SAK FS FORSLAG TIL FORDELING AV BUDSJETT FOR 2018

Transkript

1 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref: 2017/5320 MNI001 Dato: Saksnr: SAK FS Til: Fakultetsstyret Møtedato: FORSLAG TIL FORDELING AV BUDSJETT FOR Innledning Dekanen legger med dette fram forslag til budsjettfordeling for Forslaget er satt opp i henhold til fakultetets gjeldende budsjettfordelingsmodell, men med tilpasninger til ny budsjettfordelingsmodell for universitets- og høgskolesektoren, slik fakultetsstyret vedtok det i møte 24. oktober (sak FS 50/2017). Det er ellers tatt høyde for føringer og vedtak fra universitetsstyret og fakultetsstyret. Disse er det gjort rede for i saksframlegget. Statsbudsjettet Prop. 1 S ( ) ble offentliggjort 12. oktober, og endelig tildelingsbrev til universitetet fra Kunnskapsdepartementet vil foreligge etter Stortingets behandling av budsjettet i desember Tildelinga til UiT er gjort på grunnlag av ny modell som ble innført i sektoren fra og med budsjettåret UiT har utarbeidet ny intern budsjettfordelingsmodell som er tilpasset den nasjonale modellen. Modellen ble vedtatt av universitetsstyret og tas i bruk fra og med budsjettforfordelinga for Intern budsjettfordeling ved UiT ble lagt fram til behandling for universitetsstyret 30. november (sak S 46/17). Den interne fordelinga ved HSL-fakultetet er gjort med utgangspunkt i den ramma som er forslått tildelt HSL-fakultetet i sak S 46/17. Dersom universitetsstyrets behandling medfører større endringer i tildelinga til fakultetet, må dekanen komme tilbake til hvordan dette skal ivaretas på fakultetet. I forslaget fra universitetsstyret er det gjort en tildeling som tar høyde for ny organisering fra Dette innebærer at budsjettmidler til de delene av Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag (IRS-fakultetet) som er vedtatt organisert under HSL-fakultetet er innarbeidet i budsjettet til HSLfakultetet. I denne saken er det kun fordelingen til det nåværende HSL-fakultetet som omhandles. Tildeling til de nye enhetene som blir tilført HSL-fakultetet vil handteres av IRS-fakultetet. Vi vil over nyttår komme tilbake til en samlet budsjettfordeling for det nye HSL-fakultetet som tar hensyn til føringer og fordelinger gjort i denne saken, og i tilsvarende sak for IRS-fakultetet. Da vil vi også ha tilgang på nødvendig informasjon om hvordan kostnadsfordelinga har vært mellom instituttene og fakultetsnivået på IRS-fakultetet. Det er imidlertid viktig at eksisterende enheter ved HSLfakultetet så tidlig som mulig får avklart sine budsjettrammer for 2018 og kan komme i gang med eget budsjettarbeid for [Skriv her]

2 Dekanen har over tid vært opptatt av å skjerme kjernevirksomheten fra kutt i basisbevilgninga som påføres fakultetet fra sentralt nivå. Som følge av at det over år er kommet kutt av ganske store omfang, ser dekanen det som nødvendig å vurdere om det lenger er mulig å fastholde dette prinsippet. Dekanen ønsker forutsigbarhet for enhetene, og foreslår ingen generelle kutt for Fakultetet skal i løpet av 2018 revidere den interne budsjettfordelingsmodellen for ytterligere tilpasning til UiTs modell, og i den forbindelsen også vurdere basisbudsjettet nærmere. Slik dekanen vurderer det nå, vil en enhetene måtte regne med kutt i basisbudsjettene fra Regjeringa innførte i 2015 en avbyråkratisering-/ effektiviseringsprosess innen statlig sektor som medfører kutt i bevilgninga til UiT. Kuttet, det såkalte «avbyråkratiseringskuttet», trappes opp over en fireårsperiode. Kuttet er fordelt ut til fakultetene ut fra andelen teknisk-administrative stillinger. Til og med 2017 utgjør kuttet 6,7 mill. kr for HSL-fakultetet. Regjeringa har foreslått kutt på 0,5 % i Statsbudsjettet for 2018, men i budsjettforliket er dette kuttet økt til 0,7 %. Dermed ligger det an til et samla kutt for HSL-fakultetet på ca. 9,4 mill. kr. Dekanen foreslår at kuttet som tidligere tas innenfor budsjett for administrative tjenester (inkludert lederstillinger). Ny husleiemodell som UiT innfører fra 2018 medfører ytterligere innskjerpinger på fakultetets budsjett. Etter den nye modellen vil fakultetene få tildelt en husleiekompensasjon på 90 % av husleiekostnader for arealer som fakultetet i dag disponerer. Dette innebærer at fakultetet må finne inndekning på 4,7 mill. kr. innenfor eksisterende budsjettramme. Universitetsdirektøren har i budsjettfordelingssaken vurdert å innføre en regel for håndtering av årlige avsetninger over/under et gitt nivå. Dette er tenkt slik at positive avsetninger over et fastsatt nivå bør kunne trekkes inn og omfordeles, mens enheter med store, uforutsette negative avsetninger bør gis økt oppfølging og kontroll. Formålet er å kunne omdisponere urimelig store mindreforbruk til å finansiere nye enkelttiltak framfor å foreta generelle kutt for å frigjøre midler. Planen er å implementer dette fra og med 2019 etter nærmere utredning. HSL-fakultetet har over flere år akkumulert store avsetninger. Samlet nivå på avsetninger ved starten av 2015 var på nærmere 150 mill. kr. De siste årene har det vært satt i verk flere tiltak for å redusere avsetningene, og dette har resultert i at avsetningene nå er på tur ned. Selv om den største andelen vil være bundet til forpliktelser (rekrutteringsstillinger, øremerkede tiltak etc.), vil det samlede nivået ved utgangen av 2017 fortsatt ligge på over 100 mill. kr. Dekanen vil vurdere avsetningene og foreslå tiltak når en samlet budsjettsak legges fram over nyttår. Dekanen vil også komme nærmere tilbake de delene av fakultetets budsjettet som helt eller delvis skal fordeles ut fra strategiske overveielser fra fakultetsstyrets side. Dette gjelder bl.a. midler til vitenskapelig utstyr og midler til fellesutgifter og lønn av administrasjon samt disponering av Utdanningsfond og Forskningsfond. De to sistnevnte vil vurderes opp mot strategi- og årsplaner. I forslaget til fordeling som nå blir lagt fram ligger det inne en underdekning på vel 7,3 mill. kr. Sett i lys av avsetningene de senere årene mener dekanen at en slik overbudsjettering på kort sikt vil være forsvarlig. Som nevnt over vil dekanen komme tilbake med en sak om totalbudsjettet på nyåret. I løpet av 2018 vil også forslag til ny intern budsjettfordelingsmodell bli lagt fram for fakultetsstyret. Gjennom disse prosessene vil også tiltak for å oppnå god budsjettbalanse bli vurdert.

3 2. Generelt om tildelinga til fakultetet HSL-fakultetet er for 2018 foreslått ei tildeling på kr mill. inkludert budsjett for internhusleie. Strategiske forskningsmidler blir tildelt i egen sak og er ikke inkludert i summen. Vi har også valgt å holde tildelinga som overføres fra IRS-fakultetet til HSL-fakultetet helt utenfor. Tabellen under viser totalbeløpet fordelt på de ulike finansieringsgruppene. Tabell 1 (Tall i hele 1000 kr) Differanse Basisbevilgning Resultatbasert åpen ramme Resultatbasert lukket ramme Strategisk forskningsbevilgning Sum bevilgning HSL-fakultetet Det er lagt inn slike endringer i basisbevilgninga: - Korrigeringer som følge av ny budsjettfordelingsmodell som gir nedgang i basisbudsjettet på kr 1,454 mill. - Videreføring av avbyråkratiseringskuttet med 0,5 % = kr 2,760 mill. - Tildeling til internhusleie på kr Dette utgjør 90 % av beregnede husleiekostnader for Ny rammeplan for grunnskolelærerutdanning på kr 2 mill. - Tilbakeføring av fagmiljøet i kroppsøving fra Institutt for idrettsfag til ILP på kr 2,167 mill. - Lønns- og prisvekst på 2,7 % Samlet sett betyr dette reelt sett et kutt i basisbudsjettet på ca. 9 mill. kr eller nesten 4 %. Den resultatbaserte undervisningsbevilgninga (åpen ramme, men uten doktorgrader) har en nominell økning på kr 5,080 mill. Når vi tar hensyn til lønns- og prisveksten betyr det en realøkning på 3,1 %, eller 2,7 mill. kr. Den resultatbaserte forskningsbevilgninga (lukket ramme + doktorgrader) har realnedgang på 4,7 %, eller kr Endringene skyldes for en stor del økte resultater knyttet til undervisningsparameterne og nedgang i de samlede resultatene knyttet til forskningsparameter, men er også en konsekvens av endringene i budsjettfordelingsmodellen. 3. Budsjettfordelingsmodellen som ligger til grunn for fordelinga Tidligere var det gruppert som resultatbasert undervisningsbevilgning og resultatbasert forskningsbevilgning. I den nye nasjonale modellen er det innført nye begreper: resultatfinansiering åpen ramme og resultatfinansiering lukket ramme. Åpen ramme omfatter parameterne studiepoeng, kandidatproduksjon, utveksling og doktorgrader. Lukket ramme omfatter publiseringspoeng, EUtildeling, NFR-tildeling og øvrig BOA (bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet).. I 2017 var doktorgrader en del av lukket ramme, men vi har her tatt det med under åpen ramme i 2017 for å få sammenlignbare tall 2 Inngår ikke i budsjettfordelingssaken for 2018, men i egen sak for fordeling av midler til Fond for strategisk utvikling

4 Universitetsstyret vedtok 9.mars i år (sak 13-17) innføring av ny budsjettfordelingsmodell. Denne bygger på den nye fordelingsmodellen for universitets-/høgskolesektoren som ble tatt i bruk fra og med statsbudsjettet Grovskisse av den nye UiT-modellen er vist i vedlegg 1. For 2018-budsjettet viderefordeles tildelt ramme i henhold til HSL-fakultetets eksisterende budsjettfordelingsmodell (FS 48/2009), men med justeringer slik at en legger til grunn de resultatkriteriene og satsene som ligger i statsbudsjettet (og den interne fordelingen ved UiT) for 2018 jf. vedtak i sak FS 50/2017 Prosess for budsjettfordeling Justeringene som er gjort i eksisterende modell omfatter tilføring av to nye resultatindikatorer og flytting av en indikator fra lukket ramme til åpen ramme. De nye komponentene er uttelling for uteksaminerte kandidater (åpen ramme) og en ny indikator for BOA-inntekter som ikke dekkes av EU eller NFR/RFF 3 -indikatoren (lukket ramme). Indikatoren doktorgrader er flyttet fra lukket til åpen ramme. I Statsbudsjettet for 2017 ble det slått fast at innføringen av ny modell for sektoren skal innføres over 3 år; halv effekt i 2018 og full virkning fra Dette gjelder både en eventuell rammeøkning og rammereduksjon. HSL-fakultetets budsjettfordelingsmodell, med tilpasninger iht. endring i resultatkriterier som følge av ny budsjettfordelingsmodell for sektoren: Basistildeling o o Historisk basert grunnbevilgning. Videreføring av foregående års tildeling, inkludert lønns- og prisstigning Spesifiserte tildelinger/justeringer Resultatbasert tildeling: o Resultatbasert undervisningskomponent med uttelling etter følgende indikatorer: Studiepoengproduksjon to år tilbake med en sats på 75 % av universitetets sats Studiepoengproduksjon-komponenten er blitt noe nedtonet til fordel for det nye kriteriet kandidatproduksjon Kandidatproduksjon (på bachelor- og masternivå) to år tilbake videreføres med en sats på 75 % av universitetets sats Resultatmidler for utvekslingsstudenter videreføres med 75 % av universitetets sats for alle utvekslingsstudenter som enkelt kan knyttes til en budsjettenhet (institutt/senter). I denne komponenten inngår nå også utreisende studenter på Erasmus + program Resultatmidler for utvekslingsstudenter som ikke kan knyttes til en budsjettenhet går inn i utdanningsfondet 3 Norges forskningsråd/regionale forskningsfond

