Skaper resultater gjennom samhandling HANDLINGSPROGRAM VEDTATT

Transkript

1 Skaper resultater gjennom samhandling HANDLINGSPROGRAM VEDTATT

2 Innhold FYLKESTINGETS VEDTAK FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Innledning Visjon og verdier Fylkeskommunens roller Mål I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp, som utløser ressurser og Skaper læringsglede Alle skal oppleve mestring og faglig utfordring hver dag Læringsfelleskapet skal være preget av styrkende relasjoner og likeverdig samhandling Opplæringen skal forberede for videre utdanning, yrke og aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv Et trygt og effektivt transportsystem Økt verdiskaping og produktivitet Et rikt kunst- og kulturliv Bærekraftig areal- og ressursforvaltning God økonomi, kompetanse og effektivitet i forvaltningen Års og økonomiplan Økonomiske rammebetingelser Økonomisk status Statset for Økonomisk handlingsrom og usikkerhet Finansiell utvikling Pensjonskostnader Internhusleie i Buskerud fylkeskommune Drifts Hovedoversikt drifts kommentarer og endringer på sektorer og foretak Utdanning Utvikling Samferdsel Sentraladministrasjonen fellesutgifter Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Buskerud fylkeskommune Eiendom FKF Investerings

3 6.4.1 Hovedoversikt investerings Investeringsprosjekter underlagt fylkesrådmannen Investering fylkesveger Investeringer eiendomsforetaket Selskaper med krav til avkastning Vardar AS Ramfoss Kraftlag VEDLEGG reglement Nøkkeltall Hovedoversikter Sammendragstabeller

4 FYLKESTINGETS VEDTAK 1. for vedtas med slike rammer: DRIFTSBUDSJETT (Beløp i mill kr - faste -priser) Årsbud. (justert) Forslag til ramme for Forslag til ramme for 2017 Forslag til ramme for 2018 Forslag til ramme for 2019 Fylkesskatt 1434,6 1495,9 1569,3 1585,0 1600,8 1616,8 Rammetilskudd 1106,0 1203,7 1257,2 1254,5 1267,1 1279,7 SUM DRIFTSINNTEKTER 2540,5 2699,6 2826,4 2839,5 2867,9 2896,5 Netto driftsutgifter 1) Sentraladministrasjon - fellesutgifter 140,6 140,1 215,8 217,1 214,1 212,2 Utdanning 1408,1 1680,7 1429,1 1434,5 1430,3 1430,3 Tannhelseforetak 116,2 123,2 116,8 116,8 116,8 116,8 Utviklingsavdelingen 132,5 141,7 138,3 139,5 138,2 138,2 Samferdsel Avdeling 10,3 14,3 10,9 10,9 10,8 10,8 Kollektivtransport 344,6 370,4 391,5 391,5 391,5 391,5 Fylkesveger 362,3 321,7 331,5 328,5 328,5 328,5 Eiendomsforetak 32,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Pensjon (reg.premie og premieavvik) 19,9 28,5 25,0 25,0 25,0 25,0 NETTO DRIFTSUTGIFTER 2566,4 2820,5 2658,9 2663,8 2655,3 2653,3 Renteutgifter 71,9 85,4 79,2 106,6 120,0 125,8 Renteinntekter 20,9 19,5 12,3 19,5 21,7 21,7 Renterefusjon skoleanlegg 5,3 7,0 3,8 6,1 6,5 6,1 Renterefusjon fylkesveger 10,4 10,2 8,9 18,1 23,3 24,5 Aksjeutbytte Vardar AS 72,8 74,4 88,0 100,1 100,1 100,1 Salg av kraft 6,5 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 Renter Vardar AS 17,0 15,7 14,5 19,7 21,5 21,5 Utviklingsmidler fra Vardar AS 7,1 6,6 6,1 8,3 9,0 9,0 Avdrag 78,4 93,8 108,5 124,5 133,5 140,7 Avdrag elev-pc-er 6,6 6,6 0,0 0,0 0,0 0,0 Tilbakebetaling av forskutterte veger 20,0 0,0 30,6 0,0 0,0 Kapitalandel av internhusleie 117,8 0,0 0,0 0,0 0,0 NETTO DRIFTSUTG. INKL FINANS 2583,4 2771,2 2709,1 2749,8 2722,8 2732,9 Motpost avskrivninger 101,8 Avsatt realvekst 0,0 0,0 0,0 5,4 20,9 35,8 NETTO DRIFTSRESULTAT 58,9-71,6 117,3 84,3 124,1 127,8 Netto endr. driftsfond (+ red., - øk.) 37,4 36,3-0,1 26,2 26,0 27,7 Interne finansieringstransaksjoner 6,9 7,1 1,5 1,3 2,1 3,0 Overført fra året før 56,1 85,1 0,0 0,0 0,0 0,0 RESULTAT FØR INVESTERING 159,3 56,9 118,6 111,8 152,2 158,5 Overføres investering 74,3 56,9 118,6 111,8 152,2 158,5 IKKE DISPONERT 85,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Driftsfond Ordinært - Veger 112,3 13,6 84,4 13,6 Sum driftsfond 125,9 98,0 98,1 71,9 45,9 18,2 Nto driftsresultat i % av frie inntekter 4,1 % 3,0 % 4,3 % 4,4 % 84,5 13,6 58,3 13,6 45,9 0,0 18,2 0,0 HANDLINGSPROGRAM

5 FYLKESTINGETS VEDTAK INVESTERINGSBUDSJETT Beløp i 1000 kr (ekskl mva) VIRKSOMHET / FORMÅL TOTALT BEH. AV FELLESPROSJEKTER OG STAB IKT felles infrastruktur FRÅD Ladepunkt El-bil Elev-pc-er FRÅD Egenkapital Buskerud fylkeskommune pensjonskasse FRÅD Alle bygg - Oppgradering/inneklima FRÅD Sum - fellesprosjekter og stab UTDANNINGSSEKTOREN Utdanningssektoren Utstyr IKT FRÅD Utstyr Fagskolen Tinius Olsen FRÅD Særlig kostnadskrevende utstyr HUU Utstyr og løst inventar nybygg/ombygg HUU Tilpasning av undervisningslokaler HUU Kongsberg vgs Flåtaløkka/tilpasninger Ferdig Åssiden vgs Hus B - rehabilitering Ferdig Åssiden vgs Hus E - rehabilitering Ferdig Rosthaug vgs Rehab. undervisningsbygg HUU Rosthaug vgs Rehab. adm.bygg HUU Rosthaug vgs Alternativ opplæring HUU Arb.inst. Ringerike Ombygg eller flytting Ferdig Røyken vgs Utvidelse fellesareal HUU Gol vgs Samlokalisering HUU Rosthaug vgs Verksted/lager/garasjer HUU Prisstigning FU Udisponert investeringsramme (Kongsberg/Ringerike) HUU/FT Sum - utdanningssektoren TANNHELSEFORETAKET Til foretakets disposisjon Styret Sum tannhelse SAMFERDSEL Samferdselssektoren Fylkesveger HUS Investeringer m/renterefusjonsordning HUS Økning renterefusjonsordning HUS Sum - samferdselssektoren TOTALSUM Kolonne Totalt i tabellen viser total investeringsramme. I totalbeløp for udisponert investeringsramme (Kongsberg/Ringerike) inngår også planlagte bevilgninger utover handlingsprogramperioden. 4 HANDLINGSPROGRAM

6 FYLKESTINGETS VEDTAK FINANSIERING Elevrefusjoner - elev-pc Eiendomsutvikling Bruk av tidligere bevilgninger Overført fra driften Refusjon E Låneopptak Gjeld 31/12 (inkl. endr. avdragsfond) Renter Avdrag Avdrag elev-pc Sum renter og avdrag Det vises til obligatoriske oversikter 1a, b og 2a, b i vedlegget, ihht 6 i forskrift om års Hovedutvalgene vedtar ytterligere fordeling av rammene. For sentraladministrasjonen gis denne fullmakten til fylkesrådmannen med unntak av bevilgninger til politisk aktivitet som styres av fylkestinget. Fylkestinget presiserer hovedutvalgenes ansvar for å holde seg innenfor årset. Hovedutvalgene kan ikke vedta økt aktivitet med virkning for kommende år som ikke har dekning innenfor langtidset ihht vedtaket. 3. Det fylkeskommunale skattøret fastsettes til den maksimalsats som følger av Stortingets behandling. 4. Fylkesrådmannen får fullmakt til å oppta lån innenfor -ets låneramme og til å godkjenne lånevilkårene. 5. Trekklimit i DnB på 100 mill kr videreføres i i hht. bankavtalen. 6. Fylkestinget godkjenner vedlagte reglement. 7. a) For Tannhelseforetaket i Buskerud FKF stilles ramme til disposisjon i hht vedtakets pkt 1. b) Fylkesrådmannen får i oppdrag å utrede ny organisering av tannhelseforetaket og legge frem sak for fylkestinget første halvår. c) Dagens klinikkstruktur skal legges til grunn. Det forutsettes at dagens tannlegevaktordning opprettholdes og ved behov forbedres. 8. Buskerud fylkeskommunale Eiendom FKF, org nr nedlegges fra All aktivitet overføres til fylkeskommunens linjeorganisasjon. Ingen skal sies opp som følge av nedleggelsen. Arbeidet som er gjort med optimalisering av forvaltning, og fokus på prosjektgjennomføring, vedlikeholdsetterslep, arealeffektivisering samt standardisering av drift og vedlikehold på eiendommene videreføres. Eventuelle gevinster av optimaliseringen brukes til å øke investeringer i vedlikehold. Det opprettes et avviklingsstyre med virkning fra bestående av: Kristian Thowsen (styreleder), Trine Husaas og Raymond Bråten. Internhusleieavtalen, vedtatt av fylkestinget i sak 14/65, punkt 13, oppheves fra Andre fullmakter gitt styret i Buskerud fylkeskommune Eiendom FKF gjennom vedtekter og delegasjonsvedtak i fylkestinget overføres fylkesrådmannen fra og med inntil nytt delegasjonsreglement blir vedtatt av fylkestinget. HANDLINGSPROGRAM

7 FYLKESTINGETS VEDTAK 9. Tidligere Strømsø vgs selges ikke. Bygningsmassen vurderes brukt til å dekke elevtallsveksten i perioden Det forutsettes at Buskerud fylkeskommune eiendom FKF leier ut bygningene i perioden frem til fylkeskommunen selv tar byggene i bruk, for å dekke foretakets kostnader til bygningene. 10. Fylkestinget slutter seg til endring i fordelingen av utviklingskostnader for fagsystemer tilknyttet VIGO IKS fra nåværende prinsipp, med lik fordeling pr fylkeskommune, til følgende fordeling fra og med 2017: og senere Lik fordeling 90% 80% 70% Fordeling etter fylkesstørrelse 10% 20% 30% 11. Fylkestinget legger til grunn følgende netto innstrammingskrav i perioden 2019 (alle endringer er ifht -ramme vedtatt av fylkestinget i juni ): Mill kr Sentraladministrasjon inkl pol aktivitet -3,6 3,0 % -5,9 5,0 % -8,9 7,5 % -11,9 10,0 % herav for politisk aktivitet -0,5 3,0 % -0,9 5,0 % -1,4 7,5 % -1,8 10,0 % Utdanning *) -24,4 1,5 % -24,4 1,5 % -24,4 1,5 % -24,4 1,5 % Tannhelseforetak *) -1,7 1,5 % -1,7 1,5 % -1,7 1,5 % -1,7 1,5 % Utviklingsavdelingen *) -2,0 1,5 % -2,0 1,5 % -2,0 1,5 % -2,0 1,5 % Samferdsel Avdeling -0,2 1,5 % -0,2 2,0 % -0,3 2,5 % -0,3 3,0 % Kollektivtransport *) 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % Fylkesveger *) 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % Eiendomsforetak **) -1,6 1,5 % -1,6 1,5 % -1,6 1,5 % -1,6 1,5 % Totalt -33,4-35,8-38,8-41,9 *) Brutto innstrammingskrav er høyere, men dette er redusert/fjernet ved å bruke av fremtidig inntektsvekst. Det betyr at det er mindre disponible inntekter til andre formål i årene fremover. **) I tillegg kommer krav om å omprioritere ressurser fra drift av bygninger til vedlikehold Krav til messig innstramming for sentraladministrasjonen kan også delrealiseres ved å ta ut effektiviseringsgevinster innenfor administrative tjenester på tvers i hele fylkeskommunen. 12. for revisjon, kontroll og tilsyn økes i med kr i forhold til Fylkesrådmannens forslag, jfr post sentraladministrasjon/fellesutgifter. Inndekning skjer ved at driftsfondet reduseres tilsvarende for. 13. Mål om innhenting av vedlikeholdsetterslep på fylkesveger revideres i handlingsprogram for fylkesveger i tråd med dette. 14. Fylkestinget ber fylkesordfører i samråd med sine fylkeskollegaer arbeide for en mer rettferdig finansieringsmodell for kommuners og fylkeskommuners KS-kontingent. Fylkeskommunene synes å betale en urimelig høy kontingent ifht kommunene. 15. Fylkestinget vedtar hovedmål beskrevet i kap 5, men unntak av målformulering 5.4 andre kulepunkt som strykes. 16. Fylkeskommunen skal til enhver tid ha et positivt driftsfond. 17. Det settes av 1 mill til disposisjonsfond for FU, og 0,5 mill til hvert av hovedutvalgene 18. I løpet av gjennomføres det en utredning om mulig betaling for fylkeskommunale parkeringsplasser, eller parkering i regi av fylkeskommunale foretak. Fylkesrådmannen legger før sommeren frem en plan med forslag til betalingsregime til vedtak i fylkestinget. Minimum 20 % av disse parkeringsplasser skal være forbeholdt elbiler med lademuligheter. 19. Fylkestinget ber om å få forelagt en sak om innkjøps- og anskaffelsesreglement, med formål å se på hvordan det 6 HANDLINGSPROGRAM

8 FYLKESTINGETS VEDTAK kan fungere som et verktøy for en bærekraftig utvikling. Dette skal inkludere miljø og bærekraft, motvirkning av arbeidslivskriminalitet som i Telemarksmodellen, tilrettelegging for lokalt entreprenørskap og etiske krav til leverandører. 20. Fylkesrådmannen igangsetter arbeid med å evaluere Buskerud fylkeskommunens finansportefølje med sikte på å plassere midlene i etisk og miljøansvarlig virksomhet. 21. Fylkesrådmannen bes utrede muligheten for å flytte fylkeshuset nærmere kollektivknutepunkt, samt åpne for å utvikle dagens tomt i samarbeid med Drammen kommune. I denne utredningen skal det også vurderes å desentralisere noen av fylkeskommunens funksjoner. 22. Det opprettes et likestillingsutvalg bestående av 7 personer. Det legges frem sak om reglement og oppnevning av medlemmer i februar. 23. Nye fylkeskommunale bygg skal fortrinnsvis bygges i tre. 24. Det utarbeides et klimaregnskap og en bærekrafts rapport for fylkeskommunens virksomhet og fylkets geografiske område. Disse skal revideres og rapporteres årlig sammen med et. Kuttplanen er med sikte på å kutte klimagassutslipp i størrelsesorden 70% fra 1991 nivå innen 2030 i Buskerud. Fylkeskommunens virksomhet skal være klimanøytralt innen De fylkeskommunale foretakene er inkludert i klimaregnskapet og må overholde klimamål på likt linje som alle andre fylkeskommunale virksomheter. a) Fylkesrådmannen bes om å utarbeide klimaregnskap for fylkeskommunal virksomhet som legges frem til fylkestingets i forbindelse ved rapportering på 1. tertial. Klimaregnskapet skal danne grunnlag for en kutt plan som behandles senest i fylkesutvalget i august. b) Fylkesrådmannen bes om å utarbeide bærekraftsrapport for Buskerud fylke, prosessen med utvikling av rappor ten drøftes med Hovedutvalg for miljø, innovasjon og næring. Rapporten skal også gi oversikt over Buskeruds utslipp og kunne resultere i en kuttplan for klimagassutslipp med sektorvise planer for løpende utslippskutt for Buskerud frem til Vedlikehold og drift av fylkeskommunens eiendommer skal ha et overordnet mål om å gjøre fylkeskommunens eiendommer til en spydspiss når det gjelder klima, miljø og energiløsninger. Dette innebærer blant annet en kartlegging av solcellepotensialet i alle fylkeskommunale bygg. Passiv eller plusshus-standard bør gjennomføres ved alle nye prosjekter. 26. Det settes av totalt 6 mill kr i til et prosjekt med formål å etablere et nettverk av hurtigladestasjoner for elbil i fylket. Lokalisering av punktene bør basere seg på å tette hull i infrastrukturen. 1 mill kr pr år skal gå til etablering av punkter på fylkeskommunal grunn og 2 mill til etablering på grunn fylkeskommunen ikke eier. Hovedutvalget for miljø, innovasjon og næring får i oppdrag å gjennomføre prosjektet. 27. potten til omstilling styrkes med 2 mill kr. 28. Ordningen med fylkeskunstner gjeninnføres. 29. Det innføres en ordning med kulturkort for ungdom. Ordningen skal innebære å tilgjengeliggjøre kulturopplevelser for ungdom i hele fylket. 30. Rammen til kultur styrkes med 1,5 mill som skal benyttes til forberedelse for priser, kulturkort, Buskerud Innvandrerråd, fylkeskunstner, arrangementer og museumsformål. Hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse vedtar endelig fordeling. 31. Det skal sees på muligheten for å gi støtte til Musikkteateret i Kongsberg for å sikre nødvendig investeringer i forbindelse med årsoppgjøret for. En forutsetning for midlene er at fylkeskommunen og Musikkteateret inngår nødvendige avtaler for å sikre fylkeskommunens bruk av Musikkteateret. 32. Buskerud fylkeskommune støtter at det etableres et regionalt kompetansesenter for Olympiatoppen i Drammen. HANDLINGSPROGRAM

