Vurdering av skatteplikt for andelsvannverk

Transkript

1 Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Vår ref.: /SLH/TH/2010/28 Hamar, Vurdering av skatteplikt for andelsvannverk Norsk Vann *) er blitt gjort oppmerksom på at Skattedirektoratet har igangsatt en utredning av hvorvidt andelsvannverk kommer inn under begrensningen i skatteloven for institusjoner som ikke har erverv til formål. Vi har fått forståelse av at utredningsarbeidet er igangsatt for å oppnå en mer enhetlig praktisering av skatteloven overfor andelsvannverk. Etter Norsk Vanns kjennskap har normal praksis fra Skatteetatens side vært å anse andelsvannverk som fritatt for skatteplikt iht. skatteloven 2-32 (1). I påvente av den varslede utredningen, har Skatteetaten nylig sendt ut vedtak til flere andelsvannverk om at disse anses for å være skattepliktige iht. skatteloven 2-2 (1) bokstav d. Som interesseorganisasjon for vann- og avløpsvirksomhetene i Norge, herunder andelsvannverk, vil Norsk Vann med dette ta opp saken på prinsipielt grunnlag med Skattedirektoratet: o o Vi vil gi våre innspill til utredningen som Skattedirektoratet har igangsatt om andelsvannverk Vi vil protestere mot at Skatteetaten, i påvente av at utredningen foreligger, endrer sin praksis fra skattefritak til skatteplikt for flere andelsvannverk uten nærmere begrunnelse Om norske vannverk Norges ca fellesvannverk sørger for vannforsyningen til 90 % av befolkningen, mens de resterende 10 % av innbyggerne har egne løsninger (normalt brønner). Av fellesvannverkene er ca kommunalt eller interkommunalt eid, ca. 500 er abonnenteide andelsvannverk og ca. 100 er hyttevannverk. De abonnenteide andelsvannverkene betjener ca. 5 % av befolkningen som får vann fra fellesvannverk. De fleste andelsvannverkene er altså små og forsyner typisk grendesamfunn der det ikke er tilbud om kommunal vannforsyning. De aller fleste av andelsvannverkene er etter Norsk Vanns kjennskap organisert som andelslag eller samvirker som ikke har erverv som formål. Kommunene er ikke pålagt å sørge for vannforsyning til sine innbyggere. Svært mange av kommunene har en delt løsning med kommunal vannforsyning til de mest tettbygde områdene av kommunen, andelsvannverk for enkelte grender samt egne brønnløsninger eller lignende for hus i spredt bebyggelse. Det er ulike historiske forklaringer på hvorfor noen kommuner har bygget ut vannforsyningsanlegg i kommunal regi, men enkelte andre i større eller mindre grad har basert vannforsyningen på abonnenteide andelsvannverk. Det forekommer også at kommunen er én av andelseierne ved andelsvannverket. Norsk Vann BA Vangsvegen 143, NO-2317 Hamar Telefon: Telefax: E-post: post@norskvann.no Internett: Organisasjonsnummer: NO MVA Bankgirokonto:

2 Side 2 av 5 Gjennom kommunens arealplan og hovedplan for vannforsyning legger politikerne rammene for hvor man skal tilby kommunal vannforsyning og hvor man skal basere seg på enkelthusløsninger eller andelsvannverk. Samme kvalitetskrav og økonomisk virksomhet Drikkevannsforskriften stiller nøyaktig de samme kvalitetskrav til vannforsyningen fra andelsvannverk som fra kommunalt eide vannverk. Drikkevannsforskriften gjennomfører EUs drikkevannsdirektiv i norsk rett og er hjemlet i Matloven, Kommunehelsetjenesteloven og Helse- og sosialberedskapsloven. Kommunalt eide vannverk er pålagt å følge lov om kommunale vass- og kloakkavgifter fra 1974 m/forskrifter, som gir rammene for gebyrinnkreving fra abonnentene for finansiering av vann- og avløpstjenesten. Kommunene kan ikke kreve inn mer i vann- og avløpsgebyr enn det som trengs for å dekke nødvendige kostnader med å utføre vann- og avløpstjenesten. For å unngå store svingninger i gebyrbeløpet fra år til år, som følge av bl.a. rentesvingninger og variasjoner i investeringsbehov, er det anledning til å ha et utjevningsfond over 3-5 år. De abonnenteide andelsvannverkene har normalt basert sin finansieringsmodell på de samme prinsipper som de kommunalt eide vannverkene