5 Doktorgradskandidater. For hver uteksaminerte kandidat gis enhetene et tilskudd tilsvarende 75 % av universitetets sats. To år inngår i grunnlaget for beregning Tidligere ble tildeling på grunnlag av avlagte doktorgrader tildelt innenfor lukket ramme til UiT. Satsen ble dermed fastsatt ut fra antall avlagte doktorgrader. Ved samlet økning i antall avlagte doktorgrader i sektoren gikk satsen per doktorgrad ned. I den nye modellen er denne indikatoren flyttet fra lukket til åpen ramme, noe som betyr at en økning i antall avlagt doktorgrader også fører til en reell økning i tildelinga. o Resultatbasert forskningskomponent med uttelling etter følgende indikatorer: Publikasjonspoeng. For hvert produserte publikasjonspoeng gis enhetene ei tildeling tilsvarende 75 % av universitetets sats. To år inngår i grunnlaget for beregning. Resterende 25 % går til fakultetets forskningsfond EU-midler. Det gis et påslag til enhetene for hver krone de har mottatt i finansiering fra EU tilsvarende 75 % av universitetets sats. To år inngår i grunnlaget for beregning. NFR-midler. Det gis et påslag til enhetene for hver krone de har mottatt i finansiering fra NFR tilsvarende 75 % av universitetets sats. To år inngår i grunnlaget for beregning Bidrag og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA). Det gis et påslag til enhetene for hver krone de har mottatt i finansiering fra annen bidrag- og oppdragsfinansiert aktivitet tilsvarende 75 % av universitetets sats. To år inngår i grunnlaget for beregning. Strategiske tildelinger: o Rekrutteringsstillinger tildeles instituttene slik fakultetet får dem (100 %) o o Fakultetsstyret setter av midler til vitenskapelig utstyr 25 % av publiseringsmidler går til fakultetets forskningsfond, mens de resterende 75 % går til enhetene. Datagrunnlaget for den resultatbaserte tildelingen: Studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, utvekslingsstudenter, doktorgradskandidater og publikasjonspoeng hentes fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH, Dette er Kunnskapsdepartementets samling av alle data som høyere utdanningsinstitusjoner leverer og er grunnlag for den resultatbaserte tildelingen til institusjonene. EU-midler, NFR-midler og BOA finnes kun på institusjonsnivå i DBH. Grunnlagsdata for den interne fordelingen av disse hentes fra universitetets økonomisystem.

6 Departementet har i den nasjonale modellen fokusert sterkere på resultatkomponentene og gjennomstrømming av studenter, og dette er videreført i UiTs modell. Fakultetet vil innen budsjettfordelinga for 2019 gå gjennom den interne budsjettfordelingsmodellen for ytterligere tilnærming til UiTs modell. Dette vil bl.a. kunne gi endringer i beregning av enhetenes basisbudsjetter. 4. Fordeling av bevilgningen Generelt Vedlegg 2 viser forslag til fordeling av den tildelte rammen til fakultetet. Resultatbaserte tildelinger, rekrutteringsstillinger og ordinær og spesiell basistildeling er i all hovedsak tildelt i tråd med fakultetets budsjettfordelingsmodell. Forslagene til fordeling er kommentert nedenfor. Resultatbasert åpen ramme 4 Tabellen under viser satsene på undervisningselementene i tildelingen for Kolonner merket "HSL" er satsen tildelt fra universitets budsjettfordelingsmodell, mens kolonner merket "til enhetene" er satsen fakultetsstyret har vedtatt skal videreformidles til enhetene. Tabell 2 Resultatindikator Studiepoengmidler Per 60 studiepoeng HSL Til enhetene Kand. HSL Til enhetene Kand.int.master HSL Til enhetene HSL Til enhetene Kategori A Kategori B Kategori C Kategori D Kategori E Kategori F Utveksling ordinær Utveksling Erasmus Doktorgradskandidater Studiepoeng avlagt ved HSL-fakultetet faller inn under kategoriene D (masternivå og integrert lærerutdanning), E (4-årig allmennlærerutdanning/barnehagelærerutdanning) og F (bachelornivå). Kandidater på integrert mastergradsprogram gis dobbel sats, og for HSL er det kun ILP som har kandidater på integrerte mastergradsprogram disse faller under kategori D. a) Studiepoengmidler Tabellen på neste side viser antall avlagte egenfinansierte 60-studiepoengenheter i perioden for de ulike enhetene. Studiepoengene avlagt ved Høgskolen i Finnmark i 2013 er inkludert i ILP-tallene. 4 Resultatbasert undervisningsbevilging + doktorgrader

7 Tabell 3 Studiepoeng Studiepoeng Studiepoeng Studiepoeng IFF 273,4 275,9 296,2 329,8 AHR 148,7 145,3 144,5 182,3 ISV 374,4 402,2 377,8 443,9 IAS 5 112, ,2 ILP 1141,3 1102,8 1072,5 1048,1 ISK 386, ,7 399,3 CPS 43,2 44,8 38,7 33,7 SESAM 10,3 14,3 7,3 19,2 Sum 2490,4 2469,3 2446,9 2456,2 Vi ser av tabellen at avlagte studiepoeng har gått litt opp fra 2015 til Studiepoengmidlene foreslås videreformidlet i tråd med fakultetets budsjettfordelingsmodell, og størrelsene på tildelingene vises i tabell 4. Tabell 4 (Tall i hele 1000 kr) Studiepoengmidler Endring IFF IHR ISS IAS ILP ISK CPS SESAM SUM Studiepoengmidlene er gått ned som følge av at denne komponenten er blitt noe nedtonet grunnet innføringen av den nye komponenten Kandidater se pkt. b) nedenfor b) Kandidatmidler I henhold til vedtak i fakultetsstyresak FS-50/2017 skal kandidatproduksjon (bachelor-, master- og integrerte mastergrader) to år tilbake videreføres med en sats på 75 % av universitetets sats. Indikatoren for kandidater følger samme mønster som studiepoengindikatoren, og er oppdelt i 6 kategorier. For kandidater på integrert femårig mastergradsprogram gis dobbel sats. Se tabell 2 for 5 Tildeling IAS er fordelt mellom AHR og ISV

8 satsene som gjelder for Kandidatmidlene tildeles den enheten som eier studieprogrammet og der hvor kandidaten tar sin grad. Tabellen under viser antall kandidater fordelt på enhetene, samt kandidatmidler. Som tidligere nevnt er det kun ILP som får uttelling på kandidater på integrert femårig mastergradsprogram, og følgelig gis dobbel sats for disse. Tabell 5 (Tall i hele 1000 kr) Kandidater Kandidater integrerte mastergrader SUM Kandidatmidler IFF IHR ISS IAS 3 ILP ISK CPS SESAM SUM c) Studentutveksling I henhold til vedtak i fakultetsstyresak FS-48/2009 skal resultatmidler knyttet til utvekslingsstudenter videreføres til budsjettenhetene med 75 % av den tildelingen som kommer fra UiT for alle utvekslingsstudenter, inkludert utreisende studenter på Erasmus + - program, som ut fra enkle kriterier kan knyttes til en budsjettenhet. Resultatmidler for utvekslingsstudenter som ikke kan knyttes til en budsjettenhet går inn i fakultetets utdanningsfond. De to kategoriene ordinære utvekslingsstudenter, og utreisende studenter på Erasmus + program har ulik sats se tabell 2. Tabellen på neste side gir en oversikt over inn-/ og utvekslingsstudenter i 2016 og 2017.

9 Tabell Tildeling (tall i hele tusen kr) Utvekslingsstudenter Inn Ut Inn Ut IFF 0 0 AHR ISV IAS ISK ILP Felles (Utdanningsfond) Totalt fakultetet Tabellen nedenfor viser antall utreisende studenter på Erasmus + -program, og tildelingen dette utgjør. Tabell 7 Utreisende studenter på Erasmus + -program Tildeling (tall i hele 1000) IFF 1 11 AHR ISV 4 45 IAS[1] ISK 2 23 ILP 2 23 Felles (Utdanningsfond) 3 67 Totalt fakultetet 12,0 169,0 Tildelingen knyttet til utvekslingsstudenter er totalt 0,942 mill. kr, en liten nedgang fra I 2018 er det foreslått fordelt 0,495 mill. kr fordelt til instituttene (se vedlegg 1) og 0,446 mill. kr til utdanningsfondet. d) Doktorgrader For hver uteksaminerte doktorgradskandidat gis enhetene et tilskudd tilsvarende 75 % av universitetets sats. To år inngår i grunnlaget for beregning. Doktorgrader var tidligere en indikator med lukket ramme, men i den nye budsjettfordelingsmodellen er den overført til åpen ramme.

10 Tabell 8 Avlagte doktorgrader Tildeling (tall i hele tusen kr) IFF AHR ISV IAS ISK ILP Totalt fakultetet Resultatbasert forskningsbevilgning Tabellen under viser uttelling per resultatenhet for tildelinger for 2017 og 2018 i henhold til fakultetets budsjettmodell. Tabell 9 Resultatindikator Publiseringspoeng (kr pr publiseringspoeng) EU-tildeling (kr pr krone mottatt i EU-midler) NFR-tildeling (kr pr krone mottatt i NFRmidler) Øvrig BOA (kr pr krone i samlet BOA-inntekt) HSL Til enhetene HSL Til enhetene ,632 0,474 0,752 0,564 0,16 0,12 0,074 0,056 0,03 0,0225 0,078 0,059 De to neste tabellene viser utviklingen i parameterne til den resultatbaserte forskningsbevilgningen fra 2015 og 2016 samt tildelingen for 2017 og Fordelt mellom AHR og ISV

11 Tabell 10 Publikasjonspoeng Inntekter EU Inntekter NFR Inntekter øvrig BOA (tall i hele tusen) (tall i hele tusen) IFF 47,4 41, AHR 85,7 79, ISV 51,3 50, ILP 54 60, ISK 143,1 180, CPS 7,3 3, SESAM 10 8, Kvinnforsk 7,4 5, BAI 12,3 10, SUM 418,5 441, Tabell 11 Publikasjonspoeng Inntekter EU Inntekter NFR Inntekter øvrig BOA SUM Tildeling (tall i hele tusen) (tall i hele tusen) IFF AHR ISV IAS ILP ISK CPS SESAM Kvinnforsk BAI SUM Strategisk forskningsbevilgning fra universitetsstyret Midler til strategisk forskningsbevilgning er ikke lagt inn i budsjettfordelingssaken til universitetsstyret, men fordeles i egen sak. a) Rekrutteringsstillinger Midler til rekrutteringsstillinger er ikke fordelt i budsjettfordelingssaken som blir lagt fram for universitetsstyret 30. november. Vi velger likevel å ta det med i den interne budsjettfordelinga for å få budsjettramma til enhetene så komplett som mulig. Tabellen på neste side viser hvordan fakultetets rekrutteringsstillinger er fordelt i Fakultetet ble i universitetsstyresak S tildelt 11 nye stillinger, samt 1 ny postdoktorstilling. Alle har finansieringsstart i Midlene til rekrutteringsstillinger vil i tråd med budsjettfordelingsmodellen i sin helhet videreføres til de ansvarlige enhetene. Satsen per stipendiatstilling er foreslått satt til 0,599 mill. kr og per postdoktorstilling 0,704 mill. kr. Dette inkluderer driftsmidler.

12 Annuumsmidlene til doktorgradsstipendiater og postdoktorstillinger ble økt til kr per år fra Dette gjelder både universitetsfinansierte, egenfinansierte og eksternt finansierte doktorgradsstipendiater og postdoktorstillinger. De rekrutteringsstillinger med tilholdssted utenfor campus Tromsø (Alta og Kirkenes) vil ha merkostnader knyttet til undervisning som foregår i Tromsø og for denne gruppen ble annuumspotten økt til kr per år. Den enkelte enhet dekker dette innenfor sine bevilgninger. For de eksternt finansierte stillingene (i all hovedsak NFRfinansiering) dekkes dette innenfor de eksterne midlene. Tabell 12 Vår Høst Rekrutteringsstillinger Stipendiat Postdoktor Stipendiat Postdoktor Tildeling 2018 (tall i hele tusen) IFF AHR ISV IAS[5] ILP ISK CPS SESAM Kvinnforsk BAI TOTAL b) Vitenskapelig utstyr HSL-fakultetet har fått sin relative andel av midlene som er satt av til vitenskapelig utstyr på universitetet. Fakultetets andel har vært basert på antall vitenskapelig tilsatte og hvilke utstyrsbehov fakultetet tradisjonelt har hatt sammenlignet med ander enheter på universitetet. Fakultetet ble i 2017 tildelt 2,7 mill. kr. Forslag til tildeling over strategisk utviklingsfond for 2018 er på kr 3,279 mill. kr inkludert enheter ved IRS. Hoveddelen av denne tildelingen benyttes hvert år til innkjøp og vedlikehold av datautstyr for vitenskapelig ansatte. Den øvrige tildelingen gjøres etter innspill på utstyrsbehov fra enhetene og de utstyrsansvarlige i administrasjonen. Fakultetet har tradisjon for å prioritere utstyr som er nødvendig for å kunne gjennomføre allerede etablerte aktiviteter på den enkelte enhet. Bevilgningen har i liten grad gitt rom for strategiske tildelinger til utstyr for utvikling av nye undervisningstiltak eller forskningsinfrastruktur. Den ordinære tildelingen til vitenskapelig utstyr foreslås brukt på følgende tiltak:

13 Datautstyr til vitenskapelig tilsatte går inn som en del av felleskostnadene Fakultetets medielab Vitenskapelig utstyr til eventuelle enheter som har særskilte behov Annen infrastruktur Vi vil avvente fordeling av midler til vitenskapelig utstyr til vi legger fram en samlet budsjettsak der også budsjettet til IRS er inkludert. c) Strategiske tildelinger fra universitetsstyret Den strategiske komponenten i UiTs interne budsjettfordelingsmodell består av to fond: fond for strategisk utvikling og fond for rekrutteringsstillinger. Avsetning til Fond for strategisk utvikling utgjør til enhver til 4,7 % av tildelte midler over statsbudsjettet, og fordeling av midlene skjer i egen styresak. Universitetsstyret vil i egen styresak 30. november behandle sak om fordeling av strategiske midler. Midlene er ikke innarbeidet i budsjettet som fordeles i denne saken. Her er det foreslått slike til delinger til HSL-fakultetet: Videreføring av Proted - Centre for Professional Learning in Teacher Education ProTed er Norges første senter for fremragende utdanning. Senteret ble etablert i 2012, og er et samarbeid mellom UiO og UiT. Hovedmålet for senteret er utvikle integrerte lærerutdanninger. Første femårsperiode for senteret gikk ut i Senteret har vært evaluert av en internasjonal komite som resulterte i en forlengelse for en ny femårsperiode ( ). NOKUT bidrar årlig med 4 mill. kr, og det forutsettes at institusjonene bidrar med egenfinansiering. Tiltaket har vært tildelt midler til dekning av lederressurser, administrativ ressurs og driftsmidler og skal etter vedtak i universitetsstyret ha finansering ut Forslag til tildeling: 1,1 mill. kr i perioden Rammeplan for lektorutdanningen Universitetsstyret vedtok i budsjettfordelinga for 2015 å sette av 1 mill. kr årlig til lønns- og driftsmidler for en koordinator for en prøveperiode på 3 år til og med Dekanen mener at det er for tidlig å evaluere tiltaket etter 2,5 år når det er en femårig profesjonsutdanning som iverksettes. Egen studieleder er helt sentral for å drive en så kompleks utdanning med to studieretninger, og har spilt inn behov for å forlenge prosjektperioden med ytterligere to år. Forslag til tildeling: 1 mill. kr til lønns- og driftskostnader for prosjektleder (studieleder) Fakultetet har flere ganger påpekt at det er flere områder knyttet til lektorutdanninga som har ført til, og kommer til å føre til, økte kostnader. Eventuell campusutdanning i Narvik er under utredning Fakultetet har i samarbeid med fylkeskommunen finansiert en universitetsskolekoordinator Den nye rammeplanen gir økte praksiskostnader REAIDU et verktøy for undervisning i samiske tema. I forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanninga, lærerutdanninga 1-7 og 5-10 og lektorutdanninga 8-13 er det formulert krav om at alle som har tatt ei lærerutdanning i Norge skal ha kunnskap om

14 samiske forhold og samenes status som urfolk. På bakgrunn av dette har HSL-fakultetet startet arbeidet med å bygge opp en nettressurs som skal brukes som læringsverktøy. Ideen er videre at nettressursen skal kunne brukes av alle læresteder som tilbyr lærerutdanning. I første omgang vil det være behov for ei prosjektstilling i 100 % i 1-2 år til ferdigstilling, utprøving, testing på målgruppen, revisjonsarbeid, presentasjon og oppfølging. I tillegg vil det være behov for driftsmidler til presentasjoner og brukeropplæring samt frikjøpsmidler for vitenskapelig ansatte ved UiT og andre institusjoner (Samisk høgskole, Nord universitet etc.) ved faglige bidrag til nettressursen tilsvarende ca. ett årsverk. Forslag til tildeling: kr 1,5 mill. Utenlandsopphold og overgangsstipend Fakultetene blir årlig tildelt midler til utenlandsopphold og overgangsstipend for doktorgradskandidater. Beløpet settes av til senere fordeling på bakgrunn av søknadsrunder. Tildelinga i 2017 var på hhv. kr og Forslag til tildeling i 2018: kr til utenlandsstipend og kr til overgangsstipend. Generell basisbevilgning I tildelinga fra universitetsstyret er den generelle basisbevilgningen resultatuavhengig og i hovedsak ikke bundet til bestemte formål. Denne bevilgningen er en form for grunnfinansiering av driften ved enhetene, og skal dekke utgifter til utdanning og forskning som ikke dekkes gjennom undervisnings- og forskningskomponentene i fordelingsmodellen, samt utgifter til administrasjon og infrastruktur. Basisbevilgningen er i all hovedsak historisk betinget, og har sammenheng med stillingstall og ressursbruk på enhetene (langt) tilbake i tid. I det enkelte budsjettår beregnes basisbevilgningen normalt ut i fra tildelinger for foregående år, justert for eventuelle nye øremerkede tildelinger og lønns- og prisvekst. Fakultetet har i sitt innspill til budsjett for 2017 og 2018 bedt om at det blir tatt høyde for merkostnader for nye grupper ex.phil.-studenter i Alta, Harstad og Narvik (merkostnader beregnet til 2,2 mill.kr). Dette er ikke tatt til følge, og tilbakemelding gitt fra universitetsledelsen gjennom dialogmøte er at fakultetet må finne dekning for disse kostnadene innenfor egen budsjettramme. Dette er et punkt vi vil komme nærmere tilbake til i ved den totale budsjettgjennomgangen på nyåret. a) Kompensasjon for lønns- og prisstigning Det foreslås å legge inn en lønns- og prisstigning i forhold til basisbevilgningen for 2017 på 2,7 %, som er det samme som Departementet har lagt til grunn. UiT har også lagt til grunn en lønns- og prisvekst på 2,7 %. b) Studieplassendringer HSL-fakultetet ble i 2016 tildelt ekstramidler for 10 nye studieplasser inne praktisk-pedagogisk utdanning. På grunn av svak rekruttering til allerede opprettede studieplasser og råd fra ILP sa HSL-fakultetet i brev til universitetsdirektøren fra seg de nye studieplassene. Dette har ikke vært tatt til følge verken ved tildelinga for 2017 eller i forslaget for Vi må likevel forvente at UiT

15 trekker inn midler til studieplasser som ikke blir benyttet. Midlene disponeres derfor ikke i denne omgangen, men settes av til eventuell senere fordeling. c) Rammekutt avbyråkratisering-/effektivisering HSL-fakultetet har fått slike rammekutt som følge av Regjeringas avbyråkratiserings og effektiviseringsprosess: 2015 kr mill kr 2,238 mill kr mill. Det endelige rammekuttet for 2018 antas som nevnt tidligere å bli på 0,7 %. For HSL-fakultetet vil dette utgjøre kr mill. kr. Totalt utgjør rammekuttet i overkant av 9,4 mill. kr. Nærmere omtale av prosessen rundt håndteringen av avbyråkratiseringskuttet finnes under punktet om administrasjonen. d) Ny internhusleiemodell for UiT Universitetsstyret har i sak vedtatt ny internhusleiemodell for UiT med virkning fra Etter den nye modellen skal husleiekompensasjon til fakultetene/enhetene legges inn i basisbevilgninga uten øremerking, og på en slik måte at det gis insentiver til arealeffektivisering. Bakgrunnen for dette er at UiT i løpet av de siste årene har tatt i bruk flere nybygg og ytterligere flere nybygg er under realisering/planlegging, herunder nytt bygg for Institutt for lærerutdanning og pedagogikk. De nye byggene påfører UiT økte drifts- og vedlikeholdsutgifter som må dekkes innenfor universitets egen budsjettramme. Tidligere har enhetene fått øremerket budsjettmidler tilsvarende 100 % av enhetenes husleiekostnader. Dette er et nullsumspill hvor arealer lett kan oppfattes som et vederlagsfritt fellesgode. I budsjettfordelinga for 2018 er det foreslått at budsjettmidler tilsvarende 90 % av beregnede husleiekostnader blir lagt inn i basisbudsjettet. Det betyr at HSL-fakultetet selv må dekke inn ca. 4,7 mill. kr. e) Andre justeringer i basis ILP har fått en økning i generell basis på 2 mill.kr knyttet til innføring av ny rammeplan for grunnskoleutdanninga. I 2017 kom dette som ei ekstraordinær tildeling gjennom supplerende tildelingsbrev. I Statsbudsjettet for 2018 er tildelinga permanentisert. I tillegg er det lagt inn 2,167 mill. kr knyttet til overføring av stillinger i kroppsøving fra Institutt for idrettsfag. Stillingene lå tidligere ved ILP, men ble overflyttet til idrettsfag ved fusjonen i Stillingene blir tilbakeført i forbindelse med den nye omorganiseringa fra Splitting av IAS Universitetsstyret i sak S 63/16 å avvikle Institutt for arkeologi og sosialantropologi som organisatorisk enhet med virkning fra 1. januar Ansatte i arkeologi ble innplassert ved innplasseres ved IHR, mens ansatte knyttet til sosialantropologi ble innplassert ved ISV.

16 Det er foretatt en splitting av budsjettet slik at resultatmidler opptjent i 2016 er fordelt mellom AHR og ISV. Resultatmidler opptjent ved fagmiljøet i arkeologi er tildelt AHR, mens resultatmidler opptjent ved sosialantropologi er tildelt ISV. Basisbudsjettet er fordelt med 40 % til AHR og 60 % til ISV ut fra anslag for kostnadsfordeling. Det er forutsatt at budsjettsplitten i seg selv ikke skal ha en omfordelende effekt. Det foreslås at det gjøres en nøyere beregning av budsjettsplitten i forbindelse med gjennomgangen av intern budsjettfordelingsmodell. Administrasjonen Med unntak av eksternt finansierte stillinger blir budsjettet til administrasjonen på fakultetet tildelt som basisbevilgning. Alle teknisk- administrative stillinger (med unntak av institutt- og studielederstillinger) budsjetteres som en fellespost på fakultetet, inkludert stillinger som organisatorisk befinner seg på instituttene. Deler av de teknisk- administrative stillingene på sentrene, IHR (Registreringssentralen for historiske data) og IS (Giellatekno og Divvun) er på bakgrunn av tidligere vedtak overført i tildelingen til de respektive enhetene. Budsjettramma til administrasjonen er foreslått økt med 2,7 % lønns-/prisvekst. Fakultetsstyret vedtok i 2011 et kostnadskutt i lønnsbudsjettet for administrasjonen på 10 %. Dette kuttet var stipulert til å utgjøre om lag 3,9 mill. Nivået på administrasjonen ved inngangen til 2015 gjorde at fakultetet netto nådde målet om 10% reduksjon som ble vedtatt i For å lykkes bedre med å redusere utgiftene til administrasjon har dekanen sett det som nødvendig å foreta en langsiktig dimensjonering som fastsetter det totale antallet årsverk over en lengre periode. Behovet for en slik langsiktig bemanningsplan for administrasjonen forsterkes også av de allerede vedtatte og bebudete kuttene knyttet til regjeringens avbyråkratisering- og effektiviseringsreform som er omtalt tidligere i saken. I 2015 ble det foretatt en gjennomgang av fakultetsadministrasjonen på HSL-fak. Dette førte til at fakultetsstyret i sak 27/2015 vedtok en omorganisering som trådte i kraft Styret sluttet seg i samme sak også til en overordnet dimensjonering av den samlede administrasjonen som tok hensyn til tidligere vedtatte kutt og forventede kutt i årene fremover. Reduksjonene i den administrative bemanningen har hittil i all hovedsak blitt tatt ut på fakultetsnivået, mens instituttnivået bevisst har vært skjermet for reduksjoner. Videre fremover må fakultetet i større grad måtte ta nødvendige reduksjoner også på instituttnivået. Tabellen under viser den reelle utviklingen i antallet administrative stillinger frem til og tar for 2018 utgangspunkt i at byråkratikuttet fullt ut skal dekkes ved reduksjon i ordinære administrative stillinger. Det ligger flere kostnader i den totale budsjettrammen til fakultetet som kommer inn under definisjonen administrative utgifter. Dersom en finner rom for å redusere de administrative kostnadene utover ordinær lønn, vil det kunne endre på behovet for å redusere i administrative stillinger Fakultet 44,1 40,3 38,3 36,4 Institutt 82,7 84,7 83,3 77,2 Sum 126,8 125,0 121,6 113,6 112,0

17 Fellesutgifter Fellesutgiftene på fakultetet er driftsutgifter knyttet til administrasjonen, felleskostnader for hele fakultetet, samt utgifter som er vanskelig eller uhensiktsmessig å fordele på instituttene. Det er lagt til generell lønns- og prisvekst på 2,7 %. Forskningsfondet Forskningsfondet er opprettet for å stimulere til forskningsaktivitet og for å finansiere viktige fellestiltak på fakultetsnivå. I henhold til fakultetets budsjettfordelingsmodell skal 25 % av resultatmidler tildelt på bakgrunn av publiseringspoeng tilfalle fakultetets forskningsfond. I 2018 gir dette en samlet tildeling til forskningsfondet på 1,912 mill. kr. Dette er mindre enn i I 2017 gikk også 25 % av strategiske forskningsmidler til formidling inn i forskningsfondet. Denne posten går imidlertid ut fra Dekanen vil komme tilbake med forslag til totalt nivå på forskningsfondet i den samlede budsjettfordelingen over nyttår. Dekanen foreslår at forskningsfondet i 2018 benyttes til å følge opp fakultetets strategi for forskning og formidling og vil komme tilbake med konkretiseringer av tiltak i forbindelse med behandling av årsplanen for 2018 Utdanningsfondet Fakultetets utdanningsfond er opprettet for å kunne støtte tiltak for å utvikle bedre utdanninger og studiekvalitet. Størrelsen på fondet fastsettes i budsjettfordelingen. I henhold til fakultetets budsjettfordelingsmodell skal resultatmidler for utvekslingsstudenter som ikke enkelt kan knyttes til en bestemt budsjettenhet hvert år gå inn i utdanningsfondet. For 2018 utgjør dette 0,446 mill. kr. Utover dette kan fondet fra år til år styrkes ved overføring av midler fra andre budsjettposter. I budsjettet for 2015, 2016 og 2017 ble det satt av ytterligere 1 mill. kr til utdanningsfondet. Dekanen ønsker å gå inn for en tilsvarende satsing i 2018, og foreslår å tildele 1 mill. kr ekstra. Den samlede størrelsen på utdanningsfondet vil da utgjøre 1,446 mill. kr. Midlene fra utdanningsfondet foreslås brukt til tiltak for å følge opp fakultetets strategi for utdanningsområdet. Dekanen vil komme tilbake med konkretiseringer av tiltak i forbindelse med årsplanen for Omstillingsfondet Fakultetets omstillingsfond ble opprettet i budsjettfordelinga for 2011 med den hensikt å lette omstillingsprosesser i forbindelse med større endringer i studietilbudet, og for å bedre budsjettsituasjonen ved enheter som hadde økonomiske utfordringer. I tillegg til slike formål har fondet vært benyttet til strategiske faglige satsinger og utjevning av urimelige forskjeller i tildelingen mellom enheter internt på HSL. Større avsetninger har gjort det mulig å sette av midler til en omstillingsfond. Det ble ikke satt av midler til omstillingsfondet i 2017, og dekanen foreslår heller ingen avsetning til fondet i budsjettet for 2018.

18 Dekningsbidragsinntekter For de eksternt finansierte prosjektene som er på fakultetet blir det hver år budsjettert indirekte kostnader. Denne betalingen skal være med å dekke kostnader fakultetet har til blant annet administrasjon, kontor, rekvisita, utstyr etc. Størrelsen på summen fakultetet får inn varierer og avhenger av flere forhold. Både antall prosjekter, prosjektenes omfang og graden av egenfinansiering vil ha stor innvirkning på dekningsbidragsinntektene. Eksterne prosjekter kan deles i to hovedgrupper, bidragsprosjekter og oppdragsprosjekter. I bidragsprosjektene forventes det at universitetet selv bidrar med egeninnsats, mens i oppdragsprosjektene skal oppdragsgiver dekke alle kostnadene fullt ut, også de indirekte. Egeninnsatsen ved HSL-fakultetet består i all hovedsak av indirekte kostnader eller vitenskapelig ansattes bruk av forskningstid i prosjektet. Egeninnsats fra fakultetets side (indirekte kostnader) skal godkjennes av dekanen, mens egeninnsats i form av arbeidsinnsats fra instituttene/sentrene skal godkjennes av instituttleder. Dekningsbidraget har vært budsjettert slik de senere årene: Budsjett 8,0 mill. 8,0 mill. 8,0 mill. 10 mill. Regnskap 7,4 mill. 12,3 mill. 13,9 mill. Regnskap per ,1 mill. Vi ser at faktiske dekningsbidragsinntekter de tre siste årene har ligget godt over budsjettet, og har bidratt til avsetninger og dermed økt økonomisk handlingsrom. Basert på en vurdering av omfanget av fakultetets eksternfinansierte virksomhet i foreslår dekanen å øke estimatet på dekningsbidragsinntekter til 12 mill.kr ved fordelinga for 208. Dekanen vil årlig gjøre en vurdering av inntektene og foreslå en dekningsbidragsinntekt som samsvarer bedre med forventet eksternfinansiert aktivitet. Felles lønnsbudsjett Fakultetet innførte i 2016 et felles lønnsbudsjett for de minste budsjettenhetene 7 ved HSL-fakultet. I 2017 ble også Institutt for samfunnsvitenskap innlemmet i felles lønnsbudsjett. Dette innebærer at budsjettansvaret for lønnskostnadene ved disse enhetene er lagt til fakultetet. Lønnskostnader for de aktuelle enhetene blir dekket av tildelte totalrammer til enhetene med utgangspunkt i eksisterende bemanningsplaner. Det er flere grunner til at ordninga ble innført. En er at fakultetet har muligheten til å disponere avsetninger som følge av ledighet i stillinger, sykefravær og frikjøp mer effektivt enn tilfellet er ved avsetninger som oppstår ved de enkelte enhetene hver for seg. Eksempelvis har det gitt rom for å tilsette i flere strategiske stillinger som i stor grad kommer alle de berørte enhetene til gode. Tanken er også at økonomioppfølginga ved enhetene skal bli enklere. Ved å trekke ut lønnskostnadene, som utgjør % av enhetenes kostnader, blir omfanget av budsjettoppfølging ved enhetene betraktelig mindre. 7 Institutt for filosofi og førstesemesterstudiet, Institutt for religionsvitenskap og historie, Institutt for arkeologi og sosialantropologi, Senter for fredsstudier, Senter for samiske studier, Senter for kvinneog kjønnsforskning og Barentsinstituttet

19 Instituttene har i all hovedsak gitt positive tilbakemeldinger på erfaringa med ordninga så langt, og da spesielt at budsjettoppfølginga ved enhetene er blitt enklere. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret slutter seg til dekanens forslag til fordeling av foreløpig stipulert ramme for 2017 på 381,059 mill. kr slik det framgår av saksframlegget og vedleggene 1 og 2. Fakultetsstyret ber om at det blir lagt fram en samlet gjennomgang av budsjettet for 2018 som tar høyde for totalt tildelt ramme fra universitetsstyret, og som også inkluderer Institutt for reiseliv og nordlige studier og Institutt for barnevern og sosialt arbeid. Sonni Olsen dekan Frode G. Larsen fakultetsdirektør Vedlegg: 1. Grovskisse over UiTs nye budsjettfordelingsmodell 2. Forslag til fordeling av tildelt ramme til HSL-fakultetet Oversikt over basisbevilgning 2018 Saksbehandlere: fakultetsdirektør Frode G. Larsen, seniorrådgiver Marit Nilsen, rådgiver Cecilie Lundblad

20 Vedlegg 1 Ny budsjettfordelingsmodell ved UiT - grovskisse Grunnbevilgning over Statsbudsjettet Basisbevilgning - Resultatbevilgning - Øremerkede midler Resultatkomponent Strategisk komponent Basiskomponent Åpen ramme Studiepoeng Lukket ramme Publisering Fond for strategisk utvikling Fond for rekrutteringstillinger Generell basis Spesiell basis Utdanning Kandidater Dr. grader NFR/RFF EU Forskning Avsetning til bygg og infrastruktur Reserven Utveksling Øvrig BOA Øvrig strategisk Budsjettramme for fagenhetene Budsjettramme for fellestjenester og fellesadministrasjon Fullstendig beskrivelse av modellen finnes her:

21 Fordeling 2018 HSL - forslag til fordeling Vedlegg 2 Studie-poeng Kandidatproduksjon Resultatfinansiering åpen ramme Resultatfinansiering lukket ramme Strategisk forskningsbevilgning Utveksling Doktorgrader Sum Publiseringspoeng EU-tild NFR-tild BOA SUM Rekrutt. Still Vit. utstyr Strat. forskn.- midler Institutt/enhet Inst. for filosofi og førstesemesterstudier Inst. for historie og religionsvitenskap Inst. for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Inst. for arkeologi og sosialantropologi Inst. for lærerutdanning og pedagogikk Institutt for språk og kultur Senter for fredsstudier SESAM Kvinnforsk Barentsinstituttet Sum Inst Avsetning til senere fordeling Lønn administrasjon Fellesutgifter Internhusleie Avbyråkratisering Forskningsfond Utdanningsfond Øvrige utgifter Dekningsbidrag Omstillingsfond Egenfinansierte stipendiatstillinger Reserve Totalt HSL Størrelse avbyrårkatisering Bevilgning Kategori UiT Fak Kandidater, UiT Fak Kand. integ. Master U Fak UiT Fak Under-/overdekning A Dr.gradskandidater B Publiseringspoeng FAK: 2017 Nye stillinger LoPv 2017 C EU-midler 75,23 56,42 Lønn D NFR-midler 7,43 5,57 Felleskost E Øvrig BOA 7,80 5,85 50-årsjubileum F Utveksling Utreisende Erasmus+program * Alle satser er 75% av satser fra UiT sentralt * UiT sentralt tar 25% av studiepoengmidlene fra dep Lønns-/prisstigning UiT 2,7 % Lønns-/prisstigning HSL 2,7 % Sum Generell Basisbevilgning Spesiell Samlet Samlet uten rekruttering Vedlegg 2.xlsx

22 Oversikt Basisbevilgning 2018 Vedlegg IFF AHR ISV IAS ILP ISK CPS SESAM Kvinnforsk BAI Nye enheter Fak Senere Sum Generell basis 2018 Korrigert generell basis 2017 (null-år) Lønns- og prisstigning Avbyråkratiseringskutt Korreksjon etter splitting IRS Ny rammeplan for grunnskolelærerutdanning Flytting av fagmiljø kroppsøving SUM Generell Basis Spesiell basis Stilling fra IRS Flytting av stilling eksamensleder Sum spesiell basis Total sum basis