Reaksjoner på krig og flukt helsefremmende arbeid i kommunen. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo
|
|
- Lena Guttormsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Reaksjoner på krig og flukt helsefremmende arbeid i kommunen. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging-øst
2 Identitet I faglitteraturen omtales ofte tvungen migrasjon som en trussel mot identiteten. Hvorfor? Store omskiftninger i livet kan rokke ved den stabile følelsen av hvem vi er:
3 Frarøvelse av identitet: 64,7 % har mistet hjemmet 63,5 % har opplevd mangel på mat 68,2 % har opplevd militære kampsituasjoner 36,5 % har sittet i fengsel 65% har blitt torturert (57 % direkte erfart) 34,4 % har vært utsatt for voldtekt (21,5 % direkte erfart) 67,1% har opplevd drap av familie og venner 76,5 % har selv vært nær ved å bli drept osv Psykisk helse i mottak, Rapport NKVTS 2007 (
4 De fleste identitetsbekreftende forhold man har vært vant til er blitt borte. 1) først som følge av krig i hjemlandet 2) flukt frykt, dramatikk 3) langvarig opphold i asylmottak el leir frykt og venting 4) som bosatt flyktning i et nytt land hva nå, hvem er jeg? «ikke gjør sånn, ikke gjør slik, i Norge gjør vi sånn!!» Mange innvandrer- og flyktningmødre i Norge føler seg irettesatt av barnehage og helsestasjon og mister naturlig selvtillit som mamma. Nyorientering er krevende.
5 Psykisk helse hos asylsøkere og flyktninger Mange plager flyktninger har, er situasjonsbestemte: utrygghet, venting, isolasjon, savn, ensomhet: kan gi dårlig søvn, smerter, uro, frykt, irritasjon osv Mange plager flyktninger har skyldes forhold el opplevelser før eller/og under flukt. Innvilget opphold og bosetting vil oftest bidra til at plager lindres, men de kan også bli forverret når man er bosatt Sorg kan nå oppleves sterkere enn før Eksilrelatert stress: Savn og tap. Mangel på kontroll og oversikt Alvorlig psykisk lidelse pga traumatisering og/el andre faktorer
6 Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente (IS-1022)
7 Hva defineres som traumatisk? En hendelse som ville vært en påkjenning for nesten enhver. En trussel mot fysisk eller psykisk integritet, eller det å være vitne til at en annen utsettes for dette. Traume= skade / sår Skaden skjer - dvs. traumet utvikles - når påkjenningene mentalt og/eller fysisk er så smertefulle og overveldende at hjernen ikke har mulighet til å kunne forholde seg til det som en normalerfaring.
8 Posttraumatisk stresslidelse: 3 Symptom kategorier: 1. Gjenopplevelser 2. Unngåelsesatferd 3. Hyperaktivering Symptomer må ha vart i minst en måned og gi nedsatt fungering i arbeid/skole/dagligliv
9 Hva påvirker reaksjoner og bearbeidingen av hendelsen? Kvaliteter ved hendelsen: Omfanget, grad av fare Konsekvenser (antall skadde og døde) Hvor brått, hvor rask utvikling, hvor lenge Grad av forberedelse Menneskeskapt eller ikke Trussel mot integritet Før hendelsen: Tidlig traumatisering Tilknytningshistorie og oppvekstvilkår Psykisk helse Personlighet, livssituasjon Kjønn, alder Etter hendelsen: Opplevd omsorg og støtte Samfunnets reaksjon Den rammedes evner og ressurser og ytre muligheter til å bearbeide hendelsen 9
10 Cortex, pattedyrhjernen og reptilhjernen The imprint of the trauma is in our animal brain, not our thinking brain (van der Kolk, 2004) Frontallappene Hemmes for å sikre instinktiv respons Amygdala Røykdetektoren Setter i gang det autonome nervesystemet FARE!!
