Ressurssenter for migrasjonshelse
|
|
- Mikkel Håland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oslo kommune Helseetaten Ressurssenter for migrasjonshelse Ressurssenter for migrasjonshelse Fastlegens oppgaver i oppfølging av flyktninger og asylsøkere - med fokus på helseundersøkelsen Ingvild Gravaas, lege Diakonhjemmet sykehus, 6.april
2 Agenda Helseundersøkelsen - gjennomføring og innhold Helseproblemer som avdekkes ved helseundersøkelsen Kartlegging av traumebelastninger og psykisk helse Møtet med flyktningpasienten på legekontoret generelle betraktninger 2
3 Helseundersøkelsens innhold Kartleggingssamtale med tolk Innhente samtykke til HIV-test, samt samtykke til å sende epikrise Avklare forventninger Klinisk undersøkelse Kostråd jern og vitamin D Grunnleggende informasjon om helsevesenet og rett til tolk Evt. råd om optiker og tannlege Ta laboratorieprøver 3
4 Helseundersøkelsens innhold forts. Evt. starte nødvendig behandling Vurdere oppfølgingsbehov Hjelp til å anskaffe fastlege ved behov Sende epikrise til fastlege og evt. helsestasjon/ skolehelsetjeneste Evt. henvise til spesialisthelsetjenesten (Obs MRSA) helsestasjon/ vaksinasjonskontoret i bydelen ved behov for vaksiner smittevernhelsesøster i bydelen ved behov for tuberkuloseundersøkelse 4
5 Kartleggingssamtalen Navn, kjønn Fødselsdato, personnummer/d-nr Oppholdsstatus Ankomst til Norge Opprinnelsesland, etnisk bakgrunn Språk, tolkebehov 5
6 Kartleggingssamtalen forts. Familie Sivil status Barn (født, kjønn) Familie i Norge (evt. kontaktinformasjon) Familie i utlandet (foreldre/ ektefelle/ barn/søsken) Skolegang/utdannelse/arbeid Tidligere sykdommer somatiske og psykiske, evt. sykehusinnleggelser Faste medisiner og allergier Rusmidler 6
7 Kartleggingssamtalen forts. Tuberkulosestatus Vaksinasjonsstatus Tannhelse Syn og hørsel Belastninger før/under/etter migrasjon Nåværende psykiske og somatiske plager Fastlege 7
8 Tuberkulosescreening av asylsøkere og flyktninger Obligatorisk tuberkuloseundersøkelse innen 14 dager etter ankomst Mer info: 8
9 Vaksinasjon av asylsøkere og flyktninger Folkehelseinstituttets anbefalinger: Alle barn bør få tilbud om vaksiner iht. det norske barnevaksinasjonsprogrammet innen tre måneder etter ankomst Alle voksne bør få tilbud om MMR-vaksine og poliovaksine innen tre måneder etter ankomst Utleveres kostnadsfritt fra Folkehelseinstituttet Ved usikker vaksinestatus anbefales det å gi en ekstra vaksinedose Mer info: 9
10 Vaksinasjon av asylsøkere og flyktninger Alle personer <25 år med foreldre som er født i land med høy forekomst av hepatitt B har rett på gratis hepatitt B-vaksine Serologisk testing anbefales før vaksinasjon, men er ikke et krav All vaksinasjon er frivillig Hvordan bestille vaksiner fra Folkehelseinstituttet? Info tilgjengelig på Mer info: 10
11 Registrering av vaksinasjon Alle vaksiner gitt i barnevaksinasjonsprogrammet skal registreres i det nasjonale vaksinasjonsregisteret (SYSVAK) Anbefales at vaksinasjoner gitt utenom barnevaksinasjonsprogrammet også registreres i SYSVAK. Krever samtykke fra den vaksinerte Mer info: Enten elektronisk via journalsystemet CGM Journal og System X eller på papirskjema som sendes inn til SYSVAK For SYSVAK registreringsskjema og annen info vedr. registrering: 11
12 Informasjon om det norske helsevesenet Hva er en fastlege? Hva kan fastlegen gjøre? Hvordan bestille legetime? Hva er en helsestasjon? Når går man dit? Hva er en legevakt? Når går man dit? Hva er egenandel og frikort? Hvor mye koster behandling på sykehus? 12
