Yrkesopplæringsnemnda. Årsmelding Mars Yrkesopplæringsnemnda

Transkript

1 Yrkesopplæringsnemnda Årsmelding 2012 Mars 2013 Yrkesopplæringsnemnda

2 Yrkesopplæringsnemnda i Nord-Trøndelag er oppnevnt av Fylkestinget og følger fylkestingsperioden, oktober 2011 oktober Iflg. Opplæringslovens 12-3 skal Yrkesopplæringsnemnda ha medlemmer med personlige varamedlemmer som til sammen skal ha en bred innsikt i hele fag- og yrkesopplæringa og i nærings- og sysselsettingsspørsmål. Det skal oppnevnes medlemmer fra partene i arbeidslivet etter forslag fra arbeidstakerorganisasjonene og etter forslag fra arbeidsgiverorganisasjonene. Partene i arbeidslivet skal ha flertall i nemnda. Dessuten skal det oppnevnes minst en representant for elever, lærlinger og lærekandidater etter forslag fra lag eller organisasjoner som representerer disse. Fylkeskommunen kan be lærerorganisasjonene om forslag til medlemmer i nemnda. Representantene for elevene, lærlingene og lærekandidatene blir oppmeldt for to år av gangen. Medlemmer og varamedlemmer fra oktober 2011 til Medlemmer 1. Kristine Svendsen (LO) 2. Harald Myrland (NHO) 3. Geir Ottesen (LO) 4. Lennart Johansson (AP) 5. John Edgar Martinsen (V) 6. Turid Aas (KS) 7. Ellen Løvli (Utdanningsforbundet) 8. Ingunn Grindvik (Virke) 9. Kristian Hovd Sjøli (elevorg.) Personlige varamedlemmer 1. Britt Gulli Rones (LO) 2. Eva Steinvik Wold (NHO) 3. Leif Inge Stenseth (LO) 4. Dordi Haugen (AP) 5. Jostein Trøite (SV) 6. Jon Olav Heggli (KS) 7. Bjørn Tranås (Utdanningsforbundet) 8. Harald Granheim (Virke) 9. Maria Andersen Vangli (elevorg.) Følgende hadde møte- og talerett: Anne Kristin Modell (YS), vara Liv Grindberg (YS) Maria Andersen Vangli(elevorg.), vara Hanne Mari Pohjola Trones (elevorg.) En repr. Fra NAV Elev- og lærlingombud Torun Hegre Kristian Hovd Sjøli søkte om fritak , og dette ble innvilget på Fylkestinget

3 Yrkesopplæringsnemndas reglement ble endret i Fylkestinget , der ble også sammensetningen til Yrkesopplæringsnemnda endret, slik at antall medlemmer økte fra 9 til 11 faste medlemmer. Dette skjedde ved at to av Yrkesopplæringsnemndas representanter som hadde møte- og talerett «rykket opp» til faste medlemmer. Dette gjaldt for YS og en representant for elever/lærlinger. Yrkesopplæringsnemndas nye sammensetning fra ble: Medlemmer 1. Kristine Svendsen (LO) 2. Harald Myrland (NHO) 3. Geir Ottesen (LO) 4. Lennart Johansson (AP) 5. John Edgar Martinsen (V) 6. Turid Aas (KS) 7. Ellen Løvli (Utdanningsforbundet) 8. Ingunn Grindvik (Virke) 9. Anne Kristin Modell (YS) 10. Jørgen Vold Humstad (elevorg.) 11. Maria Andersen Vangli (elevorg.) Personlige varamedlemmer 1. Britt Gulli Rones (LO) 2. Eva Steinvik Wold (NHO) 3. Leif Inge Stenseth (LO) 4. Dordi Haugen (AP) 5. Jostein Trøite (SV) 6. Jon Olav Heggli (KS) 7. Bjørn Tranås (Utdanningsforbundet) 8. Harald Granheim (Virke) 9. Liv Grindberg (YS) 10. Kevin Hovdahl Holmli (elevorg.) 11. Hanne Mari Pohjola Trones (elevorg.) Følgende har møte- og talerett: En repr. Fra NAV Elev- og lærlingombud Torun Hegre Følgende saker er behandlet i Yrkesopplæringsnemnda i 2012: Styrkingstiltak for fagopplæring i bedrift 2012 Retningslinjer for godkjenning av lærebedrifter(revisjon) Delegasjon fra Yrkesopplæringsnemnda i Nord-Trøndelag til fylkeskommunen Digitale møter Yrkesopplæringsnemnda Årets lærebedrift og årets lærling/lærekandidat Strategi for kompetanse i videregående opplæring i Nord-Trøndelag Årsmelding Utdanningssektoren Tap av godkjenning som lærebedrift. Kvalitetsmelding 2012 YON. Kompetanseplan for videregående opplæring i Nord-Trøndelag