11 A Reaksjoner på fare K T I V E R I N G TOLERANSEVINDUET overaktivering; Kamp/Flukt Økt hjertefrekvens, raskere pust, blod til muskulatur Underaktivering: Frys / Underkastelse: Lav hjertefrekvens, lavere blodtilstrømning, Bedøvelse
12 En indre vegg som fungerer nåtid fortid fortellinger følelser, kroppslige fornemmelser og minner som kan tåles
13 Når den indre veggen er tynn : I en situasjon som oppfattes truende blander nåtid og fortid seg sammen nåtid fortid
14 Restitusjon Den indre veggen må styrkes Hjelperen bør alltid ha stabilisering med som et overordnet mål i alt det han/hun gjør og samregulering som en gjennomgående kvalitet i relasjonen til den rammede. Støtte til mestring, ikke til hjelpeløshet (øke mestringsevne) (fra undervisning for kommunale kriseteam)
15 Hvem bør være naturlige samarbeidspartnere i kommunen: NAV - Flyktningtjeneste Fastlege Kommuneoverlege Helsestasjon/skolehelsetjeneste Psykisk helse DPS evt privatpraktiserende psykologer/terapeuter Ansvarsgruppe rundt personer og familier som sliter Barnevern BUP, kommunepsykologer: bidra med forebyggende/følelsesregulerende tiltak for barn som sliter bistå foreldre med å forstå barns reaksjoner. Frivillige? Hvem?
16 Hjemmebesøk til nybosatte For å: Møte familien samlet på deres banehalvdel Bygge relasjon Bry seg! Kartlegge behov og ressurser Gi muntlig og skriftlig info om tjenestetilbud Dette vil som regel gjøre folk tryggere og derved bidra til å styrke den indre veggen.
17 Bygg allianse ved å lete etter ressurser Begynn med det enkleste, mest nærliggende Hvem var du i hjemlandet ditt Hva drev du med? Arbeid, skole, aktiviteter. Hvor(dan) bodde du? Hva likte du å holde på med? Obs!! For noen kan det være vondt å tenke tilbake, vonde minner kan komme imellom Er det noe du liker å gjøre i dag? Er det noe som hjelper når du er trist og lei deg? Har du noen du kan prate med/tenke på med glede?
18 Stabilisering er alfa omega og noe alle hjelpere kan bidra med ut fra sin arena Skape forutsigbarhet «hva synes du om å møtes annenhver tirsdag» Notere ned. Tilpassede økter også i skole og arbeidstrening hva kan legges inn her som støtter opp under (familiens) fungering /identitet? Normalisering av plager - helsekunnskap i introprogram? Symptomhåndtering - lære ut teknikker for å komme inn i toleransevinduet igjen. (tverrfaglighet)
19 Hva virker stabiliserende? Gode og trygge relasjoner Flytte oppmerksomhet fra indre og ytre kaos til noe som er kjent og trygt Bidra til å redusere kompleksitet for den som står i et følelsesmessig og ytre kaos. Ikke for mye å tenke på om gangen. Beroligende avklaringer knyttet til forhold det kan gjøres noe med. (rydde i bekymringene) Foreslå gjøremål/aktiviteter som krever oppmerksomhet og som er overkommelige og gir opplevelse av mestring 19
20 Når noen forteller sin dramatiske historie «Jeg ser det er smertefullt å fortelle» - «Hvilke reaksjoner legger du selv merke til når du forteller?» Jeg vil gjerne høre, men kanskje det er bedre for deg å prate i overskrifter «Hvordan tror du at du vil ha det når du kommer hjem?» «La oss prøve å finne ut hva som kan hjelpe deg hjemme når disse vonde tankene/bildene kommer.»
21 I samtalen - toleransevinduet Når du merker at personen du snakker med ikke er i kontakt enten veldig urolig, virker nervøs, vaktsom, irritabel, eller tung, virker deprimert, mimikkløs kan du regne med at personen ikke er i toleransevinduet. Det viktigste da er å forsøke å få personen tilbake til her og nå slik at han/hun kan ta inn det du sier Fortsetter du i samme spor kan det være at du og bruker avslutter samtalen like frustrert. Gudrun Nordmo, RVTS-Ø, mai 2013
22 Hvordan snakke om plager - PTSD? «Jeg kjenner mange som» «Disse plagene har et navn» «Det som er veldig plagsomt for mange, er at man ikke kjenner igjen seg selv, noen tenker at de holder på å bli gal. Disse plagene er vanlige og normale, men veldig plagsomme» «Man kan føle det som man svikter hjemlandet og familien der når man tenker på noe annet og hyggelig, men det gjør man ikke. De er i hjertet likevel.
23 Hva sier man til en med traumerelaterte plager/ evt som trenger behandling? Gjengi plagene i et folkelig språk Jeg kjenner mange som har det akkurat som du Som husker veldig dårlig, glemmer alt de lærer Er veldig trist hele tiden Orker ikke lyder, skvetter fort opp, blir sint på barna Har mareritt hver natt, får ikke sove Ser en film i hodet hele tiden Det er vanlig å ha det sånn når man har opplevd krig el andre vanskelige ting, men det er ikke å være gal. Kroppen tror den fortsatt er i fare.
