resultater gjennom samhandling HANDLINGSPROGRAM VEDTATT

Transkript

1 Skaper samhandling Skaperresultater resultater gjennom samhandling HANDLINGSPROGRAM VEDTATT

2 Forord Handlingsprogrammet for Buskerud fylkeskommune ble vedtatt av fylkestinget i møte desember som ft-sak 65/14. Handlingsprogrammet består av fylkestingets vedtak og fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram. Det vises til egen saksprotokoll for de ulike partiforslag og avstemminger. I henhold til kommuneloven 44 om økonomiplan og 45, 46 og 47 om års gis her en bindende plan for neste års inntekter i året og anvendelsen av disse. Buskerud fylkeskommune har som tidligere valgt å integrere langtidset i samme bok. Fylkestingets vedtak består av en talldel (hovedoversikter) og en verbaldel. Utdypning av sektorenes planer finnes i fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram og er retningsgivende så fremt ikke fylkestingets vedtak sier noe annet. Obligatoriske oversikter 1 a, b og 2 a, b finnes bak i boken. prosessen i Buskerud fylkeskommune er omfattende og nært forankret i alle sektorer gjennom fylkesrådmannens ledergruppe og tillitsvalgte. Den politiske prosessen har bl.a. bestått av fylkesutvalgets møte november samt fylkestingets behandling desember. Fylkestingets vedtak er på et overordnet nivå og er trykket slik det er vedtatt. For detaljert tallspesifikasjon henvises til tabeller bakerst i handlingsprogrammet. Drammen 12. desember Morten Eriksrød fylkesordfører Runar Hannevold fylkesrådmann

3

4 Innhold FYLKESTINGETS VEDTAK...5 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Innledning Fylkeskommunens roller Nøkkeltall Mål I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp, som utløser ressurser og skaper læringsglede Alle skal oppleve mestring og faglig utfordring hver dag Læringsfelleskapet skal være preget av styrkende relasjoner og likeverdig samhandling Opplæringen skal forberede for videre utdanning, yrke og aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv Et trygt og effektivt transportsystem Økt verdiskaping og produktivitet Et rikt kunst- og kulturliv Bærekraftig areal- og ressursforvaltning God økonomi, kompetanse og effektivitet i forvaltningen Års og økonomiplan Økonomiske rammebetingelser Økonomisk status Statset for Økonomisk handlingsrom og usikkerhet Finansiell utvikling Pensjonskostnader Internhusleie i Buskerud fylkeskommune Drifts Hovedoversikt drifts...34 HANDLINGSPROGRAM

5 6.3 kommentarer og endringer på sektorer og foretak Utdanning Utvikling Samferdsel Sentraladministrasjonen fellesutgifter Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Buskerud fylkeskommune Eiendom FKF Investerings Hovedoversikt investerings Investeringsstrategi og omtale av prosjekter Selskaper med krav til avkastning Vardar AS Ramfoss Kraftlag...48 VEDLEGG reglement...51 Hovedoversikter...57 Sammendragstabeller HANDLINGSPROGRAM

6 FYLKESTINGETS VEDTAK FYLKESTINGETS VEDTAK 1. for vedtas med slike rammer: Drifts Årsbud. Forslag til Forslag til Forslag til Forslag til (Beløp i mill kr - faste -priser) (justert) ramme for ramme for ramme for ramme for Fylkesskatt 1412,5 1464,3 1526,7 1534,3 1542,0 1549,7 Ref. invest.mva (overf. invest.) 136,2 0,0 Rammetilskudd 1090,7 1092,4 1176,5 1182,4 1188,3 1194,2 SUM DRIFTSINNTEKTER 2639,4 2556,7 2703,2 2716,7 2730,2 2743,9 Netto driftsutgifter 1) Sentraladministrasjon - fellesutgifter 143,3 146,6 126,2 119,1 119,1 119,1 Utdanning 1433,8 1437,6 1620,0 1627,5 1626,0 1625,4 Tannhelseforetak 112,4 116,2 114,4 114,4 114,4 114,4 Utviklingsavdelingen 125,1 133,9 135,6 131,4 131,1 131,9 Samferdsel Avdeling 7,5 12,8 10,6 10,1 10,1 10,1 Kollektivtransport 309,9 347,6 367,7 363,6 363,6 363,6 Fylkesveger 343,2 297,5 322,9 326,3 323,3 323,3 Eiendomsforetak 32,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Pensjon (reg.premie og premieavvik) 21,9 31,1 30,0 30,0 30,0 30,0 NETTO DRIFTSUTGIFTER 2497,1 2555,3 2727,3 2722,5 2717,7 2717,9 Renteutgifter 67,8 75,7 85,9 98,7 110,5 125,2 Renteinntekter 23,3 19,2 19,5 21,7 23,9 23,9 Renterefusjon skoleanlegg 5,1 6,8 7,0 8,9 10,6 10,8 Renterefusjon fylkesveger 6,4 10,1 10,2 19,1 25,2 26,4 Aksjeutbytte Vardar AS 40,3 72,4 74,4 68,0 80,1 80,1 Salg av kraft 6,5 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 Renter Vardar AS 17,8 17,0 16,9 17,9 19,7 21,5 Utviklingsmidler fra Vardar AS 7,5 7,1 7,1 7,5 8,3 9,0 Avdrag 65,1 78,4 93,8 107,0 122,4 132,3 Avdrag elevpc'er 6,6 6,6 6,6 6,6 6,6 6,6 Tilbakebetaling av forskutterte veger 70,4 0,0 0,0 0,0 50,6 0,0 Kapitalandel av internhusleie 117,8 119,8 119,8 119,8 NETTO DRIFTSUTG. INKL FINANS 2600,2 2579,5 2656,8 2667,9 2716,3 2686,5 Motpost avskrivninger 139,0 NETTO DRIFTSRESULTAT 178,3-22,8 46,5 48,8 13,9 57,3 Avsetning driftsfond 82,5 54,4 61,1 81,6 32,7 14,9 Bruk av driftsfond 124,1 86,1 79,4 87,7 63,8 46,0 Netto endr. driftsfond (+ red., - øk.) 41,6 31,6 18,3 6,1 31,1 31,1 Avsatt realvekst 0,0 13,5 27,0 40,6 Interne finansieringstransaksjoner 3,9 7,1 7,1 7,1 7,1 7,1 Overført fra året før 70,1 56,1 0,0 0,0 0,0 0,0 RESULTAT FØR INVESTERING 294,0 72,0 71,9 48,6 25,1 54,9 Overføres investering 237,9 72,0 71,9 48,6 25,1 54,9 IKKE DISPONERT 56,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1) -tall er inkl avskrivninger på sektorene. Driftsfond Ordinært 149,7 117,3 99,0 92,9 75,4 44,3 - Veger 13,6 13,6 13,6 13,6 0,0 0,0 Sum driftsfond 163,3 130,9 112,6 106,5 75,4 44,3 Nto driftsresultat i % av frie inntekter 1,7 % 1,8 % 0,5 % 2,1 % HANDLINGSPROGRAM