er forpliktet til å følge. I stiftelsesdokumenter og vedtekter for andelsvannverkene er det normalt lagt til grunn at det ikke skal tas ut overskudd, at gebyrene skal dekke nødvendige kostnader med tjenesten og at det kan bygges opp et visst utjevningsfond for å kunne motvirke større endringer i gebyret fra år til år. Lovforslag om kommunalt eierskap til vann- og avløpsanlegg 3. mai 2008 fattet Stortinget følgende vedtak: "Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til endring i eksisterende lovverk som sikrer at vann- og avløpsinfrastrukturen forblir heleid av det offentlige. Lovgivningen må gi unntak fra offentlig eie for de vann- og avløpsvirksomheter som i dag er organisert som ikkekommersielle andelslag eid av abonnentene, slik at dagens eierorganisering for disse kan videreføres." Stortinget presiserte altså at lovforslaget skulle behandle abonnenteide andelsvannverk som en fortsatt akseptabel organisatorisk modell på linje med kommunalt eide vannverk. Miljøverndepartementet hadde forslag til lovregulering av eierskapet på høring i 2009, der det er tatt høyde for at andelslagsmodellen kan videreføres både for eksisterende og nye anlegg, men der kommunen gis økt myndighet til å stille vilkår ved etablering av nye andelsvannverk, herunder vilkår om organiseringsform og at det ikke skal kunne tas ut overskudd av virksomheten. Det er ventet at en lovproposisjon vil bli fremmet for Stortinget i løpet av Vi refererer følgende utdrag fra Miljøverndepartementets lovforslag m/kommentarer, som viser hvordan forholdet mellom kommunen og andelsvannverk er foreslått regulert i lovforslaget 2: 2 skal lyde: Kommunalt løyve til vesentleg utviding av eksisterande privat vass- og avløpsanlegg eller etablering av nytt anlegg Kommunen kan etter søknad gi løyve til samanslåing eller vesentleg utviding av eksisterande privat vass- og avløpsanlegg eller til etablering av nytt anlegg, dersom - det private anlegget ligg så langt frå kommunalt vass- og avløpsanlegg at kommunen ikkje kan krevje at busetnaden som det private anlegget tener eller skal tene skal knytast til det kommunale anlegget med heimel i plan- og bygningslova 65, 66 eller 92 første ledd, eller

3 Side 3 av 5 - kostnadene ved å knyte seg til det kommunale anlegget vil vere uforholdsmessige store eller andre særlege omsyn talar for det. Nye anlegg etter første ledd skal organiserast som andelslag eigd av brukarane. Kommunen avgjer om det elles skal stillast særlege vilkår for løyvet. Ved vesentlig utviding av eksisterande anlegg avgjer kommunen om det skal stillast særlege vilkår for løyvet. Når særlege omsyn talar for det, kan kommunen krevje at anlegget skal organiserast som andelslag eigd av brukarane. Fra kommentarene til 2: Det fremgår av andre ledd at nye anlegg skal etableres som andelslag eid av brukerne. Begrunnelsen for kravet til eierform er at eierne av slike andelslag i de fleste tilfeller vil ha en egeninteresse i å sikre at hensynet til kvalitet, sikkerhet og langsiktighet for tjenesten blir ivaretatt. De vil også normalt unngå å ta ut utbytte til seg selv fordi det vil medføre en tilsvarende økning i vann- og avløpsavgiftene som de som brukere selv må betale. Det stilles ikke bestemte krav til selskapsformen for andelslaget. Aksjeselskap kan derfor også omfattes av begrepet, forutsatt av det utelukkende er brukerne av anlegget som eier aksjene i selskapet, og at den enkeltes eierandel står i forhold til egen bruk. Kommunen har også anledning til å stille øvrige vilkår i tillatelsen. Det kan særlig være aktuelt å stille vilkår om drift i samsvar med selvkostprinsippet og at andelslaget organiseres i tråd med samvirkeloven, herunder blir registrert i Foretaksregisteret. De fleste eksisterende private andelslagene omfattes av lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkelova), og plikter i henhold til 163 å tilpasse vedtektene til lovens krav innen 1. januar Av tredje ledd fremgår at kommunen også ved vesentlig utvidelse