9 FYLKESTINGETS VEDTAK Det avsettes midler til Olympiatoppen Sørøst ved politisk behandling av årsoppgjøret for under forutsetning av at Drammen kommune og NIF sentralt også bevilger midler i tråd med oppsatt finansieringsplan. Det må samtidig jobbes med at de øvrige fylkes som er med i regionen bidrar økonomisk slik at det blir et reelt regionalt senter. Finansiering utover innarbeides i HP for de neste årene. 33. Fylkesveier som opprustes skal klassifiseres for minimum 10 tonn akseltrykk. Det skal settes inn større innsats for opprusting, særlig på de aller dårligste veiene i distriktene. 34. Fylkesrådmannen får i oppgave å utrede ny organisering av Brakar med målsetting om et bedre kollektivtilbud i Buskerud enn i dag, og med tanke på sømløse overganger fra og til andre systemer og fylker. 35. Rammen til kollektivtransport økes med 6 mill kr. Hovedutvalget for samferdsel vedtar den endelige fordelingen. 36. Hovedutvalget for samferdsel bes om å utarbeide en sammenhengende gang- og sykkelveiplan for Buskerud som er knyttet opp mot kollektivknutepunkter og holdeplasser i og mellom byene og tettstedene. Dette skal inkludere ekspressykkelfelt tilrettelagt for elsykkel på trafikkerte strekninger. Planen skal innarbeides i arbeidet med utarbeidelse av nytt handlingsprogram for fylkesveger, og legge grunnlag for at Buskerud kan nyttegjøre seg av ordningen med statlige belønningsmidler til gang- og sykkelveier. 37. et til Fylkets trafikksikkerhetsutvalg økes med 2 mill kr pr år. 38. Buskerud fylkeskommune skal være en foregangsbedrift med stort inntak av lærlinger. Fylkesrådmannen bes raskt fremlegge strateginotat om fylkeskommunens lærlingeinntak fra høst. 39. Fylkesrådmannen bes intensivere innsatsen for samarbeid og samhandling med nærings- og arbeidsliv om utdanningstilbud og læringsarenaer. 40. Langsiktig og helhetlig plan for skoletilbudet revideres i. Sak legges frem for fylkestinget. Det legges opp til en bred og involverende revideringsprosess. 41. Fylkesrådmannen bes gå i dialog med NAV og andre offentlige instanser for å se om det kan være mulig å etablere nye arbeidsinstituttfunksjoner i Hallingdal og Røyken/Hurum som en del av pilotprosjekt i samarbeid med NAV for oppfølging av ungdom. I Hallingdal søkes avklart om også Karrieresenteret kan inngå i et slikt samarbeid. 42. Fylkeskommunens elev-pc-ordning evalueres med formål om å redusere fylkeskommunens kostnader med 50 % med virkning fra Forutsetningene for endringer i elevpcordningen er at alle elever skal ha lik tilgang til læremidler, egenfinansiert utstyr skal ikke gi elever fortrinn i undervisningssituasjonen. Det forutsettes grundig utredning av kostnader knyttet til drift, herunder brukersupport for eventuelle endringer i ordningen. 43. Nærskoleprinsippet skal gjelde ved skoleinntak fra og med skoleåret /2017. Hovedutvalget for utdanning vedtar nærmere bestemmelser for ordningen ved oppdatering av inntaksforskriften. 44. Elever skal garanteres skoleplass ut hele utdanningsløpet på den skolen eleven starter på VG1, forutsatt at skolen tilbyr hele det aktuelle utdanningsløpet. a) Ordningen innføres for studieforberedende tilbud fra skoleåret /2017. Hovedutvalget for utdanning vedtar nærmere bestemmelser for ordningen ved oppdatering av inntaksforskriften. b) Yrkesopplæringsnemda involveres i prosess som skal føre frem til vedtak av regelverk for ordningen i yrkesfagene fra skoleåret 2017/2018. Hovedutvalget for utdanning vedtar nærmere bestemmelser for ordningen ved oppdatering av inntaksforskriften. 45. Fylkesrådmannen bes om å fremme en sak om hvordan kurselever på AI og lærekandidater kan sikres likeverdig skysstilbud som elever og lærlinger. Saken fremmes senest sammen med 1. tertial. 46. Fylkesrådmannen bes gjennomgå alle kontroll og rapporteringsrutiner for lærerkorpset, med sikte på å tilrettelegge for forenklinger som reduserer tidsbruken. Lærernes tid utenfor klasserommet skal i størst mulig grad reserveres undervisningsforberedelser, veiledning og oppfølging av elever. 8 HANDLINGSPROGRAM

10 FYLKESTINGETS VEDTAK 47. Det opprettes elektronisk forslagskasse for ansatte og elever der det anonymt kan meldes inn direkte til Hovedutvalget for utdanningssaker forslag på tiltak for å avbyråkratisere skolehverdagen. Forslagene legges frem som referatsaker til hovedutvalgets møter. 48. Gjennom Østlandssamarbeidet skal det igangsettes prosess for å utvide mulighetene for å søke skoletilbud på tvers av fylkesgrensene når det gjelder tilbud som ikke er tilgjengelig i Buskerud og der nærskole ligger i annet fylke. 49. For å sikre mangfold i utdanningstilbudet og redusere reisebehov skal mulighetene innenfor digitale hjelpemidler og nettskole utvides. 50. Fylkesrådmannen bes gå i felles drøftelser med Ringerike, Jevnaker og Hole kommuner for å klargjøre muligheter for å utvikle tomten der Ringerike videregående skole ligger for å skaffe finansieringsbidrag til nytt skolebygg. 51. Buskerud fylkeskommune ved fylkesrådmannen skal i tråd med tidligere invitasjon fra ordfører i Kongsberg kommune gå sammen med kommunen og eventuelt andre utviklingsaktører for å finne løsninger der det gjennom omregulering og omdisponering av fylkeskommunale eiendommer og aktuelle kommunale eiendommer i Kongsberg sentrum blir mulig å realisere praktiske og økonomisk sett smarte løsninger for fremtidige skolebyggløsninger. Det forutsettes løsninger som kan gi betydelige finansieringsbidrag til skolebygginvesteringer og driftsmessig gode løsninger for nye skolebygg for Kongsberg VGS. Om ønskelig etableres et felles utviklingsselskap til formålet. Fylkesrådmannen bes på dette grunnlaget gå i felles drøftelser med Kongsberg kommune. a) Mulighetene for å etablere Kongsberg VGS som en pilotskole med velfungerende alternativ organisasjons- og driftsform der man søker en tettest mulig integrering av den praktiske delen av de yrkesrettede utdanningene inn mot bedrifter/ kompetansemiljøer/ samarbeidspartnere skal utforskes. Også når det gjelder lokaler for ut danningsprogrammer og utstyr. b) Fylkesrådmannen bes gå i dialog med arbeidslivet, private og offentlige virksomheter i Kongsbergregionen for å se på muligheter for nye utvidede samarbeidsløsninger som kan ha betydning for nytt skolebygg, tilgang på utstyr og kompetanse. c) Prosjektet med å flytte elevene fra Flåtaløkka og inn i Tiniusbygget gjennomføres som vedtatt. Flåtaløkka skole rives. Ved behov for midlertidige undervisningslokaler i forbindelse med utvikling av Kongsberg videregående skole forutsettes brukt modulbygg med god standard. 52. Fylkesrådmannen bes fremme sak til hovedutvalget for utdanning vedrørende styrking av nærværsarbeidet ved de videregående skolene og opprettelse av nærværskoordinatorfunksjon ved alle de videregående skolene. 53. Det avsettes 1 mill kr pr år til søkbare midler til internasjonaliseringstiltak ved de videregående skolene. Midlene fordeles av hovedutvalget for utdanning. 54. Styret ved Fagskolen Tinius Olsen bes utrede mulighetene for knoppskyting fra eksisterende fagskoletilbud på Ringerike, samt etablering av nye fagskoletilbud innen reiseliv og helse og sosialfag lokalisert til Hallingdal og Ringerike. 55. Fylkestinget forutsetter at Høgskolen i Buskerud og Vestfold legger til rette for vekst og utvikling ved Høgskolens tre avdelinger i Buskerud, jf. gjeldende partnerskapsavtale. 56. Det innføres nye forbedrede rutiner for skolenes valg av læremidler. Der det er mulig innføres koordinert innkjøp av læremidler innenfor rammeavtaler for anskaffelser slik at elevenes kostnader knyttet til kjøp av nødvendige læremidler/ utstyr til gjennomføring av utdanningen holdes så lavt som mulig. 57. Fylkestinget ber fylkesrådmannen starte en prosess for å styrke og samordne det faglige samarbeidet på tvers av fylkeskommunens virksomheter (skoler). Hovedmålsettingen med slik styrking skal være å heve det faglige nivået og bli en bedre samarbeidspartner for bransjer og arbeidslivsaktører. Det forutsettes at yrkesopplæringsnemnda og HANDLINGSPROGRAM

11 FYLKESTINGETS VEDTAK hovedutvalget for utdanning involveres i arbeidet og at konklusjoner fremlegges til fylkestinget i forbindelse med revidering av Kunnskapsskolen Buskerud. 58. Buskerud fylkeskommune søker staten om forsøk der fylkeskommunen overtar midler og ansvar fra kommunene for å ivareta en helhetlig og faglig sterk skolehelsetjeneste i Drammensregionen. 59. Buskerud Fylkeskommune utarbeider en egen strategi for arbeid mot radikalisering og ekstremisme i videregående skole. 60. Gründerprisen videreføres med kr Midlene tas fra «oppfølging næringsplan.» 61. Det utredes mulighet for å intensivere bygging av flere gang- og sykkelveger etter modellen fra Flesberg kommune hvor også lokalsamfunnet og frivilligheten deltar. 62. Ungdomskortet skjermes mest mulig mot prisøkning når hovedutvalget behandler leveranseavtalen med Brakar for. 10 HANDLINGSPROGRAM

12 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG 2. INNLEDNING Buskerud fylkeskommune har gjennom mange år hatt en relativt god økonomisk situasjon. Denne situasjonen er nå i ferd med å endre seg raskt. Vi står nå ovenfor svært tøffe økonomiske prioriteringer som i hovedsak skyldes to forhold: Det er, særlig det siste året, fattet en rekke vedtak uten økonomisk inndekning. Fylkeskommunen har de siste årene gradvis brukt opp sitt driftsfond som nå snart er tomt. Det er i denne sammenheng verdt å understreke at sammenlignet med de fleste andre kommuners økonomiske styring, har fylkeskommunens årlige økonomiske resultat fremstått som uforholdsmessig godt. Det skyldes at fylkeskommunen har valgt å la enhetene ta med seg fjorårets overskudd inn i neste år, mens mange kommuner velger å sette slike penger på disposisjonsfond. Buskerud fylkeskommune har som regel avsatt resultatbidrag fra merskatteinngang og lavere finanskostnader til driftsfond. Som et eksempel fikk utdanningsavdelingen i med seg 53 mill som var fjorårets overskudd. Pr 2. tertial varsler sektoren nå et mindreforbruk på 43 mill kr. Det vi si at de i realiteten bruker 10 mill kr mer enn vedtatt års i handlingsprogrammet for Dersom fylkeskommunen skal opprettholde tidligere investeringstakt på fylkesveger, gjennomføre skoleinvesteringer på Kongsberg og Ringerike som beskrevet i sak om masterplan for Kongsberg vgs og Ringerike vgs samt følge opp andre vedtak uten finansiering, vil vi fra 2020/2021 gå over 200 mill kr i underskudd hvert år FØR vi legger inn nye satsinger. Det vil måtte medføre kutt av flere hundre stillinger i et tidsperspektiv på 5-6 år. Selv om en del kan tas på administrasjonen i fylkeshuset, vil slike kutt i vesentlig grad gå ut over de videregående skolene siden det er her hovedtyngden av våre ansatte har sitt daglige arbeid. Fylkesrådmannen mener at våre ansatte er vår viktigste ressurs, og vil derfor advare mot en linje der vi investerer oss inn i en situasjon der antall ansatte dramatisk blir redusert. Vi må ha en balanse mellom investeringer i bygningsmasse og midler til daglig undervisning. En ensidig satsing på investeringer i skolebygg vil kunne svekke undervisningen betydelig over tid, som for eksempel færre lærere pr elev, eller et smalere undervisningstilbud. Som følge av disse utfordringene, vil ledelsen i samarbeid med de tillitsvalgte arbeide målrettet det kommende året for å optimalisere driften, særlig innen stab og støttefunksjoner, for å frigjøre midler til politisk prioriterte områder. Fylkesrådmannens overordnede vurderinger og prioriteringer Årets handlingsprogram vil oppfattes som krevende. En ting er at vi går inn i en ny fylkestingsperiode med nytt politisk flertall. Det vil erfaringsmessig føre til en del prioriteringsendringer som fylkesrådmannen ikke har kunnet fange opp da fremlegget naturlig nok i størst mulig grad må basere seg på gjeldende vedtak. Her kommer i tillegg at gjeldende vedtak langt overskrider rammene for det som er mulig for fylkeskommunen å få til uten betydelige innstramminger og omprioriteringer. Fylkesrådmannen har følgelig måttet foreta en avveining mellom mange ulike faktorer, og har ikke hatt annet valg enn å måtte prioritere bort noen vedtatte tiltak. HANDLINGSPROGRAM