7 FYLKESTINGETS VEDTAK Investerings Beløp i 1000 kr (ekskl mva) FELLESPROSJEKTER BEH. AV VIRKSOMHET FORMÅL IKT felles infrastruktur FRÅD Elevpc-er FRÅD Fylkeshuset Kjøling serverrom IKT FRÅD Egenkapital Buskerud fylkeskommune pensjonskasse FRÅD Sum - fellesprosjekter og stab UTDANNINGSSEKTOREN Utdanningssektoren Utstyr IKT FRÅD Utstyr Fagskolen Tinius Olsen FRÅD Samhandlingsverktøy FRÅD Særlig kostnadskrevende utstyr HUU Utstyr og løst inventar nybygg/ombygg HUU Tilpasning av undervisningslokaler HUU Bygghall Ål vgs - økt ramme FRÅD Sum - utdanningssektoren EIENDOMSFORETAKET Til foretakets disposisjon (se egen oversikt) FU Sum eiendomsforetaket TANNHELSEFORETAKET Til foretakets disposisjon Styret Sum tannhelse SAMFERDSEL Samferdselssektoren Fylkesveger HUS Investeringer m/renterefusjonsordning HUS Økning renterefusjonsordning HUS Sum - samferdselssektoren TOTALSUM FINANSIERING Elevrefusjoner - elevpc Bruk av tidligere bevilgninger Overført fra driften Ekstraordinært avdrag Låneopptak Gjeld 31/12 (inkl. endr. avdragsfond) Renter Avdrag Avdrag elevpc HANDLINGSPROGRAM

8 FYLKESTINGETS VEDTAK Prosjekter under eiendomsforetakets ansvar Beløp i 1000 kr (ekskl mva) FELLESPROSJEKTER TOTALT INVESTERINGS BELØP VIRKSOMHET FORMÅL (ekskl. mva) TIDL. KAP. BUDSJ. (ekskl. BEH. AV mva) Alle bygg Oppgradering/inneklima Styret Sum - fellesprosjekter og stab UTDANNINGSSEKTOREN Hønefoss vgs Utbygging/ombygging Kongsberg vgs Flåtaløkka/tilpasninger FT Åssiden vgs Hus B - rehabilitering FT Åssiden vgs Hus E - rehabilitering FT Rosthaug vgs Rehab. undervisningsbygg FT Rosthaug vgs Rehab. adm.bygg HUU Rosthaug vgs Alternativ opplæring HUU Røyken vgs Utvidelse fellesareal FT Arb.inst. Ringerike Ombygg eller flytting HUU Gol vgs Samlokalisering HUU Rosthaug vgs Verksted/lager/garasjer HUU Ringerike vgs Utbygging/ombygging FT Prisstigning FU Ufordelt Sum - utdanningssektoren TOTALSUM Det vises til obligatoriske oversikter 1 a, b og 2a, b i vedlegget, ihht 6 i forskrift om års. 2. Hovedutvalgene vedtar ytterligere fordeling av rammene. For sentraladministrasjonen gis denne fullmakten til fylkesrådmannen med unntak av bevilgninger til politisk aktivitet som styres av fylkesutvalget. 3. Det fylkeskommunale skattøret fastsettes til den maksimalsats som følger av Stortingets behandling. 4. Fylkesrådmannen får fullmakt til å oppta lån innenfor -ets låneramme og til å godkjenne lånevilkårene. 5. Trekklimit i DnB NOR på 100 mill kr videreføres i i hht. bankavtalen. 6. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å avsette til og bruke av disposisjonsfond (skjema 1B) i de tilfeller politiske vedtak om utbetalinger ikke blir gjennomført i vedtaksåret. 7. reglement (vedlegg) godkjennes: - Fullmakter tidligere gitt fylkesutvalg/hovedutvalg, gis også til styret i fylkeskommunale foretak - Fullmakter tidligere gitt fylkesrådmannen, gis også til daglig leder i fylkeskommunale foretak 8. Hovedutvalget for utdanning skal ta stilling til rom- og funksjonsprogram for investeringsprosjekter før detaljprosjekt utarbeides. Eiendomsforetaket har ansvar for å forelegge programmet for fylkesrådmannen i forkant. HANDLINGSPROGRAM

9 FYLKESTINGETS VEDTAK 9. Hovedutvalgene for utdanning og samferdsel får fullmakt til å omdisponere PRI-50 midlene som ble gitt i handlingsprogrammet ,0 mill kr til delfinansiering av husleie for hallen i Schjongslunden for tas ikke av PRI-50 midlene, men dekkes innenfor øvrig ramme til utdanning. 10. For Tannhelseforetaket i Buskerud FKF stilles ramme til disposisjon i hht vedtakets pkt 1. Bestillingen av tannhelsetjenester behandles av fylkesutvalget innenfor disse rammer. 11. Buskerud fylkeskommunes andel av til PPOT Kongsberg og Numedal ( 27 samarbeid) vedtas med 4,75 mill kr (inkl deflator). Fylkestinget forventer at tjenesteomfanget til videregående opplæring skjer i samsvar med bevilgningens størrelse. Tilsvarende for PPT og OT nedre Hallingdal IKS vedtas fylkeskommunens andel med 2,51 mill kr (inkl deflator). 12. rammen for Fagskolen Tinius Olsen vedtas med 24,86 mill kr (inkl deflator). I dette inngår husleie i nytt bygg fra sommeren og 0,5 mill kr til flytteutgifter. Fylkestinget forventer at styret for fagskolen prioriterer skolens tilbud innenfor vedtatt ramme. 13. Vedlagte forslag til husleieavtale mellom Buskerud fylkeskommune Eiendom FKF og fylkesrådmannen godkjennes. Størrelse på husleie godkjennes slik det fremkommer av forslag til. Det forutsettes at intern husleie gir nullsumvirkning totalt på fylkeskommunens (inkl eiendomsforetaket). Evt utilsiktede virkninger av husleieordningen (eks økonomi, ansvarsforhold mm) tas opp til revidering i neste års handlingsprogram. Fordeling av drifts mellom utdanningssektoren og eiendomsforetaket gjennomgås på nytt og kvalitetssikres senere. 14. Eiendomsforetaket bes forhandle med Modum kommune om nye lokaler for Arbeidsinstituttet Buskerud, avd Midtfylket. Det tas utgangspunkt i kommunens tilbud av Merutgifter for dekkes innenfor utdanningssektorens ramme (drift) og evt utstyrsanskaffelser dekkes av investeringsposten tilpasning av undervisningslokaler. Fylkesrådmannen bes komme tilbake til inndekning fra 2016 når endelig leieavtale er inngått. 15. I forbindelse med overføring av ansvar for drift og vedlikehold av bygningsmassen til eiendomsforetaket, vedtar fylkestinget følgende endringer for : Driftset for endres slik: ramme for utdanningssektoren reduseres med kr ramme for sentraladministrasjonen reduseres med kr ramme for eiendomsforetaket økes med kr På grunn av forliket i Stortinget samt korrigeringer i statset styrkes rammetilskuddet med 7,324 mill kr for hvert år i perioden. Tilsvarende styrkes Utdanningsavdelingen med 3,606 mill kr til økt lærlingtilskudd, Utviklingsavdelingen med 1,417 mill kr knyttet til den kulturelle spaserstokken og avsetning til driftsfond med 2,301 mill kr 17. Grunnet ny belønningsordning gjøres følgende endringer for : Inntekt øker , Avsetning bundet fond øker ,- 18. Mobbeombudet finansieres over folkehelseet. posten for fast ordning, 0,98 mill kr, skal flyttes fra Utdanning og synliggjøres under Hovedutvalget for Regionalutvikling og Kultur. 19. Følgende beløp avsettes til disposisjon for hovedutvalgene i : Fylkesutvalget; 2,0 mill kr, Hovedutvalget for Regional og Kultur; 1,0 mill kr, Hovedutvalget for Samferdselssektoren; 0,5 mill kr, Hovedutvalget for Utdanning; 0,5 mill kr. 20. Forventet lånerente på flytende lån i er satt til 2,3%. Denne settes økende til 2,5%, 2,75% og 3,0% for årene HANDLINGSPROGRAM

10 FYLKESTINGETS VEDTAK 21. Fylkesrådmannen bes i samarbeid med Eiendomsforetaket fremlegge et program i løpet av Første halvår for hvordan vedlikeholdsetterslepet på eiendomsmassen, anslått til 750 mill kr kan hentes inn og hvordan behovet for oppgradering av løpende vedlikehold kan finansieres og innarbeides i fremtidige er. 22. Det igangsettes et prosjekt for arealeffektivisering gjennom Eiendomsforetaket, eventuell inndekning skjer i revidert handlingsprogram i juni. 23. Buskerud fylkeskommune skal være en pådriver for at fylkeskommunale prosjekter i større grad skal bygges i tre (massiv tre). Å bygge i tre krever langt mindre energi enn bruk av andre materialer, og det gir i tillegg en positiv klimaeffekt i form av binding av CO Fylkesrådmannen bes i samarbeid med Eiendomsforetaket fremlegger en helhetlig plan for gjennomføring av investeringer i nye skoler på Ringerike og i Kongsberg første halvår. På Kongsberg er målet å samle de videregående skolene mest mulig. Bruk av eksisterende eiendommer og ev. salg av Flåtaløkka vurderes. Det skal legges fram prioriterte helhetsløsninger, raskest mulig fremdriftsplan gitt alternative fremtidig investeringskapasitet. UTDANNING 25. Utdanningssektoren styrkes med 3 mill kr pr år (12 mill kr i perioden), inndekking over driftsfondet. (Jfr verbalpunkt 9) 26. I dialog og samhandling med kommunene styrkes skolehelsetjenesten, bl.a. ved en målsetning om stedlig helsesøster på alle skolene på heltid. Finansieres i prioritering av frie PRI 50-midler. 27. Det er nødvendig at overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring følges opp gjennom et tettere samarbeid med kommunene. Det presenteres en plan for HUU med dette som formål. 28. For å redusere frafallet i videregående utdanning skal det bl.a. legges til rette for: - å kunne ha mindre teori og mer valgt yrkesopplæring fra VG 1 - å unngå sammenslåing av fellesfag i yrkesopplæringen - en intensivering av informasjons- og rekrutteringsarbeidet overfor næringslivet for alternative opplæringsløp. 29. På bakgrunn av behovet for en alternativ opplæringsarena i hele fylket, skal det i løpet av foreligge en avklaring for når et Arbeidsinstitutt i tilknytning til Røyken Videregående Skole kan etableres. Tilsvarende vurderes muligheten for et Arbeidsinstitutt ved Gol vgs. 30. Videregående opplæring for voksne styrkes for å imøtekomme den økende etterspørselen, både for raskere å kunne oppfylle fylkeskommunens forpliktelsene overfor de med rett, og for at flere voksne uten rett skal få et snarlig tilbud om å fullføre videregående opplæring. SAMFERDSEL 31. Det settes av 14 mill kr pr år (56 mill kr i perioden) til styrking av kollektivtilbudet. Dette skal dekke vedtak i utvalgssak 51/14. Hovedutvalget disponerer restmidlene. Beløpet finansieres ved å redusere driftsfinansiering av fylkesveginvesteringer. Investeringsramme for fylkesveger reduseres tilsvarende. 32. Hovedutvalget for samferdselssektoren bes prioritere bygging av flere gang- og sykkelveger når øvrige udisponerte investeringsmidler fylkesveger (ca 40 mill i perioden) skal disponeres. 33. Fylkestinget vil i revidert handlingsprogram i juni komme tilbake til eventuell endring av plan for tilbakebetaling av forskuttering til kommuner vedr. veg, gang- og sykkelveg da flere kommuner har ønske om dette. Foreløpig opprettholdes tilbakebetalingstidspunktet slik det fremkommer i vedtatte handlingsprogram. HANDLINGSPROGRAM

11 FYLKESTINGETS VEDTAK 34. Trafikkøkningen i de mest trafikkerte områdene må i stor grad løses ved at flere benytter seg av sykkel der det er mulig. Det settes i gang et arbeid for å se på mulighetene for å etablere et mer sammenhengende og helhetlig sykkelvegnett i de områdene i Buskerud hvor dette kan gi gode resultater. 35. Trafikksikkerhetsutvalgets ramme for tiltak i samarbeid med kommunene (Trygge skoleveger) økes med 1,0 mill kr innenfor hovedutvalgets rammer til samferdselssektoren. 36. Hovedutvalget for samferdsel vil vurdere muligheten for å inngå et samarbeid med Hol kommune, Geilo Idrettslag og NTG med tanke på å framskynde asfaltlegging på Fv 120 med formål å få mest mulig av trening på rulleski bort fra Rv7 (trafikksikkerhetstiltak) Det er her aktuelt å utføre vedlikehold og legge ny asfalt på en strekning på ca. 2 km av Fv Buskerud fylkeskommune skal være en pådriver overfor Regjeringen for å sikre optimal framdrift for utbygging av Ringeriksbanen. 38. Buskerud fylkeskommune skal være en pådriver for gjennomføring av alle riksvegprosjektene gjennom Buskerud. Det er nå særlig viktig å sikre videre fremdrift og gjennomføring av E-16 fra Bjørum til Hønefoss og Rv 23 fra Dagslett til E Buskerud fylkeskommune skal være pådriver for å sikre videre planlegging av Hardangerviddatunnelen på Rv7. Det er en særlig viktig oppgave å sikre bedre regularitet for trafikken om vinteren. 40. Buskerud fylkeskommune vil arbeide for å finne en driftsform ved Fagernes lufthavn Leirin, som gjør det mulig å videreutvikle den positive trenden i chartertrafikken til Hallingdal og Valdres. 41. Buskerud fylkeskommune vil se på mulighetene for å forbedre hurtigbåt-tilbudet fra Hurum/Røyken til Oslo sentrum. REGIONALUTVIKLING OG KULTUR 42. Rammen til utviklingsavdelingen styrkes med 2 millioner kroner i for å sikre midler til pågående omstillingsarbeid og styrke satsningen i reiselivet. Belastes driftsfondet. 43. Partnerskapsavtaler/regionale midler styrkes med kr i hele perioden for å opprettholde dagens nivå på midler til regionrådene. Finansieres ved reduksjon i midler til Innovasjon Norge 1,0 mill kr. 44. Det etableres en årlig gründerpris på kr fra Buskerud fylkeskommune for å stimulere gründervirksomhet og innovasjon i fylket. (Jfr punkt 39 mht finansiering) 45. Det etableres så snart det er mulig lærlingeplasser ved Bygningsvernsenteret i Kongsberg med ønske om at håndverket som ivaretar mangfold av bygninger fra forskjellige tidsaldere og ulike byggeskikker, blir videreført til kommende generasjoner. 46. Det bevilges kr ,- mer til å arrangere Fylkeskommunens prisaften i. Belastes driftsfond. 47. Gjennom videreføringen av mobbeombudet som en permanent ordning og evalueringen av mobbeombudets funksjon og organisering, skal det legges vekt på en mulig utvidelse av nedslagsfeltet til å dekke hele utdanningsløpet fra barnehage til gjennomført videregående skole, i tett samarbeid med kommunene. 48. Fylkestinget forutsetter at Høgskolen i Buskerud Vestfold (HBV) legger til rette for vekst og utvikling ved Høgskolens tre avdelinger i Buskerud, jf. partnerskapsavtalen. 49. Det tas initiativ overfor Regjeringen med krav om at nasjonalanlegget for skiflyging i Vikersund sikres midler til drift gjennom statset. 10 HANDLINGSPROGRAM

