Sak FS-30/2010. Budsjettfordeling HSL-fakultetet Innledning. 2 Generelt FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING

Transkript

1 FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING Sak FS-30/2010 Til: Fakultetsstyret Møtedato: 28. januar 2010 Arkivref.: 2010/230 FLA000/123 Budsjettfordeling HSL-fakultetet Innledning Dekanen legger med dette frem forslag til budsjettfordeling for er første år at budsjettet fordeles innenfor den nye organisasjonsstrukturen, og de enkelte punktene i budsjettoppsettet vil derfor bli kommentert nærmere. På grunn av den nye organisasjonsstrukturen er det imidlertid vanskelig å gjøre direkte sammenligninger med tidligere års budsjett. Av den grunn er det ikke satt opp egne tabeller/oversikter som for hver budsjettpost viser tilsvarende tall fra tidligere år, men det er på enkelte områder i saken knyttet kommentarer i forhold til forbruk/budsjett tidligere år. Fakultetsstyret vedtok i sak FS-48/2009 budsjettfordelingsmodell for HSL-fakultetet, og forslag til fordeling av budsjettet for 2010 er gjort med utgangspunkt i denne modellen. De gamle enhetene ved HSL-fakultetet opplevde i årene før sammenslåingen flere kutt i grunnbevilgningen, eller basisbevilgningen. Også for 2010 har fakultetet fått et kutt i basisbevilgningen. Dekanen legger i budsjettforslaget opp til at instituttene/sentrene ikke får kutt i sin basistildeling, men at kuttet i sin helhet tas på fakultetet. Det vil si at de endringer instituttene/sentrene får i sin ordinære ramme kommer som følge av resultatendringer og/eller endringer i særskilte tildelinger og strategiske tildelinger. 2 Generelt Universitetsstyret vedtok i møte 8. desember 2009 fordelingen av bevilgningen over statsbudsjettet for 2010 (Sak S 93-09). I denne fordelingen er HSL-fakultetet tildelt en samlet ramme på 253,1 mill. 1 Rammen fremkommer som vist under (tall i tusen). Basisbevilgning Resultatbasert undervisningsbevilgning Resultatbasert forskningsbevilgning Strategisk forskningsbevilgning Sum bevilgning HSL-fakultetet I saksfremlegget til universitetsstyret ligger det 249,2 mill i rammen til HSL-fak. Differansen skyldes en feil i forbindelse med overføringen av Institutt for Psykologi til Helsefak. 1

2 Den totale rammen har økt med om lag 11,4 mill i forhold til samlet ramme for Økningen i tildelingen er i all hovedsak knyttet til øremerkede formål. Den nye lærerutdanningen, Pilot i Nord, blir i universitetsstyresaken trukket frem som en av de viktigste strategiske satsningene for universitetet. Tiltaket er høyt prioritert fra universitetet sentralt, og det er lagt inn en bevilgning til senere fordeling øremerket Pilot i Nord på 5,1 mill kr. Fakultetsledelsen og ledelsen ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk er i dialog med universitetsledelsen om anvendelsen av de tildelte midlene. HSL og ILP s forslag tar utgangspunkt i de tiltakene som fakultetsstyret sluttet seg til i behandlingen av budsjettinnspillet for I fakultetets budsjettinnspill ble det også bedt om en økning i basisbevilgningen til fakultetet på grunn av den betydelige økningen i antall ex.phil.-studenter. Det er i vedtaket fra universitetsstyret ikke bevilget midler til dette formålet, men det ble under budsjettbehandlingen i universitetsstyremøtet presisert at man i forbindelse med fordeling av midler satt av til justering av basis ved flere enheter vil ta høyde for behovet som knytter seg til ex.phil på HSL. Det er uklart når disse midlene vil bli fordelt og hvor stor økningen i tildeling til HSL blir. Fakultetsledelsen er i dialog med universitetsledelsen om denne saken. Lønns- og prisstigningen som er lagt til grunn i statsbudsjettet og i tildelingen fra universitetet er på 3,2 %. Den samme prosentsatsen er lagt til grunn i viderefordelingen internt på fakultetet. Satsen som er lagt til grunn er trolig for lav, særlig med tanke på at det er et sentralt lønnsoppgjør våren I tillegg til tidligere års rammekutt har fakultetet en betydelig reduksjon i den resultatbaserte undervisningsbevilgningen i forhold til tidligere år. Endringen fra 2009 er ujevnt fordelt mellom instituttene, men alle enhetene ved