13 INNLEDNING FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Fylkesrådmannen kan gå enda hardere til verks for å skaffe politisk handlingsrom, men dette vil i tilfelle påvirke våre tjenester ytterligere. Følgende er prioritert: Investeringsramme knyttet til videregående skoler på 600 mill kr utover gjeldende handlingsprogram. Innhold legges frem i sak i. Økt utstyrsramme til undervisning på 50 mill kr Oppfølging av tunnelforskrift (sikkerhet) Økt satsing på vedlikehold ved omprioriteringer i eiendomsforetaket samt økt bevilging på 4-5 mill kr årlig fra Nye / endrede husleieavtaler i utdanning; 6 mill kr årlig Økte arealer (leie) knyttet til Gol vgs; 1 mill kr årlig Økt lærlingtilskudd, jfr statset; 5 mill kr årlig Nytt skoleadministrativt system (Visma Flyt skole) Styrking av tannhelsetjenesten for delvis å kompensere for demografisk utvikling; 1,7 mill kr Avsatt midler til flere ufinansierte tiltak vedtatt av hovedutvalget for samferdsel i ; 8,1 mill kr årlig Forhindret økte billettpriser i kollektivtrafikken som følge av økt moms; 4,3 mill kr årlig I tillegg vil fylkesrådmannen peke på Buskerudbyen-samarbeidet. Dette er den største enkeltsak fylkestinget vil behandle i perioden, og den vil være avgjørende for å nå flere av våre mål knyttet til samferdsel og miljø. Buskerudbyen fremkommer ikke direkte som egen post, men fylkeskommunens egenandel på mill kr pr år fra 2018 må innpasses innen rammene vi i dag bruker på samferdsel, noe som vil gi bindinger på kommende handlingsplaner for fylkesveger. I vedlegg har fylkesrådmannen vist mulig utvikling for drifts- og investerings over en 10-års periode basert på hovedgrep i dette handlingsprogrammet. Risiko og løsninger Her vises en oversikt over fylkeskommunens største utfordringer i årene som kommer, og i hvilken grad disse er løst i dette forslaget til handlingsprogram. Område Risiko Hva som ligger i handlingsprogrammet Løpende vedlikehold av fylkesveger Innhenting av vedlikeholdsetterslep på veger Statens vegvesen har beregnet at Buskerud fylkeskommune burde øke driftset med 48 mill kr (MOTIV) i (ingen direkte sammenheng med bevilgning i statset). I et har det ikke vært rom for en slik økning. Det vil eksempelvis føre til for lite midler til asfaltering og utskifting av stikkrenner. Vedlikeholdsforfallet vil øke på sikt. I og med at fylkesrådmannen ikke har greid å opprettholde tilstrekkelige midler til drift og vedlikehold av fylkesvegene fra samt foreslått å redusere investeringsrammen med 48,5 mill kr årlig fra 2018, vil det ikke være mulig å nå målet om innhenting av vedlikeholdsforfallet i løpet av 16 år. Bevilgningene vil gi et forsvarlig nivå på drift av fylkesvegnettet der alle krav og driftskontrakter blir oppfylt. På lengre sikt vil vedlikeholdsforfallet generelt øke. Frem til 2018 vil vi kunne hente inn forfallet på strekninger med stort forfall, jfr handlingsprogrammet for fylkesveger Det er ikke funnet rom for å følge opp målet om å ta igjen forfallet i løpet av 16 år. Nytt mål må fastsettes i handlingsprogrammet for fylkesveger HANDLINGSPROGRAM

14 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG INNLEDNING Område Risiko Hva som ligger i handlingsprogrammet Vedlikehold på videregående skoler Flere av våre bygg har et kritisk dårlig vedlikeholdsnivå. To skoler har i skrivende stund stengte lokaler pga store inneklimautfordringer. Hovedverneombudet påpeker også store mangler ved skoleansattes kontorarbeidsplasser. Totalt er etterslepet på vedlikehold estimert til ca 750 mill kr. Fylkesrådmannen har økt rammen for vedlikehold med 4-5 mill kr fra Dette er på langt nær nok til å ta igjen etterslepet. Eventuelt nye skolebygg på Kongsberg og Ringerike vil f.eks. kunne redusere vedlikeholdsetterslepet med ca 200 mill kr. Elevtallsvekst Tannhelse Finanskostnader/- inntekter Reserver for uønskede hendelser. Fra 2020 til 2025 vil vi ha en stor elevtallsvekst. Hovedveksten kommer i Drammensområdet, der vi vil trenge 600 nye elevplasser. Skal det bygges nye skoleplasser, vil dette koste flere hundre millioner kroner. Det er noe ubalanse mellom vedtatte ambisjoner og tannhelsetjenestens forbruk, bl.a. som følge av økt innbyggertall. Fylkeskommunen har alt i dag 3 mrd kr i gjeld. Selv med fylkesrådmannens foreslåtte investeringer, vil beløpet øke til 4 mrd kr i 2019 og 4,7 mrd om 10 år. Selv med rentebindinger, er fylkeskommunen svært utsatt for renteøkninger. 1% høyere rente gir behov for å spare inn gjennomsnittlig 27 mill kr årlig på driften i perioden Det er særlig usikkerhet ved fremtidig utbytte fra Vardar AS. Prognoser tilsier lave kraftpriser frem til Kommuner og fylkeskommuner bør ha en buffer for uforutsette hendelser. I dette handlingsprogrammet er driftsfondet brukt opp i Det foreslås å gi eiendomsforetaket større frihet til å omdisponere sine ressurser for å ta igjen noe mer av etterslepet. Det foreslås at Strømsø videregående skole beholdes. For 25 mill kr vil den kunne settes i stand for undervisning av ca 250 elever. Hvordan de øvrige 350 elevplasser skal finnes, må adresseres i sak som fremmes våren (som nevnt over). Det foreslås kompensert 1,7 mill kr for pasientvekst i. Resterende ubalanse i et må foretakets styre håndtere innenfor de tiltak som er beskrevet i revidert handlingsprogram, foretakets eget framlegg og forslag til justering av bestilling i dette handlingsprogrammet. Det er tatt høyde for noe renteøkning i årene fremover. Fylkesrådmannen er også aktiv med å binde renten på deler av porteføljen, jfr vårt finansreglement. Avdragset er redusert til minimum, jfr kriterier i kommunelov/forskrift. Utbyttenivået er opprettholdt slik det ble forutsatt i sak om PRI 50. Det forhøyede utbyttet er også videreført etter De siste prognoser fra Vardar kan tyde på at dette vil være innenfor rekkevidde, men det råder stor usikkerhet. Det er en form for reserve i et ved at vi overfører driftsmidler som egenfinansiering til investeringset. Med fremtidige planer for skoleinvesteringer anbefales disse midlene ikke brukt til annet formål, da gjelden vil øke ytterligere. HANDLINGSPROGRAM

15 INNLEDNING FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Område Risiko Hva som ligger i handlingsprogrammet Underdekning på samferdselsområdet Reduksjon i statlige overføringer 2,3 mill kr i. Usikkerhet på utdanningset (volum) Hovedutvalget for samferdsel har vedtatt en rekke prosjekter og subsidier knyttet til kollektivtransport utover hovedutvalgets fremtidige rammer i gjeldende handlingsprogram. Helårsvirkningen av dette er ca 11 mill kr. Regjeringen har nok en gang foreslått reduksjon i midlene, for 2,3 mill kr. Det kommer i tillegg til en betydelig reduksjon I. Tilskudd til lærebedrifter, fagopplæring i skole, gjesteelever, voksenopplæring, grunnskoleopplæring i sosiale og medisinske institusjoner, spesialundervisning og fagskole. Fylkesrådmannen har funnet rom for å styrke kollektivet med 8,1 mill kr. Resterende inndekningsbehov på ca 3 mill kr vil bli håndtert ifm leveranseavtalen med Brakar som vil bli behandlet i januar. Midlene til kommuneregionene er redusert. Det er videreført nivået fra. Det har alltid vært en viss usikkerhet ved omfang på visse tjenester, og fylkesrådmannen har eventuelt måtte komme tilbake til dette i revidert handlingsprogram. Som følge av grep som er foreslått i dette handlingsprogrammet oppstår det en ny risiko knyttet til innsparinger for å frigi kapasitet til økte skoleinvesteringer. Fylkesrådmannen mener den er håndterlig. Når det gjelder administrasjon og folkevalgter er det en rekke prosesser som kan vurderes og optimaliseres. Innen utdanning har man også flere virkemidler som hovedutvalget kan benytte. Da fylkeskommunen har en stor andel ansatte som vil gå av med pensjon de kommende år, vil det også være mulig å gjennomføre en viss nedbemanning uten oppsigelser. Krav til netto innstramming: Mill kr Sentraladministrasjon inkl pol aktivitet -3,6 3,0 % -5,9 5,0 % -8,9 7,5 % -11,9 10,0 % herav for politisk aktivitet -0,5 3,0 % -0,9 5,0 % -1,4 7,5 % -1,8 10,0 % Utdanning *) -24,4 1,5 % -24,4 1,5 % -24,4 1,5 % -24,4 1,5 % Tannhelseforetak *) -1,7 1,5 % -1,7 1,5 % -1,7 1,5 % -1,7 1,5 % Utviklingsavdelingen *) -2,0 1,5 % -2,0 1,5 % -2,0 1,5 % -2,0 1,5 % Samferdsel Avdeling -0,2 1,5 % -0,2 2,0 % -0,3 2,5 % -0,3 3,0 % Kollektivtransport *) 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % Fylkesveger *) 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % Eiendomsforetak **) -1,6 1,5 % -1,6 1,5 % -1,6 1,5 % -1,6 1,5 % Totalt -33,4-35,8-38,8-41,9 *) Brutto innstrammingskrav er høyere, men dette er redusert/fjernet ved å bruke av fremtidig inntektsvekst. Det betyr at det er mindre disponible inntekter til andre formål i årene fremover. **) I tillegg kommer krav om å omprioritere ressurser fra drift av bygninger til vedlikehold Krav til messig innstramming for sentraladministrasjonen kan også delrealiseres ved ta ut effektiviseringsgevinster innenfor administrative tjenester på tvers i hele fylkeskommunen. Økonomisk utvikling i et 10-års perspektiv Selv om fylkestinget kun skal vedta et års og rammer for de tre påfølgende år, er det særlig denne gangen viktig å se flere år frem i tid pga de store skoleinvesteringer vi står foran, samt elevvekst i Drammensregionen fra I vedlegg har fylkesrådmannen vist hvordan et 10-års kan salderes, både i drift og investering. 14 HANDLINGSPROGRAM

16 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG INNLEDNING Framskrivningene er basert på: Forslag til handlingsprogram Fullfinansiering av ny investeringsramme til skolebygg på 600 mill kr og utstyrsbevilgning på 50 mill kr Videreføring av et lavere nivå på veginvesteringer (årlig -48,5 mill kr) og elev-pc-ordningen (årlig -8,5 mill kr) Årlig realvekst i frie inntekter på 1,0 %, som må brukes til årlig volumvekst og økte finanskostnader Økt drifts for utdanning i 2020/2021 med 45 mill kr til økt elevvekst i Drammensregionen Full effekt av foreslått innstramming Noe økte renter, men et fortsatt lavt rentenivå. Avdrag på minimumsnivå Utbytte fra Vardar er opprettholdt på 2017-nivå med 80,1 mill kr Økte overføringer fra drift til investering i første del av perioden, så reduseres de gradvis ned til ca 40 mill kr i 2026 Ingen buffer på driftsfondet I 10-års perioden øker gjelden med 1,4 mrd kr (40%); fra 3,4 mrd kr i til 4,8 mrd kr i Fra 2022 er det kun rom for løpende investeringer til utstyr, diverse mindre ombygninger/oppgraderinger og veginvesteringer. Netto driftsresultat er i snitt 3,1% i perioden og innfrir ikke kravet til 4%-nivå (TBU) etter Økonomisk utvikling i et 10 års perspektiv Gjeld Investeringsutgifter Netto driftsresultat 4% nto res Selv med fylkesrådmannens forslag til investerings- og driftsnivå, vil gjelden reelt fortsette å øke, men nå i et mer håndterlig tempo. Hvis fylkesrådmannen skulle tatt høyde for investeringer på Kongsberg, Ringerike og i Drammensregionen, ville investeringsbehovet økt med vel 700 mill kr. Behovet for innstramninger i driften ville økt til mer enn det dobbelte av foreslått innstramning. HANDLINGSPROGRAM

17 VISJON - VERDIER - ROLLER FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG 3. VISJON OG VERDIER Visjon BUSKERUD FYLKESKOMMUNE SKAPER RESULTATER GJENNOM SAMHANDLING Oppgavene Buskerud fylkeskommune er satt til å løse, dekker mange ulike samfunnsområder. Disse løses best ved god samhandling både innad i egen organisasjon og sammen med Buskerudsamfunnet. Verdier MOT ENTUSIASME RAUSHET ÅPENHET Verdiene som skal legges til grunn for arbeidet, er utformet av medarbeidere fra hele organisasjonen, og ble vedtatt av fylkestinget i Fylkesrådmannen foreslår at disse gjelder for neste handlingsprogramperiode FYLKESKOMMUNENS ROLLER I arbeidet med å løse samfunnsoppgavene har fylkeskommunen ulike roller. Roller og ansvar formes i lovverk, statlige føringer og regionalpolitiske vedtak. Noen av rollene til Buskerud fylkeskommune er: Regionalt folkestyre Tjenesteleverandør, primært innen videregående opplæring, tannhelse og kollektivtransport Myndighet bl.a. innen kulturminnevern, plan, regional planlegging, vilt og fisk Part i samarbeidsavtaler og partnerskap Pådriver for god samfunnsutvikling i regionen Forvalter av statlige midler og prosjekter Tilrettelegger og arrangør av møteplasser og nettverk Rådgiver for kommuner og organisasjoner, produsent og formidler av kunnskap Oppdragsgiver og bestiller Eier av aksjeselskaper og interkommunale selskaper Eier av fylkesveger Arbeidsgiver 16 HANDLINGSPROGRAM

18 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG MÅL 5. MÅL Buskerud fylkeskommunes strategiske mål: 1. Buskerud skal være et attraktivt fylke, der fylkeskommunen bidrar med gode tjenester til befolkningen 2. Buskerud fylkeskommune skal bidra til en fremtidsrettet forvaltning og fordeling av ressurser i god dialog med befolkningen 3. Buskerud fylkeskommune skal være en kompetent og effektiv organisasjon som kjennetegnes av åpenhet, godt arbeidsmiljø og samspill Dette kapitlet setter mål for Buskerud fylkeskommune i perioden. Målene er formulert slik at de beskriver hva vi skal oppnå enten med statlige midler, fylkeskommunens egne virkemidler eller i samarbeid med andre samfunnsaktører. Under hvert av de ni målene henvises det til politisk vedtatte planer som utdyper målene. 5.1 I SAMSPILL MED ANDRE SKAL FYLKESKOMMUNEN SKAPE ET SAMMENHENGENDE OG FLEKSIBELT OPPLÆRINGSLØP, SOM UTLØSER RESSURSER OG SKAPER LÆRINGSGLEDE VI SKAL OPPNÅ: Være ledende i landet på kunnskapsformidling, og derigjennom være elevenes naturlige førstevalg Sørge for at flest mulig yrkesfagelever får læreplass Tilby oppdaterte og tilstrekkelige lokaler og utstyr Videreutvikle samarbeidet mellom grunnskole, videregående skole og høyskole, for å få til en sømløs overgang og øke læringsutbyttet Utvide muligheten for alternative opplæringsløp Utvikle vilkårene for lærlinger og lærebedriftene for å styrke fag- og yrkesopplæringen Stimulere til læring hele livet Plandokumenter: Kunnskapsskolen i Buskerud - vedtatt Pedagogisk grunnlag for Kunnskapsskolen i Buskerud Plan for skoletilbudet -17 i Kunnskapsskolen Buskerud Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring Plan for styrking - Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Fagopplæring i Buskerud fremover. Tilgangen på læreplasser i 2017 og behov for fagarbeidere i 2019 Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune HANDLINGSPROGRAM

