjøvik vgs Lena-Valle vgs, avd. Valle Lena-Valle vgs, avd. Lena Raufoss vgs Dokka vgs Hadeland vgs Valdres vgs Total Elever fra Jevnaker som går på skole i Buskerud Ringerike vgs Hønefoss vgs Total

59 3. Skolerapporter I skolerapportene presenteres detaljert statistikk per skole. Oversikten følger regioninndelingen for videregående skolene i Oppland og presenteres i denne rekkefølgen: 3.1 Nord-Gudbrandsdal 3.2 Vinstra 3.3 Gausdal 3.4 Lillehammer 3.5 Gjøvik 3.6 Lena-Valle Raufoss 3.8 Hadeland 3.9 Dokka 3.10 Valdres Innholdsfortegnelse: 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret Overganger - ordinær progresjon skoleåret 2014, tidsserie. 3. Karakterutviklingsstatistikk. Grunnskole Vg1. 4. Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram skoleåret Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2014 per utdanningsprogram og nivå 6. Skoleåret 2014 og elever per per utdanningsprogram og nivå 7. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter. Av personhensyn er det ikke oppgitt tall dersom elevtall på et utdanningsprogram er lavere enn 10, disse er merket med x. 59

60 3.1 Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2014 Alle elever får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2014 : A Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst ett fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter B Bestått I Ikke-bestått i ett eller flere fag M Mangler grunnlag for vurdering i minst ett fag S Sluttet i løpet av skoleåret Se tabell neste side. Nord-Gudbrandsdal vgs, avd Hjerleid Nivå A B I M S Studiespesialisering Vg1 0 % 94 % 6 % 0 % 0 % Studiespesialisering Vg2 0 % 95 % 5 % 0 % 0 % Studiespesialisering Vg3 0 % 96 % 4 % 0 % 0 % Gjennomsnitt % 95 % 5 % 0 % 0 % Gjennomsnitt % 97 % 1 % 0 % 1 % Gjennomsnitt % 89 % 10 % 0 % 0 % Gjennomsnitt % 84 % 4 % 0 % 3 % Gjennomsnitt % 66 % 21 % 4 % 5 % Nord-Gudbrandsdal vgs, avd Lom Bygg- og anleggsteknikk Vg1 13 % 88 % 0 % 0 % 0 % Bygg- og anleggsteknikk Vg2 10 % 80 % 0 % 0 % 10 % Studiespesialisering Vg1 0 % 100 % 0 % 0 % 0 % Studiespesialisering Vg2 3 % 98 % 0 % 0 % 0 % Studiespesialisering Vg3 4 % 92 % 4 % 0 % 0 % Gjennomsnitt % 94 % 1 % 0 % 1 % Gjennomsnitt % 90 % 6 % 0 % 3 % Gjennomsnitt % 87 % 6 % 3 % 1 % Gjennomsnitt % 94 % 4 % 1 % 1 % Gjennomsnitt % 83 % 7 % 4 % 4 % 60

61 Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Otta Nivå A B I M S Design og håndverk Vg1 18 % 64 % 0 % 0 % 18 % Helse- og oppvekstfag Vg1 3 % 73 % 13 % 3 % 7 % Helse- og oppvekstfag Vg2 5 % 82 % 5 % 5 % 5 % Idrettsfag Vg1 5 % 95 % 0 % 0 % 0 % Idrettsfag Vg2 3 % 90 % 0 % 3 % 3 % Idrettsfag Vg3 0 % 74 % 13 % 13 % 0 % Påbygging Vg3 0 % 45 % 17 % 21 % 17 % Restaurant- og matfag Vg1 0 % 86 % 7 % 0 % 7 % Restaurant- og matfag Vg2 x x x x x Service og samferdsel Vg1 0 % 59 % 12 % 18 % 12 % Service og samferdsel Vg2 6 % 75 % 13 % 3 % 3 % Studiespesialisering Vg1 3 % 94 % 0 % 3 % 0 % Studiespesialisering Vg2 0 % 90 % 7 % 0 % 3 % Studiespesialisering Vg3 5 % 82 % 14 % 0 % 0 % Teknikk og ind. produksjon Vg1 13 % 78 % 9 % 0 % 0 % Teknikk og ind. produksjon Vg2 0 % 50 % 40 % 0 % 10 % Gjennomsnitt % 77 % 9 % 5 % 5 % Gjennomsnitt % 81 % 11 % 2 % 4 % Gjennomsnitt % 75 % 15 % 4 % 4 % Gjennomsnitt % 81 % 11 % 1 % 5 % Gjennomsnitt % 73 % 6 % 11 % 5 % 2. Overganger - ordinær progresjon skoleåret 2014 Tabellen viser status per for elever som gikk Vg1 og Vg2 skoleåret Andelen elever som går mot planlagt grunnkompetanse vil påvirke andelen ordinære overganger, se kap som omhandler omvalg og deltid (repetisjon). Tabellen inneholder overgang innen studieforberedende utdanningsprogram, overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram til og påbygging. Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Hjerleid Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Studiespesialisering 100 % 100 % Gjennomsnitt 100 % 100 % Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Lom Bygg- og anleggsteknikk 88 % 67 % Studiespesialisering 100 % 100 % Gjennomsnitt 96 % 96 % Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Otta Design og håndverk 56 % Helse- og oppvekstfag 92 % 68 % Idrettsfag 100 % 96 % Restaurant- og matfag 86 % 67 % Service og samferdsel 60 % 71 % Studiespesialisering 90 % 100 % Teknikk og ind. produksjon 100 % 44 % Gjennomsnitt 88 % 81 % 61

62 Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per for de elevene som i skoleåret 2014 gikk Vg2 yrkesfag. Elevene er grupper slik: L Y/S P O/R I Overgang til (lærlinger og lærekandidater) Overgang til yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende løp. Overgang til planlagt Vg3. Overgang til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Overgang/repetisjon til et annet yrkesfaglig programområde på samme eller lavere nivå. Omvalg Eleven er ikke i videregående opplæring i år Nord-Gudbrandsdal vgs, L Y/S P O/R I avd. Lom Bygg- og anleggsteknikk 50 % 17 % 0 % 0 % 33 % Total skoleåret % 17 % 0 % 0 % 33 % Total skoleåret % 0 % 0 % 0 % 43 % Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Otta Helse- og oppvekstfag 32 % 9 % 27 % 9 % 23 % Restaurant- og matfag 33 % 0 % 33 % 17 % 17 % Service og samferdsel 54 % 11 % 7 % 11 % 18 % Teknikk og ind. produksjon 44 % 0 % 0 % 33 % 22 % Total skoleåret % 8 % 15 % 14 % 20 % Total skoleåret % 0 % 29 % 11 % 19 % 62

63 3. Karakterutviklingsstatistikk. Grunnskole Vg1 Skolested Skoleår Vg1 Utdanningsprogram Avdeling Hjerleid Avdeling Lom Avdeling Otta Snittkarakter grunnskole Snittkarakter Vg1 Utvikling Bygg- og anleggsteknikk x x x Studiespesialisering 47,6 42,9-4, Studiespesialisering 45,2 41,9-3, Studiespesialisering 47,5 45,5-2, Bygg- og anleggsteknikk 32,0 30,9-1,2 Studiespesialisering 40,8 37,1-3,7 Bygg- og anleggsteknikk 32,1 32,5 0,4 Studiespesialisering 44,8 40,7-4,1 Bygg- og anleggsteknikk 37,7 39,5 1,7 Studiespesialisering 43,5 40,9-2,6 Design og håndverk x x x Helse- og oppvekstfag 34,5 35,7 1,2 Idrettsfag 41,3 35,2-6,1 Restaurant- og matfag x x x Service og samferdsel x x x Studiespesialisering 45,2 42,9-2,3 Teknikk og ind. produksjon 31,3 32,4 1,1 Design og håndverk x x x Helse- og oppvekstfag 33,0 38,2 5,2 Idrettsfag 45,3 40,2-5,1 Restaurant- og matfag x x x Service og samferdsel 26,1 29,4 3,3 Studiespesialisering 43,1 40,8-2,4 Teknikk og ind. produksjon 32,2 33,6 1,4 Design og håndverk x x x Helse- og oppvekstfag 35,6 35,3-0,3 Idrettsfag 42,5 38,7-3,8 Restaurant- og matfag 34,4 36,3 1,9 Service og samferdsel 29,3 29,8 0,5 Studiespesialisering 43,7 40,3-3,4 Teknikk og ind. produksjon 31,4 37,6 6,2 63

64 4. Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram skoleåret 2014 Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram for alle trinn. Alle karakterer gitt ved skoleårets slutt teller med, også eksamenskarakterer og halvårsvurderinger. Elever med fullførtkode A (alternativ opplæringsplan) og S (sluttet) er holdt utenfor. Av personvernhensyn er det ikke oppgitt tall dersom elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er merket med x i tabellen. Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Hjerleid Nivå Gjennomsnitt Studiespesialisering Vg1 4,55 Studiespesialisering Vg2 4,01 Studiespesialisering Vg3 4,22 Gjennomsnitt for skoleåret ,23 Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Lom Nivå Gjennomsnitt Bygg- og anleggsteknikk Vg1 3,95 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 x Studiespesialisering Vg1 4,09 Studiespesialisering Vg2 3,99 Studiespesialisering Vg3 3,82 Gjennomsnitt for skoleåret ,95 Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Otta Nivå Gjennomsnitt Design og håndverk Vg1 x Helse- og oppvekstfag Vg1 3,46 Helse- og oppvekstfag Vg2 3,49 Idrettsfag Vg1 3,87 Idrettsfag Vg2 3,99 Idrettsfag Vg3 3,45 Påbygging Vg3 2,90 Restaurant- og matfag Vg1 3,63 Restaurant- og matfag Vg2 x Service og samferdsel Vg1 2,98 Service og samferdsel Vg2 3,45 Studiespesialisering Vg1 4,03 Studiespesialisering Vg2 3,73 Studiespesialisering Vg3 4,13 Teknikk og ind. produksjon Vg1 3,70 Teknikk og ind. produksjon Vg2 x Gjennomsnitt for skoleåret ,60 Gjennomsnitt Nord-Gudbrandsdal vgs for skoleåret ,76 64

65 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2014 per utdanningsprogram Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule, avd Hjerleid Fravær dager Fravær timer Studiespesialisering 4,73 8,14 Total 4,73 8,14 Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule, avd Lom Fravær dager Fravær timer Bygg- og anleggsteknikk 2,12 6,80 Studiespesialisering 7,61 6,20 Total 6,48 6,32 Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule, avd Otta Fravær dager Fravær timer Design og håndverk 15,80 26,00 Helse- og oppvekstfag 12,65 9,90 Idrettsfag 10,69 11,07 Påbygging 16,88 35,46 Restaurant- og matfag 8,35 4,90 Service og samferdsel 11,30 14,85 Studiespesialisering 7,83 9,74 Teknikk og ind. produksjon 7,69 11,66 Total 10,53 12,97 65

66 6. Skoleåret 2014 : og elever pr pr. utdanningsprogram og nivå Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Hjerleid Elevtall per Søkere Vedtatt dim. Elevtall per ST Vg1 STUSP1---- Studiespesialisering ST Vg2 STREA2---- Realfag ST Vg2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi ST Vg3 STREA3---- Realfag ST Vg3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi Total Elevtall Elevtall Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Lom per Søkere Vedtatt dim. per BA Vg1 BABAT1---- Bygg- og anleggsteknikk BA Vg2 BABYG2---- Byggteknikk ST Vg1 STUSP1---- Studiespesialisering ST Vg2 STREA2---- Realfag ST Vg2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi ST Vg3 STREA3---- Realfag ST Vg3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi BA Vg3 Fagopplæring i skole 1 Total

67 Nord-Gudbrandsdal vgs avd. Otta Elevtall per Søkere Vedtatt dim. Elevtall per DH Vg1 DHDHV1---- Design og håndverk DH Vg2 DHFRI2---- Frisør HS Vg1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag HS Vg2 HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag HS Vg2 HSHEA2---- Helsearbeiderfag ID Vg1 IDRET1---- Idrettsfag ID Vg1 IDRET1--TB Idrettsfag,toppidr badminton 1 2 ID Vg2 IDIDR2---- Idrettsfag ID Vg2 IDIDR2--TB Idrettsfag,toppidr badminton 4 0 ID Vg3 IDIDR3---- Idrettsfag ID Vg3 IDIDR3--TB Idrettsfag,toppidr badminton PB Vg3 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse PB Vg3 PBPBY4YK-- Påb.gsk e yrkeskompetanse 12 8 RM Vg1 RMRMF1---- Restaurant- og matfag RM Vg2 RMKOS2---- Kokk- og servitørfag SS Vg1 SSSSA1---- Service og samferdsel SS Vg2 SSISF2---- IKT-servicefag SS Vg2 SSSSS2---- Salg, service og sikkerhet SS Vg2 SSTRL2---- Transport og logistikk ST Vg1 STUSP1---- Studiespesialisering ST Vg2 STREA2---- Realfag ST Vg2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi ST Vg3 STREA3---- Realfag ST Vg3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi TP Vg1 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon TP Vg2 TPKJT2---- Kjøretøy TP Vg2 TPPIN2---- Industriteknologi Vg3 Fagopplæring i skole 6 TP Vg3 Fagopplæring i skole, grunnkompetanse 1 Total Totalt for Nord-Gudbrandsdal vgs Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Følge opp elever som står i fare for ikke å bestå på Vg1, Vg2 og Vg3. Kartlegging gjennomføres raskt etter skolestart og tiltak skal settes inn. Rektor og ledergruppa avklarer omfanget av elever som går mot planlagt grunnkompetanse innen det enkelte utdanningsprogram. 67