4 Reglement for Yrkesopplæringsnemnda i Nord-Trøndelag Rapport om status og utvikling for hevede lære- og opplæringskontrakter. Økonomistrategi , Utdanningssektoren og Fagskolen. Rapport fra lærling- og instruktørundersøkelsen 2012 Godkjenning av opplæringskontor lokalisert i annet fylke. Underveisrapport tilbudsstruktur 2020 for videregående opplæriing. Tilbudsstruktur 2013/14 Rapportering forvaltningsrapport fagopplæring Status videreføring av satsingen på realfag og fremmedspråk i Nord- Trøndelag Kriterier for å utnevne årets lærebedrift og årets lærling eller lærekandidat. Psykisk helsevern i videregående opplæring i Nord-Trøndelag Møteplan for Yrkesopplæringsnemnda I møtene er det i tillegg orientert om følgende saker: Nøkkeltall for fagopplæringen Plan for gjennomføring av lærling- og instruktørundersøkelsen Status oppnevning og opplæring prøvenemnder Sted for møter og bedriftsbesøk 2012 Orientering om forhold ved lærebedrift «Aksjon læreplass» (Kunnskapsdepartementet, KS, LO, NHO, UNIO, YS, Maskinentreprenørenes forbund, Virke, Spekter og Fornyingsadministrasjons- og kirkedepartementet) Strategi 2020 Tilbudsstruktur 2012/13 Oppnevning av prøvenemnder status Samfunnskontrakten Forsøk videregående opplæring på arbeidsplassen i barne- og ungdomsarbeiderfaget og helsefagarbeider Hva gjør et opplæringskontor Ny sammensetning og nytt reglement for Yrkesopplæringsnemnda Søknad om etablering av nye opplæringskontor. Statusrapportering fagskole Forvaltningsrevisjon vurdering av fagopplæringen Årets formidling av lærlinger og lærekandidater Overgang skole lærebedrift. Rapport fra arbeidsgruppe. Plan for årets lærlingesamlinger Status formidling til læreplass 4

5 Status videreføring av Ny GIV og satsingen på gjennomføring i videregående opplæring. Aksjon forberedelse til arbeidslivet Studietur YON 2013 Nettbrett Fylkestinget har vedtatt at vi skal gå bort fra papir og over til digitale løsninger. På denne måten sparer Fylkeskommunen penger, tidsbruk og blir mere miljøvennlig. Yrkesopplæringsnemnda har nå papirløse møter. Yrkesopplæringsnemndas medlemmer og varamedlemmer, samt observatørene(nav + elev- og lærlingombudet), ble innkalt til et møte 11. mai, der nettbrettene ble delt ut og det ble gitt opplæring i bruk av nettbrettet. Det første digitale møtet i Yrkesopplæringsnemnda ble avholdt 16. mai