13 BT og puls Høyde og vekt Visusundersøkelse Symptomrettet undersøkelse Somatisk undersøkelse Fysiske følgetilstander etter tortur og annen fysisk mishandling - Arrdannelser og underhudsforandringer, blant annet i fotsålene - Innskrenket bevegelighet etter brudd, sår og skuddskader - Nevrologiske symptomer som lammelser, nedsatt sensibilitet og svimmelhet - Nedsatt hørsel, tinnitus etter slag mot hodet/øret 13
14 Laboratorieundersøkelser Serologi Hepatitt B virus s antigen Hepatitt B virus s antistoff Hepatitt B virus core antistoff Hepatitt C virus IgG antistoff HIV 1/2 (antistoff/antigen) T. pallidum antistoff (syfilis) (>15 år) Rubellavirus IgG antistoff ( 12 år) Endokrinologi TSH (> 15 år) Fritt T4 voksne (> 15 år) 25-OH vitamin D Klinisk biokjemi voksne > 15 år Hb Hvite m/diff MCV MCV Ferritin S-jern Kreatinin ALAT HbA1c Klinisk biokjemi barn < 15 år Hb Hvite m/diff MCV MCH Ferritin S-jern Kreatinin 14
15 Helsedirektoratets veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente: Ressurssenter for migrasjonshelses veileder til helseundersøkelsen 15
16 Agenda Helseundersøkelsen - gjennomføring og innhold Helseproblemer som avdekkes ved helseundersøkelsen Kartlegging av traumebelastninger og psykisk helse Møtet med flyktningpasienten på legekontoret generelle betraktninger 16
17 Somatiske og psykiske helseproblemer som avdekkes ved helseundersøkelsen Anemi Diabetes type 2 Smittsomme sykdommer Smertetilstander Magesmerter Dårlig ernæring, mangel på jern og vitamin D Dårlig tannhelse Nedsatt syn og hørsel Gravide uten tidligere oppfølging i svangerskapet Gynekologiske problemer knyttet til kjønnslemlestelse Psykiske plager Senkomplikasjoner etter traumer Skader og plager etter tortur Skader og plager etter skudd og bombeeksplosjoner 17
18 Funn ved laboratorieanalyser Jernmangelanemi Hemoglobinopatier Leukopeni Eosinofili Forhøyet HbA1c Vitamin D-mangel Kroniske infeksjonssykdommer som hepatitt B og C Forhøyet/redusert TSH (latent hypothyreose/hyperthyreose) 18
19 Agenda Helseundersøkelsen - gjennomføring og innhold Helseproblemer som avdekkes ved helseundersøkelsen Kartlegging av traumebelastninger og psykisk helse Møtet med flyktningpasienten på legekontoret generelle betraktninger 19
20 Undersøkelser av flyktningers psykiske helse I en større undersøkelse av 6743 flyktninger fra sju europeiske land ble det funnet en klar overhyppighet av psykiske lidelser med blant annet ti ganger så høy sannsynlighet for utvikling av PTSD enn i normalbefolkningen (Fazer et al., 2012). Dette gjaldt bosatte flyktninger, både traumatiserte og ikke-traumatiserte. Den psykiske helsetilstanden hos asylsøkere i mottak er dårligere med høy frekvens av PTSD, depresjon og angsttilstander (Jakobsen et al., 2011). Varvin, S. (2015). Flukt og eksil (2.utg.).
21 Undersøkelser av flyktningers psykiske helse Flere studier viser klar sammenheng mellom alvorlighetsgrad og mengde av traumatiserende påvirkninger hos flyktninger og senere psykologiske forstyrrelser (se f.eks. Marshall et al., 2005, Bogic et al., 2012) Norsk undersøkelse av 54 behandlingstrengende traumatiserte flyktninger viser at de har ekstreme belastninger, at de i liten grad har fått tidlig nok hjelp, og at de lever med invalidiserende psykiske plager (Opaas & Hartmann, 2013, Opaas&Varvin, under utgivelse) Varvin, S. (2015). Flukt og eksil (2.utg.).
