Konsekvenser av ekstrem traumatisering. Konsekvenser for mestring av eksiltilværelsen. Betydningen av tidlig intervensjon

Transkript

1 Konsekvenser av ekstrem traumatisering. Konsekvenser for mestring av eksiltilværelsen. Betydningen av tidlig intervensjon Sverre Varvin Professor HiOA

2 Komplekse, sekvensielle belastninger Tidligere: utviklingsbelastninger/traumer. Krig undertrykkelse. Resiliens? Forfølgelse, Sosiale grupper trues Mennesker forsvinner, mm Multiple overgrep: krig, tortur ++ Fluktbelastninger Ankomst, asyltilværelse: psykososiale belastninger i eksil, akkulturasjons stress: fremme resiliens?

3 Traumatiseringens faser Nederlandske jødiske barn hjemvendt fra leire og skjul etter krigen: 1. Forfølgelsen 2. Konsentrasjonsleir/skjul 3. Tilbakekomst Fase 3 var mest bestemmende for psykisk helse ca 25 år senere Separasjonstraumer sentralt: aldersavhengige reaksjoner (Keilson og Sarpathie, 1979)

4 Flyktninger kan klare seg bra Vietnamesiske flyktninger etter ca 20 år i Norge - god sosial tilpasning / suksess (86.5 %) - høyere arbeidsdeltakelse enn nordmenn i samme alder - barna bedre funksjon enn norske De første tre årene i Norge viktig (Aina Basilier Vaage, 2010) 4

5 Økt psykisk sykelighet! De fleste psykiske lidelser hos flyktninger er relatert til belastninger før, under og etter flukt (Lavik 1999)

6 Flyktningers mentale helse 6743 voksne flyktninger fra 7 land i Europa undersøkt: 9% (8-10%) Posttraumatisk Stressforstyrrelse 5% (4-6%) alvorlig depresjon Ofte flere diagnoser Flyktninger i vestlige land hadde ca. 10 ganger så høy sannsynlighet for å utvikle PTSD som den vanlige befolkning (Fazel, 2005)

7 Psykisk helse i mottak 46,2 % posttraumatisk stresslidelse 33,8 % depresjon 29,2 % plager i kroppen, oftest smerte 26,2 % angst 1,5 % psykose (Jakobsen, Sveaass, Johansen, Skogøy, 2007)

8 Ko-morbiditet? Alvorlig traumatiserte ofte flere diagnoser: PTSD; depresjon, somatisering, dissosiative tilstander, misbruk mm (Prevalens i forskjellige populasjoner: Depresjon: 16-81%, Angstlidelse: 17-90%, PTSD: 10-90%, (Stompe et al, 2010)) Complex trauma, DESNOS Varige personlighetsforandringer (P62)

9 Fysiske plager/lidelser Flyktninger kan ha vanlige fysiske sykdommer. I tillegg mange plager relatert til mishandling, krigsopplevelser og andre forhold, for eksempel: Kroniske smertetilstander. Innskrenket bevegelighet etter brudd, sårskader eller skuddskader. Symptomer fra nervesystemet (for eksempel lammelser, anestesi, svimmelhet, kronisk hopepine) etter forskjellige voldstraumer, isolasjon og underernæring/utmattelse. Arrdannelser, fortykking av negler, underhudsforandringer etter voldstraumer. Nedsatt hørsel, øresus etter slag mot hodet Tannskader

10 Risikoforhold Forfølgelse og traumatisering i hjemlandet Krig, tortur, konsentrasjonsleir, nær ved å bli drept, vitne til andres død/mishandling mv Flukten Ekstreme farer, mishandling, voldtekt mv Hva som skjer når de kommer til Norge Ikke bli trodd, maktesløshet, manglende bekreftelse av identitet, passivitet, lang tid før avgjørelse på asylsøknad

11 Traumatiseringens virkninger Under traumatisering Noe forferdelig, uventet skjedde Etter traumatisering Redd for at det skal skje igjen Det var ingen som hjalp Ingen brydde seg om meg Ingen vil hjelpe meg Jeg vil stå alene hvis det forferdelige skjer Vaktsom utrygghet

12 Kompleks traumatisering Kognitive funksjoner: hukommelse, persepsjon, integrerende evne Følelser: Affektregulering Relasjonsfunksjoner: tilknytning Aktiverer tidligere traumer og tilknytningsbelastninger Forandringer i neurobiologiske prosesser

13 Flyktninger: Traumatiseringens dimensjoner Bånd til nære blir revet over - tilknytnings/faresystem aktiveres Familien/gruppen blir destabilisert - f.eks. Barns tilknytnings/trygghetssøking aktiverer mors gjenopplevelse -- tilbaketrekking Forankring i tradisjon og kultur svekkes - kulturens narrative funksjoner svikter

14 Utvikling av resiliens Fremme muligheter for nære, omsorgsgivende relasjoner Øke muligheter for innflytelse og kontroll over livet Fremme muligheter for å forstå og reflektere over erfaringer: øke evnen til læring

15 Utvikling av resiliens Gode individuelle forutsetninger: +/- Sterkt samhold: +/- Velfungerende familier, klaner, grupper: +/- Gode mottaksforhold Integrasjon/mestring Svekkelse av resiliens og tilpasningsevne Gode individuelle forutsetninger: +/- Sterkt samhold: +/- Velfungerende familier, klaner, grupper: +/- Dårlige mottaksforhold Mistilpasning, Sykdom Individuelle sårbarhet Svekket fungering av gruppen/familien (krig, undertrykking) Dårlige mottaksforhold Retraumatisering

16 Mottaksfasen Psykososiale tiltak Respekt, tillitt Trygghet Forutsigbarhet Gode relasjoner Omsorg Aktivitet Læring NB: ingen egenandel v/legebesøk

17 Tidlig undersøkelse og intervensjoner Undersøkelse Ingen medisinske/psykososiale tiltak Lavintensive psykososiale tiltak: eks. Deprimerte kvinner med barn Stryrke familier Behandling av kroppslige sykdommer, tannskader etc. Tidlig psykologiske tiltak for enkelte og familier: DPS

18 Ikke-spesifikke tiltak som fremmer resiliens: Tiltak i asylmottak, skole, barnehage, nettverksarbeid, kommunale tiltak mm) Spesifikke tiltak: psykoterapi, familieterapi, nettverksterapi mv

19 Hva slags terapi? DPS: eklektisk psykoterapi CBT Narrativ terapi EMDR Psykodynamisk ++ Ikke klarlagt evidensgrunnlag

20 Traume behandling Det er evidens for at flere terapiformer virker for mange pasienter med PTSD men disse har høy non-response og høy drop-out rate Psykodynamiske terapiformer addresserer viktige områder for PTSD pasienter som ikke addresseres i nåværedne evidensbaserte terapiformer (Det er grunn til å anta at dette kan være viktig for traumatiserte flyktnigner med komplekse posttraumatiske tilstander)

21 Arbeide med å øke selvfølelse Økt evne til klare reaksjoner på traumatisering gjennom økt reflekterende funksjon Internalisering av tryggere relasjons arbeidsmodeller Bedret sosial fungering Psykodynamisk psykoterapi tenderer mot økt bedring etter behandlingsslutt Schottenbauer, Glass, Arnkoff, Gray Psychiatry Spring;71(1):13-34

22 Evidensbasert praksis i psykologi er integrasjon av den beste tilgjengelige forskning med klinisk ekspertise in sammenheng med pasient karakteristika, kultur og preferanser (Sackett et al, 2001, p. 147 ref i: Barlow, 2004, s. 870)

23 American Psychological Assocation, Presidential Task Force, Official statement, 2005 EVIDENCE -BASED PRACTICE Best available research Clinical expertise Patient characteristics, culture and preferences

24 Tidlig interven sjon Psykoterapi er Flyktningers komplekse lidelser: individ/familie/gruppe Resiliens fremmende psykososiale intervensjoner /tiltak Behandling av somatiske problemer

25 Skadelige forhold/tiltak: farefull flukt, dårlige mottaksforhold, lang ventetid, ikke-ivaretagelse av sårbare grupper/personer Tidlige, gode intervensjoner Adekvate, sammensatte terapeutiske tiltak i lang nok tid