24 Selvhjelpsfoldere Til deg som har opplevd krig Til deg som ikke får sove Barn krig og flukt Les dem selv, det er viktig å kjenne til mulige reaksjoner på krig og flukt Når man forstår mer av sine egne plager, blir de mindre skremmende Gjør helsevesenet i kommunen oppmerksom på dem
25 Motmedisin -vekke sansene til nye og gode erfaringer Syn, berøring, bevegelse, smak, luktesans osv stimulerer den delen av hjernen som hemmes under fare/frykt for å sikre instinktiv respons Vekk sansene med det som stimulerer dem positivt ; det kan bli en motmedisin når alt det vonde trenger seg på. Skape noe; håndarbeid, snekring, gode ting å ta på. (taktil sans) farger (syn), gode lukter, smaker. Gode fortellinger, historier, dikt, bilder å se på, musikk Tilby muligheter for nye opplevelser, ny god erfaring i nåtid - 25 fisketurer gårdsbesøk dyrke vekster
26 Oppsummering - stabiliserende grep Her og nå fokus Normalisering Ressursfokus Trygghet og struktur Forutsigbarhet Stabile hjelpere Godt samarbeid, konvoi av hjelpere Systemene må akseptere at ting tar tid
Reaksjoner på krig og flukt helsefremmende arbeid i kommunen. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo
Reaksjoner på krig og flukt helsefremmende arbeid i kommunen. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging-øst 28.10.2016 www.rvts.no Identitet
DetaljerREAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA
Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN
DetaljerTil foreldre om. Barn, krig og flukt
Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerMiljøarbeid i bofellesskap
Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov
DetaljerTil deg som har opplevd krig
Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer
DetaljerKRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN
DetaljerNår barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon
Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt
DetaljerNår det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS
Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting
DetaljerTil deg som ikke får sove
Til deg som ikke får sove Mange flyktninger opplever perioder med søvnproblemer. Noen plages hver natt, andre av og til. Problemene kan arte seg som vansker med å sovne, stadig avbrutt søvn, tidlig oppvåkning
DetaljerTraumebevisst omsorg
Traumebevisst omsorg De siste årene har vi hatt kurs og workshops med RVTS (ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging). Gjennom dette har vi lært mye om hvordan vi kan gjøre hverdagen
DetaljerKva er psykologiske traumer?
Traumeforståelse Kva er psykologiske traumer? Ordet traume betyr skade eller sår Psykologisk traume = overveldande vond oppleving som ein ikkje klarer å komme seg unna - Kva definerer ei traumatisk hending?
DetaljerMøte med mennesker i krise
Møte med mennesker i krise Fagdag for kontorfaglig ansatte på helsestasjoner, 29. januar 2019 Anne-Grethe Myklebust og Siri Toven, RVTS Øst Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging
DetaljerDOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning
DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning Eksilets stoppesteder Forfølgelse Flukt Asylprosess Bosetting Integrering? Tilbakevending? Når
DetaljerFortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.
Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto
DetaljerSORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1
SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerMinnebok. Minnebok BOKMÅL
Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er
DetaljerVold i svangerskapet
Vold i svangerskapet Marianne Ryeng, psykolog og Gro Morken Nilssen, psykologspesialist Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN
DetaljerBarn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper?
Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper? Grethe Savosnick, RVTS-Øst 07. 05. 2013 www.rvts.no Innblikk.com Male- og samtalegrupper for barn/unge som har opplevd krig
DetaljerArbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre
Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region
DetaljerTraumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014
Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som
DetaljerLevd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest.
Levd liv Lånt styrke En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Region
DetaljerOm Traumer. Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist
Om Traumer Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist Hva er en potensielt traumatisk situasjon? En usedvanlig truende eller katastrofal stressor som involverer faktisk død eller trussel om død eller
DetaljerNasjonalt knutepunkt for selvhjelp?
Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper
DetaljerAvspenning og forestillingsbilder
Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -
DetaljerHvordan trives du i jobben din?
Hvordan trives du i jobben din? Jeg trives godt. Det er et svært vik8g arbeid jeg er en del av. De:e er tydelig nødvendig om vi skal lykkes med å få med alle i samfunnet og gi hver enkelt en mulighet 8l
DetaljerNår r ordene kommer til kort Bruk av kreative metoder i behandling av traumatiserte flyktninger
Når r ordene kommer til kort Bruk av kreative metoder i behandling av traumatiserte flyktninger Forståelse og behandling Trondheim 26.10.09 Hedda Sandvik Dramaterapeut RVTS-Midt Ønsker å si noe om: Hvordan
DetaljerFra bekymring til handling
Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten
DetaljerKURS FOR BARN Hvor tar minnene veien
Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,
DetaljerPsykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere
Psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Ved Gudrun Nordmo, spesialrådgiver, og Henning Herrestad, senterleder Vi gjør dyktige fagfolk enda bedre Se: www.rvtsost.no Vår kompetanse: Kriser og
DetaljerBarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør
BarneBlikk Traumebevisst BUP Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør Hjerneøvelse Refleksjonsøvelse Hjernen formes av bruken FagPresang Experiences Build Brain Architecture:
DetaljerInformasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.
KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig
DetaljerBarna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis
Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at
DetaljerEn annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens
Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne
DetaljerBarn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008
Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerFlyktningkontoret Bærum kommune
Flyktningkontoret Bærum kommune Avdeling Migrasjonshelse Likeverdige helsetjenester Kunnskap om migrasjonsprosessen, stabilisering og helsefremmende og forebyggende undervisning - Hvordan dette kan dette
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
Detaljer1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser
Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker
Detaljer«Traumereaksjoner» Forståelse for posttraumatisk stress og komplekse traumereaksjoner
«Traumereaksjoner» Forståelse for posttraumatisk stress og komplekse traumereaksjoner Temakveld på Smiso 10. januar 2017 Spesialist i klinisk voksenpsykologi Sylvi Ramsli Fiskerstrand RVTS Vest og Kronstad
DetaljerVold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.
Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell
DetaljerEt godt midlertidig hjem
Et godt midlertidig hjem 11.10.2018 Tone Weire Jørgensen Hilde Kjærstad Jensen RVTS Regionalt ressurssenter mot vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Menneskemøte «Jeg vil forstå verden fra
Detaljer* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.
* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer
DetaljerEnslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år
Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Barn som kommer alene til Norge Regional prosjektleder Gaute Ingeson Fossbakk Bufetat Region sør/ Regionkontoret 1 Bufetat Fem regioner underlagt
DetaljerAvklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle
DetaljerDel 2.9. Når noen dør
Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke
DetaljerKatrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn
Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens
DetaljerTraumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen
Traumebevisst omsorg NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg Hva er traumer, og hvordan oppstår det? Inger Lise Andersen - RVTS Sør Typer traumer Enkle traumer ( enkeltstående
DetaljerMigrasjon og helse. Erfaringar frå arbeid med flyktningar og asylsøkjarar i spesialisthelsetenesta
Migrasjon og helse Erfaringar frå arbeid med flyktningar og asylsøkjarar i spesialisthelsetenesta Fagsamling i Molde 9.-10. februar 2016 Anne Kristine Kalvatsvik DPS Volda, psyk.pol. Om meg sjølv - Sosionom
Detaljerwww.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter
www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter FOKUSOMRÅDER Hva har disse personene felles? Marco Elsafadi Født i Libanon av palestinske foreldre, bodde 10 år i Tyskland før han kom til Norge
DetaljerTherese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012
Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:
Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,
DetaljerSmittet av vold hva gjør klientene med oss og hva gjør vi med det?
Smittet av vold hva gjør klientene med oss og hva gjør vi med det? Per Isdal 2016 «Smittet av Vold» OM fenomenene sekundærtruamatisering, compassion fattigue og utbrenthet i hjelperrollen OM hvordan arbeidet
DetaljerSPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON
PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerHVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk
HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg
DetaljerTraumer og traumeforståelse -oppfriskningskursholviga og Frivoll skole
Traumer og traumeforståelse -oppfriskningskursholviga og Frivoll skole 10.05..2017 Seniorrådgiver Ruben Gausdal Seniorrådgiver Karen Ringereide Program 14.00 15.30: Grunnleggende traumeforståelse Traumebevisst
DetaljerRadar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?
Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative Har du barn som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når et familiemedlem blir alvorlig syk, vil det berøre hele
DetaljerModige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp
Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp KKROPP ØVELSER: KROPP Innledning KROPPEN ER SENTRAL i kristen tro. Gud skapte mennesket som kropp, i sitt bilde. I Jesus Kristus fikk Gud kropp,
DetaljerAvspenning. Å leve med tungpust 5
Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at
DetaljerOm plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?
Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som
Detaljerwww.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter
www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter De kan oppleve forskjellige forventninger - hjemme og ute Når de er minst mulig norsk blir de ofte mer godtatt i minoritetsmiljøet Når de er
DetaljerTraumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog
Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet
DetaljerFormålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.
Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til
DetaljerSorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo
Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter
DetaljerPsykiske reaksjoner etter overgrep:
Psykiske reaksjoner etter overgrep: - hvordan og når viser de seg og hvordan skal de dokumenteres Kurs i klinisk rettsmedisin ved seksualovergrep 18.11.2013. Forsker Grethe E Johnsen, ph.d., spesialist
DetaljerEKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet
EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg
DetaljerSorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg
Detaljer13.10.2014. IRRT- en minnebearbeidingsmetode som fungerer. Arbeidet med traumeminner
IRRT- en minnebearbeidingsmetode som fungerer Oslo 16. oktober 2014 Katinka T. Salvesen, psykologspesialist Ingunn Holbæk, psykologspesialist Traumepoliklinikken, Modum Bad i Oslo Arbeidet med traumeminner
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
DetaljerHvordan tror du jeg har hatt det?
Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis
DetaljerSTØTTEKONTAKT. Hjelpe til å fungere bedre. Øke brukers selvfølelse. Øke brukers mestringsevne. Redusere ensomhet
STØTTEKONTAKT HENSIKT: Hjelpe til å fungere bedre Øke brukers selvfølelse Øke brukers mestringsevne Redusere ensomhet Et kontaktforhold på det menneskelig og det sosiale plan. Skal gjøre brukeren i stand
DetaljerSorgvers til annonse
Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.
DetaljerKrav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?
Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat
DetaljerPsykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog
Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som
DetaljerTraumebevisst praksis
Traumebevisst praksis Listerløftet Superbrukersamling 8.desember 2015 Seniorrådgiver Pål Solhaug Seniorrådgiver Tone Weire Jørgensen Profilfilm Å ville det gode Tiltak Metode Teori Kultur Verdisyn, barnesyn,
DetaljerOffer eller kriger i eget liv
Offer eller kriger i eget liv Det nytter ikke å sitte på et tak og gaule Psykolog, Elin Mæhle Senter for Krisepsykologi, Bergen www.krisepsyk.no www.kriser.no Det er ikke tillatt å reprodusere materialet.
DetaljerNyankomne asylsøkere og flyktninger
Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon
DetaljerMinnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL
Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når
DetaljerLivskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår
Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår Problemstilling og forskningsspørsmål Hvordan opplever ungdom/ung voksen veien tilbake til et godt liv etter kreftbehandling 1 Hvordan
DetaljerHelsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????
Helsestasjonen Hva gjør vi egentlig???? Risør helsestasjon Ansatte på helsestasjonen 5 helsesøstre (2,93 stilling + 0,5 stilling tilknyttet asylmottaket) 1 jordmor (0,5 stilling) 1 sekretær (0,8 stilling)
DetaljerFellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,
Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,
DetaljerVold i oppveksten Likestillingssenteret
Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter
DetaljerABUP Arendal - en traumebevisst enhet. Psykolog Inge Bergdal Barnepsykolog Anette Andersen
ABUP Arendal - en traumebevisst enhet Psykolog Inge Bergdal Barnepsykolog Anette Andersen Masken Hjemmeoppgave Refleksjon 1. Med bakgrunn i 4T, reflekter over mulighetene for «dialog» og «diskusjon» i
DetaljerELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie
ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen
DetaljerÅ leve med traumet som en del av livet
Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover
DetaljerHva gjør sorgen med oss over tid?
Hva gjør sorgen med oss over tid? Dr.philos. Henning Herrestad, Fungerende leder RVTS Øst. Styreleder LEVE. Tegninger ved Egil Nyhus Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser «Din mor er død.»
DetaljerErfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland.
Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Hovedtema: Hva er virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer overfor
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerInnføringskurs i migrasjon og psykisk helse
Innføringskurs i migrasjon og psykisk helse November 2014 Ulike begreper om psykisk helse Psykisk helse blant sårbare migrantgrupper Solveig Gravråkmo Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging
DetaljerKapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17
Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Hva er et traume?....................................13 Referanser.........................................17 Kapittel 2 Barns reaksjoner under og etter traumatiske hendelser...18
DetaljerHvordan trives du i jobben din?
Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerOm selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet
Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet Selvbiografisk hukommelse tidlige minner av episoder opplevd av personen selv: representerer hukommelse som begivenheter,
DetaljerÅ bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Detaljer