Ressurssenter for migrasjonshelse

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ressurssenter for migrasjonshelse"

Transkript

1 Oslo kommune Helseetaten Ressurssenter for migrasjonshelse Ressurssenter for migrasjonshelse Fastlegens oppgaver i oppfølging av flyktninger og asylsøkere - med fokus på helseundersøkelsen Ingvild Gravaas, lege Diakonhjemmet sykehus, 6.april

2 Agenda Helseundersøkelsen - gjennomføring og innhold Helseproblemer som avdekkes ved helseundersøkelsen Kartlegging av traumebelastninger og psykisk helse Møtet med flyktningpasienten på legekontoret generelle betraktninger 2

3 Helseundersøkelsens innhold Kartleggingssamtale med tolk Innhente samtykke til HIV-test, samt samtykke til å sende epikrise Avklare forventninger Klinisk undersøkelse Kostråd jern og vitamin D Grunnleggende informasjon om helsevesenet og rett til tolk Evt. råd om optiker og tannlege Ta laboratorieprøver 3

4 Helseundersøkelsens innhold forts. Evt. starte nødvendig behandling Vurdere oppfølgingsbehov Hjelp til å anskaffe fastlege ved behov Sende epikrise til fastlege og evt. helsestasjon/ skolehelsetjeneste Evt. henvise til spesialisthelsetjenesten (Obs MRSA) helsestasjon/ vaksinasjonskontoret i bydelen ved behov for vaksiner smittevernhelsesøster i bydelen ved behov for tuberkuloseundersøkelse 4

5 Kartleggingssamtalen Navn, kjønn Fødselsdato, personnummer/d-nr Oppholdsstatus Ankomst til Norge Opprinnelsesland, etnisk bakgrunn Språk, tolkebehov 5

6 Kartleggingssamtalen forts. Familie Sivil status Barn (født, kjønn) Familie i Norge (evt. kontaktinformasjon) Familie i utlandet (foreldre/ ektefelle/ barn/søsken) Skolegang/utdannelse/arbeid Tidligere sykdommer somatiske og psykiske, evt. sykehusinnleggelser Faste medisiner og allergier Rusmidler 6

7 Kartleggingssamtalen forts. Tuberkulosestatus Vaksinasjonsstatus Tannhelse Syn og hørsel Belastninger før/under/etter migrasjon Nåværende psykiske og somatiske plager Fastlege 7

8 Tuberkulosescreening av asylsøkere og flyktninger Obligatorisk tuberkuloseundersøkelse innen 14 dager etter ankomst Mer info: 8

9 Vaksinasjon av asylsøkere og flyktninger Folkehelseinstituttets anbefalinger: Alle barn bør få tilbud om vaksiner iht. det norske barnevaksinasjonsprogrammet innen tre måneder etter ankomst Alle voksne bør få tilbud om MMR-vaksine og poliovaksine innen tre måneder etter ankomst Utleveres kostnadsfritt fra Folkehelseinstituttet Ved usikker vaksinestatus anbefales det å gi en ekstra vaksinedose Mer info: 9

10 Vaksinasjon av asylsøkere og flyktninger Alle personer <25 år med foreldre som er født i land med høy forekomst av hepatitt B har rett på gratis hepatitt B-vaksine Serologisk testing anbefales før vaksinasjon, men er ikke et krav All vaksinasjon er frivillig Hvordan bestille vaksiner fra Folkehelseinstituttet? Info tilgjengelig på Mer info: 10

11 Registrering av vaksinasjon Alle vaksiner gitt i barnevaksinasjonsprogrammet skal registreres i det nasjonale vaksinasjonsregisteret (SYSVAK) Anbefales at vaksinasjoner gitt utenom barnevaksinasjonsprogrammet også registreres i SYSVAK. Krever samtykke fra den vaksinerte Mer info: Enten elektronisk via journalsystemet CGM Journal og System X eller på papirskjema som sendes inn til SYSVAK For SYSVAK registreringsskjema og annen info vedr. registrering: 11

12 Informasjon om det norske helsevesenet Hva er en fastlege? Hva kan fastlegen gjøre? Hvordan bestille legetime? Hva er en helsestasjon? Når går man dit? Hva er en legevakt? Når går man dit? Hva er egenandel og frikort? Hvor mye koster behandling på sykehus? 12