68 3.2 Vinstra vidaregåande skule 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2014 Alle elever får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2014 : A B I M S Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst ett fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter Bestått Ikke-bestått i ett eller flere fag Mangler grunnlag for vurdering i minst ett fag Sluttet i løpet av skoleåret Vinstra vidaregåande skule Nivå A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 7 % 86 % 4 % 0 % 4 % Bygg- og anleggsteknikk Vg2 7 % 86 % 0 % 7 % 0 % Elektrofag Vg1 0 % 97 % 0 % 0 % 3 % Elektrofag Vg2 0 % 90 % 5 % 2 % 2 % Elektrofag Vg3 0 % 82 % 18 % 0 % 0 % Helse- og oppvekstfag Vg1 27 % 55 % 5 % 5 % 9 % Helse- og oppvekstfag Vg2 0 % 86 % 7 % 0 % 7 % Medier og kommunikasjon Vg1 x x x x x Musikk, dans og drama Vg1 5 % 79 % 5 % 11 % 0 % Musikk, dans og drama Vg2 0 % 81 % 10 % 5 % 5 % Musikk, dans og drama Vg3 0 % 94 % 6 % 0 % 0 % Påbygging Vg3 0 % 84 % 4 % 4 % 8 % Studiespesialisering Vg1 0 % 95 % 2 % 2 % 2 % Studiespesialisering Vg2 0 % 85 % 10 % 2 % 3 % Studiespesialisering Vg3 0 % 84 % 9 % 0 % 6 % Teknikk og ind. produksjon Vg1 0 % 71 % 21 % 4 % 4 % Teknikk og ind. produksjon Vg2 19 % 56 % 19 % 6 % 0 % Gjennomsnitt % 84 % 7 % 3 % 3 % Gjennomsnitt % 82 % 7 % 3 % 5 % Gjennomsnitt % 75 % 11 % 8 % 5 % Gjennomsnitt % 69 % 15 % 8 % 5 % Gjennomsnitt % 74 % 8 % 11 % 4 % 68

69 2. Overganger - ordinær progresjon skoleåret 2014 Tabellen viser status per for elever som gikk Vg1 og Vg2 skoleåret Andelen elever som går mot planlagt grunnkompetanse vil påvirke andelen ordinære overganger, se kap som omhandler omvalg og deltid (repetisjon). Tabellen inneholder overgang innen studieforberedende utdanningsprogram, overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram til og påbygging. Vinstra vidaregåande skule Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Bygg- og anleggsteknikk 89 % 77 % Elektrofag 100 % 90 % Helse- og oppvekstfag 75 % 92 % Musikk, dans og drama 89 % 90 % Medier og kommunikasjon 0 % Studiespesialisering 91 % 100 % Teknikk og ind. produksjon 93 % 38 % Gjennomsnitt 90 % 89 % Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per for de elevene som i skoleåret 2014 gikk Vg2 yrkesfag. Elevene er grupper slik: L Y/S P O/R I Overgang til (lærlinger og lærekandidater) Overgang til yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende løp. Overgang til planlagt Vg3. Overgang til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Overgang/repetisjon til et annet yrkesfaglig programområde på samme eller lavere nivå. Omvalg Eleven er ikke i videregående opplæring i år Vinstra vgs L Y/S P O/R I Bygg- og anleggsteknikk 77 % 0 % 0 % 0 % 23 % Elektrofag 58 % 18 % 15 % 3 % 8 % Helse- og oppvekstfag 38 % 0 % 54 % 8 % 0 % Teknikk og ind. produksjon 31 % 8 % 0 % 15 % 46 % Total skoleåret % 10 % 16 % 5 % 15 % Total skoleåret % 16 % 19 % 8 % 14 % 69

70 3. Karakterutviklingsstatistikk. Grunnskole Vg1 Vinstra vgs Skoleår Vg1 Utdanningsprogram Snittkarakter grunnskole Snittkarakter Vg1 Utvikling Bygg- og anleggsteknikk 30,8 34,5 3,8 Elektrofag 38,0 37,9-0,1 Helse- og oppvekstfag x x x Medier og kommunikasjon 37,9 35,6-2,3 Musikk, dans og drama 43,4 39,0-4,3 Studiespesialisering 44,3 41,6-2,7 Teknikk og ind. produksjon 31,7 33,9 2,2 Bygg- og anleggsteknikk 36,4 39,7 3,3 Elektrofag 36,8 38,8 1,9 Helse- og oppvekstfag 34,3 33,4-0,9 Musikk, dans og drama 43,5 39,3-4,2 Studiespesialisering 45,9 42,0-3,9 Teknikk og ind. produksjon 26,7 30,6 3,9 Bygg- og anleggsteknikk 31,9 38,8 6,8 Elektrofag 39,4 40,0 0,6 Helse- og oppvekstfag 36,7 39,1 2,5 Musikk, dans og drama 42,9 39,3-3,6 Studiespesialisering 43,6 40,6-3,0 Teknikk og ind. produksjon 26,6 33,3 6,7 70

71 4. Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram skoleåret 2014 Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram for alle trinn. Alle karakterer gitt ved skoleårets slutt teller med, også eksamenskarakterer og halvårsvurderinger. Elever med fullførtkode A (alternativ opplæringsplan) og S (sluttet) er holdt utenfor. Av personvernhensyn er det ikke oppgitt tall dersom elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er merket med x i tabellen. Vinstra vidaregåande skule Nivå Gjennomsnitt Bygg- og anleggsteknikk Vg1 3,88 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 3,50 Elektrofag Vg1 4,00 Elektrofag Vg2 4,12 Elektrofag Vg3 4,05 Helse- og oppvekstfag Vg1 3,91 Helse- og oppvekstfag Vg2 3,77 Musikk, dans og drama Vg1 3,93 Musikk, dans og drama Vg2 4,27 Musikk, dans og drama Vg3 4,33 Påbygging Vg3 3,85 Studiespesialisering Vg1 4,06 Studiespesialisering Vg2 4,07 Studiespesialisering Vg3 4,11 Teknikk og ind. produksjon Vg1 3,31 Teknikk og ind. produksjon Vg2 3,17 Gjennomsnitt for skoleåret ,95 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2014 per utdanningsprogram Vinstra vidaregåande skule Fravær dager Fravær timer Bygg- og anleggsteknikk 8,29 9,15 Elektrofag 10,31 10,60 Helse- og oppvekstfag 9,24 7,48 Medier og kommunikasjon x x Musikk, dans og drama 9,51 13,75 Påbygging 8,61 10,52 Studiespesialisering 7,97 11,28 Teknikk og ind. produksjon 7,53 23,47 Total 8,75 12,14 71

72 6. Skoleåret 2014 : og elever pr pr. utdanningsprogram og nivå Vinstra videregående skole Elevtall per Søkere Vedtatt dim. Elevtall per BA Vg1 BABAT1---- Bygg- og anleggsteknikk BA Vg2 BABYG2---- Byggteknikk EL Vg1 ELELE1---- Elektrofag Vg1 ELELE1P--- Elektrofag, YSK 4år EL Vg2 ELDEL2---- Data og elektronikk EL Vg2 ELELE2---- Elenergi EL Vg3 ELDAT3---- Dataelektronikerfaget HS Vg1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag HS Vg1 HSHSF1P--- Helse- og oppvekstfag, YSK 4år 2 2 HS Vg2 HSHEA2---- Helsearbeiderfag HS Vg2 HSHEA2P--- Helsearbeiderfag,YSK 4år MD Vg1 MDMDD1--1- Mus/dans/drama,musikk MD Vg1 MDMDD1--4- Mus/dans/drama,dans MD Vg1 MDMDD1L-2- Mus/dans/drama,folkemusikk,LAL MD Vg2 MDDAN2---- Dans MD Vg2 MDMUS2---- Musikk MD Vg2 MDMUS2L-2- Musikk,folkemusikk,LAL MD Vg3 MDDAN3---- Dans MD Vg3 MDMUS3---- Musikk MD Vg3 MDMUS3L-2- Musikk,folkemusikk,LAL MK Vg1 MKMED1HTA4 MK Spes.u liten gr A, 4. år 1 PB Vg3 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse ST Vg1 STUSP1---- Studiespesialisering ST Vg2 STREA2---- Realfag ST Vg2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi ST Vg3 STREA3---- Realfag ST Vg3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi TP Vg1 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon TP Vg2 TPAMK2---- Arbeidsmaskiner Vg3 Fagopplæring i skole 1 1 Total Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Tett oppfølging av elever med karakteren 1/IV fra 1. termin. Fortsatt trykk på Vurdering for læring og klasseledelse og at flere elever opplever yrkesretting i fellesfagene Øke antall lærlinger, særlig innfor Helse og oppvekst. Viktig med et forpliktende samarbeid med offentligsektor. Videreutvikle og fortsette det gode samarbeidet i LUT. 72

73 3.3 Gausdal videregående skole 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2014 Alle elever får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2014-: A B I M S Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst ett fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter Bestått Ikke-bestått i ett eller flere fag Mangler grunnlag for vurdering i minst ett fag Sluttet i løpet av skoleåret Gausdal videregående skole Nivå A B I M S Idrettsfag Vg1 0 % 76 % 20 % 4 % 0 % Idrettsfag Vg2 0 % 64 % 24 % 9 % 2 % Idrettsfag Vg3 0 % 92 % 5 % 3 % 0 % Medier og kommunikasjon Vg1 2 % 84 % 7 % 4 % 2 % Medier og kommunikasjon Vg2 0 % 80 % 11 % 7 % 2 % Medier og kommunikasjon Vg3 0 % 78 % 9 % 9 % 4 % Naturbruk Vg1 12 % 41 % 29 % 18 % 0 % Naturbruk Vg2 x x x x x Studiespesialisering Vg1 0 % 86 % 12 % 0 % 2 % Studiespesialisering Vg2 0 % 83 % 10 % 7 % 0 % Studiespesialisering Vg3 0 % 96 % 4 % 0 % 0 % Gjennomsnitt % 79 % 13 % 5 % 1 % Gjennomsnitt % 83 % 8 % 5 % 3 % Gjennomsnitt % 78 % 10 % 6 % 4 % Gjennomsnitt % 79 % 10 % 6 % 3 % Gjennomsnitt % 76 % 15 % 4 % 2 % 2. Overganger - ordinær progresjon skoleåret 2014 Tabellen viser status per for elever som gikk Vg1 og Vg2 skoleåret Andelen elever som går mot planlagt grunnkompetanse vil påvirke andelen ordinære overganger, se kap som omhandler omvalg og deltid (repetisjon). Tabellen inneholder overgang innen studieforberedende utdanningsprogram, overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram til og påbygging. Gausdal videregående skole Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Idrettsfag 92 % 98 % Medier og kommunikasjon 96 % 95 % Naturbruk 47 % 0 % Studiespesialisering 95 % 94 % Gjennomsnitt 89 % 95 % 73

74 Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per for de elevene som i skoleåret 2014 gikk Vg2 yrkesfag. Elevene er grupper slik: L Y/S P O/R I Overgang til (lærlinger og lærekandidater) Overgang til yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende løp. Overgang til planlagt Vg3. Overgang til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Overgang/repetisjon til et annet yrkesfaglig programområde på samme eller lavere nivå. Omvalg Eleven er ikke i videregående opplæring i år Gausdal videregående skole L Y/S P O/R I Medier og kommunikasjon 0 % 95 % 0 % 0 % 5 % Naturbruk 0 % 0 % 0 % 0 % 100 % Total skoleåret % 93 % 0 % 0 % 7 % Total skoleåret % 64 % 11 % 6 % 8 % 3. Karakterutviklingsstatistikk. Grunnskole-Vg1 Gausdal videregående skole Skoleår Vg1 Utdanningsprogram Snittkarakter grunnskole Snittkarakter Vg1 Utvikling Idrettsfag 42,3 36,1-6,2 Medier og kommunikasjon 39,8 38,7-1,1 Naturbruk x x x Studiespesialisering 46,8 42,1-4,8 Idrettsfag 39,6 31,7-7,9 Medier og kommunikasjon 37,9 36,2-1,7 Naturbruk x x x Studiespesialisering 46,4 38,9-7,4 Idrettsfag 39,6 33,8-5,9 Medier og kommunikasjon 38,5 35,7-2,8 Naturbruk 31,8 29,1-2,7 Studiespesialisering 42,3 36,0-6,3 74

75 4. Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram skoleåret 2014 Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram for alle trinn. Alle karakterer gitt ved skoleårets slutt teller med, også eksamenskarakterer og halvårsvurderinger. Elever med fullførtkode A (alternativ opplæringsplan) og S (sluttet) er holdt utenfor. Av personvernhensyn er det ikke oppgitt tall dersom elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er merket med x i tabellen. Gausdal videregående skole Nivå Gjennomsnitt Idrettsfag Vg1 3,37 Idrettsfag Vg2 3,21 Idrettsfag Vg3 3,59 Medier og kommunikasjon Vg1 3,57 Medier og kommunikasjon Vg2 3,41 Medier og kommunikasjon Vg3 3,42 Naturbruk Vg1 3,00 Studiespesialisering Vg1 3,54 Studiespesialisering Vg2 3,84 Studiespesialisering Vg3 4,17 Gjennomsnitt for skoleåret ,51 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2014 per utdanningsprogram Gausdal videregående skole Fravær dager Fravær timer Idrettsfag 10,48 15,25 Medier og kommunikasjon 11,09 16,87 Naturbruk 7,15 10,95 Studiespesialisering 7,52 10,98 Total 9,59 14,21 75

76 6. Skoleåret 2014 : og elever pr pr. utdanningsprogram og nivå Gausdal videregående skole Elevtall per Søkere Vedtatt dim. Elevtall per ID Vg1 IDRET1---- Idrettsfag ID Vg2 IDIDR2---- Idrettsfag ID Vg3 IDIDR3---- Idrettsfag MK Vg1 MKMED1---- Medier og kommunikasjon MK Vg2 MKMED2---- Medier og kommunikasjon MK Vg3 MKMDE3--ST Mediedesign, studieforberedende MK Vg3 MKMED3---- Studieforberedende, medier og kom NA Vg1 NANAB1---- Naturbruk NA Vg2 NAAID2---- Anleggsgartner og idrettsanlegg ST Vg1 STUSP1---- Studiespesialisering ST Vg2 STREA2---- Realfag ST Vg2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi ST Vg3 STREA3---- Realfag ST Vg3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi Total Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Følge opp elevgruppen som er i faresonen for ikke å bestå, sette inn ressurser raskt. Fellesfag skal ikke slås sammen. Etablere årshjul for elevrådet. Gjennomgang og oppfølging av elevundersøkelsen. 76