6 Årets lærling 2011 Prisen for «Årets lærling» skal tilfalle en lærling som har gjort seg bemerket for sin helhetlige kompetanse. Vedkommende som får prisen har utmerket seg svært positivt og oppfyller dermed dette kriteriet. Marius Christoffer Hjelde fra Verran ble Årets lærling Han mottok prisen fra fylkesråd Anne Marit Mevassvik Med lengre veg mot fagbrevet enn mange andre, imponerer han med sitt arbeid og stå på vilje, kommer det frem i begrunnelsen. Lese- og skrivevansker har ikke hindret han på vegen til et fagbrev, og på veg mot målet har han blant annet tatt sveisesertifikat. Som «Årets lærling» mottok han en sjekk på kr ,-, samt blomster og et glassfat av en lokal kunstner fra Namdalseid, Ane Eline Alti. Årets lærebedrift Prisen «Årets lærebedrift» deles ut til en lærebedrift i fylket som har utmerket seg på en positiv måte når det gjelder inntak og rekruttering av lærlinger og bruk av lærlingordningen. For å bli nominert til Årets lærebedrift må bedriften legge til rette og bidra til å gi både ungdom og voksne mulighet til å få en fullstendig fagopplæring. Utmerkelsen gis for å synliggjøre fagopplæringen og for å markedsføre næringslivet i Nord-Trøndelag. Prisen for Årets lærebedrift gikk denne gangen til Rica Hell Hotell. Siden 1994 har Rica Hell Hotell vært lærebedrift, og i denne perioden har bedriften hatt 68 lærekontrakter fordelt på de fire fagene; resepsjon, servitør, konditor og kokk. I begrunnelsen står det blant annet at bedriften har et systematisk og godt tilrettelagt opplæringsløp og en positiv holdning til lærlingordningen. Bedriften har også tatt del i internasjonaliseringsarbeidet som opplæringskontorene driver sammen med Nord Trøndelag fylkeskommune. Rica Hell Hotell har hvert år med lærlinger på 6

7 kokk-/servitørkonkurranser både i fylket og på landsbasis. Det var en stolt direktør som mottok prisen sammen med to av sine ansatte. Fra venstre: Kjøkkensjef Jostein Austli, mat- og drikkesjef Arild Vollan og direktør Bjørgvin Thorsteinsson. Årets lærebedrift mottok også blomster også et glassfat fra Ane Eline Alti, i tillegg til en sjekk på kr ,-. Helsefagarbeidere fra Nærøy ble fylkesmestere Torsdag 3. mai var det fylkesmesterskap i helsearbeiderfaget på Huze i Steinkjer. Lena Andersen og Lisbeth Kvarsvik fra Nærøy stakk til slutt av med seieren. Konkurransen var et rollespill med «pasienter» og de fikk en praktisk oppgave hvor de skulle planlegge, gjennomføre og evaluere eget arbeid. 7

8 Yrkes-NM 2012 Stian Alexander Kjerkreit og Christoffer Bade Aasheim, begge lærlinger hos Helse Nord-Trøndelag HF(Inn-Trøndelag Ambulanse), fikk en sølvmedalje i ambulansefaget under Yrkes-NM på Lillehammer. Årets Yrkes-NM er hittil det største som er arrangert, med 280 deltakere og over 30 yrkeskonkurranser. Æ vil! Et magasin om framtidas arbeidskraft Æ vil! er et magasin om opplæring i bedrift, og lages av Nord-Trøndelag Fylkeskommune i samarbeid med Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Magasinet sendes ut til alle bedrifter i Nord- og Sør-Trøndelag, og det er bedriftslederne som er målgruppen. Det lages 2 utgaver pr. år, ett om våren og ett om høsten. «Æ vil!» har som hovedmål at bedriftene skal rekruttere flere lærlinger. Samhandlingsdag skole-arbeidsliv 14. november 2012 ble årets samhandlingsdag arrangert. Der møttes de videregående skolene i fylket, representanter fra bedriftene i Nord-Trøndelag som tar i mot lærlinger og opplæringskontorene i fylket. Nord-Trøndelag har lenge vært blant de beste fylkene i landet til å formidle læreplasser, men også her finnes utfordringer. Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig å sikre yrkesfagene en status som gjør dem attraktive både for ungdom og voksne. Det er viktig med god kvalitet i hele opplæringsløpet. Opplæringen i skole skal gjøre elevene kvalifisert til å gå ut i lære, og det er nødvendig med en godt fungerende lærlingordning. 8