fakultetet har fått redusert sin tildeling på dette området. I sum gjør dette at budsjettet for 2010 må anses som meget stramt. Som nevnt i innledningen foreslås det at instituttene ikke får generelle kutt i sin basistildeling, men reduksjonene i tildelingen for øvrig gjør at alle enhetene ved fakultetet forventes å måtte følge opp budsjettildelingen med kostnadsreduksjoner. Det er ved alle enhetene på fakultetet behov for å redusere de løpende kostnadene for å skape handlingsrom til strategisk tenkning. I praksis betyr dette at enhetene må legge opp til nøkterne lønnsbudsjett og fortløpende vurdere muligheten for å endre stillingsstrukturen, eller nedbemanne for kortere eller lengre perioder. 3 Budsjettfordelingsmodell I møte i fakultetsstyret 10. desember 2009 ble det vedtatt en budsjettfordelingsmodell for HSLfakultetet (sak FS-48/2009). Kort oppsummert er hovedtrekkene i modellen som følger: Basistildeling o instituttene: basert på historiske tall o fakultetsstyret setter av midler til felles drift og felles administrasjon Resultatbasert tildeling: o Studiepoengproduksjon to år tilbake med en sats på 75 % av universitetets sats o Resultatmidler for utvekslingsstudenter videreføres med 75 % av universitetets sats for alle utekslingsstudenter som enkelt kan knyttes til en budsjettenhet Resultatmidler for utvekslingsstudenter som ikke kan knyttes til en budsjettenhet går inn i basistildelingen, eller utdanningsfondet o Resultatbasert forskningskomponent med uttelling etter følgende indikatorer: Doktorgradskandidater (75 % av universitetets sats, to år i grunnlag)

3 Publikasjonspoeng (75 % av universitetets sats, to år i grunnlag) Resterende 25 % går til fakultetets forskningsfond EU-midler (75 % av universitetets sats, to år i grunnlag) NFR-midler (75 % av universitetets sats, to år i grunnlag) Viderefordelingen i 2010 er basert på den ordinære modellen til universitetet, og ikke på 150 % videreføring fra departementet. BOA (75 % av universitetets sats, to år i grunnlag) Strategisk tildeling: o Rekrutteringsstillinger tildeles instituttene slik fakultetet får dem (100 %) o 75 % av midlene knyttet til formidling viderefordeles med utgangspunkt i modell for resultattildeling basert på formidlingsaktiviteter Resterende 25 % går til fakultetets forskningsfond o Fakultetsstyret setter av midler til vitenskapelig utstyr Datagrunnlaget for den resultatbaserte tildelingen: Studiepoengsproduksjon, utvekslingsstudenter, doktorgradskandidater og publikasjonspoeng hentes fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH, Dette er Kunnskapsdepartementets samling av alle data som høyere utdanningsinstitusjoner leverer og er grunnlag for den resultatbaserte tildelingen til institusjonene. EU-midler, NFR-midler og BOA finnes kun på institusjonsnivå i DBH. Grunnlagsdata for den interne fordelingen av disse hentes fra universitetets økonomisystem. Ettersom den fordelingen av basis en har kommet frem til ved overgang til ny modell i stor grad er historisk betinget, vil det være behov for en gjennomgang av modellen i 2010, hvor en kan vurdere en eventuell omfordeling i fremtidige tildelinger. I denne sammenhengen kan en eksempelvis se om det er sammenheng i basistildelingen og undervisningsvolum, forskningsaktivitet, spesifikke oppgaver tildelt institutt, etc. 4 Fordeling av bevilgningen 4.1 Generelt Vedlegg 1 viser forslag til fordeling av den tildelte rammen til fakultetet. Alle resultatbaserte tildelinger, samt rekrutteringsstillinger og ordinær basisbevilgning, er tildelt i tråd med fakultetets budsjettfordelingsmodell. De øvrige forslagene til fordeling er spesifikt kommentert nedenfor. 4.2 Resultatmidler avsatt til senere fordeling 1,8 mill av resultatmidlene knyttet til studiepoeng er foreslått satt av til senere fordeling. Dette er midler som er kommet inn på bakgrunn av emner som er tilknyttet fakultetet (ikke enkeltinstitutt) fordi flere enheter (også utenfor HSL) er involvert i emnet. Fordelingen av disse midlene skjer stort sett på bakgrunn av tidligere inngåtte avtaler, og dekanen foreslår å fordele disse i forbindelse med utsendelse av tildelingsbrev til enhetene.