13 BT og puls Høyde og vekt Visusundersøkelse Symptomrettet undersøkelse Somatisk undersøkelse Fysiske følgetilstander etter tortur og annen fysisk mishandling - Arrdannelser og underhudsforandringer, blant annet i fotsålene - Innskrenket bevegelighet etter brudd, sår og skuddskader - Nevrologiske symptomer som lammelser, nedsatt sensibilitet og svimmelhet - Nedsatt hørsel, tinnitus etter slag mot hodet/øret 13

14 Laboratorieundersøkelser Serologi Hepatitt B virus s antigen Hepatitt B virus s antistoff Hepatitt B virus core antistoff Hepatitt C virus IgG antistoff HIV 1/2 (antistoff/antigen) T. pallidum antistoff (syfilis) (>15 år) Rubellavirus IgG antistoff ( 12 år) Endokrinologi TSH (> 15 år) Fritt T4 voksne (> 15 år) 25-OH vitamin D Klinisk biokjemi voksne > 15 år Hb Hvite m/diff MCV MCV Ferritin S-jern Kreatinin ALAT HbA1c Klinisk biokjemi barn < 15 år Hb Hvite m/diff MCV MCH Ferritin S-jern Kreatinin 14

15 Helsedirektoratets veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente: Ressurssenter for migrasjonshelses veileder til helseundersøkelsen 15

16 Agenda Helseundersøkelsen - gjennomføring og innhold Helseproblemer som avdekkes ved helseundersøkelsen Kartlegging av traumebelastninger og psykisk helse Møtet med flyktningpasienten på legekontoret generelle betraktninger 16

17 Somatiske og psykiske helseproblemer som avdekkes ved helseundersøkelsen Anemi Diabetes type 2 Smittsomme sykdommer Smertetilstander Magesmerter Dårlig ernæring, mangel på jern og vitamin D Dårlig tannhelse Nedsatt syn og hørsel Gravide uten tidligere oppfølging i svangerskapet Gynekologiske problemer knyttet til kjønnslemlestelse Psykiske plager Senkomplikasjoner etter traumer Skader og plager etter tortur Skader og plager etter skudd og bombeeksplosjoner 17

18 Funn ved laboratorieanalyser Jernmangelanemi Hemoglobinopatier Leukopeni Eosinofili Forhøyet HbA1c Vitamin D-mangel Kroniske infeksjonssykdommer som hepatitt B og C Forhøyet/redusert TSH (latent hypothyreose/hyperthyreose) 18

19 Agenda Helseundersøkelsen - gjennomføring og innhold Helseproblemer som avdekkes ved helseundersøkelsen Kartlegging av traumebelastninger og psykisk helse Møtet med flyktningpasienten på legekontoret generelle betraktninger 19

20 Undersøkelser av flyktningers psykiske helse I en større undersøkelse av 6743 flyktninger fra sju europeiske land ble det funnet en klar overhyppighet av psykiske lidelser med blant annet ti ganger så høy sannsynlighet for utvikling av PTSD enn i normalbefolkningen (Fazer et al., 2012). Dette gjaldt bosatte flyktninger, både traumatiserte og ikke-traumatiserte. Den psykiske helsetilstanden hos asylsøkere i mottak er dårligere med høy frekvens av PTSD, depresjon og angsttilstander (Jakobsen et al., 2011). Varvin, S. (2015). Flukt og eksil (2.utg.).

21 Undersøkelser av flyktningers psykiske helse Flere studier viser klar sammenheng mellom alvorlighetsgrad og mengde av traumatiserende påvirkninger hos flyktninger og senere psykologiske forstyrrelser (se f.eks. Marshall et al., 2005, Bogic et al., 2012) Norsk undersøkelse av 54 behandlingstrengende traumatiserte flyktninger viser at de har ekstreme belastninger, at de i liten grad har fått tidlig nok hjelp, og at de lever med invalidiserende psykiske plager (Opaas & Hartmann, 2013, Opaas&Varvin, under utgivelse) Varvin, S. (2015). Flukt og eksil (2.utg.).

22 Symptomer og plager etter alvorlig traumatisering Ofte komplekse og avhenger av traumets alvorlighetsgrad personlighetsfaktorer tidligere traumer hjelp under og etter traumatiseringen samfunnets holdning til ofrene Vanlige tilstander hos alvorlig traumatiserte PTSD Psykogene smertetilstander Depresjon, angstlidelser Rusmisbruk Psykose, dissosiative lidelser Varvin, S. (2015). Flukt og eksil (2.utg.). 22

23 Posttraumatic Stress Disorder (PTSD) Utsatt for overveldende hendelse som kan virke traumatiserende + Posttraumatiske symptomer: 1) Gjenopplevelse 2) Unngåelse/nummenhet 3) Fysiologisk aktivering Varvin, S. (2015). Flukt og eksil (2.utg.). Dyb, G. (2010). Posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD) hos barn og ungdom I Faglig veileder for barne- og ungdomspsykiatri (3. utg.).

24 Diagnosen PTSD i ICD 10 F43.1 Posttraumatisk stresslidelse [PTSD] Oppstår som forsinket eller langvarig reaksjon på en belastende livshendelse eller situasjon (av kort eller lang varighet) av usedvanlig truende eller katastrofal art, som mest sannsynlig ville fremkalt sterkt ubehag hos de fleste. Predisponerende faktorer (f eks kompulsive eller asteniske personlighetstrekk) eller nevrose i sykehistorien, kan senke terskelen for utvikling av syndromet eller forverring av forløpet, men er verken nødvendige eller tilstrekkelige til å forklare forekomsten. Typiske trekk omfatter episoder der traumet blir gjenopplevd gang på gang i påtrengende minner («flashbacks»), drømmer eller mareritt, med en vedvarende fornemmelse av «nummenhet» og følelsesmessig avflating, distansering fra andre mennesker, ingen respons på omgivelsene, anhedoni og unngåelse av aktiviteter og situasjoner som minner om traumet. Det foreligger vanligvis en tilstand med forhøyet autonom alarmberedskap og vaktsomhet, økt skvettenhetsreaksjon og søvnløshet. Angst og depresjon er vanligvis forbundet med ovennevnte symptomer og tegn. Ikke sjelden oppstår selvmordstanker. Debuten kommer etter traumet med en latensperiode på fra få uker til måneder. Forløpet er svingende, men bedring kan forventes i de fleste tilfellene. Hos noen få pasienter kan tilstanden få et kronisk forløp over mange år, med eventuell overgang til en varig personlighetsforandring (F62.0). ICD-10, 10. revisjon 2016.

25 PTSD Unngåelse Gjenopplevelser flashback skremmende minner mareritt hallusinasjoner Utsatt for alvorlig traume økt irritabilitet skvettenhet og vaktsomhet vansker med å sovne hyppige oppvåkninger Fysiologisk aktivering distansering fra andre mennesker unngåelse av aktiviteter eller steder som kan minne om traumet unngå å ta frem hendelsen i samtaler eller i tanker følelsesmessig avflating nummenhetsfølelse

26 Skjema fra Helsedirektoratets veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente, utg. 06/

27 Harvard Trauma Questionnaire Utviklet på 1990-tallet av Richard Mollica ved Harvarduniversitetet i Boston Instrument for å måle omfanget av traumer, tortur og ettervirkninger av menneskerettighetsbrudd knyttet til totalitære regimer og krig Bakgrunnen var kliniske erfaringer om hvor vanskelig det kunne være, både for terapeut og pasient, å få besvart åpne spørsmål om tortur og andre overveldende erfaringer Kilde: Jakobsen, M., Sveaass, N., Johansen, L. E., & Skogøy, E. (2007). Psykisk helse i mottak: Utprøving av instrumenter for kartlegging av psykisk helse hos nyankomne innvandrere. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

28 Harvard Trauma Questionnaire Tanken var at en kortfattet oppramsing med ferdige svaralternativer kunne gjøre det lettere å svare, samtidig som de unevnelige hendelsene ble kartlagt og brakt fram i lyset. Del 1: Spørsmål vedrørende hendelser som en antar er svært belastende og som kan være traumatiserende Del 4: Spørsmål basert på PTSD-diagnosen (+tilleggsspørsmål) Kilde: Jakobsen, M., Sveaass, N., Johansen, L. E., & Skogøy, E. (2007). Psykisk helse i mottak: Utprøving av instrumenter for kartlegging av psykisk helse hos nyankomne innvandrere. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

29 Post-traumatisk symptomskala-10 (PTSS-10) Instrument utviklet for å identifisere personer som har PTSD eller som er i ferd med å utvikle PTSD 10 spørsmål vedr. psykiske symptomer Skala fra 1 til 7. Studier utført på pasienter som lider av PTSD har vist at disse oftest har min. score 4 på min 6 av 10 symptomer Høy score nødvendiggjør videre diagnostikk Kilde: Rundskriv fra Sosial- og helsedirektoratet (2005). Oppfølging i psykisk helsevern av personer som har vært utsatt for ulykker og katastrofer (utg. 01/2005).

30 Symptomer og plager etter alvorlig traumatisering PTSD ser man tydeligst etter enkeltstående traumer Ofte opplevd flere og mer komplekse plager ved voldsomme, langvarige og repeterende traumatisering Judith Herman: «Kompleks PTSD» Varvin, S. (2015). Flukt og eksil (2.utg.).

31 Intervjuguide 1. Livet før krigen (før flukten) 2. Krig og internering 3. Flukt 4. Følelser og symptomer som følge av krig, flukt 5. Livet i eksil 6. Framtidsperspektiv Bruntvatne, R. (2006). Flyktninger og asylsøkere i helsetjenesten. 31

32 Agenda Helseundersøkelsen - gjennomføring og innhold Helseproblemer som avdekkes ved helseundersøkelsen Kartlegging av traumebelastninger og psykisk helse Møtet med flyktningpasienten på legekontoret generelle betraktninger 32

33 Møtet med flyktningpasienten på legekontoret Fremme mestring La pasienten ha kontrollen Bygge tillit Brunvatne, R. (2006). Flyktninger og asylsøkere i helsetjenesten. Varvin, S. (2015). Flukt og eksil (2.utg.). Varvin, S. (2006). Utredning og anamneseopptak. I S. Dahl, N. Sveaass & S. Varvin (red), Psykiatrisk og psykososialt arbeid med flyktninger- 33 veileder. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

34 Møtet med flyktningpasienten på legekontoret La pasienten ha kontrollen Fremme mestring Bygge tillit Sette av tid Bruke tolk Informere om legens og tolkens taushetsplikt Lytte til pasientens livshistorie Gi fortløpende informasjon om hva som skal skje Innhent samtykke til at opplysninger deles med andre Påpek pasientens mestringsevne 34

35 Utfordringer i møtet med flyktningpasienten på legekontoret Ulik forståelse av helse og kropp Ulike forklaringer på sykdom Ulik oppfattelse av psykisk helse Ulik forståelse av kronisk sykdom og behov for livsvarig behandling Mangelfull kjennskap til det norske helsevesenet Forventning om henvisning til spesialist Forventning om resept på kurativ medisin Ulik forståelse av lege- /pasientforholdet 35

36 Nyttige ressurser Helsedirektoratets veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente kere-flyktninger-og-familiegjenforente 36

37 Nyttige ressurser Folkehelseinstituttets temaside om asylsøkeres helse 37

38 Nyttige ressurser Bruntvatne, R. (2006). Flyktninger og asylsøkere i helsetjenesten. Oslo: Gyldendal Akademisk 38

39 Nyttige ressurser Varvin, S. (2015). Flukt og eksil (2.utg.). Oslo: Universitetsforlaget. 39

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus PTSD TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus plan for foredraget definere PTSD-begrepet differensialdiagnoser svikt - skade - årsakskjede oppsummering

Detaljer

PPT for Ytre Nordmøre

PPT for Ytre Nordmøre Leder PPT/Psykolog Tormod Sandvik Presentert på 2 samling Kompetanseprogram mobbing i regi av PPT for Ytre Nordmøre 19. april 2016 - Kristiansund Hva er et psykisk traume Med uttrykket psykisk traume

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger

Detaljer

Flyktningepasienten. Innhold: Allmennpraktikerens møte med pasienter som har opplevd ekstreme påkjenninger. Side:

Flyktningepasienten. Innhold: Allmennpraktikerens møte med pasienter som har opplevd ekstreme påkjenninger. Side: Flyktningepasienten-januar 2005 1 Flyktningepasienten Allmennpraktikerens møte med pasienter som har opplevd ekstreme påkjenninger Innhold: Side: Om tortur og ekstrem traumatisering 3 Symptomer og plager

Detaljer

Rett til helsetjenester for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente likeverdige helsetjenester til innvandrerbefolkningen

Rett til helsetjenester for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente likeverdige helsetjenester til innvandrerbefolkningen Rett til helsetjenester for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente likeverdige helsetjenester til innvandrerbefolkningen Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver Helsedirektoratet avd. for minoritetshelse

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

FASTLEGENS ROLLE I OPPFØLGING AV TRAUMATISERTE ASYLSØKERE OG FLYKTNINGER DR. TERJE BLIX LIE ATLAS MEDISINSKE SENTER DRONNINGENSGT 40, 0154 OSLO

FASTLEGENS ROLLE I OPPFØLGING AV TRAUMATISERTE ASYLSØKERE OG FLYKTNINGER DR. TERJE BLIX LIE ATLAS MEDISINSKE SENTER DRONNINGENSGT 40, 0154 OSLO FASTLEGENS ROLLE I OPPFØLGING AV TRAUMATISERTE ASYLSØKERE OG FLYKTNINGER DR. TERJE BLIX LIE ATLAS MEDISINSKE SENTER DRONNINGENSGT 40, 0154 OSLO MIN BAKGRUNN: ALLMENNPRAKTISERENDE LEGE i Oslo sentrum siden

Detaljer

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Håkon Stenmark Psykolog, Spesialist i klinisk psykologi Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Funn

Detaljer

Konsekvenser av ekstrem traumatisering. Konsekvenser for mestring av eksiltilværelsen. Betydningen av tidlig intervensjon

Konsekvenser av ekstrem traumatisering. Konsekvenser for mestring av eksiltilværelsen. Betydningen av tidlig intervensjon Konsekvenser av ekstrem traumatisering. Konsekvenser for mestring av eksiltilværelsen. Betydningen av tidlig intervensjon Sverre Varvin Professor HiOA Komplekse, sekvensielle belastninger Tidligere: utviklingsbelastninger/traumer.

Detaljer

Fagsamling: Lillehammer 16. Juni psykososialt arbeid med flyktninger og innvandrere. Gabriele Frøen, spes. rådgiver SI

Fagsamling: Lillehammer 16. Juni psykososialt arbeid med flyktninger og innvandrere. Gabriele Frøen, spes. rådgiver SI Fagsamling: Lillehammer 16. Juni psykososialt arbeid med flyktninger og innvandrere Gabriele Frøen, spes. rådgiver SI Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). 1-1. Lovens formål

Detaljer

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger 22.01.2016 1 2.2.2016: «Flyktninger ikke garantert psykisk hjelp Det er helt opp til kommunene hvilken hjelp de vil gi flyktninger til å takle angst

Detaljer

Oppdage, ivareta og behandle sa rbare flyktninger, torturoverlevende og traumatiserte

Oppdage, ivareta og behandle sa rbare flyktninger, torturoverlevende og traumatiserte Oppdage, ivareta og behandle sa rbare flyktninger, torturoverlevende og traumatiserte Birgit Lie, avdelingsleder, Spesialisert poliklinikk for psykosomatikk og traumer Fevik 7 juni 2016 http://www.nrk.no/norge/tusener-seglar-igjen-av-frodegrytten-1.12563059

Detaljer

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Migrasjonshelse 27.Januar 2016 Warsame Ali, Forsker III, NAKMI warsame.ali@nakmi.no Helseforskjeller Ulikheter i helse relatert til migrasjon Innvandrere

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Likeverdige helseog omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere. Prosjektleder Freja Ulvestad Kärki Helsedirektoratet

Likeverdige helseog omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere. Prosjektleder Freja Ulvestad Kärki Helsedirektoratet Likeverdige helseog omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Prosjektleder Freja Ulvestad Kärki Helsedirektoratet Rett til helse- og omsorgstjenester En person som søker

Detaljer

RETT TIL HELSEHJELP. Marianne Hegg, rådgiver, tlf ,

RETT TIL HELSEHJELP. Marianne Hegg, rådgiver, tlf , RETT TIL HELSEHJELP Marianne Hegg, rådgiver, tlf. 22 00 37 95, fmoamahe@fylkesmannen.no RETT TIL HELSEHJELP - Helsedirektoratets veileder for helsetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente

Detaljer

Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere

Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Seniorrådgiver Gro Saltnes Lopez, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Sverre Varvin og Marianne Opaas NKVTS JUBILEUMSSEMINAR, 19. november 2014: Et bedre liv for flyktninger i Norge