9 Om lag halvparten av ungdomskullene søker seg til yrkesfagene i dag, men for få går over fra vg2 og ut i lære. I arbeidet med bedre gjennomføring i videregående, er det en viktig målsetting at flere skal fullføre med et fag- eller svennebrev. For å oppnå at flere fullfører, ønsker partene(kunnskapsdepartementet, KS, LO, NHO, UNIO, YS, Maskinentreprenørenes forbund, Virke, Spekter og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet) gjennom en samfunnskontrakt for fag- og yrkesopplæringen å fornye samarbeidet mellom utdanningsmyndighetene og partene i arbeidslivet. Kunnskapsdepartementet skal videreføre et tett samarbeid med partene i arbeidslivet og fag- og yrkesopplæringen. Samarbeidsrådet for yrkesopplæring(sry) skal trekkes inn før alle sentrale beslutninger tas som berører dette. Gjennom løpende dialog med de berørte parter skal departementet vurdere behov for justeringer som sikrer kvalitet og relevans i fag- og yrkesopplæringen. En hovedmålsetning for partene er flere læreplasser i privat og offentlig sektor, og partene forplikter seg til å gjennomføre tiltak for å oppnå dette. Partene vil samlet søke å nå følgende målsetninger innen utgangen av 2015: Antall godkjente lærekontrakter skal øke med 20 pst. i 2015 i forhold til nivået ved utgangen av For Nord-Trøndelag utgjør det 140 kontrakter. Øke antall voksne som tar fag- eller svennebrev Øke andelen lærlinger som fullfører og består en fag- eller svenneprøve. Fagbrev på jobb. Et forsøksprosjekt skal få ufaglærte i omsorgs- og barnehagesektoren til å ta fagbrev. Prosjektet prøver ut opplæringsmodeller i tilknytning arbeidsplassen, opplæringen skal tilpasses den enkelte blant annet på bakgrunn av realkompetansevurdering. Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet inviterte i fjor alle fylkeskommuner til å søke om å delta i utvikling og utprøving av prosjektet. Fylkene som ble valgt ut til å delta i prosjektet er Hedmark, Hordaland, Rogaland, Vestfold og Nord-Trøndelag. Opplæringsmodellene skal videreføres i fylkeskommunene etter at forsøksperioden er over. Målet for prosjektet er at 60 deltakere skal ta fagbrev som Helsefagarbeider, eller Barne- og ungdomsfagarbeider. Deltakere, arbeidsgivere og tiltaksapparat skal ikke være i tvil om viktigheten av nettopp fagbrevet. 9

10 Bildet: T.h Liv Toril Røstad vil ta fagbrev i helsearbeiderfaget. Statistikken viser at faglærte bidrar til økt kompetanse på arbeidsplassen, bedre arbeidsmiljø og høyere kvalitet på tjenestene. Dette er positivt for alle parter. Prosjektet skal finne opplæringsmodeller hvor opplæringen hovedsakelig skjer på arbeidsplassen. Dette betyr at Nord-Trøndelag Fylkeskommune som er prosjekteier, sammen med de utplukkede kommunene, arbeidsgivere og deltakere er med på å utvikle nye former for voksenopplæring. Det er VOX(Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk) som har det nasjonale ansvaret for forvaltningen av prosjektet. Sammen med Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet følger de opp utprøvingene. Fylkeskommunene har et operativt prosjektansvar, og vil sørge for at utprøvingene foregår i nært samarbeid med virksomhetene. Modellene som Nord-Trøndelag finner frem til, skal Kunnskapsdepartementet vurdere som mulige endringer i voksenopplæringa for hele landet. Ekstra tilskudd til lærebedrifter i 2012 Fylkesopplæringssjefen hadde for 2012 følgende styrkingstiltak for fagopplæring i bedrift: - Ordningen med at det kan søkes om midler til å forebygge heving eller tiltak for permitterte lærlinger videreføres. - Bonus på kr for formidling innen Ekstra tilskudd på kr til bedrifter som tegner lære- eller opplæringskontrakt for første gang etter Kunnskapsløftets læreplaner. Frist Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med særskilte behov Ordningen med kr i ekstra tilskudd til bedrifter som tar inn lærekandidater med ungdomsrett videreføres 10