av et anlegg kan kreve at selskapet omdannes til andelslag eid av brukerne... Innspill til Skattedirektoratets utredning iht. kriterier i Lignings-ABC Som vi har vist ovenfor, er abonnenteide andelsvannsverk og kommunalt eide vannverk i stor grad likebehandlet i lovverket. De tjener samme funksjon i samfunnet: Leveranse av en tilfredsstillende vannforsyningstjeneste til sine abonnenter med de samme kvalitetskrav til tjenesten, uten erverv til formål og basert på et non-profit selvkostprinsipp uten anledning til avkastning. Stortinget og Regjeringen har som vist, i forbindelse med arbeidene med et lovforslag for sikring av kommunalt eierskap til vann- og avløpsanleggene i Norge, lagt til grunn at abonnenteide andelsvannverk fortsatt skal være en løsning på linje med kommunale vannverk. Norsk Vann mener det av denne grunn vil være urimelig å innføre skatteplikt for andelsvannverkene. Det vil føre til en forskjellsbehandling av abonnenter ved andelsvannverk i forhold til abonnenter ved kommunalt eide vannverk. Det vil også gi forskjellsbehandling av abonnenter ved andelsvannverk i forhold til huseiere med egen vannforsyning. En skattlegging av andelsvannverk vil videre føre til en fordyring av en infrastrukturtjeneste som abonnentene er kritisk avhengige av og gå på bekostning av nødvendige kvalitetshevende tiltak, som utbygging av vannbehandlingen og utskifting av gammelt ledningsnett. Norsk Vann mener at formålet med og organiseringen av andelsvannverk i Norge åpenbart faller inn under skatteloven 2-32 (1) om institusjoner som ikke har erverv til formål. Vi vil underbygge dette med følgende innspill iht. kriteriene i Lignings-ABC av :

4 Side 4 av 5 Til punkt 1.1 Institusjoner eller organisasjoner: o Institusjoner og organisasjoner, herunder andelslag, er i utgangspunktet skattefrie dersom de er et skattesubjekt og ikke har erverv til formål. Til punkt 2.1 Generelt: o Sentralt i vurdering av om en organisasjon ikke har erverv til formål er om formålet er å oppnå økonomiske fordeler for seg selv eller om organisasjonen tjener allmennyttige formål. Vannforsyning er en kritisk infrastrukturtjeneste for at et samfunn skal fungere i tråd med helsemessige, miljømessige og sikkerhetsmessige lovkrav. Vannet er en avgjørende innsatsfaktor i husholdningene; som næringsmiddel, til hygieniske formål, til toalettspyling, til brannslukking etc. Etter Norsk Vanns oppfatning ivaretar andelsvannverk, i likhet med kommunalt eide vannverk, helt klart et allmennyttig formål. Til punkt 2.4 Finansiering mv.: o Andelsvannverkenes økonomiske virksomhet (non-profit virksomhet der andelseierne/abonnentene selv dekker kostnadene med vannforsyningstjenesten) er et direkte ledd i å realisere det ikke ervervsmessige formål som er allmenn vannforsyning. o Andelsvannverk kjennetegnes også ofte av at deler av anleggsmidlene og arbeidsinnsatsen har vært basert på frivillig arbeidsinnsats, noe som trekker i retning av at de ikke har erverv til formål. o Ved tildeling av evt. offentlige tilskudd til andelsvannverkene, som støtte fra det statlige Program for vannforsyning, har hensikten med det statlige tilskuddet vært å fremme kvalitetsforbedrende tiltak ved vannverket, samtidig som det har virket utjevnende på gebyrnivået da kun andelsvannverk med høye gebyrer reelt ble støtteberettigede. Til punkt 2.6 Overskudd hos institusjonen: o Andelsvannverk har normalt ikke som formål å drive med overskudd, da dette ikke vil tjene noen hensikt. Andelseierne finansierer driften gjennom årlige gebyrer og et evt. overskudd vil kun ha den hensikt at gebyrinnkrevingen de påfølgende år kan bli noe lavere. De fleste andelsvannverk vil måtte ha behov for å ha et visst fond som buffer for uforutsette drifts- og investeringskostnader og rentesvingninger gjennom året, og som kan utjevne forskjellene fra år til år for å unngå uhensiktsmessige svingninger i gebyrnivået. Et slikt fond er etter Norsk Vanns oppfatning en nødvendighet for at organisasjonen kan