Detaljer

Ressurssenter for migrasjonshelse

Ressurssenter for migrasjonshelse Oslo kommune Helseetaten Ressurssenter for migrasjonshelse Ressurssenter for migrasjonshelse Kurs for allmennleger og sykehjemsleger, Diakonhjemmet sykehus, 6.april 2016 Aida Kreso, seksjonsleder 1 Agenda:

Detaljer

Veileder i diagnostikk og behandling av ADHD hos voksne

Veileder i diagnostikk og behandling av ADHD hos voksne Veileder i diagnostikk og behandling av ADHD hos voksne Kortversjon for fastleger Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Innhold Diagnostikk og behandling... 2 Fastlegens oppgaver (i henhold til retningslinjen)...

Detaljer

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i

Detaljer

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i kroppen når vi har angst er i utgangspunktet en normal oppbygging av energi.

Detaljer

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig???? Helsestasjonen Hva gjør vi egentlig???? Risør helsestasjon Ansatte på helsestasjonen 5 helsesøstre (2,93 stilling + 0,5 stilling tilknyttet asylmottaket) 1 jordmor (0,5 stilling) 1 sekretær (0,8 stilling)

Detaljer

Om Traumer. Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist

Om Traumer. Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist Om Traumer Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist Hva er en potensielt traumatisk situasjon? En usedvanlig truende eller katastrofal stressor som involverer faktisk død eller trussel om død eller

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning Eksilets stoppesteder Forfølgelse Flukt Asylprosess Bosetting Integrering? Tilbakevending? Når

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Fylkesmannen i Rogaland Avd. dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus 22.01.20161 Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente

Detaljer

Posttramatisk Stresslidelse

Posttramatisk Stresslidelse Posttramatisk Stresslidelse Presentasjon av Psykologspesialist Henning Melhus Jeg har embetseksamen i klinisk psykologi fra Bergen. Arbeidet ved SUS siden 2004, både med barn, poliklinisk og på sengepost.

Detaljer

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Traumebehandling i nord Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, region nord Etablert i 2006 Et av fem sentre i Norge Administrativt

Detaljer

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS Barn i katastrofer Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS DEN TRAUMATISKE HENDELSEN Hvordan er barns oppfatning og vurdering av fare? Har foreldrenes opplevelser

Detaljer

Hepatitt B-vaksinasjon

Hepatitt B-vaksinasjon Hepatitt B-vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2007 Hepatitis B-virus infeksjon HBV infeksjon Asymptomatisk infeksjon

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Erfaring med utredningsprogram

Erfaring med utredningsprogram Nasjonal konferanse om CFS/ME Erfaring med utredningsprogram Ingrid B. Helland Overlege dr.med., leder Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Mål for utredning ved mistanke om CFS/ME 1. Utelukke andre

Detaljer

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften

Detaljer

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Åpenbart psykotisk? Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS Bruk av tvang I 2012 ble 5400 personer innlagt på tvang 7800 ganger Betydelige forskjeller innad

Detaljer

Helseutfordringer hos papirløse

Helseutfordringer hos papirløse Helseutfordringer hos papirløse Frode Eick Dagleg leiar Helsesenteret for papirløse migranter Kven er dei? Personer uten oppholdstillatelse i Norge. Går også under betegnelsen illegale/ ulovlige innvandrere,

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Nytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Nytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Nytt om hepatitt B og vaksine Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksine mot hepatitt B i barnevaksinasjonsprogrammet Hepatitt B-undersøkelse i svangerskapet Antistoffmåling etter vaksinering anbefalinger

Detaljer

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care for ungdom Psykisk helsehjelp i Norge Mental health care BOKMÅL Hva gjør jeg når jeg ikke har det bra? En veiviser til tjenester for ungdom med psykiske lidelser Psykiske lidelser rammer mange Hva er psykiske

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Nidaroskongressen

Nidaroskongressen Nidaroskongressen 23.10.2013 Språklige og kulturelle utfordringer. En helsesekretærs hverdag ved Flyktningehelseteamet. Helsesekretær Lena Kristin Larsen. ANSATTE I TEAMET 4 Helsesøstre 100%. 1 arb.sted

Detaljer

Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa.

Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa. Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa. Rundskriv IK-15/93 fra Statens helsetilsyn Til: Landets kommuneleger Landets helsestasjoner Landets fødeavdelinger Landets fødestuer

Detaljer

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD Traumatiske hendelser Potensielt traumatisk hendelse En kan bli traumatisert

Detaljer

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? 1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,

Detaljer

Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.

Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi. Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no 1 UTSATTE MIGRANTGRUPPER Enkelte innvandrergrupper kan være i mer

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

RVTS Sør sitt tilbud til. tjenestene i. region sør. Psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere 10.2.16

RVTS Sør sitt tilbud til. tjenestene i. region sør. Psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere 10.2.16 RVTS Sør sitt tilbud til tjenestene i region sør Psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere 10.2.16 RVTS Sør - Regionalt ressurssenter om Vold, Traumatisk stress & Selvmordsforebygging Vårt samfunnsoppdrag:

Detaljer

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Vedlegg 1 Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske

Detaljer

Oppfølging av meslingetilfeller

Oppfølging av meslingetilfeller Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller

Detaljer

PASIENTER MED USPESIFISERTE SMERTETILSTANDER

PASIENTER MED USPESIFISERTE SMERTETILSTANDER Hvordan ser disse pasientgruppene ut fra et fastlegeperspektiv? Eivind Andersen 22.01.15 Magesmerter Hodesmerter Muskelsmerter Brystsmerter Typiske symptomer ved funktionelle lidelser Almene symptomer

Detaljer

Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS)

Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) En kvalitativ studie av ungdommers møte med helsevesenet (2014-2017) Regional nettverkskonferanse

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Møte med traumatiserte flyktninger. Hva vet vi? Marianne Jakobsen Psykiater/forsker

Møte med traumatiserte flyktninger. Hva vet vi? Marianne Jakobsen Psykiater/forsker Møte med traumatiserte flyktninger. Hva vet vi? Marianne Jakobsen Psykiater/forsker Psykiske reaksjoner etter flukt Komplekst samspill psykososiale og biologiske faktorer Normale reaksjoner på unormale

Detaljer

Tverrfaglig utredning av demens hos. personer med utviklingshemning

Tverrfaglig utredning av demens hos. personer med utviklingshemning Tverrfaglig utredning av demens hos personer med utviklingshemning Vestre Viken HF Habiliteringssenteret Lisa Ingebrethsen Berit Lien 2012 Pasientforløp Tverrfaglig utredning av demens hos personer med

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

Vaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Vaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Hensikt med å vaksinere flyktninger og asylsøkere Hindre utbrudd i mottak

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Psykisk helse og kognitiv funksjon

Psykisk helse og kognitiv funksjon Psykisk helse og kognitiv funksjon Drammen 19.september 2013 Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge Oversikt Bakgrunn Prosjekt og resultat Implikasjoner helsetjenesten

Detaljer

Samhandling med spesialisthelsetjenesten

Samhandling med spesialisthelsetjenesten Samhandling med spesialisthelsetjenesten 4. februar 2016 Tor Hogstad, psykologspesialist Anne Marit Hassel, klinisk sosionom Tiller DPS St. Olavs Hospital Avd.sjef Stab Råd/utvalg Lederteam FOU-leder Poliklinikk

Detaljer

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009

Detaljer

Innvandrerhelse Flyktninger og asylsøkere som pasienter. Hva kan legen bidra med? Legekonferansen 20.01.2016

Innvandrerhelse Flyktninger og asylsøkere som pasienter. Hva kan legen bidra med? Legekonferansen 20.01.2016 Innvandrerhelse Flyktninger og asylsøkere som pasienter Hva kan legen bidra med? Legekonferansen 20.01. Overlege Birgit Lie, Spesialisert poliklinikk for psykosomatikk og traumer, Sørlandet sykehus «Udvandring»,

Detaljer

PSYKOSOSIAL OPPFØLGING AV FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE 17.02.16

PSYKOSOSIAL OPPFØLGING AV FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE 17.02.16 PSYKOSOSIAL OPPFØLGING AV FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE 17.02.16 HELSEUTFORDRINGER I ET KOMMUNEPERSPEKTIV ERFARINGER OG UTFORDRINGER MED OPPBYGGING AV TILBUD TIL FLYKTNINGER OG ASYLANTER I STEINKJER Steinkjer