11 Fylkeskommunen gir en garanti for Utdanningsdirektoratets tilskudd til ekstra veiledning Ordningen med basistilskudd 2 til voksne lærekandidater videreføres. - Stimuleringstilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater som er vanskelig formidlingsbare. Det planlegges å åpne opp for søknader om midler til opplæring av enkeltsøkere eller en gruppe av søkere. Dette som et alternativ til at det opprettes ordinære alternative opplæringsløp i skole. Løsninger med oppstart med elevstatus og målsetting om læreplass kan være aktuelle. Alle ordningene gjelder lærebedrifter i fylket som tar inn søkere fra Nord-Trøndelag. Lærlingsamlinger I 2012 er det gjennomført 12 lærlingsamlinger fra Stjørdal i sør til Rørvik i nord. 1. års lærlinger deltar på høsten og lærlinger i siste læreår deltar på vårsamlingen. På samlingen for første års lærlinger/lærekandidater deltok 408, og på samlingen for andre års deltok 316. Samlingene gjennomføres i godt samarbeid med opplæringskontorene. I tillegg til en viktig arena for å møte og informere lærlinger og lærekandidater om aktuelle temaer, har samlingene vist seg å være veldig viktig for å opprettholde svarprosenten på lærlingundersøkelsen. År Vår 2012 Høst 2012 Ant. Aktører saml. 6 Opplæringskontorene, prøvenemnder, Adecco, Karrieresenteret og AVGO. 6 Opplæringskontorene, AVGO, elev- og lærlingombud, LO, BUP, Trygg Trafikk, Skatteetaten, Internasjonal koordinator. Agenda Info AVGO, info prøvenemnder, lærlingundersøkelsen, veien videre. Separat del fokus fagprøven Rettigheter og plikter, info elev- og lærlingombud, psykisk helse, trafikksikkerhet, spleiselaget, internasjonalisering og separat del. I tillegg en sekvens fra den kulturelle skolesekken. Nesten 70% av 1. års lærlingene gir tilbakemelding på evalueringsskjemaet at det er "OK" med en slik dag. Tilbakemeldingene på innhold og til aktørene er også gode, og viser at det er nyttig med en slik dag for de som nettopp har startet som lærling og arbeidstaker. 11

12 Spørsmål 10 God ,61 % Syns du det er Middels ,53 % OK med en slik lærlingsamling? Dårlig 11 1,63 % Det har vært en del diskusjon rundt viktigheten av samlingene for lærlinger i siste læreår. Svarene fra evalueringsskjemaene viser imidlertid at lærlingene er minst like positive til en slik dag: Spørsmål 6 God ,44 % Svarte samlingen til din forventning? Middels 48 17,20 % Dårlig 1 0,36 % Kurs for faglig ledere og instruktører I 2012 ble det gjennomført 14 kurs med 335 deltakere som fullførte. Tilbakemeldingene fra seks av høstens kurs viser at deltakerne er godt fornøyd, både med innehold og formidlingen av den faglige informasjonen. Av 101 deltakere svarer 96% at de er svært fornøyd/godt fornøyd og 4% at de er fornøyd med det faglige innholdet i kurset i høstens kurs. Ingen er mindre fornøyd, misfornøyd eller svært misfornøyd. Formidling av lærlinger og lærekandidater Det var i alt 626 søkere til læreplass via Avdeling for videregående opplæring i Det ble formidlet 406 søkere til læreplass i bedrift, og av disse fikk 336 læreplass i Nord-Trøndelag og 68 i andre fylker. Det ble godkjent til sammen 698 kontrakter i Nord-Trøndelag i 2012, og dette var nesten det samme antallet som året før hvor det var 700. Andelen kontrakter for ungdommer med opplæringsrett er 62 %. 66 søkere fra andre fylker fikk læreplass her i fylket. Det ble godkjent 47 opplæringskontrakter i bedrift. Opplæringskontrakt innebærer en planlagt opplæring som lærekandidat med sikte på en mindre omfattende prøve enn en fag- eller svenneprøve. Tilbud om Vg3 fagopplæring i skole ble gitt til 45 søkere med ungdomsrett, voksenrett og fullføringsrett som ikke ble formidlet. Av disse startet 27. Dette tilbudet er i hovedsak samlet til to skoler, Verdal og Steinkjer videregående skoler. Et mer systematisk opplegg for denne elevgruppen ser ut til å bedre gjennomføringen for denne gruppen elever. 12