19 MÅL FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG 5.2 ALLE SKAL OPPLEVE MESTRING OG FAGLIG UTFORDRING HVER DAG VI SKAL OPPNÅ: Ha en høy gjennomføringsgrad og sørge for at flest mulig gjennomfører opplæringen med forbedrede resultater Drive så effektivt som mulig med elevenes læring i sentrum Videreutvikle samarbeidet med lokalt arbeids-, nærings- og kulturliv om tiltak som fremmer elevenes læring. Praktisk tilnærming, med erfaringsutveksling og økt mulighet til ekskursjoner og prosjektsamarbeid tilstrebes En helsefremmende videregående skole Benytte mulighetene for å hente inspirasjon og kunnskap fra internasjonalt samarbeid Plandokumenter: Kunnskapsskolen i Buskerud - vedtatt Pedagogisk grunnlag for Kunnskapsskolen i Buskerud Plan for styrking - Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Regional plan for universell utforming Kunst- og kulturstrategi for Buskerud Internasjonal strategi - «Buskerud i Europa» 5.3 LÆRINGSFELLESKAPET SKAL VÆRE PREGET AV STYRKENDE RELASJONER OG LIKEVERDIG SAMHANDLING VI SKAL OPPNÅ: Maksimere elevenes trivsel, og minimere mobbing og frafall Styrke lærernes muligheter for kompetanseheving og nye erfaringer Alle elever skal oppleve et godt læringsmiljø med særlig fokus på å forhindre mobbing og trakassering Styrke skolebibliotekarenes mulighet for kompetanseheving og nye erfaringer Plandokumenter: Kunnskapsskolen i Buskerud - vedtatt Pedagogisk grunnlag for Kunnskapsskolen i Buskerud Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring Arbeidsgiverstrategi for Buskerud fylkeskommune HANDLINGSPROGRAM

20 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG MÅL 5.4 OPPLÆRINGEN SKAL FORBEREDE FOR VIDERE UTDANNING, YRKE OG AKTIV DELTAKELSE I ARBEIDS- OG SAMFUNNSLIV VI SKAL OPPNÅ: Tilpasse skoletilbudet til næringslivets og samfunnets beste Optimalisere inntaksregler Ha en tilbudsstruktur som er bygget opp slik at skoletilbud kan reduseres og økes i volum, uten behov for større investeringer i bygninger og utstyr ved skolene Tilrettelegge for mer samarbeid mellom næringslivet, kulturinstitusjoner, kunnskapsmiljøene og skolene i fylket Være positive til private aktører som kan bidra til å gjøre skolen bedre Styrke innovasjon, entreprenørskap, kreativitet og skaperglede i opplæringen Alle elever får tilgang til profesjonell kunst og kultur Plandokumenter: Kunnskapsskolen i Buskerud - vedtatt Pedagogisk grunnlag for Kunnskapsskolen i Buskerud Plan for skoletilbudet -17 i Kunnskapsskolen Buskerud Fagopplæring i Buskerud fremover. Tilgangen på læreplasser i 2017 og behov for fagarbeidere i 2019 Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling FoU- og Innovasjonsstrategi i Buskerud Regional plan for reiseliv i Buskerud, Først mot fremtiden Kunst- og kulturstrategi for Buskerud ET TRYGT OG EFFEKTIVT TRANSPORTSYSTEM VI SKAL OPPNÅ: Effektiv og miljøvennlig trafikkavvikling for alle trafikantgrupper Antall drepte og hardt skadde på vegnettet i Buskerud halveres innen 2023 (fra ) Enklere og mer attraktivt for alle å reise kollektivt Flere skal reise kollektivt, gå og sykle i byområdene, herunder realisering av Buskerudbyprosjektet Vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet skal tas igjen Plandokumenter: Fylkesvegstrategi Kollektivtransportplan for Buskerud fylke Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg Handlingsprogram for kollektivtransport Handlingsprogram for fylkesveger Buskerudbyen Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling Regional plan for reiseliv i Buskerud, Først mot fremtiden Regional plan for universell utforming HANDLINGSPROGRAM

21 MÅL FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG 5.6 ØKT VERDISKAPING OG PRODUKTIVITET VI SKAL OPPNÅ: Forskning, utvikling og innovasjon i alle sektorer Verdiskapende klynger og nettverk Økt verdiskaping som styrker lokal og regional samfunnsutvikling Grønn vekst Bærekraftig og omstillingsdyktig reiselivsnæring Kvalitetssikret system for økt entreprenørskap Forutsigbar og effektiv transport av gods og personer Styrke omstillingskommunene Skape merverdi i regional utvikling gjennom tverrsektorielt internasjonalt engasjement Plandokumenter: Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling FoU- og Innovasjonsstrategi i Buskerud Regional plan for reiseliv i Buskerud, Først mot fremtiden Kunnskapsskolen i Buskerud - vedtatt Fylkesvegstrategi Handlingsprogram for fylkesveger Buskerudbyen Strategi på landbruks- og matområdet i Buskerud Regional plan for universell utforming Kunst- og kulturstrategi for Buskerud Internasjonal strategi - «Buskerud i Europa» 5.7 ET RIKT KUNST- OG KULTURLIV VI SKAL OPPNÅ: Formidling av kulturarv Bibliotekene som attraktiv, nyskapende og inkluderende arena for opplevelse, læring og deltakelse Større og bredere publikumsoppslutning på arrangementer og i kulturinstitusjoner Profesjonelle kunst- og kulturaktører som sikrer kvalitet og mangfold Et allsidig, synlig og inkluderende kultur-, idrett- og friluftsliv Alle elever i grunnskolen skal oppleve kunst og kultur av høy kvalitet Plandokumenter: Kunst- og kulturstrategi for Buskerud Regional plan for reiseliv i Buskerud, Først mot fremtiden Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling Regional plan for universell utforming 20 HANDLINGSPROGRAM

22 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG MÅL 5.8 BÆREKRAFTIG AREAL- OG RESSURSFORVALTNING VI SKAL OPPNÅ: Økt trivsel, bedre helse og en jevnere fordeling av god helse i befolkningen Bærekraftig bruk og utvikling av naturressurser Effektiv og god samordning mellom statlige, regionale og lokale planprosesser Regionenes egenart og fortrinn tydeliggjøres og utvikles Gode arealer og anlegg for rekreasjon og aktivitet sikres og utvikles Bærekraftig forvaltning av vannressursene God bevaring og bærekraftig bruk av et representativt utvalg kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap Gode arenaer og prosesser for demokratisk samfunnsutvikling Plandokumenter: Forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Vest-Viken Forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Glomma Regional plan for Hardangervidda Regional plan for Nordfjella FoU- og Innovasjonsstrategi i Buskerud Regional plan for reiseliv i Buskerud, Først mot fremtiden Strategi på landbruks- og matområdet i Buskerud Regional plan for universell utforming Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling Buskerudbyen 5.9 GOD ØKONOMI, KOMPETANSE OG EFFEKTIVITET I FORVALTNINGEN Måloppnåelse er avhengig av at organisasjonen har gode rutiner og retningslinjer. reglementet er lagt inn som vedlegg til dette handlingsprogrammet med lenke til finansreglementet. VI SKAL OPPNÅ: Tilpasse driftsøkonomien slik at den kan tåle noe høyere investeringer. Være en attraktiv, nyskapende og inkluderende arbeidsgiver som utvikler dagens medarbeidere og rekrutterer relevant og tilstrekkelig kompetanse. Økt effektivitet, kvalitet, sikkerhet og brukervennlighet i forvaltning av tjenester internt og eksternt. Økt synlighet og kunnskap om fylkeskommunens ansvarsområder og politiske vedtak. God dialog og samhandling med kommuner og andre samarbeidspartnere. Ivareta fylkeskommunens eierrolle og samhandling med foretakene. Plandokumenter: Arbeidsgiverstrategi for Buskerud fylkeskommune Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Strategisk kompetanseutviklingsplan for Buskerud fylkeskommune Strategi for lederutvikling i Buskerud fylkeskommune med handlingsprogram Kommunikasjonsstrategi Buskerud fylkeskommune HANDLINGSPROGRAM

23 ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG 6. ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 6.1 Økonomiske rammebetingelser Økonomisk status Buskerud fylkeskommune har de siste årene hatt relativt god økonomi, takket være god styring, skatteinngang, utbytte og lave renter. ene har vist overskudd siden Korrigerer vi for overført mindreforbruk fra fjoråret, er resultatbildet svakere. Et solid driftsfond har gjort det mulig å håndtere svingninger underveis. Det har de siste årene vært relativt god realvekst i frie inntekter med unntak av 2011 og. I 2010 fikk fylkeskommunene ansvar for statlige riksveger, noe som medførte betydelige økte overføringer fra staten. Fra og med blir all momsrefusjon inntektsført direkte i investeringsregnskapet. Fylkeskommunens økonomiske rammer avhenger i stor grad av befolkningsveksten, særlig aldersgruppen år. De siste årene har økt ramme til fylkeskommunene vært argumentert med behov for opprusting av fylkesvegene. Pr 2. tertial varslet sektorene og foretakene en samlet besparelse på ca 43 mill kr. Skatteinngangen forventes som ert etter en nedjustering i revidert handlingsprogram med 31 mill kr. Frie inntekter ble netto nedjustert med 3,6 mill kr etter delvis statlig kompensasjon for skattesvikt. Regjeringen opprettholder skatteanslaget for kommunesektoren i forslag til stats, men det råder fortsatt vesentlig usikkerhet ved anslaget. Samlet sett ser det ut til å bli et positivt resultat også i. Sektorene er da styrket med overført resultat fra på til sammen 82 mill kr. 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % -6,0 % Realvekst i driftsutgifter og -inntekter JB Driftsutgifter Driftsinntekter Statset for I forslag til stats for legger Regjeringen opp til følgende økonomiske opplegg for kommunesektoren: Frie inntekter Kommunesektorens realvekst i frie inntekter er anslått til 4,7 mrd kr (1,4%) i forhold til inntektsnivå i slik det er angitt i Revidert nasjonal (RNB). Buskerud fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 4,5 % i i forhold til anslag på regnskap for. Samlet for fylkeskommunene økes de frie inntektene med 500 mill kr hvor deler av veksten (200 mill kr) er begrunnet med behov for opprusting av fylkesveger inkl 15 mill kr til trafikksikkerhetstiltak ved minnestedet på Sørbråten ved Utøya (FV 155) Økte inntekter for Buskerud fylkeskommune: Ordinær vekst i frie inntekter ca 15 mill kr (andel 5,0%) Opprusting av fylkesveger ca 13 mill kr (særskilt fordeling andel 7,0%) Trafikksikkerhetstiltak Utøya (FV 155) 15 mill kr Totalt ca 43 mill kr 22 HANDLINGSPROGRAM

24 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN I tillegg skjer det andre endringer i rammen: Økt trekk for flere elever i statlige/private skoler Midler til økt tunnelsikkerhet Mindre justert ramme til Fagskolen -5,378 mill kr (viderføring av -beløp) -0,152 mill kr Økt lærlingtilskudd, helårsvirkning 1,2 mill kr Økt lærlingtilskudd 2,5 mill kr Økt mva for transportsektoren (fra 8% til 10%) 7,1 mill kr Vegbruksavgift på gass 4,5 mill kr Kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift (kun Sigdal kommune, ikke fordelt ennå) Lønns- og prisvekst Lønns- og prisveksten fra til er anslått til 2,63%, herav lønn 2,7% og pris 2,5%. Skattøret Det fylkeskommunale skattøret foreslås økt fra 2,60% til 2,65% i. Skatteandelen av totale inntekter utgjør 40 %. Rentekompensasjonsordninger for skolebygg og transporttiltak Renterefusjonsordningene for skolebygg og fylkesveger fortsetter med økt grunnlag for renterefusjon. For skoler økes rammen med 1,5 mrd kr slik at totalrammen for perioden 2009 kommer opp i tidligere varslet 15 mrd kr. Dette gir kompensasjon for investering på 16,5 mill kr. For fylkesveger øker rammen som tidligere forutsatt med 3 mrd kr. Dette gir et økt grunnlag for renterefusjon på 140,5 mill kr. Ordningen gjelder kun renter, og fylkeskommunen må finne dekning for avdrag innenfor de ordinære inntektsrammene. Rentefoten er sterkt redusert, til 1,0 % for nye tiltak og 1,5 % for tiltak før, som gjør at forventningen er vesentlig redusert fra tidligere år. Økt investeringsgrunnlag er hensyntatt i tidligere handlingsprogram Økonomisk handlingsrom og usikkerhet Det vises også til innledende omtale i handlingsprogrammet. Fylkesrådmannens forslag til bygger på inntektsforutsetninger i statset. Ved siden av skatt og rammetilskudd har Buskerud fylkeskommune store finansinntekter blant annet fra vårt kraftselskap Vardar AS. I tillegg mottar fylkeskommunen spesifikke statstilskudd og andre inntekter som føres direkte på sektorenes regnskaper. Skatt og rammetilskudd (frie inntekter) utgjør grunnfinansieringen. De frie inntektene blir fordelt mellom fylkeskommunene etter kriterier i inntektssystemet, og ved fastsettelse av skattøret. Kapitalinntekter, som renteinntekter og utbytte, kommer i tillegg til skatt og rammetilskudd og er ikke gjenstand for utjevning. Følgelig vil eksempelvis store kraftinntekter utgjøre en stor forskjell for en (fylkes)kommune. Veksten i frie inntekter for er fra regjeringens side tiltenkt opprusting av fylkesveger, endret demografi og pensjonskostnader (i realiteten reduseres netto pensjonskostnad i pga høye premieavvik. Premiesatsen fra pensjonskassene er også redusert pga endringer i uførepensjon). Forventet realvekst i frie inntekter fra 2017 er delvis disponert for i hovedsak å skjerme sektorene fra for store innstramminger (relatert til finansiering av investeringer i skole), samt ta høyde for fremtidig elevvekst i Drammensregionen fra 2020 (utenfor denne handlingsprogramperiode). Det betyr at det vil være mindre penger disponibelt i årene fremover enn den vekst som vil komme av årlige statser. Dette er en endret eringsmåte ifht tidligere år hvor realveksten har vært udisponert i sin helhet i langtidset. Det er lagt opp til en årlig realvekst fra 2017 på 1,0% (økt fra tidligere 0,5%). Faktisk fremtidig realvekst i frie inntekter vil blant annet avhenge av regjeringens satsing på kommunesektoren og skatteinngang. mill kr ert inntektsvekst (årlig 1%) 28,090 56,460 85,114 Sum bruk av inntekter -22,713-35,518-49,323 Udisponert 5,377 20,942 35,792 HANDLINGSPROGRAM

25 ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Driftsfondet går i null i perioden et er således mye mer sårbart enn tidligere og har sammenheng med tidligere ubalanse i langtidsrammene (netto årlig bruk av fond på 28,6 mill kr i perioden ) og behov for å finansiere betydelige økte investeringer fremover. Det ligger et visst handlingsrom i posten overføring fra drift til investering, men enhver redusert krone fra dette et til driftstiltak, vil være en lånefinansiert krone siden låneopptak økes tilsvarende. Det er ingen utfordring i seg selv å saldere driftset for -2019, men kostnadsreduserende tiltak er foreslått iverksatt allerede i slik at gjelden ikke skal øke mer enn strengt nødvendig frem til de store skoleinvesteringene starter på Kongsberg, Ringerike og i Drammensområdet. Overføring av egenfinansiering fra drift til investering er derfor økt vesentlig i perioden. Totalt er det foreslått en innstrammingspakke (drift) på sektorene i med 33,4 mill kr. Drifts for kollektivtransport og fylkesveger er skjermet, men det foreslås en betydelig reduksjon av investeringsrammen til fylkesveger fra 2018; -48,5 mill kr. Det betyr at opprinnelig mål for innhenting av vedlikeholdsetterslep på vegene ikke innfris. Nye målsetninger må innarbeides i revidert handlingsprogram for fylkesveger Innstramming av sektorrammer: Mill kr Sentraladministrasjon inkl pol aktivitet -3,6 3,0 % -5,9 5,0 % -8,9 7,5 % -11,9 10,0 % herav for politisk aktivitet -0,5 3,0 % -0,9 5,0 % -1,4 7,5 % -1,8 10,0 % Utdanning *) -24,4 1,5 % -24,4 1,5 % -24,4 1,5 % -24,4 1,5 % Tannhelseforetak *) -1,7 1,5 % -1,7 1,5 % -1,7 1,5 % -1,7 1,5 % Utviklingsavdelingen *) -2,0 1,5 % -2,0 1,5 % -2,0 1,5 % -2,0 1,5 % Samferdsel Avdeling -0,2 1,5 % -0,2 2,0 % -0,3 2,5 % -0,3 3,0 % Kollektivtransport *) 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % Fylkesveger *) 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % 0,0 0,0 % Eiendomsforetak **) -1,6 1,5 % -1,6 1,5 % -1,6 1,5 % -1,6 1,5 % Totalt -33,4-35,8-38,8-41,9 *) Brutto innstrammingskrav er høyere, men dette er redusert/fjernet ved å bruke av fremtidig inntektsvekst. Det betyr at det er mindre disponible inntekter til andre formål i årene fremover. **) I tillegg kommer krav om å omprioritere ressurser fra drift av bygninger til vedlikehold Det vises til omtale i egne sektorkapitler. Det har ikke vært mulig å lukke alle åpne spørsmål. Vi må leve med usikkerhet på flere områder. Følgende forhold knytter det seg særlig økonomisk usikkerhet til: Fremtidige pensjonskostnader Prosjektkalkyler i investeringset Resultatutvikling i Vardar Fremtidig realvekst i frie inntekter Renteutvikling Konsekvenser av elevvekst fra 2020, særlig i Drammensregionen Mulig økt kjøpesum av Lerberg kompetansesenter og økning driftskostnader For utdanningssektoren er det særlig volumusikkerhet knyttet til: Tilskudd lærebedrifter, fagopplæring i skole, gjesteelever, voksenopplæring, grunnskoleopplæring i sosiale og medisinske institusjoner, spesialundervisning og fagskole. For å ivareta nødvendig økonomisk handlefrihet, har fylkesrådmannen særlig oppmerksomhet på følgende nøkkeltall i et: Netto driftsresultat Finansiell styrke i kommuneregnskapet måles tradisjonelt ved netto driftsresultat. Resultatet viser hva man kan 24 HANDLINGSPROGRAM