12 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG Forord Fylkesrådmannen presenterer her sitt forslag til handlingsprogram for perioden Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram danner grunnlaget for fylkesutvalgets innstilling til fylkestinget. Handlingsprogrammet vedtas årlig av fylkestinget jfr. Kommunelovens 44. Det er overordnet alle andre interne planer. Det betyr at de rammer som vedtas i forbindelse med handlingsprogrammet, blir bindende for virksomhetenes drift så fremt ikke andre vedtak fattes gjennom året. Det vises til fylkeskommunens reglement (vedleggsdelen). Handlingsprogrammet fører fram til vedtak om Buskerud fylkeskommunes samlede ressursbruk. Presentasjonen er i år endret fra tidligere ved at handlingsprogrammet er eksplisitt knyttet til vedtatte planer i ulike sektorer. Slik oppnås konsistens i planene og ressursbruken. Det vises i denne sammenheng til orienteringer om endringene og drøftinger i fylkesutvalget. Regjeringens forslag til stats baserer seg på nye fordelingskriterier, og Buskerud fylkeskommune kommer relativt godt ut i den nye fordelingen. Staten begrunner den generelle veksten i fylkeskommunenes inntekter særlig med ønske om ruste opp fylkesvegene. Fylkesrådmannen følger opp dette i sitt forslag. Buskerud fylkeskommune står ved et veivalg når det gjelder prioritering av økonomisk vekst fremover. Revidert investeringsstrategi viser store investeringsbehov i skoler, i størrelse 1,4-1,7 mrd. kr. Vedlikeholdsetterslep på fylkesvegene er beregnet til 3 mrd. kr. Fylkesrådmannen foreslår å løse de mest presserende HMS-utfordringer i vår eksisterende bygningsmasse før vi tar fatt på større utbygginger, men peker også på et visst handlingsrom som ligger i omfordeling av investeringsmidler. Oppstart av nytt foretak er krevende av mange grunner, ikke minst finansielt. I årets er ny intern husleieordning innbakt. En slik ordning gir ikke mer midler til disposisjon. Nøkkelen til suksess ligger i om virksomhetenes arealbruk kan effektiviseres og om foretaksetableringen kan føre til mer effektiv drift av bygningsmassen. Det er utarbeidet en overordnet husleieavtale som fastsetter partenes plikter og rettigheter. Fylkestinget inviteres til å godkjenne husleieavtale mellom eiendomsforetaket og fylkesrådmannen. Handlingsprogrammet vil bli behandlet av fylkesutvalget november og av fylkestinget desember. Både Eiendomsforetaket og Tannhelsetjenesten fremmer egne forslag. Drammen, Runar Hannevold fylkesrådmann HANDLINGSPROGRAM

13 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG INNLEDNING Innledning Buskerud fylkeskommune løser viktige samfunnsoppgaver for befolkningen i fylket. Mange av disse tjenestene er regulert av lover og forskrifter. Kommuneloven pålegger fylkeskommunen et ansvar for å legge til rette for et funksjonsdyktig fylkeskommunalt folkestyre, samt en rasjonell og effektiv forvaltning av kommunale og fylkeskommunale fellesinteresser. Fylkestinget vedtar handlingsprogram med og angir derved retning, politiske prioriteringer og rammer for de ulike innsatsområdene. Fylkesutvalget og hovedutvalgene har handlingsrom innenfor rammene som fylkestinget setter. Fylkestinget har også vedtatt en rekke planer og strategier for Buskerud og Buskerud fylkeskommune. Slike planer følges opp gjennom tiltak og finansiering i handlingsprogrammet og tilpasses det økonomiske handlingsrommet der. I dette handlingsprogrammet er derfor vedtatte planer angitt med lenke under det relevante mål. På den måten blir planene en tydelig del av handlingsprogrammet. Å velge hensiktsmessige tiltak og virkemidler, er nødvendig for å nå målene. Det krever en organisasjon med høy kompetanse og gjennomføringsevne. I arbeidet med å nå målene har Buskerud fylkeskommune ulike roller. Alle mål i dette handlingsprogrammet må derfor sees i sammenheng med hvilke roller fylkeskommunen har, hvilke virkemidler som er til rådighet og hvem som er medspillere. Visjon og verdier Visjon: Oppgavene Buskerud fylkeskommune er satt til å løse, dekker mange ulike samfunnsområder. Disse løses best ved god samhandling både innad i egen organisasjon og sammen med Buskerudsamfunnet. BUSKERUD FYLKESKOMMUNE SKAPER RESULTATER GJENNOM SAMHANDLING Verdier: Verdiene som skal legges til grunn for arbeidet, er utformet av medarbeidere fra hele organisasjonen, og ble vedtatt av fylkestinget i OT ENTUSIASME RAUSHET ÅPENHET 12 HANDLINGSPROGRAM

14 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG FYLKESKOMMUNENS ROLLER 3. Fylkeskommunens roller I arbeidet med å løse samfunnsoppgavene har fylkeskommunen ulike roller. Roller og ansvar formes i lovverk, statlige føringer og regionalpolitiske vedtak. Noen av rollene til Buskerud fylkeskommune er: regionalt folkestyre tjenesteleverandør, primært innen videregående opplæring, tannhelse og kollektivtransport myndighet bl.a. innen kulturminnevern, plan, regional planlegging, vilt og fisk part i samarbeidsavtaler og partnerskap pådriver for god samfunnsutviklingen i regionen forvalter av statlige midler og prosjekter tilrettelegger og arrangør av møteplasser og nettverk rådgiver for kommuner og organisasjoner, produsent og formidler av kunnskap oppdragsgiver og bestiller eier av aksjeselskaper og interkommunale selskaper eier av fylkesveier arbeidsgiver HANDLINGSPROGRAM

