Vedrørende pkt. 2 Bør det fastsettes nasjonale regler om behandling av personopplysninger i kredittopplysningsvirksomhet?

Transkript

1 Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato Mireille Werring 19. desember Telefon Deres referanse Vår referanse 17/ / Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høring - utkast til ny lov om behandling av opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet Regelverket for kredittopplysningsvirksomhet er av betydning for Skatteetaten da vi i lovutkastet er angitt som kilde til enkelte av opplysningene. I tillegg utfører vi oppgaver som offentlig kredittyter bl.a. i forbindelse med dagsoppgjør, engangsavgift kreditt og tollkreditt. Vedrørende pkt. 2 Bør det fastsettes nasjonale regler om behandling av personopplysninger i kredittopplysningsvirksomhet? Under pkt. 2.4 ber departementet om høringsinstansenes syn på hvorvidt nærmere regler om kredittopplysningsvirksomhet bør fastsettes i bransjenormer eller lovreguleres i en særskilt lov. Justis- og beredskapsdepartementet uttalte i høringen om ny personopplysningslov at dagens konsesjonsordning ikke er forenlig med personvernforordningen og dermed må avvikles. Etter vårt skjønn oppnås best forutberegnelighet og bedre ivaretakelse av personvernet ved at hele området om kredittopplysningsvirksomhet reguleres i en særskilt lov. Vi viser til at sanksjonsmulighet for eventuelle brudd på behandlingsvilkår, må hjemles i denne. I pkt viser departementet til at det er departementets inntrykk "At gjeldende regulering i forskrift og standardkonsesjon fungerer tilfredsstillende". Se også pkt Vårt hovedinntrykk er at ordningen fungerer på en akseptabel måte. Vi har imidlertid flere eksempler på at kredittopplysningsvirksomheter i for stor grad har lagt til rette for løsninger som medfører at kundene får tilgang til opplysninger som ikke er nødvendige for deres formål. I noen av løsningene har det vært mulig for allmennheten å kontrollere om for eksempel et fødselsnummer eksisterer/er i bruk. Vedrørende pkt 3 Reglenes geografiske og saklige virkeområde Under pkt ber departementet om høringsinstansenes syn på hvorvidt behandling av kredittopplysninger om næringsdrivende fortsatt bør reguleres. Skattedirektoratet mener at en fortsatt bør ha regler om behandling av kredittopplysninger for næringsdrivende da uriktige kredittopplysninger eller uriktig bruk av kredittopplysninger kan være vel så skadelig for en næringsdrivende som for en privatperson. Postadresse Besøksadresse: Sentralbord Postboks 9200 Grønland Se Oslo Org.nr: Telefaks skatteetaten.no/sendepost

2 2017/ Side 2 av 5 Det følger også av høringsnotatet at departementet ønsker å videreføre dagens bestemmelse om at opplysninger om betalte fakturaer ikke kan registreres for enkeltpersonforetak som ikke er registrert i Foretaksregisteret. Vi er av den oppfatning at departementet bør se nærmere på denne problemstillingen. Når en kredittyter skal foreta en kredittvurdering, er det like relevant å legge vekt på informasjon om at betalingsfristen er oversittet enten det gjelder et enkeltpersonforetak som er registrert i Foretaksregisteret, eller det gjelder et enkeltpersonforetak som ikke er registrert i Foretaksregisteret. Det er etter vår oppfatning misligholdets art og karakter som er relevant. For en kredittyter er det selve heftelsesformen som er avgjørende, ikke hvorvidt foretaket er registrert i Foretaksregisteret. Skal en kredittvurdere et enkeltpersonforetak, legges det vekt på at innehaveren står personlig ansvarlig med hele sin formue for gjeld som opptas i foretakets navn. Vedrørende pkt. 4 - Opplysningstyper I pkt nevnes Skattedirektoratet som en offentlig tilgjengelig kilde for kredittopplysninger, samt at "Opplysninger som kan registreres er blant annet utlagt likning". Etter at skatteforvaltningsloven trådte i kraft, er begrepet likning erstattet med begrepet "skattefastsetting". Vi vil også tilføye at det med hjemmel i skatteforvaltningsloven 3-4 gjøres unntak fra skattemyndighetenes taushetsplikt for "opplysninger om fødselsnummer og d-nummer for personlig skattepliktig eller organisasjonsnummer for upersonlig skattepliktig, navn, adresse, skatteklasse, fastsatt nettoformue og nettoinntekt, skatter og avgifter kan gis til (...) og kredittopplysningsvirksomhet. Med kredittopplysningsvirksomhet menes virksomhet som består i å gi meddelelse som belyser kredittverdighet og økonomisk vederheftighet. Disse virksomhetenes bruk av opplysningene skal følge reglene i personopplysningsloven." Dette er opplysninger som til dels fremgår av skattelisten, men omfatter også opplysninger om fødselsnummer, d-nummer, skatteklasse og adresse. Følgelig er ikke alle opplysningene som kredittopplysningsvirksomhetene har hjemmel til å motta, offentlig tilgjengelig i skattelisten. Punkt 5 Hvilke kilder opplysningene kan hentes fra Under pkt. 5.3 viser departementet til at det etter gjeldende rett er anledning til å innhente opplysninger om næringsdrivende fra media. Departementet viser til endringen av mediebegrepet de siste årene og foreslår at en skal endre betegnelsen til "offentlig tilgjengelige kilder". Når en foreslår å endre mediebegrepet, kan dette etter vår oppfatning medføre enkelte utfordringer. Generelt sett vil det som fremkommer i media være underlagt en faglig journalistisk vurdering bl.a. forankret i "Vær-varsom-plakaten". Opplysninger innhentet gjennom sosiale medier kan ofte være av en helt annen karakter, for eksempel basert på rykter, annenhånds informasjon mv. På bakgrunn av dette mener vi at gode grunner taler for å beholde dagens begrep.

3 2017/ Side 3 av 5 Betegnelsen "Det sentrale folkeregisteret" er benyttet både i pkt. 5.1, pkt. 5.3 og lovutkastet 9 nr. 6. Iflg. den nye folkeregisterloven 1-1 skal det "være et sentralt personregister for Norge, kalt Folkeregisteret". Følgelig må denne betegnelsen benyttes i lovutkastet. Punkt 7 Frivillig sperre mot utlevering av kredittopplysninger Under pkt. 7.3 ber departementet om høringsinstansenes syn på hvorvidt det bør tas inn en bestemmelse om kredittsperre for næringsdrivende. Etter vårt skjønn er det ikke et like stort behov for næringsdrivende å ha mulighet til å benytte kredittsperre som for privatpersoner. Kredittyter ville kunne få problemer hvis de næringsdrivende skulle kunne sette og oppheve en kredittsperre etter eget ønske. Eksempelvis vil kredittyter ikke på samme måte kunne få stanset kreditten ved nedgang til dårlig rating. Følgelig vil forutsetningene for ulike kredittordninger kunne bortfalle. Vi anbefaler derfor at det ikke tas inn en slik bestemmelse som nevnt av departementet. Punkt 8 Innsyn og informasjon til de registrerte Under pkt. 8.3 er det vist til at det i tråd med forordningen bør kunne tas et rimelig gebyr for å gi innsyn dersom innsynshenvendelsene er åpenbart grunnløse eller gjentakende. Vi kan ikke se at dette gebyret er hjemlet i lovutkastet. Vi mener at kredittytere i tillegg til de registrerte bør få tilgang til den logikken som ligger til grunn for beregning av kredittscore på et mer generelt grunnlag. I dag anser kredittopplysningsforetakene logikken for å være en forretningshemmelighet. Det er særlig viktig for offentlige kredittytere å ha tilgang til slike opplysninger når de skal begrunne et vedtak. Under pkt og pkt om forhåndsvarsel brukes betegnelsen "ligningsopplysninger", tilsvarende i lovutkastet 20. Til dette vil vi bemerke at en fra skatteforvaltningsloven trådte i kraft skal bruke begrepet "skatteopplysninger". Punkt 9 Sletting av opplysninger Under pkt. 9.3 ber departementet om høringsinstansenes syn på forslaget om å videreføre reglene om konkrete lagringsperioder/slettefrister, samt om det er behov for ytterligere regler om andre slettefrister. For oss som kredittyter vil det være relevant å vurdere betalingsviljen. Opplysninger om uoppgjorte krav vil naturligvis være relevant. Vi er imidlertid av den oppfatning at selv om kravet gjøres opp, vil det være av betydning å vektlegge tidligere betalingsmislighold der en ser hen til beløpenes størrelse, misligholdets varighet og om kravene er av nyere dato. Det er ofte slik som departementet

4 2017/ Side 4 av 5 anfører, at notorisk dårlige betalere trolig vil ha anmerkninger registrert på seg til enhver tid ikke bare til én kreditor, men til mange. Likevel mener vi at det ikke alltid er slik. Vi mener derfor at gode grunner taler for å ha ytterligere regler hvor en setter andre slettefrister enn det som fremkommer av høringsnotatet. Dette vil kunne være med på å skape et bedre grunnlag for de kredittbeslutningene som foretas både av offentlige og private kredittytere. Det bør for øvrig være i samfunnets interesse at det ikke ytes kreditt til privatpersoner og næringsdrivende som ikke er stand til å betjene slike forpliktelser. Utkast til lov om behandling av opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet Til 15 tredje ledd andre punktum: Det følger av utkast til 15 tredje ledd andre punktum at det kun er næringsdrivende som kan gis tilgang til direkte søk/oppslag i kredittopplysninger. Det fremgår av legaldefinisjonen i 2 bokstav f at med næringsdrivende menes et foretak som er registrert i Foretaksregisteret, Merverdiavgiftsregisteret eller arbeidsgiverdelen av Arbeidsgiver- /Arbeidstakerregisteret. Skatteetaten er ikke å anse som næringsdrivende og vil således ikke falle inn under legaldefinisjonen i 2 bokstav f. Vi er imidlertid en offentlig kredittyter som må ha tilgang til direkte søk/oppslag i kredittopplysninger. På denne bakgrunn mener vi legaldefinisjonen må endres til å omfatte offentlig myndighet. Vennligst oppgi vår referanse ved henvendelser i saken. Med hilsen Erling Solberg underdirektør Rettsavdelingen, skatteforvaltning Skattedirektoratet Mireille Werring Kopi til: Finansdepartementet

5 Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer 2017/ Side 5 av 5