2. Kommentarer til de forslagene hvor dere særskilt ber om innspill

Transkript

1 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Anne-Marie Østgård / / Høringssvar fra Statens vegvesen til høring om ny personopplysningslov 1. Innledning Statens vegvesen viser til høringsbrev datert 6. juli Nedenfor følger våre kommentarer til forslaget. Vi svarer først ut de for oss relevante spørsmålene som departementet ber særskilt om innspill på. Deretter følger enkelte supplerende kommentarer. 2. Kommentarer til de forslagene hvor dere særskilt ber om innspill 2.1 Konsekvenser av forordningens bestemmelser om behandlingsgrunnlag Konsekvensene av at det kreves supplerende hjemmelsgrunnlag i art. 6 nr. 1 c og e, og art. 9 nr. 2 b, h, i, j, vil for Statens vegvesen føre til at det nå utformes nye eller supplerende lovhjemler, samt flere nye forskrifter. Dette medfører betydelig arbeid, men er samtidig klargjørende overfor publikum, og gjør Statens vegvesens behandling av personopplysninger langt mer oversiktlig. Enkelte endringer i veglova og yrkestransportloven foreslås fremmet i Justisdepartementets samleproposisjon vedrørende den nye forordningen. Øvrige endringer som anses nødvendig vil følge ordinær prosess for regelendringer. En ny 43 b i vegtrafikkloven er foreslått for å oppfylle kravene i personvernlovgivningen. Statens vegvesen overvåker vegnettet i stort omfang med blant annet kamera i forbindelse med for eksempel vegforvaltning, tilsyn, kontroll, og i noen tilfelle også på trafikantsiden. Disse aktivitetene er veletablerte og godt kjent, og de er bygget på en avveining mellom samfunnets behov for informasjon, trafikksikkerhet og den enkeltes personvern. Her vil både Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Brynsengfaret 6A Statens vegvesen Vegdirektoratet firmapost@vegvesen.no 0667 OSLO Regnskap Postboks 8142 Dep Postboks OSLO Org.nr: Vadsø

2 2 kravene i art 6 nr. 1 e om allmenhetens interesse og utførelse av offentlig myndighet komme inn. Når denne interesseavveiningen under utøvelse av en offentlig myndighet ikke kan benyttes, jf. art. 6 annet ledd, må Statens vegvesen ha lovhjemmel for bruk av kameraovervåkning, jf. art. 6 nr. 3 b). Vi registrerer at departementet mener at forordningen ikke åpner for å gi generelle regler om kameraovervåking. Det er fra Statens vegvesen ståsted et behov for å lovfeste denne overvåkningen, og forutsetter at slike regler kan gis i særlovgivningen. 2.2 Unntak fra retten til korrigering, sletting av opplysninger mv. Der offentlig myndighet er registermyndighet kan det være et behov for å lovfeste unntak fra den registrertes rett til korrigering og sletting, jf. forordningens art. 16. Som et eksempel kan vi nevne periodisk kjøretøykontroll-registeret der Statens vegvesen er registereier, mens det er verkstedene som legger inn data, blant annet kilometerstand. Bileiere har krevet kilometerstanden rettet etter personopplysningsloven, og det stiller Statens vegvesen i en situasjon der retting er lovpålagt, mens dersom det rettes vil det i noen tilfelle føre til understøttelse av kriminell aktivitet. Det kan også være umulig å vite om korrekt kilometerstand er riktig. 3. Øvrige kommentarer 3.1 Gjennomføringsmetode og pedagogiske utfordringer Departementet skriver i høringens kapittel 3 at det er enkelte pedagogiske utfordringer i forbindelse med gjennomføringen av den nye personvernforordningen. Selv om handlingsrommet for «forenkling» kan være lite når det gjelder forordningen, betyr ikke det at pedagogiske utfordringer kan avbøtes på andre måter, f.eks. ved gode informasjonsbrosjyrer, opplæring mv. Det er i alle tilfeller viktig at lovteksten er klar der det lages nasjonale særbestemmelser, jf. forslagets 12 som vi omtaler nærmere i punkt 3.3 nedenfor. 3.2 Personvernrådgiver Departementet foreslår å bruke benevnelsen personvernrådgiver fremfor personvernombud. Statens vegvesen mener dette er uheldig. Departementets begrunnelse om at denne benevnelsen er benyttet i politiregisterloven kan vi ikke se at skal være bestemmende for personopplysningsloven, og vi mener begrunnelsen er noe tynn. Slik personvernrådgiverfunksjonen er beskrevet i politiregisterloven, vil den heller ikke samsvare med den langt mer etablerte og innarbeidede personvernombudsrollen. Ombudsrollen, med rett og plikt til å være uavhengig og til å skulle melde avvik til Datatilsynet, er noe annet enn en rådgiver. Begrepet rådgiver dekker ikke de samme oppgavene som begrepet «ombud» gjør. En virksomhet bør ha mange personvernrådgivere, men bare ett ombud.

3 3 3.3 Formålsbegrensning og deling av informasjon Departementet ber om høringsinstansenes syn på om det er behov for en bestemmelse som understreker at formålsbegrensningen i art. 5 nr. 1 bokstav b og art. 6 nr. 4 ikke er til hinder for at offentlige myndigheter som har til å oppgave å håndheve lovgivningen om arbeidsmiljø, trygd, skatter og avgifter, utveksler informasjon så langt dette er nødvendig for å utføre tilsynsoppgaver, jf. forslagets 12. Departementet viser til at bestemmelsen ikke skal forstås slik at informasjonsutveksling på områder som ikke er dekket av bestemmelsen, er forbudt. Dere skriver også at art. 6 nr. 4 sammenholdt med art. 23 åpner for en vid adgang til i nasjonal lov å tillate behandling av allerede innsamlede opplysninger for uforenlige formål. Vi ser det som positivt at det gis en særbestemmelse om informasjonsdeling på enkelte viktige områder. Samarbeid mellom relevante aktører er nødvendig for en effektiv håndheving av regelverket, og en slik bestemmelse gjør behandlingen mer gjennomsiktig. Vi stiller allikevel spørsmål ved hvorfor den foreslåtte ordlyden i 12 kun nevner enkelte områder der unntaket fra formålsbegrensningen gjelder, og begrunnelsen for denne avgrensningen. Vi mener departementet bør ta stilling til og forklare de utvalgte områdene formålsbegrensningen ikke skal gjelde for. Vi mener det også bør fremgå av ordlyden at bestemmelsen ikke betyr at informasjonsdeling på andre områder er forbudt, idet dette er vanskelig å lese ut fra dagens ordlyd. Ved en slik vurderingen kan det være nyttig å ha i bakhodet tendensene til et stadig mer tverretatlig samarbeid. 1 Vi nevner også at det i Forvaltningslovutvalgets mandat punkt 3.5 fremgår at utvalget bør vurdere om det mulig å oppnå større grad av samordning med personopplysningslovens regler med tanke på taushetspliktreglene. Den foreslåtte ordlyden i 12 bruker begrepene «offentlig myndighet», «håndheve lovgivningen» og «lovpålagte tilsynsoppgaver», mens unntaket i forordningens art. 23 synes å gå videre enn dette. Statens vegvesen utfører flere tilsynsoppgaver, herunder tilsyn med verksteder. Vi bruker også begrepet «kontroll» når vi snakker om de kontrollene vi foretar av kjøretøy og trafikanter langs veg. Begrepene tilsyn og kontroll synes å brukes noe om hverandre, og det synes også som tilsynsbegrepet kan være noe videre enn kontrollbegrepet. Det er ønskelig med en presisering av hva som omfattes av den foreslåtte ordlyden «lovpålagte tilsynsoppgaver». 1 Se for eksempel Strategi mot arbeidslivskriminalitet: og Økokrims veileder for informasjonsdeling: pdf

4 4 Statens vegvesen fører kontroll med lønns- og arbeidsvilkår i kontraktsoppfølgingen som byggherre, ikke som offentlig myndighet. Ordlyden i 12 er uklar om hvorvidt dette tilfellet omfattes. Statens vegvesens arbeider med ulykkesanalyser der informasjon utveksles mellom helsemyndigheter, politi og SSB. Dette er et ansvarsområde som ikke naturlig dekkes av ordlyden i Arkivering og dokumentasjon Statens vegvesen vil bemerke at 5, 6 og 14 i utkastet til ny personopplysningslov synes å tydeliggjøre arkivbehovene bedre enn i gjeldende regelverk. Det vil etter vår mening lette forvaltningen av arkivlovgivningen, samt redusere risiko for uhjemlet kassasjon av informasjon. 3.5 Opplysninger om straffedommer og lovovertredelser Departementet ber i kapittel 10.3 om høringsinstansenes syn på om art. 10 medfører behov for å gi supplerende bestemmelser hvor det åpnes for behandling av opplysninger om straffedommer og lovovertredelser. Statens vegvesen behandler opplysninger som faller inn under gjeldende personopplysningslovs 2 8) b) i ulike sammenhenger. Vi ber departementet vurdere om «lovovertredelser» slik det fremgår i art. 10 er videre enn det som fremgår av personopplysningsloven 2 8) b), og om det i praksis er noen realitetsendringer i prosessene rundt behandling av slike opplysninger. Statens vegvesen antar at de samme kravene til informasjonssikkerhet og til den registrertes vern av rettigheter og friheter gjelder også i de siste tilfellene, men ordlyden i artikkelen er uklar på dette området. Det er også uklart om offentlig myndighet er ett bestemt organ, eller at det er tilstrekkelig at det er en offentlig myndighet som har kontroll over registeret. 3.6 Gjeldende konsesjoner - overgangsregler Departementet ber om høringsinstansenes syn på behovet for overgangsregler for gjeldende konsesjoner, slik fortalepunkt 171 gir åpning for. Statens vegvesen mener det kan være gode grunner til å gi slike regler. En slik regulering gir behandlingsansvarlige mulighet for å arbeide grundig med behandlingsgrunnlag, og ellers oppfylle forordningens krav på en god måte. Styring og strategistaben Med hilsen Sigurd Olav Olsen fagdirektør Anne-Marie Østgård personvernombud

5 Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. 5