15 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG NØKKELTALL 4. Nøkkeltall Virksomheter og ansatte Videregående skoler Antall Kommentar 13 Fordelt på 10 kommuner Folkehøgskole 1 Ringerike folkehøgskole Fagskole 1 Fagskolen Tinius Olsen Arbeidsinstituttet for ungdom 1 4 avdelinger i hver sin region Fylkesbibliotek 1 PPOT (pedagogisk/psykologisk oppfølgingstjeneste) Ansatte, totalt 2350 Fylkeskommunale foretak: 4 I ulike samarbeid med kommuner Buskerud fylkeskommune Eiendom FKF Bygningsareal, kvm Ansatte Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Tannklinikker Ansatte Ivaretar forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av eiendommene. Nybygging Ivaretar den offentlige tannhelsetjenesten i Buskerud Om Buskerud REGION Drammensregionen Ringerike og Hole Midt-Buskerud Hallingdal Kongsbergregionen Vestviken KOMMUNE i BUSKERUD Drammen Øvre Eiker Nedre Eiker Ringerike Hole Sigdal Krødsherad Modum Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Kongsberg Flesberg Rollag Nore og Uvdal Lier Røyken Hurum 14 HANDLINGSPROGRAM

16 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG NØKKELTALL Ringerike og Hole Norge Buskerud Drammensregionen Midt- Buskerud Hallingdal Kongsbergregionen Vestviken BEFOLKNING - Folketall Folketallsvekst siste år (prosent) 1,1 1,2 1,0 1,0 1,3-0,1 1,8 1,8 Gjennomsnittsalder (år) 39,4 40,3 39,6 41,6 42,1 42,4 40,7 39,3 BEFOLKNING Forventet folketall Forventet vekst fra 11,8 13,4 15,8 12,2 8,4 3,0 11,8 16,4 Forventet gj.snittsalder (år) 40,7 41,6 40,6 42,7 43,6 44,2 42,1 41,1 HØYESTE UTDANNING - Grunnskole eller uoppgitt (andel) 30,6 32,5 34,8 32,6 36,7 32,1 27,2 29,8 Videregående skole (andel) 40,1 41,4 39,6 42,6 44,7 46,8 41,6 40,8 Universitet eller høgskole (andel) 29,3 26,1 25,6 24,8 18,6 21,2 31,2 29,4 SYSSELSATTE - Antall sysselsatte Vekst i sysselsetting fra året før 1,1 1,2 1,8 0,6-0,9 0,0 0,7 2,4 Arbeidsledighetsrate - 2,6 2,6 3,2 3,1 2,6 1,8 1,5 2,1 VIRKSOMHETER - Antall virksomheter Andel med under fem ansatte 82,3 83,3 81,2 83,0 86,4 84,8 84,3 84,1 Andel med over fem ansatte 17,7 16,7 18,8 17,0 13,6 15,2 15,7 15,9 NÆRINGSNM- Total rangering (1 er best) Lønnsomhet (delindeks) - 7, Vekst (delindeks) - 4, Nyetableringer (delindeks) - 4, Størrelse nær.liv (delindeks) INNOVASJONSGRAD Innovative foretak, rangert Om kildene: og BFK/PANDA, Prognoser fra 4M-alternativet SSB, NærinsgNM og Regional analyse for Buskerud Regionene er rangert, der 1 er best (av totalt 89 økonomiske regioner). Samlet rangering for regionene er beregnet med utgangspunkt i delindeksene. Fylket rangeres fra 1-19, der 1 er best (delindeks for fylket er beregnet slik at 0 er dårligst og 10 best). Innovasjonsgrad er beregnet som antall innovative foretak som andel av totalt antall foretak, rangert etter fylke og region (1 er best). Region Vestviken inngår i Drammensregionen, men vil bli beregnet som en egen region i neste utgave av Regionale analyser. For mer informasjon om NærinsNM se Regionale anayser av Buskerud HANDLINGSPROGRAM

17 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG NØKKELTALL Økonomi Figurene viser prosentvis fordeling av inntekter og utgifter på fylkeskommunens for. Skatt og rammetilskudd utgjør 82% av inntektene, mens lønn- og sosiale kostnader utgjør 47% av kostnadene på sektorenes drifts. Inntektsfordeling (prosent) Inntektsfordeling (prosent) Utgiftsfordeling (prosent) Aksjeutbytte; 74; 2% Kapitalinntekter; 68; 2% Øvrige inntekter; 451; 14% Fylkesskatt; 1527; 46% Rammetilskudd; 1169; 36% Utdanning og samferdsel er de største tjenesteområdene og får i tildelt ca 86% av det samlede driftset for tjenesteytelser (internhusleie er holdt utenfor). Investeringset er også i all hovedsak tildelt disse tjenesteområdene. Netto driftsutgifter pr pr sektor (mill (mill kr og kr prosent) og prosent) Investeringsutgifter pr sektor (mill kr og prosent) Sentraladministrasjon; 119; 5% Samferdsel; 687; 27% Utvikling; 130; 5% Tannhelse; 114; 5% Utdanning; 1482; 59% 16 HANDLINGSPROGRAM

18 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG NØKKELTALL Utdanning Befolkningstall, 15 åringer, og åringer Kommune/år åringer åringer Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) (MMMM), SSB faktisk folketall Nøkkeltall videregående skole Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat Resultat Antall elevplasser i videregående skoler Antall elever i videregående skoler Måltall -18 Ledige plasser pr 01.10, < 700 Ledig kapasitet i % 10,2 8,4 8,5 7,5 - Andel elever inntatt på primært ønsket 89,0 90,0 89,2 90,4 > 89 programområde % Kilde: Lokal VIGO (datasystem for inntak av og rapportering om elever og lærlinger, søkere til skole og læreplass og formidling av lærlinger og lærekandidater) Nøkkeltall opplæring i bedrift Fagopplæring Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat Måltall Antall fag- og svenneprøver >1.000 Andel beståtte fag- og svenneprøver 2) 91,1 89,4 88,1 89,3 > 93,0 Antall kompetanseprøver Andel beståtte kompetanseprøver ,7 95,4 100 > 98,0 Andel brutte lærekontrakter 6,5 6,5 6,6 5,6 < 7,0 Andel brutte opplæringskontrakter 19,8 12,0 13,3 15,0 < 12,0 Antall løpende lærekontrakter Antall inngåtte nye lærekontrakter Antall løpende opplæringskontrakter Antall inngåtte nye opplæringskontrakter Ant søkere u/læreplass el/annet tilbud Antall elever i fagopplæring vg3 i skole Kilde: 1) Lokal VIGO 2) SSB/KOSTRA. Nøkkeltall opplæring i bedrift for først klar på nyåret Resultattall videregående skole %-andel pr fullførtkode for elever som fullførte skoleåret (elever ved skoleslutt) Resultat 2011/12 Resultat 2012/13 Resultat /14 Måltall -17 Andel elever Bestått (Alle årstrinn) 1) 76,4 78,9 79,3 > 82,0 Andel elever Ikke bestått (Alle årstrinn) 11,7 9,4 9,5 < 10,0 Andel elever Mangler fag (Alle årstrinn) 6,6 6,3 5,0 < 7,0 Andel elever Holder på (Alle årstrinn) 2,4 2,6 3,4 - Andel elever Alternativ plan (Alle årstrinn) 2,9 2,8 2,8 - Kilde: Skoleadministrativt system Extens. Inkluderer elever som fullførte vgs eller holder på. Elever som sluttet underveis ikke medtatt 1) Måltallet inkluderer også elever med alternativ plan HANDLINGSPROGRAM