26 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN benytte som egenfinansiering i investeringset, og hva som kan avsettes som buffer til fond. I kommunalt regnskap utgiftsføres ikke avskrivninger, men avdrag. Følgelig vises for lave kostnader i regnskapet knyttet til våre anleggsmidler. Teknisk beregningsutvalg anbefaler et nivå på netto driftsresultat på minst 4 % over tid for at formuesverdien ikke skal svekkes. Netto driftsresultat i forslaget er i gjennomsnitt 3,9% i perioden Egenfinansiering i investering Overføringene fra drift til investering har de siste årene vært svak. I 2010 fikk Buskerud fylkeskommune 112,5 mill kr (2010 kr) til årlige investeringer på overførte riksveger fra staten. Senere har fylkestinget omprioritert deler av dette til drifts for veger. Det er igjen foreslått en økt egenkapitalfinansiering i investering i -2019, for å redusere årlige låneopptak som forberedelse til senere større skoleinvesteringer. I perioden er egenfinansieringen i gjennomsnitt ca 28%. Investeringsmoms er da ert som inntekt på hvert enkelt investeringsprosjekt. Tidligere uttrykt mål om minst 40% innfris ikke. Det tas ikke ut avdrag på ansvarlig lån i Vardar AS, jfr låneavtale. Driftsfond For å takle usikkerhet og endringer i løpet av året, bør fylkeskommunen ha et solid driftsfond. Det har ikke latt seg finansiere i dette handlingsprogrammet. Selv om det er betydelige midler på fondet i (85,9 mill kr) og 2017 (57,3 mill kr), er det i praksis ikke handlingsrom da hele fondet eres brukt i perioden I 2019 er saldo 0 kr Finansiell utvikling Status Tabellen nedenfor viser noen nøkkeltall for Buskerud fylkeskommune sammenlignet med Vestfold og Telemark fylkeskommuner samt landet utenom Oslo. Buskerud Vestfold Telemark Landet u/ Oslo Rente- og avdragsutg. i % av bto.dr.innt. 5,7 % 6,0 % 4,9 % 6,5 % 5,6 % 6,6 % 5,1 % 5,0 % Avdragsprofil (avdrag/ gjeld) 3,2 % 3,4 % 3,2 % 6,2 % 3,6 % 3,5 % 3,8 % 3,9 % Langsiktig gjeld i % av bto.dr.innt. 102,3 % 95,9 % 82,0 % 70,3 % 76,0 % 88,2 % 76,5 % 72,5 % Bto. langsiktig gjeld per innbygger kr kr kr kr kr kr kr kr Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter har økt i i forhold til nivået i, som følge av økt gjeld. Brutto langsiktig gjeld per innbygger har økt fra til og fortsetter å øke i. Årsak er høye investeringer og økt lånegjeld. Lånegjeld Pr vil Buskerud fylkeskommune ha 3 388,7 mill kr i gjeld etter forslagene i et. Se tabellen nedenfor. I tillegg kommer gjeld til forskutteringer som ikke er rentebærende. Lånegjeld Gjeld Nye lån Avdrag Ekstraordinære avdrag Avdrag elev-pc Gjeld HANDLINGSPROGRAM

27 ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Lånegjelden vil øke vesentlig i langtidsperioden, i hovedsak grunnet investeringer i skolebygg og veger. Renter og avdrag Renteutgiften i er beregnet til 78,8 mill kr og forventes å stige til ca 122,9 mill kr frem mot 2019 som følge av økt gjeldsbelastning. Avdragene vil også øke. Renteutgifter I handlingsprogrammet er det på nye lån lagt til grunn 1,7% rente i, økende til 3,0 % i slutten av perioden. Denne renteutviklingen er også lagt til grunn for eksisterende lån etter at rentebindingsavtalen har utløpt. Ca. 35,8 % av låneporteføljen var rentebundet pr. 2. tertial. Avdragsutgifter Som vi ser av figuren over, vil avdragsutgiftene øke fra ca. 108,5 mill kr i til over 138,1 mill kr i Årsaken til denne økningen er økt investeringstakt i planperioden. Avdragene tilfredsstiller kommunelovens krav til minimumsavdrag. mill kr ,0 25,0 Rente - og avdragsutgifter ÅR Renteinntekter Renter Avdrag Renteinntekter Det forutsettes renteinntekter av i gjennomsnitt 525 mill kr innestående på fylkeskommunens konsernkonto til en rente på 2,0 % i, økende til 3,5 % i Fylkeskommunen har i tillegg ca. 90 mill kr i obligasjonsfond/pengemarkedsfond. Av dette er ca. 69,4 mill kr investert i Pluss obligasjon, og ca. 20,8 mill kr. i DNB FRN 20. mill kr 20,0 15,0 10,0 5,0-21,7 21,7 19,5 12,3 ÅR Renteinntekter Pensjonskostnader Buskerud fylkeskommune erer pensjonskostnader to steder i et. Ordinær premie eres på virksomhetenes er, mens reguleringspremie og premieavvik eres på sentralt ansvar. Det betyr at virksomhetene ikke belastes risiko med den usikre delen av pensjonskostnadene. For har Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse varslet redusert premie fra 14,6 % til 14,0 %. I tillegg kommer avsetning til AFP med 2 %. Statens pensjonskasse (lærerne) har varslet nedjustering av premie fra 13,6 % til 13,0 % inkl AFP. Årsak til nedjustering av premien er forventing om lavere lønnsvekst. Endringene medfører uttrekk på rammene for sektorer og foretak med 6,6 mill kr inkl arbeidsgiveravgift. Sentral konto skal ta høyde for reguleringspremie og premieavvik. Basert på siste prognoser fra aktuar, foreslås et redusert med 5 mill kr til 25 mill kr Internhusleie i Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune innførte ordning med internhusleie i et for. Hensikten med en internhusleieordning er: Få oversikt over samlet ressursbruk til bygg i fylkeskommunen Fremme god forvaltning av bygninger og eiendommer samt ha insitament til god arealeffektivitet I internhusleieordningen er kostnader ved forvaltning, drift og vedlikehold og kapital synliggjort i husleien virksomhetene betaler til eiendomsforetaket. Eiendomsforetaket betaler på sin side renter, avdrag og eierutbytte/kapitaluttak for 26 HANDLINGSPROGRAM

28 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN den kapital som er brukt til å finansiere bygningene. Eiendomsforetakets viser alle kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og renhold (FDVS) for alle bygg. For foreslår fylkesrådmannen ingen endring i internhusleienivået. Det gjøres noen løpende tilpasninger for å regulere internhusleien for nye investeringstiltak. Fylkesrådmannen har i sitt forslag først justert renter/avdrag/kapitaluttak slik at eiendomsforetaket reelt har samme beløp disponibelt i som, hensyntatt forventet lønns- og prisvekst, samt redusert pensjonsavgift. I tillegg har fylkesrådmannen foreslått å øke kapitaluttaket slik at også eiendomsforetaket får et krav om innstramning på 1,5 % av sitt drifts. HANDLINGSPROGRAM

29 ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG 6.2 Drifts Hovedoversikt drifts (Beløp i mill kr - faste -priser) Årsbud. (justert) Ramme (pr. 06/15) Endr. Statsbud. endringer Lønns- og priskomp. Forslag til ramme for 28 HANDLINGSPROGRAM Fylkesskatt 1434,6 1495,9 1516,7 52,5 1569,3 Rammetilskudd 1106,0 1203,7 1213,1 41,6 1254,7 SUM DRIFTSINNTEKTER 2540,5 2699,6 2729,8 94,2 0,0 0,0 2824,0 Netto driftsutgifter 1) Sentraladministrasjon - fellesutgifter 140,6 140,1 119,0-2,3 0,0 3,1 119,8 Utdanning 1408,1 1680,7 1626,1-22,1-0,5 42,8 1646,3 Tannhelseforetak 116,2 123,2 114,3-0,6 0,0 3,0 116,8 Utviklingsavdelingen 132,5 141,7 131,3-3,6 0,0 3,5 131,2 Samferdsel Avdeling 10,3 14,3 10,1 0,5 0,0 0,3 10,8 Kollektivtransport 344,6 370,4 363,3 8,1 4,6 9,6 385,5 Fylkesveger 362,3 321,7 326,0-3,1 0,0 8,6 331,5 Eiendomsforetak 32,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Pensjon (reg.premie og premieavvik) 19,9 28,5 30,0-5,0 25,0 NETTO DRIFTSUTGIFTER 2566,4 2820,5 2720,0-28,0 4,0 70,9 2766,9 Renteutgifter 71,9 85,4 98,7-19,9 78,8 Renteinntekter 20,9 19,5 21,7-9,4 12,3 Renterefusjon skoleanlegg 5,3 7,0 8,9-5,1 3,8 Renterefusjon fylkesveger 10,4 10,2 19,1-10,2 8,9 Aksjeutbytte Vardar AS 72,8 74,4 68,0 0,0 68,0 Salg av kraft 6,5 4,0 4,0 0,0 4,0 Renter Vardar AS 17,0 15,7 17,9-3,4 14,5 Utviklingsmidler fra Vardar AS 7,1 6,6 7,5-1,4 6,1 Avdrag 78,4 93,8 107,0 1,5 108,5 Avdrag elev-pc-er 6,6 6,6 6,6-6,6 0,0 Tilbakebetaling av forskutterte veger 20,0 0,0 0,0 0,0 Kapitalandel av internhusleie 117,8 119,9 6,4 126,2 NETTO DRIFTSUTG. INKL FINANS 2583,4 2771,2 2665,4-29,9 4,0 70,9 2710,5 Motpost avskrivninger 101,8 Avsatt realvekst 0,0 0,0 26,6-26,6 0,0 NETTO DRIFTSRESULTAT 58,9-71,6 37,8 150,6-4,0-70,9 113,5 Netto endr. driftsfond (+ red., - øk.) 37,4 36,3 3,7 0,0 3,7 Interne finansieringstransaksjoner 6,9 7,1 7,1-5,6 1,5 Overført fra året før 56,1 85,1 0,0 0,0 RESULTAT FØR INVESTERING 159,3 56,9 48,6 145,0-4,0-70,9 118,6 Overføres investering 74,3 56,9 48,6 70,1 118,6 IKKE DISPONERT 85,1 0,0 0,0 74,9-4,0-70,9 0,0 Driftsfond Ordinært - Veger 112,3 13,6 76,0 13,6 Sum driftsfond 125,9 89,6 85,9 Nto driftsresultat i % av frie inntekter 4,0 % 72,3 13,6

30 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 6.3 kommentarer og endringer på sektorer og foretak Endringer Kolonnen endringer i hovedoversikten viser hvilke endringer som er gjort i sektorrammene og øvrige områder siden rammene ble besluttet av fylkestinget i juni. Endringene følger av nye tiltak og prioriteringer eller tekniske korreksjoner. Endringene er nærmere beskrevet i sektoravsnittene under. Kolonnen endringer stats viser tillegg som følge av bevilgninger i Regjeringens forslag til stats. Figuren viser netto pr sektor og prosentvis reell endring i rammene (ifht fylkestingets planleggingsrammer fra juni ). Fylkesrådmannens prioriteringer fremgår av innledningskapitlet i et samt omtale under hver sektor. Mill kr 1800,0 1600,0 1400,0 1200,0 1000,0 800,0 600,0 400,0 200,0 0,0 Nto pr sektor og reell endring i % 3,5 % 0,0 % 0,0 % -1,1 % -2,6 % -3,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % -4,0 % Lønns-, pris- og andre forutsetninger Alle sektorer er gitt en lønns- og priskompensasjon på 2,63% i henhold til deflatoren i statset. Øvrige forutsetninger for : Kommunal deflator Lønnsvekst Prisvekst 2,63 % 2,7 % 2,5 % Arbeidsgiveravgift 14,1 % Arbeidsgivers andel av pensjonspremie: Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse, ansatte *) Statens pensjonskasse Rentesatser: Innskudd Lån Internhusleie rentedel *) Reguleringspremie for og premieavvik er ført på sentralt ansvar. **) Det er lagt inn langsiktig rentenivå på kapitaldelen av internhusleie til eiendomsforetaket. 14,0 % + 2,0 % AFP 13,0 % inkl. AFP 2,0 % 1,70 % 3,5% **) Forslag til rammer for Kolonnen forslag til rammer for viser fylkesrådmannens forslag til drifts for. Forslaget gir et resultat før investeringer på 118,6 mill kr. Netto driftsresultat er 113,5 mill kr (4,0 %). Endringer på sektorene I det følgende beskrives fylkesrådmannens forslag til justering av sektorenes driftsrammer for Det er tatt utgangspunkt i fylkestingets vedtak i juni. HANDLINGSPROGRAM

31 ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Utdanning Forslag til endringer i driftsrammer: (beløp i mill kr) Ramme pr. juni 1626, , , ,016 Endringer: Lønns- og prisvekst 2,63% 42,831 42,831 42,831 42,831 Flere elever i statlige/private skoler -5,378-5,378-5,378-5,378 Redusert ramme fagskole (studenttall høst ) -0,152-0,152-0,152-0,152 Økt lærlingtilskudd, 2T15 + helårsvirkning 2,500 2,500 2,500 2,500 Økt lærlingtilskudd 2,500 2,500 2,500 2,500 Premie BFP inkl arb.g.avg (14,6% ->14,0%) -0,986-0,986-0,986-0,986 Premie SPK inkl arb.g.avg (13,6% ->13,0%) -4,121-4,121-4,121-4,121 Endring leieavtale Kongsberghallen 3,200 3,200 3,200 3,200 AI avd Midtfylket - husleie Modum kommune 0,300 0,600 0,600 0,600 AI avd Ringerike - husleie Risesletta 2,100 2,100 2,100 2,100 Gol vgs - kapasitetsutvidelse, leie 1,000 1,000 1,000 Visma Flyt Skole (skoleadm system) 2,000 5,000 2,800 2,800 Visma Flyt Skole - gevinstmål -1,400-2,800-2,800 Leie Lerberg (?) Midlertidige lokaler for utbyggingen Åssiden vgs 4,000 Omprioritering PRI 50 midler til skoleinvesteringer -4,168-4,168-4,168-4,168 Innstrammingskrav - 1,5% -24,391-24,391-24,391-24,391 Innstrammingskrav - ytterligere 0,5% (tilbud/struktur) -8,130-8,130 Innstrammingskrav - ytterligere 0,5% (tilbud/struktur) -8,130 Bruk av fremtidig realvekst (se egen tabell) 8,000 16,130 24,261 Ny ramme 1646, , , ,551 Bruk av fremtidig realvekst (beløp i mill kr) Fagopplæring - økt volum 8,000 8,000 8,000 Mindre kutt utdanning 8,130 8,130 Mindre kutt utdanning 8,130 Sum 0,000 8,000 16,130 24,261 Kommentarer: et for er netto økt med 20,2 mill kroner inkludert lønns- og priskompensasjon på 42,8 mill kr. Reduserte pensjonssatser er også hensyntatt. Buskerud fylkeskommune får i statset økt trekk for andel elever i private og statlige skoler med 5,4 mill kr. Fagskolen får en mindre nedgang i statset med 0,15 mill kr. I statset ligger videreføring av økt lærlingtilskudd fra og ytterligere økning for med til sammen 5,0 mill kr. Økte leieutgifter for Kongsberg idretts- og svømmehall som følge av reforhandling av leieavtale, nye lokaler for Arbeidsinstituttet Midtfylket og Arbeidsinstituttet Ringerike og midlertidige lokaler under utbygging på Åssiden vgs utgjør til sammen 9,6 mill kr av økningen. Det er foreslått 2 mill kr til implementering av nytt skoleadministrativt system Visma Flyt Skole i i tillegg til 2 mill kr i 2. tertialrapport (investering). For å skaffe rom for fremtidige økte investeringer i skolebygg, er det foreslått et innstrammingskrav på 24,4 mill kr og en reversering av 4,168 mill kr i tidligere disponerte PRI50 midler. I tillegg har sektoren (i likhet med øvrige sektorer) årlige bestrebelser med å tilpasse aktiviteten innenfor fylkestingets vedtatte rammer. 30 HANDLINGSPROGRAM