Detaljer

Psykisk helse hos vietnamesiske flyktninger

Psykisk helse hos vietnamesiske flyktninger Psykisk helse hos vietnamesiske flyktninger Traumer og tokulturell tilpasning i et to-generasjonsperspektiv Aina Basilier Vaage, NSH konferanse 7.5.2010 1 Bakgrunn Vietnamesiske flyktninger er blant de

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE Bokmål Voksen TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE Det er viktig at barn og ungdom vet litt om BUP før de kommer til oss. Brosjyrene Hva med meg da? og Kan BUP hjelpe meg? gir informasjon om BUP som er tilpasset

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

Psykiske reaksjoner etter overgrep:

Psykiske reaksjoner etter overgrep: Psykiske reaksjoner etter overgrep: - hvordan og når viser de seg og hvordan skal de dokumenteres Kurs i klinisk rettsmedisin ved seksualovergrep 18.11.2013. Forsker Grethe E Johnsen, ph.d., spesialist

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Sesongvaksinen Ny sammensetning hvert år Trivalent vaksine som inneholder tre inaktiverte

Detaljer

Hvordan ivaretar vi et godt fungerende flyktninghelseteam?

Hvordan ivaretar vi et godt fungerende flyktninghelseteam? Hvordan ivaretar vi et godt fungerende flyktninghelseteam? Hilde Kjærstad Jensen Psykisk helsearbeider Grimstad flyktninghelsetjeneste Hilde Kjærstad Jensen 1 07.06.2016 Flyktninghelsetjenesten Grimstad

Detaljer

Psykose eller traume? PUA-seminaret psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl

Psykose eller traume? PUA-seminaret psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Psykose eller traume? PUA-seminaret 2017-27.03.17 psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl Psykose eller traume? Komplisert Felles: Identitetsforstyrrelser,

Detaljer

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Innføringskurs i migrasjon og psykisk helse

Innføringskurs i migrasjon og psykisk helse Innføringskurs i migrasjon og psykisk helse November 2014 Ulike begreper om psykisk helse Psykisk helse blant sårbare migrantgrupper Solveig Gravråkmo Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

Detaljer

PSYKISK HELSE HOS ASYLSØKERFAMILIER OG FLYKTNINGFAMILIER? -ET KORT INNBLIKK TIL PSYKIATRISK SYKEPLEIRE I SANDNES KOMMUNE.

PSYKISK HELSE HOS ASYLSØKERFAMILIER OG FLYKTNINGFAMILIER? -ET KORT INNBLIKK TIL PSYKIATRISK SYKEPLEIRE I SANDNES KOMMUNE. PSYKISK HELSE HOS ASYLSØKERFAMILIER OG FLYKTNINGFAMILIER? -ET KORT INNBLIKK TIL PSYKIATRISK SYKEPLEIRE I SANDNES KOMMUNE. MORGENUNDERVISNING ONSDAG 25 april 2012 Ragnhild Viste, Helsetjasjonstjenester,Dale

Detaljer

«Når sjela plager kroppen»

«Når sjela plager kroppen» «Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20

Detaljer

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Familie fra Eritrea som har vært i Norge i tre år, bosatte flyktninger. De har en jente på 5 mnd. og en gutt på 3 år. Far snakker

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2017 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter på 7. klassetrinn Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Psykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES)

Psykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES) Q HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Traumerelaterte lidelser og disossiasjon. Marianne Jakobsen, psykiater/forsker 11.Mai 2007

Traumerelaterte lidelser og disossiasjon. Marianne Jakobsen, psykiater/forsker 11.Mai 2007 Traumerelaterte lidelser og disossiasjon Marianne Jakobsen, psykiater/forsker 11.Mai 2007 Dissosiasjon Fortrengning? Konversjon? Hysteri? Somatisering? Normalfenomen? Bevissthetsforstyrrelse? Skapt av

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

Sørlandet sykehus et foregangssykehus i Barn som pårørende arbeidet?

Sørlandet sykehus et foregangssykehus i Barn som pårørende arbeidet? Sørlandet sykehus et foregangssykehus i Barn som pårørende arbeidet? Siren Wetrhus Knutsen Foretakskoordinator for barn som pårørende- arbeidet ved SSHF 24.03.2017 Foretakskoordinator for barn som pårørende

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014.

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014. Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 01.10.2014 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2014/2/012 Øystein Fjelldal, Øyvind Aas Styresak 69/14 O Nasjonale kvalitetsindikatorer

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov» Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens

Detaljer