19 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG NØKKELTALL Gjennomføring av videregående opplæring Kilde: Skoleporten. Gjennomføring vil si gjennomføring av opplæring i skole og i bedrift, med andre ord både elever og lærlinger. Elever med alternativ opplæringsplan og lærekandidater (som fullfører sin planlagte opplæring) regnes ikke med i offisiell gjennomføringsstatistikk. Samferdsel Fylkesvegnettets lengde i Buskerud er 1800 km. Figuren nedenfor viser andel veglengde og trafikkarbeid pr. kommune. Trafikkarbeid er et mål på omfanget av trafikken, og betegner det arbeidet som blir utført av ett eller flere kjøretøy under en transport fra et sted til et annet. Trafikkarbeidet måles vanligvis i kjøretøykilometer. 18 HANDLINGSPROGRAM

20 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG NØKKELTALL Vedlikeholdsforfallet på fylkesvegnettet var beregnet til å være 2035 mill.kr ved inngangen til. Legges det til grunn en standardoppgradering av tunneler og bruer samt noe standardheving av vegnettet, blir kostnadene 3300 mill.kr. Prosentvis fordeling av forfallet på vegelementer Antall busspassasjerer pr år i Buskerud HANDLINGSPROGRAM

21 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG NØKKELTALL Antall ulykker, antall drepte og antall hardt skadde på vegnettet i Buskerud fra 2000 til Utdypende nøkkeltall Mer informasjon og nøkkeltall, er tilgjengelig i følgende dokumenter: Buskerudstatistikken Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret Årsrapport 20 HANDLINGSPROGRAM FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM

22 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG MÅL 5. Mål Dette kapittelet setter mål for Buskerud fylkeskommune i perioden. Målene er nå strukturert ut fra hva som skal oppnås, og ikke ut fra hvordan utvalg og administrasjon er organisert. Til hvert av de ni målene er det lenker til relevante plandokumenter. Kunnskapsskolens fire hovedmål er ordrett innlemmet i målstrukturen, de øvrige målene er ivaretatt gjennom samarbeid på tvers av administrasjonens ulike sektorer. ene er som tidligere sektorvis. Målene er formulert slik at de beskriver hva vi skal oppnå, med statlige midler, fylkeskommunens egne virkemidler og i samarbeid med andre samfunnsaktører. Tiltak og virkemidler for å nå målene i handlingsprogrammet danner grunnlaget for interne virksomhetsplaner i de ulike avdelinger. Buskerud fylkeskommunes strategiske mål: 1. Buskerud skal være et attraktivt fylke, der fylkeskommunen bidrar med gode tjenester til befolkningen 2. Buskerud fylkeskommune skal bidra til en fremtidsrettet forvaltning og fordeling av ressurser i god dialog med befolkningen 3. Buskerud fylkeskommune skal være en kompetent og effektiv organisasjon som kjennetegnes av åpenhet, godt arbeidsmiljø og samspill HANDLINGSPROGRAM

23 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG MÅL 5.1 I SAMSPILL MED ANDRE SKAL FYLKESKOMMUNEN SKAPE ET SAMMEN- HENGENDE OG FLEKSIBELT OPPLÆRINGSLØP, SOM UTLØSER RESSURSER OG SKAPER LÆRINGSGLEDE VI SKAL OPPNÅ: Være ledende i landet på kunnskapsformidling, og derigjennom være elevenes naturlige førstevalg Sørge for at flest mulig yrkesfagelever får læreplass Tilby oppdaterte og tilstrekkelige lokaler og utstyr Videreutvikle samarbeidet mellom grunnskole, videregående skole og høyskole, for å få til en sømløs overgang og øke læringsutbyttet Utvide muligheten for alternative opplæringsløp Utvikle vilkårene for lærlinger og lærebedriftene for å styrke fag- og yrkesopplæringen Stimulere til læring hele livet Lenker til plandokumenter: Kunnskapsskolen i Buskerud - vedtatt Pedagogisk grunnlag for Kunnskapsskolen i Buskerud Plan for skoletilbudet -17 i Kunnskapsskolen Buskerud Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring Plan for styrking 2016 Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Behovet for fagarbeidere i 2018 og antall lærlinger i 2016 Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling ALLE SKAL OPPLEVE MESTRING OG FAGLIG UTFORDRING HVER DAG VI SKAL OPPNÅ: Ha en høy gjennomføringsgrad og sørge for at flest mulig gjennomfører opplæringen med forbedrede resultater Drive så effektivt som mulig med elevenes læring i sentrum Videreutvikle samarbeidet med lokalt arbeids-, nærings- og kulturliv om tiltak som fremmer elevenes læring. Praktisk tilnærming, med erfaringsutveksling og økt mulighet til ekskursjoner og prosjektsamarbeid tilstrebes En helsefremmende videregående skole Benytte mulighetene for å hente inspirasjon og kunnskap fra internasjonalt samarbeid Lenker til plandokumenter: Kunnskapsskolen i Buskerud - vedtatt Pedagogisk grunnlag for Kunnskapsskolen i Buskerud Plan for styrking 2016 Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Regional plan for universell utforming Kunst- og kulturstrategi for Buskerud Strategi for folkehelse i Buskerud Internasjonal strategi - «Buskerud i Europa» 22 HANDLINGSPROGRAM

24 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG MÅL 5.3 LÆRINGSFELLESKAPET SKAL VÆRE PREGET AV STYRKENDE RELASJONER OG LIKEVERDIG SAMHANDLING VI SKAL OPPNÅ: Maksimere elevenes trivsel, og minimere mobbing og frafall Styrke lærernes muligheter for kompetanseheving og nye erfaringer Alle elever skal oppleve et godt læringsmiljø og særlig fokus på å forhindre mobbing og trakassering Lenker til plandokumenter: Kunnskapsskolen i Buskerud - vedtatt Pedagogisk grunnlag for Kunnskapsskolen i Buskerud Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 5.4 OPPLÆRINGEN SKAL FORBEREDE FOR VIDERE UTDANNING, YRKE OG AKTIV DELTAKELSE I ARBEIDS- OG SAMFUNNSLIV VI SKAL OPPNÅ: Tilpasse skoletilbudet til næringslivets og samfunnets beste Fritt skolevalg, også over fylkesgrenser der det er mulig Ha en tilbudsstruktur som er bygget opp slik at skoletilbud kan reduseres og økes i volum, uten behov for større investeringer i bygninger og utstyr ved skolene Tilrettelegge for mer samarbeid mellom næringslivet, kunnskapsmiljøene og skolene i fylket Være positive til private aktører som kan bidra til å gjøre skolen bedre Styrke innovasjon, entreprenørskap, kreativitet og skaperglede i opplæringen Alle elever får tilgang til profesjonell kunst og kultur Lenker til plandokumenter: Kunnskapsskolen i Buskerud - vedtatt Pedagogisk grunnlag for Kunnskapsskolen i Buskerud Plan for skoletilbudet -17 i Kunnskapsskolen Buskerud Behovet for fagarbeidere i 2018 og antall lærlinger i 2016 Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling FoU- og Innovasjonsstrategi i Buskerud Regional plan for reiseliv i Buskerud, Først mot fremtiden Strategiplan for Den kulturelle skolesekken i Buskerud HANDLINGSPROGRAM