13 Det er i 2012 forvaltet 1872 kontrakter, og av disse er: 588 kontrakter avsluttet i 2012, 586 kontrakter inngått før 2012 og 698 kontrakter inngått i Kontrakter inngått før 2012 Kontrakter inngått i 2012 Kontrakter avsluttet i 2012 Fag- og svenneprøver, kompetanseprøver Det ble avlagt 807 fagprøver i 2012, og 545 av disse var lærlinger og resterende var praksiskandidater og elever ved Vg3. 7 % (59 kandidater) ble bedømt til ikke bestått. I tillegg er det avlagt 19 kompetanseprøver for lærekandidater hvorav 2 ikke bestått Bestått Bestått meget godt Ikke bestått 10 på topp - avlagte fag-/svenneprøver Helsearbeiderfaget 78 Tømrerfaget 76 Barne- og ungdomsarbeiderfaget 66 Salgsfaget 38 Elektrikerfaget 28 Industrimekanikerfaget 28 Renholdsoperatørfaget 25 Stillasbyggerfaget 23 Bilfaget, lette kjøretøy 21 Kontor- og administrasjonsfaget 17 13

14 Lærling- og instruktørundersøkelsen Lærlingundersøkelsen ble gjennomført i regi av Utdanningsdirektoratet. Datainnsamlingen er gjennomført på nett, hvor lærlingene har fatt mulighet til å besvare undersøkelsen via nettportalen til Utdanningsdirektoratet. Hensikten med undersøkelsen er å avdekke lærlingenes motivasjon, trivsel og følelse av medbestemmelse, samt kartlegge hva lærlingene tenker om opplæringen, veiledningen og vurderingen de får fra sine instruktører ute i bedriftene. I tillegg fokuserer undersøkelsen på i hvilken grad lærlingene har tilgang til utstyr og hjelpemidler, samt hvorvidt helse, miljø og sikkerhetsaspektet blir ivaretatt i bedriftene. Totalt ble 578 lærlinger og lærekandidater i Nord Trøndelag invitert til å delta i denne undersøkelsen. Pr. 24. april 2012 hadde 355 besvart undersøkelsen. Dette gir en foreløpig svarprosent på 61 prosent. Årets undersøkelse er sammenlignet med undersøkelsen fra 2008, 2009 og Lærlingene er godt motiverte for å lære på arbeidsplassen, mens de var noe mindre motiverte for å lære mens de fremdeles gikk på skolen. Lærlingene er totalt sett er godt fornøyd med opplæringen de har hatt ute i bedriften, mens de er noe mindre tilfreds med skolens forberedelser til bedriftsopplæringen. I overkant 9 av 10 oppgir at de har lyst til å fullføre læretiden, og 8 av 10 oppgir at de ønsker å skaffe seg jobb innen lærefaget etter fullført læretid. 6 av 10 lærlinger oppgir at de har lyst til å ta videre utdanning i faget sitt etter læretiden. I likhet med de tidligere målingene trives lærlingene fortsatt svart godt på arbeidsplassen. De føler at de har blitt godt mottatt både av instruktør/veileder samt kollegaene på arbeidsplassen. Lærlingene trives sammen med sine arbeidskolleger, og de føler i stor grad at de er en del av det sosiale miljøet i bedriften. I tillegg opplever de fleste lærlingene at både instruktør og kolleger hjelper og støtter dem når de har behov. Arets undersøkelse viser at lærlingene fortsatt er godt motiverte for å lære og at de trives svært godt på egen arbeidsplass. De aller fleste oppgir at de har lyst til å fullføre læretiden, og at de ønsker seg jobb innen lærefaget etter fullført læretid. Undersøkelsen viser også at lærlingene er godt fornøyd med opplæringen de har fått så langt på arbeidsplassen. I tillegg opplever lærlingene forholdsvis høy grad av medbestemmelse i planleggingen av eget arbeid samt grad av deltakelse i vurderingen av eget arbeid. Utstyrsnivået oppleves både som oppdatert og tilgjengelig, og HMS- tema ser ut til å vare godt ivaretatt. Det er få områder som er kommentert fra denne undersøkelsen som viser til veldig lave verdier. Men vi ser likevel en del områder som det er knyttet mer eller mindre utfordringer til. I likhet med de tidligere undersøkelsene ser vi at lærlingene etterlyser mer og bedre opplæring fra skolen som forberedelse til læretiden ute i bedrift. En annen utfordring 14