4 4.3 Vitenskapelig utstyr Fakultetet er tildelt 0,63 mill kr til vitenskapelig utstyr. Det har de siste årene ikke vært tildelt midler fra sentralt hold til dette formålet. Selv om fakultetet ikke er en utstyrstung enhet har utskiftingsbehovet blitt prekært på enkelte områder. Ut ifra de innspill fakultetsledelsen over tid har fått inn fra instituttene/sentrene foreslås det å fordele midlene på fire ulike tiltak: Utskifting av video-, lyd- og IT-utstyr tilknyttet masterprogrammet og fagmiljøet på visuelle kulturstudier v/institutt for arkeolgi og sosialantropologi: ,- Utstyrsbehov i forbindelse med flytting av musikkrom ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk: ,- Midler til utvikling av digitalt dataarkiv knyttet til Institutt for arkeologi og sosialantropologi: ,- Oppgradering av pc/maskinpark for vitenskapelige ansatte: ,- 4.4 Strategiske forskningsmidler Center for Advanced Studies in Theoretical Linguistics (CASTL) ble i 2002 utnevnt til senter for fremragende forskning. I løpet av en tiårsperiode vil senteret motta om lag 60 mill kr fra NFR. Universitetsstyret vedtok i 2008 (sak S24-08) plan for finansiering av Universitetets egenandel i senteret i perioden Det ble her blant annet vedtatt at senteret tildeles 8,9 mill over sentrale strategiske forskningsmidler i løpet av perioden. Beløpet er ment å dekke midler tilsvarende to postdoktorstillinger, en professor II-stilling og fjerdeåret for NFR-stipendiater. I tillegg finansieres stipendiater over den ordinære stipendiatpotten. I henhold til finansieringsplanen er fakultetet tildelt 2,027 mill i 2010 over de strategiske forskningsmidlene til Universitetet. I avsetning til senere fordeling er det satt opp midler fakultetet har mottatt til utenlandsstipend for doktorgradsstudenter og overgangsstipend med hhv ,- og ,-. I tillegg er det i henhold til vedtak vedrørende budsjettfordelingsmodellen satt av 75 % av midlene fakultetet mottar knyttet til formidling ( ,-). Disse vil viderefordeles med utgangspunkt i modell for resultattildeling basert på formidlingsaktiviteter så snart modellen er ferdig og resultatene for 2009 foreligger i FRIDA. 4.5 Spesiell basisbevilgning Senter for samisk språkteknologi ble etablert som et senter under Institutt for språkvitenskap i Målsettingen for senterets arbeid er å utarbeide grunnleggende analyseverktøy for ulike samiske språk, og å lage program og språkressurser til bruk i forskning, undervisning, og for samiske språkbrukere generelt. Arbeidet er også med og danner grunnlaget for Sametingets prosjekt for en samisk stavekontroll. Det foreslås å tildele kr til senterets drift. Tildelingen samsvarer med tidligere tildeling fra Det humanistiske fakultet. Som tidligere nevnt ble det i HSL-fakultetets budsjettinnspill for 2010 bedt om en økning i basisbevilgningen på grunn stor økning i antall ex.phil.-studenter. Fakultetsledelsen forventer at fakultetet vil få en permanent økning i basistildelingen til dette formålet i løpet av 2010, men mener at det vil være feil å legge hele risikoen knyttet til denne forventningen over på Institutt for filosofi og førstesemesterstudier (IFF). For å lette planleggingen av 2010 noe for instituttet foreslås det derfor at det settes av midler på samme nivå som ekstratildelingen instituttet mottok til samme formål i Det foreslåtte beløpet ligger 1,2 mill under det ekstrabehovet fakultetet har meldt inn for 2010, og 0,2 mill under det beløpet fakultetet har bedt om som permanent økning i basis. I