77 3.4 Lillehammer videregående skole 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2014 Alle elever får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2014 : A B I M S Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst ett fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter Bestått Ikke-bestått i ett eller flere fag Mangler grunnlag for vurdering i minst ett fag Sluttet i løpet av skoleåret Lillehammer videregående skole, avd. Mesna Nivå A B I M S Helse- og oppvekstfag Vg1 20 % 46 % 22 % 2 % 9 % Helse- og oppvekstfag Vg2 4 % 80 % 7 % 4 % 5 % Helse- og oppvekstfag Vg3 0 % 82 % 9 % 9 % 0 % Påbygging Vg3 0 % 69 % 20 % 1 % 10 % Restaurant- og matfag Vg1 33 % 33 % 10 % 10 % 14 % Restaurant- og matfag Vg2 0 % 53 % 18 % 12 % 18 % Service og samferdsel Vg1 7 % 33 % 33 % 10 % 17 % Service og samferdsel Vg2 4 % 67 % 8 % 10 % 10 % Gjennomsnitt % 59 % 17 % 5 % 10 % Gjennomsnitt % 61 % 14 % 6 % 10 % Gjennomsnitt % 61 % 10 % 9 % 13 % Gjennomsnitt % 61 % 18 % 6 % 8 % Gjennomsnitt % 62 % 19 % 8 % 5 % Lillehammer videregående skole, avd. Nord Bygg- og anleggsteknikk Vg1 9 % 75 % 9 % 0 % 6 % Bygg- og anleggsteknikk Vg2 5 % 87 % 3 % 3 % 3 % Design og håndverk Vg1 5 % 60 % 10 % 10 % 15 % Design og håndverk Vg2 0 % 62 % 15 % 0 % 23 % Design og håndverk Vg3 0 % 86 % 0 % 7 % 7 % Elektrofag Vg1 0 % 91 % 6 % 3 % 0 % Elektrofag Vg2 0 % 89 % 11 % 0 % 0 % Teknikk og ind. produksjon Vg1 3 % 51 % 26 % 0 % 21 % Teknikk og ind. produksjon Vg2 6 % 78 % 9 % 0 % 6 % Gjennomsnitt % 76 % 11 % 2 % 8 % Gjennomsnitt % 77 % 9 % 3 % 8 % Gjennomsnitt % 69 % 13 % 7 % 8 % Gjennomsnitt % 72 % 12 % 7 % 8 % Gjennomsnitt % 66 % 12 % 10 % 9 % Lillehammer videregående skole, avd. Sør Studiespesialisering Vg1 0 % 97 % 1 % 0 % 2 % Studiespesialisering Vg2 0 % 86 % 9 % 5 % 1 % Studiespesialisering Vg3 0 % 88 % 9 % 2 % 1 % Gjennomsnitt % 90 % 6 % 2 % 1 % Gjennomsnitt % 90 % 6 % 2 % 1 % Gjennomsnitt % 90 % 8 % 0 % 2 % Gjennomsnitt % 88 % 10 % 0 % 2 % Gjennomsnitt % 83 % 10 % 4 % 2 % 77

78 2. Overganger - ordinær progresjon skoleåret 2014 Tabellen viser status per for elever som gikk Vg1 og Vg2 skoleåret Andelen elever som går mot planlagt grunnkompetanse vil påvirke andelen ordinære overganger, se kap som omhandler omvalg og deltid (repetisjon). Tabellen inneholder overgang innen studieforberedende utdanningsprogram, overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram til og påbygging. Lillehammer videregående skole, avd. Mesna Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Helse- og oppvekstfag 71 % 88 % Restaurant- og matfag 74 % 53 % Service og samferdsel 76 % 85 % Gjennomsnitt 73 % 82 % Lillehammer videregående skole, avd. Nord Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Bygg- og anleggsteknikk 87 % 61 % Design og håndverk 83 % 67 % Elektrofag 88 % 88 % Teknikk og industriell produksjon 75 % 62 % Gjennomsnitt 83 % 71 % Lillehammer videregående skole, avd. Sør Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Studiespesialisering 100 % 99 % Gjennomsnitt 100 % 99 % 78

79 Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per for de elevene som i skoleåret 2014 gikk Vg2 yrkesfag. Elevene er grupper slik: L Y/S P O/R I Overgang til (lærlinger og lærekandidater) Overgang til yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende løp. Overgang til planlagt Vg3. Overgang til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Overgang/repetisjon til et annet yrkesfaglig programområde på samme eller lavere nivå. Omvalg Eleven er ikke i videregående opplæring i år Lillehammer vgs avd. Mesna L Y/S P O/R I Helse- og oppvekstfag 27 % 29 % 31 % 0 % 12 % Restaurant- og matfag 53 % 0 % 0 % 20 % 27 % Service og samferdsel 45 % 20 % 20 % 3 % 15 % Total skoleåret % 22 % 23 % 4 % 15 % Total skoleåret % 12 % 16 % 12 % 15 % Lillehammer vgs avd. Nord Bygg- og anleggsteknikk 58 % 0 % 3 % 12 % 27 % Design og håndverk 11 % 44 % 11 % 11 % 22 % Elektrofag 44 % 35 % 9 % 3 % 9 % Teknikk og ind. produksjon 50 % 8 % 4 % 19 % 19 % Total skoleåret % 18 % 6 % 11 % 19 % Total skoleåret % 25 % 8 % 18 % 10 % 79

80 3. Karakterutviklingsstatistikk. Grunnskole-Vg1 Skolested Skoleår Vg1 Utdanningsprogram Snittkarakter grunnskole Snittkarakter Vg1 Utvikling Avdeling Mesna Avdeling Nord Avdeling Sør Helse- og oppvekstfag 30,4 32,1 1, Restaurant- og matfag 33,9 31,5-2,5 Service og samferdsel 28,3 26,5-1,8 Helse- og oppvekstfag 31,3 30,6-0, Restaurant- og matfag 32,8 31,5-1,4 Service og samferdsel 24,8 29,8 4,9 Helse- og oppvekstfag 34,3 32,5-1, Restaurant- og matfag x x x Service og samferdsel 24,7 27,5 2,8 Bygg- og anleggsteknikk 30,3 34,2 3, Design og håndverk 33,9 35,2 1,3 Elektrofag 35,6 37,4 1,8 Teknikk og ind. produksjon 31,0 34,7 3,6 Bygg- og anleggsteknikk 32,6 34,8 2, Design og håndverk 32,1 35,9 3,9 Elektrofag 37,5 38,5 1,0 Teknikk og ind. produksjon 28,1 30,2 2,0 Bygg- og anleggsteknikk 28,8 36,1 7, Design og håndverk 35,8 36,4 0,6 Elektrofag 36,8 38,4 1,5 Teknikk og ind. produksjon 31,2 33,1 1, Studiespesialisering 44,2 38,8-5, Studiespesialisering 44,8 39,5-5, Studiespesialisering 46,7 41,1-5,6 80

81 4. Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram skoleåret 2014 Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram for alle trinn. Alle karakterer gitt ved skoleårets slutt teller med, også eksamenskarakterer og halvårsvurderinger. Elever med fullførtkode A (alternativ opplæringsplan) og S (sluttet) er holdt utenfor. Av personvernhensyn er det ikke oppgitt tall dersom elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er merket med x i tabellen. Lillehammer vgs avd. Mesna Nivå Gjennomsnitt Helse- og oppvekstfag Vg1 3,28 Helse- og oppvekstfag Vg2 3,80 Helse- og oppvekstfag Vg3 3,26 Påbygging Vg3 3,38 Restaurant- og matfag Vg1 2,86 Restaurant- og matfag Vg2 3,11 Service og samferdsel Vg1 2,88 Service og samferdsel Vg2 3,42 Gjennomsnitt for skoleåret ,36 Lillehammer vgs avd. Nord Nivå Gjennomsnitt Bygg- og anleggsteknikk Vg1 3,63 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 3,82 Design og håndverk Vg1 3,74 Design og håndverk Vg2 3,40 Design og håndverk Vg3 3,83 Elektrofag Vg1 3,78 Elektrofag Vg2 3,83 Teknikk og ind. produksjon Vg1 3,31 Teknikk og ind. produksjon Vg2 3,37 Gjennomsnitt for skoleåret ,65 Lillehammer vgs avd. Sør Nivå Gjennomsnitt Studiespesialisering Vg1 4,08 Studiespesialisering Vg2 3,88 Studiespesialisering Vg3 4,03 Gjennomsnitt for skoleåret ,00 Gjennomsnitt Lillehammer vgs for skoleåret ,76 81

82 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2014 per utdanningsprogram Lillehammer videregående skole, avd. Mesna Fravær dager Fravær timer Helse- og oppvekstfag 9,96 18,53 Påbygging 12,29 12,32 Restaurant- og matfag 14,53 19,72 Service og samferdsel 12,38 30,94 Total 11,49 19,92 Lillehammer videregående skole, avd. Nord Fravær dager Fravær timer Bygg- og anleggsteknikk 7,24 10,56 Design og håndverk 21,45 27,83 Elektrofag 9,19 12,87 Teknikk og ind. produksjon 9,44 11,84 Total 10,77 14,47 Lillehammer videregående skole, avd. Sør Fravær dager Fravær timer Studiespesialisering 6,51 10,89 Total 6,51 10,89 6. Skoleåret 2014 : og elever pr pr. utdanningsprogram og nivå Lillehammer vgs avd. Mesna Elevtall per Søkere Vedtatt dim. Elevtall per HS Vg1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag HS Vg1 HSHSF1N-B- BUSK Helse/oppvekst, barne- og ungdom, 3- årig studief HS Vg2 HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag HS Vg2 HSBUA2N--- BUSK Helse/oppvekst, barne- og ungdom, 3- årig studief HS Vg2 HSHEA2---- Helsearbeiderfag HS Vg2 HSHES2---- Helseservicefag HS Vg3 HSHSE3---- Helsesekretær PB Vg3 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse PB Vg3 PBPBY4YK-- Påb.gsk e yrkeskompetanse PB Vg3 PBPBY4YKHA Påb.gsk e yrkeskomp, halvår RM Vg1 RMRMF1---- Restaurant- og matfag RM Vg2 RMKOS2---- Kokk- og servitørfag RM Vg2 RMMFG2---- Matfag SS Vg1 SSSSA1---- Service og samferdsel SS Vg2 SSISF2---- IKT-servicefag SS Vg2 SSRLV2---- Reiseliv SS Vg2 SSSSS2---- Salg, service og sikkerhet Vg3 Fagopplæring i skole 1 9 Vg3 Fagopplæring i skole, grunnkompetanse 2 Total

83 Lillehammer vgs avd. Nord Elevtall per Søkere Vedtatt dim. Elevtall per BA Vg1 BABAT1---- Bygg- og anleggsteknikk BA Vg2 BABYG2---- Byggteknikk BA Vg2 BAKEM2---- Klima-, energi- og miljøtek DH Vg1 DHDHV1---- Design og håndverk DH Vg2 DHDTE2---- Design og tekstil DH Vg2 DHIUD2---- Interiør og utstillingsdesign DH Vg3 DHINT3---- Interiør EL Vg1 ELELE1---- Elektrofag EL Vg2 ELELE2---- El-energi EL Vg2 ELDEL2---- Data og elektronikk TP Vg1 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon TP Vg2 TPKJT2---- Kjøretøy TP Vg2 TPPIN2---- Industriteknologi Vg3 Fagopplæring i skole 6 Total Lillehammer vgs avd. Sør Elevtall per Søkere Vedtatt dim. Elevtall per ST Vg1 STUSP1---- Studiespesialisering ST Vg1 STUSP1--KU Studiespes., kulturaktivitet ST Vg2 STREA2---- Realfag ST Vg2 STREA2--KU Realfag, kulturaktivitet ST Vg2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi ST Vg2 STSSA2--KU Språk/samf/øk, kulturaktivitet ST Vg3 STREA3---- Realfag ST Vg3 STREA3--KU Realfag, kulturaktivitet ST Vg3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi ST Vg3 STSSA3--KU Språk/samf/øk, kulturaktivitet Total Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Skolen utvikler en god felles kultur for skolestedene Tiltak for økt gjennomføring skal settes inn fortløpende etter behov, og gjerne litt i forkant Elevene skal få fullføre sin yrkesutdanning 83

84 3.5 Gjøvik videregående skole 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2014 Alle elever får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2014 : A B I M S Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst ett fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter Bestått Ikke-bestått i ett eller flere fag Mangler grunnlag for vurdering i minst ett fag Sluttet i løpet av skoleåret Gjøvik videregående skole Nivå A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 9 % 73 % 13 % 4 % 0 % Bygg- og anleggsteknikk Vg2 0 % 75 % 25 % 0 % 0 % Design og håndverk Vg1 17 % 46 % 21 % 0 % 17 % Design og håndverk Vg2 5 % 81 % 5 % 5 % 5 % Helse- og oppvekstfag Vg1 13 % 70 % 5 % 8 % 5 % Helse- og oppvekstfag Vg2 8 % 71 % 11 % 6 % 5 % Helse- og oppvekstfag Vg3 x x x x x Medier og kommunikasjon Vg1 2 % 86 % 2 % 0 % 9 % Medier og kommunikasjon Vg2 0 % 86 % 9 % 3 % 3 % Medier og kommunikasjon Vg3 0 % 85 % 6 % 6 % 3 % Musikk, dans og drama Vg1 0 % 78 % 17 % 2 % 2 % Musikk, dans og drama Vg2 0 % 86 % 8 % 3 % 3 % Musikk, dans og drama Vg3 0 % 93 % 4 % 2 % 0 % Service og samferdsel Vg1 11 % 53 % 16 % 16 % 5 % Service og samferdsel Vg2 20 % 52 % 4 % 8 % 16 % Studiespesialisering Vg1 1 % 86 % 4 % 3 % 7 % Studiespesialisering Vg2 0 % 89 % 8 % 2 % 1 % Studiespesialisering Vg3 1 % 79 % 14 % 4 % 2 % Gjennomsnitt % 80 % 9 % 4 % 4 % Gjennomsnitt % 82 % 10 % 3 % 4 % Gjennomsnitt % 81 % 10 % 4 % 3 % Gjennomsnitt % 79 % 12 % 6 % 3 % Gjennomsnitt % 81 % 9 % 6 % 2 % 84

85 2. Overganger - ordinær progresjon skoleåret 2014 Tabellen viser status per for elever som gikk Vg1 og Vg2 skoleåret Andelen elever som går mot planlagt grunnkompetanse vil påvirke andelen ordinære overganger, se kap som omhandler omvalg og deltid (repetisjon). Tabellen inneholder overgang innen studieforberedende utdanningsprogram, overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram til og påbygging. Gjøvik videregående skole Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Bygg- og anleggsteknikk 93 % 91 % Design og håndverk 85 % 67 % Helse- og oppvekstfag 87 % 69 % Musikk, dans og drama 95 % 97 % Medier og kommunikasjon 95 % 97 % Service og samferdsel 88 % 71 % Studiespesialisering 95 % 96 % Gjennomsnitt 93 % 89 % Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per for de elevene som i skoleåret gikk Vg2 yrkesfag. Elevene er grupper slik: L Y/S P O/R I Overgang til (lærlinger og lærekandidater) Overgang til yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende løp. Overgang til planlagt Vg3. Overgang til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Overgang/repetisjon til et annet yrkesfaglig programområde på samme eller lavere nivå. Omvalg Eleven er ikke i videregående opplæring i år Gjøvik vgs L Y/S P O/R I Bygg- og anleggsteknikk 75 % 6 % 9 % 0 % 9 % Design og håndverk 56 % 6 % 6 % 0 % 33 % Helse- og oppvekstfag 11 % 26 % 32 % 12 % 18 % Medier og kommunikasjon 0 % 94 % 3 % 0 % 3 % Service og samferdsel 47 % 12 % 12 % 0 % 29 % Total skoleåret % 33 % 17 % 5 % 16 % Total skoleåret % 25 % 22 % 5 % 15 % 85