32 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Følgende PRI50 poster er foreslått reversert: Hospitering og lektor II-ordning, Tilsettingskurs for nyutdannede Mentorordning Flere talent og forskerklasser Samarbeid med kommunene Styrking av Ungt Entreprenørskap 1,000 mill kr 0,300 mill kr 0,868 mill kr 0,500 mill kr 1,000 mill kr 0,500 mill kr PRI50 investeringsmidler på 2,3 mill kr til kostnadskrevende utstyr er også foreslått omdisponert til fremtidig investeringsformål. Utfordringen med å anvise konkrete forslag til å løse innsparingskravet på 24,4 mill kr må håndteres i hovedutvalget for utdanningssektorens fordeling av sektorrammen Utvikling Forslag til endringer i driftsrammer: (beløp i mill kr) Ramme pr. juni 131, , , ,748 Endringer: Lønns- og prisvekst 2,63% 3,458 3,458 3,458 3,458 Premie BFP inkl arb.g.avg (14,6% ->14,0%) -0,185-0,185-0,185-0,185 Nye tiltak må finansieres ved omprioritering Lavere rente på utviklingsmidler -1,425 Innstrammingskrav - 1,5% -1,969-1,969-1,969-1,969 Innstrammingskrav - ytterligere 0,5% -0,656-0,656-0,656 Innstrammingskrav - ytterligere 0,5% -0,656-0,656 Innstrammingskrav - ytterligere 0,5% -0,656 Bruk av fremtidig realvekst (se egen tabell) 0,656 1,313 1,969 Ny ramme 131, , , ,052 Bruk av fremtidig realvekst (beløp i mill kr) Mindre kutt utvikling 0,656 0,656 0,656 Mindre kutt utvikling 0,656 0,656 Mindre kutt utvikling 0,656 Sum 0,000 0,656 1,313 1,969 Kommentarer: I tillegg til den generelle innstrammingen på 1,5 % har utviklingsavdelingen en reduksjon på 3,725 mill kroner i utviklingsmidler. Herav skyldes 1,425 mill kroner lavere rente på ansvarlig lån hos Vardar og 2,3 mill kr skyldes reduksjon i statlige midler, såkalte midler. Det er foreslått en betydelig reduksjon i utviklingsmidler til kommuneregionene på bakgrunn av dette. Av den statlige reduksjonen, er 1,0 mill kroner en reduksjon i midler til omstillingskommuner. Det er foreslått en økning til museer på vel kr , øremerket økning til Blaafarveværket da Blaafarveværket fikk kr. 1,2 mill kroner i økt statstilskudd. Viken filmsenter fikk en økning i statlig tilskudd på kr. 1,3 mill, og det er også foreslått en økning her. Det forventes at regionalt nivå følger opp når det er opptrapping av statlig tilskudd. Det er foreslått at tilskudd til øvrige organisasjoner og institusjoner ligger på samme nivå som i, dvs en reell nedgang i det fylkeskommunale tilskuddet. HANDLINGSPROGRAM

33 ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Oversikt over aktivitet i Utviklingsavdelingen Næringsutvikling og FoU Vedtatt Eget Statlige midler forslag Næringsfond Kompensasjonsmidler økt arbeidsgiveravgift Omstilling Innovasjon Norge Næringshager Reiseliv FoU- og innovasjonsstrategi VRI Oppfølging næringsplan Sum Grunderpris - innen grunder/innovasjon i fylket Kunst og kultur Vedtatt Eget Statlige midler forslag Oppfølging kunst- og kulturstrategi Barn og unge: DKS i grunnskolen DKS i videregående opplæring Pilotgalleriet Skole- og barnehagekonserter Ungdommens kulturmønstring Festivaler Kulturbygg, oppdatert iht. tilsagn Museer Priser og stipend for kultur Scenekunst Brageteatret AS - Regionteater for Buskerud Buskerud Teater Visuell kunst Buskerud Kunstsenter Vestfossen Kunstlaboratorium Film Viken Filmsenter Sum Plan og miljø Vedtatt Eget Statlige midler forslag Regional planstrategi Areal -og transportstrategi Stedsutvikling Viltformål Forvaltning av vann og vassdrag Sum HANDLINGSPROGRAM

34 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Idrett, folkehelse og friluftsliv Vedtatt Eget Statlige midler forslag -Buskerud Idrettskrets Idrettsanlegg Store idrettsarrangement Priser og stipend Folkehelse Friluftsliv Oppfølging plan for idrett - og friluftsliv (inkl. friluftsliv) Sum Kulturminnevern Vedtatt Eget Statlige midler forslag Freda bygninger Tilskott verneverdige bygninger Formidling kulturarv Kommunedelplaner kulturminner Regionalplan for kulturminnevern Oppfølging kulturminneplan (inkl. regionalplan for kulturminnevern, formidling kulturarv og kommunedelplaner kulturminnevern) Sum Partnerskapsavtaler/regionale tiltak Vedtatt Eget budsett Statlige midler forslag Sum Ymse Vedtatt Eget Statlige midler forslag Studieorganisasjoner Innvandrerorganisasjoner Internasjonale EU-prosjekter Norsk senter for flerkulturell verdiskapning Sum HANDLINGSPROGRAM

35 ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Samferdsel Forslag til endringer i driftsrammer - Samferdselsavdelingen, løyver og hovedutvalg: (beløp i mill kr) Ramme pr. juni 10,069 10,069 10,069 10,069 Endringer: Lønns- og prisvekst 2,63% 0,265 0,265 0,265 0,265 Premie BFP inkl arb.g.avg (14,6% ->14,0%) -0,039-0,039-0,039-0,039 Lønnskostnader 0,600 0,600 0,600 0,600 Andel drift av E134 Haukelivegen AS 0,065 0,065 0,065 0,065 Innstrammingskrav - 1,5% -0,151-0,151-0,151-0,151 Innstrammingskrav - ytterligere 0,5% -0,050-0,050-0,050 Innstrammingskrav - ytterligere 0,5% -0,050-0,050 Innstrammingskrav - ytterligere 0,5% -0,050 Ny ramme 10,809 10,758 10,708 10,658 Kommentarer: rammen dekker driftsutgifter til 9 årsverk på samferdselsavdelingen. Det er forutsatt en innsparing på 3 % innen Innsparingene vil omfatte reduksjon i driftsutgifter og konsulentoppdrag på avdelingen. Forslag til endringer i driftsrammer - Kollektivtrafikk, TT-tjenesten: (beløp i mill kr) Ramme pr. juni 363, , , ,251 Endringer: Lønns- og prisvekst 2,63% 9,568 9,568 9,568 9,568 Økt mva (fra 8% til 10%) 4,279 4,279 4,279 4,279 Vegbruksavgift på gass (gjelder ikke Brakar) 0,000 0,000 0,000 0,000 Regional transportstøtte 0,300 0,300 0,300 0,300 Delvis oppfølgingav av HUS-vedtak 8,100 8,100 8,100 8,100 Oppheve innstrammingskrav kollektiv 5,449 Innstrammingskrav - 1,5% -5,449-5,449-5,449-5,449 Innstrammingskrav - ytterligere 0,5% -1,816-1,816-1,816 Innstrammingskrav - ytterligere 0,5% -1,816-1,816 Innstrammingskrav - ytterligere 0,5% -1,816 Bruk av fremtidig realvekst (se egen tabell) 7,265 9,081 10,898 Ny ramme 385, , , ,498 Bruk av fremtidig realvekst (beløp i mill kr) Mindre kutt kollektiv 5,449 5,449 5,449 Mindre kutt kollektiv 1,816 1,816 1,816 Mindre kutt kollektiv 1,816 1,816 Mindre kutt kollektiv 1,816 Sum 0,000 7,265 9,081 10,898 Kommentarer: Rammen omfatter midler til Transporttiltak for funksjonshemmede (TT-tjenesten), kollektivtransport og skoleskyss. Rammen til kollektivtransport er tilført 8,1 mill kr fra fylkeskommunens økte frie inntekter. I tillegg er rammen økt med 4,3 mill kr for å kunne opprettholde billettprisene på dagens nivå selv med en høyere momssats. Økt ramme er nødvendig for å dekke kostnadene til tiltak som ble vedtatt og iverksatt i. Det er likevel ikke rom for å videreføre alle tiltak. Det må gjennomføres kutt for ca. 3 mill kr. I leveranseavtalen som behandles i januar vil forslag til endelig 34 HANDLINGSPROGRAM

36 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN prioritering fremkomme. Det er lagt til grunn at transporttjenesten for funksjonshemmede blir opprettholdt på samme nivå i som i, med en bevilgning på 18 mill kr. Forslag til endringer i driftsrammer - Fylkesveger inkludert ferje: (beløp i mill kr) Ramme pr. juni 325, , , ,018 Endringer: Lønns- og prisvekst 2,63% 8,587 8,587 8,587 8,587 Økt ramme 4,890 4,300 4,300 4,300 Tunneltilskudd overføres til investering -3,100-3,100-3,100-3,100 Innstrammingskrav - 1,5% -4,890-4,890-4,890-4,890 Innstrammingskrav - ytterligere 0,5% -1,630-1,630-1,630 Innstrammingskrav - ytterligere 0,5% -1,630-1,630 Innstrammingskrav - ytterligere 0,5% -1,630 Bruk av fremtidig realvekst (se egen tabell) 2,220 3,850 5,480 Ny ramme 331, , , ,505 Bruk av fremtidig realvekst (beløp i mill kr) Korr for vekst -4,300-4,300-4,300 Mindre kutt fylkesveger 4,890 4,890 4,890 Mindre kutt fylkesveger 1,630 1,630 1,630 Mindre kutt fylkesveger 1,630 1,630 Mindre kutt fylkesveger 1,630 Sum 0,000 2,220 3,850 5,480 Kommentarer: Driftset til fylkesveger omfatter midler til drift og vedlikehold av fylkesvegnettet, drift av Svelvikferja og midler til fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU). Tidligere bevilget tilskudd til tunnelsikkerhet med årlig 3,1 mill kr tas ut av driftsrammen for å finansiere økt investeringsramme i med 25 mill kr. Midlene brukes blant annet til bedring av tunnelsikkerhet. Fylkeskommunen har som mål å bevilge tilstrekkelig midler til drift og vedlikehold av fylkesvegnettet slik at forfallet stopper. Beregninger gjort av vegvesenets MOTIV-program har vært lagt til grunn for behovet. Fylkeskommunen har i perioden bevilget tilstrekkelig med midler og holdt dette målet. Nye MOTIV-beregninger og økt vegnett viser at bevilgningene må økes med 48 mill kr i for å stoppe forfallet. Hverken regjeringen eller fylkesrådmannen har funnet rom for å følge opp Statens vegvesen sine beregninger. Fylkeskommunen vil likevel få et forsvarlig nivå på drift av fylkesvegnettet der alle krav og driftskontrakter blir oppfylt. Det settes av 6 mill kr til fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) i og 6 mill kr til drift av Svelvikferja. Driftskostnadene for ferja deles mellom Vestfold og Buskerud fylkeskommune, så driftsutgiftene blir totalt 12 mill kr. Nærmere detaljer om driftset og bestillinger til Statens vegvesen fremkommer i leveranseavtalen med Statens vegvesen som behandles i hovedutvalg for samferdsel i januar. HANDLINGSPROGRAM

37 ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Sentraladministrasjonen fellesutgifter Forslag til endringer i driftsrammer: (beløp i mill kr) Ramme pr. juni 118, , , ,988 Endringer: Lønns- og prisvekst 2,63% 3,134 3,134 3,134 3,134 Premie BFP inkl arb.g.avg (14,6% ->14,0%) -0,310-0,310-0,310-0,310 Fra internrenter til husleie: Ringerike fhs og Ål vgs 1,580 1,580 1,580 1,580 Innstrammingskrav - 3% -3,570-3,570-3,570-3,570 Innstrammingskrav - ytterligere 2% -2,380-2,380-2,380 Innstrammingskrav - ytterligere 2,5% -2,975-2,975 Innstrammingskrav - ytterligere 2,5% -2,975 Ny ramme 119, , , ,493 Kommentarer: området sentraladministrasjon omfatter de fire nye avdelingene; økonomi, HR, kommunikasjon og kvalitet samt for politisk aktivitet (fylkesting og fylkesutvalg m.fl.). I tillegg kommer noen ansvar à type fellesutgifter som KS-kontingent, tilskudd til IKA Kongsberg (arkiv) m.fl. Alle ansvar er lønn- og prisjustert med en deflator på 2,63%. er med lønnsutgifter er korrigert for lavere premie til Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse. I tillegg er det foretatt en intern korreksjon mellom sentraladministrasjonen og eiendomsforetaket knyttet til internfinansiering av tidligere prosjekter ved Ringerike folkehøgskole (teatersal) og Ål videregående skole (anleggshall). Sentraladministrasjonen har i prosent fått det hardeste innstrammingskravet. Her inngår også de politiske ansvarene som blir stilt overfor samme krav. I er det lagt til grunn en innstramming på 3% økende til 10% i En slik betydelig reduksjon av ene vil i hovedsak måtte tas ut ved å redusere antall stillinger, først og fremst ved kritisk å vurdere behovet for reansettelse i stilling etter naturlig avgang. I 2019 er det forutsatt at administrasjonsdelen av området skal være redusert med 10,1 mill kr (13-15 stilinger) og for politisk aktivitet 1,8 mill kr. 36 HANDLINGSPROGRAM

38 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Tannhelseforetaket fremmer eget forslag til fylkestinget. Fylkesrådmannens forslag til endringer i driftsrammer: (beløp i mill kr) Ramme pr. juni 114, , , ,332 Endringer: Lønns- og prisvekst 2,63% 3,012 3,012 3,012 3,012 Premie BFP inkl arb.g.avg (14,6% ->14,0%) -0,528-0,528-0,528-0,528 Pasientvekst 1,690 1,690 1,690 1,690 Innstrammingskrav - 1,5% -1,715-1,715-1,715-1,715 Innstrammingskrav - ytterligere 0,5% -0,572-0,572-0,572 Innstrammingskrav - ytterligere 0,5% -0,572-0,572 Innstrammingskrav - ytterligere 0,5% -0,572 Bruk av fremtidig realvekst (se egen tabell) 0,572 1,143 1,715 Ny ramme 116, , , ,791 Bruk av fremtidig realvekst (beløp i mill kr) Mindre kutt tannhelse 0,572 0,572 0,572 Mindre kutt tannhelse 0,572 0,572 Mindre kutt tannhelse 0,572 Sum 0,000 0,572 1,143 1,715 Kommentarer: Tannhelseforetakets ramme er lønns- og prisjustert med en deflator på 2,63%. Det er korrigert for lavere premie til Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse. I tillegg er det kompensert for forventet pasientvekst i med 1,7 mill kr. Foretaket har en eksisterende ubalanse i sitt. I 2. tertialrapport varslet foretaket om et forventet underskudd på ca 6 mill kr. I revidert handlingsprogram ble fylkestinget i juni orientert om mulige tiltak for å bedre den økonomiske situasjonen. I forslag til vedtak foreslår fylkesrådmannen en oppfølging av dette ved en konkret justering av bestillingen: For Tannhelseforetaket i Buskerud FKF stilles ramme til disposisjon i hht vedtakets pkt 1. Gjeldende bestilling av tjenester for videreføres til med følgende justering: Mål for antall ferdigbehandlede i gruppe a) og d) settes til 63%. Omfanget for øvrig er uforandret. Pasienter i rusomsorgen behandles i den offentlige tannhelsetjenesten. Tilbud om behandling i privat tannhelsetjeneste opphører. Omfanget av tannlegevakt reduseres fra vakt lør-, søn- og helligdager til lør- eller søn- og helligdager. Fylkestinget forutsetter at foretaket optimaliserer intern organisering av tjenester. Det vises for øvrig til tannhelseforetakets handlingsprogram om nærmere beskrivelse av leveransen. Tannhelseforetaket blir også stilt overfor innstrammingskrav (1,5% / 1,7 mill kr i ) for å tilpasse fylkeskommunens driftsrammer til økte fremtidige investeringer. En opptrapping av innstrammingen fra 2017 er foreslått dekket inn ved bruk av fremtidig vekst i fylkeskommunens inntekter. Investeringsrammer Til foretakets disposisjon (1000 kr) Styret Sum tannhelse Investeringsrammen for er prisjustert med 2,5%. HANDLINGSPROGRAM

39 ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Buskerud fylkeskommune Eiendom FKF Eiendomsforetaket fremmer eget forslag til fylkestinget. Fylkesrådmannens forslag til endringer i driftsrammer (justering foretas på posten Kapitalandel av internhusleie ): (beløp i mill kr) Ramme pr. juni 119, , , ,845 Endringer: Lønns- og prisvekst 2,63% 2,795 2,795 2,795 2,795 Premie BFP inkl arb.g.avg (14,6% ->14,0%) 0,405 0,405 0,405 0,405 Innstrammingskrav - 1,5% 1,592 1,592 1,592 1,592 Fra internrenter til husleie: Ringerike fhs og Ål vgs 1,580 1,580 1,580 1,580 Bruk av fremtidig realvekst (se egen tabell) -4,000-4,000-5,000 Ny ramme 126, , , ,217 Bruk av fremtidig realvekst (beløp i mill kr) Vedlikehold av bygg 4,000 4,000 5,000 Sum 0,000 4,000 4,000 5,000 Kommentarer: Se omtale under kapittel om husleie. 38 HANDLINGSPROGRAM

40 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 6.4 Investerings Hovedoversikt investerings Beløp i 1000 kr (ekskl mva) VIRKSOMHET / FORMÅL BEH. AV FELLESPROSJEKTER OG STAB IKT felles infrastruktur FRÅD Elev-pc-er FRÅD Egenkapital Buskerud fylkeskommune pensjonskasse FRÅD Sum - fellesprosjekter og stab UTDANNINGSSEKTOREN Utdanningssektoren Utstyr IKT FRÅD Utstyr Fagskolen Tinius Olsen FRÅD Særlig kostnadskrevende utstyr HUU Utstyr og løst inventar nybygg/ombygg HUU Tilpasning av undervisningslokaler HUU Sum - utdanningssektoren EIENDOMSFORETAKET Til foretakets disposisjon (se egen oversikt) Sum eiendomsforetaket TANNHELSEFORETAKET Til foretakets disposisjon Styret Sum tannhelse SAMFERDSEL Samferdselssektoren Fylkesveger HUS Investeringer m/renterefusjonsordning HUS Økning renterefusjonsordning HUS Sum - samferdselssektoren TOTALSUM FINANSIERING Elevrefusjoner elev-pc Bruk av tidligere bevilgninger Overført fra driften Refusjon E Låneopptak Gjeld 31/12 (inkl. endr. avdragsfond) Renter Avdrag Avdrag elev-pc Sum renter og avdrag HANDLINGSPROGRAM

41 ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Forslag til investeringer i fylkesveger følger handlingsplan for fylkesveger 2017 med tillegg av konsekvensene av ny rentekompensasjonsordning som ble innført av Stortinget fra og med. Investeringsplan i fylkeskommunale bygg (eiendomsforetakets ansvar) følger revidert investeringsstrategi vedtatt av fylkestinget i desember. Det ble prioritert tiltak i bygg med vesentlige utfordringer rundt helse, miljø og sikkerhet, forskrift om miljørettet helsevern og kapasitetsproblemer. Det vises til revidert investeringsstrategi for omtale av prosjektene og behov. Det er foretatt en behovsvurdering om den enkelte post skal kompenseres for lønns- og prisvekst. Investeringer i veger, tannhelseforetaket og i eiendomsforetaket er i hovedsak fullt ut kompensert for en prisvekst på 2,5%, mens andre poster i hovedsak ikke er justert Investeringsprosjekter underlagt fylkesrådmannen I forbindelse med opprettelse av eiendomsforetaket vurderte fylkesrådmannen og foretaket i fellesskap ansvaret for utstyrs- og inventaranskaffelser ved større byggeprosjekter. Dette er poster som til dels har vært vesentlig undervurdert i tidligere byggeprosjekter. Konklusjonen i handlingsprogrammet 2018 ble at ansvaret for utstyr og løst inventar legges til fylkesrådmannen/ utdanningsavdelingen da dette er behov som best kan styres av brukeren selv og ikke av eiendomsforetaket. Det er i handlingsprogramperioden lagt inn totalt 49 mill kr til utstyr og løst inventar i forbindelse med investeringsprosjekter. I eiendomsforetakets ligger det ikke midler til utstyrsanskaffelser. Det er flyttet 1 mill kr fra posten utstyr og løst inventar nybygg til posten tilpasning av undervisningslokaler som følge av vedtak i hovedutvalget for utdanning, sak 15/24. Det er i perioden foreslått 50 mill kr til nytt utstyr/inventar knyttet til foreslått investeringsramme på 600 mill kr. Det er også lagt inn midler for å sluttfinansiere nytt utstyr og inventar til Fagskolen Tinius Olsen i forbindelse med flytting og samlokalisering. I Pri-50 ble det gitt bevilgning i driftset til kostnadskrevende utstyr for videregående opplæring. Disse midlene ble i handlingsprogrammet 2018 flyttet til investeringset. I forbindelse med foreslåtte omstillings-/ innstrammingsprosesser foreslår fylkesrådmannen å reversere økningen gitt i Pri 50 - saken. Det vises for øvrig til forslag om totalt økt ramme for utstyrsanskaffelser. IKT-anleggene i sentraladministrasjonen er driftskritiske for hele fylkeskommunen. Det er også stort påtrykk for kontinuerlig utbedring av IKT-anlegg på den enkelte skole. Det foretas derfor ingen endringer i bevilgningsnivåene på disse postene. Det ble omdisponert 2 mill kr fra IKT-utstyr til nytt skoleadministrativt system (Visma Flyt Skole) i 2. tertialrapport. Ved opprettelse av eiendomsforetak og innføring av internhusleie, må virksomhetene bestille ønskede bygningsmessige endringer av eiendomsforetaket. Det foreslås en årlig bevilgning på 4 mill kr til utdanningsavdelingen slik at hovedutvalget kan bestille mindre bygningsmessige justeringer, f.eks som konsekvens av nedleggelse eller opprettelse av klasser eller ved inntak av elever med særskilt behov. For er posten justert til 5 mill kr, ved å redusere tilsvarende bevilgning til utstyr nye investeringsposter, jf vedtak i HUU sak 15/24. for elev-pc-ordningen har ligget fast i mange år. Personlig IKT-utstyr har blitt vesentlig mer tilgjengelig og billigere siden oppstarten av ordningen, og i dag finnes det et mye større og variert tilbud. Ved oppstart av ordningen ble det forutsatt en evaluering av ordningen. Fylkesrådmannen foreslår at ordningen evalueres i med mål om å halvere bevilgningen fra og med oppstart skoleåret 2017/18. For tannhelseforetaket vises det til beskrivelse under kap HANDLINGSPROGRAM

42 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Investering fylkesveger (beløp i mill kr) Ramme pr. juni 331, , , ,978 Endringer: Forskuttering Sigdal kommune 20,000 Tunnelsikkerhet 25,000 Refusjon E 134 7,000 Overført investeringsramme til utdanning -48,500-48,500 Trafikksikkerhetstiltak FV 155 v/sørbråten Utøya 15,000 Prisjustering, 2,5% 7,884 6,034 6,487 6,487 Ny ramme 386, , , ,964 Kommentarer: Investeringsrammen for fylkesveger tilføres 25 mill kr i. Midlene er lånefinansiert med bakgrunn i årlig økt bevilgning i driften til tunnelsikkerhet på ca 3 mill kr. I tillegg tilføres 7 mill kr som er tilbakebetaling av lån til planlegging av E134 Damåsen Saggrenda. Dette gjør at handlingsprogram for fylkesveger kan gjennomføres som forutsatt. Det er en overskridelse på utbedringsprosjektet på fv.50 Geiteryggtunnelen på 13 mill kr. I tillegg er det nødvendig å starte oppgradering av fv.283 Bragernestunnelen i for å tilfredsstille sikkerhetsforskrift fra EU innen fristen i Dette vil være et omfattende prosjekt med en kostnad på ca 300 mill kr. I statset for er det bevilget 15 mill kr til trafikksikkerhetstiltak på fv.155 ved Utøya. Dette er lagt inn i forslaget. Fra 2018 er rammen til investeringer redusert med 48,5 mill kr pr. år. Midlene er omdisponert for å finansiere økt ramme for skoleinvesteringer. Dette er en reduksjon på 17% i forhold til dagens ramme. Konsekvensene er at det ikke blir mulig å nå målet om å ta igjen vedlikeholdsforfallet på vegnettet i løpet av 16 år. Det skal utarbeides nytt handlingsprogram for fylkesvegene for , og der vil det bli satt nytt mål for forfallsinnhenting. Det må påregnes at fylkeskommunen setter av mill kr pr år fra 2018 som egeninnsats i Buskerudbypakke 2. Detaljert oversikt over investeringstiltak som skal gjennomføres i vil fremkomme i leveranseavtalen med Statens vegvesen som skal behandles i hovedutvalg for samferdsel i januar. HANDLINGSPROGRAM

43 ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Investeringer eiendomsforetaket Fylkesrådmannen foreslår at eiendomsforetaket gjennomfører følgende investeringstiltak i perioden Beløp i 1000 kr (ekskl mva) VIRKSOMHET / FORMÅL FELLESPROSJEKTER OG STAB TOTALT INVES- TERINGS BELØP (ekskl. mva) TIDL. KAP. BUDSJ. (ekskl. mva) BEH. AV Alle bygg Oppgradering/inneklima Styret Sum - fellesprosjekter og stab UTDANNINGSSEKTOREN Kongsberg vgs Flåtaløkka/tilpasninger Styret Åssiden vgs Hus B - rehabilitering Styret Åssiden vgs Hus E - rehabilitering Styret Rosthaug vgs Rehab. undervisningsbygg HUU/Styret Rosthaug vgs Rehab. adm.bygg HUU/Styret Rosthaug vgs Alternativ opplæring HUU/Styret Arb.inst. Ringerike Ombygg eller flytting Styret Røyken vgs Utvidelse fellesareal HUU/Styret Gol vgs Samlokalisering HUU/Styret Rosthaug vgs Verksted/lager/garasjer HUU/Styret Prisstigning Styret Udisponert investeringsramme FT Sum - utdanningssektoren TOTALSUM Det foreslås ingen endringer i investeringer som skal foretas av eiendomsforetaket i perioden 2018, med unntak av utbygging på Kongsberg og Ringerike vgs. I juni behandlet fylkestinget sak om masterplan Kongsberg vgs og Ringerike vgs, og vedtok bl.a. følgende: 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen innarbeide oppstart av utbygging på Ringerike og Kongsberg VGS i HP Prioriteringsrekkefølgen i gjeldene investeringsstrategi opprettholdes. Fylkesrådmannen har tidligere i dette dokumentet oppsummert de økonomiske utfordringer fylkeskommunen står overfor fremover. Fylkesrådmannen klarer ikke i dag å se en løsning hvor investeringer på Kongsberg og Ringerike kan legges inn i fylkeskommunens er med et investeringsbeløp på over 1,1 milliard kroner, uten at dette får for store konsekvenser for fylkeskommunens drift og tjenesteproduksjon. Fylkesrådmannen utarbeidet prognose for fylkeskommunens for en 10 års periode hvor investeringskonsekvensene er lagt inn, se vedlegg og omtale i innledningskapitlet. Fylkesrådmannen har i sitt forslag funnet plass til en økt investeringsramme på 600 mill kr i perioden Selv dette nivået vil kreve en vesentlig korrigering av fylkeskommunens driftsnivå. Det vises til forslag om innstramming av driftsene nevnt tidligere i dokumentet. Et ytterligere økt investeringsnivå vil kreve tilsvarende reduksjoner i andre deler av fylkeskommunens. Investeringsstrategien for skolebygg 2018 antydet hvilke prosjekter som burde vurderes gjennomført i perioden Disse prosjektene (HMS-fokus) må fortsatt vurderes gjennomført, men innenfor foreslått investeringsramme på 600 mill kr. 42 HANDLINGSPROGRAM

44 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Fylkesrådmannen vil, i samråd med eiendomsforetaket, komme tilbake til fylkestinget i løpet av med sak om hvordan en investeringsramme på 600 mill kr best kan utnyttes i denne perioden. Dette for å løse de mest presserende utfordringene på Ringerike vgs, Kongsberg vgs, elevtallsvekst, spesielt i Drammensregionen, HMS-krav og eventuelle andre utfordringer. 6.5 Selskaper med krav til avkastning Vardar AS I fylkeskommunens eierstrategi (ft-sak 63/12) for Vardar AS er det lagt til grunn følgende avkastningsforventninger: Egenkapitalrentabilitet på 9 % av gjennomsnittlig bokført egenkapital (IFRS) Utbyttegrad på ca. 50 % av kontantstrøm til Vardar i løpet av året. *) *) Ved fylkestingets behandling av sak om fristilling av 50 mill kr, ble utbytteforventningene i en 4-års periode hevet med 20 mill kr. Forventningene i perioden er da knyttet til beløp og ikke prosent av resultat. I tillegg har Buskerud fylkeskommune et ansvarlig lån i Vardar på 507,5 mill kr. Lånet løper som hovedregel avdragsfritt og med en rente på 6 mnd. nibor + 3,0 %. Renten fastsettes for ett år om gangen. Fylkestinget har akseptert avdragsfrihet frem til og med Frem til da består kapitaloverføringene fra Vardar av utbytte og renter på ansvarlig lån. Fylkesrådmannen har ikke lagt opp til avdrag fra Forventet eieruttak Renter 20,6 27,9 30,5 30,5 Utbytte 68,0 80,1 80,1 80,1 Sum (til drifts) 88,6 108,0 110,6 110,6 Prognoser for fremtidig resultater i Vardar er preget av forventninger om lave kraftpriser. Med dagens markedspriser, vil utbyttemodellen gi et lavere utbytte i 2018 og 2019 enn beløpet fylkesrådmannen legger til grunn, som er en videreføring av nivået i Det er stor usikkerhet ved fremtidige resultatprognoser, og fylkesrådmannen må komme nærmere tilbake til dette i påfølgende år. For forventes renten på ansvarlig lån å være 4,05 %, mot 4,38% i. I handlingsprogrammet for var det ert med en rente på 5,0% i. Rentereduksjonen fra forrige handlingsprogram utgjør -4,8 mill kr Ramfoss Kraftlag Buskerud fylkeskommune eier 36 % av Ramfoss Kraftlag som er et 27 samarbeid mellom Modum, Sigdal, Krødsherad og Buskerud fylkeskommune. Buskerud fylkeskommune har ikke ordinær styre- eller rådsplass etter forliket i 2003, men observatørplass. Det er ert med netto 4 mill kr i inntekter fra salg av kraft. Det er da forutsatt overført 7,2 mill kr til investering for dekning av oppgradering av Ramfossanlegget. HANDLINGSPROGRAM

45

46 VEDLEGG Innhold: reglement...47 Nøkkeltall...51 Hovedoversikter...59 Sammendragstabeller...69 Relaterte dokumenter Reglement for finansforvaltning

47

48 BUDSJETTREGLEMENT reglementet er utarbeidet etter Kommuneloven med tilhørende Forskrift om års. Fellesbetegnelser og definisjoner I følgende fellesbetegnelser og definisjoner gjelder: Ansvar: Art: Tjeneste: Ansvarsområde: Sektor / Avdeling / Enhet: 1. Formål Hvem bruker ressurser (kostnadssted) Hvilke typer ressurser brukes Hva produseres med ressursene To eller flere ansvar innen en sektor. Se definisjon i fylkesrådmannens interne delegasjonsreglement reglementet fastlegger de overordnede prinsippene for økonomisk styring i Buskerud fylkeskommune. Handlingsprogrammet er overordnet alle andre interne planer, som f.eks. sektorplaner, bemanningsplaner, elevtall o.l. Avdelinger, enheter og foretak forutsettes å gjennomføre driften innenfor de rammer som vedtas i handlingsprogrammet, og må iverksette nødvendige tiltak for å oppnå dette. Fylkestinget vedtar fylkeskommunens års (drifts- og investerings) og handlingsprogram. Sektorrammene (drift) bevilges netto (utgifter minus inntekter). Justering av rammer vedtatt av fylkestinget, kan kun foretas av fylkestinget selv. 2. fullmakter Fullmakter gitt i dette reglementet, kan ikke brukes til å endre et i strid med prioriteringer eller sentrale forutsetninger fra fylkestingets side. Kun fylkestinget selv kan vedta låneopptak samt gi garantier. Fylkesutvalget, hovedutvalgene og andre politiske organer Fylkesutvalget, hovedutvalgene, styrene i foretak og andre politiske organ har følgende fullmakter innenfor sine ansvarsområder: Å fordele fylkestingets rammer på underordnede ansvar etter nettometoden Å omdisponere driftsutgifter Å disponere økte driftsinntekter til å styrke poster i driftset Myndighet til på investeringsets utgiftsside å foreta en endring med 0-sum virkning innen sine ansvarsområder for inneværende år. Det forutsettes at finansieringsplanen og vesentlige forutsetninger for prosjektene sett under ett ikke endres og at det ikke fører til merutgifter kommende år. Fylkesrådmannen/hovedutvalget/styrene i foretak kan innenfor sine ansvarsområder foreta ytterligere økninger i investeringset når slike er inndekket ved driftsfinansiering og/eller mindre salgsinntekter i investeringsregnskapet. Hovedutvalget for samferdsel gis fullmakt til å omdisponere mellom ene; veg, kollektivtransport og avdelingen. HANDLINGSPROGRAM

49 BUDSJETTREGLEMENT FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Administrasjonens myndighet Fylkesrådmannen/daglig leder i foretak kan omdisponere driftsutgifter innenfor avdelingser. eringene må ikke medføre binding av utgifter i senere års er. Fylkesrådmannen/daglig leder i foretak gis fullmakt til å overføre beløp fra driftset til investeringset for maskiner/utstyr over kr ,-, med levetid over tre år, og tiltak av investeringsmessig karakter som i samsvar med god kommunal regnskapsskikk, skal regnskapsføres i investeringsregnskapet. Fylkesrådmannen/daglig leder i foretak gis fullmakt til å avsette til - / bruke av disposisjonsfond (skjema 1B) i de tilfeller politiske vedtak om utbetalinger ikke blir gjennomført i vedtaksåret. Fylkesrådmannen/daglig leder i foretak videredelegerer sine fullmakter slik de finner det formålstjenlig. Dersom ikke annet bestemmes av fylkesrådmann / daglig leder i det enkelte tilfelle gjelder følgende: Driftset for hver enkelt virksomhet vedtas med et nettobeløp. Innenfor områder har enhetsledere og eventuelle driftsstyrer fullmakt til: Å fordele og omdisponere bevilgede beløp Å styrke driftsutgifter ved tilsvarende økning av driftsinntekter i forhold til et (art 60-89) Den enkelte enhetshetsleder (driftsstyre) fordeler drifts på artsgrupper etter følgende detaljeringsgrad: Artsgruppe Art UTGIFTER Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester (egenproduksjon) Kjøp av tjenester (erstatter egenproduksjon) Overføringsutgifter Avsetning til ubundet driftsfond (1b) INNTEKTER Salgs- og leieinntekter Refusjoner Overføringsinntekter Bruk av ubundet driftsfond (1b) Av hensyn til den løpende økonomistyringen bør den enkelte enhet også fordele sitt på underposter (lokalet). Fylkesrådmannen/daglig leder i foretak har fullmakt til å godkjenne alle anbud (investeringsprosjekter) så fremt de er innenfor vedtatt. Hvis anbudssummen er over, må det fremmes sak til det politiske utvalg som har bevilgningsfullmakt. 3. Avvik mellom og regnskap ved årets slutt Dersom regnskapet viser avvik i forhold til rammene (netto), kan dette godskrives eller belastes ansvarlig sektor og virksomhet. Det beløp som skal overføres på det enkelte ansvarsområde vedtas av fylkestinget i forbindelse med regnskapsavslutningen. Begrensninger Besparelser bør ikke overføres når klare forutsetninger for bevilgninger ikke er oppfylt. 48 HANDLINGSPROGRAM

50 FYLKESTINGETS VEDTAK BUDSJETTREGLEMENT ssjefen må bruke sin fullmakt til å stryke avsetninger og overførbare bevilgninger så langt det trengs for å unngå eller redusere et regnskapsmessig merforbruk ved regnskapsavslutningen ( jfr. forskrift om årsregnskap og årsberetning 9). 4. Særskilt rapportering Avdelinger, virksomheter og foretak pålegges å rapportere til respektive politiske utvalg om særskilte forhold, f.eks. prognose om betydelige overskridelser i den løpende drift, utenom de ordinære tertialrapportene. Kopi av slike rapporter skal sendes fylkesrådmannen og fylkesrevisor. HANDLINGSPROGRAM

51

52 NØKKELTALL Om Buskerud BEFOLKNING - Ringerike og Hole Norge Buskerud Drammensregionen Midt- Buskerud Hallingdal Kongsbergregionen Vestviken Folketall Folketallsvekst siste år (prosent) 1,10 0,91 1,16 0,52 0,61-0,01 0,85 1,17 Gjennomsnittsalder (år) 39,6 40,5 39,7 41,7 42,3 42,7 40,9 39,5 BEFOLKNING Forventet folketall Forventet vekst fra 10,55 12,41 14,41 11,65 7,73 2,98 10,84 15,02 Forventet gj.snittsalder (år) 40,7 41,6 40,6 42,7 43,6 44,2 42,1 41,1 HØYESTE UTDANNING - Grunnskole eller uoppgitt andel 30,4 32,4 34,7 32,3 36,7 32,0 26,9 29,7 Videregående skole (andel) 39,8 41,0 39,1 42,5 44,5 46,4 41,3 40,4 Universitet eller høgskole (andel) 29,8 26,6 26,2 25,2 18,8 21,6 31,8 29,9 SYSSELSATTE - Antall sysselsatte Vekst i sysselsetting fra året før 1,2 0,7 1,5 0,1-1,2-0,1-1,0 1,9 Arbeidsledighetsrate - 2,8 2,9 3,7 3,3 2,7 1,6 2,0 2,4 VIRKSOMHETER - Antall virksomheter Andel med under fem ansatte 82,6 83,8 81,9 83,0 87,1 85,4 84,3 84,8 Andel med over fem ansatte 17,4 16,2 18,1 17,0 12,9 14,6 15,7 15,2 NÆRINGSNM- Total rangering (1 er best) * - 6 (5) 15 (12) 26 (21) 56 (44) 46 (40) 29 (18) 9 (11) Lønnsomhet (delindeks) - 6, Vekst (delindeks) - 6, Nyetableringer (delindeks) - 4, Størrelse nær.liv (delindeks) INNOVASJONSGRAD Innovative foretak, rangert Om kildene: og BFK/PANDA, prognoser fra 4M-alternativet - SSB NærinsgNM er fra Regional analyse for Buskerud (Telemarksforskning) Områdene er rangert der 1 er best av totalt 89 regioner - mens 1 er best av 19 fylker Samlet rangering (totalt) er beregnet med utgangspunkt i delindeksene * Tall i parantes er plasseringene for de 10 siste årene Fylket rangeres fra 1-19, der 1 er best (delindeks for fylket er beregnet slik at 0 er dårligst og 10 best) Innovasjonsgrad er beregnet som antall innovative foretak som andel av totalt antall foretak, rangert etter fylke og region (1 er best) For mer informasjon om NærinsNM se Regionale analyser av Buskerud. Drammen Øvre Eiker Nedre Eiker Ringerike og Hole Ringerike Hole REGIONER I BUSKERUD MED KOMMUNER Drammensregionen Midt- Buskerud Sigdal Krødsherad Modum Hallingdal Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Kongsbergregionen Kongsberg Flesberg Rollag Nore og Uvdal Vestviken Lier Røyken Hurum HANDLINGSPROGRAM

53 NØKKELTALL FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Økonomi Figurene viser prosentvis fordeling av inntekter og utgifter på fylkeskommunens for. Skatt og rammetilskudd utgjør ca 85% av inntektene, mens lønn- og sosiale kostnader utgjør 47% av kostnadene på sektorenes drifts. Aksjeutbytte; 68; 2% Inntektsfordeling (prosent) Øvrige inntekter; 394; 12% Utgiftsfordeling (prosent) Overføringer 10% Kapitalinntekter; 49; 1% Fylkesskatt; 1569; 47% Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon Lønn- og sosiale kostnader 47% Rammetilskudd; 1255; 38% Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon 22% Utdanning og samferdsel er de største tjenesteområdene og får i tildelt ca 87% av det samlede driftset for tjenesteytelser. Investeringset er også i all hovedsak tildelt disse tjenesteområdene Netto driftsutgifter pr sektor (mill kr og prosent) Sentraladministrasjon; 120; 4% Investeringsutgifter pr sektor (mill kr og prosent) Sentraladministrasjon; 26; 4% Samferdsel; 727; 27% Utdanning; 244; 37% Utvikling; 131; 5% Samferdsel; 387; 59% Tannhelse; 117; 4% Utdanning; 1642; 60% Tannhelse; 3; 1% 52 HANDLINGSPROGRAM

54 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG NØKKELTALL Utdanning Elevtallsutvikling Befolkningstall, 15 åringer og åringer Befolkningstall, 15 åringer, og åringer åringer åringer Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) (MMMM), SSB faktisk folketall Frem til 2020 er utviklingen i antall elever nokså flat i hele fylket. Fra 2020 øker veksten, særlig i Drammensregionen. I perioden 2020 til 2025 øker antall åringer med ca 600 i Drammensregionen og med ca 380 utenfor denne regionen. I dag har fylkeskommunen hovedsakelig utvidelsesmuligheter i form av tomteareal på Lier vgs og en fraflyttet skolebygning på Strømsø. Eiendomsforetaket er i gang med masterplan for Lier vgs hvor blant annet muligheter for kapasitetsutvidelse vurderes. Røyken vgs har også utvidelsesmuligheter. Eiker vgs har tomt som kan bygges ut. Friskolene i Buskerud avlaster den offentlige kapasiteten med 777 elever (skoleåret 14/15). I tillegg går elever fra Buskerud i friskoler i andre fylker. Totalt gikk elever i Buskerud i friskoler i skoleåret /15. Friskolene i Drammen benyttes for det meste av ungdom fra Drammen, Nedre Eiker og Lier. Nøkkeltall videregående skole Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat Resultat Måltall -19 Antall elevplasser i videregående skoler Antall elever i videregående skoler Ledige plasser pr 01.10, < 700 Ledig kapasitet i % 7,5 7,1 6,3 6,0 < 7% Andel elever inntatt på primært ønsket programområde % 90,0 89,2 90,4 90,2 > 89 Kilde: Lokal VIGO (datasystem for inntak av og rapportering om elever og lærlinger, søkere til skole og læreplass og formidling av lærlinger og lærekandidater) HANDLINGSPROGRAM

55 NØKKELTALL FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Nøkkeltall opplæring i bedrift Fagopplæring Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat Måltall Antall fag- og svenneprøver >1.050 Andel beståtte fag- og svenneprøver 2) 89,4 88,1 89,3 90,5 > 93,0 Antall kompetanseprøver Andel beståtte kompetanseprøver 97,7 95, ,1 > 98,0 Andel brutte lærekontrakter 6,5 6,6 5,6 6,2 < 7,0 Andel brutte opplæringskontrakter 12,0 13,3 15,0 9,9 < 12,0 Antall løpende lærekontrakter Antall inngåtte nye lærekontrakter Antall løpende opplæringskontrakter Antall inngåtte nye opplæringskontrakter Ant søkere u/læreplass el/annet tilbud Antall elever i fagopplæring vg3 i skole Kilde: 1) Lokal VIGO. 2) SSB/KOSTRA. Nøkkeltall opplæring i bedrift for først klar på nyåret. Resultattall videregående skole %-andel pr fullførtkode for elever som fullførte skoleåret (elever ved skoleslutt) Resultat 2012/13 Resultat 2013/14 Resultat /15 Måltall -17 Andel elever Bestått (Alle årstrinn) 1) 78,9 79,3 81,3 > 82,0 Andel elever Ikke bestått (Alle årstrinn) 9,4 9,5 7,5 < 10,0 Andel elever Mangler fag (Alle årstrinn) 6,3 5,0 5,1 < 7,0 Andel elever Holder på (Alle årstrinn) 2,6 3,4 3,0 - Andel elever Alternativ plan (Alle årstrinn) 2,8 2,8 3,1 - Kilde: Skoleadministrativt system Extens. Inkluderer elever som fullførte vgs eller holder på. Elever som sluttet underveis ikke medtatt. 1) Måltallet inkluderer også elever med alternativ plan. Gjennomføring av videregående opplæring Kilde: Skoleporten. Gjennomføring vil si gjennomføring av opplæring i skole og i bedrift for elever/lærlinger som har påbegynt videregående opplæring. Elever med alternativ opplæringsplan og lærekandidater (som fullfører sin planlagte opplæring) regnes ikke med i offisiell gjennomføringsstatistikk. 54 HANDLINGSPROGRAM

56 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG NØKKELTALL Samferdsel Fylkesvegnettets lengde i Buskerud er 1900 km. Figuren nedenfor viser andel veglengde og trafikkarbeid pr. kommune. Trafikkarbeid er et mål på omfanget av trafikken, og betegner det arbeidet som blir utført av ett eller flere kjøretøy under en transport fra et sted til et annet. Trafikkarbeidet måles vanligvis i kjøretøykilometer. Trafikkmengder i forhold til veglengde Trafikkmengder i forhold til veglengde 40,00 % 35,00 % 30,00 % 25,00 % 20,00 % 15,00 % 10,00 % 5,00 % 0,00 % 36,10 % 29,80 % 24,40 % 6,10 % 1,80 % 1,40 % 0,40 % < > Trafikkintervall (kjøretøy/døgn) Vedlikeholdsforfallet på fylkesvegnettet var beregnet til å være 2035 mill kr ved inngangen til i henhold til Fylkesvegstrategi Legges det til grunn en standardoppgradering av tunneler og bruer samt noe standardheving av vegnettet, blir kostnadene 3300 mill kr. Prosentvis fordeling av forfallet på vegelementer Vegutstyr 16 % Bruer 5 % Tunneler 3 % Drenssystem 13 % Vegfundament, dekker og GSveger 63 % HANDLINGSPROGRAM