5 budsjettforslaget er det lagt inn en overbudsjettering tilsvarende den ekstra basistildelingen til IFF. Dersom det kommer ekstratildeling til dette formålet i løpet av 2010 foreslås det at de i første omgang går til å dekke inn denne overbudsjetteringen, og at overskytende beløp videreføres IFF direkte. Før omfanget av den forventede økningen i basistildelingen er avklart må instituttet ikke foreta økonomiske disposisjoner som forutsetter at ekstratildelingen for 2010 blir permanent. Institutt for historie og religionsvitenskap er foreslått tildelt kr 0,93 mill til dekning av utgifter knyttet til Registreringssentrale for historiske data (RHD). RHD er etter fusjonen organisert som en enhet under IHR. Tildelingen består av dekning av lønnsutgifter og annuumsmidler (10.000,-) for den ene vitenskapelige stillingen som er tilknyttet RHD og driftsmidler til registreringssentralen ( ,-). Tildelingen av driftsmidler samsvarer med tidligere tildelinger fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Annuumstildelingen er justert ned for å harmonere bedre med andre tildelinger på fakultetet. De administrative stillingene knyttet til RHD er inkludert i lønnsutgiftene til administrasjon (se senere). I forbindelse med at universitetsstyret ønsker å styrke arbeidet med utdanningskvalitet og universitetspedagogikk, har fakultetet blitt tildelt midler til å opprette en ny førstestilling, samt driftsmidler på ,- til universitetspedagogikk. Arbeidet med universitetspedagogikken er midlertidig organisert under Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP), og tildelingen til fakultetet på 1,020 mill foreslås videreført til ILP. ILP er i tillegg foreslått tildelt øremerkede midler fakultetet har mottatt knyttet til desentralisert utdanning (0,18 mill) og Nordisk senter for aksjonsforskning (NorAforsk) ( ,-). Tildelingen til NorAforsk er en videreføring av tidligere tildeling fra Høgskolen i Tromsø. I tiltakspakken i revidert nasjonalbudsjett ble det opprettet 300 nye ordinære studieplasser og 42 plasser innen desentralisert utdanning, etter- og videreutdanning ved Universitetet i Tromsø. I sak S fordelte universitetsstyret 142 av disse plassene til HSL-fakultetet. I føringen fra departementet knyttet til de nye studieplassene sies det blant annet at tildelte midler ikke kan benyttes til å finansiere allerede opprettede studieplasser, midlene skal altså kun benyttes til helt nye studieplasser 2. Det er fortsatt noen uklarheter i forhold til enkelte av de studieplassene HSL er tildelt, og fakultetsledelsen er i dialog med universitetsledelsen for å få en avklaring omkring disse. Frem til denne avklaringen foreligger foreslår dekanen at 75 % av de tildelte midlene til nye studieplasser settes av til senere fordeling til instituttene. De resterende 25 % av tildelingen foreslås tilført fakultetsnivået, i tråd med prosentsatsene for fordeling av resultatmidler i budsjettfordelingsmodellen. I saken om budsjettfordelingsmodell (sak FS-48/2009) ble det vedtatt at ekstra driftsmidler fakultetet mottok knyttet til rekrutteringsstillinger skulle settes av på fakultetet til senere fordeling. Midlene kan søkes på av enheter som har ekstraordinære driftskostnader i stipendiatperioden. Tildeling skjer fra dekanatet. For 2010 utgjør tildeling knyttet til dette tiltaket ,-. Forskerskolen Citizenship, Encounters and Place Enactment in the North (CEPIN) var opprinelig organisert og finansiert direkte under Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Innenfor den nye organisasjonsstrukturen er det mest hensiktsmessig å la forskerskolen sortere budsjettmessig under fakultetsnivået på HSL. CEPIN har i et eget budsjettinnspill bedt om midler til ulike arrangement (blant annet workshop, gjesteforelesninger og samlinger), frikjøp av faglig leder i 30 % stilling, samt videreføring av professor II-stilling. Det foreslås satt av midler til CEPIN til frikjøp og drift 2 Riksrevisjonen holder i forbindelse med regjeringens tiltakspakke på med å gjennomføre en kartlegging av iverksettelse og rapportering på tiltakene hver enkelt virksomhet har fått bevilget midler til.