25 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG MÅL 5.5 ET TRYGT OG EFFEKTIVT TRANSPORTSYSTEM VI SKAL OPPNÅ: Effektiv og miljøvennlig trafikkavvikling for alle trafikantgrupper Antall drepte og hardt skadde på vegnettet i Buskerud halveres innen 2023 (fra ) Enklere og mer attraktivt for alle å reise kollektivt Flere skal reise kollektivt, gå og sykle i byområdene Vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet skal tas igjen innen 2030 Lenker til plandokumenter: Fylkesvegstrategi Kollektivtransportplan for Buskerud fylke Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg Handlingsprogram for kollektivtransport Handlingsprogram for fylkesveger Buskerudbyen Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling Regional plan for reiseliv i Buskerud, Først mot fremtiden Regional plan for universell utforming 5.6 ØKT VERDISKAPING OG PRODUKTIVITET VI SKAL OPPNÅ: Verdiskaping og produktivitet som stimulerer til by- og stedsutvikling Økt forskning, entreprenørskap og innovasjon Grønn verdiskaping, og bærekraftig utnyttelse av naturressurser og kulturarv Forutsigbar og effektivt transport av gods Støtte kommuner i omstillingsprosesser (omstillingskommuner) Internasjonalt samarbeid som utløser verdiskaping Lenker til plandokumenter: Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling FoU- og Innovasjonsstrategi i Buskerud Regional plan for reiseliv i Buskerud, Først mot fremtiden Kunnskapsskolen i Buskerud - vedtatt Fylkesvegstrategi Handlingsprogram for fylkesveger Buskerudbyen Strategi på landbruks- og matområdet i Buskerud Regional plan for universell utforming Kunst- og kulturstrategi for Buskerud Internasjonal strategi - «Buskerud i Europa» 24 HANDLINGSPROGRAM

26 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG MÅL 5.7 ET RIKT KUNST- OG KULTURLIV VI SKAL OPPNÅ: God bevaring, bruk og formidling av kulturarv Bibliotekene som attraktiv, nyskapende og inkluderende arena for opplevelse og deltakelse Større og bredere publikumsoppslutning på arrangementer og i kulturinstitusjoner Profesjonelle kunst- og kulturaktører som sikrer kvalitet og mangfold Et allsidig, synlig og inkluderende kultur-, idrett- og friluftsliv Lenker til plandokumenter: Kunst- og kulturstrategi for Buskerud Strategi for museumsutvikling i Buskerud Regional plan for reiseliv i Buskerud, Først mot fremtiden Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling Regional plan for universell utforming Strategiplan for Den kulturelle skolesekken i Buskerud BÆREKRAFTIG AREAL- OG RESSURSFORVALTNING VI SKAL OPPNÅ: Økt trivsel, bedre helse og en jevnere fordeling av god helse i befolkningen Bærekraftig bruk og utvikling av naturressurser Effektiv og god samordning mellom statlige, regionale og lokale planprosesser Regionenes egenart og fortrinn tydeliggjøres og utvikles Gode arealer og anlegg for rekreasjon og aktivitet sikres og utvikles Bruk og beskyttelse av vannressursene God bevaring og bærekraftig bruk av et representativt utvalg kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap Gode arenaer og prosesser for demokratisk samfunnsutvikling Lenker til plandokumenter: Forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Vest-Viken Forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Glomma Regional plan for Hardangervidda Regional plan for Nordfjella FoU- og Innovasjonsstrategi i Buskerud Regional plan for reiseliv i Buskerud, Først mot fremtiden Strategi på landbruks- og matområdet i Buskerud Strategi for folkehelse i Buskerud Regional plan for universell utforming Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling HANDLINGSPROGRAM

27 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG MÅL 5.9 GOD ØKONOMI, KOMPETANSE OG EFFEKTIVITET I FORVALTNINGEN Måloppnåelse er avhengig av at organisasjonen har gode rutiner og retningslinjer. reglement er lagt inn som vedlegg til dette handlingsprogrammet, finansreglementet er det lagt lenke til. Retningslinjer for anskaffelser er et annet eksempel på regelverk fylkestinget har vedtatt. Arbeidsgiverstrategi og digitaliseringsstrategi er under utarbeidelse og er derfor ikke lagt ved som plandokument nå. VI SKAL OPPNÅ: Økonomisk handlefrihet gjennom god økonomistyring Være en attraktiv, nyskapende og inkluderende arbeidsgiver som utvikler dagens medarbeidere og rekrutterer relevant og tilstrekkelig kompetanse En organisasjon preget av utvikling og nytenkning, forankret i fylkeskommunens visjon og verdier Godt arbeid med helse, miljø og sikkerhet Effektivitet, kvalitet, sikkerhet og brukervennlighet i forvaltning, tjenester og intern drift Økt synlighet og kunnskap om fylkeskommunens ansvarsområder og politiske vedtak God dialog og samhandling med kommuner og andre samarbeidspartnere Ivareta fylkeskommunens eierrolle Lenker til plandokumenter: Strategisk kompetanseutviklingsplan for Buskerud fylkeskommune Strategi for lederutvikling i Buskerud fylkeskommune med handlingsprogram Kommunikasjonsstrategi Buskerud fylkeskommune Kunnskapsskolen i Buskerud - vedtatt HANDLINGSPROGRAM

28 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 6. Års og økonomiplan 6.1 Økonomiske rammebetingelser Økonomisk status Buskerud fylkeskommune har de siste årene hatt god økonomi, takket være god styring, skatteinngang, utbytte og lave renter. ene har vist overskudd siden Buffer i form av driftsfond og styring på positivt netto driftsresultat har gitt handlefrihet til å kunne takle usikkerhet og endringer underveis. Realvekst i driftsutgifter og -inntekter Realvekst i driftsutgifter og -inntekter 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % Driftsutgifter Driftsinntekter 2,0 % 0,0 % -2,0 % Det har de siste årene vært relativt god realvekst i frie inntekter med unntak av I 2010 fikk fylkeskommunene ansvar for statlige riksveger, noe som medførte betydelige overføringer fra staten. For ser det ut som skatteinntektene blir lavere enn ert. Fylkeskommunens økonomiske rammer avhenger i stor grad av befolkningsveksten, særlig aldersgruppen år. Pr 2. tertial varslet sektorene en samlet besparelse på ca 39 mill kr. Skatteinngangen er svakere enn ert, men noe kompenseres ved inntektsutjevnende tilskudd i rammeoverføringene fra staten. Regjeringen nedjusterer skatteanslaget for fylkeskommunene med ytterligere 150 mill kr i forslag til stats. Reduksjonen får kun virkning for. I fylkesrådmannens forslag til 2. tertialrapport foreslås netto frie inntekter redusert med 10 mill kr. Samlet ligger det an til et positivt resultat også i Statset for I forslag til stats for legger Regjeringen opp til følgende økonomiske opplegg for kommunesektoren: Frie inntekter Reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter er anslått til 6,2 mrd kr (1,5%) i forhold til inntektsnivå i slik det er angitt i Revidert nasjonal (RNB). Buskerud fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,3% i i forhold til anslag på regnskap for. HANDLINGSPROGRAM

29 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Nivået på de frie inntektene øker med 4,4 mrd kr (1,4 %), herav 500 mill kr for fylkeskommunene. Beløpet er ikke bundet, men veksten er begrunnet med opprusting av fylkesveger (200 mill kr) og kompensasjon til fylkeskommuner som taper på omlegging av inntektssystemet (125 mill kr). Buskerud fylkeskommune vinner på omlegging av inntektssystemet og får ikke noen del av de 125 mill kr. Vegandelen for Buskerud fylkeskommune utgjør 11,811 mill kr. Totalt utgjør Buskeruds andel av de 500 mill kr ca 20,5 mill kr. I tillegg skjer det andre endringer i rammen: Effekt av revidert inntektssystem +10,330 mill kr Økt trekk for elever i statlige / private skoler -2,891 mill kr Forskrift om tunnelsikkerhet +3,102 mill kr Fagskoler +3,734 mill kr Stimuleringstilskudd nye lærebedrifter +1,000 mill kr Rett til påbygg utdanning +7,060 mill kr Komp. for differensiert arbeidsgiveravgift (ikke fordelt pr ) Lønns- og prisvekst Lønns- og prisveksten fra til er anslått til 3,0 %, herav lønn 3,3 % og pris ca 2,4 %. Skattøret Det fylkeskommunale skattøret foreslås redusert fra 2,65 % til 2,60 % i. Reduksjonen skyldes endringer i skatteregler for uføre. Skatteandelen av totale inntekter utgjør 40 %. Rentekompensasjonsordninger for skolebygg og transporttiltak Renterefusjonsordningene for skolebygg og fylkesveger fortsetter med økt grunnlag for renterefusjon. For skoler økes rammen med 1 mrd kr (totalt 3 mrd kr) som gir Buskerud fylkeskommune ca 12 mill kr i økt investeringsgrunnlag å søke refusjon for. For fylkesveger øker rammen også med 1 mrd kr (totalt 3 mrd kr). Dette gir et økt grunnlag for renterefusjon på ca 48,5 mill kr. Ordningen gjelder kun renter, og fylkeskommunen må finne dekning for avdrag innenfor de ordinære inntektsrammer. Siden rentefoten samtidig er redusert, blir renterefusjon med økt ramme faktisk lavere enn tidligere forutsatt. Det vises til alternativt forslag om bruk av renterefusjon for fylkesveger. Revidert inntektssystem Regjeringen følger opp endringer i inntektssystemet som beskrevet i Kommuneproposisjonen, men justerer for feil og nye kriteriedata. Det betyr at tidligere varslet virkning for Buskerud fylkeskommune reduseres fra ca 21 mill kr til 10,3 mill kr. Det gjenstår fortsatt ferdigstillelse av kostnadsnøklene innen samferdsel. Dette betyr at det er stor usikkerhet om langtidsvirkningene av endret inntektssystem Økonomisk handlingsrom og usikkerhet Fylkesrådmannens forslag til bygger på inntektsforutsetninger i statset. Ved siden av skatt og rammetilskudd har Buskerud fylkeskommune store finansinntekter blant annet fra vårt kraftselskap Vardar AS. I tillegg mottar fylkeskommunen spesifikke statstilskudd og andre inntekter som føres direkte på sektorenes regnskaper. Skatt og rammetilskudd (frie inntekter) utgjør grunnfinansieringen. De frie inntekter blir fordelt mellom fylkeskommunene etter kriterier i inntektssystemet og ved fastsettelse av skattøret. Kapitalinntekter, som renteinntekter og utbytte, kommer i tillegg til skatt og rammetilskudd. Følgelig vil eksempelvis store kraftinntekter utgjøre en stor forskjell for en fylkeskommune. Veksten i frie inntekter for er tiltenkt opprusting av fylkesveger samt økte demografi- og pensjonskostnader. Forventet realvekst i frie inntekter fra 2016 er ikke disponert i et. Fremtidig realvekst i frie inntekter vil blant annet avhenge av regjeringens satsing på kommunesektoren. 28 HANDLINGSPROGRAM

30 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Det har ikke vært mulig å lukke alle åpne spørsmål. Vi må leve med usikkerhet på flere områder. Derfor er det viktig å opprettholde et visst nivå på driftsfondet for å takle fremtidige svingninger. Følgende forhold knytter det seg særlig økonomisk usikkerhet til: Fremtidige pensjonskostnader Prosjektkalkyler i investeringset Resultatutvikling i Vardar Fremtidig realvekst i frie inntekter Renteutvikling Ikke ert driftskonsekvenser av nye investeringer, jfr ny investeringsstrategi (eks midlertidig lokaler ved investeringer på Åssiden vgs og Rosthaug vgs) For utdanningssektoren er det særlig usikkerhet ved: Tilskudd til lærebedrifter, gjesteelevoppgjør, spesialpedagogikk, fagopplæring i skole, driftskostnader ved Lerberg etter overtakelse. For å ivareta nødvendig økonomisk handlefrihet, har fylkesrådmannen særlig oppmerksomhet på følgende nøkkeltall i et: Netto driftsresultat Finansiell styrke i kommuneregnskapet måles tradisjonelt ved netto driftsresultat. Resultatet viser hva man kan benytte som egenfinansiering i investeringset samt avsette som buffer til fond. I kommunalt regnskap utgiftsføres ikke avskrivninger, men avdrag. Følgelig vises for lave kostnader i regnskapet knyttet til våre anleggsmidler. Teknisk beregningsutvalg har tidligere anbefalt et nivå på netto driftsresultat på minst 3 prosent over tid for at formuesverdien i sektoren ikke skal svekkes. Netto driftsresultat i forslaget er 1,8% i og 1,9% i Egenfinansiering i investering Overføringene fra drift til investering har de siste årene vært på nivå eller lavere enn refusjon av investeringsmoms og mottatte investeringsmidler (inntektsført i driften) til fylkesveger (ordning etter forvaltningsreformen). Egenkapitalfinansiering i investering i er kun 14%. Investeringsmoms er da ert som inntekt på hvert enkelt investeringsprosjekt. Tidligere uttrykt mål om minst 40% innfris ikke. Det tas ikke ut avdrag på ansvarlig lån i Vardar AS, jfr låneavtale. Driftsfond For å takle usikkerhet og endringer i løpet av året, bør fylkeskommunen ha et solid driftsfond. Det er ert med et driftsfond på 119,3 mill kr i. I 2018 er fondet på 5,1 mill kr. HANDLINGSPROGRAM