15 er knyttet til kjennskapen til og bruken av læreplanen, og informasjon om hvilke mål og kriterier som lærlingene skal måles etter. Videre viser årets resultater at 6 av 10 lærlinger ikke kjenner til om det eksisterer en intern plan for opplæringen i bedriften. Vi ser også en utfordring knyttet til den lave kjennskapen til ordningen med tilsynsrepresentant for lærlingene, og at 2 av 10 lærlinger hevder at de har fått liten eller ingen informasjon om sine rettigheter som lærling og arbeidstaker. Årets resultater tyder på at kommunikasjonsflyten mellom skole, instruktør og lærling fortsatt kan forbedres. Lærlingene etterlyser mer og bedre informasjon. Instruktørundersøkelsen. Det har også blitt gjennomført en undersøkelse blant instruktører og veiledere. Instruktørundersøkelsen avdekker blant annet om det er forskjeller mellom instruktørenes og lærlingenes oppfatninger av opplæringssituasjonen. Et utvalg av instruktører/faglig ledere ble også invitert til a delta i en tilsvarende undersøkelse. 174 av instruktørene besvarte undersøkelsen. Resultatene fra denne undersøkelsen viser at instruktørene oppfatter lærlingene som motiverte til å lære på arbeidsplassen. De uttrykker imidlertid at de kun er middels tilfreds med skolens forberedelser til opplæringen. På spørsmålene som omhandler selve opplæringssituasjonen viser resultatene at instruktørene til en viss grad overvurderer egen tilrettelegging og gjennomføring sammenlignet med hva lærlingene mener. Også når det gjelder spørsmålene knyttet til veiledningen og vurderingen av læringen, samt deres grad av medbestemmelse ser vi at instruktøren til en viss grad overvurderer sitt eget arbeid sammenlignet med hva lærlingene svarer. De oppgir også i større grad enn lærlingene at de har gitt dem tilgang og opplæring i bruk av utstyr og hjelpemidler, samt informasjon om HMS og rutiner knyttet til innrapportering av feil. I denne sammenheng er det hensiktsmessig å påpeke at svarene lærlingene gir er en subjektiv betraktning. Totalt sett er avvikene mellom hva lærlingene og instruktørene svarer forholdsvis lave i denne undersøkelsen. Etter Lærling- og instruktørundersøkelsen i 2009 ble det satt spesielt fokus på at det skulle være bedre tilbakemeldinger på følgende fem områder. 1. Opplæringen på skolen som forberedelse til arbeidslivet 2. Plan for opplæringen 3. Kjennskap til og bruk av læreplanen 4. Vurdering 5. Informasjon Det har vært en positiv utvikling på alle fokusområdene fra 2009, unntatt opplæringen på skolen som forberedelse til arbeidslivet. Her gir faglig ledere/instruktørene i 2012 dårligere tilbakemeldinger enn i undersøkelsen fra Det er flere som konkluderer med at prosjekt til fordypning vil være det tiltaket som har størst effekt for å lykkes på dette området. Det er også signaler om at det ligger et potensiale i å heve kvaliteten på prosjekt til fordypning. 15

16 Opplæring på skolen som forberedelse til arbeidslivet, vil dermed bli et satsningsområde også videre frem mot Endringene i spørsmålstillingene fra 2013, vil gi oss litt mer detaljer om lærlingene sin oppfatning av skolen som forberedelse til arbeidslivet. Et naturlig mål å strekke seg mot frem til 2015 er 65 poeng, men endringer i skolen vil trolig ikke måles i lærlingundersøkelsen før enda to-tre år frem i tid. Sammenlignet med de tidligere undersøkelsene ser vi klare tendenser til resultatforbedreringer innen flere områder. Dette gjelder blant annet innen områdene som omhandler læring, veiledning/tilbakemeldinger, vurdering, medbestemmelse, utstyr/hjelpemiddel og helse/miljø og sikkerhet. Under behandling av saken i Yrkesopplæringsnemndas møte ble følgende vedtatt: 1. Yrkesopplæringsnemnda ber Fylkeskommunen lage en målsetning for resultat i lærling-/og instruktørundersøkelsen i 2015, og initiere utviklingstiltak for å heve kvaliteten på fagopplæringen hos aktuelle opplæringsaktører. 2. Yrkesopplæringsnemnda ønsker klare måltall for resultatene i lærlingundersøkelsen og instruktørundersøkelsen i Målsetningene bør være tydelige vedr. overgangen skole arbeidsliv, rettigheter, plikter og kjennskap til egen læreplan. Fylkesopplæringssjefen hadde en sak til Yrkesopplæringsnemnda i møtet vedr. dette. 16