6 på ,-. Fakultetet forventer at forskerskolen også tildeles midler fra universitetet sentralt. Forskerskolens professor II-stilling forutsettes finansiert av forskningsfondet dersom denne skal videreføres. Den foreslåtte tildelingen til CEPIN er i samsvar med tidligere tildelinger fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet. 4.6 Ordinær basisbevilgning Endringene som kom i organisasjonsstrukturen i forbindelse med fusjonen er tatt høyde for i justeringen av basisbevilgningen for 2009 i budsjettmodellen. Dette gjelder blant annet administrative stillinger og driftsutgifter som tidligere lå under ILP, og vitenskapelige stillinger overført IFF og IAS. Det er lagt inn en lønns- og prisstigning i forhold til basisbevilgningen for 2009 på 3,2 %, jfr tildelingen fra universitetet sentralt. Ordinær basisbevilgning til instituttene tilsvarer altså basisbevilgningen for 2009, justert for lønns- og prisvekst. Midlene fakultetet er tildelt til professorat i reiseliv ( ,-) er satt av til senere fordeling i påvente av tilsetting i stillingen. Professoratet vil bli tilknyttet ISS. Dekanen foreslår å sette av 44,1 mill til lønn administrasjon. Budsjettposten er ment å dekke fakultetsledelsen, seksjonene på fakultetet, kontorsjefene på instituttene og øvrige administrative stillinger på instituttene, med unntak av instituttleder. Forslaget innebærer en viss reduksjon sammenlignet med de samlede utgiftene til administrasjon på de tidligere enhetene. Det er også lagt inn en forventet besparelse i forhold til brutto budsjett på 0,5 mill. For å kunne holde de administrative kostnadene nede vil det bli praktisert en moderat tilsettingsstopp i administrasjonen i Dette innebærer (som før) at alle utlysninger skal godkjennes av dekan/fakultetsdirektør. Dessuten vil stillinger som blir ledige (permisjoner, sykdom, avgang) holdes vakante med mindre de vurderes som helt avgjørende for å kunne opprettholde forsvarlig drift. I forhold til de eksterne prosjektene som er på fakultetet blir det hvert år stipulert et dekningsbidrag fra disse prosjektene som skal gå til å dekke kostnader fakultetet har til blant annet administrasjon, kontor, rekvisita, utstyr, etc. for disse. Størrelsen på dekningsbidraget er helt avhengig av nivået på eksterne prosjekter, samt graden av egenfinansiering knyttet til disse og er dermed vanskelig å fastsette presist for hvert år. I tråd med tidligere års regnskap foreslås det å budsjettere med kr 6,2 mill i inntekter knyttet til dekningsbidrag. Fellesutgiftene på fakultetet er driftsutgifter knyttet til administrasjonen, samt de utgiftene som er vanskelig, eller uhensiktsmessig å fordele ut på instituttene. Alle utgifter som ikke er kommentert her skal i utgangspunktet dekkes på instituttene. En oversikt over forslaget til budsjett på enkeltpostene innenfor fellesutgiftene ligger som vedlegg 2. Her følger en kort forklaring på hva som ligger på de enkelte postene: Kontorutgifter Posten er ment å dekke kontorrekvisita og utskrift/kopipapir for hele fakultetet. Forslaget på 0,9 mill ligger under det samlede forbruket i Trykkeri Driftsmidler til HSL-trykkeriet. Beløpet er samme tildeling som tidligere år på gamle SVF, men enkelte utgifter er trukket ut fra dette tiltaket. Forslaget på 0,5 mill forventes også å dekke delvis nedbetaling av ny maskin innkjøpt i Drift IT Posten er ment å dekke driftskostnader til IT-utstyr, inkludert multimaskiner (kopi/print). Forslaget er i tråd med budsjettinnspill fra IT-avdelingen. Innkjøp IT-utstyr Gjelder innkjøp av stasjonære og bærbare maskiner, samt printere. Totalt forslag fra IT-avdelingen er på 1,6 mill. Fakultetsledelsen foreslår å tildele 1,0 mill til tiltaket. I tillegg kommer 0,2 mill knyttet til vitenskapelig utstyr (se ovenfor).

