Flerkulturelt perspektiv ved behandling av alvorlig psykisk lidelse

Transkript

1 Flerkulturelt perspektiv ved behandling av alvorlig psykisk lidelse Janne Horgen Friberg Hilde Galgerud

2 Hvem er vi? Lovisenberg DPS Storby- og flykningeteam 2005: Øst Afrika prosjektet Traumatiserte flykninger

3 Hva vil vi si? Psykiske lidelser forekomst og kjennetegn Eksempler fra klinikken med spesielle kulturelle kjennetegn - Eksiltilværelsen (strukturelt perspektiv) - Hvordan få til det gode møtet? - Hjelperens bidrag - Gode råd

4 Kasus Ahmed, 23 år, Krevende klient Møter opp uten avtale Krever umiddelbar hjelp Takler avvisning dårlig Frykt for utagering Følger ikke reglene Diffus problematikk, ukjent for systemet Hvordan møte denne personen?

5 Nøkkeltall per Det er innvandrere og Norskfødte med innvandrerforeldre i Norge. Innvandrere utgjorde og personer var norskfødte med innvandrerforeldre. Til sammen utgjør disse to gruppene 15,6 prosent av befolkningen Det bor innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i alle landets kommuner. Oslo har den største andelen, med , 32 prosent av befolkningen. Innvandrere fra Polen er fortsatt den klart største gruppen her i landet, med personer. Polakkene utgjør nå nesten 14 prosent av innvandrerne. Den nest største gruppen innvandrere er fra Sverige, med bosatte, men like bak følger innvandrere fra Litauen. Totalt er det nå innvandrere fra Litauen, flere enn ved forrige årsskifte. Ved inngangen til 2015 var det personer med flyktningbakgrunn bosatt i Norge. De utgjorde 3,6 prosent av Norges befolkning og 28 prosent av alle innvandrere. Samlet er det fremdeles flest med landbakgrunn fra Somalia, i alt personer, etterfulgt av personer med flyktningbakgrunn fra Irak (20 600) og Eritrea (14 100).

6

7 Flyktninger kan klare seg bra Vietnamesiske flyktninger etter ca 20 år i Norge - god sosial tilpasning / suksess (86.5 %) - høyere arbeidsdeltakelse enn nordmenn i samme alder - barna bedre funksjon enn norske De første tre årene i Norge viktig (Aina Basilier Vaage, 2010) 7

8 Hva vet vi om beskyttende faktorer? Studier på resiliens Sense of coherence Adekvat støtte fra familie, sosiale og kulturelle nettverk Oppgave eller problemfokusert mestring Religiøsitet og politisk overbevisning Kollektiv idenitet Siriwardhana et al, 2014

9 Økt psykisk sykelighet! Mer vanlig med psykisk lidelse blant innvandrere Blom S. (2008) 71 % vs 49 % oppgir minst 1 psykisk/psykosomatisk plage 23 % vs 10 % oppgir 4 eller flere psykisk/psykosomatisk plage 27 % vs 9% psykiske plager (utfra HSC-5) Store forskjeller mellom land Mest selvrapportert sykelighet blant Tyrkere og Irakere Minst selvrapportert sykelighet blant Bosnia, Sri Lanka og Somalia Studier fra USA/Canada viser det motsatte «the healthy immigrants effect» McDonald mfl. (2004) og Kennedy mfl. (2006)

10 Hva med fysisk sykdom/sykelighet? Flyktninger kan ha vanlige fysiske sykdommer. I tillegg kan mange plager relatert til mishandling, krigsopplevelser og andre forhold, for eksempel: Kroniske smertetilstander. Innskrenket bevegelighet etter brudd, sårskader eller skuddskader. Symptomer fra nervesystmet (for eksempel lammelser, anestesi, svimmelhet, kronisk hopepine) etter forskjellige voldstraumer, isolasjon og underernæring/utmattelse. Arrdannelser, fortykking av negler, underhudsforandringer etter voldstraumer. Nedsatt hørsel, øresus etter slag mot hodet