86 3. Karakterutviklingsstatistikk. Grunnskole Vg1 Gjøvik vgs Skoleår Vg Utdanningsprogram Snittkarakter grunnskole Snittkarakter Vg1 Utvikling Bygg- og anleggsteknikk 33,0 32,8-0,2 Design og håndverk 35,3 33,2-2,0 Helse- og oppvekstfag 34,3 33,3-1,1 Medier og kommunikasjon 47,3 42,9-4,4 Musikk, dans og drama 46,4 38,7-7,7 Service og samferdsel 37,1 36,0-1,1 Studiespesialisering 43,7 35,9-7,8 Bygg- og anleggsteknikk 31,2 32,1 0,9 Design og håndverk 33,3 31,6-1,7 Helse- og oppvekstfag 37,2 36,7-0,6 Medier og kommunikasjon 43,0 37,5-5,5 Musikk, dans og drama 45,7 40,5-5,1 Service og samferdsel 35,2 30,8-4,4 Studiespesialisering 44,4 37,9-6,5 Bygg- og anleggsteknikk 30,3 32,3 2,0 Design og håndverk 31,5 33,6 2,1 Helse- og oppvekstfag 35,4 34,4-1,0 Medier og kommunikasjon 38,1 35,1-3,0 Musikk, dans og drama 44,6 39,7-4,8 Service og samferdsel 32,9 25,9-7,1 Studiespesialisering 46,0 39,1-6,9 86

87 4. Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram skoleåret 2014 Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram for alle trinn. Alle karakterer gitt ved skoleårets slutt teller med, også eksamenskarakterer og halvårsvurderinger. Elever med fullførtkode A (alternativ opplæringsplan) og S (sluttet) er holdt utenfor. Av personvernhensyn er det ikke oppgitt tall dersom elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er merket med x i tabellen. Gjøvik videregående skole Nivå Gjennomsnitt Bygg- og anleggsteknikk Vg1 3,16 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 3,25 Design og håndverk Vg1 3,30 Design og håndverk Vg2 3,27 Helse- og oppvekstfag Vg1 3,48 Helse- og oppvekstfag Vg2 3,78 Helse- og oppvekstfag Vg3 x Medier og kommunikasjon Vg1 3,51 Medier og kommunikasjon Vg2 3,97 Medier og kommunikasjon Vg3 3,87 Musikk, dans og drama Vg1 3,99 Musikk, dans og drama Vg2 3,93 Musikk, dans og drama Vg3 4,08 Service og samferdsel Vg1 2,54 Service og samferdsel Vg2 3,27 Studiespesialisering Vg1 3,87 Studiespesialisering* Vg2 3,70 Studiespesialisering* Vg3 3,67 Gjennomsnitt for skoleåret ,68 *Inkludert IB 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2014 per utdanningsprogram Gjøvik videregående skole Fravær dager Fravær timer Bygg- og anleggsteknikk 9,56 24,51 Design og håndverk 19,20 39,33 Helse- og oppvekstfag 13,02 24,69 Medier og kommunikasjon 12,75 31,97 Musikk, dans og drama 9,90 31,58 Service og samferdsel 23,69 30,97 Studiespesialisering 8,55 27,17 Total 10,69 28,23 87

88 6. Skoleåret 2014 : og elever pr pr. utdanningsprogram og nivå Gjøvik videregående skole 88 Elevtall per Søkere Vedtat t dim. Elevtall per BA Vg1 BABAT1---- Bygg- og anleggsteknikk BA Vg2 BABOFT2---- Overflateteknikk BA Vg2 BABYG2---- Byggteknikk BA Vg2 BAKEM2---- Klima-, energi- og miljøtek DH Vg1 DHDHV1---- Design og håndverk DH Vg2 DHFRI2---- Frisør HS Vg1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag HS Vg1 HSHSF1N-H- HASK Helse/oppvekst, helsearbeiderfag 3-årig studief HS Vg2 HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag HS Vg2 HSHEA2---- Helsearbeiderfag HS Vg2 HSHUD2---- Hudpleie HS Vg3 HSHUD3---- Hudpleier M MDMDD1-- Vg1 D 1- Mus/dans/drama, musikk M MDMDD1-- Vg1 D 6- Mus/dans/drama, drama M D Vg2 MDDRA2---- Drama M D Vg2 MDMUS2---- Musikk M D Vg3 MDDRA3---- Drama M D Vg3 MDMUS3---- Musikk M K Vg1 MKMED1---- Medier og kommunikasjon M K Vg2 MKMED2---- Medier og kommunikasjon M K Vg3 MKMED3---- Studieforbered. medier og kom SS Vg1 SSSSA1---- Service og samferdsel SS Vg2 SSSSS2---- Salg, service og sikkerhet ST Vg1 STFOR1---- Studiespesialisering formgiv ST Vg1 STUSP1---- Studiespesialisering ST Vg2 STFOR2---- Formgivingsfag ST Vg2 STREA2---- Realfag ST Vg2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi ST Vg2 STUSP2Z--- International baccalaureate ST Vg3 STFOR3---- Formgivingsfag ST Vg3 STREA3---- Realfag ST Vg3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi ST Vg3 STUSP3Z--- International baccalaureate Vg3 Fagopplæring i skole 18 Total

89 7. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Gode og målrettede tiltak mot elever som har utfordringer med psykisk helse. Oppfølging av minoritetsspråklige elever Tett oppfølging av elever som har karakteren 1 eller IV fra 1.termi Videreføre det gode LUT-samarbeidet Intensivere innsatsen mot offentlig sektor for å få til flere er særlig innenfor Helse- og oppvekst 89

90 3.6 Lena-Valle videregående skole 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2014 Alle elever får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2014 : A B I M S Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst ett fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter Bestått Ikke-bestått i ett eller flere fag Mangler grunnlag for vurdering i minst ett fag Sluttet i løpet av skoleåret Lena-Valle videregående skole, avd. Valle Nivå A B I M S Naturbruk Vg1 7 % 83 % 7 % 2 % 2 % Naturbruk Vg2 4 % 84 % 7 % 0 % 5 % Naturbruk Vg3 0 % 79 % 21 % 0 % 0 % Gjennomsnitt % 83 % 10 % 1 % 3 % Gjennomsnitt % 79 % 9 % 1 % 8 % Gjennomsnitt % 77 % 10 % 4 % 5 % Gjennomsnitt % 92 % 3 % 0 % 4 % Gjennomsnitt % 71 % 18 % 3 % 4 % Lena-Valle videregående skole, avd. Lena Bygg- og anleggsteknikk Vg2 x x x x x Design og håndverk Vg1 29 % 24 % 6% 24 % 18 % Design og håndverk Vg2 29 % 53 % 0% 18 % 0 % Design og håndverk Vg3 x x x x x Helse- og oppvekstfag Vg1 6 % 71 % 0 % 21 % 3 % Helse- og oppvekstfag Vg2 10 % 83 % 3 % 3 % 0 % Idrettsfag Vg1 0 % 83 % 10 % 2 % 4 % Idrettsfag Vg2 0 % 89 % 2 % 9 % 0 % Idrettsfag Vg3 0 % 87 % 8 % 4 % 2 % Service og samferdsel Vg1 0 % 69 % 15 % 0 % 15 % Service og samferdsel Vg2 0 % 87 % 0 % 7 % 7 % Studiespesialisering Vg1 0 % 78 % 11 % 11 % 0 % Studiespesialisering Vg2 0 % 68 % 11 % 11 % 9 % Studiespesialisering Vg3 0 % 77 % 15 % 5 % 3 % Teknikk og ind. produksjon Vg1 6 % 69 % 16 % 6 % 3 % Teknikk og ind. produksjon Vg2 2 % 61 % 17 % 17 % 2 % Gjennomsnitt % 75 % 9 % 9 % 3 % Gjennomsnitt % 74 % 12 % 6 % 6 % Gjennomsnitt % 73 % 10 % 10 % 5 % Gjennomsnitt % 70 % 14 % 7 % 5 % Gjennomsnitt % 73 % 11 % 8 % 4 % 2. Overganger - ordinær progresjon skoleåret 2014 Tabellen viser status per for elever som gikk Vg1 og Vg2 skoleåret Andelen elever som går mot planlagt grunnkompetanse vil påvirke andelen ordinære overganger, se kap som omhandler omvalg og deltid (repetisjon). Tabellen inneholder overgang innen 90

91 studieforberedende utdanningsprogram, overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram til og påbygging. Lena-Valle videregående skole, avd. Valle Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Naturbruk 86 % 71 % Gjennomsnitt 86 % 71 % Lena-Valle videregående skole, avd. Lena Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Bygg- og anleggsteknikk 100 % Design og håndverk 54 % 47 % Helse- og oppvekstfag 87 % 68 % Idrettsfag 96 % 98 % Service og samferdsel 92 % 75 % Studiespesialisering 84 % 87 % Teknikk og ind. produksjon 87 % 63 % Gjennomsnitt 86 % 79 % Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per for de elevene som i skoleåret 2014 gikk Vg2 yrkesfag. Elevene er grupper slik: L Y/S P O/R I Overgang til (lærlinger og lærekandidater) Overgang til yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende løp. Overgang til planlagt Vg3. Overgang til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Overgang/repetisjon til et annet yrkesfaglig programområde på samme eller lavere nivå. Omvalg Eleven er ikke i videregående opplæring i år Lena-Valle vgs, avd Valle L Y/S P O/R I Naturbruk 14 % 55 % 2 % 18 % 12 % Total skoleåret % 55 % 2 % 18 % 12 % Total skoleåret % 74 % 0 % 14 % 12 % Lena-Valle vgs, avd Lena Bygg- og anleggsteknikk 67 % 33 % 0 % 0 % 0 % Design og håndverk 0 % 20 % 27 % 13 % 40 % Helse- og oppvekstfag 25 % 0 % 43 % 4 % 29 % Service og samferdsel 75 % 0 % 0 % 17 % 8 % Teknikk og ind. produksjon 43 % 14 % 6 % 20 % 17 % Total skoleåret % 10 % 19 % 13 % 23 % Total skoleåret % 4 % 23 % 19 % 25 % 91

92 3. Karakterutviklingsstatistikk. Grunnskole Vg1 Skolested Skoleår Vg1 Utdanningsprogram Snittkarakter grunnskole Snittkarakter Vg1 Utvikling Naturbruk 31,1 34,3 3,3 Avdeling Naturbruk 35,4 38,0 2,6 Valle Naturbruk 34,9 37,1 2,3 Design og håndverk 27,8 29,6 1,8 Helse- og oppvekstfag 32,7 34,3 1, Idrettsfag 43,3 38,3-5,0 Service og samferdsel 31,4 31,7 0,3 Studiespesialisering 43,2 38,7-4,5 Teknikk og ind. produksjon 28,2 28,9 0,7 Design og håndverk 35,5 31,2-4,3 Helse- og oppvekstfag 32,9 33,3 0,3 Avdeling Idrettsfag 42,7 36,7-6, Lena Service og samferdsel x x x Studiespesialisering 43,4 38,4-5,0 Teknikk og ind. produksjon 29,7 29,9 0,2 Design og håndverk x x x Helse- og oppvekstfag 32,2 33,5 1, Idrettsfag 44,6 36,7-7,9 Service og samferdsel x 33,1 x Studiespesialisering 43,1 34,8-8,2 Teknikk og ind. produksjon 33,8 30,6-3,2 92

93 4. Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram skoleåret 2014 Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram for alle trinn. Alle karakterer gitt ved skoleårets slutt teller med, også eksamenskarakterer og halvårsvurderinger. Elever med fullførtkode A (alternativ opplæringsplan) og S (sluttet) er holdt utenfor. Av personvernhensyn er det ikke oppgitt tall dersom elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er merket med x i tabellen. Lena-Valle videregående skole Nivå Gjennomsnitt Bygg- og anleggsteknikk Vg2 x Design og håndverk Vg1 x Design og håndverk Vg2 3,40 Design og håndverk Vg3 x Helse- og oppvekstfag Vg1 3,34 Helse- og oppvekstfag Vg2 3,76 Idrettsfag Vg1 3,62 Idrettsfag Vg2 3,71 Idrettsfag Vg3 3,67 Naturbruk Vg1 3,71 Naturbruk Vg2 3,88 Naturbruk Vg3 3,47 Service og samferdsel Vg1 3,14 Service og samferdsel Vg2 3,07 Studiespesialisering Vg1 3,48 Studiespesialisering Vg2 3,48 Studiespesialisering Vg3 3,55 Teknikk og ind. produksjon Vg1 3,06 Teknikk og ind. produksjon Vg2 2,93 Gjennomsnitt for skoleåret ,51 93

94 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2014 per utdanningsprogram Lena-Valle videregående skole Fravær dager Fravær timer Bygg- og anleggsteknikk x x Design og håndverk 20,89 37,69 Helse- og oppvekstfag 14,60 16,77 Idrettsfag 8,63 12,64 Naturbruk 12,36 31,26 Service og samferdsel 14,68 17,52 Studiespesialisering 9,37 22,79 Teknikk og ind. produksjon 9,10 15,30 Total 11,16 21,54 6. Skoleåret 2014 : og elever pr pr. utdanningsprogram og nivå Lena-Valle vgs avd. Valle videregående skole Elevtall per Søkere Vedtatt dim. Elevtall per NA Vg1 NANAB1---- Naturbruk NA Vg2 NAAID2---- Anleggsgartner- og idrettsanl NA Vg2 NAHHO2---- Heste- og hovslagerfag NA Vg2 NALGA2---- Landbruk og gartnernæring NA Vg2 NASBR2---- Skogbruk NA Vg3 NALBR3---- Landbruk NA Vg3 NANAB3---- Studieforberedende naturbruk Fagopplæring i skole 8 Total

95 Lena-Valle vgs avd. Lena videregående skole Elevtall per Søkere Vedtatt dim. Elevtall per BA Vg2 BATRT2---- Treteknikk D H Vg1 DHDHV1--TA Design og håndverk, trearbeid D H Vg1 DHDHV1---- Design og håndverk D H Vg2 DHIUD2---- Interiør og utstillingsdesign D H Vg2 DHDRT2---- Design og trearbeid D H Vg3 DHINT3---- Interiør HS Vg1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag HS Vg1 HSHSF1N-H- HASK Helse/oppvekst, helsefagarbeider, 3-årig studief HS Vg2 HSHEA2---- Helsearbeiderfag ID Vg1 IDRET1---- Idrettsfag ID Vg2 IDIDR2---- Idrettsfag ID Vg3 IDIDR3---- Idrettsfag SS Vg1 SSSSA1---- Service og samferdsel SS Vg2 SSTRL2---- Transport og logistikk ST Vg1 STUSP1---- Studiespesialisering ST Vg2 STREA2---- Realfag ST Vg2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi ST Vg3 STREA3---- Realfag ST Vg3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi TP Vg1 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon TP Vg2 TPAMK2---- Arbeidsmaskiner TP Vg2 TPBLK2---- Bilskade, lakk og karosseri TP Vg2 TPKJT2---- Kjøretøy Total Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Oppfølgingstjenesten sitt arbeid mot elever som står i fare for å slutte i videregående opplæring. Elever i naturbruk- mer praksis i faget prosjekt til fordypning. Overgang fra Vg2 og til og spesielt i helsearbeiderfaget. Samarbeid om etablering av et opplæringskontor i offentlig sektor i regionen. 95

96 3.7 Raufoss videregående skole 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2014 Alle elever får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2014 : A B I M S Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst ett fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter Bestått Ikke-bestått i ett eller flere fag Mangler grunnlag for vurdering i minst ett fag Sluttet i løpet av skoleåret Raufoss videregående skole Nivå A B I M S Elektrofag Vg1 0 % 81 % 4 % 4 % 11 % Elektrofag Vg2 0 % 87 % 2 % 9 % 2 % Elektrofag Vg3 0 % 85 % 8 % 4 % 4 % Helse- og oppvekstfag Vg1 2 % 69 % 7 % 10 % 12 % Helse- og oppvekstfag Vg2 3 % 80 % 3 % 3 % 10 % Påbygging Vg3 0 % 57 % 30 % 5 % 8 % TAF/YSK Vg4 0 % 92 % 8 % 0 % 0 % Restaurant- og matfag Vg1 34 % 53 % 5 % 0 % 8 % Restaurant- og matfag Vg2 4 % 64 % 21 % 7 % 4 % Studiespesialisering Vg1 0 % 70 % 10 % 20 % 0 % Studiespesialisering Vg2 0 % 70 % 20 % 10 % 0 % Studiespesialisering Vg3 x x x x x Studiespesialisering Vg4 0 % 80 % 10 % 10 % 0 % Teknikk og ind. produksjon Vg1 5 % 60 % 7 % 12 % 17 % Teknikk og ind. produksjon Vg2 0 % 88 % 0 % 4 % 8 % Gjennomsnitt % 70 % 13 % 6 % 8 % Gjennomsnitt % 72 % 18 % 1 % 5 % Gjennomsnitt % 67 % 24 % 2 % 4 % Gjennomsnitt % 64 % 31 % 0 % 3 % Gjennomsnitt % 60 % 25 % 3 % 5 % * Vg3 TAF/YSK rapporteres fra og med skoleåret 2014 til SSB/Udir med fullførtkode H. Det vil si at disse elevene ikke er med i fullføringsgraden skoleåret

97 2. Overganger - ordinær progresjon skoleåret 2014 Tabellen viser status per for elever som gikk Vg1 og Vg2 skoleåret Andelen elever som går mot planlagt grunnkompetanse vil påvirke andelen ordinære overganger, se kap som omhandler omvalg og deltid (repetisjon). Tabellen inneholder overgang innen studieforberedende utdanningsprogram, overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram til og påbygging. Raufoss videregående skole Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Elektrofag 94 % 91 % Helse- og oppvekstfag 92 % 88 % Restaurant- og matfag 76 % 79 % Studiespesialisering 80 % 90 % Teknikk og ind. produksjon 83 % 96 % Gjennomsnitt 87 % 89 % Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per for de elevene som i skoleåret 2014 gikk Vg2 yrkesfag. Elevene er grupper slik: L Y/S P O/R I Overgang til (lærlinger og lærekandidater) Overgang til yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende løp. Overgang til planlagt Vg3. Overgang til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Overgang/repetisjon til et annet yrkesfaglig programområde på samme eller lavere nivå. Omvalg Eleven er ikke i videregående opplæring i år Raufoss vgs L Y/S P O/R I Elektrofag 23 % 50 % 18 % 5 % 5 % Helse- og oppvekstfag 35 % 0 % 54 % 0 % 12 % Restaurant- og matfag 63 % 8 % 8 % 0 % 21 % Teknikk og ind. produksjon 96 % 0 % 0 % 0 % 4 % Total skoleåret % 21 % 21 % 2 % 9 % Total skoleåret % 13 % 19 % 3 % 12 % 97

98 3. Karakterutviklingsstatistikk. Grunnskole Vg1 Raufoss vgs Skoleår Vg Utdanningsprogram Snittkarakter grunnskole Snittkarakter Vg1 Utvikling Elektrofag 33,5 31,2-2,3 Helse- og oppvekstfag 37,5 35,0-2,5 Restaurant- og matfag 30,6 28,7-1,9 Studiespesialisering x x x Teknikk og ind. produksjon 34,7 36,4 1,7 Elektrofag 34,6 36,3 1,7 Helse- og oppvekstfag 38,8 35,0-3,8 Restaurant- og matfag 31,0 32,0 0,9 Studiespesialisering 38,6 37,9-0,6 Teknikk og ind. produksjon 33,6 34,6 1,0 Elektrofag 30,6 35,9 5,3 Helse- og oppvekstfag 35,6 35,6 0,0 Restaurant- og matfag 28,4 32,6 4,3 Studiespesialisering x x x Teknikk og ind. produksjon 33,3 36,1 2,7 4. Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram skoleåret 2014 Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram for alle trinn. Alle karakterer gitt ved skoleårets slutt teller med, også eksamenskarakterer og halvårsvurderinger. Elever med fullførtkode A (alternativ opplæringsplan) og S (sluttet) er holdt utenfor. Av personvernhensyn er det ikke oppgitt tall dersom elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er merket med x i tabellen. Raufoss videregående skole Nivå Gjennomsnitt Elektrofag Vg1 3,56 Elektrofag Vg2 3,74 Elektrofag Vg3 3,23 Helse- og oppvekstfag Vg1 3,52 Helse- og oppvekstfag Vg2 4,12 Påbygging Vg3 3,18 Restaurant- og matfag Vg1 3,26 Restaurant- og matfag Vg2 3,13 Studiespesialisering Vg1 3,23 Studiespesialisering Vg2 3,47 Studiespesialisering Vg3 x Studiespesialisering Vg4 3,54 Teknikk og ind. produksjon Vg1 3,63 Teknikk og ind. produksjon Vg2 3,97 Gjennomsnitt for skoleåret ,46 98

99 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2014 per utdanningsprogram Raufoss videregående skole Fravær dager Fravær timer Elektrofag 11,07 15,58 Helse- og oppvekstfag 10,36 25,53 Påbygging 9,08 21,34 Restaurant- og matfag 12,55 13,98 Studiespesialisering 13,66 26,18 Teknikk og ind. produksjon 12,76 24,07 Total 11,09 20,20 6. Skoleåret 2014 : og elever pr pr. utdanningsprogram og nivå Raufoss videregående skole 99 Elevtall per Søkere Vedtatt dim. Elevtall per EL Vg1 ELELE1---- Elektrofag EL Vg2 ELAUT2---- Automatisering EL Vg2 ELDEL2---- Data og elektronikk EL Vg2 ELELE2---- Elenergi EL Vg3 ELAUT3---- Automatiseringsfaget EL Vg3 ELDAT3---- Dataelektronikerfaget HS Vg1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag HS Vg1 HSHSF1P--- Helse/oppvekst, YSK 4år HS Vg2 HSAMB2---- Ambulansefag HS Vg2 HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag HS Vg2 HSBUA2P--- Barne- og ungd.arb,ysk 4år PB Vg3 PBPBY4YK-- Påb.gsk e yrkeskompetanse PB Vg3 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse PB Vg3 PBPBY4P1-- Påb.gsk e yrkeskomp, YSK 1.år PB Vg3 PBPBY4P2-- Påb.gsk e yrkeskomp, YSK 2.år PB Vg3 PBPBY4YKHA Påb.gsk e yrkeskomp, halvår RM Vg1 RMRMF1---- Restaurant- og matfag RM Vg1 RMRMF1P--- Restaurant/mat, YSK 4 år RM Vg2 RMKOS2---- Kokk- og servitørfag RM Vg2 RMKOS2P--- Kokk- og servitørfag, YSK 4år RM Vg2 RMMFG2---- Matfag RM Vg2 RMMFG2P--- Matfag, YSK 4år ST Vg1 STUSP1--F4 Studiespes., fotball, 4-årig ST Vg2 STSSA2--F4 Språk/samf/øk,fotball,4-årig ST Vg3 STSSA3--F4 Språk/samf/øk,fotball,4-årig ST Vg4 STSSA4--F4 Språk/samf/øk,fotball,4-årig TP Vg1 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon TP Vg1 TPTIP1P--- Tekn/ind.prod., YSK 4år TP Vg2 TPPIN2---- Industriteknologi TP Vg2 TPPIN2P--- Industriteknologi, YSK 4år Total

100 7. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Benytte alternative opplæringsarenaer og fleksible opplæringsløp for elever som har lav motivasjon for teorifag. Oppfølgingstjenesten sitt arbeid mot elever som sår i vare for å slutte i videregående opplæring. Overgang fra Vg2 og til. 100

101 3.8 Hadeland videregående skole 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2014 Alle elever får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2014 : A B I M S Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst ett fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter Bestått Ikke-bestått i ett eller flere fag Mangler grunnlag for vurdering i minst ett fag Sluttet i løpet av skoleåret Hadeland videregående skole Nivå A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 14 % 66 % 9 % 0 % 11 % Bygg- og anleggsteknikk Vg2 0 % 84 % 5 % 11 % 0 % Design og håndverk Vg1 0 % 75 % 0 % 0 % 25 % Elektrofag Vg1 0 % 94 % 3 % 0 % 3 % Elektrofag Vg2 0 % 94 % 6 % 0 % 0 % Helse- og oppvekstfag Vg1 28 % 58 % 5 % 5 % 5 % Helse- og oppvekstfag Vg2 0 % 76 % 3 % 12 % 9 % Idrettsfag Vg1 0 % 97 % 0 % 3 % 0 % Idrettsfag Vg2 0 % 96 % 0 % 0 % 4 % Idrettsfag Vg3 0 % 84 % 16 % 0 % 0 % Medier og kommunikasjon Vg1 6 % 83 % 0 % 6 % 6 % Medier og kommunikasjon Vg2 6 % 88 % 0 % 6 % 0 % Medier og kommunikasjon Vg3 0 % 92 % 0 % 8 % 0 % Musikk, dans og drama Vg1 10 % 80 % 0 % 5 % 5 % Musikk, dans og drama Vg2 0 % 86 % 9 % 0 % 5 % Musikk, dans og drama Vg3 0 % 79 % 16 % 5 % 0 % Påbygging Vg3 0 % 71 % 21 % 3 % 5 % Restaurant- og matfag Vg1 44 % 26 % 0 % 11 % 19 % Restaurant- og matfag Vg2 x x x x x Service og samferdsel Vg1 11 % 80 % 4 % 0 % 4 % Service og samferdsel Vg2 0 % 86 % 0 % 7 % 7 % Studiespesialisering Vg1 3 % 86 % 5 % 3 % 2 % Studiespesialisering Vg2 0 % 94 % 5 % 0 % 1 % Studiespesialisering Vg3 0 % 84 % 13 % 3 % 0 % Teknikk og ind. produksjon Vg1 0 % 87 % 0 % 13 % 0 % Teknikk og ind. produksjon Vg2 3 % 87 % 3 % 3 % 3 % Gjennomsnitt % 82 % 6 % 3 % 4 % Gjennomsnitt % 80 % 8 % 5 % 3 % Gjennomsnitt % 74 % 8 % 9 % 5 % Gjennomsnitt % 77 % 11 % 4 % 4 % Gjennomsnitt % 72 % 11 % 8 % 4 % 101

102 2. Overganger - ordinær progresjon skoleåret 2014 Tabellen viser status per for elever som gikk Vg1 og Vg2 skoleåret Andelen elever som går mot planlagt grunnkompetanse vil påvirke andelen ordinære overganger, se kap som omhandler omvalg og deltid (repetisjon). Tabellen inneholder overgang innen studieforberedende utdanningsprogram, overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram til og påbygging. Hadeland videregående skole Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Bygg- og anleggsteknikk 81 % 67 % Design og håndverk 55 % Elektrofag 100 % 71 % Helse- og oppvekstfag 73 % 85 % Idrettsfag 97 % 100 % Musikk, dans og drama 95 % 100 % Medier og kommunikasjon 94 % 100 % Restaurant- og matfag 52 % 67 % Service og samferdsel 90 % 72 % Studiespesialisering 91 % 100 % Teknikk og ind. produksjon 84 % 81 % Gjennomsnitt 86 % 89 % Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per for de elevene som i skoleåret gikk Vg2 yrkesfag. Elevene er grupper slik: L Y/S P O/R I Overgang til (lærlinger og lærekandidater) Overgang til yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende løp. Overgang til planlagt Vg3. Overgang til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Overgang/repetisjon til et annet yrkesfaglig programområde på samme eller lavere nivå. Omvalg Eleven er ikke i videregående opplæring i år Hadeland vgs L Y/S P O/R I Bygg- og anleggsteknikk 60 % 7 % 0 % 20 % 13 % Elektrofag 39 % 6 % 26 % 3 % 26 % Helse- og oppvekstfag 41 % 4 % 41 % 7 % 7 % Medier og kommunikasjon 0 % 88 % 13 % 0 % 0 % Restaurant- og matfag 67 % 0 % 0 % 17 % 17 % Service og samferdsel 32 % 4 % 36 % 0 % 28 % Teknikk og ind. produksjon 73 % 8 % 0 % 0 % 19 % Total skoleåret % 14 % 21 % 5 % 17 % Total skoleåret % 13 % 18 % 5 % 21 % 102

103 3. Karakterutviklingsstatistikk. Grunnskole Vg1 Hadeland vgs Skoleår Vg1 Utdanningsprogram Snittkarakter grunnskole Snittkarakter Vg1 Utvikling Bygg- og anleggsteknikk 32,1 33,6 1,5 Design og håndverk 23,8 23,7-0,1 Elektrofag 37,0 37,6 0,5 Helse- og oppvekstfag 32,9 32,5-0,4 Idrettsfag 42,8 39,9-2,9 Medier og kommunikasjon 40,9 41,3 0,5 Musikk, dans og drama 38,3 35,1-3,2 Restaurant- og matfag 31,4 34,3 2,8 Service og samferdsel 34,2 36,7 2,5 Studiespesialisering 45,5 41,5-4,0 Teknikk og ind. produksjon 29,8 29,6-0,2 Bygg- og anleggsteknikk 26,8 33,4 6,6 Design og håndverk 26,8 25,3-1,5 Elektrofag 34,0 38,0 4,0 Helse- og oppvekstfag 32,3 33,9 1,6 Idrettsfag 46,2 42,6-3,7 Medier og kommunikasjon 44,9 44,3-0,6 Musikk, dans og drama 40,1 35,7-4,4 Restaurant- og matfag 30,2 29,7-0,5 Service og samferdsel 34,6 37,1 2,5 Studiespesialisering 45,5 42,3-3,1 Teknikk og ind. produksjon 30,6 30,9 0,2 Bygg- og anleggsteknikk 32,1 36,7 4,6 Design og håndverk 31,6 37,2 5,6 Elektrofag 35,6 40,7 5,1 Helse- og oppvekstfag 29,6 35,6 6,0 Idrettsfag 45,1 39,8-5,4 Medier og kommunikasjon 40,9 41,9 1,1 Musikk, dans og drama 40,5 38,6-2,0 Restaurant- og matfag 26,3 28,6 2,3 Service og samferdsel 29,5 36,0 6,5 Studiespesialisering 45,1 42,2-2,8 Teknikk og ind. produksjon 28,4 29,6 1,3 103

104 4. Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram skoleåret 2014 Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram for alle trinn. Alle karakterer gitt ved skoleårets slutt teller med, også eksamenskarakterer og halvårsvurderinger. Elever med fullførtkode A (alternativ opplæringsplan) og S (sluttet) er holdt utenfor. Av personvernhensyn er det ikke oppgitt tall dersom elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er merket med x i tabellen. Hadeland videregående skole Nivå Gjennomsnitt Bygg- og anleggsteknikk Vg1 3,67 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 3,66 Design og håndverk Vg1 x Elektrofag Vg1 4,07 Elektrofag Vg2 3,89 Helse- og oppvekstfag Vg1 3,51 Helse- og oppvekstfag Vg2 3,36 Idrettsfag Vg1 3,96 Idrettsfag Vg2 4,17 Idrettsfag Vg3 3,98 Medier og kommunikasjon Vg1 4,19 Medier og kommunikasjon Vg2 4,44 Medier og kommunikasjon Vg3 4,09 Musikk, dans og drama Vg1 3,84 Musikk, dans og drama Vg2 4,03 Musikk, dans og drama Vg3 3,90 Påbygging Vg3 3,29 Restaurant- og matfag Vg1 2,58 Restaurant- og matfag Vg2 x Service og samferdsel Vg1 3,64 Service og samferdsel Vg2 3,72 Studiespesialisering Vg1 4,17 Studiespesialisering Vg2 4,01 Studiespesialisering Vg3 3,91 Teknikk og ind. produksjon Vg1 2,98 Teknikk og ind. produksjon Vg2 3,42 Gjennomsnitt for skoleåret ,83 104

105 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2014 per utdanningsprogram Hadeland videregående skole Fravær dager Fravær timer Bygg- og anleggsteknikk 7,00 9,92 Design og håndverk x x Elektrofag 4,23 22,02 Helse- og oppvekstfag 20,26 19,84 Idrettsfag 6,88 9,81 Medier og kommunikasjon 11,30 14,79 Musikk, dans og drama 8,76 17,15 Påbygging 15,53 19,81 Restaurant- og matfag 24,37 25,85 Service og samferdsel 11,51 18,59 Studiespesialisering 6,84 13,61 Teknikk og ind. produksjon 7,72 36,77 Total 9,45 17,21 105

106 6. Skoleåret 2014 : og elever pr pr. utdanningsprogram og nivå Hadeland videregående skole Elevtall per Søkere Vedtatt dim. Elevtall per BA Vg1 BABAT1---- Bygg- og anleggsteknikk BA Vg2 BABYG2---- Byggteknikk BA Vg2 BAKEM2---- Klima-, energi- og miljøteknikk DH Vg1 DHDHV1---- Design og håndverk EL Vg1 ELELE1---- Elektrofag EL Vg2 ELDEL2---- Data og elektronikk EL Vg2 ELELE2---- Elenergi HS Vg1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag HS Vg2 HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag HS Vg2 HSHEA2---- Helsearbeiderfag ID Vg1 IDRET1---- Idrettsfag ID Vg2 IDIDR2---- Idrettsfag ID Vg3 IDIDR3---- Idrettsfag MD Vg1 MDMDD1--1- Mus/dans/drama, musikk MD Vg1 MDMDD1--6- Mus/dans/drama, drama MD Vg2 MDDRA2---- Drama MD Vg2 MDMUS2---- Musikk MD Vg3 MDDRA3---- Drama MD Vg3 MDMUS3---- Musikk MK Vg1 MKMED1---- Medier og kommunikasjon MK Vg2 MKMED2---- Medier og kommunikasjon MK Vg3 MKMED3---- Studieforbered. medier og kom PB Vg3 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse PB Vg3 PBPBY4YK-- Påb.gsk e yrkeskompetanse 11 3 RM Vg1 RMRMF1---- Restaurant- og matfag RM Vg2 RMKOS2---- Kokk- og servitørfag SS Vg1 SSSSA1---- Service og samferdsel SS Vg2 SSRLV2---- Reiseliv SS Vg2 SSSSS2---- Salg, service og sikkerhet ST Vg1 STUSP1---- Studiespesialisering ST Vg2 STREA2---- Realfag ST Vg2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi ST Vg3 STREA3---- Realfag ST Vg3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi TP Vg1 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon TP Vg2 TPKJT2---- Kjøretøy TP Vg2 TPPIN2---- Industriteknologi Vg3 Fagopplæring i skole 7 Total

107 7. Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Videreutvikle Hadelandsmodellen med økt mestringsfølelse hos elevene og legge bedre til rette for at flere skal fullføre og bestå Tett oppfølging av elever som har karakteren 1 eller IV fra 1.termin Det er viktig å få ut flere i lære etter Vg2 Intensivere innsatsen mot bedriftene med tanke på både prosjekt til fordypning og for å få flere ut i lære etter Vg2 107

108 3.9 Dokka videregående skole 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2014 Alle elever får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2014 : A B I M S Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst ett fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter Bestått Ikke-bestått i ett eller flere fag Mangler grunnlag for vurdering i minst ett fag Sluttet i løpet av skoleåret Dokka videregående skole Nivå A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 0 % 57 % 21 % 14 % 7 % Bygg- og anleggsteknikk Vg2 x x x x x Elektrofag Vg1 5 % 85 % 5 % 0 % 5 % Elektrofag Vg2 0 % 87 % 7 % 7 % 0 % Helse- og oppvekstfag Vg1 8 % 74 % 16 % 0 % 3 % Helse- og oppvekstfag Vg2 6 % 88 % 0 % 0 % 6 % Påbygging Vg3 0 % 66 % 31 % 0 % 3 % Service og samferdsel Vg2 x x x x x Studiespesialisering Vg1 0 % 91 % 4 % 4 % 0 % Studiespesialisering Vg2 0 % 93 % 4 % 0 % 4 % Studiespesialisering Vg3 3 % 77 % 16 % 3 % 0 % Teknikk og ind. produksjon Vg1 0 % 57 % 22 % 17 % 4 % Teknikk og ind. produksjon Vg2 14 % 71 % 0 % 14 % 0 % Gjennomsnitt % 77 % 12 % 4 % 3 % Gjennomsnitt % 72 % 15 % 3 % 4 % Gjennomsnitt % 72 % 13 % 6 % 4 % Gjennomsnitt % 74 % 10 % 4 % 7 % Gjennomsnitt % 66 % 11 % 13 % 5 % 2. Overganger - ordinær progresjon skoleåret 2014 Tabellen viser status per for elever som gikk Vg1 og Vg2 skoleåret Andelen elever som går mot planlagt grunnkompetanse vil påvirke andelen ordinære overganger, se kap som omhandler omvalg og deltid (repetisjon). Tabellen inneholder overgang innen studieforberedende utdanningsprogram, overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram til og påbygging. Dokka videregående skole Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 108 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Bygg- og anleggsteknikk 100 % 83 % Elektrofag 95 % 85 % Helse- og oppvekstfag 92 % 71 % Service og samferdsel 100 % Studiespesialisering 87 % 96 % Teknikk og ind. produksjon 77 % 69 % Gjennomsnitt 89 % 83 %

109 Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per for de elevene som i skoleåret 2014 gikk Vg2 yrkesfag. Elevene er grupper slik: L Y/S P O/R I Overgang til (lærlinger og lærekandidater) Overgang til yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende løp. Overgang til planlagt Vg3. Overgang til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Overgang/repetisjon til et annet yrkesfaglig programområde på samme eller lavere nivå. Omvalg Eleven er ikke i videregående opplæring i år Dokka vgs L Y/S P O/R I Bygg- og anleggsteknikk 67 % 0 % 17 % 0 % 17 % Elektrofag 69 % 0 % 15 % 8 % 8 % Helse- og oppvekstfag 18 % 12 % 41 % 6 % 24 % Service og samferdsel 67 % 33 % 0 % 0 % 0 % Teknikk og ind. produksjon 62 % 8 % 0 % 0 % 31 % Total skoleåret % 8 % 19 % 4 % 19 % Total skoleåret % 0 % 30 % 6 % 15 % 3. Karakterutviklingsstatistikk. Grunnskole Vg1 Dokka vgs Skoleår Vg Utdanningsprogram Snittkarakter grunnskole Snittkarakter Vg1 Utvikling Bygg- og anleggsteknikk 26,5 28,7 2,2 Elektrofag 35,6 37,8 2,1 Helse- og oppvekstfag 34,0 37,0 3,0 Restaurant- og matfag x x x Studiespesialisering 43,6 39,6-4,0 Teknikk og ind. produksjon 26,6 26,6 0,1 Bygg- og anleggsteknikk 25,4 31,0 5,6 Elektrofag 35,3 35,9 0,6 Helse- og oppvekstfag 34,3 35,9 1,6 Restaurant- og matfag x x x Studiespesialisering 40,9 37,1-3,8 Teknikk og ind. produksjon 28,7 31,6 2,9 Bygg- og anleggsteknikk 26,9 26,8-0,1 Elektrofag 38,7 37,6-1,1 Helse- og oppvekstfag 35,7 36,8 1,1 Studiespesialisering 43,6 37,2-6,3 Teknikk og ind. produksjon 26,7 26,2-0,5 109

110 4. Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram skoleåret 2014 Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram for alle trinn. Alle karakterer gitt ved skoleårets slutt teller med, også eksamenskarakterer og halvårsvurderinger. Elever med fullførtkode A (alternativ opplæringsplan) og S (sluttet) er holdt utenfor. Av personvernhensyn er det ikke oppgitt tall dersom elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er merket med x i tabellen. Dokka videregående skole Nivå Gjennomsnitt Bygg- og anleggsteknikk Vg1 2,68 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 x Elektrofag Vg1 3,76 Elektrofag Vg2 3,63 Helse- og oppvekstfag Vg1 3,68 Helse- og oppvekstfag Vg2 3,80 Påbygging Vg3 3,12 Service og samferdsel Vg2 x Studiespesialisering Vg1 3,72 Studiespesialisering Vg2 3,87 Studiespesialisering Vg3 3,67 Teknikk og ind. produksjon Vg1 2,69 Teknikk og ind. produksjon Vg2 3,20 Gjennomsnitt for skoleåret ,48 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2014 per utdanningsprogram Dokka videregående skole Fravær dager Fravær timer Bygg- og anleggsteknikk 10,32 25,26 Elektrofag 8,94 8,12 Helse- og oppvekstfag 11,40 12,28 Påbygging 11,07 15,25 Service og samferdsel x x Studiespesialisering 7,68 11,55 Teknikk og ind. produksjon 11,44 19,64 Total 9,47 13,50 110

111 6. Skoleåret 2014 : og elever pr pr. utdanningsprogram og nivå Dokka videregående skole Elevtall per Søkere Vedtatt dim. Elevtall per BA Vg1 BABAT1---- Bygg- og anleggsteknikk BA Vg2 BABYG2---- Byggteknikk EL Vg1 ELELE1---- Elektrofag EL Vg2 ELELE2---- Elenergi HS Vg1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag HS Vg2 HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag HS Vg2 HSHEA2---- Helsearbeiderfag HS Vg2 HSHEA2VM-- Helsearbeiderfag, veksl.m 4 PB Vg3 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse PB Vg3 PBPBY4YK-- Påb.gsk e yrkeskompetanse 3 2 SS Vg2 SSISF2---- IKT-servicefag ST Vg1 STUSP1---- Studiespesialisering ST Vg2 STREA2---- Realfag ST Vg2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi ST Vg3 STREA3---- Realfag ST Vg3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi TP Vg1 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon TP Vg2 TPPIN2---- Industriteknologi TP Vg3 Fagopplæring i skole 7 Total Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Tett oppfølging av elever med karakteren 1/IV fra 1. termin. Fortsatt trykk på Vurdering for læring og klasseledelse og at flere elever opplever yrkesretting i fellesfagene. Øke formidling til generelt og Helse- og oppvekst spesielt gjennom et mer forpliktende samarbeid med offentlig sektor. Fortsette det gode samarbeidet i LUT. 111