tjene sitt allmennyttige formål og ikke et tegn på at organisasjonen har erverv til formål. Jf. også omtalt dom i Lignings-ABC om korrespondanseskole, som ble ansett som skattefri institusjon da kapitalopplegg ikke gikk utover det som var nødvendig for å sikre en forsvarlig drift. Til punkt 2.8 Virksomhetens art: o Andelsvannverk driver ikke i konkurranse med private bedrifter. Vannforsyning er av natur en monopoltjeneste, da det verken økonomisk, teknisk eller sikkerhetsmessig er aktuelt med konkurranse. o Hvis andelsvannverkene ikke hadde ivaretatt vannforsyningen til sine abonnenter, ville det oppstått et umiddelbart ønske om at kommunen skulle besørge denne tjenesten. Det er flere eksempler fra de senere årene der andelsvannverk, etter avtale med kommunen, har overført anleggene sine til kommunen fordi man ikke har sett seg i stand til å drive videre som egen organisasjon. Til punkt 4.8 Virksomhet som realiserer det ikke-ervervsmessige formålet: o Det er her presisert at dersom den økonomiske virksomheten går direkte ut på å realisere institusjonens ikke-ervervsmessige formål er virksomheten ikke skattepliktig selv om omsetningen overstiger beløpsgrensene i punkt 4.2. Dette må således gjelde andelsvannverk, som kun har økonomisk virksomhet i den hensikt å realisere det ikke-

5 Side 5 av 5 ervervsmessige formål, som er abonnentenes behov for vannforsyning iht. regelverkets krav. Anmodning Norsk Vann mener altså at det er en rekke argumenter som trekker i retning av at andelsvannverk skal ha fortsatt skattefritak, da de tjener allmennyttige formål og ikke har erverv til formål, jf. skatteloven 2-32 (1). Innføring av evt. skatteplikt for andelsvannverk vil føre til en usaklig forskjellsbehandling av abonnenter ved andelsvannverk i forhold til abonnenter ved kommunalt eide vannverk og huseiere med egen vannforsyning. Vi ber om at Skattedirektoratet hensyntar de innspill vi her har fremmet til kriteriene i Lingnings-ABCen, i sitt utredningsarbeid om hvorvidt andelsvannverk er skattepliktige eller fritatt for skatteplikt. Dersom Skatteetaten har erfaring med at enkelte andelsvannverk driver med erverv som formål, bør disse få varsel om at de vil bli pålagt skatteplikt med mindre de endrer sin virksomhet til ikke-ervervsmessig formål basert på prinsippet om selvkost. Vi finner det oppsiktsvekkende at Skatteetaten har pålagt flere andelsvannverk skatteplikt, uten annen begrunnelse enn at det er i påvente av en nærmere utredning av skatteplikt for private vannverk. Disse andelsvannverkene har på bakgrunn av tidligere ligningspraksis hatt skattefritak frem til i dag. Så lenge karakteren på virksomheten ikke er endret, bør tidligere ligningspraksis opprettholdes til den varslede utredningen foreligger. Vi vil på vegne av disse andelsvannverkene protestere mot en slik forvaltningspraksis. Omgjøring av skattefritak til skatteplikt for en organisasjon må baseres på en grundig begrunnelse fra Skatteetatens side, noe vi ikke har hatt inntrykk av at er tilfelle i de angjeldende sakene. Vi ber Skattedirektoratet vurdere om Skatteetaten kan trekke sine varsler om skatteplikt for de aktuelle andelsvannverkene til utredningen foreligger. Vi står gjerne til tjeneste med nærmere opplysninger dersom det skulle være behov for det. Med hilsen Norsk Vann BA Einar Melheim Direktør Toril Hofshagen Kopi til: - Finansdepartementet - Miljøverndepartementet - Skatt Øst, Skatt Sør, Skatt Vest, Skatt Midt-Norge, Skatt Nord *) Norsk Vann er en ikke-kommersiell interesseorganisasjon for vann- og avløpssektoren (VA-sektoren). Vi arbeider for å oppfylle visjonen Rent vann vår framtid ved å påvirke til funksjonelle rammevilkår og legge til rette for kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling. Norsk Vann eies av kommuner, kommunalt eide VA-selskaper, kommunenes driftassistanser og private andelsvannverk. Våre eiere representerer 340 kommuner og over 90 % av Norges befolkning. Norsk Vann har en samarbeidsavtale med KS.