11 Psykisk helse i mottak 46,2 % posttraumatisk stresslidelse 33,8 % depresjon 29,2 % plager i kroppen, oftest smerte 26,2 % angst 1,5 % psykose (Jakobsen, Sveaass, Johansen, Skogøy, 2007)

12 Flyktningers mentale helse 6743 voksne flyktninger fra 7 land i Europa undersøkt: 9% (8-10%) Posttraumatisk Stressforstyrrelse 5% (4-6%) alvorlig depresjon Ofte flere diagnoser Flyktninger i vestlige land hadde ca 10 ganger så høy sannsynlighet for å utvikle PTSD enn den vanlige befolkning (Lancet)

13 hvorfor? De fleste psykiske lidelser hos flyktninger er relatert til belastninger før, under og etter flukt (Lavik 1999)

14 Risikoforhold Forfølgelse og traumatisering I hjemlandet Krig, tortur, konsentrasjonsleir, nær ved å bli drept, vitne til andres død/mishandling mv Flukten Ekstreme farer, mishandling, voldtekt mv Hva som skjer når de kommer til Norge Ikke bli trodd, maktesløshet, manglende bekreftelse av identitet, passivitet, lang tid før avgjørelse på asylsøknad

15 Psykiske lidelser hos asylsøkere Posttraumatiske lidelser Angst lidelser Depresjon Psykose Kroppslige plager pga psykiske vansker (somatisering) Ruslidelser

16 Posttraumatisk Stressforstyrrelse PTSD A-kriteriet, Traumatisk hendelse: Opplevd eller vært vitne til traumatisk hendelse Involvert i død, trussel om død, alvorlig skade eller trussel mot egen/andres fysiske integritet Personens reaksjon har involvert intens frykt eller hjelpeløshet

17 Posttraumatisk Stressforstyrrelse PTSD B-kriteriet, invadering: Gjentatte påtrengende ubehagelige minner fra hendelse, inkludert bilder, tanker eller sanseinntrykk Gjentatte ubehagelige drømmer som minner om hendelsen Plutselig oppføre seg/føle seg som om man er tilbake i hendelsen

18 Posttraumatisk Stressforstyrrelse PTSD C-kriteriet, Unngåelse: Forsøk på å unngå tanker, følelser eller samtaler assosiert med traumet Forsøk på å unngå aktiviteter, steder eller mennesker som kan føre til traumeminner Manglende evne til å huske viktige aspekter ved hendelsen Minsket interesse/deltakelse i viktige aktiviteter Følelse av fremmedgjorthet Innsnevring av emosjonelle uttrykk Følelse av tapt fremtid

19 Posttraumatisk Stressforstyrrelse PTSD D-kriteriet, Hyperaktivering: Innsovningsvansker eller stadig avbrutt søvn Irritabilitet eller sinneutbrudd Konsentrasjonsvansker Overfølsomhet for eksempel for lyder Overdreven oppmerksomhetsrespons

20 Traumatisering Menneskepåførte Ikkemenneskepåførte Enkel PTSD Naturkatastrofer og ulykker Gjentatt/langvarig Kompleks traumatisering og utviklingstraumer Naturkatastrofer og ulykker Psykolog Mehdi

21 Traumatisering Menneskepåførte Eksempler Enkel PTSD Voldtekt, overfall, ran osv Gjentatt/langvarig Kompleks traumatisering og utviklingstraumer Fangenskap, krig, tortur, gjentatte seksuelle overgrep og/eller mishandling osv Psykolog Mehdi

22 Traumatiseringens virkninger Under traumatisering Noe forferdelig uventet skjedde Etter traumatisering Redd for at det skal skje igjen Det var ingen som hjalp Ingen brydde seg om meg Ingen vil hjelpe meg Jeg vil stå alene hvis det forferdelige skjer Vaktsom utrygghet

23 Traume er subjektivt avhenger av: Hendelse Person Nettverkets fortolkning Tilleggsfaktorer som kompliserer PTSD Skyld (hva gjorde jeg) Overlevelsesskyld Moralsk gjeld Tidligere barndomstraumer

24 Den traumatiserte i eksil Engstelig og utrygg. Kroppslig aktivering, ofte konstant. Sinnet invadert av ubehagelige bilder og tanker Hypervigilant Ser farer overalt Folk er ute etter å ta meg Verden er et farlig sted Manglende tillit til institusjoner Hvordan vet jeg at de faktisk vil hjelpe Vansker med å lære og tilpasse seg ny virkelighet Vanskelig sosioøkonomisk situasjon Opplevelse av marginalisering/stigmatisering/utstøting/fremmedgjøring

25 Schizofreni vs PTSD Struktur Vrangforestillinger Konkretistisk tenkning Selvoppløsning ved PTSD/dissosisjon er det alltid en pilot tilstede, ved schizofreni er det ingen hjemme

26 Forklaringene er kulturspesifikke Jin Onde øyet Skjebnetro Kroppen må snakke

27 Ser vi særskilte symptomer hos flyktninger? Synshallusinasjoner Psykisk induserte epileptiske anfall Jin tar bolig Hysteriforme lammelser og hvorfor blir det sånn?

28 Et politisk poeng... Myten om Norge Hva påfører vi dem? Strukturelle årsaker til psykiske vansker

29 Somalia vs Norge Somalia i krig siden 1988 Uten sentral styring og anarki Uten skolegang Mange nomader har aldri vært i en by Stor del av befolkningen på flukt og splittet og i flyktningleir i land omkring Mange opplevd mye krig og er traumatisert - krigen pågår fortsatt! i Norge, de fleste i Oslo. 50% under 20 år. 6% over 46 50% hit siste fem årene. De fleste unge menn. Topper statistikken for de uten arbeid Stigmatisert i media Ressursene lite synlig Nye flyktninggrupper startvansker De første som kom ressurssterke i dag

30

31

32 Kasus Ahmed, 23 år, Krevende klient Møter opp uten avtale Krever umiddelbar hjelp Takler avvisning dårlig Frykt for utagering Følger ikke reglene Diffus problematikk, ukjent for systemet Hvordan møte denne personen?

33 Hva er problemet her? Hvem er denne personen? Hva er bakgrunnen? Hva har han opplevd? I hjemlandet I Norge Hvorfor oppfører han seg sånn? Frustrasjon? Psykisk lidelse?

34 Hva er ditt bidrag til møtet? Hva er det å være kultursensitiv? Viktigheten av å bevisstgjøre seg egne fordommer og forståelser!

35 Oppgave: Brainstorm 2 og 2 over hva som er dine fordommer og ditt bidrag i møte med minoritetspasienter (PS: Vær åpen!) og hva skjer med den du møter når du tenker/føler/gjør dette?

36 RESPEKT EMPATI ÅPENHET

37 Konkrete råd og forslag Vær åpen om det du ikke forstår eller vet NYSGJERRIGHET På atferd, hva som sies, utseende, tanker, følelser På den andres verdier, religion, tradisjoner Tør å sjekke ut om det du lurer på tenkte du nå at jeg mente at du må begynne å jobbe i morgen, eller så mister du penger? Bruk korte og enkle setninger, Gjentakelser Sjekk om han/hun har forstått det du sier Ta for gitt at mange ikke forstår det norske fragmenterte byråkratiet informer om taushetsplikt! Fokus på ressurser Bygg nettverk: personens eget, og i systemet eksempel Ifrah, Adam og muligheter Primærmedisinsk verksted (Kirkens Bymisjon)

38 La folk gjerne ha med trygge støttepersoner inn i møtet Ha god tid Stabil relasjon Forsøke å skape forutsigbarhet og kontroll Fysiske omgivelser: fluktruter Å vennlig kunne kommunisere rammer, begrensinger, evt avvisning

39 Vil du vite mer? ame=om+nakmi&cid= rg/reports/somalis-oslo

40 Takk for oss!