112 3.10 Valdres vidaregåande skule 1. Fullføringsgrad per utdanningsprogram og nivå skoleåret 2014 Alle elever får ved avsluttet skoleår en fullførtkode. Følgende fullførtkoder er gjengitt i tabellen for skoleåret 2014 : A B I M S Alternativ opplæringsplan, enkeltvedtak om spesialundervisning i minst ett fag, avviket er så stort at eleven ikke får vurdering med karakter Bestått Ikke-bestått i ett eller flere fag Mangler grunnlag for vurdering i minst ett fag Sluttet i løpet av skoleåret Valdres vidaregåande skule Nivå A B I M S Bygg- og anleggsteknikk Vg1 0 % 95 % 5 % 0 % 0 % Bygg- og anleggsteknikk Vg2 x x x x x Design og håndverk Vg1 13 % 67 % 13 % 7 % 0 % Elektrofag Vg1 0 % 75 % 8 % 8 % 8 % Elektrofag Vg2 0 % 67 % 17 % 17 % 0 % Helse- og oppvekstfag Vg1 0 % 88 % 0 % 13 % 0 % Helse- og oppvekstfag Vg2 3 % 94 % 0 % 0 % 3 % Idrettsfag Vg1 0 % 83 % 14 % 3 % 0 % Idrettsfag Vg2 0 % 90 % 7 % 3 % 0 % Idrettsfag Vg3 0 % 88 % 8 % 4 % 0 % Påbygging Vg3 0 % 59 % 29 % 5 % 7 % Restaurant- og matfag Vg1 0 % 64 % 18 % 0 % 18 % Restaurant- og matfag Vg2 40 % 40 % 10 % 10 % 0 % Studiespesialisering Vg1 0 % 84 % 14 % 2 % 0 % Studiespesialisering Vg2 0 % 79 % 9 % 9 % 2 % Studiespesialisering Vg3 0 % 98 % 0 % 2 % 0 % Teknikk og ind. produksjon Vg1 0 % 86 % 0 % 5 % 9 % Teknikk og ind. produksjon Vg2 4 % 88 % 4 % 0 % 4 % Gjennomsnitt % 82 % 9 % 5 % 2 % Gjennomsnitt % 82 % 10 % 3 % 3 % Gjennomsnitt % 80 % 14 % 1 % 2 % Gjennomsnitt % 77 % 15 % 1 % 4 % Gjennomsnitt % 78 % 13 % 2 % 3 % 112

113 2. Overganger - ordinær progresjon skoleåret 2014 Tabellen viser status per for elever som gikk Vg1 og Vg2 skoleåret Andelen elever som går mot planlagt grunnkompetanse vil påvirke andelen ordinære overganger, se kap som omhandler omvalg og deltid (repetisjon). Tabellen inneholder overgang innen studieforberedende utdanningsprogram, overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram til og påbygging. Valdres vidaregåande skule Ordinær overgang fra Vg1 til Vg2 Ordinær overgang fra Vg2 til Vg3/lære Bygg- og anleggsteknikk 84 % 100 % Design og håndverk 60 % Elektrofag 77 % 66 % Helse- og oppvekstfag 92 % 90 % Idrettsfag 100 % 100 % Restaurant- og matfag 100 % 33 % Studiespesialisering 95 % 96 % Teknikk og ind. produksjon 95 % 64 % Gjennomsnitt 90 % 84 % Mer detaljert om overgang for yrkesfag Tabellen viser status per for de elevene som i skoleåret 2014 gikk Vg2 yrkesfag. Elevene er grupper slik: L Y/S P O/R I Overgang til (lærlinger og lærekandidater) Overgang til yrkeskompetansegivende og studiekompetansegivende løp. Overgang til planlagt Vg3. Overgang til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Overgang/repetisjon til et annet yrkesfaglig programområde på samme eller lavere nivå. Omvalg Eleven er ikke i videregående opplæring i år Valdres vgs L Y/S P O/R I Bygg- og anleggsteknikk 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % Elektrofag 24 % 17 % 24 % 14 % 21 % Helse- og oppvekstfag 37 % 10 % 43 % 3 % 7 % Restaurant- og matfag 33 % 0 % 0 % 0 % 67 % Teknikk og ind. produksjon 55 % 9 % 0 % 18 % 18 % Total skoleåret % 11 % 22 % 10 % 18 % Total skoleåret % 4 % 33 % 15 % 19 % 113

114 3. Karakterutviklingsstatistikk. Grunnskole Vg1 Valdres vgs Skoleår Vg Utdanningsprogram Snittkarakter grunnskole Snittkarakter Vg1 Utvikling Bygg- og anleggsteknikk 33,9 36,4 2,5 Design og håndverk 37,3 36,3-1,0 Elektrofag 34,2 36,1 1,9 Helse- og oppvekstfag 36,0 35,4-0,6 Idrettsfag 42,5 38,7-3,8 Restaurant- og matfag x x x Studiespesialisering 47,2 40,7-6,5 Teknikk og ind. produksjon 35,5 34,6-1,0 Bygg- og anleggsteknikk x x x Design og håndverk 35,6 35,6 0,0 Elektrofag 34,8 35,5 0,7 Helse- og oppvekstfag 36,6 41,4 4,8 Idrettsfag 45,1 40,4-4,7 Restaurant- og matfag x x x Studiespesialisering 48,9 45,2-3,7 Teknikk og ind. produksjon 29,5 34,1 4,6 Bygg- og anleggsteknikk 34,6 40,3 5,7 Design og håndverk 37,6 35,1-2,4 Elektrofag 38,2 40,5 2,2 Helse- og oppvekstfag 37,6 38,6 1,0 Idrettsfag 39,3 37,1-2,2 Restaurant- og matfag x x x Studiespesialisering 44,9 41,2-3,8 Teknikk og ind. produksjon 31,1 30,9-0,2 114

115 4. Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram skoleåret 2014 Gjennomsnittskarakter per utdanningsprogram for alle trinn. Alle karakterer gitt ved skoleårets slutt teller med, også eksamenskarakterer og halvårsvurderinger. Elever med fullførtkode A (alternativ opplæringsplan) og S (sluttet) er holdt utenfor. Av personvernhensyn er det ikke oppgitt tall dersom elevtallet på et nivå i et utdanningsprogram er lavere enn 10. Dette er merket med x i tabellen. Valdres vidaregåande skule Nivå Gjennomsnitt Bygg- og anleggsteknikk Vg1 4,03 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 x Design og håndverk Vg1 3,41 Elektrofag Vg1 3,89 Elektrofag Vg2 3,26 Helse- og oppvekstfag Vg1 3,84 Helse- og oppvekstfag Vg2 3,91 Idrettsfag Vg1 3,67 Idrettsfag Vg2 4,08 Idrettsfag Vg3 3,81 Påbygging Vg3 2,96 Restaurant- og matfag Vg1 x Restaurant- og matfag Vg2 x Studiespesialisering Vg1 4,11 Studiespesialisering Vg2 4,14 Studiespesialisering Vg3 3,95 Teknikk og ind. produksjon Vg1 2,95 Teknikk og ind. produksjon Vg2 3,53 Gjennomsnitt for skoleåret ,76 5. Gjennomsnittlig fravær, timer og dager, skoleåret 2014 per utdanningsprogram Valdres vidaregåande skule Fravær dager Fravær timer Bygg- og anleggsteknikk 5,21 12,58 Design og håndverk 15,73 29,33 Elektrofag 8,79 30,42 Helse- og oppvekstfag 16,95 26,25 Idrettsfag 6,48 15,77 Påbygging 13,08 29,39 Restaurant- og matfag 7,42 17,47 Studiespesialisering 6,97 20,01 Teknikk og ind. produksjon 7,43 27,98 Total 8,91 22,33 115

116 6. Skoleåret 2014 : og elever pr pr. utdanningsprogram og nivå Valdres videregående skole Elevtall per Søkere Vedtatt dim. Elevtall per BA Vg1 BABAT1---- Bygg- og anleggsteknikk BA Vg2 BABYG2---- Byggteknikk DH Vg1 DHDHV1---- Design og håndverk EL Vg1 ELELE1---- Elektrofag EL Vg2 ELELE2---- Elenergi EL Vg2 ELDEL2---- Data og elektronikk 15 HS Vg1 HSHSF1---- Helse- og oppvekstfag HS Vg2 HSBUA2---- Barne- og ungdomsarbeiderfag HS Vg2 HSHEA2---- Helsearbeiderfag ID Vg1 IDRET1---- Idrettsfag ID Vg2 IDIDR2---- Idrettsfag ID Vg3 IDIDR3---- Idrettsfag PB Vg3 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse PB Vg3 PBPBY4YK-- Påb.gsk e yrkeskompetanse 3 1 RM Vg1 RMRMF1---- Restaurant- og matfag RM Vg2 RMKOS2---- Kokk- og servitørfag ST Vg1 STUSP1---- Studiespesialisering ST Vg1 STUSP1--KU Studiespes., kulturaktivitet ST Vg2 STREA2---- Realfag ST Vg2 STREA2--KU Realfag, kulturaktivitet ST Vg2 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og økonomi ST Vg2 STSSA2--KU Språk/samf/øk, kulturaktivitet ST Vg3 STREA3---- Realfag ST Vg3 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og økonomi ST Vg3 STSSA3--KU Språk/samf/øk, kulturaktivitet ST Vg3 STREA3--KU Realfag, kulturaktivitet 1 TP Vg1 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon TP Vg2 TPAMK2---- Arbeidsmaskiner TP Vg2 TPKJT2---- Kjøretøy TP Vg3 TPBLA3H--- Billakkererfaget, GRKO 1 Vg3 Fagopplæring i skole 9 Vg3 Fagopplæring i skole, grunnkompetanse 1 Total Styringsdialog med skolen: Prioriterte oppfølgingspunkter Elevene skal få fullføre sin yrkesutdanning Tiltak for økt gjennomføring skal settes inn fortløpende etter behov, og gjerne litt i forkant 116

117 4. Voksnes læring karrieresenterrapporter I karrieresenterrapportene presenteres detaljert statistikk per karrieresenter. Oversikten presenteres i denne rekkefølgen: Nord-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Lillehammer Gjøvik regionen Hadeland Valdres. Innholdsfortegnelse: 1. Videregående opplæring for voksne 2. Karriereveiledning 3. Høgere utdanning 4. Annen aktivitet 4.1 Karrieresenteret Nord-Gudbrandsdal 1. Videregående opplæring for voksne Tabellen viser størst økning i helse- og oppvekstfag. Det har vært hele 39 flere i opplæring enn forrige periode. 15 har avlagt fagprøve, disse har fått opplæring i senteret. Yrkesfag voksne startet i opplæring i perioden med deltaker-status praksis-kandidater bestått teori i perioden avlagte fagprøver i perioden avlagte fagprøver forrige periode Totalt i opplæring i perioden Totalt i opplæring forrige periode Bygg- og anleggsteknikk Helse- og oppvekstfag Naturbruk (voksenagronom) Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Elektrofag 1 Sum

118 Tabellen viser at 30 personer har tatt fag til generell studiekompetanse, flest er det som tar matematikk. 69 stykker besto eksamen i perioden, dette er en markant økning fra forrige periode. voksne startet i opplæring i perioden fullført i perioden Totalt i opplæring i perioden Fag til generell bestått i studiekompetanse perioden Norsk Totalt bestått i forrige periode Historie Samfunnsfag Engelsk Matte Naturfag personfag * personer *antall personfag betyr at det telles antall fag per person. 1 person kan ta alt fra 1 til 6 fag samme år, og kan bli telt inntil 6 ganger i tabellen. Totalt i opplæring = antall startet i opplæring + antall fullført opplæring i telleperioden 2. Karriereveiledning Tabellen viser antall nye personer til karriereveiledning fordelt på kommuner. Det er et stabilt antall vei i regionen. Kommune Lom Skjåk Lesja Dovre Vågå Sel Andre Sum 2013/ / Høgre utdanning Viser til samletabell for hele Oppland i Tilstandsrapporten del I vurdering av tilstanden i videregående opplæring kapitel Annen aktivitet Regionalt kompetanseforum Medlemmer: Regionsjef (leder forumet), representant for 6 K skole, Nord-Gudbrandsdal næringsforening, markedskoordinator i NAV, rektor Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule, rådgiver Karriere Oppland og leder Karriere Oppland Nord-Gudbrandsdal. I perioden har det blitt gjennomført 8 møter. Kompetanseveiviseren Lesja Byggservice AS BKA-Basiskompetanse i arbeidslivet Landbrukskontorene i Nord-Gudbrandsdal v/vågå kommune 118

119 Minoritetsspråklige Tilrettelagt karriereveiledning for minoritetsspråklige Veiledning og praksisvurdering i forbindelse med fagbrev Godkjenning av utenlandsk kompetanse Hjelp til å søke på høgskoler/universitet Samarbeidsmøter med NAV og/eller kommunal voksenopplæring Arrangert erfaringsutveksling for prosjekt «Springbrett» 4.2 Karrieresenteret Midt-Gudbrandsdal 1. Videregående opplæring for voksne Tabellen viser en økning i antall personer som tar teori til yrkesfag i senteret, det er like mange som har startet på helse- og oppvekst som servicefag. Det er en markant reduksjon i personer som har avlagt fagprøve, 10 mot 23 forrige periode. Yrkesfag voksne startet i opplæring i perioden med deltaker-status praksiskandidater bestått teori i perioden avlagte fagprøver i perioden avlagte fagprøver forrige periode Totalt i opplæring i perioden Totalt i opplæring forrige periode Helse- og oppvekstfag Naturbruk (voksenagronom) Bygg - og anleggsteknikk Design og håndverk Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Elektrofag Restaurant og matfag 1 2 Sum Tabellen nedenfor viser at det er 44 personer som til sammen har tatt 104 fag i denne perioden ved senteret. Det er 40 fag som har blitt fullført og 39 fag har blitt bestått i perioden. Fag til generell studiekompetanse Ant voksne startet i opplæring i perioden Ant fullført i perioden Ant bestått i perioden Totalt i opplæring i perioden Ant bestått i forrige periode Norsk Historie Samfunnsfag Engelsk Matte Naturfag Fordypning 0 personfag * personer *antall personfag betyr at det telles antall fag per person. 1 person kan ta alt fra 1 til 6 fag samme år, og kan bli telt inntil 6 ganger i tabellen. Totalt i opplæring = antall startet i opplæring + antall fullført opplæring i telleperioden 119