22 Symptomer og plager etter alvorlig traumatisering Ofte komplekse og avhenger av traumets alvorlighetsgrad personlighetsfaktorer tidligere traumer hjelp under og etter traumatiseringen samfunnets holdning til ofrene Vanlige tilstander hos alvorlig traumatiserte PTSD Psykogene smertetilstander Depresjon, angstlidelser Rusmisbruk Psykose, dissosiative lidelser Varvin, S. (2015). Flukt og eksil (2.utg.). 22
23 Posttraumatic Stress Disorder (PTSD) Utsatt for overveldende hendelse som kan virke traumatiserende + Posttraumatiske symptomer: 1) Gjenopplevelse 2) Unngåelse/nummenhet 3) Fysiologisk aktivering Varvin, S. (2015). Flukt og eksil (2.utg.). Dyb, G. (2010). Posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD) hos barn og ungdom I Faglig veileder for barne- og ungdomspsykiatri (3. utg.).
24 Diagnosen PTSD i ICD 10 F43.1 Posttraumatisk stresslidelse [PTSD] Oppstår som forsinket eller langvarig reaksjon på en belastende livshendelse eller situasjon (av kort eller lang varighet) av usedvanlig truende eller katastrofal art, som mest sannsynlig ville fremkalt sterkt ubehag hos de fleste. Predisponerende faktorer (f eks kompulsive eller asteniske personlighetstrekk) eller nevrose i sykehistorien, kan senke terskelen for utvikling av syndromet eller forverring av forløpet, men er verken nødvendige eller tilstrekkelige til å forklare forekomsten. Typiske trekk omfatter episoder der traumet blir gjenopplevd gang på gang i påtrengende minner («flashbacks»), drømmer eller mareritt, med en vedvarende fornemmelse av «nummenhet» og følelsesmessig avflating, distansering fra andre mennesker, ingen respons på omgivelsene, anhedoni og unngåelse av aktiviteter og situasjoner som minner om traumet. Det foreligger vanligvis en tilstand med forhøyet autonom alarmberedskap og vaktsomhet, økt skvettenhetsreaksjon og søvnløshet. Angst og depresjon er vanligvis forbundet med ovennevnte symptomer og tegn. Ikke sjelden oppstår selvmordstanker. Debuten kommer etter traumet med en latensperiode på fra få uker til måneder. Forløpet er svingende, men bedring kan forventes i de fleste tilfellene. Hos noen få pasienter kan tilstanden få et kronisk forløp over mange år, med eventuell overgang til en varig personlighetsforandring (F62.0). ICD-10, 10. revisjon 2016.
25 PTSD Unngåelse Gjenopplevelser flashback skremmende minner mareritt hallusinasjoner Utsatt for alvorlig traume økt irritabilitet skvettenhet og vaktsomhet vansker med å sovne hyppige oppvåkninger Fysiologisk aktivering distansering fra andre mennesker unngåelse av aktiviteter eller steder som kan minne om traumet unngå å ta frem hendelsen i samtaler eller i tanker følelsesmessig avflating nummenhetsfølelse
26 Skjema fra Helsedirektoratets veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente, utg. 06/
27 Harvard Trauma Questionnaire Utviklet på 1990-tallet av Richard Mollica ved Harvarduniversitetet i Boston Instrument for å måle omfanget av traumer, tortur og ettervirkninger av menneskerettighetsbrudd knyttet til totalitære regimer og krig Bakgrunnen var kliniske erfaringer om hvor vanskelig det kunne være, både for terapeut og pasient, å få besvart åpne spørsmål om tortur og andre overveldende erfaringer Kilde: Jakobsen, M., Sveaass, N., Johansen, L. E., & Skogøy, E. (2007). Psykisk helse i mottak: Utprøving av instrumenter for kartlegging av psykisk helse hos nyankomne innvandrere. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
28 Harvard Trauma Questionnaire Tanken var at en kortfattet oppramsing med ferdige svaralternativer kunne gjøre det lettere å svare, samtidig som de unevnelige hendelsene ble kartlagt og brakt fram i lyset. Del 1: Spørsmål vedrørende hendelser som en antar er svært belastende og som kan være traumatiserende Del 4: Spørsmål basert på PTSD-diagnosen (+tilleggsspørsmål) Kilde: Jakobsen, M., Sveaass, N., Johansen, L. E., & Skogøy, E. (2007). Psykisk helse i mottak: Utprøving av instrumenter for kartlegging av psykisk helse hos nyankomne innvandrere. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
29 Post-traumatisk symptomskala-10 (PTSS-10) Instrument utviklet for å identifisere personer som har PTSD eller som er i ferd med å utvikle PTSD 10 spørsmål vedr. psykiske symptomer Skala fra 1 til 7. Studier utført på pasienter som lider av PTSD har vist at disse oftest har min. score 4 på min 6 av 10 symptomer Høy score nødvendiggjør videre diagnostikk Kilde: Rundskriv fra Sosial- og helsedirektoratet (2005). Oppfølging i psykisk helsevern av personer som har vært utsatt for ulykker og katastrofer (utg. 01/2005).
