resultater gjennom samhandling HANDLINGSPROGRAM FORSLAG

Transkript

1 Skaper samhandling Skaperresultater resultater gjennom samhandling HANDLINGSPROGRAM FORSLAG

2 Fylkesrådmannens forord Fylkesrådmannen presenterer her sitt forslag til handlingsprogram for perioden Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram danner grunnlaget for fylkesutvalgets budsjettinnstilling til fylkestinget. Handlingsprogrammet vedtas årlig av fylkestinget jfr. Kommunelovens 44. Det er overordnet alle andre interne planer. Det betyr at de budsjettrammer som vedtas i forbindelse med handlingsprogrammet, blir bindende for virksomhetenes drift så fremt ikke andre vedtak fattes gjennom året. Det vises til fylkeskommunens budsjettreglement (vedleggsdelen). Handlingsprogrammet fører fram til vedtak om Buskerud fylkeskommunes samlede ressursbruk. Presentasjonen er i år endret fra tidligere ved at handlingsprogrammet er eksplisitt knyttet til vedtatte planer i ulike sektorer. Slik oppnås konsistens i planene og ressursbruken. Det vises i denne sammenheng til orienteringer om endringene og drøftinger i fylkesutvalget. Regjeringens forslag til statsbudsjett baserer seg på nye fordelingskriterier, og Buskerud fylkeskommune kommer relativt godt ut i den nye fordelingen. Staten begrunner den generelle veksten i fylkeskommunenes inntekter særlig med ønske om ruste opp fylkesvegene. Fylkesrådmannen følger opp dette i sitt budsjettforslag. presserende HMS-utfordringer i vår eksisterende bygningsmasse før vi tar fatt på større utbygginger, men peker også på et visst handlingsrom som ligger i omfordeling av investeringsmidler. Oppstart av nytt foretak er krevende av mange grunner, ikke minst finansielt. I årets budsjett er ny intern husleieordning innbakt. En slik ordning gir ikke mer budsjettmidler til disposisjon. Nøkkelen til suksess ligger i om virksomhetenes arealbruk kan effektiviseres og om foretaksetableringen kan føre til mer effektiv drift av bygningsmassen. Det er utarbeidet en overordnet husleieavtale som fastsetter partenes plikter og rettigheter. Fylkestinget inviteres til å godkjenne husleieavtale mellom eiendomsforetaket og fylkesrådmannen. Handlingsprogrammet vil bli behandlet av fylkesutvalget november og av fylkestinget desember Både Eiendomsforetaket og Tannhelsetjenesten fremmer egne budsjettforslag. Drammen, Runar Hannevold fylkesrådmann Buskerud fylkeskommune står ved et veivalg når det gjelder prioritering av økonomisk vekst fremover. Revidert investeringsstrategi viser store investeringsbehov i skoler, i størrelse 1,4-1,7 mrd. kr. Vedlikeholdsetterslep på fylkesvegene er beregnet til 3 mrd. kr. Fylkesrådmannen foreslår å løse de mest

3

4 Innhold 1. Forslag til vedtak Innledning Fylkeskommunens roller Nøkkeltall Mål I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp, som utløser ressurser og skaper læringsglede Alle skal oppleve mestring og faglig utfordring hver dag Læringsfelleskapet skal være preget av styrkende relasjoner og likeverdig samhandling Opplæringen skal forberede for videre utdanning, yrke og aktivt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv Et trygt og effektivt transportsystem Økt verdiskaping og produktivitet Et rikt kunst- og kulturliv Bærekraftig areal- og ressursforvaltning God økonomi, kompetanse og effektivitet i forvaltningen Årsbudsjett og økonomiplan Økonomiske rammebetingelser Økonomisk status Statsbudsjettet for Økonomisk handlingsrom og usikkerhet Finansiell utvikling Pensjonskostnader Internhusleie i Buskerud fylkeskommune Driftsbudsjett Hovedoversikt driftsbudsjett FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM

5 6.3 Budsjettkommentarer og endringer på sektorer og foretak Utdanning Utvikling Samferdsel Sentraladministrasjonen fellesutgifter Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Buskerud fylkeskommune Eiendom FKF Investeringsbudsjett Hovedoversikt investeringsbudsjett Investeringsstrategi og omtale av prosjekter Selskaper med krav til avkastning Vardar AS Ramfoss Kraftlag VEDLEGG Budsjettreglement Hovedoversikter Sammendragstabeller FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM

6 FORSLAG TIL VEDTAK 1. Forslag til vedtak Fylkesrådmannen foreslår at fylkesutvalget innbyr fylkestinget til å gjøre slikt vedtak: 1. Budsjett for vedtas med slike rammer: Driftsbudsjett Regnskap Årsbud. Forslag til Forslag til Forslag til Forslag til (Beløp i mill kr - faste 2015-priser) (justert) ramme for ramme for ramme for ramme for Fylkesskatt 1412,5 1464,3 1526,7 1534,3 1542,0 1549,7 Ref. invest.mva (overf. invest.budsjett) 136,2 0,0 Rammetilskudd 1090,7 1092,4 1169,2 1175,1 1180,9 1186,8 SUM DRIFTSINNTEKTER 2639,4 2556,7 2695,9 2709,4 2722,9 2736,5 Netto driftsutgifter 1) Sentraladministrasjon - fellesutgifter 143,3 146,6 124,2 119,1 119,1 119,1 Utdanning 1433,8 1437,6 1613,8 1621,9 1620,4 1619,8 Tannhelseforetak 112,4 116,2 114,4 114,4 114,4 114,4 Utviklingsavdelingen 125,1 133,9 130,1 129,0 128,7 129,5 Samferdsel Avdeling 7,5 12,8 10,1 10,1 10,1 10,1 Kollektivtransport 309,9 347,6 353,7 349,6 349,6 349,6 Fylkesveger 343,2 297,5 322,9 326,3 323,3 323,3 Eiendomsforetak 32,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Pensjon (reg.premie og premieavvik) 21,9 31,1 30,0 30,0 30,0 30,0 NETTO DRIFTSUTGIFTER 2497,1 2555,3 2699,3 2700,5 2695,7 2695,8 Renteutgifter 67,8 75,7 85,9 110,3 131,3 140,8 Renteinntekter 23,3 19,2 19,5 21,7 23,9 23,9 Renterefusjon skoleanlegg 5,1 6,8 7,0 8,9 10,6 10,8 Renterefusjon fylkesveger 6,4 10,1 10,2 19,1 25,2 26,4 Aksjeutbytte Vardar AS 40,3 72,4 74,4 68,0 80,1 80,1 Salg av kraft 6,5 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 Renter Vardar AS 17,8 17,0 16,9 17,9 19,7 21,5 Utviklingsmidler fra Vardar AS 7,5 7,1 7,1 7,5 8,3 9,0 Avdrag 65,1 78,4 93,8 107,0 122,4 132,3 Avdrag elevpc'er 6,6 6,6 6,6 6,6 6,6 6,6 Tilbakebetaling av forskutterte veger 70,4 0,0 20,0 0,0 30,6 0,0 Kapitalandel av internhusleie 117,8 119,8 119,8 119,8 NETTO DRIFTSUTG. INKL FINANS 2600,2 2579,5 2648,7 2657,5 2695,1 2680,1 Motpost avskrivninger 139,0 NETTO DRIFTSRESULTAT 178,3-22,8 47,2 51,8 27,9 56,4 Netto endr. driftsfond (+ red., - øk.) 41,6 31,6 11,6 17,1 51,1 46,0 Avsatt realvekst 0,0 13,5 27,0 40,6 Interne finansieringstransaksjoner 3,9 7,1 7,1 7,1 7,1 7,1 Overført fra året før 70,1 56,1 0,0 0,0 0,0 0,0 RESULTAT FØR INVESTERING 294,0 72,0 65,9 62,6 59,1 68,9 Overføres investering 237,9 72,0 65,9 62,6 59,1 68,9 IKKE DISPONERT 56,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Driftsfond Ordinært 149,7 117,3 105,7 88,7 51,1 5,1 - Veger 13,6 13,6 13,6 13,6 0,0 0,0 Sum driftsfond 163,3 130,9 119,3 102,3 51,1 5,1 Nto driftsresultat i % av frie inntekter 1,8 % 1,9 % 1,0 % 2,1 % FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM

7 FORSLAG TIL VEDTAK Investeringsbudsjett Beløp i 1000 kr (ekskl mva) FELLESPROSJEKTER BEH. AV VIRKSOMHET FORMÅL IKT felles infrastruktur FRÅD Elevpc-er FRÅD Fylkeshuset Kjøling serverrom IKT FRÅD Egenkapital Buskerud fylkeskommune pensjonskasse FRÅD Sum - fellesprosjekter og stab UTDANNINGSSEKTOREN Utdanningssektoren Utstyr IKT FRÅD Utstyr Fagskolen Tinius Olsen FRÅD Samhandlingsverktøy FRÅD Særlig kostnadskrevende utstyr HUU Utstyr og løst inventar nybygg/ombygg HUU Tilpasning av undervisningslokaler HUU Bygghall Ål vgs - økt ramme FRÅD Sum - utdanningssektoren EIENDOMSFORETAKET Til foretakets disposisjon (se egen oversikt) FU Sum eiendomsforetaket TANNHELSEFORETAKET Til foretakets disposisjon Styret Sum tannhelse SAMFERDSEL Samferdselssektoren Fylkesveger HUS Investeringer m/renterefusjonsordning HUS Økning renterefusjonsordning HUS Sum - samferdselssektoren TOTALSUM FINANSIERING Elevrefusjoner - elevpc Bruk av tidligere bevilgninger Overført fra driften Ekstraordinært avdrag Låneopptak Gjeld 31/12 (inkl. endr. avdragsfond) Renter Avdrag Avdrag elevpc Sum renter og avdrag FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM

8 FORSLAG TIL VEDTAK Prosjekter under eiendomsforetakets ansvar Beløp i 1000 kr (ekskl mva) FELLESPROSJEKTER TOTALT INVESTERINGS BELØP VIRKSOMHET FORMÅL (ekskl. mva) TIDL. KAP. BUDSJ. (ekskl. BEH. AV mva) Alle bygg Oppgradering/inneklima Styret Sum - fellesprosjekter og stab UTDANNINGSSEKTOREN Hønefoss vgs Utbygging/ombygging Kongsberg vgs Flåtaløkka/tilpasninger FT Åssiden vgs Hus B - rehabilitering FT Åssiden vgs Hus E - rehabilitering FT Rosthaug vgs Rehab. undervisningsbygg FT Rosthaug vgs Rehab. adm.bygg HUU Rosthaug vgs Alternativ opplæring HUU Røyken vgs Utvidelse fellesareal FT Arb.inst. Ringerike Ombygg eller flytting HUU Gol vgs Samlokalisering HUU Rosthaug vgs Verksted/lager/garasjer HUU Ringerike vgs Utbygging/ombygging FT Prisstigning FU Ufordelt Sum - utdanningssektoren TOTALSUM Det vises til obligatoriske oversikter 1a, b og 2a, b i vedlegget, ihht 6 i forskrift om årsbudsjett. 2. Hovedutvalgene vedtar ytterligere fordeling av budsjettrammene. For sentraladministrasjonen gis denne fullmakten til fylkesrådmannen med unntak av bevilgninger til politisk aktivitet som styres av fylkesutvalget. 3. Det fylkeskommunale skattøret fastsettes til den maksimalsats som følger av Stortingets behandling. 4. Fylkesrådmannen får fullmakt til å oppta lån innenfor 2015-budsjettets låneramme og til å godkjenne lånevilkårene. 5. Trekklimit i DnB NOR på 100 mill kr videreføres i 2015 i hht. bankavtalen. 6. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å avsette til og bruke av disposisjonsfond (budsjettskjema 1B) i de tilfeller politiske vedtak om utbetalinger ikke blir gjennomført i vedtaksåret. 7. Justert budsjettreglement (vedlegg) godkjennes: - Fullmakter tidligere gitt fylkesutvalg/hovedutvalg, gis også til styret i fylkeskommunale foretak - Fullmakter tidligere gitt fylkesrådmannen, gis også til daglig leder i fylkeskommunale foretak FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM

9 FORSLAG TIL VEDTAK 8. Hovedutvalget for utdanning skal ta stilling til rom- og funksjonsprogram for investeringsprosjekter før detaljprosjekt utarbeides. Eiendomsforetaket har ansvar for å forelegge programmet for fylkesrådmannen i forkant. 9. Hovedutvalgene for utdanning og samferdsel får fullmakt til å omdisponere PRI-50 midlene som ble gitt i handlingsprogrammet Fra 2015 forutsetter fylkestinget at 3 mill kr omdisponeres fra PRI-50 utdannings prosjekter til delfinansiering av husleie for hallen i Schjongslunden. Hovedutvalget for utdanningssektoren velger hvilke tiltak som må nedtrappes. 10. For Tannhelseforetaket i Buskerud FKF stilles budsjettramme til disposisjon i hht vedtakets pkt 1. Bestillingen av tannhelsetjenester behandles av fylkesutvalget innenfor disse rammer. 11. Buskerud fylkeskommunes andel av budsjett til PPOT Kongsberg og Numedal ( 27 samarbeid) vedtas med 4,75 mill kr (inkl deflator). Fylkestinget forventer at tjenesteomfanget til videregående opplæring skjer i samsvar med bevilgningens størrelse. Tilsvarende for PPT og OT nedre Hallingdal IKS vedtas fylkeskommunens andel med 2,51 mill kr (inkl deflator). 12. Budsjettrammen for Fagskolen Tinius Olsen vedtas med 24,86 mill kr (inkl deflator). I dette inngår husleie i nytt bygg fra sommeren 2015 og 0,5 mill kr til flytteutgifter. Fylkestinget forventer at styret for fagskolen prioriterer skolens tilbud innenfor vedtatt budsjettramme. 13. Vedlagte forslag til husleieavtale mellom Buskerud fylkeskommune Eiendom FKF og fylkesrådmannen godkjennes. Størrelse på husleie godkjennes slik det fremkommer av forslag til budsjett. Det forutsettes at intern husleie gir nullsumvirkning totalt på fylkeskommunens budsjett (inkl eiendomsforetaket). Evt utilsiktede virkninger av husleieordningen (eks økonomi, ansvarsforhold mm) tas opp til revidering i neste års handlingsprogram. Fordeling av driftsbudsjett mellom utdanningssektoren og eiendomsforetaket gjennomgås på nytt og kvalitetssikres senere. 8 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM

10 INNLEDNING 2. Innledning Buskerud fylkeskommune løser viktige samfunnsoppgaver for befolkningen i fylket. Mange av disse tjenestene er regulert av lover og forskrifter. Kommuneloven pålegger fylkeskommunen et ansvar for å legge til rette for et funksjonsdyktig fylkeskommunalt folkestyre, samt en rasjonell og effektiv forvaltning av kommunale og fylkeskommunale fellesinteresser. Fylkestinget vedtar handlingsprogram med budsjett og angir derved retning, politiske prioriteringer og rammer for de ulike innsatsområdene. Fylkesutvalget og hovedutvalgene har handlingsrom innenfor rammene som fylkestinget setter. Fylkestinget har også vedtatt en rekke planer og strategier for Buskerud og Buskerud fylkeskommune. Slike planer følges opp gjennom tiltak og finansiering i handlingsprogrammet og tilpasses det økonomiske handlingsrommet der. I dette handlingsprogrammet er derfor vedtatte planer angitt med lenke under det relevante mål. På den måten blir planene en tydelig del av handlingsprogrammet. Å velge hensiktsmessige tiltak og virkemidler, er nødvendig for å nå målene. Det krever en organisasjon med høy kompetanse og gjennomføringsevne. I arbeidet med å nå målene har Buskerud fylkeskommune ulike roller. Alle mål i dette handlingsprogrammet må derfor sees i sammenheng med hvilke roller fylkeskommunen har, hvilke virkemidler som er til rådighet og hvem som er medspillere. Visjon og verdier Visjon: Oppgavene Buskerud fylkeskommune er satt til å løse, dekker mange ulike samfunnsområder. Disse løses best ved god samhandling både innad i egen organisasjon og sammen med Buskerudsamfunnet. BUSKERUD FYLKESKOMMUNE SKAPER RESULTATER GJENNOM SAMHANDLING Verdier: Verdiene som skal legges til grunn for arbeidet, er utformet av medarbeidere fra hele organisasjonen, og ble vedtatt av fylkestinget i MOT ENTUSIASME RAUSHET ÅPENHET FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM

11 FYLKESKOMMUNENS ROLLER 3. Fylkeskommunens roller I arbeidet med å løse samfunnsoppgavene har fylkeskommunen ulike roller. Roller og ansvar formes i lovverk, statlige føringer og regionalpolitiske vedtak. Noen av rollene til Buskerud fylkeskommune er: regionalt folkestyre tjenesteleverandør, primært innen videregående opplæring, tannhelse og kollektivtransport myndighet bl.a. innen kulturminnevern, plan, regional planlegging, vilt og fisk part i samarbeidsavtaler og partnerskap pådriver for god samfunnsutviklingen i regionen forvalter av statlige midler og prosjekter tilrettelegger og arrangør av møteplasser og nettverk rådgiver for kommuner og organisasjoner, produsent og formidler av kunnskap oppdragsgiver og bestiller eier av aksjeselskaper og interkommunale selskaper eier av fylkesveier arbeidsgiver 10 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM

12 NØKKELTALL 4. Nøkkeltall Virksomheter og ansatte Videregående skoler Antall Kommentar 13 Fordelt på 10 kommuner Folkehøgskole 1 Ringerike folkehøgskole Fagskole 1 Fagskolen Tinius Olsen Arbeidsinstituttet for ungdom 1 4 avdelinger i hver sin region Fylkesbibliotek 1 PPOT (pedagogisk/psykologisk oppfølgingstjeneste) Ansatte, totalt 2350 Fylkeskommunale foretak: 4 I ulike samarbeid med kommuner Buskerud fylkeskommune Eiendom FKF Bygningsareal, kvm Ansatte Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Tannklinikker Ansatte Ivaretar forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av eiendommene. Nybygging Ivaretar den offentlige tannhelsetjenesten i Buskerud Om Buskerud REGION Drammensregionen Ringerike og Hole Midt-Buskerud Hallingdal Kongsbergregionen Vestviken KOMMUNE i BUSKERUD Drammen Øvre Eiker Nedre Eiker Ringerike Hole Sigdal Krødsherad Modum Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Kongsberg Flesberg Rollag Nore og Uvdal Lier Røyken Hurum FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM

13 NØKKELTALL Ringerike og Hole Norge Buskerud Drammensregionen Midt- Buskerud Hallingdal Kongsbergregionen Vestviken BEFOLKNING Folketall Folketallsvekst siste år (prosent) 1,1 1,2 1,0 1,0 1,3-0,1 1,8 1,8 Gjennomsnittsalder (år) 39,4 40,3 39,6 41,6 42,1 42,4 40,7 39,3 BEFOLKNING Forventet folketall Forventet vekst fra ,8 13,4 15,8 12,2 8,4 3,0 11,8 16,4 Forventet gj.snittsalder (år) 40,7 41,6 40,6 42,7 43,6 44,2 42,1 41,1 HØYESTE UTDANNING Grunnskole eller uoppgitt (andel) 30,6 32,5 34,8 32,6 36,7 32,1 27,2 29,8 Videregående skole (andel) 40,1 41,4 39,6 42,6 44,7 46,8 41,6 40,8 Universitet eller høgskole (andel) 29,3 26,1 25,6 24,8 18,6 21,2 31,2 29,4 SYSSELSATTE Antall sysselsatte Vekst i sysselsetting fra året før 1,1 1,2 1,8 0,6-0,9 0,0 0,7 2,4 Arbeidsledighetsrate ,6 2,6 3,2 3,1 2,6 1,8 1,5 2,1 VIRKSOMHETER Antall virksomheter Andel med under fem ansatte 82,3 83,3 81,2 83,0 86,4 84,8 84,3 84,1 Andel med over fem ansatte 17,7 16,7 18,8 17,0 13,6 15,2 15,7 15,9 NÆRINGSNM-2013 Total rangering (1 er best) Lønnsomhet (delindeks) - 7, Vekst (delindeks) - 4, Nyetableringer (delindeks) - 4, Størrelse nær.liv (delindeks) INNOVASJONSGRAD Innovative foretak, rangert Om kildene: og BFK/PANDA, Prognoser fra 4M-alternativet SSB, NærinsgNM og Regional analyse for Buskerud 2013 Regionene er rangert, der 1 er best (av totalt 89 økonomiske regioner). Samlet rangering for regionene er beregnet med utgangspunkt i delindeksene. Fylket rangeres fra 1-19, der 1 er best (delindeks for fylket er beregnet slik at 0 er dårligst og 10 best). Innovasjonsgrad er beregnet som antall innovative foretak som andel av totalt antall foretak, rangert etter fylke og region (1 er best). Region Vestviken inngår i Drammensregionen, men vil bli beregnet som en egen region i neste utgave av Regionale analyser. For mer informasjon om NærinsNM se Regionale anayser av Buskerud FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM

14 NØKKELTALL Økonomi Figurene viser prosentvis fordeling av inntekter og utgifter på fylkeskommunens budsjett for Skatt og rammetilskudd utgjør 82% av inntektene, mens lønn- og sosiale kostnader utgjør 47% av kostnadene på sektorenes driftsbudsjett. Inntektsfordeling (prosent) Inntektsfordeling (prosent) Utgiftsfordeling (prosent) Aksjeutbytte; 74; 2% Kapitalinntekter; 68; 2% Øvrige inntekter; 451; 14% Fylkesskatt; 1527; 46% Rammetilskudd; 1169; 36% Utdanning og samferdsel er de største tjenesteområdene og får i 2015 tildelt ca 86% av det samlede driftsbudsjettet for tjenesteytelser (internhusleie er holdt utenfor). Investeringsbudsjettet er også i all hovedsak tildelt disse tjenesteområdene. Netto driftsutgifter pr pr sektor (mill (mill kr og kr prosent) og prosent) Investeringsutgifter pr sektor (mill kr og prosent) Sentraladministrasjon; 119; 5% Samferdsel; 687; 27% Utvikling; 130; 5% Tannhelse; 114; 5% Utdanning; 1482; 59% FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM

15 NØKKELTALL Utdanning Befolkningstall, 15 åringer, og åringer Kommune/år åringer åringer Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) 2014 (MMMM), SSB faktisk folketall Nøkkeltall videregående skole Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Resultat 2014 Antall elevplasser i videregående skoler Antall elever i videregående skoler Måltall Ledige plasser pr 01.10, < 700 Ledig kapasitet i % 10,2 8,4 8,5 7,5 - Andel elever inntatt på primært ønsket 89,0 90,0 89,2 90,4 > 89 programområde % Kilde: Lokal VIGO (datasystem for inntak av og rapportering om elever og lærlinger, søkere til skole og læreplass og formidling av lærlinger og lærekandidater) Nøkkeltall opplæring i bedrift Fagopplæring Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Måltall Antall fag- og svenneprøver >1.000 Andel beståtte fag- og svenneprøver 2) 91,1 89,4 88,1 89,3 > 93,0 Antall kompetanseprøver Andel beståtte kompetanseprøver ,7 95,4 100 > 98,0 Andel brutte lærekontrakter 6,5 6,5 6,6 5,6 < 7,0 Andel brutte opplæringskontrakter 19,8 12,0 13,3 15,0 < 12,0 Antall løpende lærekontrakter Antall inngåtte nye lærekontrakter Antall løpende opplæringskontrakter Antall inngåtte nye opplæringskontrakter Ant søkere u/læreplass el/annet tilbud Antall elever i fagopplæring vg3 i skole Kilde: 1) Lokal VIGO 2) SSB/KOSTRA. Nøkkeltall opplæring i bedrift for 2014 først klar på nyåret 2015 Resultattall videregående skole %-andel pr fullførtkode for elever som fullførte skoleåret (elever ved skoleslutt) Resultat 2011/12 Resultat 2012/13 Resultat 2013/ Måltall Andel elever Bestått (Alle årstrinn) 1) 76,4 78,9 79,3 > 82,0 Andel elever Ikke bestått (Alle årstrinn) 11,7 9,4 9,5 < 10,0 Andel elever Mangler fag (Alle årstrinn) 6,6 6,3 5,0 < 7,0 Andel elever Holder på (Alle årstrinn) 2,4 2,6 3,4 - Andel elever Alternativ plan (Alle årstrinn) 2,9 2,8 2,8 - Kilde: Skoleadministrativt system Extens. Inkluderer elever som fullførte vgs eller holder på. Elever som sluttet underveis ikke medtatt 1) Måltallet inkluderer også elever med alternativ plan 14 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM

16 NØKKELTALL Gjennomføring av videregående opplæring Kilde: Skoleporten. Gjennomføring vil si gjennomføring av opplæring i skole og i bedrift, med andre ord både elever og lærlinger. Elever med alternativ opplæringsplan og lærekandidater (som fullfører sin planlagte opplæring) regnes ikke med i offisiell gjennomføringsstatistikk. Samferdsel Fylkesvegnettets lengde i Buskerud er 1800 km. Figuren nedenfor viser andel veglengde og trafikkarbeid pr. kommune. Trafikkarbeid er et mål på omfanget av trafikken, og betegner det arbeidet som blir utført av ett eller flere kjøretøy under en transport fra et sted til et annet. Trafikkarbeidet måles vanligvis i kjøretøykilometer. FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM

17 NØKKELTALL Vedlikeholdsforfallet på fylkesvegnettet var beregnet til å være 2035 mill.kr ved inngangen til Legges det til grunn en standardoppgradering av tunneler og bruer samt noe standardheving av vegnettet, blir kostnadene 3300 mill.kr. Prosentvis fordeling av forfallet på vegelementer Antall busspassasjerer pr år i Buskerud 16 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM

18 NØKKELTALL Antall ulykker, antall drepte og antall hardt skadde på vegnettet i Buskerud fra 2000 til 2013 Utdypende nøkkeltall Mer informasjon og nøkkeltall, er tilgjengelig i følgende dokumenter (lenker): Buskerudstatistikken Tilstandsrapport 2014 videregående opplæring skoleåret Årsrapport 2013 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM

19

20 MÅL 5. Mål Dette kapittelet setter mål for Buskerud fylkeskommune i budsjettperioden. Målene er nå strukturert ut fra hva som skal oppnås, og ikke ut fra hvordan utvalg og administrasjon er organisert. Til hvert av de ni målene er det lenker til relevante plandokumenter. Kunnskapsskolens fire hovedmål er ordrett innlemmet i målstrukturen, de øvrige målene er ivaretatt gjennom samarbeid på tvers av administrasjonens ulike sektorer. Budsjettene er som tidligere sektorvis. Målene er formulert slik at de beskriver hva vi skal oppnå, med statlige midler, fylkeskommunens egne virkemidler og i samarbeid med andre samfunnsaktører. Tiltak og virkemidler for å nå målene i handlingsprogrammet danner grunnlaget for interne virksomhetsplaner i de ulike avdelinger. Buskerud fylkeskommunes strategiske mål: 1. Buskerud skal være et attraktivt fylke, der fylkeskommunen bidrar med gode tjenester til befolkningen 2. Buskerud fylkeskommune skal bidra til en fremtidsrettet forvaltning og fordeling av ressurser i god dialog med befolkningen 3. Buskerud fylkeskommune skal være en kompetent og effektiv organisasjon som kjennetegnes av åpenhet, godt arbeidsmiljø og samspill FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM

21 MÅL 5.1 I SAMSPILL MED ANDRE SKAL FYLKESKOMMUNEN SKAPE ET SAMMEN- HENGENDE OG FLEKSIBELT OPPLÆRINGSLØP, SOM UTLØSER RESSURSER OG SKAPER LÆRINGSGLEDE VI SKAL OPPNÅ: Være ledende i landet på kunnskapsformidling, og derigjennom være elevenes naturlige førstevalg Sørge for at flest mulig yrkesfagelever får læreplass Tilby oppdaterte og tilstrekkelige lokaler og utstyr Videreutvikle samarbeidet mellom grunnskole, videregående skole og høyskole, for å få til en sømløs overgang og øke læringsutbyttet Utvide muligheten for alternative opplæringsløp Utvikle vilkårene for lærlinger og lærebedriftene for å styrke fag- og yrkesopplæringen Stimulere til læring hele livet Lenker til plandokumenter: Kunnskapsskolen i Buskerud - vedtatt Pedagogisk grunnlag for Kunnskapsskolen i Buskerud Plan for skoletilbudet i Kunnskapsskolen Buskerud Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring Plan for styrking Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Behovet for fagarbeidere i 2018 og antall lærlinger i 2016 Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling ALLE SKAL OPPLEVE MESTRING OG FAGLIG UTFORDRING HVER DAG VI SKAL OPPNÅ: Ha en høy gjennomføringsgrad og sørge for at flest mulig gjennomfører opplæringen med forbedrede resultater Drive så effektivt som mulig med elevenes læring i sentrum Videreutvikle samarbeidet med lokalt arbeids-, nærings- og kulturliv om tiltak som fremmer elevenes læring. Praktisk tilnærming, med erfaringsutveksling og økt mulighet til ekskursjoner og prosjektsamarbeid tilstrebes En helsefremmende videregående skole Benytte mulighetene for å hente inspirasjon og kunnskap fra internasjonalt samarbeid Lenker til plandokumenter: Kunnskapsskolen i Buskerud - vedtatt Pedagogisk grunnlag for Kunnskapsskolen i Buskerud Plan for styrking Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Regional plan for universell utforming Kunst- og kulturstrategi for Buskerud Strategi for folkehelse i Buskerud Internasjonal strategi - «Buskerud i Europa» 20 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM

22 MÅL 5.3 LÆRINGSFELLESKAPET SKAL VÆRE PREGET AV STYRKENDE RELASJONER OG LIKEVERDIG SAMHANDLING VI SKAL OPPNÅ: Maksimere elevenes trivsel, og minimere mobbing og frafall Styrke lærernes muligheter for kompetanseheving og nye erfaringer Alle elever skal oppleve et godt læringsmiljø og særlig fokus på å forhindre mobbing og trakassering Lenker til plandokumenter: Kunnskapsskolen i Buskerud - vedtatt Pedagogisk grunnlag for Kunnskapsskolen i Buskerud Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 5.4 OPPLÆRINGEN SKAL FORBEREDE FOR VIDERE UTDANNING, YRKE OG AKTIV DELTAKELSE I ARBEIDS- OG SAMFUNNSLIV VI SKAL OPPNÅ: Tilpasse skoletilbudet til næringslivets og samfunnets beste Fritt skolevalg, også over fylkesgrenser der det er mulig Ha en tilbudsstruktur som er bygget opp slik at skoletilbud kan reduseres og økes i volum, uten behov for større investeringer i bygninger og utstyr ved skolene Tilrettelegge for mer samarbeid mellom næringslivet, kunnskapsmiljøene og skolene i fylket Være positive til private aktører som kan bidra til å gjøre skolen bedre Styrke innovasjon, entreprenørskap, kreativitet og skaperglede i opplæringen Alle elever får tilgang til profesjonell kunst og kultur Lenker til plandokumenter: Kunnskapsskolen i Buskerud - vedtatt Pedagogisk grunnlag for Kunnskapsskolen i Buskerud Plan for skoletilbudet i Kunnskapsskolen Buskerud Behovet for fagarbeidere i 2018 og antall lærlinger i 2016 Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling FoU- og Innovasjonsstrategi i Buskerud Regional plan for reiseliv i Buskerud, Først mot fremtiden Strategiplan for Den kulturelle skolesekken i Buskerud FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM

23 MÅL 5.5 ET TRYGT OG EFFEKTIVT TRANSPORTSYSTEM VI SKAL OPPNÅ: Effektiv og miljøvennlig trafikkavvikling for alle trafikantgrupper Antall drepte og hardt skadde på vegnettet i Buskerud halveres innen 2023 (fra 2014) Enklere og mer attraktivt for alle å reise kollektivt Flere skal reise kollektivt, gå og sykle i byområdene Vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet skal tas igjen innen 2030 Lenker til plandokumenter: Fylkesvegstrategi Kollektivtransportplan for Buskerud fylke Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg Handlingsprogram for kollektivtransport Handlingsprogram for fylkesveger Buskerudbyen Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling Regional plan for reiseliv i Buskerud, Først mot fremtiden Regional plan for universell utforming 5.6 ØKT VERDISKAPING OG PRODUKTIVITET VI SKAL OPPNÅ: Verdiskaping og produktivitet som stimulerer til by- og stedsutvikling Økt forskning, entreprenørskap og innovasjon Grønn verdiskaping, og bærekraftig utnyttelse av naturressurser og kulturarv Forutsigbar og effektivt transport av gods Støtte kommuner i omstillingsprosesser (omstillingskommuner) Internasjonalt samarbeid som utløser verdiskaping Lenker til plandokumenter: Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling FoU- og Innovasjonsstrategi i Buskerud Regional plan for reiseliv i Buskerud, Først mot fremtiden Kunnskapsskolen i Buskerud - vedtatt Fylkesvegstrategi Handlingsprogram for fylkesveger Buskerudbyen Strategi på landbruks- og matområdet i Buskerud Regional plan for universell utforming Kunst- og kulturstrategi for Buskerud Internasjonal strategi - «Buskerud i Europa» 22 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM

24 MÅL 5.7 ET RIKT KUNST- OG KULTURLIV VI SKAL OPPNÅ: God bevaring, bruk og formidling av kulturarv Bibliotekene som attraktiv, nyskapende og inkluderende arena for opplevelse og deltakelse Større og bredere publikumsoppslutning på arrangementer og i kulturinstitusjoner Profesjonelle kunst- og kulturaktører som sikrer kvalitet og mangfold Et allsidig, synlig og inkluderende kultur-, idrett- og friluftsliv Lenker til plandokumenter: Kunst- og kulturstrategi for Buskerud Strategi for museumsutvikling i Buskerud Regional plan for reiseliv i Buskerud, Først mot fremtiden Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling Regional plan for universell utforming Strategiplan for Den kulturelle skolesekken i Buskerud BÆREKRAFTIG AREAL- OG RESSURSFORVALTNING VI SKAL OPPNÅ: Økt trivsel, bedre helse og en jevnere fordeling av god helse i befolkningen Bærekraftig bruk og utvikling av naturressurser Effektiv og god samordning mellom statlige, regionale og lokale planprosesser Regionenes egenart og fortrinn tydeliggjøres og utvikles Gode arealer og anlegg for rekreasjon og aktivitet sikres og utvikles Bruk og beskyttelse av vannressursene God bevaring og bærekraftig bruk av et representativt utvalg kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap Gode arenaer og prosesser for demokratisk samfunnsutvikling Lenker til plandokumenter: Forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Vest-Viken Forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Glomma Regional plan for Hardangervidda Regional plan for Nordfjella FoU- og Innovasjonsstrategi i Buskerud Regional plan for reiseliv i Buskerud, Først mot fremtiden Strategi på landbruks- og matområdet i Buskerud Strategi for folkehelse i Buskerud Regional plan for universell utforming Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM

25 MÅL 5.9 GOD ØKONOMI, KOMPETANSE OG EFFEKTIVITET I FORVALTNINGEN Måloppnåelse er avhengig av at organisasjonen har gode rutiner og retningslinjer. Budsjettreglement er lagt inn som vedlegg til dette handlingsprogrammet, finansreglementet er det lagt lenke til. Retningslinjer for anskaffelser er et annet eksempel på regelverk fylkestinget har vedtatt. Arbeidsgiverstrategi og digitaliseringsstrategi er under utarbeidelse og er derfor ikke lagt ved som plandokument nå. VI SKAL OPPNÅ: Økonomisk handlefrihet gjennom god økonomistyring Være en attraktiv, nyskapende og inkluderende arbeidsgiver som utvikler dagens medarbeidere og rekrutterer relevant og tilstrekkelig kompetanse En organisasjon preget av utvikling og nytenkning, forankret i fylkeskommunens visjon og verdier Godt arbeid med helse, miljø og sikkerhet Effektivitet, kvalitet, sikkerhet og brukervennlighet i forvaltning, tjenester og intern drift Økt synlighet og kunnskap om fylkeskommunens ansvarsområder og politiske vedtak God dialog og samhandling med kommuner og andre samarbeidspartnere Ivareta fylkeskommunens eierrolle Lenker til plandokumenter: Strategisk kompetanseutviklingsplan for Buskerud fylkeskommune Strategi for lederutvikling i Buskerud fylkeskommune med handlingsprogram Kommunikasjonsstrategi Buskerud fylkeskommune Kunnskapsskolen i Buskerud - vedtatt FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM

26 ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 6. Årsbudsjett og økonomiplan 6.1 Økonomiske rammebetingelser Økonomisk status Buskerud fylkeskommune har de siste årene hatt god økonomi, takket være god styring, skatteinngang, utbytte og lave renter. Regnskapene har vist overskudd siden Buffer i form av driftsfond og styring på positivt netto driftsresultat har gitt handlefrihet til å kunne takle usikkerhet og endringer underveis. Realvekst i driftsutgifter og -inntekter Realvekst i driftsutgifter og -inntekter 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % Driftsutgifter Driftsinntekter 2,0 % 0,0 % -2,0 % Det har de siste årene vært relativt god realvekst i frie inntekter med unntak av I 2010 fikk fylkeskommunene ansvar for statlige riksveger, noe som medførte betydelige overføringer fra staten. For 2014 ser det ut som skatteinntektene blir lavere enn budsjettert. Fylkeskommunens økonomiske rammer avhenger i stor grad av befolkningsveksten, særlig aldersgruppen år. Pr 2. tertial 2014 varslet sektorene en samlet besparelse på ca 39 mill kr. Skatteinngangen er svakere enn budsjettert, men noe kompenseres ved inntektsutjevnende tilskudd i rammeoverføringene fra staten. Regjeringen nedjusterer skatteanslaget for fylkeskommunene med ytterligere 150 mill kr i forslag til statsbudsjett. Reduksjonen får kun virkning for I fylkesrådmannens forslag til 2. tertialrapport foreslås netto frie inntekter redusert med 10 mill kr. Samlet ligger det an til et positivt resultat også i Statsbudsjettet for 2015 I forslag til statsbudsjett for 2015 legger Regjeringen opp til følgende økonomiske opplegg for kommunesektoren: Frie inntekter Reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter er anslått til 6,2 mrd kr (1,5%) i forhold til inntektsnivå i 2014 slik det er angitt i Revidert nasjonalbudsjett 2014 (RNB). Buskerud fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,3% i 2015 i forhold til anslag på regnskap for FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM

27 ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Nivået på de frie inntektene øker med 4,4 mrd kr (1,4 %), herav 500 mill kr for fylkeskommunene. Beløpet er ikke bundet, men veksten er begrunnet med opprusting av fylkesveger (200 mill kr) og kompensasjon til fylkeskommuner som taper på omlegging av inntektssystemet (125 mill kr). Buskerud fylkeskommune vinner på omlegging av inntektssystemet og får ikke noen del av de 125 mill kr. Vegandelen for Buskerud fylkeskommune utgjør 11,811 mill kr. Totalt utgjør Buskeruds andel av de 500 mill kr ca 20,5 mill kr. I tillegg skjer det andre endringer i rammen: Effekt av revidert inntektssystem +10,330 mill kr Økt trekk for elever i statlige / private skoler -2,891 mill kr Forskrift om tunnelsikkerhet +3,102 mill kr Fagskoler +3,734 mill kr Stimuleringstilskudd nye lærebedrifter +1,000 mill kr Rett til påbygg utdanning +7,060 mill kr Komp. for differensiert arbeidsgiveravgift (ikke fordelt pr ) Lønns- og prisvekst Lønns- og prisveksten fra 2014 til 2015 er anslått til 3,0 %, herav lønn 3,3 % og pris ca 2,4 %. Skattøret Det fylkeskommunale skattøret foreslås redusert fra 2,65 % til 2,60 % i Reduksjonen skyldes endringer i skatteregler for uføre. Skatteandelen av totale inntekter utgjør 40 %. Rentekompensasjonsordninger for skolebygg og transporttiltak Renterefusjonsordningene for skolebygg og fylkesveger fortsetter med økt grunnlag for renterefusjon. For skoler økes rammen med 1 mrd kr (totalt 3 mrd kr) som gir Buskerud fylkeskommune ca 12 mill kr i økt investeringsgrunnlag å søke refusjon for. For fylkesveger øker rammen også med 1 mrd kr (totalt 3 mrd kr). Dette gir et økt grunnlag for renterefusjon på ca 48,5 mill kr. Ordningen gjelder kun renter, og fylkeskommunen må finne dekning for avdrag innenfor de ordinære inntektsrammer. Siden rentefoten samtidig er redusert, blir renterefusjon med økt ramme faktisk lavere enn tidligere forutsatt. Det vises til alternativt forslag om bruk av renterefusjon for fylkesveger. Revidert inntektssystem Regjeringen følger opp endringer i inntektssystemet som beskrevet i Kommuneproposisjonen 2015, men justerer for feil og nye kriteriedata. Det betyr at tidligere varslet virkning for Buskerud fylkeskommune reduseres fra ca 21 mill kr til 10,3 mill kr. Det gjenstår fortsatt ferdigstillelse av kostnadsnøklene innen samferdsel. Dette betyr at det er stor usikkerhet om langtidsvirkningene av endret inntektssystem Økonomisk handlingsrom og usikkerhet Fylkesrådmannens forslag til budsjett bygger på inntektsforutsetninger i statsbudsjettet. Ved siden av skatt og rammetilskudd har Buskerud fylkeskommune store finansinntekter blant annet fra vårt kraftselskap Vardar AS. I tillegg mottar fylkeskommunen spesifikke statstilskudd og andre inntekter som føres direkte på sektorenes regnskaper. Skatt og rammetilskudd (frie inntekter) utgjør grunnfinansieringen. De frie inntekter blir fordelt mellom fylkeskommunene etter kriterier i inntektssystemet og ved fastsettelse av skattøret. Kapitalinntekter, som renteinntekter og utbytte, kommer i tillegg til skatt og rammetilskudd. Følgelig vil eksempelvis store kraftinntekter utgjøre en stor forskjell for en fylkeskommune. Veksten i frie inntekter for 2015 er tiltenkt opprusting av fylkesveger samt økte demografi- og pensjonskostnader. Forventet realvekst i frie inntekter fra 2016 er ikke disponert i budsjettet. Fremtidig realvekst i frie inntekter vil blant annet avhenge av regjeringens satsing på kommunesektoren. 26 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM

28 ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Det har ikke vært mulig å lukke alle åpne budsjettspørsmål. Vi må leve med usikkerhet på flere områder. Derfor er det viktig å opprettholde et visst nivå på driftsfondet for å takle fremtidige svingninger. Følgende forhold knytter det seg særlig økonomisk usikkerhet til: Fremtidige pensjonskostnader Prosjektkalkyler i investeringsbudsjettet Resultatutvikling i Vardar Fremtidig realvekst i frie inntekter Renteutvikling Ikke budsjettert driftskonsekvenser av nye investeringer, jfr ny investeringsstrategi (eks midlertidig lokaler ved investeringer på Åssiden vgs og Rosthaug vgs) For utdanningssektoren er det særlig usikkerhet ved: Tilskudd til lærebedrifter, gjesteelevoppgjør, spesialpedagogikk, fagopplæring i skole, driftskostnader ved Lerberg etter overtakelse. For å ivareta nødvendig økonomisk handlefrihet, har fylkesrådmannen særlig oppmerksomhet på følgende nøkkeltall i budsjettet: Netto driftsresultat Finansiell styrke i kommuneregnskapet måles tradisjonelt ved netto driftsresultat. Resultatet viser hva man kan benytte som egenfinansiering i investeringsbudsjettet samt avsette som buffer til fond. I kommunalt regnskap utgiftsføres ikke avskrivninger, men avdrag. Følgelig vises for lave kostnader i regnskapet knyttet til våre anleggsmidler. Teknisk beregningsutvalg har tidligere anbefalt et nivå på netto driftsresultat på minst 3 prosent over tid for at formuesverdien i sektoren ikke skal svekkes. Netto driftsresultat i budsjettforslaget er 1,8% i 2015 og 1,9% i Egenfinansiering i investering Overføringene fra drift til investering har de siste årene vært på nivå eller lavere enn refusjon av investeringsmoms og mottatte investeringsmidler (inntektsført i driften) til fylkesveger (ordning etter forvaltningsreformen). Egenkapitalfinansiering i investering i 2015 er kun 14%. Investeringsmoms er da budsjettert som inntekt på hvert enkelt investeringsprosjekt. Tidligere uttrykt mål om minst 40% innfris ikke. Det tas ikke ut avdrag på ansvarlig lån i Vardar AS, jfr låneavtale. Driftsfond For å takle usikkerhet og endringer i løpet av året, bør fylkeskommunen ha et solid driftsfond. Det er budsjettert med et driftsfond på 119,3 mill kr i I 2018 er fondet på 5,1 mill kr. FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM

29 ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Finansiell utvikling Status Tabellen nedenfor viser noen nøkkeltall for Buskerud fylkeskommune sammenlignet med Vestfold og Telemark fylkeskommuner samt landet utenom Oslo. Rente- og avdragsutg. i % av bto. dr.innt. Avdragsprofil (avdrag/gjeld) Langsiktig gjeld i % av bto. dr.inntekter Bto. langsiktig gjeld per innbygger B u s k e r u d Budsjett Vestfold Telemark Landet u/oslo ,8 % 5,6 % 6,5 % 5,6 % 5,3 % 6,2 % 5,1 % 4,6 % 3,4 % 3,4 % 6,2 % 3,6 % 3,8 % 3,5 % 3,6 % 4,0 % 96,1 % 85,6 % 70,3 % 76,0 % 68,9 % 83,9 % 76,3 % 66,6 % kr kr kr kr kr kr kr kr Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter har økt i budsjett 2015 i forhold til nivået i 2014, som følge av økt gjeld. Brutto langsiktig gjeld per innbygger har økt fra 2013 til 2014 og fortsetter å øke i Årsaken er at investeringene er høye og at lånegjelden øker. Lånegjeld Pr vil Buskerud fylkeskommune ha 2 972,1 mill kr i gjeld etter forslagene i budsjettet. Se tabellen nedenfor. I tillegg kommer gjeld til forskutteringer som ikke er rentebærende. Lånegjeld Gjeld Nye lån Avdrag Ekstraordinære avdrag Avdrag elev pc Gjeld Lånegjelden vil øke vesentlig i langtidsperioden, i hovedsak grunnet investeringer i skolebygg og veger. Renter og avdrag Renteutgiften i 2015 er beregnet til 85,9 mill kr og forventes å stige til ca 140,8 mill kr frem mot 2018 som følge av økt gjeldsbelastning. Avdragene vil også øke. Renteutgifter I handlingsprogrammet er det på nye lån lagt til grunn 2,3% rente i 2015, økende til 3,5 % i slutten av perioden. Denne renteutviklingen er også lagt til grunn for eksisterende lån etter at rentebindingsavtalen har utløpt. Ca. 42 % av låneporteføljen var rentebundet pr. 2. tertial FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM

30 ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Avdragsutgifter Som vi ser av figur under, vil avdragsutgiftene øke fra ca. 94 mill kr i 2015 til over 132 mill kr i Årsaken til denne økningen er den økte investeringstakten i planperioden. Avdragene tilfredsstiller kommunelovens krav til minimumsavdrag. I tillegg kommer avdragskostnadene til elevpc ordningen. mill kr Rente- og - og avdragsutgifter ÅR Renter Avdrag Renteinntekter Det forutsettes renteinntekter av i gjennomsnitt 435 mill kr innestående på fylkeskommunens konsernkonto til en rente på 2,65 % i 2015, økende til 3,65 % i Fylkeskommunen har i tillegg ca. 210 mill kr i obligasjonsfond/pengemarkedsfond. Av dette er ca 88,6 mill kr. investert i Danske Invest, ca. 68,6 mill kr i Pluss obligasjon, ca. 20,8 mill kr. i DNB frn 20, samt ca 31,7 mill kr. i DnB obligasjon. Det er budsjettert med en høyere rente på plasseringene i obligasjonsfondene, ca 4 %. Endringer i markedsrenten får umiddelbar virkning på renteinntektene. Budsjetterte renteinntekter i 2015 beløper seg til 19,5 mill kr, økende til 23,9 mill kr i ,0 Renteinntekter mill kr 25,0 20,0 19,5 21,7 23,9 23,9 Renteinntekter 15, ÅR Renterefusjon for skoleanlegg Anslaget på renterefusjon i 2015 er basert på en investeringsramme for 2015 på 36 mill kr for fylkeskommunen (3 mrd kr på landsbasis). Det er lagt til grunn en rente på 2,5 % i 2015, økende til 3,5 % i Renterefusjon for fylkesveger Anslaget på renterefusjon i 2015 er basert på tall pr fylkeskommune gitt av Samferdselsdepartementet. Det forutsettes at fylkeskommunen søker om full kompensasjon innenfor rammen. Det er brukt en rente på 3,0 % i 2016 økende til 3,5 % i 2017 og Rentekompensasjonsordningen dekker kun renter på gjeld. Fylkeskommunen må selv betale avdrag. Fylkesrådmannen har ikke funnet dekning til avdrag andre steder i budsjettet. Netto økning i fylkesvegrammene er derfor 24,2 mill kr, slik at mottatt kompensasjon kan dekke både renter og avdrag. FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM

31 ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Pensjonskostnader Buskerud fylkeskommune budsjetterer pensjonskostnader to steder i budsjettet. Ordinær premie budsjetteres på virksomhetenes budsjetter, mens reguleringspremie og premieavvik budsjetteres på sentralt ansvar. Det betyr at virksomhetene ikke belastes risiko med den usikre delen av pensjonskostnadene. For 2015 har Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse (BFP) varslet økt premie fra 13,3% til 14,6%. I tillegg kommer avsetning til AFP med 2%. Statens pensjonskasse (SPK, gjelder lærerne) har varslet nedjustering av premie fra 14,15% til 13,6%. Årsaken til økning i premie fra vår egen pensjonskasse, er flere: Ny pensjonsopptjening skal skje på en grunnlagsrente lik 2,0 % (ned fra 2,5% i 2014). Endringen gir økt normalpremie med ca. 3 mill kr (0,7 % av pensjonsgrunnlaget).endringen gjelder ikke hele medlemsbestanden, kun yrkesaktive og ny opptjening fra Beregning av uførepensjon til nye uføre tilpasses den nye uføretrygden fra folketrygden. Premien reduseres med om lag 3,2 mill kr (0,7 % av pensjonsgrunnlaget.) Uføregrunnlaget øker og gir økt premie med netto 8 mill kr Levealdersjustering K2013. Merkostnaden er hittil dekket av positivt resultatet i pensjonskassen. Alderspensjonen reduseres fra folketrygden etter samordningsloven. Oppheving av minstegrensen for rett til medlemskap i kommunal tjenestepensjonsordning (minst 14 arbeidstimer pr. uke). Endringene gir behov for å styrke sektorene med 4,5 mill kr (BFP), redusere utdanningsrammen med 3,6 mill kr (SPK), øke tannhelseforetaket med 1,2 mill kr (BFP). Eiendomsforetaket får dekket økt premie ved budsjettuttrekk fra utdanning. Sentral budsjettkonto må ta høyde for reguleringspremie og premieavvik; 8 mill kr (BFP-fylkeskommunen), 4 mill kr (BFP-tannhelse) og 16 mill kr (SPK), totalt 28 mill kr. Dagens ramme på 30,2 mill kr beholdes Internhusleie i Buskerud fylkeskommune Som konsekvens av fylkestingets vedtak om opprettelse av eiendomsforetak i Buskerud fylkeskommunen, er det i handlingsprogrammet innført en internhusleiemodell i fylkeskommunen. Målene ved en internhusleiemodell kan i hovedsak oppsummeres til: Få oversikt over samlet ressursbruk til bygg i fylkeskommunen Fremme god forvaltning av bygninger og eiendommer samt ha insitament til god arealeffektivitet I tidligere budsjetter har ikke den samlede ressursbruken vært synlig. Virksomhetene har vært ansvarlig for kostnader til forvaltning, drift, normalt vedlikehold og renhold. I sentraladministrasjonens budsjett har det ligget kostnader til bygg- og eiendomsseksjonen som har drevet eiendomsfaglig veiledning til virksomhetene og som også har hatt en pott til større vedlikeholdstiltak. Rente- og avdragskostnadene på lån, tatt opp for å finansiere utbygginger og større ombygginger, har ligget hos fylkesrådmannen. Ved internhusleieordningen vil alle disse kostnadene synliggjøres i en husleie som virksomhetene må betale til eiendomsforetaket. Eiendomsforetaket må på sin side betale renter, avdrag og eierutbytte for den kapitalen som er brukt til å finansiere bygningene. Eiendomsforetaket vil i sitt budsjett sitte igjen med alle kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og renhold (FDVS) for alle bygg. Alle kostnader blir synlige. 30 FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM