Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Region Vest. Helse Bergen HF Ulriksdal 2, 2. etg. Postboks Bergen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Region Vest. Helse Bergen HF Ulriksdal 2, 2. etg. Postboks 1 5021 Bergen"

Lars-Erik Tollefsen
8 år siden
Visninger:

1 Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Region Vest Helse Bergen HF Ulriksdal 2, 2. etg. Postboks Bergen Tlf: Faks: Epost: hnau@helse-bergen.no

2 Helse Helse Vest Vest Helse Helse Bergen Haukeland US US Psykiatrisk Divisjon Avdeling for for Psykosomatisk medisin RVTS

3 Regionale ressurssentre i hver helseregion, med nær forbindelse til to nasjonale ressursmiljø. RVTS-Nord RVTS-Midt RVTS-Vest RVTS-Øst Nasjonalt kunnsskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) RVTS-Sør Nasjonalt senter for selvmordsforebygging og -forskning

RVTS-Nord RVTS-Midt RVTS-Vest RVTS-Øst Nasjonalt kunnsskapssenter

4 Formål Styrke regional kompetanse på påvold- og og traumefeltet - herunder selvmordsforebyggende arbeid - på på permanent basis. Bidra til til kvalitativt bedre og og mer helhetlige tjenester ved kompetansebygging i i tjenesteapparatet Utvikle hensiktsmessige samarbeids-modeller på påtvers av av profesjoner, samfunnssektorer og og forvaltningsnivåer.

Bidra til til kvalitativt bedre og og mer helhetlige tjenester ved kompetansebygging i

5 Tre regionale ressursmiljø slår seg sammen Psykososialt team team for for flyktningar Prosjekt: Tiltak Tiltak mot mot sjølvmord Prosjekt: Støtte Støtte til til seksuelt misbrukte barn barn RVTS Pluss Pluss nytt nytt felt: felt: Vald Vald i i nære nære relasjonar

Prosjekt: Støtte Støtte til til seksuelt misbrukte barn barn RVTS

6 Utviklingen innen traumefeltet Type I traumer (enkeltstående traumatiske hendelser) & PTSD Type II II traumer (gjentatte (gjentatte traumatiske traumatiske hendelser hendelser over over tid) tid) & Kompleks PTSD Felles faglig perspektiv for for RVTS Vest

(gjentatte traumatiske traumatiske hendelser hendelser over

7 Administrasjon Administrasjon (1,8 (1,8 st) st) Dag Dag Ø. Ø. Nordanger Nordanger (100%) (100%) Sekretær Sekretær (80%) (80%) Forsking Forsking (0,7 (0,7 st) st) Anne Anne Marita Marita Milde Milde (20%) (20%) Psykolog Psykolog (50%) (50%) Flyktningar (3,5 st) Patrick O Loughlin (100%) Fysioterapeut (50%) Psykolog (100%) Psykolog (50%) Psykolog (50%) Sjølvmordførebygging (3 st) Gerd Fadnes (100%) Psyk. Sykepl. (50%) Psyk. Sykepl. (50%) Psyk. Sykepl. (50%) Psykologspes. (50%) Vald i nære relasjonar (3 st) Inge Nordhaug (100%) Sykepleier (50%) Barnevernpedagog 50%) Psykologspes. (50%) Psykiater (40%)

Psykolog Psykolog (50%) (50%) Flyktningar (3,5 st) Patrick O Loughlin (100%) Fysioterapeut (50%) Psykolog (100%) Psykolog (50%) Psykolog (50%)

8 Sylvi Sylvi Ramsli Ramsli Fiskerstrand psykolog Førde Førde HF HF Tove Tove Nordling psykolog Flyktningteamet Rolf Rolf Vårdal Vårdal fysioterapeut Fonna Fonna HF HF Annette Johnsen Kant Kant psykolog Stavanger HF HF Patrick Patrick O Loughlin teamleder/psykolog Bergen Bergen HF HF

fysioterapeut Fonna Fonna HF HF Annette Johnsen Kant Kant psykolog

9 Flyktningteamet RVTS Vest PTSD PTSD og og kompleks traumatisering Migrasjonspsykologi flukt flukt og og eksil eksil Kulturforskjeller ii sykdomsforståelse og og behandling Spisskompetanse på på flyktninghelse Asylsøkernes spesielle situasjon Kommunikasjon og og tolkebruk

ii sykdomsforståelse og og behandling Spisskompetanse på på

10 Flyktningteamet - arbeidsområder Kurs/seminar Konsultasjon Veiledning Overordnet målsetting: Nettverksbygging Styrking og oppretting av gode lokale samarbeidsmodeller i ivaretakelsen flyktninger og asylsøkere

Nettverksbygging Styrking og oppretting av gode

11 Flyktningteamet - målgruppe Alle som arbeider med eller kommer i i kontakt med flyktninger og og asylsøkere i i det offentlige tjenesteapparat/frivillige hjelpetiltak

12 Hvordan kan Flyktningteamet brukes? Inviter oss til til ditt arbeidssted for undervisning i i tema hvor dere trenger mer kunnskap Ta kontakt i i enkeltsaker ved behov for veiledning/konsultasjon Inviter oss med på flerfaglige samarbeidsmøter Få hjelp og støtte til til etablering av flerfaglig samarbeid og gode rutiner Lav terskel for å ta ta kontakt!

kunnskap Ta kontakt i i enkeltsaker ved behov for veiledning/konsultasjon Inviter oss

13 Planer fremover April April 2007: 2007: kurs kurs i i narrativ narrativ eksponeringsterapi eksponeringsterapi Våren Våren 2007: 2007: Besøk Besøk ved ved alle alle poliklinikker poliklinikker etablering etablering av av samarbeid samarbeid og og kartlegging kartlegging av av behov behov og og Sept. Sept. 2007: 2007: Nasjonal Nasjonal konferanse konferanse i i kompleks kompleks traumatisering traumatisering Våren Våren 2007/høsten 2007/høsten 2007: 2007: Etablering Etablering av av kompetansehevingsmodell for for kommunene kommunene Våren Våren 2007/høsten 2007/høsten 2007: 2007: Utvikling Utvikling av av videreutdanning videreutdanning innen innen traumepsykologi traumepsykologi

Sept. 2007: 2007: Nasjonal Nasjonal konferanse konferanse i i kompleks kompleks traumatisering traumatisering Våren Våren 2007/høsten 2007/høsten 2007: 2007: Etablering

14 Psykisk helse hos flyktninger Hvilke faktorer er viktig og hva støtter mestring? Stress og ressurser Psykisk helse Hvordan familien påvirkes Hva kan hjelpe

15 Ikke bare traumer.. Sosiale ressurser Sosiodemografiske karakteristika Premigrasjon stress Mental Mental helse helse Postmigrasjon stress Personlige ressurser Mental helse hos flyktninger handler ikke bare om traumer, men om en helhetlig livssituasjon med ulike stressbelastninger og ressurser som virker i samspill (Modell etter Beiser, 1999)

Mental helse helse Postmigrasjon stress Personlige ressurser Mental helse hos

16 Forekomsten av ekstreme påkjenninger hos flyktninger Lie, Lavik & Laake, 2001, N=462 bosatte flyktninger, ikke-klinisk utvalg: - 72 % har opplevd krig - 78 % har opplevd å være i livsfare - 63 % har levd i skjul - 14 % har vært fengslet - 18 % har vært i konsentrasjonsleir - 41 % har vært vitne til tortur - 14,5 % har selv vært torturert - 30,7 % har sett andre bli drept

livsfare - 63 % har levd i skjul - 14 % har vært fengslet - 18 % har vært i

17 Psykiske helse hos flyktninger Flyktninger har økt risiko for å få psykiske lidelser. Symptomer og plager skyldes i stor grad belastninger som følge av forfølgelse og vold. Eksiltilværelsen kan gi økt stress og belastninger. (Varvin, 2003)

Symptomer og plager skyldes i stor grad belastninger som

18 Psykiske helse hos flyktninger (forts.) Høyere forekomst av psykiske lidelser hos flyktninger enn i befolkningen forøvrig. Vanlige psykiske lidelser blant flyktninger: Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) Depressive lidelser Angst Somatisering

19 Posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD) A. Personen har erfart noe som er helt utenom det vanlige, livstruende og som vil være sterkt forstyrrende/smertelig for alle. B. Gjenopplevelse av traumatiske tilstanden : gjentagende invaderende minner, drømmer, flashbacks. C. Vedvarende unngåelse av stimuli som er forbundet med den traumatiske hendelsen. D. Vedvarende økt aktivering, f.eks søvnvansker, irritabilitet, konsentrasjonsvansker, skvettenhet.

20 Ikke bare traumer.. Sosiale ressurser Sosiodemografiske karakteristika Premigrasjon stress Mental Mental helse helse Postmigrasjon stress Personlige ressurser Mental helse hos flyktninger handler ikke bare om traumer, men om en helhetlig livssituasjon med ulike stressbelastninger og ressurser som virker i samspill (Modell etter Beiser, 1999)

21 Triple burden (B.Lie) På Påhjemlandet: Uro, Uro, frykt, frykt, traume? traume? Økonomiske Økonomiske vansker, vansker, mister mister status status På Påflukt: utforsigbarhet, utforsigbarhet, redsel, redsel, sorg, sorg, lever lever på pånøden, ingen ingen nettverk nettverk ny ny trame? trame? Etablering Etablering i i nytt nytt land: land: Usikkerhet Usikkerhet om om kan kan være være værende værende Møtet Møtet med med stor stor skepsis skepsis Tap Tap av av familie, familie, kultur kultur rammer, rammer, språk, språk, status, status,

22 Opplevelse av tap: Familie Venner Hjemme Hjemmelandet: eget kultur, språk og mer! Utdanning og status Kontroll!

23 Endringer i familie- og dagligliv Endret kommunikasjon og familieklima Endret samspill - nye roller Økt konfliktnivå? Rutiner og regler forstyrres, redusert forutsigbarhet

24 Ungdom i krise. Komplisert pga. utvikling ellers. Andre tap i ungdoms perioden. Tendens til å holde tilbake reaksjoner. Benekting. Selvbeskyttelse. Skyldfølelse. Vedlikehold av selvstendighet. Krysspress mellom hjem og samfunn Eksistensielle spørsmål. Døtre spesielt sårbar om moren syk/døde.

25 Kjønnsforskjeller Kvinner/jenter - deler flere tanker med venninner - har lettere for å sette ord på følelser - grubler mer, mer deprimert? - forstå vs. endre situasjonen? Menn/gutter - isolerer seg lettere - kobler lettere av - kommuniserer lettere via aktiviteter - handlings/løsnings orientert?

26 Hva kan hjelpe? Åpenhet, ærlighet. Informasjon. Normal hverdagen. Prioriterer oppgaver: (Må/bør/Kunne). Praktisk/økonomisk hjelp.

27 Hva kan hjelpe? (forts.) Å uttrykke seg. Fokus på mestring. Treffe andre i samme situasjon. Pause, avledning. Fysisk aktivitet

28 Samtalegruppe. Formål: Anledning til å uttrykke opplevelser. Normalisering av reaksjoner. Dele mestring Kan også: Bygge opp vennenettverk. Opplevelse av å hjelpe andre i gruppen. Bidra til mer helhetlig forståelse av situasjonen. Stimulere til tro på en mer positiv framtid. Vi når frem til flere

29 Narrativ psykologi Historiefortelling meningsskaping Mennesker søker mot en sammenhengende historie om sitt liv Viktig for identitet (selv-narrativ) Traumatisering skaper huller i livshistorien, og vanskeliggjør en helhetlig identitetsforståelse Flukt til nytt samfunn skaper diskontinuitet og tap av tidligere identitetsmarkører Nye narrativer kan bli dominerende hos flyktninger: traumatisert/offer, utlending, sosialklient osv.

30 Møte med flyktningpasienten Sett av god tid og sørg for trygge rammer Oppbygging av tillit og relasjon er i første omgang viktigere enn å vite alle detaljer Vær tydelig og gi fortløpende informasjon Bruk tolk dersom nødvendig Bruk tid på å etablere et felles ståsted Vær kultursensitiv Vis åpenhet, respekt og interesse Still spørsmål om pasientens egen oppfatning av helse, etiologi og forventninger til behandling

Like dokumenter

RVTS-Vest. Ressurssentre om Vold, Traumatisk stress og Selvmordsforebygging i hver helseregion. RVTS-Nord. RVTS-Midt

RVTS-Vest. Ressurssentre om Vold, Traumatisk stress og Selvmordsforebygging i hver helseregion. RVTS-Nord. RVTS-Midt Fylkesmannen i Rogaland Fagdag 15.04.16 Enslige Mindreårige flyktninger Kommunene: Kompetanse og Samarbeid Marie-Christine Merametdjian, spesialist i klinisk voksen psykologi RVTS vest - rvts@helse-bergen.no