30 Symptomer og plager etter alvorlig traumatisering PTSD ser man tydeligst etter enkeltstående traumer Ofte opplevd flere og mer komplekse plager ved voldsomme, langvarige og repeterende traumatisering Judith Herman: «Kompleks PTSD» Varvin, S. (2015). Flukt og eksil (2.utg.).
31 Intervjuguide 1. Livet før krigen (før flukten) 2. Krig og internering 3. Flukt 4. Følelser og symptomer som følge av krig, flukt 5. Livet i eksil 6. Framtidsperspektiv Bruntvatne, R. (2006). Flyktninger og asylsøkere i helsetjenesten. 31
32 Agenda Helseundersøkelsen - gjennomføring og innhold Helseproblemer som avdekkes ved helseundersøkelsen Kartlegging av traumebelastninger og psykisk helse Møtet med flyktningpasienten på legekontoret generelle betraktninger 32
33 Møtet med flyktningpasienten på legekontoret Fremme mestring La pasienten ha kontrollen Bygge tillit Brunvatne, R. (2006). Flyktninger og asylsøkere i helsetjenesten. Varvin, S. (2015). Flukt og eksil (2.utg.). Varvin, S. (2006). Utredning og anamneseopptak. I S. Dahl, N. Sveaass & S. Varvin (red), Psykiatrisk og psykososialt arbeid med flyktninger- 33 veileder. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
34 Møtet med flyktningpasienten på legekontoret La pasienten ha kontrollen Fremme mestring Bygge tillit Sette av tid Bruke tolk Informere om legens og tolkens taushetsplikt Lytte til pasientens livshistorie Gi fortløpende informasjon om hva som skal skje Innhent samtykke til at opplysninger deles med andre Påpek pasientens mestringsevne 34
35 Utfordringer i møtet med flyktningpasienten på legekontoret Ulik forståelse av helse og kropp Ulike forklaringer på sykdom Ulik oppfattelse av psykisk helse Ulik forståelse av kronisk sykdom og behov for livsvarig behandling Mangelfull kjennskap til det norske helsevesenet Forventning om henvisning til spesialist Forventning om resept på kurativ medisin Ulik forståelse av lege- /pasientforholdet 35
36 Nyttige ressurser Helsedirektoratets veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente kere-flyktninger-og-familiegjenforente 36
37 Nyttige ressurser Folkehelseinstituttets temaside om asylsøkeres helse 37
38 Nyttige ressurser Bruntvatne, R. (2006). Flyktninger og asylsøkere i helsetjenesten. Oslo: Gyldendal Akademisk 38
39 Nyttige ressurser Varvin, S. (2015). Flukt og eksil (2.utg.). Oslo: Universitetsforlaget. 39
PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus
PTSD TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus plan for foredraget definere PTSD-begrepet differensialdiagnoser svikt - skade - årsakskjede oppsummering
DetaljerPPT for Ytre Nordmøre
Leder PPT/Psykolog Tormod Sandvik Presentert på 2 samling Kompetanseprogram mobbing i regi av PPT for Ytre Nordmøre 19. april 2016 - Kristiansund Hva er et psykisk traume Med uttrykket psykisk traume
DetaljerNyankomne asylsøkere og flyktninger
Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon
DetaljerTradisjon
Tradisjon Innenfor psykologi forekom begrepet «traume» tidligere nesten bare innenfor psykoanalyse Der har traumer alltid vært en viktig forklaring på psykiske vansker og «nevroser» Det var traumer Freud
DetaljerAnbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering
Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger
DetaljerRett til helsetjenester for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente likeverdige helsetjenester til innvandrerbefolkningen
Rett til helsetjenester for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente likeverdige helsetjenester til innvandrerbefolkningen Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver Helsedirektoratet avd. for minoritetshelse
DetaljerFlyktningepasienten. Innhold: Allmennpraktikerens møte med pasienter som har opplevd ekstreme påkjenninger. Side:
Flyktningepasienten-januar 2005 1 Flyktningepasienten Allmennpraktikerens møte med pasienter som har opplevd ekstreme påkjenninger Innhold: Side: Om tortur og ekstrem traumatisering 3 Symptomer og plager
DetaljerNyankomne asylsøkere og flyktninger
Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon
DetaljerFASTLEGENS ROLLE I OPPFØLGING AV TRAUMATISERTE ASYLSØKERE OG FLYKTNINGER DR. TERJE BLIX LIE ATLAS MEDISINSKE SENTER DRONNINGENSGT 40, 0154 OSLO
FASTLEGENS ROLLE I OPPFØLGING AV TRAUMATISERTE ASYLSØKERE OG FLYKTNINGER DR. TERJE BLIX LIE ATLAS MEDISINSKE SENTER DRONNINGENSGT 40, 0154 OSLO MIN BAKGRUNN: ALLMENNPRAKTISERENDE LEGE i Oslo sentrum siden
DetaljerBruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11
Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Håkon Stenmark Psykolog, Spesialist i klinisk psykologi Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Funn
DetaljerBarrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester
Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Migrasjonshelse 27.Januar 2016 Warsame Ali, Forsker III, NAKMI warsame.ali@nakmi.no Helseforskjeller Ulikheter i helse relatert til migrasjon Innvandrere
DetaljerFagsamling: Lillehammer 16. Juni psykososialt arbeid med flyktninger og innvandrere. Gabriele Frøen, spes. rådgiver SI
Fagsamling: Lillehammer 16. Juni psykososialt arbeid med flyktninger og innvandrere Gabriele Frøen, spes. rådgiver SI Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). 1-1. Lovens formål
DetaljerKonsekvenser av ekstrem traumatisering. Konsekvenser for mestring av eksiltilværelsen. Betydningen av tidlig intervensjon
Konsekvenser av ekstrem traumatisering. Konsekvenser for mestring av eksiltilværelsen. Betydningen av tidlig intervensjon Sverre Varvin Professor HiOA Komplekse, sekvensielle belastninger Tidligere: utviklingsbelastninger/traumer.
DetaljerPsykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger
Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger 22.01.2016 1 2.2.2016: «Flyktninger ikke garantert psykisk hjelp Det er helt opp til kommunene hvilken hjelp de vil gi flyktninger til å takle angst
DetaljerLikeverdige helseog omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere. Prosjektleder Freja Ulvestad Kärki Helsedirektoratet
Likeverdige helseog omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Prosjektleder Freja Ulvestad Kärki Helsedirektoratet Rett til helse- og omsorgstjenester En person som søker
DetaljerRETT TIL HELSEHJELP. Marianne Hegg, rådgiver, tlf ,
RETT TIL HELSEHJELP Marianne Hegg, rådgiver, tlf. 22 00 37 95, fmoamahe@fylkesmannen.no RETT TIL HELSEHJELP - Helsedirektoratets veileder for helsetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente
DetaljerOppdage, ivareta og behandle sa rbare flyktninger, torturoverlevende og traumatiserte
Oppdage, ivareta og behandle sa rbare flyktninger, torturoverlevende og traumatiserte Birgit Lie, avdelingsleder, Spesialisert poliklinikk for psykosomatikk og traumer Fevik 7 juni 2016 http://www.nrk.no/norge/tusener-seglar-igjen-av-frodegrytten-1.12563059
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
DetaljerLikeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere
Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Seniorrådgiver Gro Saltnes Lopez, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester
DetaljerRessurssenter for migrasjonshelse
Oslo kommune Helseetaten Ressurssenter for migrasjonshelse Ressurssenter for migrasjonshelse Kurs for allmennleger og sykehjemsleger, Diakonhjemmet sykehus, 6.april 2016 Aida Kreso, seksjonsleder 1 Agenda:
DetaljerSpesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk
Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5
DetaljerAngstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i
DetaljerTil pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i kroppen når vi har angst er i utgangspunktet en normal oppbygging av energi.
DetaljerFORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET
FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerKommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.
Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Sverre Varvin og Marianne Opaas NKVTS JUBILEUMSSEMINAR, 19. november 2014: Et bedre liv for flyktninger i Norge
DetaljerOm Traumer. Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist
Om Traumer Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist Hva er en potensielt traumatisk situasjon? En usedvanlig truende eller katastrofal stressor som involverer faktisk død eller trussel om død eller
DetaljerVeileder i diagnostikk og behandling av ADHD hos voksne
Veileder i diagnostikk og behandling av ADHD hos voksne Kortversjon for fastleger Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Innhold Diagnostikk og behandling... 2 Fastlegens oppgaver (i henhold til retningslinjen)...
DetaljerDOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning
DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning Eksilets stoppesteder Forfølgelse Flukt Asylprosess Bosetting Integrering? Tilbakevending? Når
DetaljerHelsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????
Helsestasjonen Hva gjør vi egentlig???? Risør helsestasjon Ansatte på helsestasjonen 5 helsesøstre (2,93 stilling + 0,5 stilling tilknyttet asylmottaket) 1 jordmor (0,5 stilling) 1 sekretær (0,8 stilling)
DetaljerPosttramatisk Stresslidelse
Posttramatisk Stresslidelse Presentasjon av Psykologspesialist Henning Melhus Jeg har embetseksamen i klinisk psykologi fra Bergen. Arbeidet ved SUS siden 2004, både med barn, poliklinisk og på sengepost.
DetaljerHelsetjenester til flyktninger og asylsøkere
Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Fylkesmannen i Rogaland Avd. dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus 22.01.20161 Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente
DetaljerNyankomne asylsøkere og flyktninger
Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon
DetaljerPakkeforløp i BUP - intensjoner og hovedtrekk
Pakkeforløp i BUP - intensjoner og hovedtrekk Fremleggelse på Fastlegeseminaret 23. november 2018 Hans Ole Korsgaard ph.d. avdelingsoverlege Nic Waals Institutt Innføring av pakkeforløp Endring av henvisningsrutiner?
DetaljerHepatitt B-vaksinasjon
Hepatitt B-vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2007 Hepatitis B-virus infeksjon HBV infeksjon Asymptomatisk infeksjon
DetaljerTraumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord
Traumebehandling i nord Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, region nord Etablert i 2006 Et av fem sentre i Norge Administrativt
DetaljerErfaring med utredningsprogram
Nasjonal konferanse om CFS/ME Erfaring med utredningsprogram Ingrid B. Helland Overlege dr.med., leder Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Mål for utredning ved mistanke om CFS/ME 1. Utelukke andre
DetaljerPrioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen
Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften
DetaljerKapittel 2 Flyktningers bakgrunn Hvorfor flykte? Samfunn i oppløsning... 31
Innhold 5 Forord.... 9 Del I Flukt Kapittel 1 Hva nå, flyktning?... 13 Helse- og sosialarbeiderens møte med asylsøkere og flyktninger... 17 Eksil og utvikling... 19 Kulturmøtet... 22 Vår hjelpeløshet...
DetaljerHelseutfordringer hos papirløse
Helseutfordringer hos papirløse Frode Eick Dagleg leiar Helsesenteret for papirløse migranter Kven er dei? Personer uten oppholdstillatelse i Norge. Går også under betegnelsen illegale/ ulovlige innvandrere,
DetaljerBarn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS
Barn i katastrofer Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS DEN TRAUMATISKE HENDELSEN Hvordan er barns oppfatning og vurdering av fare? Har foreldrenes opplevelser
DetaljerLavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag
Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende
DetaljerÅpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser
Åpenbart psykotisk? Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS Bruk av tvang I 2012 ble 5400 personer innlagt på tvang 7800 ganger Betydelige forskjeller innad
DetaljerNytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet
Nytt om hepatitt B og vaksine Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksine mot hepatitt B i barnevaksinasjonsprogrammet Hepatitt B-undersøkelse i svangerskapet Antistoffmåling etter vaksinering anbefalinger
DetaljerHva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv
Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer
DetaljerBehandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv
Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger
DetaljerOppfølging av meslingetilfeller
Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller
DetaljerHelt generelt: Psykiatriske diagnoser:
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerBehandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune
Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus
DetaljerNår barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?
1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,
DetaljerTverrfaglig utredning av demens hos. personer med utviklingshemning
Tverrfaglig utredning av demens hos personer med utviklingshemning Vestre Viken HF Habiliteringssenteret Lisa Ingebrethsen Berit Lien 2012 Pasientforløp Tverrfaglig utredning av demens hos personer med
DetaljerMultiaksial diagnostikkhva brukes det til?
Multiaksial diagnostikkhva brukes det til? Om diagnostikk og forståelse i BUP Om psykisk lidelse hos barn og ungdom Om diagnostikk av psykisk lidelse i BUP Dagens tekst Hvorfor multiaksialt diagnosesystem?
Detaljerfor ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care
for ungdom Psykisk helsehjelp i Norge Mental health care BOKMÅL Hva gjør jeg når jeg ikke har det bra? En veiviser til tjenester for ungdom med psykiske lidelser Psykiske lidelser rammer mange Hva er psykiske
DetaljerPosttraumatisk stressforstyrrelse
Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske
DetaljerHelsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD
Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
DetaljerPakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge. Manuela Strauss, avdelingssjef PHBU Møre & Romsdal HF
Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge Manuela Strauss, avdelingssjef PHBU Møre & Romsdal HF 1 Barn og unge Generelt forløp (1.1.2019) Utredning og behandling av psykiske
DetaljerPsykisk helse og kognitiv funksjon
Psykisk helse og kognitiv funksjon Drammen 19.september 2013 Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge Oversikt Bakgrunn Prosjekt og resultat Implikasjoner helsetjenesten
DetaljerNidaroskongressen
Nidaroskongressen 23.10.2013 Språklige og kulturelle utfordringer. En helsesekretærs hverdag ved Flyktningehelseteamet. Helsesekretær Lena Kristin Larsen. ANSATTE I TEAMET 4 Helsesøstre 100%. 1 arb.sted
DetaljerTraumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD
Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD Traumatiske hendelser Potensielt traumatisk hendelse En kan bli traumatisert
DetaljerInfluensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt
Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Sesongvaksinen Ny sammensetning hvert år Trivalent vaksine som inneholder tre inaktiverte
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk
DetaljerHelseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa.
Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa. Rundskriv IK-15/93 fra Statens helsetilsyn Til: Landets kommuneleger Landets helsestasjoner Landets fødeavdelinger Landets fødestuer
DetaljerNår det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS
Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting
DetaljerRVTS Sør sitt tilbud til. tjenestene i. region sør. Psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere 10.2.16
RVTS Sør sitt tilbud til tjenestene i region sør Psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere 10.2.16 RVTS Sør - Regionalt ressurssenter om Vold, Traumatisk stress & Selvmordsforebygging Vårt samfunnsoppdrag:
DetaljerMøte med traumatiserte flyktninger. Hva vet vi? Marianne Jakobsen Psykiater/forsker
Møte med traumatiserte flyktninger. Hva vet vi? Marianne Jakobsen Psykiater/forsker Psykiske reaksjoner etter flukt Komplekst samspill psykososiale og biologiske faktorer Normale reaksjoner på unormale
DetaljerHvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.
Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om
DetaljerPSYKOSOSIAL OPPFØLGING AV FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE 17.02.16
PSYKOSOSIAL OPPFØLGING AV FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE 17.02.16 HELSEUTFORDRINGER I ET KOMMUNEPERSPEKTIV ERFARINGER OG UTFORDRINGER MED OPPBYGGING AV TILBUD TIL FLYKTNINGER OG ASYLANTER I STEINKJER Steinkjer
DetaljerMigrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.
Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no 1 UTSATTE MIGRANTGRUPPER Enkelte innvandrergrupper kan være i mer
DetaljerHPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt
HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009
DetaljerPsykisk helse hos vietnamesiske flyktninger
Psykisk helse hos vietnamesiske flyktninger Traumer og tokulturell tilpasning i et to-generasjonsperspektiv Aina Basilier Vaage, NSH konferanse 7.5.2010 1 Bakgrunn Vietnamesiske flyktninger er blant de
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerPASIENTER MED USPESIFISERTE SMERTETILSTANDER
Hvordan ser disse pasientgruppene ut fra et fastlegeperspektiv? Eivind Andersen 22.01.15 Magesmerter Hodesmerter Muskelsmerter Brystsmerter Typiske symptomer ved funktionelle lidelser Almene symptomer
DetaljerDystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som
Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra
DetaljerKommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS)
Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) En kvalitativ studie av ungdommers møte med helsevesenet (2014-2017) Regional nettverkskonferanse
DetaljerInnspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010
Vedlegg 1 Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En
DetaljerHva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?
Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Familie fra Eritrea som har vært i Norge i tre år, bosatte flyktninger. De har en jente på 5 mnd. og en gutt på 3 år. Far snakker
DetaljerFagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold
Fagdag om selvmordsforebygging Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Klinikk Psykisk Helse og Rusbehandling (KPR) DPS Vestfold Målsetting for AAT Gi nødvendig
DetaljerNasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse
NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling
DetaljerPeriodisk NLRP 12-Forbundet Feber
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig
DetaljerHvem utøver vold. Geiranger 13. mai 2019 v/ Rådgiver Inger Jepsen Epost:
Hvem utøver vold Geiranger 13. mai 2019 v/ Rådgiver Inger Jepsen Epost: inger.jepsen@stolav.no Definisjon av vold «Vold er en enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen
DetaljerPakkeforløp PHR. Status Vestre Viken PKO fagdag 23. mai Avd sjef PKO Trygve Kongshavn
Pakkeforløp PHR Status Vestre Viken PKO fagdag 23. mai 2019 Avd sjef PKO Trygve Kongshavn dd Vestre Viken helseforetak etablert i 2009 24.05.2019 Vestre Viken Leverer sykehus- og spesialisthelsetjenester
DetaljerSamhandling med spesialisthelsetjenesten
Samhandling med spesialisthelsetjenesten 4. februar 2016 Tor Hogstad, psykologspesialist Anne Marit Hassel, klinisk sosionom Tiller DPS St. Olavs Hospital Avd.sjef Stab Råd/utvalg Lederteam FOU-leder Poliklinikk
DetaljerFra anbefalinger til retningslinjer for samarbeid mellom fastleger og sykehus i hovedstadsområdet
Fra anbefalinger til retningslinjer for samarbeid mellom fastleger og sykehus i hovedstadsområdet PKO-fagdagen 23.mai 2019 Praksiskonsulent og fastlege Ellen Fagerberg Hva skal jeg si noe om? Presentasjon
DetaljerTB undervisningspakke Spørsmål og svar 1
TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerVaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet
Vaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Hensikt med å vaksinere flyktninger og asylsøkere Hindre utbrudd i mottak
DetaljerPasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv
DetaljerReaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak
1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder
Detaljer«Når sjela plager kroppen»
«Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20
DetaljerDenne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid
Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), i samarbeid med NAKMI. Brosjyren finnes elektronisk på våre nettsider www.nkvts.no Trykte eksemplarer kan
DetaljerInnvandrerhelse Flyktninger og asylsøkere som pasienter. Hva kan legen bidra med? Legekonferansen 20.01.2016
Innvandrerhelse Flyktninger og asylsøkere som pasienter Hva kan legen bidra med? Legekonferansen 20.01. Overlege Birgit Lie, Spesialisert poliklinikk for psykosomatikk og traumer, Sørlandet sykehus «Udvandring»,
DetaljerHvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?
Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning
Detaljer6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad
[start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og
DetaljerOm HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet
Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker
DetaljerHivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013
Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble
DetaljerOppfølging av barn med hepatitt B-positive mødre
Oppfølging av barn med hepatitt B-positive mødre Margrethe Greve-Isdahl Overlege, Avdeling for Vaksine Divisjon for Smittevern Nasjonalt Folkehelseinstitutt 2 184 av 194 land har hepatitt B-vaksine i sine
DetaljerFagspesifikk innledning - sykelig overvekt
Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært
DetaljerPårørendes roller og rettigheter
Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige
Detaljer