7 Kontorutstyr Innkjøp av møbler, AV-maskiner og multimaskiner. Det er kommet innspill på 1,125 mill til dette tiltaket, noe som anses å være nøkternt. Fakultetsledelsen ønsker allikevel å redusere dette som følge av de stramme budsjettrammene, og foreslår å tildele 1,0 mill til tiltaket. Administrative reiser Reiseutgifter knyttet til administrasjonen, inkludert fakultetsledelsen. Forslaget ligger noe lavere enn samlet forbruk i Administrative kurs Reiseutgifter og kursavgifter knyttet til kurs for administrasjonen. Forslaget ligger også her noe under samlet forbruk i Forskningsfond Foreslås tildelt 2,3 mill i tråd med vedtak tilknyttet budsjettmodellen. Tilsvarer 25 % av publikasjonsmidlene og 25 % av formidlingsmidlene. Utdanningsfond i fakultetetsstyremøtet 8. desember ble det vedtatt å vurdere bruk av resultatmidler knyttet til utvekslingsstudenter som ikke kunne tilknyttes institutt til utdanningsfondet. Etter fordeling av disse resultatmidlene gjenstår det ,- der en ikke enkelt kan finne ut hvilket institutt som skal ha midlene. Dekanen foreslår at 0,4 mill av disse settes av til utdanningsfondet, og at det resterende tildeles instituttene relativt på bakgrunn av basistildeling (ligger inntil vedtak på avsetning til senere fordeling). Brukeravgift utenlandske kontor Dette er midler HSL- fakultetet betaler for drift og bruk av utenlandssentre i St. Petersburg, Paris, Roma, Caen og Berkeley og Istanbul. Budsjettbehovet for 2010 er i tråd med de avtaler fakultetet/uit allerede har forpliktet seg på. Enkelte av utenlandssentrene er svært lite brukt av forskere og studenter på HSL. På bakgrunn av dette vil fakultetsledelsen i 2010 foreta en kritisk gjennomgang med tanke på mulig avvikling av enkelte avtaler. Telefonutgifter forslaget er i tråd med forbruk tidligere år Drift studentutvalget forslaget er i tråd med tidligere tildelinger til studentutvalget Bedømmelse nasjonale opprykk Øvrige bedømmelser dekkes på instituttene. Forslaget er i tråd med tidligere års forbruk. Driftsmidler dekanat annuumsmidler til dekan og prodekanene, ,- pr stilling. Beløpet ligger langt under ordningene ved de tidligere enhetene. Tidsskrifter, aviser gjelder innkjøp felles til fakultetet og til fakultetsadministrasjonen. Jubileumsgaver gaver i forbindelse med 50-, 60- og 70-årsfeiringer og avganger i fakultetsadministrasjonen. Gaver for 25 års ansettelse for hele fakultetet Representasjon representasjonsutgifter for fakultetsledelsen i forbindelse med mottak av inviterte gjester og andre besøkende. Kunngjøring/annonsering kunngjøring og annonsering for fakultetet som helhet, eventuelt fakultetsadministrasjonen Diverse i tråd med den økonomiske situasjonen foreslås denne posten satt relativt lavt. Studentrekruttering Dette er utgifter knyttet til utdanningsmesser, etc (merk at kostnadene knyttet til markedsføring av studietilbud ved UiT dekkes over budsjettet til den sentrale avdelinga for kommunikasjon og samfunnskontakt). Fakultetsstyret tatt høyde for honorar, reiser til møter, samt møtekostnader. Doktorgradsutdanningen forslaget er i tråd med innspillet fra forskningsseksjonen og er ment å dekke blant annet felles ph.d.-emner, fagspesifikke forskerkurs og oppfølgingstiltak rettet mot ph.d.-studenter.