120 2. Karriereveiledning Tabellen viser antall nye personer til karriereveiledning fordelt på kommuner. Det er et stabilt antall vei i regionen. Kommune Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Andre Sum 2013/ / Høgere utdanning Viser til samletabell for hele Oppland i Tilstandsrapporten del I vurdering av tilstanden i videregående opplæring kapitel Annen aktivitet Regionalt kompetanseforum Medlemmer: Leder Midt-Gudbrandsdal Næringsforum, Leder Karriere Oppland, Rektor Vinstra vgs, Leder oppfølgingstjenesten, Leder opplæringskontor for bygg- og elektrofag i Gudbrandsdalen, Kommunalsjef Ringebu, NAV, Regionkoordinator, Leder Karrieresenteret Midt-Gudbrandsdal. I perioden har det blitt gjennomført 4 møter. Kompetanseveiviseren Ingen bedrifter i regionen har benyttet seg av opplegget i perioden. BKA Basiskompetanse i arbeidslivet Samarbeid med Midtdalsbonden. Data og norskopplæring for bønder. Regionalt samarbeid Månedlige møter med politikere, næringsforening, regionkoordinator og rektor VVS. Prosjekt fra regionrådet for arbeid med unge arbeids. Samarbeid med NAV; Betongkurs (10uker 14 deltakere). Fast tilbud om sjåførgodkjenningskurs etablert i Midt-Gudbrandsdal. Yrkes- og utdanningsmesse. Etablert info- team sammen med næringslivet til 9. klassinger. Igangsatt arbeid med å justere læreplanarbeid for utdanningsvalg i ungdomsskolen. Minoritetsspråklige Egen klasse i «helse» norsk. Tett samarbeid med Voksenopplæringen om karriereveiledning. Tilbud om støtteundervisning til minoritetsspråklige i fagene norsk, engelsk og samfunnsfag. Igangsatt arbeid med å utvikle en regional handlingsplan for oppfølging av fremmedspråklige elever som kommer inn i det 13-årige skoleløpet. 120

121 4.3 Karrieresenteret Lillehammer 1. Videregående opplæring for voksne Tabellen viser at Helse- og oppvekstfag er desidert størst ved senteret. Det er et stabilt antall personer som følger opplæring i senteret. Yrkesfag voksne startet i opplæring i perioden med deltaker-status praksiskandidater bestått teori i perioden avlagte fagprøver i perioden avlagte fagprøver forrige periode Totalt i opplæring i perioden Totalt i opplæring forrige periode Bygg og anleggsteknikk Helse- og oppvekstfag Restaurant og matfag Service og samferdsel Andre yrkesfag Sum Tabellen viser at det er en stabil gruppe deltakere som tar fag til generell studiekompetanse i karrieresenteret. Det samme er det med antall som består eksamen, 171 i perioden mot 172 forrige periode. Fag til generell studiekompetanse Ant voksne startet i opplæring i perioden Ant fullført i perioden Ant bestått i perioden Totalt i opplæring i perioden Ant bestått i forrige periode Norsk Historie Samfunnsfag Engelsk Matte Naturfag Fordypning personfag personer *antall personfag betyr at det telles antall fag per person. 1 person kan ta alt fra 1 til 6 fag samme år, og kan bli telt inntil 6 ganger i tabellen. Totalt i opplæring = antall startet i opplæring + antall fullført opplæring i telleperioden 2. Karriereveiledning Tabellen viser antall nye personer til karriereveiledning fordelt på kommuner. Det er et stabilt antall vei i regionen. Kommune Lillehammer Gausdal Øyer Andre Sum 2013/ /

122 3. Høgere utdanning Viser til samletabell for hele Oppland i Tilstandsrapporten del I vurdering av tilstanden i videregående opplæring kapitel Annen aktivitet Regionalt kompetanseforum Medlemmer: Regionkoordinator (leder), Utviklingsleder Lillehammer videregående skole, Prorektor Høgskolen i Lillehammer, Rektor Fagskolen Innlandet Kari Nordskogen, Leder Nav Lillehammer, Sektorsjef Lillehammer kommune, Kommunalsjef Gausdal kommune og Oppvekstsjefen Øyer kommune. Første halvår er det gjennomført to møter. Kompetanseveiviser En kontrakt inngått for gjennomføring høsten. BKA Basiskompetanse i arbeidslivet Byggmaker Skattum AS, Bondelaget, Litra AS, Lillehammer kommune, Lillehammer Bilskadesenter AS, og Oppland Transportarbeiderforening. Minoritetsspråklige Tilbyr norskopplæring i egen gruppe for minoritetsspråklige som skal ha studiekompetanse. Egen gruppe for minoritetsspråklige innen helsefagarbeiderutdanning som trenger eksamensforberedelse. Ekstra lærerressurs som bidrar med norskopplæring til noen minoritetsspråklige. 122

123 4.4 Karrieresenteret Gjøvikregionen 1. Videregående opplæring for voksne Tabellen viser en nedgang i antall personer som tar yrkesfag ved senteret på 87. Det er hele 108 personer som har fått opplæring ved senteret og har avlagt fagprøve i perioden, dette er en økning på 23 personer. Yrkesfag voksne startet i opplæring i perioden med deltaker-status praksiskandidater bestått teori i perioden avlagte fagprøver i perioden avlagte fagprøver forrige periode Totalt i opplæring i perioden Totalt i opplæring forrige periode RKV Bygg og anleggsteknikk Design og håndverk Helse- og oppvekstfag Naturbruk 1 26 Restaurant og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Transport/log (løyve/delkomp) 8 Sum Tabellen viser at det er 144 personer som har startet opplæring ved senteret i perioden, og 182 personer som har vært i opplæring i løpet av perioden. 223 personer besto eksamen, mot 189 forrige periode. Dette er markant økning, da antall personfag har gått ned fra 531 til 395. Fag til generell studiekompetanse Ant voksne startet i opplæring i perioden Ant fullført i perioden Ant bestått i perioden Totalt i opplæring i perioden Ant i opplæring forrige periode Norsk Historie Samfunnsfag Engelsk Matte Naturfag Fordypning Sum personfag personer *antall personfag betyr at det telles antall fag per person. 1 person kan ta alt fra 1 til 6 fag samme år, og kan bli telt inntil 6 ganger i tabellen. Totalt i opplæring = antall startet i opplæring + antall fullført opplæring i telleperioden 123

124 2. Karriereveiledning Tabellen viser en nedgang på personer som har mottatt karriereveileding i perioden. Dette henger sammen med at det ble avsatt mindre tid til karriereveiledning enn forrige periode. Kommune Gjøvik Nordre Land Søndre Land Vestre Toten Østre Toten Andre Sum 2013/ / Høgere utdanning Viser til samletabell for hele Oppland i Tilstandsrapporten del I vurdering av tilstanden i videregående opplæring kapitel Annen aktivitet Regionalt kompetanseforum Medlemmer: Regionleder, leder Karriere Oppland, personalsjef Gjøvik kommune, kommunalsjef Østre Toten kommune, voksenopplæringsleder Vestre Toten kommune, kommunalsjef Nordre Land kommune, kommunalsjef Søndre Land kommune, NAV-leder Gjøvik, representanter for næringslivet fra NCE Raufoss og Næringsrådet i Gjøvikregionen, representant for Høgskolen i Gjøvik, rektor Fagskolen i Gjøvik, representant for rektorgruppa, leder Karriere Oppland Gjøvikregionen. Det har blitt gjennomført 4 møter, ett sammen med rådmann- og ordførergruppa i Gjøvikregionen. Kompetanseveiviser Torpa Bilruter Lokale tiltak/prosjekter Prosjekt- Yrkesrettet språkopplæring i. Tilrettelegging av opplæring for minoritetsspråklige deltakere med ekstra språkopplæring for å avhjelpe overgangen fra grunnskole til videregående opplæring for deltakere i helse- og oppvekstfag og studiespesialiserende. Videregående opplæring i industrifag for ansatte i bedrifter i samarbeid med Opplæringskontoret for Industrifag på Raufoss og i faget fagoperatør produksjonsteknikk for ansatte i Hunton. 30 deltakere har bestått fagprøven. Deltar i prosjektet Global Kompetansematch Tilrettelegge for arbeidsinnvandrere med høyere utdanning ved å tilby språkopplæring på nett og etablere INN-senter i Gjøvik for Innlandet. 124

125 4.5 Karrieresenteret Hadeland 1. Videregående opplæring for voksne Tabellen viser at det er helse- og oppvekstfag som er det største utdanningsprogrammet ved senteret. Det er en økning i forhold til forrige periode med 54 personer. 33 personer har avlagt fagprøve, dette er en oppgang på 13 fra forrige periode. Yrkesfag voksne startet i opplæring i perioden med deltaker-status praksiskandidater bestått teori i perioden avlagte fagprøver i perioden avlagte fagprøver forrige periode Totalt i opplæring i perioden Totalt i opplæring forrige periode Bygg- og anleggsteknikk Helse- og oppvekstfag Naturbruk (voksenagronom) Restaurant og matfag Service og samferdsel Transportløyvefaget Andre yrkesfag 2 8 Sum Tabellen viser at det er 79 personer som tar fag til generell studiekompetanse ved senteret, disse tar til sammen 177 fag. Det var 89 fag som ble bestått i perioden mot 65 forrige periode. Fag til generell studiekompetanse Ant voksne startet i opplæring i perioden Ant fullført i perioden Ant bestått i perioden Totalt i opplæring i perioden Ant bestått i forrige periode Norsk Historie Samfunnsfag Engelsk Matte Naturfag Fordypning Sum personfag personer *antall personfag betyr at det telles antall fag per person. 1 person kan ta alt fra 1 til 6 fag samme år, og kan bli telt inntil 6 ganger i tabellen. Totalt i opplæring = antall startet i opplæring + antall fullført opplæring i telleperioden 2. Karriereveiledning Tabellen viser en nedgang i antall personer som har fått karriereveiledning i perioden. Kommune Gran Jevnaker Lunner Annet Sum 2013/ /

126 3. Høgere utdanning Viser til samletabell for hele Oppland i Tilstandsrapporten del I vurdering av tilstanden i videregående opplæring kapitel Annen aktivitet Regionalt kompetanseforum Medlemmer: Regionkoordinator (leder), leder næringshage, leder av opplæringskontor for Håndverk og industrifag Hadeland, leder nav Hadeland, rektor Hadeland vdg skole, personalsjef Gran kommune, skolefaglig rådgiver Lunner kommune, kommunalsjef oppvekst og læring Jevnaker kommune, leder Karriere Oppland, leder Karrieresenteret Hadeland. Det har blitt gjennomført 4 møter. Kompetanseveiviser Ingen nye bedrifter i BKA Basiskompetanse i arbeidslivet Gran handel og håndverk, BKA Lokale tiltak/prosjekter To kurs - Yrkesrettet opplæring for minoritetsspråklige i helse og oppvekstfag, kvalifisering til videregående opplæring, samarbeid med voksenopplæring i Gran og Lunner kommune. Læreplasskurs. HANS Hadeland arbeidsgruppe for næringsliv og skole. Utvidet nettverk med flyktningetjenesten, voksenopplæringen og Nav Hadeland og Jevnaker, for å videreutvikle karriereveiledning, inntak og opplæring for minoritetsspråklige. Sekretærfunksjon i regional rektorgruppe for ungdomsskole og videregående skole. Deltatt på og arrangert utdanningsmesse for ungdom og voksne. Regionalt prosjekt for å videreutvikle samarbeidet med sikte på utvikling av forutsigbare fag og høgskoletilbud. Deltar i prosjektgruppen Læringsmiljø Hadeland som bidrar til å legge til rette for etter og videreutdanning for alle ansatte i grunnskolen på Hadeland. 126

127 4.6 Karrieresenteret Valdres 1. Videregående opplæring Tabellen viser at det har vært 87 personer i opplæring innen yrkesfag i perioden. Helse- og oppvekstfag er størst, og det er en økning på 19 personer fra forrige periode. Det er 25 personer som har avlagt fagprøve, mot 14 forrige periode. Yrkesfag Ant voksne startet i opplæring i perioden Ant med deltakerstatus Ant praksiskandidater Ant bestått teori i perioden Ant avlagte fagprøver i perioden Ant avlagte fagprøver forrige periode Totalt i opplæring i perioden Totalt i opplæring forrige periode Bygg og anleggsteknikk Helse- og oppvekst Service og samferdsel Naturbruk 4 Teknikk og industriell produksjon 1 SUM Tabellen viser at senteret tilbyr 3 fag hvert år innen fag til generell studiekompetanse, så derfor er ikke tallene sammenlignbare fra periode til periode. Det er 22 personer som har vært i opplæring i perioden. Det var 19 fag som ble fullført, og 18 fag som ble bestått. Fag til generell studiekompetanse Ant voksne startet i opplæring i perioden Ant fullført i perioden Ant bestått i perioden Totalt i opplæring i perioden Ant bestått i forrige periode Norsk Historie Samfunnsfag Engelsk 3 Matte Naturfag Sum personfag* Ant personer *antall personfag betyr at det telles antall fag per person. 1 person kan ta alt fra 1 til 6 fag samme år, og kan bli telt inntil 6 ganger i tabellen. Totalt i opplæring = antall startet i opplæring + antall fullført opplæring i telleperioden 127

128 2. Karriereveiledning Tabellen viser antall nye personer til karriereveiledning fordelt på kommuner. Det er et stabilt antall vei i regionen. Kommune Vang Vestre Slidre Nord Aurdal Øystre Slidre Etnedal Sør Aurdal Andre Sum 2013/ / Høgere utdanning Viser til samletabell for hele Oppland i Tilstandsrapporten del I vurdering av tilstanden i videregående opplæring kapitel Annen aktivitet Regionalt kompetanseforum Medlemmer: (leder) daglig leder Valdres Næringsforum / «Visit Valdres», avd. sykepleier Valdres lokalmedisinske senter/regional fagutv., leder teknisk avdeling Vang kommune, enhetsleder oppvekst Etnedal kommune, personalsjef Sør-Aurdal kommune, kommunalsjef / ansvarlig skole / barnehage Nord-Aurdal kommune, økonomisjef Vestre Slidre kommune, rektor Valdres vidaregåande skule, leder NAV Valdres, rådgiver Karriere Oppland, leder Karriere Oppland Valdres. Det er avholdt 4 møter i perioden. Kompetanseveiviser Ingen bedrift har gjennomført Kompetanseveiviseren i. BKA Basiskompetanse i arbeidslivet Ingen BKA-prosjekter er gjennomført gjennom Karrieresenteret i. Lokale tiltak- prosjekter «Yrke ungdom møter arbeidsliv» Yrkesmesse Lokale prosjekter Minoritetsspråklige «Springbrett» - System for målrettet karriereveiledning for innvandrere i Valdres ( VOX) «Helsespringbrett» «Krafttak for norsk», formålet er å gi minoritetsspråklige i regionen en «spisset» norskopplæring «Informasjonskveld om videregående opplæring for foreldre og ungdom med fremmedspråklig bakgrunn» - tiltak i samarbeid med Valdres vidaregåande skule 128

129 Notater 129

130 130

131 131

132 132