8 5 Føringer ovenfor instituttene Dekanen er i sak FS-48/2009 bedt om å utarbeide forslag til føringer overfor instituttenes interne budsjettfordeling. Utgangspunktet er at instituttene er autonome enheter med tildelte budsjettrammer som skal benyttes til å gjennomføre de oppgaver som ligger til instituttet. Gitt den økonomiske situasjonen ser dekanen allikevel at det er behov for føringer som sikrer likebehandling på fakultetet generelt, og på instituttene spesielt. 5.1 Budsjettbalanse Et hovedprinsipp er at alle enhetene i utgangspunktet skal sette opp et budsjett i balanse. Dersom de løpende faste utgiftene tilsier at det er umulig å sette opp et budsjett i balanse, forventes det at instituttet i samarbeid med økonomiseksjonen utarbeider en plan for å komme i balanse kommende år. 5.2 Driftsmidler og resultatmidler til ansatte Tildeling av driftsmidler og resultatmidler til vitenskapelig ansatte (annuum) har vært handtert forskjellig på de tre tidligere enhetene. Noe forenklet kan man si at tre modeller har vært i bruk: a) Flatt annuum til alle vitenskapelig ansatte, uten behovsprøving eller resultatmål b) Individuelt annuum basert på forskningsresultater og lignende c) Avsetning av felles driftsmidler for det enkelte institutt med mulighet for tildeling til grupper og enkeltpersoner basert på enkle søknader. Det er rimelig at instituttene gis muligheten til å velge mellom ulike ordninger. Dekanen ønsker likevel ikke å tillate tildeling av flatt annuum ved enheter som ikke kan oppnå budsjettbalanse. Som følge av de stramme rammene fakultetet opplever for tiden, ønsker fakultetsledelsen også at en i svært liten grad benytter seg av automatiske tildelinger til individuelle annuumskonti basert på resultatmidler. For de enhetene som har hatt dette tidligere år, har det for flere ført til opphopning av midler på annuumskontiene, mens instituttet for øvrig ikke har hatt noe handlingsrom. Det oppfordres til å sette av midler på instituttene som en kan søke på, eventuelt å tildele midler til forskergrupper. Ved tildeling av disse midlene vil det være naturlig også å ta hensyn til de resultater den enkelte forsker/forskningsgruppe har hatt. Uansett hvilken ordning knyttet til annuum en benytter må det sikres likebehandling av ansatte, uavhengig av fagtilhørighet og tidligere instituttilhørighet. Rekrutteringsstillinger tildelt av universitetsstyret faller utenom denne ordningen, ettersom de får en direktetildeling til drift. Det foreslås at alle rekrutteringsstillinger på fakultetet, i tråd med tildelingen fra universitetet, tildeles ,- i annuumsmidler. Midlene tas fra tildelingen til den enkelte stilling.

9 Forslag til vedtak Fakultetsstyret slutter seg til dekanens forslag til budsjettfordeling for 2010 slik det fremgår av saksfremlegget og vedleggene. Fakultetsstyret slutter seg til dekanens forslag til føringer overfor instituttenes budsjettforedeling, slik de fremgår av saksfremlegget. Tromsø, Petter Nafstad Dekan Jørgen Fossland Fakultetsdirektør Saksbehandler: Seniorrådgiver Frode G. Larsen Fakultetsstyret fattet følgende enstemmige vedtak i møte : "1. Fakultetsstyret slutter seg til dekanens forslag til budsjettfordeling for 2010, slik det fremgår av saksfremlegget og vedleggene. Styret ber dekanen om: - å påse at virksomheten tilpasses budsjettet. - å være tilbakeholden med å tilsette i ledige stillinger, - å omdisponere midler slik at tildelingen til studentutvalget økes til å legge frem en orientering om hvordan instituttene har tilpasset seg budsjettet for Fakultetsstyret slutter seg til prinsippet om at institutter som ikke kan oppnå budsjettbalanse ikke kan tildele annuum flatt. Styret ber om at tildeling av driftsmidler til faglig ansatte blir utformet slik at det blir rom for stimulanser til ansatte som gjør en spesiell innsats i undervisning, forskning, formidling, eller faglig samarbeid der det trengs driftsmidler. Styret slutter seg ellers til dekanens forslag til føringer overfor instituttenes budsjettfordeling, slik de fremgår av saksfremlegget. 3. Fakultetsstyret ber om at neste års budsjettforslag utformes slik at: - budsjettets følger for hvert av instituttene/sentrene er nærmere vurdert - forslaget inneholder parametre for forholdet mellom ressursbruk satt av til administrasjon og til faglig virksomhet (for eksempel andel av samlede lønnsmidler og andel av samlede årsverk)."